Nasjonal konferanse UTVIDede læringsrom
|
|
- Johan Amundsen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Nasjonal konferanse UTVIDede læringsrom Den naturlige skolesekken 1. November 2011
2 Snurr film: Noen smakbiter fra en kommende film om Natursekken Smakbit 1 Smakbit 2
3 Den naturlige skolesekken (DNS) Hva kjennetegner Natursekken? Muligheter? Utfordringer? Relasjoner til strategiplaner og læreplan 3
4 Den naturlige skolesekken skal bidra til å utvikle nysgjerrighet og kunnskap om naturen, og medvirke til økt bevissthet om bærekraftig utvikling og økt miljøengasjement hos elever og lærere i grunnskolen. legge til rette for at elever får økt kunnskap om helse og livsstil, natur- og miljøvern både i et etisk, samfunnsmessig og naturvitenskaplig perspektiv. 4
5 Føringer for Natursekken Læreplanbasert: Generell del, prinsipper for opplæringen og læreplaner for fag Utforskende arbeidsmåter som gjennomgående metode (Forskerspiren og Forskerfrø) Grunnleggende ferdigheter Perspektiv: Bærekraftig utvikling Flerfaglig (regifag og tverrfaglighet) Bruke lokal kompetanse 5
6 Utdanning for bærekraftig utvikling Utdanning for bærekraftig utvikling har som mål å utvikle barn og unges kompetanser slik at de kan bidra til bærekraftig utvikling på ulike områder i natur og samfunn. Formålet med strategien er å peke på tiltak som kan støtte arbeidet med å nå dette målet og oppfordre til å sette UBU på dagsorden i norske barnehager, skoler og lærerutdanningene.
7 Strategiplan for utdanning for bærekraftig utvikling: om.. og for.. Elevene har reell medvirkning innenfor opplæring for bærekraftig utvikling som er opplevelses- og erfaringsbasert, handlingsrettet og som gir faglig fordypning. Videre skal opplæringen være tilpasset til den enkelte skole og elevenes nærmiljø. Samarbeid med andre lokale aktører om reelle problemstillinger knyttet til bærekraftig utvikling er derfor sentralt i utdanning for bærekraftig utvikling.
8 Strategi for styrking av realfag Praktisk opplæring i realfagene Begreper i realfag er i utgangspunktet abstrakte. Det blir derfor viktig å konkretisere begrepene for å gi elevene mulighet for forståelse på sitt nivå. Det betyr at opplæringen i realfag i tilstrekkelig grad må være praksisorientert for at eleven skal lære. Henter eksempler fra Den naturlige skolesekken
9 St.melding nr 22: Ungdomstrinnet Motivasjon - Mestring Muligheter Opplæringen skal bli mer variert og ta i bruk et større spekter av læringsarenaer, slik at flere elever får større utbytte av skoletiden En praktisk og variert opplæring En utfordrende opplæring En relevant opplæring
10 Potensiale i Den naturlige skolesekken Legger til rette for kompetanseutvikling i den enkelte skole (skoleutvikling) Bidrar til å implementere viktige sider ved Kunnskapsløftet Bidrar til å planlegge og gjennomføre undervisning for bærekraftig utvikling Gir elevene en mer praktisk tilrettelagt undervisning og gir rom for større variasjon i metodevalg Kan bidra til å realisere sider ved realfagssatsingen i skolen 10
11 Forskerspiren i årstrinn i Kunnskapsløftet Naturvitenskapen framstår på to måter i naturfagundervisningen: som et produkt som viser den kunnskapen vi har i dag som en prosess som dreier seg om naturvitenskapelige metoder for å bygge kunnskap. Prosessene omfatter hypotesedanning, eksperimentering, systematiske observasjoner, åpenhet, diskusjoner, kritiskvurdering, begrunnelser for konklusjoner og formidling. Forskerspiren skal ivareta disse dimensjonene i opplæringen. 11
12 Uteskole gir rom for variasjon Faglige aktiviteter Kroppslige aktiviteter Kommunikasjon Samhandling Opplevelser Nysgjerrig søken Fantasi Kreativitet Lek 12
