Klasseledelse i et utvidet læringsrom - i teori og praksis Haugalandsløftet

Transkript

1 Klasseledelse i et utvidet læringsrom - i teori og praksis Haugalandsløftet Arne N. Jordet Høgskolen i Hedmark/SePu

2 Innhold 1. Bakgrunn en skolepolitisk brytningstid. 2. Praktisk og teoretisk undervisning: Hva er det? 3. Prinsipper for klasseledelse i et utvidet læringsrom. 4. Utforskende arbeidsmåter en nøkkel til elevdeltakelse og til en mer praktisk og variert opplæring? 5. Prinsipper for god klasseledelse i et utvidet læringsrom et eksempel. Litteratur: Arne N. Jordet Klasserommet utenfor : Tilpasset opplæring i et utvidet læringsrom. Cappelen Damm Akademisk. Terje Ogden Klasseledelse : Praksis, teori og forskning. Gyldendal Akademisk.

3 1. Bakgrunn en skolepolitisk brytningstid

4 På den ene siden: Testing av elevene på smale kunnskaps- og ferdighetsområder tillegges stor vekt i dagens skole i Norge og internasjonalt. Bedre resultater på internasjonale undersøkelser (PISA, TIMSS, PIRLS) de siste årene. Er Læreplanens helhetlige dannelsestenkning i ferd med å bli erstattet av et smalere kunnskapsregime? Ser vi en bevegelse mot en mer teoretisk opplæring teaching for testing? I Norge: Vegrer lærerne seg for å bruke et utvidet læringsrom som følge av dette?

5 På den andre siden: Utdanningspolitisk interesse for bruk av et utvidet læringsrom: 1. En «rød tråd» i norske læreplaner gjennom 1900-tallet videreføres i Læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK06). 2. Etablering av Den Naturlige Skolesekken. 3. St.meld. nr. 22 ( ): Motivasjon Mestring Muligheter. Ungdomstrinnet.

6 a) Den røde tråd 1. En rød tråd i norske læreplaner gjennom 1900-tallet videreføres i Læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK06). To sentrale prinsipper i pedagogikken gjennom 1900-tallet Prinsipp 1: Læring krever aktivitet. Prinsipp 2: Skolens omgivelser må brukes som ressurs i opplæringen.

7 Viktige ideer i LK06 Prinsipp 1: Den aktive elev Opplæringen må derfor knyttes til egne iakttakelser og opplevelser. Prinsipp 2: Samspill skole - nærmiljø Lokalsamfunnet [ ] er selv en vital del av skolens læringsmiljø [ ] undervisningen må generelt initiere kontakt til skolens nabolag og gjøre bruk av de ressurser som ligger i dens omegn.

8 Læreplanens begrunnelser for bruk av et utvidet læringsrom Godt samspill mellom skolen og nærings- og arbeidsliv, kunst- og kulturliv og andre deler av lokalsamfunnet kan gjøre opplæringen i fagene mer konkret og virkelighetsnær og gjennom det øke elevenes evne og lyst til å lære. Min hypotese: Det vil ikke være mulig å realisere lærerplanens helhetlige dannelsesambisjoner og intensjonen om tilpasset opplæring uten å bruke skolens omgivelser som ressurs i opplæringen. «Klasserommet utenfor» (Jordet 2010)

9 b) Den Naturlige Skolesekken Et skolepolitisk tiltak i regi av Kunnskapsdepartementet og Miljøverndepartementet.

10 Undervisningsoppleggene i DNS skal være forankret i Kunnskapsløftets (LK06) tre deler: 1) Generell del 2) Prinsipper for opplæringen 3) Fagenes kompetansemål. Følgende mål og innholdselementer skal ivaretas: UTDANNING FOR BÆREKRAFTIG UTVIKLING Stimulere elevenes grunnleggende ferdigheter Styrke elevers og læreres miljøengasjement Den Naturlige Skolesekken Stimulere til bruk av et utvidet læringsrom Fremme faglighet og tverrfaglighet Stimulere samarbeid skole - lokalsamfunn Vurdering av elevene: Stimulere til bruk av utforskende arbeidsmåter Underveisvurdering Sluttvurdering

11 c) Stortingsmeldingen om ungdomstrinnet St.meld. nr. 22 ( ): Motivasjon Mestring Muligheter. Ungdomstrinnet. Følger opp intensjonene i læreplanen (LK06). Skolepolitisk ønske om å gjøre opplæringen mer praktisk.

