Hodets, hjertets og håndens kunnskapsformer
|
|
- Helen Enoksen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Hodets, hjertets og håndens kunnskapsformer - Om helhetlig læring i et utvidet læringsrom Landskonferansen i Friluftsliv Mo i Rana Torsdag 4. juni 2015 Arne N. Jordet Høgskolen i Hedmark
2 Læringens historie Hvordan lærer mennesket - og hvordan har mennesket lært? fra tidenes morgen
3 Jeger- og sankersamfunnet
4 Læring skjedde i nær tilknytning til de kunnskaper og ferdigheter en skulle gjøre seg kjent med gjennom DELTAKELSE i en sosial praksis. Man kommuniserte og handlet samtidig i naturlige situasjoner Er dette friluftsliv?
5 Jordbruksamfunnet - Læring gjennom deltakelse i praksis
6 Den store endringen i læringens historie Etablering av skole for alle på 1700-tallet. Barns og unges læring institusjonaliseres.
7 En ny praksis for læring etablerer seg: Læringsarena Kunnskapskilde Innendørs klasserom Tekst/lærebok (symbolsk kunnskap) Pedagogisk praksis Lærerrolle: Muntlig formidling Elevrolle: Lese, skrive og snakke med bakgrunn i tekst Mao.: Skolens praksis kjennetegnes av: DEKONTEKSTUALISERING en løsrivelse av kunnskap og læring fra en naturlig sammenheng.
8 Gustav Igler (1881): I forvaring Hvor befinner skolen seg? 1900 et tidsskille i skolen
9 Fra 1900: Ideen om den elevorienterte skole Lærerens fokus: Barnet som opplæringens sentrum
10 To sentrale prinsipper i pedagogikken gjennom 1900-tallet Prinsipp 1: Den aktive elev «Opplæringen må derfor knyttes til [elevens] egne iakttakelser og opplevelser.» Prinsipp 2: Samspill skole - nærmiljø «Lokalsamfunnet [ ] er selv en vital del av skolens læringsmiljø [ ] undervisningen må generelt initiere kontakt til skolens nabolag og gjøre bruk av de ressurser som ligger i dens omegn.» Læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK06)
11 Læreplanens (LK06) begrunnelser for bruk av et utvidet læringsrom Et godt samspill mellom skolen og nærings- og arbeidsliv, kunst- og kulturliv og andre deler av lokalsamfunnet kan gjøre opplæringen i fagene mer konkret og virkelighetsnær og gjennom det øke elevenes evne og lyst til å lære. Mestring og motivasjon - Bedre læring
12 Hva har skjedd i praksis? Ideen om å bruke skolens omgivelser står sterkt som idé, men har fått beskjeden plass i skolens praksis. Forklaring: Skolens dualisme = en praksis hvor kropp og tanke skilles fra hverandre kroppen har mistet sin rolle i kunnskapstilegnelsen. Skolen er et eksempel på en institusjon hvor handlingsmessige og kommunikative mønstre vil befestes, ja fossileres, og dermed oppfattes som de eneste mulige i virksomheten. (Säljö 2001:140).
13 KLASSEROMMET: Arena for teoretiske kunnskaps- og læringsformer
14 Egnet arena for: Helhetlig læring? Mening? Motivasjon? Mestring og deltakelse? Opplæringslovens formålsparagraf, 1-1: Elevane [ ] skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. Dei skal få utfalde skaparglede, engasjement og utforskartrong. Skolen [ ] skal møte elevane [ ] med tillit, respekt og krav og gi dei utfordringar som fremjar danning og lærelyst.
15 Elevenes skole-motivasjon: Hva viser forskningen? (Skaalvik og Skaalvik 2011)
16 Sentrale problemfaktorer i skolen Høy andel elever med svak motivasjon for læring 70% av elevene kjeder seg på skolen (Øia 2011, Heggen og Øia 2005) 80 % synes det er for mye teori og for lite praktisk læring (Øia 2011) Høy andel elever opplever skolerelatert stress (Samdal 2009, 2012) 52% i 10. trinn (60% av jentene) Høy andel barn og unge sliter med psykisk helse (Ungdata 2014) 1 av 3 ungdom oppgir «alt er et slit» og «bekymrer seg for mye om ting» som grunnleggende livsfølelser (51% av jentene i Oslo) 1 av 3 elever faller fra Vg starter som mentalt frafall i grunnskolen Økt skille etter elevenes kulturelle og sosiale bakgrunn Økt skille mellom gutters og jenters situasjon og læring i skolen Dette utfordrer skolens praksisformer Dekontekstualiseringen av kunnskap og læring
17 Hva har skjedd i praksis i skolen? Det er behov for mer enn dette: - mer enn bare klasserom - mer enn bare tekstbasert kunnskap