13 Variasjon er grunnlag for tilpasset opplæring Variasjon i bruk av lærestoff Variasjon i bruk av arbeidsmåter Variasjon i bruk av læremidler Variasjon i organisering Variasjon i intensitet (etter Arne Jordet) 13
14 Organisering av Natursekken Den naturlige skolesekken er et tiltak under to departementer: KD og MD Styres gjennom Utdanningsdirektoratet og Direktoratet for naturforvaltning Nasjonalt senter for naturfag i opplæringen er prosjektgjennomfører
15 Regionale kontakter 5 høyskoler: Hedmark, Telemark, Nord- Trøndelag, Stord/Haugesund, Sør-Trøndelag Veilede skolene i sin region og invitere til regionale samlinger og praksisbesøk. Lærerutdanningene kan gjennom dette prosjektet også formidle utdanning for bærekraftig utvikling I dag: Lunsjmøter. Se bordkort som viser din region
16 Regionskontaktenes rolle Utvelgelse av skoler i regionen Etablere regionale nettverk Følge opp og veilede skoler i arbeidet med DNSprosjekter innenfor nettverket i sin region. Arrangere og lede 3-5 nettverkssamlinger for skolene som er med i et forpliktende nettverk basert på perspektivene i DNS Delta på samlinger i forbindelse med DNS arrangert av Naturfagsenteret. Bistå Naturfagsenteret i rapportering og kvalitetssikringsarbeid 16
17 Referansegruppe Bruk av lokale ressursmiljøer Norges naturvernforbund Friluftrådenes landsforbund Norsk leirskoleforening Hamar naturskole Den norske turistforening Norges jeger- og fiskeforbund Miljøagentene Nordland nasjonalparksenter Samarbeidsrådet for biologisk mangfold (SABIMA) Utdanningsforbundet Universitetet i Bodø (pilotfylke) Lutvann skole(pilotskole) 17
18 Organisasjonenes rolle Legge til rette ressurser (materiell, kurs, veiledning) som skoler kan benytte i planlegging og gjennomføring av undervisningsopplegg innen DNS Bidra til at ressurser fra ulike organisasjoner blir godt samordnet Bistå skoler som søker faglig støtte i utviklingen og gjennomføringen av undervisningsopplegg innen DNS 18
19 Rolle forts. Ta initiativ til å utvikle aktiviteter og undervisningsopplegg innen DNS Kommentere og komme med innspill til Naturfagsenteret om innhold og metoder som kan bidra til utvikling av prosjektet DNS Veilede skoler i regelverk knyttet til bruk av uteområder, for eksempel allemannsretten.
20 The Global Learning and Observations to Benefit the Environment (GLOBE) program is a worldwide hands-on, primary and secondary schoolbased science and education program. GLOBE - program
21
22 Skolehager i DNS Ekstra bevilgning for styrke arbeidet med skolehager i Den naturlige skolesekken Naturfagsenteret innleder derfor et samarbeid med miljøer med kompetanse på området: UMB Geitemyra skolehage og andre tilsvarende skolehager
23 Norsk natur- vill, vakker og sårbar Fotoutstilling med storslåtte landskap, intense møter med dyr og sarte øyeblikk der mennesket møter villmark og nærnatur Norske Naturfotgrafer med støtte fra Miljøverndepartementet og Direktoratet for naturforvaltning
24 Gave Status i klimaforskningen Kunnskap og usikkerhet, vitenskapelige og politiske utfordringer Utgitt av Det Norske Vitenskaps-Akademis klimautvalg
25 Påstand Den naturlige skolesekken kan ses på som et pedagogisk grep i skolen for å fremme undervisning for bærekraftig utvikling, initiere skolebasert kompetanseutvikling, implementere viktige sider ved Kunnskapsløftet, og legge til rette for tilpasset opplæring gjennom større muligheter for variasjon i læringsarenaer og metoder. Dette krever innsats og vedvarende TRYKK! 25
26 Parallellsesjonene 13:15 14:00 P1:(antall 111) sted: Rococo (Skoleprosjektene i DNS fra ide til praksis.) P2:(antall 54) sted: Gerhardsen, 7. etg (Hvordan jobbe med bærekraftig utvikling i skoleprosjektene?) P3:(antall 24) sted: Kongen, 1 etg. (Skoleutvikling i et utvidet læringsrom.)