12 2. En mer praktisk opplæring: - Hva innebærer det?

13 Kunnskapsdepartementets utgangspunkt: Praksis kan bety arbeidsmetoder som kan benyttes i de teoretiske fagene for å gjøre dem mer praktiske og virkelighetsnære. Praksis kan også omfatte aktiviteter eller fag som kan gi luftehull i opplæringen. I andre sammenhenger er praksis læringsmål i seg selv, som for eksempel fysisk aktivitet og i praktisk-estetiske fag. Praksisbegrepet kan også brukes om læringsarenaer, for eksempel at elever får mer kontakt med arbeidslivet. NIFU-rapport 6/2011: Lite forskningsbasert kunnskap om effekter av slik praktisk undervisning på elevers læringsutbytte. Lærernes kompetanse avgjørende for at aktivitetene skal være meningsfulle og lærerike for elevene.

14 Stortingsmeldingens intensjoner: Å fornye ungdomstrinnet: gjennom en bred tilnærming til kunnskap og til læring. en mer praktisk, variert og relevant undervisning. alle elever skal kunne oppleve mestring. dette vil virke gunstig på elevenes motivasjon og deres læringsresultater. Læring foregår på ulike arenaer.

15 En bred tilnærming til kunnskap og til læring «en mer praktisk, variert og relevant undervisning» Hva betyr dette? En vekselvirkning mellom praktisk og teoretisk undervisning?

16 En bred tilnærming til kunnskap og til læring 10 min summing: Hva vil det si at undervisningen er teoretisk/praktisk? Sammenfatt i 2-3 setninger, evt. stikkord hva dere legger i dette (skrives ned på lapper som samles inn). Teoretisk undervisning kjennetegnes av:. Praktisk undervisning kjennetegnes av:.. Muntlige innspill fra gruppene.

17 Teoretisk og praktisk undervisning - Hva forteller forskningen? NOVA-undersøkelsen «Ung i Norge» (Strandbu og Øia, 2007). Ungdomsskoleelever ble bedt om å si seg enig eller uenig i følgende påstand: «Det er for mye teori og for lite praktiske kunnskaper i skolen». Hva mener dere om dette? ENIG? UENIG? 81 % av elevene på ungdomstrinnet var ENIGE.

18 NOVA-rapport 4/2011: Ungdomsskoleelevers meninger om skolemotivasjon: «Trivsel og moro på skolen» Det er noen lærere som har litt mer kjedelige læremåter, der man sitter og skriver hele tiden. Det er veldig kjedelig. Det er kjedelig fordi timene blir veldig ensformig hele tida. Men i de aller fleste fagene sitter vi liksom og hører på læreren, eller skriver eller leser en bok. Mao.: Er det en ensidig teoretisk undervisning elevene ikke trives med?

19 3-årig FoU-prosjekt på en ungdomsskole i Hedmark ( ) Intervju av elever (9. trinn) om oppfatninger av teoretisk og praktisk undervisning. Utdyper funnene i NOVA-rapport 4/2011.

20 Teoretisk undervisning Hva er det? «Det er jo at vi sitter og hører på læreren gå gjennom ting fra boka og bare leser i boka og gjør oppgaver og skriver det læreren skriver på tavla og sånn.» «vi sitter konstant stille hele tiden» «læreren står jo der og forteller og sier ting fra boka og skriver ting på tavla, og så skal vi notere litt og gjøre oppgaver og snakke litt og.» «.. det går i de samme rutinene hele tida. Jeg føler at vi gjør det samme hele tida. Det skjer ikke noe nytt.»

21 Praktisk undervisning Hva er det? «Det praktiske er det du kan gjøre. Man bruker andre virkemidler enn bare blyant og viskelær til å lage ting og sånn.» «Hvis det er praktisk så gjør du det på en måte, tar i det. du er i det på en måte. du kan finne ut hva som skjer.» «Man bruker energi, er ute og bruker kroppen sin.» «Vi har dramatisert, laget stumbilde, for eksempel i historie. Da uttrykker vi det på vår måte. Vi gjør noe utenfor boka. noe vi er blitt enige om i gruppa, og praktiserer noe.» «Vi gjør noe annerledes vi lærer noe av det og husker det bedre.»