18 På flukt?
19 Det er behov for - et utvidet læringsrom..
20 Mange uteklasserom i skolens omgivelser i naturen
21
22 i byen
23 i kulturlandskapet
24 UTESKOLE En måte å arbeide med skolens innhold på hvor elever og lærere flytter deler av skolehverdagen ut i nærmiljøet regelmessig og målrettet aktivitet utenfor klasserommet gir elevene anledning til å knytte kunnskap til handling åpner flere dører til kunnskap gir flere elever muligheter for å oppleve mening, for å mestre og dermed bli aktive deltakere fremmer elevenes faglige læring og helhetlige dannelse
25 Pedagogiske muligheter Et hovedmotiv i dagens skole Faglig læring Kunst og håndverk Matematikk Kompetansemål i: Kompetansemål i: - Design - Geometri - Kunst - Måling - Arkitektur eleven skal kunne samtale om opplevelse av hvordan kunstnere har benyttet form, lys og skygge og bruke dette i eget arbeid med bilde og skulptur. (Etter 7. trinn) eleven skal kunne analysere eigenskapar ved toog tredimensjonale figurar og beskrive fysiske gjenstandar innanfor daglegliv og teknologi ved hjelp av geometriske omgrep. (Etter 7. trinn)
26 Hodets, hjertets og håndens kunnskapsformer Relasjonsbygging Faglig læring FRILUFTSLIV? Sosial læring Opplevelser Språklig aktivitet Skapende og kreative aktiviteter Utforskende og problemløsende aktiviteter Fysisk og motorisk aktivitet
27 Et pedagogisk helhetsperspektiv Læring må i langt større grad basere seg på et pedagogisk helhetsperspektiv hvor sanselighet, kroppslighet, kreativitet og følelser får sin naturlige plass i samspill med de kognitive funksjoner. (Jordet 2010:22)
28 Tverrfaglige muligheter - Kompetansemål etter 2. årstrinn: Naturfag: Eleven skal kunne delta i ulike aktiviteter ute i naturen og fortelle om det som er observert. NATUREN som arena - FRILUFTSLIV Norsk: Eleven skal kunne fortelle sammenhengende om opplevelser og erfaringer. Kroppsøving: Eleven skal kunne være med i aktiviteter som utfordrer hele sanseapparatet og koordinasjonen. En mulighet i skolens begynneropplæring: Stimulere elevenes språk, motorikk og sosiale ferdigheter gjennom friluftsliv
29
30 Tverrfaglige muligheter - Kompetansemål etter 7. årstrinn: Kroppsøving: Eleven skal kunne planlegge og gjennomføre overnattingsturar, eventuelt ved hjelp av digitale verktøy. NATUREN som arena - FRILUFTSLIV Naturfag: Eleven skal kunne planlegge og gjennomføre undersøkelser i minst ett naturområde, registrere observasjoner og systematisere resultatene. Mat og helse: Eleven skal kunne lage mat i naturen og bruke naturen som ressurs. En gjennomgående mulighet i skolens opplæring: Stimulere faglig læring og helhetlig dannelse gjennom friluftsliv
31 Naturfag, kroppsøving og mat og helse på samme arena
32 ET UTVIDET LÆRINGSROM: Et samspill mellom teoretiske og praktiske kunnskaps- og læringsformer: Kunnskap er noe mer enn bare ord i bøker kunnskap finnes også i en ytre virkelighet. Læring krever noe mer enn bare å lese, skrive og snakke ut fra tekst læring krever også praktisk handling i en ytre virkelighet. Mao.: Lærere og elever må forholde seg til både teoretiske og praktiske kunnskaps- og læringsformer i alle skolens fag. Norsk Matematikk Naturfag Samfunnsfag RLE Engelsk K & H Musikk Kroppsøving Mat og helse Klasserommet Teoretisk kunnskap og teoretisk læring Et utvidet læringsrom Uteskole Konkret kunnskap og praktisk læring Friluftsliv
33 Skolens oppgave: - Et samspill mellom teoretiske og praktiske kunnskaps- og læringsformer Dette er en utfordring i dagens skole - i en skolepolitisk brytningstid! Arena for teoretiske kunnskaps- og læringsformer Arena for praktiske kunnskaps- og læringsformer Et utvidet læringsrom
34 Det kunnskaps- og læringsteoretiske grunnlaget: Erfaringens betydning for læring Kunnskaper som er forankret i barnets erfaring har et rikere innhold. Kunnskapene har kjøtt og blod og vitalitet. Lev Vygotsky ( )
35 Et kroppslig grunnlag for læring understøttet i nyere nevrobiologisk kunnskap Kropp og sanser inngår i læreprosessen. Opplevelser lagres på en annen måte og et annet sted i hjernen enn rent abstrakt/teoretisk kunnskap. Flere nevroner aktiveres i læreprosessen det skapes flere tankebaner. Dette gir flere knagger å henge kunnskapene på og flere assosiasjoner. Kunnskapene får kjøtt og blod og vitalitet. Fysisk aktivitet og læring kombineres. Har også positive helseeffekter.
36 Et eksempel: Begrepene næringskjede og næringsnett
37 Fra lærebok: TEORETISKE kunnskaps- og læringsformer «Næringskjede» Skog Vann
38 Fra lærebok: TEORETISKE kunnskaps- og læringsformer «Næringsnett»
39 I NATUREN: PRAKTISKE kunnskaps- og læringsformer
40 Autentisk læring
41 Autentisk læring: Et kroppslig, sosialt og språklig grunnlag for å tilegne seg kunnskap. Slik får kunnskapene kjøtt og blod og vitalitet 1 Næringskjede? Næringsnett? 2 3 Næringskjede Næringsnett Abstrakt kunnskap Teoretisk læring 3 innganger til kunnskap: Et utvidet læringsrom Konkret kunnskap Praktisk læring
42 Elevene får flere veier til kunnskap Resultater av slik god opplæring: En mer variert opplæring Økt mestring og mer selvbestemmelse Et bidrag til tilpasset opplæring Ikke mulig å realisere uten: - bruk av et utvidet læringsrom - f.eks. gjennom FRILUFTSLIV Økt motivasjon for læring Færre elever med atferdsproblemer God KLASSELEDELSE er også viktig! Bedre og mer helhetlig læring for alle
43 FRILUFTSLIV som aktivitetsform i opplæringen Muligheter: Styrke elevenes faglige læring og helhetlige dannelse Styrke elevenes fysiske og psykiske helse Et bedre læringsmiljø Mindre atferdsproblemer Kort sagt: EN BEDRE SKOLE
44 Min oppfatning: Det er fritt fram for FRILUFTSLIV i skolen - om man også ivaretar skolens helhetlige dannelsesmål
Udeskolepædagogik i Norden
Udeskolepædagogik i Norden Hvor er udeskolen på vej hen? Hvilken placering har udeskole i norsk uddannelses- og forskningssammenhæng? Konference om udeskolepædagogisk forskning og uddannelse i Norden.