Den naturlige skolesekken Status og veien videre. www.natursekken.no. Anders Isnes
Den naturlige skolesekken Status og veien videre. www.natursekken.no Anders Isnes 1 Den naturlige skolesekken skal bidra til å utvikle nysgjerrighet og kunnskap om naturen, og medvirke til økt bevissthet
DetaljerDen naturlige skolesekken Ulike perspektiver ved skolenes aktiviteter. Seminar 7. mai 2009 Anders Isnes og Eldri Scheie
Den naturlige skolesekken Ulike perspektiver ved skolenes aktiviteter Seminar 7. mai 2009 Anders Isnes og Eldri Scheie 1 Denne økta: Forventninger Rollefordeling Erfaringer Hvor trykker sko(l)en?? 2 Hva
DetaljerBakgrunn og organsiering
Den naturlige skolesekken FK-samling, Hell 30.11.11 Bakgrunn og organsiering Lansert høsten 2008 Samarbeidsprosjekt mellom Kunnskapsdepartementet og Miljøverndepartementet. Utdanningsdirektoratet og Direktoratet
DetaljerDen naturlige skolesekken
Den naturlige skolesekken og skolehager 27.1.2012 Eldri Scheie 1 Den naturlige skolesekken (DNS) Organisering Hva kjennetegner DNS Relasjoner til strategiplaner og læreplan Skolehager og DNS 2 Organisering
DetaljerInspirasjon fra Den naturlige skolesekken. Eldri Scheie Naturfagsenteret
Inspirasjon fra Den naturlige skolesekken Eldri Scheie Naturfagsenteret 1 1. Mål, føringer, organisering og status DNS 2. Eksempler på undervisningsopplegg 3. Erfaringer oppsummert i 2010 4. Hva kan DNS
DetaljerLærerutdanning for bærekraftig utvikling
Lærerutdanning for bærekraftig utvikling 27. november 2009 Den naturlige skolesekken Anders Isnes 1 Den naturlige skolesekken skal bidra til å utvikle nysgjerrighet og kunnskap om naturen, og medvirke
DetaljerVelkommen til Kulturminner og kulturlandskap
Velkommen til Kulturminner og kulturlandskap Kunnskap, læring og samarbeid for bærekraftig utvikling Dragvoll gård, 10. april Foto: Schrøder Naturfagkonferansen 2012 Innhold Om Naturfagsenteret Utdanning
DetaljerLa oss starte med et høvelig forsøk. Kjent fra før? Det er ikke bare å gjøre et forsøk Vi må også utnytte læringsarenaen som skapes
La oss starte med et høvelig forsøk Kjent fra før? Det er ikke bare å gjøre et forsøk Vi må også utnytte læringsarenaen som skapes Arbeidsmåter Forskerspiren i praksis Barnetrinnet Anders Isnes Bergen
DetaljerUtlysning av midler i Den naturlige skolesekken
Til skoleledere og lærere i grunnskolen og Vg1 Dato: Oslo 31.09.09 Utlysning av midler i Den naturlige skolesekken Grunnskoler og videregående skoler, Vg1 kan søke om inntil kr 50 000,- for å gjennomføre
DetaljerDNS: Hva skal skolene gjøre?
