Bruk av et utvidet læringsrom i skolens opplæring

Transkript

1 Bruk av et utvidet læringsrom i skolens opplæring Hvorfor? Hvordan? - Dilemmaer - Muligheter - Utfordringer Innlandets Utdanningskonferanse 2013 Arne N. Jordet - Førsteamanuensis - Høgskolen i Hedmark

2 1. Dilemmaer i en skolepolitisk brytningstid

3 Testing av elevene Testing av elevene på smale kunnskaps- og ferdighetsområder tillegges stor vekt i dagens skole i Norge og internasjonalt. Bedre resultater på internasjonale undersøkelser (PISA, TIMSS, PIRLS) de siste årene. Er Læreplanens helhetlige dannelsestenkning i ferd med å bli erstattet av et smalere kunnskapsregime? Ser vi en bevegelse mot en mer teoretisk opplæring teaching for testing? I Norge: Vegrer rektorer og lærere seg for å bruke «et utvidet læringsrom» som følge av dette?

4 Utsagn fra to rektorer i Oslo Rektor på skole A (intervju ): «Uterommet er det mest fantastiske klasserommet vi har. Men det er ikke plass for det nå. Er absolutt for det, men nå må vi prioritere og legge vekt på grunnleggende ferdigheter. Da kan vi ikke bruke tid på uteskole.»

5 Utsagn fra to rektorer i Oslo Rektor på skole B kommenterte utsagnet fra A slik ( ): «Da glemmer de jo helheten! Vår skole ligger på gjennomsnitt eller over på nasjonale prøver på barnetrinnet, mens vi ligger høyt over og til dels på topp på ungdomstrinnet, på tross av vår høye andel tospråklige elever. Vi legger vekt på læring utenfor klasserommet for vi mener dette stimulerer elevenes lærelyst. Det må bety at vi gjør noe riktig. Dette viser at fokus på grunnleggende ferdigheter og helhetlig dannelse av elevene kan kombineres.»

6 2. Kunnskaps- og læringsteoretiske begrunnelser.

7 Kunnskaps- og læringsteoretiske begrunnelser Lev Vygotsky ( ): Kunnskaper som er forankret i barnets erfaring har et rikere innhold. Kunnskapene har kjøtt og blod og vitalitet. Kilder: Vygotsky (2001): Tenkning og tale. Jordet (2010): Klasserommet utenfor. (s.185)

8 Klasserommets TEORETISKE kunnskaps- og læringsformer Eksempel: «Næringskjede» Skog Vann

9 Klasserommets TEORETISKE kunnskaps- og læringsformer «Næringsnett»

10 Uterommets PRAKTISKE kunnskaps- og læringsformer

11 Uterommets PRAKTISKE kunnskaps- og læringsformer

12 Begrepene: - Næringskjede - Næringsnett Autentisk læring: Et kroppslig, sosialt og språklig grunnlag for læring. Abstrakt kunnskap Teoretisk læring Et utvidet læringsrom Konkret kunnskap Praktisk læring

13 Da får kunnskapene «kjøtt og blod og vitalitet» Symbolsk kunnskap Teoretisk læring Et utvidet læringsrom Konkret kunnskap Praktisk læring

14 Kunnskaps- og læringsteoretisk grunnlag: KUNNSKAP er noe mer enn bare ord i bøker. kunnskap finnes også i en ytre virkelighet. LÆRING krever noe mer enn bare å lese, skrive og snakke ut fra tekst. læring krever også praktisk handling i en ytre virkelighet. Den didaktiske utfordring: Å kombinere begge kunnskaps- og læringsformer i alle skolens fag. Norsk Matematikk Naturfag Samfunnsfag RLE Kunst & håndverk Musikk Kroppsøving Mat & helse Engelsk Klasserommet Teoretisk kunnskap og teoretisk læring Et utvidet læringsrom Ute Konkret kunnskap og praktisk læring Dette vil gagne alle elever.

15 3. Skolepolitiske føringer a) Skolens læreplan (LK06) b) Den Naturlige Skolesekken ( c) Stortingsmelding nr. 22 ( ) om ungdomstrinnet

16 a) Læreplanens begrunnelser for å bruke et utvidet læringsrom Godt samspill mellom skolen og nærings- og arbeidsliv, kunst- og kulturliv og andre deler av lokalsamfunnet kan gjøre opplæringen i fagene mer konkret og virkelighetsnær og gjennom det øke elevenes evne og lyst til å lære. LK06 Prinsipper for opplæringen, 2011:6 (

17 a) Kompetansemål i Læreplanen som forutsetter bruk av et utvidet læringsrom Nye læreplaner i Naturfag og Samfunnsfag: NATURFAG Hovedområde: «Forskerspiren» (etter 7. trinn) Mål for opplæringa er at eleven skal kunne formulere naturfaglige spørsmål om noe eleven lurer på, foreslå mulige forklaringer, lage en plan og gjennomføre undersøkelser. SAMFUNNSFAG Hovedområde: «Utforskaren» (f.eks. etter 10. trinn) Mål for opplæringa er at eleven skal kunne formulere spørsmål om forhold i samfunnet, planleggje og gjennomføre undersøkingar av dei, og diskutere funn og resultat i ein samfunnsfagleg tekst.