DetaljerBruk av et utvidet læringsrom i skolens opplæring
Bruk av et utvidet læringsrom i skolens opplæring Hvorfor? Hvordan? - Dilemmaer - Muligheter - Utfordringer Innlandets Utdanningskonferanse 2013 Arne N. Jordet - Førsteamanuensis - Høgskolen i Hedmark
DetaljerUteskole og fysisk aktiv læring
19. NOVEMBER 2014 Uteskole og fysisk aktiv læring Seminar friluftsliv og fysisk aktivitet i skolen 19. November 2014 Inger Marie Vingdal Innhold Uteskole Helhetlig læringsperspektiv Elever er lærende kropper
DetaljerInnhold: Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving og klasseledelse. Grunnleggende ferdigheter i LK06 og læreplanforståelse
Innhold: Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving og klasseledelse Grunnleggende ferdigheter i LK06 og læreplanforståelse Vurdering for læring som gjennomgående tema Pedagogiske nettressurser Åpne dører
DetaljerUdeskole i by og park
Udeskole i by og park Udeskole i bymiljøet Konferanse 16. april 2013 Professionshøjskolen METROPOL Arne N. Jordet Høgskolen i Hedmark Urban uteskole Hva vet vi? Utsagn fra to rektorer i Oslo Rektor på
DetaljerKlasseledelse i et utvidet læringsrom - i teori og praksis Haugalandsløftet 28.01.13
Klasseledelse i et utvidet læringsrom - i teori og praksis Haugalandsløftet 28.01.13 Arne N. Jordet Høgskolen i Hedmark/SePu Innhold 1. Bakgrunn en skolepolitisk brytningstid. 2. Praktisk og teoretisk
DetaljerSMART knyttet til kompetansemål i fag
SMART knyttet til kompetansemål i fag Samfunnsfag Formål for faget Samfunnsfag skal bidra til å fremme elevenes forståelse for betydningen av teknologi og entreprenørskap. på denne måten vil faget, gjennom
DetaljerUteskole Egil Galaaen Gjølme - Institutt for lærerutdanning, NTNU Molde 22.mars 2017
Uteskole Egil Galaaen Gjølme - Institutt for lærerutdanning, NTNU Molde 22.mars 2017 Hva er Uteskole? Uteskole er en pedagogisk arbeidsmåte i skolen hvor man flytter deler av skolehverdagen ut av det
DetaljerUTESKOLE - Klasseledelse i et utvidet læringsrom. UdeskoleNet. 26. oktober Arne N. Jordet Høgskolen i Hedmark
UTESKOLE - Klasseledelse i et utvidet læringsrom UdeskoleNet 26. oktober 2016 Arne N. Jordet Høgskolen i Hedmark Innhold 1. Hva er hovedproblemet i skolen? 2. Et bidrag til løsning: Uteskole og Et utvidet
DetaljerKlassrummet utanför - om ämneslärande och bildning av hela människan i ett utvidgat lärorum. Ute är inne. Malmö 29. sept. 2011
Klassrummet utanför - om ämneslärande och bildning av hela människan i ett utvidgat lärorum. Ute är inne Malmö 29. sept. 2011 Arne N. Jordet Høgskolen i Hedmark Innhold 1. Læring i et historisk perspektiv
DetaljerNærmiljø og lokalsamfunn som læringsarena i UBU. Workshop Konferanse 8. februar 2019
Nærmiljø og lokalsamfunn som læringsarena i UBU Workshop Konferanse 8. februar 2019 Plan for denne workshopen: Hvorfor bruke nærmiljø og lokalsamfunn som læringsarena i UBU? Hvordan? Hvor? Trene på å se
DetaljerFAGFORNYELSEN. helhet og sammenheng - Hvordan lese læreplanen etter intensjonen?