Den naturlige skolesekken og nettstedet friluftsliv i skolen Janne Teigen Braseth, Møte Forum for friluftsliv i skolen, Trondheim, 20.10.2010 DNS: Hva skal skolene gjøre? Skal lage ett eller flere undervisningsopplegg
DetaljerStarter med forsøk: Egg i flaske
Starter med forsøk: Egg i flaske Beskriv hva som skjer? eller Hva observerer dere? Hvordan forklarer dere observasjonene? Fra observasjoner til å bruke naturfaglig kunnskap Arbeidsmåter Forskerspiren i
DetaljerDen naturlige skolesekken
Den naturlige skolesekken Den naturlige skolesekken Gir skoler mulighet til å videreutvikle egen praksis innenfor undervisning for bærekraftig utvikling Eldri Scheie Nina Elisabeth Høgmo Ingeborg Holmene
DetaljerDen naturlige skolesekken. Formål, forankring og muligheter
Den naturlige skolesekken Formål, forankring og muligheter Den naturlige skolesekken Målet med Den naturlige skolesekken er å bidra til at barn og unge gjennom opplæringen, får bevissthet om bærekraftig
DetaljerAud Lindseth. Til utdanningssektoren i alle kommuner og fylkeskommuner i Norge
Aud Lindseth Fra: Emne: Vedlegg: Sofie May Moore [s.m.moore naturfagsenteret.no] Utlysning av midler i nsmail.pdf Til utdanningssektoren i alle kommuner og fylkeskommuner i Norge Hvert år deler ut midler
DetaljerNordnorsk Vitensenter 17. April 2013
Biologisk mangfold hele året Kunnskap, læring og samarbeid for bærekraftig utvikling Nordnorsk Vitensenter 17. April 2013 Innhold Om Naturfagsenteret Om satsingen på Utdanning for bærekraftig utvikling
DetaljerDen naturlige skolesekken
Den naturlige skolesekken 31. Oktober 2013 Eldri Scheie Majken Korsager Sofie M. Moore Den naturlige skolesekken er en nasjonal satsing for grunnopplæringen i Norge som har som mål å implementerer Undervisning
DetaljerRegional samling Hedmark og Oppland. 16. september 2015
Regional samling Hedmark og Oppland 16. september 2015 Innhold 13:00 13:05: Velkommen & presentasjon av regionkontakt 13:05 13:20: Oversikt over skoler i regionen 13:20 13:45: Hvilken sjokolade skal vi
DetaljerDen naturlige skolesekken 2012. Janne Teigen Braseth, Trondheim, 13.09.12
Den naturlige skolesekken 2012 Janne Teigen Braseth, Trondheim, 13.09.12 Men først Ny versjon av nettstedet til Forumet: Vil ligge på forsiden til nettstedet dirnat.no Vil trolig bli lansert i oktober
DetaljerUtdannning for bærekraftig utvikling nasjonalt og internasjonalt. Doris Jorde, Naturfagsenteret
Utdannning for bærekraftig utvikling nasjonalt og internasjonalt Doris Jorde, Naturfagsenteret Utdannnig for bærekraftig utvikling globalt FNs strategi for utdanning for bærekraftig utvikling 2005-2014
DetaljerNytt og relevant fra NaturfagsNorge
Nytt og relevant fra NaturfagsNorge Anders Isnes Bodø 12. oktober 2011 St.melding nr 22: Ungdomstrinnet Motivasjon - Mestring Muligheter Hvorfor og hvordan? Elevenes motivasjon i grunnskolen faller med
DetaljerDen naturlige skolesekken har blitt evaluert av NIFU (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning)
Den naturlige skolesekken har blitt evaluert av NIFU (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning) Fra oktober 2013 til oktober 2014 Datainnsamling: Samtaler med utdanningsmyndigheter
DetaljerForskerspiren. ringsmål? nye læringsml. Inst. for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen
Forskerspiren Åpne forsøk: nye læringsml ringsmål? Stein Dankert Kolstø Inst. for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen Forskerspiren som Hovedområde de Naturvitenskapen framstår r påp to måter m
DetaljerDen$naturlige$skolesekken$/$DNS$ $ regional$samling$onsd.$21.11.12$
Dennaturligeskolesekken/DNS regionalsamlingonsd.21.11.12 Innledendegjennomgang AvKarsteinErstad regionalkontaktfordnsfor fylkenerogaland,hordalandogsognogfjordane Utvikle!og!gjennomføre!et!undervisningsopplegg!
