Udeskole i by og park

Transkript

1 Udeskole i by og park Udeskole i bymiljøet Konferanse 16. april 2013 Professionshøjskolen METROPOL Arne N. Jordet Høgskolen i Hedmark

2 Urban uteskole Hva vet vi?

3 Utsagn fra to rektorer i Oslo Rektor på skole A (intervju ): «Uterommet er det mest fantastiske klasserommet vi har. Men det er ikke plass for det nå. Er absolutt for det, men nå må vi prioritere og legge vekt på grunnleggende ferdigheter. Da kan vi ikke bruke tid på uteskole.»

4 Rektor på skole B kommenterte utsagnet fra A slik ( ): «Da glemmer de jo helheten! Vår skole ligger på gjennomsnitt eller over på nasjonale prøver på barnetrinnet, mens vi ligger høyt over og til dels på topp på ungdomstrinnet, på tross av vår høye andel tospråklige elever. Vi legger vekt på læring utenfor klasserommet for vi mener dette stimulerer elevenes lærelyst. Det må bety at vi gjør noe riktig. Dette viser at fokus på grunnleggende ferdigheter og helhetlig dannelse av elevene kan kombineres.»

5 Innhold 1. Hva er uteskole? 2. Hvordan gjennomføre uteskole noen eksempler fra praksis Innhold og organisering Prinsipper for klasseledelse 3. Det kunnskaps- og læringsteoretiske grunnlaget

6 Udeskole en måte å arbeide med skolens innhold på hvor elever og lærere flytter deler av skolehverdagen ut i nærmiljøet. regelmessig og målrettet aktivitet utenfor klasserommet. gir elevene anledning til å knytte kunnskap til handling. åpner flere dører til kunnskap. Gir flere elever muligheter for å oppleve mestring. Fremmer elevenes faglige og sosiale læring.

7 Kunnskaps- og læringsteoretisk grunnlag: KUNNSKAP er noe mer enn bare ord i bøker. kunnskap finnes også i en ytre virkelighet. LÆRING krever noe mer enn bare å lese, skrive og snakke ut fra tekst. læring krever også praktisk handling i en ytre virkelighet. Den didaktiske utfordring: Å kombinere begge kunnskaps- og læringsformer i alle skolens fag. Norsk Matematikk Naturfag Samfunnsfag RLE Kunst & håndverk Musikk Kroppsøving Mat & helse Engelsk Klasserommet Teoretisk kunnskap og teoretisk læring Et utvidet læringsrom Ute Konkret kunnskap og praktisk læring Dette vil gagne alle elever.

8 1. Hvordan gjennomføre dette i praksis noen eksempler En didaktisk modell

9 Prinsipper for god undervisning: - Kombinerer tre situasjoner (Jordet 2010:203) A. Formidlingssituasjon - Tydelig formulerte mål og forventninger - Lærer formidler nytt lærestoff (teori) - Elevene tilegner seg lærestoffet C. Konsolideringssituasjon - Lærer og elevere samler trådene - Elevene reflekterer og bearbeider Strukturert og direkte undervisning «Visible Teaching» (Hattie 2009) Jfr. Dewey (1938): Prinsippet om kontinuitet (Jordet 2010, s. 50 og s. 122) B. Utprøvingssituasjon - Elevene anvender kunnskapene i handling - Lærer observerer og veileder

10 A. Formidling og forberedelse i klasserommet. A. Formidling og forberedelser i klasserommet B. Utprøving utendørs

11 B. Utprøvingssituasjoner i gruppe utenfor klasserommet Elevene jobber i grupper med oppgaven Fordeler seg i uteområdet Gruppe 1 Gruppe 3 Gruppe 2 Gruppe 1 Gruppe 1 Gruppe 4 Gruppe N Gruppe 5

12 Gruppe 1 Presentasjon av gruppenes arbeid - vandring fra gruppe til gruppe Lærer leder klassesamtaler Gruppe 3 Gruppe 2 Gruppe 1 Gruppe 1 Gruppe 4 Gruppe N Gruppe 5

13 C. Konsolidering av kunnskapene C. Konsolidering og videre arbeid i klasserommet B. Utprøving utendørs

14 Noen eksempler

15 Eksempel: GEOMETRI A. Forberedelse inne Lærer formidler teori og presenterer oppgaven. Elevene diskuterer og avklarer oppgaven. De utfordres til «å knytte kunnskap til handling».