FAGFORNYELSEN helhet og sammenheng - Hvordan lese læreplanen etter intensjonen? Sektormål for grunnopplæringen: 1. Alle har et godt og inkluderende læringsmiljø 2. Barn og unge som har behov for det, får
DetaljerÅ begynne med begynnelsen, og med slutten... -læreplanarbeid og planlegging av opplæringen
Å begynne med begynnelsen, og med slutten... -læreplanarbeid og planlegging av opplæringen 1 1-1 Formålet med opplæringa Opplæringa skal: opne dører mot verda og framtida fremje demokrati, likestilling
DetaljerLise-Berith Lian Friluftsrådenes Landsforbund
Foto fra friluftsrådene og FL Lise-Berith Lian Friluftsrådenes Landsforbund Landsomfattende samarbeidsorgan for interkommunale friluftsråd Hovedoppgaven er å arbeide for styrking av det allmenne friluftslivet
DetaljerGode grunner til å velge Steinerskolen
Gode grunner til å velge Steinerskolen xxx Skolens mål er å skape livslang motivasjon for læring. Livslang x motivasjon for læring xxx Steinerskolen har ambisiøse kunnskapsmål xxx for hver elev. Det pedagogiske
DetaljerMarianne Gudem Barn av regnbuen. Solvang skole Pedagogisk plattform
Marianne Gudem Barn av regnbuen Solvang skole Pedagogisk plattform Samarbeid Omsorg Læring Verdier Ansvar Nysgjerrighet Glede På Solvang jobber vi sammen og i forståelse med hjemmet for å hjelpe elevene
DetaljerSammen om positiv lek og læring
Sammen om positiv lek og læring Opplæringsloven 13-7. Skolefritidsordninga, fastslår at «Kommunen skal ha et eit tilbod om skolefritidsordning før og etter skoletid for 1.-4.årstrinn, og for barn med særskilte
DetaljerLæreplanen - ny overordnet del
Læreplanen - ny overordnet del Meld. St. 28 (2015-2016) Fag fordypning forståelse. En fornyelse av Kunnskapsløftet Vil fornye Generell del for å: Bidra til bedre sammenheng i læreplanverket Utdype verdiene
DetaljerFagfornyelsen veien videre. Hva skjer med de nye læreplanene? Hvor er digital kompetanse i fremtidens skole? Tone B. Mittet, Utdanningsdirektoratet
Fagfornyelsen veien videre. Hva skjer med de nye læreplanene? Hvor er digital kompetanse i fremtidens skole? Tone B. Mittet, Utdanningsdirektoratet Fagfornyelsen, elevene og de viktige intensjonene i arbeidet
DetaljerHva betyr natur og helse for trivsel i skole og utdanning? Marianne Aasen, kunnskapspolitisk talsperson for Arbeiderpartiet
Hva betyr natur og helse for trivsel i skole og utdanning? Marianne Aasen, kunnskapspolitisk talsperson for Arbeiderpartiet Opplæringsloven slår fast: 1-1a. Rett til fysisk aktivitet Elevar på 5.-7. årstrinn
DetaljerSkolebiblioteket i framtidas skole. Anne Kristine Larsen Utdanningsdirektoratet
Skolebiblioteket i framtidas skole Anne Kristine Larsen Utdanningsdirektoratet Hvordan står det til i dag? Skolebibliotek i dag Opplæringsloven 9: «Elevane skal ha tilgang til skolebibliotek» «Skolane
DetaljerSammen leker vi matematikk
Sammen leker vi matematikk Bergen, 10.11.17 Kontakt oss gjerne på: Anne.Nakken@matematikksenteret.no Camilla.Justnes@matematikksenteret.no Helhet Barndommen har egenverdi, og barnehagen skal ha en helhetlig
Detaljer«Naturen skal i større grad brukes som læringsarena og aktivitetsområde for barn og unge»
«Naturen skal i større grad brukes som læringsarena og aktivitetsområde for barn og unge» Læring i Friluft - Hovedmål Stimulere til mer og bedre uteaktivitet som en naturlig del av hverdagen i barnehage,
DetaljerFormål og hovedinnhold Kunst og Håndverk Grünerløkka skole
Formål og hovedinnhold Kunst og Håndverk Grünerløkka skole Revidert høst 2016 Formål med faget Til alle tider har mennesket utnyttet og bearbeidet materialer til redskaper, klær, boliger og kunst. De menneskeskapte
DetaljerKOMPETANSEMÅL/ LÆRINGSMÅL
Innholdsfortegnelse KOMPETANSEMÅL/ LÆRINGSMÅL - Etter 2.årstrinn... 3 MUSIKK... 3 Lytte:... 3 Musisere:... 3 NATURFAG... 3 NORSK... 3 SAMFUNNSFAG... 3 Kompetansemål etter 4. årstrinn... 4 MUSIKK... 4 Lytte...
DetaljerFagfornyelsen. Skolelederdagen 14. september 2018 Status i arbeidet med fagfornyelsen. Tone B. Mittet, prosjektleder Udir
Fagfornyelsen Skolelederdagen 14. september 2018 Status i arbeidet med fagfornyelsen Tone B. Mittet, prosjektleder Udir Fagfornyelsen, elevene og de viktige intensjonene i arbeidet «Formålet med å fornye
Detaljertrondheimmontessori.no
frode@trondheimmontessori.no trondheimmontessori.no +47 481 08 721 Trondheim Montessori Ungdomsskole Basert på Maria Montessoris filosofi og tenkning om oppdragelse og undervisning Basert på humanistisk
DetaljerPERIODEPLAN 1. TRINN
PERIODEPLAN 1 TRINN UKE 48-50 Ormestad skole Navn: PERIODE 1: UKE 33-36 PERIODE 2: UKE 37-39 PERIODE 3: UKE 41-44 PERIODE 4: UKE 45-47 PERIODE 5: UKE 48-50 PERIODE 6: UKE 1-4 PERIODE 7: UKE 5-7 PERIODE
DetaljerKUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter
KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter i realfag Gjøvik 13.10.2006 Nasjonalt råd for teknologisk utdanning Ellen Marie Bech, Utdanningsdirektoratet 6. januar 2007 1 Bakgrunn utdanning og kunnskap 6.