DetaljerForskerspiren. nye læringsml. Inst. for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen. Forskerspiren som Hovedområde
Forskerspiren Åpne forsøk: nye læringsml ringsmål? Stein Dankert Kolstø Inst. for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen Forskerspiren som Hovedområde de Naturvitenskapen framstår r påp to måter m
DetaljerBakgrunn. Kunnskapsdepartementet og Miljøverndepartementet Lansert oktober 08 Oppstart januar 09. Prosjektet skal bidra til å utvikle:
Satsning i Nordland Bakgrunn Kunnskapsdepartementet og Miljøverndepartementet Lansert oktober 08 Oppstart januar 09 Prosjektet skal bidra til å utvikle: - Nysgjerrighet og kunnskap om naturen - Bevissthet
DetaljerVedlegg 8: Spørreundersøkelse for lærere i DNS våren 2010
Vedlegg 8: Spørreundersøkelse for lærere i DNS våren 2010 Evaluering i Den naturlige skolesekken, våren 2010, lærere Spørsmålene i undersøkelsen under skal gi oss noe informasjon om status i gjennomføringen
DetaljerSamarbeid med eksterne aktører i undervisning for bærekraftig utvikling. 17. september 2014
Samarbeid med eksterne aktører i undervisning for bærekraftig utvikling 17. september 2014 Forankring? Samarbeid med eksterne aktører og Generell del av læreplanen «Det miljøbevisste menneske» «Undervisningen
DetaljerDen naturlige skolesekken - utdanning for bærekraftig utvikling i praksis
Den naturlige skolesekken - utdanning for bærekraftig utvikling i praksis Sesjon Eksterne aktører, 9. februar Lene Halvorsen lene.halvorsen@naturfagsenteret.no Velkommen Tildelt midler 2017/18 Besøkssenter
DetaljerLæreplanverket for Kunnskapsløftet
Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,
DetaljerFormål og hovedinnhold naturfag Grünerløkka skole
Formål og hovedinnhold naturfag Grünerløkka skole Revidert høst 2016 1 Formål Naturvitenskapen har vokst fram som følge av menneskers nysgjerrighet og behov for å finne svar på spørsmål om sin egen eksistens,
DetaljerPRESENTASJON AV DEN NATURLIGE SKOLESEKKEN
PRESENTASJON AV DEN NATURLIGE SKOLESEKKEN Nasjonal konferanse i Den naturlige skolesekken Utdanning for bærekraftig utvikling Onsdag 16. september 2016 Brukernavn: conferences Passord: henrikabel VELKOMMEN
DetaljerTiltaksplan Tett på realfag. Nasjonal strategi for realfag i barnehagen og grunnopplæringen ( )
Tiltaksplan 2019 Tett på realfag Nasjonal strategi for realfag i barnehagen og grunnopplæringen (2015-2019) Tett på realfag Nasjonal strategi for realfag i barnehagen og grunnopplæringen (2015-2019) Tett
Detaljer- Strategi for ungdomstrinnet
- Strategi for ungdomstrinnet Aktuelle tiltak/milepæler i strategien NY GIV 6. skoleringsdag 26. november 2012 v/prosjektleder i GNIST Kirsti E. Grinaker tlf:61266233 GNIST ble etablert i 2009 som et partnerskap
DetaljerLektor II ordningen Styrking av realfagene Anders Isnes. 27.August 2009
Lektor II ordningen Styrking av realfagene Anders Isnes 27.August 2009 1 Starten I den første strategiplanen for styrking av realfagene ble det foreslått å opprett et nasjonalt senter for naturfagene i
DetaljerAnne-Grete Melby Grunnskolesjef 26.04.2013
Dialogkonferanse Ungdomstrinn i utvikling Kompetansebasert skoleutvikling Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 26.04.2013 Hamar kommune Ca. 30.000 innb. 1 Opplæring og oppvekst Satsing på ungdomstrinnet Vurdering
DetaljerOslo 18.august 2015. Til Guri Melby, Byråd for miljø og samferdsel
Til Guri Melby, Byråd for miljø og samferdsel Oslo 18.august 2015 Kommunal satsing på skolehage forslag til landbruksmeldingen for Oslo om etablering av et kommunalt kompetansesenter for økologi og skolehagevirksomhet
DetaljerMellom der vet vi liksom ikke helt : Hva ser vi i dataene fra wiki-prosjektet : www.umb.no
Mellom der vet vi liksom ikke helt : Hva ser vi i dataene fra wiki-prosjektet : LU for bærekraftig utvikling- Oscarsborg 26.11.2009 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP Mål for prosjektet t Elevene
DetaljerMeld. St. 18 og 22 (2010-2011)
Meld. St. 18 og 22 (2010-2011) Torun Riise NRLU Kautokeino 23.09.2011 Kunnskapsdepartementet Melding til Stortinget statsråd april 2 Kunnskapsdepartementet Ulikheter mellom meldingene Meld. St. 18 NOU
DetaljerUdeskolepædagogik i Norden
Udeskolepædagogik i Norden Hvor er udeskolen på vej hen? Hvilken placering har udeskole i norsk uddannelses- og forskningssammenhæng? Konference om udeskolepædagogisk forskning og uddannelse i Norden.