18 b) «Den Naturlige Skolesekken» Et skolepolitisk tiltak i regi av Kunnskapsdepartementet og Miljøverndepartementet.

19 Undervisningsoppleggene i DNS skal være forankret i Kunnskapsløftets (LK06) tre deler: 1) Generell del 2) Prinsipper for opplæringen 3) Fagenes kompetansemål. Følgende mål og innholdselementer skal ivaretas: UTDANNING FOR BÆREKRAFTIG UTVIKLING Stimulere elevenes grunnleggende ferdigheter Styrke elevers og læreres miljøengasjement Den Naturlige Skolesekken Stimulere til bruk av et utvidet læringsrom Fremme faglighet og tverrfaglighet Stimulere samarbeid skole - lokalsamfunn Vurdering av elevene: Stimulere til bruk av utforskende arbeidsmåter Underveisvurdering Sluttvurdering

20 Undervisningsoppleggene i DNS skal være forankret i Kunnskapsløftets (LK06) tre deler: 1) Generell del 2) Prinsipper for opplæringen 3) Fagenes kompetansemål. Følgende mål og innholdselementer skal ivaretas: UTDANNING FOR BÆREKRAFTIG UTVIKLING Stimulere elevenes grunnleggende ferdigheter Styrke elevers og læreres miljøengasjement Den Naturlige Skolesekken Stimulere til bruk av et utvidet læringsrom Fremme faglighet og tverrfaglighet Stimulere samarbeid skole - lokalsamfunn Vurdering av elevene: Stimulere til bruk av utforskende arbeidsmåter Underveisvurdering Sluttvurdering

21 Undervisningsoppleggene i DNS skal være forankret i Kunnskapsløftets (LK06) tre deler: 1) Generell del 2) Prinsipper for opplæringen 3) Fagenes kompetansemål. Følgende mål og innholdselementer skal ivaretas: UTDANNING FOR BÆREKRAFTIG UTVIKLING Stimulere elevenes grunnleggende ferdigheter Styrke elevers og læreres miljøengasjement Den Naturlige Skolesekken Stimulere til bruk av et utvidet læringsrom Fremme faglighet og tverrfaglighet Stimulere samarbeid skole - lokalsamfunn Vurdering av elevene: Stimulere til bruk av utforskende arbeidsmåter Underveisvurdering Sluttvurdering

22 c) St.meld. nr. 22 ( ): Motivasjon Mestring Muligheter. Ungdomstrinnet. Følger opp intensjonene i læreplanen (LK06). Skolepolitisk ønske om å gjøre opplæringen mer praktisk. Hva betyr det?

23 Hva er praktisk rettet undervisning? Kan defineres ved å ta utgangspunkt i hva eleven gjør: «Gjør eleven tradisjonelt skolearbeid med penn, papir og kalkulator, eller foregår arbeidet som undervisningsformer der eleven får anledning til å knytte kunnskap til handling på andre måter enn vi forbinder med tradisjonell skoleundervisning?» (Caspersen m.fl. (2011:23): Praksisutbytte. NIFU-rapport 6/2011)

24 Hva er praktisk rettet undervisning? Kan defineres ved å ta utgangspunkt i hva eleven gjør: «Gjør eleven tradisjonelt skolearbeid med penn, papir og kalkulator, eller foregår arbeidet som undervisningsformer der eleven får anledning til å knytte kunnskap til handling på andre måter enn vi forbinder med tradisjonell skoleundervisning?» (Caspersen m.fl. (2011:23): Praksisutbytte. NIFU-rapport 6/2011)

25 Stortingsmeldingens hovedbudskap: Å fornye ungdomstrinnet: gjennom en bred tilnærming til kunnskap og til læring. en mer praktisk, variert og relevant undervisning. alle elever skal kunne oppleve mestring. Dette vil styrke elevenes motivasjon og læringsresultater. Læring foregår på ulike arenaer.

26 Mao.: Skolen må ta i bruk ET UTVIDET LÆRINGSROM Lærere og elever trenger flere læringsarenaer enn klasserom og flere kunnskapskilder enn tekst.