DetaljerValg av fordypningsfag u-trinnet
Valg av fordypningsfag u-trinnet Storsteinnes skole 7.trinn våren 2018 Frist for valget 8.6.2018. Timetall på ungdomstrinnet 8.trinn: 3 timer a 45 minutter 9.trinn: 2 timer a 45 minutter 10.trinn: 3 timer
DetaljerFriskolers læreplaner og fagfornyelsen Ragnhild Falch og Trude Rime, Utdanningsdirektoratet
Friskolers læreplaner og fagfornyelsen Ragnhild Falch og Trude Rime, Utdanningsdirektoratet Friskolene skal sikre elevene jevngod opplæring Skolane skal enten følge den læreplanen som gjelder for offentlige
DetaljerLæreplanverket for Kunnskapsløftet
Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,
DetaljerÅrsplan. 2.trinn 2019/2020
Årsplan 2.trinn 2019/2020 Innledning Åsveien skoles motto er: Trygge elever med lyst til å lære. Vi ønsker å legge til rette for at elevene skal oppleve trygghet og tilhørighet i skolemiljøet. Dette er
DetaljerConTre. Teknologi og Design. En introduksjon. Utdrag fra læreplaner. Tekst og foto: JJJ Consult As
ConTre Teknologi og Design En introduksjon Utdrag fra læreplaner Tekst og foto: JJJ Consult As Teknologi i skolen Teknologi på timeplanen Teknologi utgjør en stadig større del av folks hverdag. Derfor
DetaljerUtdrag fra Rammeplan for barnehagen: Natur, miljø og teknologi og utdrag fra Kunnskapsløftet: Læreplan i naturfag (NAT1-03)
Utdrag fra Rammeplan for barnehagen: Natur, miljø og teknologi og utdrag fra Kunnskapsløftet: Læreplan i naturfag (NAT1-03) HENTET FRA: HTTPS://WWW.UDIR.NO/LARING-OG-TRIVSEL/RAMMEPLAN/FAGOMRADER/NATUR-
DetaljerSkolens oppgave er å støtte hver elev slik at den enkelte opplever livet som trygt og meningsfylt
Vedlegg 1 Elevsynet i høringsutkastet Eksempler hentet fra kap 1 Gjennom opplæringen skal elevene tilegne seg verdier som gir retning for deres livsutfoldelse, og de skal forberedes til å bli kloke og
DetaljerSamarbeid skole kulturskole Det skal en landsby til for å oppdra et barn!
Samarbeid skole kulturskole Det skal en landsby til for å oppdra et barn! Samhandling om oppvekst: Plattform for oppvekst Barnehage, grunnskole og kulturskole Flerkultur Inkludering Lederforankring Berit
DetaljerELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat
ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat Frode Restad 31.10.2013 FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle
DetaljerForsøkslæreplanene for FVO. En kort innføring på oppstartkonferansen 5. juni 2019
Forsøkslæreplanene for FVO En kort innføring på oppstartkonferansen 5. juni 2019 Innhold Formålsparagrafen Struktur og innhold i forsøkslæreplanene Kompetansebegrepet Lokalt læreplanarbeid Forsøkslæreplanene
DetaljerInnsats for andre klasse 2 timer pr. uke Faglærer: Katrine Sletten Haraldsen
Årsplan 01 017 i valgfaget Innsats for andre 8. - 10. klasse timer pr. uke Faglærer: Katrine Sletten Haraldsen Formål Valgfagene skal bidra til at elevene, hver for seg og i fellesskap, styrker lysten
DetaljerMÅL 1: I samspill med andre skal fylkeskommunen skape et sammenhengende og fleksibelt opplæringsløp som utløser ressurser og skaper læringsglede.
MÅL 1: I samspill med andre skal fylkeskommunen skape et sammenhengende og fleksibelt opplæringsløp som utløser ressurser og skaper læringsglede. Nr. Kvalitetsområder Kvalitetskjennetegn 1.1 Tilrettelegge
DetaljerForeldrecafé for minoritetsspråklige foresatte. Mål: Styrke samarbeidet mellom skolene i Flaktveit og minoritetsspråklige foresatte.
Foreldrecafé for minoritetsspråklige foresatte Mål: Styrke samarbeidet mellom skolene i Flaktveit og minoritetsspråklige foresatte. Kveldens program Mål for denne kvelden: Bli kjent med de forventninger
DetaljerFremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser i norsk skole. Gøteborg 21. november Hege Nilssen Direktør, Utdanningsdirektoratet
Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser i norsk skole Gøteborg 21. november Hege Nilssen Direktør, Utdanningsdirektoratet Innhold i presentasjonen Hovedkonklusjoner fra utvalgsarbeidet Begrunnelser
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan. Korsvoll skole
Utdanningsetaten Strategisk plan Korsvoll skole 2018 Innhold Skolens profil... 3 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig i skoleløpet...4 Elevenes grunnleggende ferdigheter
DetaljerKvalitetsplan
Kvalitetsplan 2011-2015 Kvalitetsplan 2011-15 1 Kvalitetsplan 2011-15! Innledning Denne kvalitetsplanen er utarbeidet for, og den skal være et forpliktende dokument og styringsredskap for hele n, det vil
DetaljerDette kommer også sammen med en kortversjon av veilederen til å bli liggende på Kart i skolen Stedsbasert læring etter hvert.
Last ned pdf av foredraget og veileder: 1. www.friluftsrad.no 2. Klikk på logo til Læring i friluft 3. Klikk på Stedsbasert læring Dette kommer også sammen med en kortversjon av veilederen til å bli liggende
DetaljerFormål og hovedinnhold naturfag Grünerløkka skole
Formål og hovedinnhold naturfag Grünerløkka skole Revidert høst 2016 1 Formål Naturvitenskapen har vokst fram som følge av menneskers nysgjerrighet og behov for å finne svar på spørsmål om sin egen eksistens,
DetaljerLÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK
LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK Formål med faget Språk åpner dører. Når vi lærer andre språk, får vi mulighet til å komme i kontakt med andre mennesker og kulturer, og dette kan øke vår forståelse for hvordan
DetaljerHvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014?
Hvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014? Fagområde Mål for barna Hvordan? Bravo Kommunikasjon, språk og tekst Barna skal lytte, observere og gi respons i gjensidig
DetaljerKVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16
KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2017 2020 Vedtatt av kommunestyret i Gran 13.10.16 sak 114/16 INNHOLD INNLEDNING... 3 KVALITETSPLANEN: ET DOKUMENT FOR KOMMUNENS AMBISJONER OG MÅLSETTINGER FOR ELEVENES LÆRING
DetaljerFagfornyelsen og nye læreplaner på yrkesfag
Fagfornyelsen og nye læreplaner på yrkesfag Formålet «Formålet med å fornye Kunnskapsløftet er å gjøre barn og unge bedre i stand til å møte og finne løsninger på dagens og fremtidens utfordringer. Elever
DetaljerÅrsplan 3. TRINN SKOLEÅRET 2011/2012
Årsplan 3. TRINN SKOLEÅRET 2011/2012 1 Innledning På trinnet har vi felles rutiner. Gode rutiner er viktig for å få til en så smidig skoledag som mulig. Alle elever og voksne har ansvar for fellesskapet.
DetaljerKvalitetsplan for SFO i Porsgrunn kommune
Kvalitetsplan for SFO i Porsgrunn kommune Innledning Jf. opplæringsloven 13-7 skal alle kommuner ha et tilbud om skolefritidsordning før og etter skoletid for elever på 1.-4.årstrinn, samt for elever med
DetaljerLÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET
LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET Kunnskapsdepartementet ønsker å høste erfaringer med fremmedspråk som et felles fag på 6. 7. årstrinn som grunnlag for vurderinger ved en evt. framtidig
DetaljerNye læreplaner i skolen i Ida Large, Udir
Nye læreplaner i skolen i 2020 Ida Large, Udir Hvorfor fornyer vi fagene? 1. Det elevene lærer skal være relevant. Samfunnet endrer seg med ny teknologi, ny kunnskap og nye utfordringer. Vi trenger barn
DetaljerFagfornyelsen. Trøndelagskonferansen 2018 Status og om arbeidet med fagfornyelsen. Tone B. Mittet, Utdanningsdirektoratet
Fagfornyelsen Trøndelagskonferansen 2018 Status og om arbeidet med fagfornyelsen Tone B. Mittet, Utdanningsdirektoratet Hvorfor fornyer vi læreplanverket? 1. Samfunnet endres da må utdanningssystemet følge
DetaljerLivslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene
Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene Grunnleggende ferdigheter Med denne folderen ønsker vi å: Synliggjøre både hva og hvordan Bodøskolen arbeider for at elevene skal utvikle kompetanse som
DetaljerELVERUM UNGDOMSSKOLE
ELVERUM UNGDOMSSKOLE 600 ELEVER 12 TEAM OG 24 STORGRUPPER 90 LÆRERE OG ANDRE VOKSNE Hvem er vi? * Elevsyn Læringssyn Alle elever skal møtes med forventning om at de kan utvikle seg faglig og sosialt. På
DetaljerFagfornyelsen og revisjon av læreplanverket: Hvor er digital kompetanse i fremtidens skole?
Fagfornyelsen og revisjon av læreplanverket: Hvor er digital kompetanse i fremtidens skole? Seminar KBU og KMD 10. september 2018 Tone B. Mittet, prosjektleder Utdanningsdirektoratet Fagfornyelsen, elevene
DetaljerLæring med digitale medier
Læring med digitale medier Arbeidskrav 3- Undervisningsopplegg Dato: 15.12-13 Av: Elisabeth Edvardsen Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... i Innledning... 1 Kunnskapsløftet... 2 Beskrivelse undervisningsopplegg...
DetaljerHva skjer når. litteraturen i Den. kulturelle. skolesekken blir. virtuell? Trondheim June M. Breivik Avdelingsdirektør, Kulturtanken
Hva skjer når litteraturen i Den kulturelle skolesekken blir virtuell? Trondheim 09.05.2019 June M. Breivik Avdelingsdirektør, Kulturtanken KULTURTANKEN Kulturtanken Forskning og Utvikling Kulturtanken
DetaljerSTRATEGISK UTVIKLINGSPLAN
STRATEGISK UTVIKLINGSPLAN 2012-2016 1. Skolens verdigrunnlag Nygårdslien skoles verdigrunnlag bygger på visjonen for bergensskolen: «Kompetanse for alle i mulighetenes skole». Visjon for Nygårdslien skole:
DetaljerKvalitet i barnehagen mer en rett til plass. Betty Steinsvik, UiT-Norges arktiske universitet, 2017
Kvalitet i barnehagen mer en rett til plass Betty Steinsvik, UiT-Norges arktiske universitet, 2017 08.03.2017 UiT, Betty Steinsvik 2017 1 Historien og noen pionerer 08.03.2017 UiT, Betty Steinsvik 2017
DetaljerHva kjennetegner god undervisning i Newtonrommet?
Hva kjennetegner god undervisning i Newtonrommet? Skolelaboratoriet ved NTNU Kvalitetssikrer Newtonrom Hva betyr det? Hva kjennetegner god undervisning i et Newtonrom? Hva kjennetegner god undervisning
DetaljerVelkommen til førskoledag!