DetaljerProgram. og Eli. Ellen. Ellen Repetere og sammenligne Lærer Jane Inkl. pause
Andre kursdag Program Tid Hva Rolle Ansvarlig 09.00-09.10 Endringer nettsider Lærer Jane 09.10-10.00 Erfaringsdeling Oppsummering 10.00-10.10 Pause Lærer 10.10-11.30 Partikkelmodellen Studen t 11.30-12.15
DetaljerUtdanning for bærekraftig utvikling og muligheter i Den naturlige skolesekken. Eldri Scheie & Majken Korsager Hellseminaret 2013
Utdanning for bærekraftig utvikling og muligheter i Den naturlige skolesekken Eldri Scheie & Majken Korsager Hellseminaret 2013 Innhold Den Naturlige Skolesekken formål og forankring Muligheter i Den naturlige
DetaljerUtdannnig for bærekraftig utvikling NMBU,
Utdannnig for bærekraftig utvikling NMBU, 16.04.2015 Eldri Scheie og Majken Korsager Naturfagsenteret FNs tiår for utdanning for bærekraftig utvikling FNs strategi for utdanning for bærekraftig utvikling
DetaljerSatsingen Vurdering for læring
Satsingen Vurdering for læring Møte med skoleeiere Utdanningsdirektoratet 11.6.2010 Siv Hilde Lindstrøm, Hedda Birgitte Huse, Ida Large Hvorfor satser Norge på vurdering for læring? Internasjonal forskning/trender
DetaljerSEMINAR FOR EKSTERNE AKTØRER, NATURFAGSENTERET 28. NOVEMBER 2013
SEMINAR FOR EKSTERNE AKTØRER, NATURFAGSENTERET 28. NOVEMBER 2013 Naturfagsenteret Nasjonalt senter for naturfag i opplæringen (8) Senteret er et nasjonalt ressurssenter for opplæring i naturfag i barnehage
DetaljerSaksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunalt trafikksikkerhetsutvalg Komite oppvekst
STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: A20 Arkivsaksnr: 2010/5948-6 Saksbehandler: Anne-Trine Hagfors Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunalt trafikksikkerhetsutvalg Komite oppvekst Trafikkopplæring ved ungdomsskolene
DetaljerElever som forskere i naturfag - ElevForsk ELEVFORSK HVA, HVORFOR, HVORDAN
ELEVFORSK HVA, HVORFOR, HVORDAN Hva har vi holdt på med? Hva skjer med polarbjørnen? Hvorfor stiger vannet? Hva kan hver av oss gjøre for å bekjempe global oppvarming? Hva skjer med Atlanterhavet når vannet
DetaljerTiltaksplan Tett på realfag Nasjonal strategi for realfag i barnehagen og grunnopplæringen ( )
Tiltaksplan 2018 Tett på realfag Nasjonal strategi for realfag i barnehagen og grunnopplæringen (2015-2019) Tett på realfag Nasjonal strategi for realfag i barnehagen og grunnopplæringen (2015-2019) Tett
DetaljerErfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.
Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.mars 2013 Hamar kommune Opplæring og oppvekst Leder: Grunnskolesjef Anne-Grete
DetaljerKjøkkenhagen i barnehagen en arena for bærekraftig læring, forankring i rammeplanen. Kirsty McKinnon, Norsk senter for økologisk landbruk
Kjøkkenhagen i barnehagen en arena for bærekraftig læring, forankring i rammeplanen Kirsty McKinnon, Norsk senter for økologisk landbruk Tingvoll Gard som huser Norsk senter for økologisk landbruk og NIBIO
DetaljerKultur for læring et forbedringsarbeid i Hedmark
Kultur for læring et forbedringsarbeid i Hedmark Kultur for læring overordnede målsettinger: De faglige resultater i grunnskolen i Hedmark skal heves og elevene skal forberedes på framtidens samfunns-
DetaljerDen naturlige skolesekken. Realfagskommunesamling, Gardermoen 17. mars 2016 Eldri Scheie, Naturfagsenteret
Den naturlige skolesekken Realfagskommunesamling, Gardermoen 17. mars 2016 Eldri Scheie, Naturfagsenteret Innhold Den naturlige skolesekken Forankring og organisering Innhold for lærere Eksempler fra skoler
DetaljerNy rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (2017) v/ Utdanningsdirektoratet
Ny rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (2017) v/ Utdanningsdirektoratet Utdanningsdirektoratet - hva gjør vi? Fagdirektorat underlagt Kunnskapsdepartementet Iverksette nasjonal utdanningspolitikk
DetaljerKUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter
KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter i realfag Gjøvik 13.10.2006 Nasjonalt råd for teknologisk utdanning Ellen Marie Bech, Utdanningsdirektoratet 6. januar 2007 1 Bakgrunn utdanning og kunnskap 6.