27 4. Hvordan gjennomføre det i praksis noen eksempler

28 God undervisning kombinerer tre situasjoner: (Jordet 2010:203) A. Formidlingssituasjon - Tydelig formulerte mål og forventninger - Lærer formidler nytt lærestoff (teori) - Elevene tilegner seg lærestoffet C. Konsolideringssituasjon - Lærer og elevere samler trådene - Elevene reflekterer og bearbeider Strukturert og direkte undervisning «Visible Teaching» (Hattie 2009) Jfr. Dewey (1938): Prinsippet om kontinuitet (Jordet 2010, s. 50 og s. 122) B. Utprøvingssituasjon - Elevene anvender kunnskapene i handling - Lærer observerer og veileder

29 En didaktisk modell Eksempel: GEOMETRI (8. trinn)

30 A. Formidling og forberedelse i klasserommet. A. Formidling og forberedelser i klasserommet B. Utprøving utendørs

31 B. Utprøvingssituasjoner i gruppe utenfor klasserommet Elevene jobber i grupper med oppgaven (45 minutter) Fordeler seg i uteområdet Gruppe 1 Gruppe 3 Gruppe 2 Gruppe 1 Gruppe 1 Gruppe 4 Gruppe N Gruppe 5

32 Gruppe 1 Presentasjon av gruppenes arbeid - vandring fra gruppe til gruppe (45 minutter) Gruppe 1 Gruppe 3 Gruppe 2 Gruppe 1 Gruppe 1 Gruppe 4 Gruppe N Gruppe 5

33 C. Konsolidering av kunnskapene C. Konsolidering og videre arbeid i klasserommet B. Utprøving utendørs

34 A. Forberedelse inne Lærer formidler teori og presenterer oppgaven. Elevene diskuterer og avklarer oppgaven. De utfordres til «å knytte kunnskap til handling».

35 Hvordan kan dette fungere? Lærer må formidle tydelige forventninger til elevene. Det må være et tydelig innholdsmessig (faglig) fokus. Elevene må vite nøyaktig: Hva de skal gjøre. Hvordan de skal gjennomføre oppgaven. Hvorfor de skal gjøre det. Særlig viktig i praktiske læringsaktiviteter ute. Det er lærerens ansvar å kommunisere dette TYDELIG slik at elevene oppfatter det. Lærerens ANERKJENNELSE av eleven som læreprosessens «jordsmonn»

36

37 Rektangel Likesidet trekant? Likebeint trekant? Rettvinklet trekant?

38 Sosialt samspill

39 Forhandling om mening

40 Parallellogram

41

42

43 Fokus i presentasjonen: Definerende egenskaper Rektangel Kvadrat Likesidet trekant Trapes Parallellogram Terning Areal, vinkel etc. Etter 45 minutters arbeid: Gruppe-presentasjoner GRUPPE 1 starter Lærer leder samtale og refleksjon.

44 Vandring fra gruppe til gruppe Gruppe 1 Gruppe 1 Gruppe 3 Gruppe 2 Gruppe 1 Gruppe 9 Osv. Gruppe 1 Gruppe 4 Gruppe 5

45 Gruppe 9 Siste gruppepresentasjon Lærerledet samtale og oppsummering i plenum.

46 C. Konsolidering av kunnskapene C. Konsolidering og videre arbeid i klasserommet B. Utprøving utendørs

47 En ny runde. A. Formidling og forberedelse i klasserommet B. Utprøving utendørs

48 Eksempelet Geometri: En kombinasjon av teoretiske og praktiske tilnærminger som kombineres over tid Arbeid i klasserommet Lage geometriske figurer av snø Videre arbeid i klasserommet Dette gir kunnskapene kjøtt og blod og vitalitet og et rikere innhold (Vygotsky 2001) Lage geometriske figurer i naturen Videre arbeid i klasserommet Utforske geometriske figurer i byen

49 Annet innhold og andre aktivitetsformer To hovedkategorier av aktivitetsformer ute: 1. Skapende og kreative tilnærminger 2. Praktiske, utforskende og problemløsende aktiviteter Alle fag kan anvende disse tilnærmingene.

50 Fag? Kreativ utfoldelse

51 Fag?

52 Fag?

53 Scrabble

54

55

56 Lek i matematikk

57 2. Praktiske, utforskende og problemløsende aktiviteter

58 Praktisk arbeid: Å bygge, konstruere

59 Praktisk arbeid Å bygge og konstruere - etter arbeidstegning

60 Å utforske, undersøke Å samle, sortere og klassifisere

61 Utforskende arbeidsmåter En nøkkel til elevdeltakelse og til en mer praktisk og variert opplæring Inviterer elevene til aktiv deltakelse. Elevene stiller spørsmål. Elevene utvikler egne hypoteser. Elevene planlegger og gjennomfører praktiske undersøkelser for å finne ut av hypotesene. Elevene analyserer, diskuterer og formidler. Elevene får varierte erfaringer med innholdet.