Velkommen til førskoledag! Lærere på 1. trinn Linn Pedersen Espen Vindheim Monika Angelvik (SFO) Velkommen til foreldremøte! Rektor: Siv Nyegaard Avdelingsleder 1. 4. trinn: Tina Teigland Avdelingsleder
DetaljerEntreprenørskap i valgfagene - Idéhefte. Produksjon av varer og tjenester
Entreprenørskap i valgfagene - Idéhefte Dette er eksempler på hvordan entreprenørskap og UEs programmer kan innlemmes i de nye valgfagene. Eksemplene er ikke fullstendige, og det vil være nødvendig med
DetaljerPlan for økt læringsutbytte Hokksund barneskole 2014-2015
Plan for økt læringsutbytte Hokksund barneskole 2014-2015 GOD KVALITET PÅ UNDERVISNINGEN MED ET HØYT FAGLIG FOKUS Økt læringsutbytte for den enkelte elev når det gjelder ferdigheter, kunnskaper og holdninger,
DetaljerÅRSPLAN FOR ELVETUN SKOLE 2017/18
ÅRSPLAN FOR ELVETUN SKOLE 2017/18 Skolens pedagogiske plattform danner grunnlag for skolens årsplan. Skolen skal vise eleven kompetanse, trivsel og respekt. Plattformen beskriver hvordan vi viser eleven
DetaljerSKOLEPOLITISK PLATTFORM
Holtålen Kommune Holtålen - mulighetenes kommune SKOLEPOLITISK PLATTFORM FOR HOLTÅLEN KOMMUNE Vedtatt i kommunestyret den 23.06.05, sak 24/05 - 2 - Skolene i Holtålen mulighetenes skoler. Skolene i Holtålen,
DetaljerMortensnes skolebibliotek Veien til god informasjonskompetanse «Fra plan til praksis» 2011 / Prosjektledelse: Åse, Ellinor og Jon-Halvdan
Mortensnes skolebibliotek Veien til god informasjonskompetanse «Fra plan til praksis» 2011 / 2013 Prosjektledelse: Åse, Ellinor og Jon-Halvdan Mortensnes skole - en skole for trygghet, læring og vekst
DetaljerFagfornyelsen og nye læreplaner på yrkesfag
Fagfornyelsen og nye læreplaner på yrkesfag Formålet «Formålet med å fornye Kunnskapsløftet er å gjøre barn og unge bedre i stand til å møte og finne løsninger på dagens og fremtidens utfordringer. Elever
DetaljerPERIODEPLAN 2. TRINN
PERIODEPLAN 2. TRINN UKE 48 51 Ormestad skole Navn: PERIODE 1: UKE 33-36 PERIODE 2: UKE 37-39 PERIODE 3: UKE 41-44 PERIODE 4: UKE 45-47 PERIODE 5: UKE 48-50 PERIODE 6: UKE 1-4 PERIODE 7: UKE 5-7 PERIODE
DetaljerFagfornyelsen. Lied utvalget 18. april Tone B. Mittet, prosjektleder for fagfornyelsen
Fagfornyelsen Lied utvalget 18. april Tone B. Mittet, prosjektleder for fagfornyelsen Grunnlaget 2015 NOU : Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser 2016 Stortingsmelding: Fag Fordypning Forståelse.
DetaljerOverordnet del og fagfornyelsen
Overordnet del og fagfornyelsen Innlegg Trøndelagskonferansen 19. oktober Avd. dir Borghild Lindhjem-Godal Kunnskapsdepartementet Overordnet del verdier og prinsipper for grunnopplæringen er en del av
DetaljerUtdrag fra Rammeplan for barnehagen: Antall, rom og form og utdrag fra Kunnskapsløftet: Læreplan i matematikk fellesfag (MAT1-04)
Utdrag fra Rammeplan for barnehagen: Antall, rom og form og utdrag fra Kunnskapsløftet: Læreplan i matematikk fellesfag (MAT1-04) HENTET FRA HTTPS://WWW.UDIR.NO/LARING-OG-TRIVSEL/RAMMEPLAN/FAGOMRADER/ANTALL-
DetaljerVerdier og mål i rammeplanene
Verdier og mål i rammeplanene ARTIKKEL SIST ENDRET: 26.10.2015 Utdrag fra Rammeplan for SFO i Bodø Mål "SFO skal: Ivareta småskolebarnas behov for variert lek og aktivitet I samarbeid med hjem og skole
DetaljerEntreprenørskap i valgfagene - Idéhefte. Produksjon av varer og tjenester
Entreprenørskap i valgfagene - Idéhefte Dette er eksempler på hvordan entreprenørskap og UEs programmer kan innlemmes i de nye valgfagene. Eksemplene er ikke fullstendige, og det vil være nødvendig med
DetaljerTverrfaglige arbeidsområder i reviderte læreplaner: Bærekraftig utvikling Demokrati og medborgerskap Folkehelse og livsmestring
Tverrfaglige arbeidsområder i reviderte læreplaner: Bærekraftig utvikling Demokrati og medborgerskap Folkehelse og livsmestring Skolelederdagen - Blindern, 13. oktober 2017 Marianne Ødegaard Elin Sæther
DetaljerÅrsplan Gimsøy barnehage
Årsplan 2018-2019 Gimsøy barnehage Barnehagens årsplan Barnehagens årsplan bygger på nasjonale og lokale føringer, som Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver og Strategisk plan for Oppvekst 2013-2023.
DetaljerNOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser
NOU 2015: 8 Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser Hovedspørsmålene i utredningen Hvilke kompetanser vil være viktige for elevene i skolen, i videre utdanning og yrkesliv og som ansvarlige samfunnsborgere?