16 Hvordan få dette til å fungere i praksis? - Et spørsmål om klasseledelse. Lærer må formidle tydelige forventninger til elevene. Det må være et tydelig innholdsmessig (faglig) fokus. Elevene må vite nøyaktig: Hva de skal gjøre. Hvordan de skal gjennomføre oppgaven. Hvorfor de skal gjøre det. Særlig viktig i praktiske læringsaktiviteter ute. Det er lærerens ansvar å kommunisere dette TYDELIG slik at elevene oppfatter det. Lærerens ANERKJENNELSE av eleven som klasseledelsens «jordsmonn»

17 Sosialt samspill

18 Forhandling om mening

19 Rektangel Likesidet trekant? Likebeint trekant? Rettvinklet trekant?

20 Parallellogram

21 Fokus i presentasjonen: Definerende egenskaper Rektangel Kvadrat Likesidet trekant Trapes Parallellogram Terning Areal, vinkel etc. Etter 45 minutters arbeid: Gruppe-presentasjoner GRUPPE 1 starter Lærer leder samtale og refleksjon.

22 Vandring fra gruppe til gruppe Gruppe 1 Gruppe 1 Gruppe 3 Gruppe 2 Gruppe 1 Gruppe 9 Osv. Gruppe 1 Gruppe 4 Gruppe 5

23 Gruppe 9 Siste gruppepresentasjon Lærerledet samtale og oppsummering i plenum.

24 C. Konsolidering av kunnskapene C. Konsolidering og videre arbeid i klasserommet B. Utprøving utendørs

25 En ny runde. A. Formidling og forberedelse i klasserommet B. Utprøving utendørs

26 Eksempelet Geometri: En kombinasjon av teoretiske og praktiske tilnærminger som kombineres over tid Arbeid i klasserommet Lage geometriske figurer av snø Videre arbeid i klasserommet Dette gir kunnskapene kjøtt og blod og vitalitet og et rikere innhold (Vygotsky 2001) Lage geometriske figurer i naturen Videre arbeid i klasserommet Utforske geometriske figurer i byen

27

28 Lek i matematikk

29 MATEMATIKK Eratosthenes ( f.kr.): Gresk geograf, matematiker og astronom som beviste at jorda var rund. Hvordan? Ved å måle skyggenes lengde på ulike breddegrader på samme tidspunkt. Stimulerer til internasjonalt skolesamarbeid.

30 Eratosthenes hypotese

31 To vanlige aktivitetsformer ute: 1. Skapende, kreative og lekende tilnærminger 2. Praktiske, utforskende og problemløsende aktiviteter Alle fag kan anvende disse tilnærmingene.

32 Kreativ utfoldelse Fag?

33 Fag? Skapende og kreative tilnærminger

34 Organisering Gruppe 1 Gruppe 1 Gruppe 3 Gruppe 2 Gruppe 1 Gruppe N Osv. Gruppe 1 Gruppe 4 Gruppe 5

35 «Skriket fra naturen» ( Et internasjonalt miljørelatert kunstprosjekt som ønsker å øke barn og unges bevissthet om forholdet mellom menneske og natur. (E. Munch)

36 «Skriket fra naturen» Barn og unge inviteres til å lage en samtidstolkning av Munchs SKRIK i naturen eller i bymiljø. Alle som kjenner skriket fra en truet planet inviteres til å gjøre noe med denne opplevelsen, ved å lage egne «Skrik» i naturen eller i byen eller lete etter Skrik-motiver i naturen og dele disse i sosiale medier og gjennom reelle tiltak som resirkulering. Handling er et viktig mål for prosjektet.

37 Læring gjennom samspill og kommunikasjon Elevene knytter kunnskap til handling Gruppe 1 Gruppe 1 Gruppe 3 Gruppe 2 Gruppe 1 Gruppe N Osv. Gruppe 1 Gruppe 4 Gruppe 5 Organisering

38 Utforskende arbeidsmåter En nøkkel til elevdeltakelse og til en mer praktisk og variert opplæring Inviterer elevene til aktiv deltakelse. Elevene stiller spørsmål. Elevene utvikler egne hypoteser. Elevene planlegger og gjennomfører praktiske undersøkelser for å finne ut av hypotesene. Elevene analyserer, diskuterer og formidler. Elevene får varierte erfaringer med innholdet.

39 Undervisningstyper/prinsipper Utforskende arbeidsmåter: A. Introduksjon/repetisjon av sentrale begreper B. Større utforskende arbeider

40 Introduksjon/repetisjon av sentrale begreper: Eks.: Flaskehage

41 Oslo: Den industrielle revolusjon og livet langs Akerselva Photostory Styrker elevenes motivasjon. Knytter kunnskap til handling - Elevene må sette seg inn i og bearbeide lærestoffet for å kunne formidle det videre. Lærerprodusert «teaser» - eller resultat av elevaktivitet?