22 Praktisk undervisning Kan defineres ved å ta utgangspunkt i hva eleven gjør: «Gjør eleven tradisjonelt skolearbeid med penn, papir og kalkulator, eller foregår arbeidet som undervisningsformer der eleven får anledning til å knytte kunnskap til handling på andre måter enn vi forbinder med tradisjonell skoleundervisning?» (Caspersen m.fl. (2011:23): Praksisutbytte. NIFU-rapport 6/2011)

23 Hvordan få til en mer variert opplæring som er litt «annerledes»? Handler dette bare om «god klasseledelse»? Eller blir det for «instrumentelt»?

24 Hvor befinner skolen seg? Gustav Igler (1881): I forvaring

25

26 Et spørsmål om klasseledelse?

27 Hvordan få til en mer variert opplæring som er litt «annerledes»? Hva betyr elevens opplevelse av relevans og mening? «Manglende relevans fører til sviktende motivasjon, uoppmerksomhet og lav innsats. Det hjelper lite hvor gode undervisnings- og lederferdigheter lærere har hvis elevene ikke forstår meningen med det de skal lære.» (Ogden 2012:6) Mao.: Valg av innhold og arbeidsmåter i skolen er også viktig.

28 Vi kommer ikke utenom bruk av et utvidet læringsrom. Vi trenger flere læringsarenaer enn klasserom og flere kunnskapskilder enn tekst.

29 Kunnskaps- og læringsteoretisk grunnlag Psykologen Lev Vygotsky ( ): Kunnskaper som er forankret i barnets erfaring har et rikere innhold. Kunnskapene har kjøtt og blod og vitalitet.

30 Eksempel: Begrepet næringskjede Et kroppslig grunnlag for læring

31 3. Prinsipper for klasseledelse i et utvidet læringsrom

32 Rektangel Kvadrat Likesidet trekant

33 3. Sentrale prinsipper for god klasseledelse - i og utenfor klasserommet 1. Det fysiske miljøet om å ha et bevisst forhold til læringsarenaen 2. Gode relasjoner 3. Anerkjennelse, ros og oppmerksomhet 4. Forventninger Regler Rutiner 5. Strukturert og direkte undervisning 6. Strukturerte læringsaktiviteter 7. Elevaktivitet og elevmedvirkning 8. Proaktiv og forebyggende klasseledelse 9. Beskjeder og konsekvenser 10. Å stoppe og korrigere utagerende atferd TYDELIGHET Kilde: Terje Ogden (2012). Klasseledelse : Praksis, teori og forskning. (Kap. 2)

34 Klasseledelse i den praktiske opplæringen Elevene må vite nøyaktig: Hva de skal gjøre. Hvordan de skal gjennomføre oppgaven. Hvorfor de skal gjøre det. Viktig med et tydelig faglig fokus. Dette er kjernen i begrepet Visible Learning (Hattie 2009). Det er lærerens ansvar å kommunisere dette slik at elevene oppfatter det.

35 Fri utfoldelse vs læring?

36 Målrettet elevaktivitet

37 Formidlingssituasjoner Prinsipper for god klasseledelse: 1. Det fysiske miljøet om å ha et bevisst forhold til læringsarenaen 2. Gode relasjoner 3. Anerkjennelse, ros og oppmerksomhet 4. Forventninger Regler Rutiner 5. Strukturert og direkte undervisning 6. Strukturerte læringsaktiviteter 7. Elevaktivitet og elevmedvirkning 8. Proaktiv og forebyggende klasseledelse 9. Beskjeder og konsekvenser 10. Å stoppe og korrigere utagerende atferd TYDELIGHET

38 Elevaktivitet Lærer elev-relasjon Ros Anerkjennelse Verdsetting

39 4. Utforskende arbeidsmåter En nøkkel til elevdeltakelse og til en mer praktisk og variert opplæring?

40 Utforskende arbeidsmåter Inviterer elevene til aktiv deltakelse. Aktiviserer elevenes bakgrunnskunnskaper. Elevene stiller spørsmål. Elevene utvikler egne hypoteser. Elevene planlegger og gjennomfører praktiske undersøkelser for å finne ut av hypotesene. Elevene analyserer, diskuterer og formidler. Gir elevene varierte erfaringer med innholdet. Innebærer at elevene er aktive deltagere i læringsprosessen.

41 Nye læreplaner i naturfag og samfunnsfag NATURFAG Hovedområde: «Forskerspiren» (f.eks. etter 7. trinn) Mål for opplæringen er at eleven skal kunne formulere naturfaglige spørsmål om noe eleven lurer på, foreslå mulige forklaringer, lage en plan og gjennomføre undersøkelser. SAMFUNNSFAG Hovedområde: «Utforskaren» (f.eks. etter 10. trinn) Mål for opplæringa er at eleven skal kunne formulere spørsmål om forhold i samfunnet, planleggje og gjennomføre undersøkingar av dei, og diskutere funn og resultat i ein samfunnsfagleg tekst.