62 Undervisningstyper/prinsipper Utforskende arbeidsmåter: A. Introduksjon/repetisjon av sentrale begreper B. Større utforskende arbeider

63 Introduksjon/repetisjon av sentrale begreper: Eks.: Flaskehage

64 Større utforskende arbeider

65 Utforskende arbeidsmåter: Større undersøkelser Forskningsspørsmål knyttet til utforskende arbeid om sirkulasjon/respirasjon (7. trinn): Blodsystemet og pustesystemet hos dyr Blodsystemet og lunger ved trening. Hjerte og lungesykdommer Hvordan er hvilepulsen til en hund i forhold til en katt? Hvorfor er det forskjell, eller hvorfor ikke? Er hvilepulsen lavere etter at du har trent enn den var før du trente? Hvor mye forskjell er det på pulsslagene til en som har astma og en som ikke har? Er arbeidspulsen høyere hos en stor hund i forhold til en liten hund? Hvordan er pulsen til katter og hunder når de sover, i våken rolig tilstand og når de er i aktivitet? Hva er forskjellen på arbeidspulsen til en som har god kondisjon og en som har dårlig kondisjon? Er det forskjell på lungevolumet til en som har astma i forhold til en som ikke har astma?

66 Fra en elevrapport: Forskningsspørsmål: Er arbeidspulsen høyere hos en stor hund i forhold til en liten hund? Vår hypotese var: Vi tror at det er høyere arbeidspuls hos en gjennomsnittlig stor hund, enn en liten hund, fordi den store hunden er større og da blir det større masse å flytte.

67 Metode: Vi målte hundenes arbeidspuls ved å løpe konstant i rundt 50 sek. Så målte vi pulsen ved å legge hånda på brystet til hunden, og telle pulsen i 10 sek. Og gange det med 6. Først da fikk vi hundenes arbeidspuls i minuttet. Vi valgte denne metoden fordi vi tror den er mest korrekt å bruke til dette forsøket. Utstyr: Stoppeklokke Stetoskop To hunder Tabell til å føre inn resultater Mulige feilkilder: Unøyaktig måling Unøyaktig regning Ulik avstand løping

68 200 Gjennomsnittelig Puls Liten hund Stor hund Differanse 20 0 Stor hund Liten hund Differanse Gjennomsnittelig Puls Puls slag

69

70 Flere eksempler

71 Eksempel: «Norge på 1800-tallet» (8. trinn) Historie Samfunnsfag Norge på 1800-tallet RLE Norsk Et tverrfaglig undervisningsopplegg om hverdagsliv i det norske bondesamfunnet på tidlig 1800-tall. Involverte fag: NORSK RLE HISTORIE. Arbeidet munnet ut i en dramaoppsetning på Glomdalsmuseet, presentert på sommeravslutning for foreldrene.

72 5 scener Utviklet av elevene veiledet av lærere og dramainstruktør fra den kommunale kulturskolen (i perioden 16. april 15. juni): 1) Hans Nielsen Hauge og hans kamp mot konventikkelplakaten. 2) Livet på en husmannsplass og Asbjørnsen og Moe som kommer innom for å dokumentere folkeeventyr og som får overvære en dramatisering. 3) Utvandringen til Amerika og en rik, ung mann som kommer tilbake igjen til hjembygda. 4) Det sosiale livet og klasseskillene i bondesamfunnet. 5) En undervisningstime i et klasserom på norsk/dansk og Ivar Aasen som kommer forbi og som samtaler med lærerinnen om å ta i bruk det norske språket (nynorsk).

73

74

75

76

77

78 Prinsipper for god klasseledelse Læreren må: 1) anerkjenne den enkelte elev og ha tydelige forventninger 2) kunne se læringen gjennom øynene til elevene 3) være tydelig, strukturert og engasjert i undervisningen 4) være tett på og komme i god interaksjon med elevene 5) ha fokus på og stimulere den enkelte elevs tenkning (metakognitive ferdigheter) 6) være åpen for hva elevene kan, hva de sliter med, hvor de misforstår og så gi tilbakemelding på dette grunnlag (feedback). 7) skape et miljø der det er lov til å feile 8) etablere en positiv og støttende relasjon mellom lærer og elev (Hattie 2009)

79 En mer variert undervisning Resultater av slik god undervisning: Elevene får flere innganger til kunnskap Ikke mulig å realisere dette uten bruk av et utvidet læringsrom. Flere elever vil oppleve mestring Bidrar til tilpasset opplæring. Økt motivasjon for læring (Bandura) Færre elever med atferdsproblemer Bedre faglig og sosialt læringsutbytte

80 Hva er det som står på spill? Faglig læring og helhetlig dannelse av barn og unge Elevenes fysiske og psykiske helse Omfanget av atferdsproblemer i skolen