DetaljerÅpne dører klasseledelse i praktisk og variert undervisning
Åpne dører klasseledelse i praktisk og variert undervisning Klasseledelse har mange rom. Bruk dem! ARTIKKEL SIST ENDRET: 05.10.2016 Fagartikkel av Arne Nikolaisen Jordet, førsteamanuensis, Høgskolen i
DetaljerLæreplan i fremmedspråk
Læreplan i fremmedspråk Status: Bearbeidet versjon etter høring Om faget Fagets relevans og sentrale verdier Fremmedspråk handler om å forstå og bli forstått. Faget skal bidra til å fremme elevenes personlige
DetaljerNOLEs-samling 1.-2. februar 2012 Lesing, skriving og muntlighet i kroppsøvingsfaget
NOLEs-samling 1.-2. februar 2012 Lesing, skriving og muntlighet i kroppsøvingsfaget Oddrun Hallås Førstelektor, HiB, AL, Idrettsseksjonen Læreplan i kroppsøving «Grunnleggjande ferdigheiter er integrerte
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Nordstrand skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Nordstrand skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig
DetaljerPERIODEPLAN 5. TRINN ORMESTAD SKOLE UKE 18-21
PERIODEPLAN 5. TRINN ORMESTAD SKOLE UKE 18-21 Dette skal vi gjøre! NAVN: Med forbehold om endringer PRAKTISK INFORMASJON: Minner om GYMTØY torsdager og fredager. Altfor mange glemmer det. HUSK underskrift
Detaljerfor de e jo de same ungene
for de e jo de same ungene En studie om førskolelærere og læreres forventninger til barns kompetanse i overgangen fra barnehage til skole Anne Brit Haukland Atferden vår er er ikke bare påvirket av erfaringene
DetaljerStangnes ungdomsskole
Stangnes ungdomsskole Motivasjon mestring muligheter! Vi bygger videre! Samme målsetting ulik metode Stangnes 8-13 er en kommunal ungdomsskole som følger de samme læreplanene og har de samme målsettingene
DetaljerLæreplanene for Kunnskapsløftet
Læreplanene for Kunnskapsløftet Hvordan få samsvar mellom intensjon og praksis? Mona Røsseland Leder i Lamis Nasjonalt senter for matematikk i opplæringen Lærebokforfatter; MULTI 12-Mar-06 Intensjoner
DetaljerArbeidslivsfaget status september 2012
Arbeidslivsfaget status september 2012 135 skoler i 83 kommuner (2 priv.skoler) Første kull gikk ut våren 2012 NOVA følger forsøket, 2 delrapporter levert og sluttrapport høsten 2013 Videreføring av faget
DetaljerOverordnet del verdier og prinsipper for grunnopplæringen. Tidligere kjent som læreplanens generell del
Overordnet del verdier og prinsipper for grunnopplæringen Tidligere kjent som læreplanens generell del Verdiløft i skolen Vi trenger alle et kompass å styre etter. Verdiene skal hjelpe oss å lære, leve
DetaljerKost og helse (Forslag til læreplaner for fag i grunnskolen) Formål. NB! Det er en fordel å lagre ofte så du ikke mister din internettforbindelse.
Kost og helse (Forslag til læreplaner for fag i grunnskolen) Formål. Formålsbeskrivelsen gir et godt grunnlag for å forstå fagets betydning i et samfunns- og individrettet perspektiv og i forhold til den
DetaljerAKTIVITETSTILBUD AKS KORSVOLL Trollhulen
AKTIVITETSTILBUD AKS KORSVOLL Trollhulen Velkommen til Trollhulen, basen for 2.trinn. Dette er en presentasjon av vårt kurstilbud. Kursene er gratis og de vil foregå i kjernetiden mellom kl.14.30 og 16.15.
DetaljerInspirasjon og motivasjon for matematikk
Inspirasjon og motivasjon for matematikk Hvordan får vi aktive, engasjerte og motiverte elever og lærere i matematikk? Bjørnar Alseth Høgskolen i Oslo Styremedlem i Lamis Lærebokforfatter; MULTI Mona Røsseland
DetaljerAlteren skole Plan for kvalitetsutvikling Denne planen er laget ut fra Rana kommunes Plan for skole og kvalitetsutvikling
Alteren skole Plan for kvalitetsutvikling 2016-2019 Denne planen er laget ut fra Rana kommunes Plan for skole og kvalitetsutvikling 2013-2020. Side 1 Side 2 Side 3 Side 4 Side 5, 6 Forside. Alteren skoles
DetaljerRegning er en grunnleggende ferdighet som går på tvers av fag. Ferdigheten å kunne regne er å bruke matematikk på en rekke livsområder
Aspekter ved regning som skal vektlegges i ulike fag Regning er en grunnleggende ferdighet som går på tvers av fag. Ferdigheten å kunne regne er å bruke matematikk på en rekke livsområder ARTIKKEL SIST
DetaljerLÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING
LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle kunnskap,
DetaljerELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat. Elverum Elin Bakke-Lorentzen
ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat Elverum 14.11..2013 Elin Bakke-Lorentzen FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan. Korsvoll skole
Utdanningsetaten Strategisk plan Korsvoll skole 2019 Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig i skoleløpet...5
DetaljerSensurveilednig PEL1 vår 2014, LGU51001 og LGU11001 Individuell skriftlig eksamen, 6 timer
Sensurveilednig PEL1 vår 2014, LGU51001 og LGU11001 Individuell skriftlig eksamen, 6 timer Vektlegging: Både del 1 og del 2 må være besvart og bestått for å bestå eksamen. Del 1 består av kortsvarsoppgaver
Detaljer2GLSM19 Grunnlegggende lese-, skrive- og matematikkopplæring
2GLSM19 Grunnlegggende lese-, skrive- og matematikkopplæring Emnekode: 2GLSM19 Studiepoeng: 30 Semester Høst / Vår Språk Norsk Forkunnskaper Se generell beskrivelse av studiet Læringsutbytte MATEMATIKK
Detaljer