42 Tverrfaglige muligheter i et utvidet læringsrom - Kompetansemål etter 7. årstrinn Kroppsøving: Eleven skal kunne planlegge og gjennomføre overnattingsturar, eventuelt ved hjelp av digitale verktøy. Norsk: Eleven skal kunne skrive tekster med klart uttrykt tema og skape sammenheng mellom setninger og avsnitt Kunst og håndverk: Eleven skal kunne fotografere og manipulere bilder digitalt og reflektere over bruk av motiv og utsnitt. Naturfag: Eleven skal kunne planlegge og Naturfag: Eleven skal kunne planlegge gjennomføre undersøkelser i noen og gjennomføre undersøkelser i noen naturområder i samarbeid med andre. naturområder i samarbeid med andre. Mat og helse: Eleven skal kunne lage Mat og helse: Eleven skal kunne lage mat i naturen og bruke naturen som mat i naturen og bruke naturen som ressurs. ressurs.

43 Naturfag, kroppsøving og mat og helse på samme arena.

44 Undervisningstyper/prinsipper Utforskende arbeidsmåter: A. Introduksjon/repetisjon av sentrale begreper B. Større utforskende arbeider

45 Introduksjon/repetisjon av sentrale begreper: Eks.: Flaskehage

46 Utforskende arbeidsmåter: Større undersøkelser En utfordring når elever skal velge undersøkelsesmetoder kan være å sortere relevant informasjon fra mindre relevant. Hvilken teori eller hvilke begreper er relevante her?

47 Utforskende arbeidsmåter: Større undersøkelser Forskningsspørsmål knyttet til utforskende arbeid om sirkulasjon/respirasjon (7. trinn): Blodsystemet og pustesystemet hos dyr Blodsystemet og lunger ved trening. Hjerte og lungesykdommer Hvordan er hvilepulsen til en hund i forhold til en katt? Hvorfor er det forskjell, eller hvorfor ikke? Er hvilepulsen lavere etter at du har trent enn den var før du trente? Hvor mye forskjell er det på pulsslagene til en som har astma og en som ikke har? Er arbeidspulsen høyere hos en stor hund i forhold til en liten hund? Hvordan er pulsen til katter og hunder når de sover, i våken rolig tilstand og når de er i aktivitet? Hva er forskjellen på arbeidspulsen til en som har god kondisjon og en som har dårlig kondisjon? Er det forskjell på lungevolumet til en som har astma i forhold til en som ikke har astma?

48 Utforskende arbeidsmåter: Større undersøkelser Fra rapporten: Forskningsspørsmål: Er arbeidspulsen høyere hos en stor hund i forhold til en liten hund? Vår hypotese var: Vi tror at det er høyere arbeidspuls hos en gjennomsnittlig stor hund, enn en liten hund, fordi den store hunden er større og da blir det større masse å flytte.

49 Utforskende arbeidsmåter: Større undersøkelser Fra en av rapportene: Metode: Vi målte hundenes arbeidspuls ved å løpe konstant i rundt 50 sek. Så målte vi pulsen ved å legge hånda på brystet til hunden, og telle pulsen i 10 sek. Og gange det med 6. Først da fikk vi hundenes arbeidspuls i minuttet. Vi valgte denne metoden fordi vi tror den er mest korrekt å bruke til dette forsøket. Utstyr: Stoppeklokke Stetoskop To hunder Tabell til å føre inn resultater Mulige feilkilder: Unøyaktig måling Unøyaktig regning Ulik avstand løping

50 Utforskende arbeidsmåter: Større undersøkelser Fra en av elevrapportene: 200 Gjennomsnittelig Puls Liten hund Stor hund Differanse 20 0 Stor hund Liten hund Differanse Gjennomsnittelig Puls Puls slag