42 Oslo: Den industrielle revolusjon og livet langs Akerselva Tverrfaglig undervisningsopplegg: Historie (Industr. revolusjon) Norsk (Litteratur) Naturfag (Livet langs elva før og nå) DIGITALT ROM Teoretisk - Abstrakt kunnskap og læring Et utvidet læringsrom KLASSEROM Teoretisk - Abstrakt kunnskap og læring UTEROM Praktisk Handlingsbasert kunnskap og læring

43 Avtalebasert pedagogikk Viktig forutsetning: God klasseledelse

44 Prinsipper for god klasseledelse i et utvidet læringsrom A) Lærerens menneskesyn/elevsyn: a) Anerkjennelse av eleven B) Fokus i undervisningsplanleggingen: b) Om å ha høye og realistiske forventninger til eleven c) Å se læringen gjennom elevens øyne d) Legge til rette for mestring e) Skape motivasjon C) Hvordan dette kommer til uttrykk i lærerens daglige møte med elevene: f) Gode relasjoner g) Regler h) Rutiner i) Feedback j) Ros og positiv oppmerksomhet Strukturert og direkte undervisning «Visible teaching» (Hattie 2009) Strukturerte læringsaktiviteter «Visible learning» (Hattie 2009)

45 Prinsipper for god klasseledelse Læreren må: 1) anerkjenne den enkelte elev og ha tydelige forventninger 2) kunne se læringen gjennom øynene til elevene 3) være tydelig, strukturert og engasjert i undervisningen 4) være tett på og komme i god interaksjon med elevene 5) ha fokus på og stimulere den enkelte elevs tenkning (metakognitive ferdigheter) 6) være åpen for hva elevene kan, hva de sliter med, hvor de misforstår og så gi tilbakemelding på dette grunnlag (feedback). 7) skape et miljø der det er lov til å feile 8) etablere en positiv og støttende relasjon mellom lærer og elev (Hattie 2009)

46 Tema trafikkopplæring i 1. årstrinn Barna lever i byen. Viktig å håndtere trafikken. Øver på å ferdes i trafikken, gå på fortau, følge trafikklys, krysse veier. Mye begrepsdanning.

47 Tema nærmiljø og arkitektur i 1. årstrinn Bli kjent i nærmiljøet. Bli bevisste på hva et nærmiljø er, og hva som finnes i skolens nærmiljø.

48 Tema arkitektur Observere de mange ulike husene i området. Mål: Skape nysgjerrighet og stimulere elevene til undring og refleksjon omkring hus og arkitektur. Snakke sammen, bruke språket.

49 Samarbeid med institusjoner (Eks. 4. og 5. årstrinn) Den Norske Balletthøyskole - 1 ukes danseprosjekt med studenter. - Framføre danseforestillingen for foreldre. Skuespiller fra Oslo Nye teater - Framfører litterære tekster - Regisserer musicalen Oliver Twist -

50 Andre eksempler Byvandring i Ibsens fotspor: Oppsøke steder som er beskrevet i litteraturen og gjennomføre oppgaver. Hvert valgår: Oppsøke valgbodene i Karl Johansgate. Museene i Oslo sentrum. Torghandel Byparkene: Naturfag, kroppsøving, naturopplevelse. Akersgata: historie, kulturliv, institusjoner. Kroppsøving i det urbane rom: Orienteringsaktiviteter - Gateorientering: Elevene svarer på spørsmål knyttet til de ulike lokalitetene, Intervalltrening i trapper i byrommet. Løpe til definerte lokaliteter i sentrum (dokumentere med bilde).

51 En lærers refleksjoner. «Det er viktig med varierte aktiviteter. Elevene er glad i det.» «Å bare være i klasserommet er helt utenkelig for meg. Da ville jo ikke elevene opplevd det virkelige livet. Alt vi lærer finnes ute på en eller annen måte. Da må jo elevene også få oppleve det autentisk. Dette gir elevene muligheter til å anvende kunnskapene.»

52 Eksempel: «Norge på 1800-tallet» (8. trinn) Regifag vs Redskapsfag Historie Samfunnsfag Norge på 1800-tallet RLE Norsk Et tverrfaglig undervisningsopplegg om hverdagsliv i det norske bondesamfunnet på tidlig 1800-tall. Involverte fag: NORSK RLE HISTORIE. Arbeidet munnet ut i en dramaoppsetning på Glomdalsmuseet, presentert på sommeravslutning for foreldrene.