51 Utforskende arbeidsmåter: Større undersøkelser

52 Undervisningsprinsipper Oppstart: Trigger (et spørsmål, et eksperiment ) samt skisse av økta (Snakke om det) Aktiver forkunnskap: Elevenes hypotese eller forkunnskaper om fenomenet/ aktiviteten (Finn ut hva de kan om det. Snakke om det) Lag hypotese Praktiske forsøk: Demonstrasjon /et lite elevforsøk som illustrerer fenomenet/ferdigheten (Gjøre det. Se det) Gruppediskusjoner: Elevene bør få diskutere i grupper, samt i plenum (Snakke om det) Tolk data Lytt og konkluder: Lytt til elevenes forklaringer, og ikke konkluder med en gang. Konkluder til slutt med en faglig basert forklaring/framgangsmåte (Snakke om det) Skrive/tegne/snakke: Skriveaktiviteter, tegne, samt muntlige framføringer (Skrive det. Snakke om det) Oppsummering: Oppsummer læringsmålene gjerne med sentrale spørsmål eller en oppgave til elevene som diskuteres i klassen (Snakke om det) Organisering av klasserommet/laboratoriet/uterommet

53 Hva skal til for å lykkes med utforskende arbeidsmåter? Hmelo-Silver, Duncan og Chinn (2007) Geier et al., 2008 hevder at vellykkede prosjekter med utforskende arbeidsmåter inneholder rammer for arbeidet og støttestrukturer, I en tidligere intervensjonsstudie med utforskende arbeidsmåter ble slike støttestrukturer benyttet, og det ble rapportert at deltakende elever presterte bedre på tester i naturfag enn en kontrollgruppe

54 Hva skal til for å lykkes med utforskende arbeidsmåter? Kobling til naturvitenskapelige teorier og begreper Omfattende bruk av støttestrukturer Maler og kriterier Rike og relevante spørsmål Ex: Resultatet var... og et forslag på forklaring kan være Ex. Jeg tror at fordi Ex. Kan du forklare/utdype..

55 5. Prinsipper for god klasseledelse - i et utvidet læringsrom - et eksempel

56 Prinsipper for god klasseledelse - Inne og ute (Jordet 2010:203) A. Formidlingssituasjon - Lærer formidler nytt lærestoff (teori) - Elevene tilegner seg lærestoffet C. Konsolideringssituasjon - Lærer og elevere samler trådene - Elevene reflekterer og bearbeider Jfr. Dewey (1938): Prinsippet om kontinuitet (Jordet 2010, s. 50 og s. 122) B. Utprøvingssituasjon - Elevene anvender kunnskapene i praksis - Lærer observerer og veileder

57 A. Formidling og forberedelse i klasserommet. A. Formidling og forberedelser i klasserommet B. Utprøving utendørs

58 B. Utprøvingssituasjoner i gruppe utenfor klasserommet Gruppe 1 Elevene jobber i grupper, f.eks minutter med oppgaven. Gruppe 3 Gruppe 2 Gruppe 1 Gruppe 1 Gruppe 4 Gruppe N Gruppe 5

59 B. Utprøvingssituasjoner i gruppe utenfor klasserommet Gruppe 1 Presentasjon av gruppenes arbeid - vandring fra gruppe til gruppe Gruppe 1 Gruppe 3 Gruppe 2 Gruppe 1 Gruppe 1 Gruppe 4 Gruppe N Gruppe 5

60 C. Konsolidering av kunnskapene C. Konsolidering og videre arbeid i klasserommet B. Utprøving utendørs

61 Skolens utfordring: Kunnskap er noe mer enn bare ord i bøker kunnskap finnes også i en ytre virkelighet. Læring krever noe mer enn bare å lese, skrive og snakke læring krever også praktisk handling i en ytre virkelighet. Å forholde seg til begge kunnskaps- og læringsformer i alle skolens fag. Norsk Matematikk Naturfag Samfunnsfag RLE Kunst og håndverk Musikk Kroppsøving Mat og helse Engelsk Klasserommet Teoretisk kunnskap og teoretisk læring Et utvidet læringsrom Ute Konkret kunnskap og praktisk læring Dette vil gagne alle elever.

62 Eksempel 1: GEOMETRI A. Forberedelse inne Lærer formidler teori og presenterer oppgaven. Elevene diskuterer og avklarer oppgaven.

63 B. Utprøving ute NB! Oppgavene må være tydelige Elevene må vite nøyaktig: Hva de skal gjøre. Hvordan de skal gjennomføre oppgaven. Hvorfor de skal gjøre det.