53 5 scener Utviklet av elevene veiledet av lærere og dramainstruktør fra den kommunale kulturskolen (i perioden 16. april 15. juni): 1) Hans Nielsen Hauge og hans kamp mot konventikkelplakaten. 2) Livet på en husmannsplass og Asbjørnsen og Moe som kommer innom for å dokumentere folkeeventyr og som får overvære en dramatisering. 3) Utvandringen til Amerika og en rik, ung mann som kommer tilbake igjen til hjembygda. 4) Det sosiale livet og klasseskillene i bondesamfunnet. 5) En undervisningstime i et klasserom på norsk/dansk og Ivar Aasen som kommer forbi og som samtaler med lærerinnen om å ta i bruk det norske språket (nynorsk).

54

55

56

57

58

59 Prinsipper for god klasseledelse i et utvidet læringsrom A) Lærerens menneskesyn/elevsyn: a) Anerkjennelse av eleven B) Fokus i undervisningsplanleggingen: b) Om å ha høye og realistiske forventninger til eleven c) Å se læringen gjennom elevens øyne d) Legge til rette for mestring e) Skape motivasjon C) Hvordan dette kommer til uttrykk i lærerens daglige møte med elevene: f) Gode relasjoner g) Regler h) Rutiner i) Feedback j) Ros og positiv oppmerksomhet Strukturert og direkte undervisning «Visible teaching» (Hattie 2009) Strukturerte læringsaktiviteter «Visible learning» (Hattie 2009)

60 3. Det kunnskaps- og læringsteoretiske grunnlaget

61 Kunnskapsteori: Kunnskapens representasjonsformer - Fra konkret til abstrakt kunnskap Kilde: Jordet 2010:175 Multimodalitet = Ulike måter elevene kan danne mening på. = Ulike måter lærere kan representere lærestoffet på.

62 KLASSEROMMETS teoretiske kunnskaps- og læringsformer

63 UTEROMMETS praktiske kunnskaps- og læringsformer

64

65 Praktisk rettet undervisning Kan defineres ved å ta utgangspunkt i hva eleven gjør: «Gjør eleven tradisjonelt skolearbeid med penn, papir og kalkulator, eller foregår arbeidet som undervisningsformer der eleven får anledning til å knytte kunnskap til handling på andre måter enn vi forbinder med tradisjonell skoleundervisning?» (Caspersen m.fl. (2011:23): Praksisutbytte. NIFU-rapport 6/2011)

66 Hva er praktisk rettet undervisning? Kan defineres ved å ta utgangspunkt i hva eleven gjør: «Gjør eleven tradisjonelt skolearbeid med penn, papir og kalkulator, eller foregår arbeidet som undervisningsformer der eleven får anledning til å knytte kunnskap til handling på andre måter enn vi forbinder med tradisjonell skoleundervisning?» (Caspersen m.fl. (2011:23): Praksisutbytte. NIFU-rapport 6/2011)

67 Kunnskaps- og læringsteoretiske begrunnelser Lev Vygotsky ( ): Kunnskaper som er forankret i barnets erfaring har et rikere innhold. Kunnskapene har kjøtt og blod og vitalitet. Kilder: Vygotsky (2001): Tenkning og tale. Jordet (2010): Klasserommet utenfor. (s.185)

68 Klasserommets TEORETISKE kunnskaps- og læringsformer Eksempel: «Næringskjede» Skog Vann

69 Klasserommets TEORETISKE kunnskaps- og læringsformer «Næringsnett»

70 Uterommets PRAKTISKE kunnskaps- og læringsformer

71 Uterommets PRAKTISKE kunnskaps- og læringsformer

72 Begrepene: - Næringskjede - Næringsnett Autentisk læring: Et kroppslig, sosialt og språklig grunnlag for læring. Abstrakt kunnskap Teoretisk læring Et utvidet læringsrom Konkret kunnskap Praktisk læring

73 Slik får kunnskapene «kjøtt og blod og vitalitet» Abstrakt kunnskap Teoretisk læring Et utvidet læringsrom Konkret kunnskap Praktisk læring

74 = 1 m 3

75 Mao.: Skolen må ta i bruk ET UTVIDET LÆRINGSROM Lærere og elever trenger flere læringsarenaer enn klasserom og flere kunnskapskilder enn tekst.

76 En mer variert undervisning Resultater av slik god undervisning: Elevene får flere innganger til kunnskap Ikke mulig å realisere dette uten bruk av et utvidet læringsrom. Flere elever vil oppleve mestring Bidrar til tilpasset opplæring. Økt motivasjon for læring (Bandura) Færre elever med atferdsproblemer Bedre faglig og sosialt læringsutbytte