64 Sentrale prinsipper for god klasseledelse - et analytisk verktøy 1. Det fysiske miljøet om å ha et bevisst forhold til læringsarenaen 2. Gode relasjoner 3. Anerkjennelse, ros og oppmerksomhet 4. Forventninger Regler Rutiner 5. Strukturert og direkte undervisning 6. Strukturerte læringsaktiviteter 7. Elevaktivitet og elevmedvirkning 8. Proaktiv og forebyggende klasseledelse 9. Beskjeder og konsekvenser 10. Å stoppe og korrigere utagerende atferd TYDELIGHET Kilde: Terje Ogden (2012). Klasseledelse : Praksis, teori og forskning. (Kap. 2)

65 Sosialt samspill.

66 Forhandling om mening.

67 Rektangel Likesidet trekant? Likebeint trekant? Rettvinklet trekant?

68

69

70 Parallellogram

71 Rektangel Kvadrat Likesidet trekant

72 Begreper: Rektangel Kvadrat Likesidet trekant Trapes Parallellogram Terning Fokus: definerende egenskaper Etter 30 minutters arbeid: Gruppe-presentasjoner. GRUPPE 1 starter Lærer leder samtale og refleksjon.

73 Vandring fra gruppe til gruppe Gruppe 1 Gruppe 1 Gruppe 3 Gruppe 2 Gruppe 1 Gruppe 9 Osv. Gruppe 1 Gruppe 4 Gruppe 5

74 Gruppe 9 Siste gruppepresentasjon Lærerledet samtale og oppsummering i plenum.

75 C. Konsolidering av kunnskapene C. Konsolidering og videre arbeid i klasserommet B. Utprøving utendørs

76 En ny runde. A. Formidling og forberedelse i klasserommet B. Utprøving utendørs

77 Eksempelet Geometri: En kombinasjon av teoretiske og praktiske tilnærminger som kombineres over tid Arbeid i klasserommet Lage geometriske figurer av snø Videre arbeid i klasserommet Dette gir kunnskapene kjøtt og blod og vitalitet og et rikere innhold (Vygotsky 2001) Lage geometriske figurer i naturen Videre arbeid i klasserommet Utforske geometriske figurer i byen

78 Viktige didaktiske prinsipper i utforskende læring i et utvidet læringsrom 1. Ha et tydelig faglig fokus Læreren bør fokusere på få begreper, fenomener etc. om gangen. 2. Elevene må få anledning til å gjøre, å snakke, å lese og å skrive om innholdet (begrepene, fenomenene ).

79 Å gjøre, å snakke, å lese og å skrive veves sammen i elevens tenkning. Å GJØRE Utforskende, problemløsende, skapende og praktiske aktiviteter. Å LESE Lese faglige tekster, oppslagsverk etc. TENKE, REFLEKTERE, VURDERE, DISKUTERE Å SAMTALE Kommunikasjon og sosial samhandling i læringsaktivitetene. Å SKRIVE Skriftlig bearbeiding og formidling av erfaring og innsikt.

80 Viktige didaktiske prinsipper i utforskende læring i et utvidet læringsrom 3. Etablér et nært samspill mellom aktiviteter i og utenfor klasserommet. Elevene bør få tid til å utforske begrepene, dvs. arbeide med dem og erfare dem, på ulike måter. Undervisningen må bestå av en kjerne med systematisk variasjon av utforskende, problemløsende, skapende og praktiske aktiviteter for elevene omsluttet av lærerens eksplisitte (tydelige) formidling.

81 Hva fremmer elevenes læring? Læreren må: 1) kunne se læringen gjennom øynene til elevene 2) være tydelig, direkte og engasjert i undervisningen 3) være tett på og komme i god interaksjon med elevene 4) ha fokus på og stimulere den enkelte elevs tenkning (metakognitive ferdigheter) 5) være åpen for hva elevene kan, hva de sliter med, hvor de misforstår og så gi tilbakemelding på dette grunnlag (formativ evaluering). 6) skape et miljø der det er lov til å feile 7) etablere en positiv og støttende relasjon mellom lærer og elev (Hattie 2009)

82 En mer variert undervisning Resultater av slik god undervisning: Elevene får flere innganger til kunnskap Ikke mulig å realisere dette uten bruk av et utvidet læringsrom. Flere elever vil oppleve mestring Bidrar til tilpasset opplæring. Økt motivasjon for læring (Bandura) Færre elever med atferdsproblemer Bedre faglig og sosialt læringsutbytte

83 Hva er det som står på spill? Læringsmiljøet Elevenes faglige og sosiale læring Elevenes fysiske og psykiske helse Omfanget av atferdsproblemer i skolen Dvs.: EN BEDRE SKOLE?