DetaljerMetodefrihetens vilkår i bergensskolen. Bergenskurset 2014 Anders Pedersen
Metodefrihetens vilkår i bergensskolen Bergenskurset 2014 Anders Pedersen «Sammen for kvalitet» Bergen kommune en ansvarlig skoleeier Et «helhetlig system for kvalitetsutvikling» Definere kvalitet Drøfte
Detaljer«Naturen skal i større grad brukes som læringsarena og aktivitetsområde for barn og unge»
«Naturen skal i større grad brukes som læringsarena og aktivitetsområde for barn og unge» Læring i Friluft - Hovedmål Stimulere til mer og bedre uteaktivitet som en naturlig del av hverdagen i barnehage,
DetaljerTiltak for å bedre naturfagopplæringen
Tiltak for å bedre naturfagopplæringen Anders Isnes Nasjonalt senter for naturfag i opplæringen Utfordringer.. Kompetansen i naturfag i skolen? Faglig og/eller fagdidaktisk? Utstyret og gode forslag til
DetaljerUtdrag fra Rammeplan for barnehagen: Natur, miljø og teknologi og utdrag fra Kunnskapsløftet: Læreplan i naturfag (NAT1-03)
Utdrag fra Rammeplan for barnehagen: Natur, miljø og teknologi og utdrag fra Kunnskapsløftet: Læreplan i naturfag (NAT1-03) HENTET FRA: HTTPS://WWW.UDIR.NO/LARING-OG-TRIVSEL/RAMMEPLAN/FAGOMRADER/NATUR-
DetaljerEn visuell inngang til den nye rammeplanen
En visuell inngang til den nye rammeplanen Film om ny rammeplan på Udir.no: https://www.udir.no/laring-ogtrivsel/stottemateriell-tilrammeplanen/film-ny-rammeplan/ https://vimeo.com/215833717 Ny rammeplan
DetaljerHVA ER BODØPILOTEN? Foto: 2 DKS Bodø kommune
BODØPILOTEN HVA ER BODØPILOTEN? Bodø kommune, Nordland fylkeskommune (Nfk), Universitetet i Nordland (UiN) og Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen (KKS) har inngått en samarbeidsavtale for
DetaljerNy Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (2017)
Ny Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (2017) Utdanningsdirektoratet Fagdirektorat underlagt Kunnskapsdepartementet Iverksette nasjonal utdanningspolitikk Bidra til kvalitetsutvikling i utdanningssektoren
DetaljerMiljøforvaltningens SKOLESATSING. www.miljo.no/skolesatsing
Miljøforvaltningens SKOLESATSING www.miljo.no/skolesatsing 2 Det handler om å overlate jordkloden til våre etterkommere i samme eller bedre stand som vi overtok den. Derfor har Klima- og miljødepartementet
DetaljerNytt fra Naturfagsenteret (og naturfagene)
Nytt fra Naturfagsenteret (og naturfagene) Bodø 27. oktober 2015 Newtonkonferansen Anders Isnes Naturfagsenteret 1 Naturfagsenteret Nettstedene utvikles videre Tidsskrifter med nye numre: Naturfag. Tema
DetaljerDen naturlige skolesekken - utdanning for bærekraftig utvikling i praksis
Den naturlige skolesekken - utdanning for bærekraftig utvikling i praksis Regionsamling Lærere, Oslo, Akershus, Østfold Tirsdag 10. april Universitetet i Oslo Velkommen Velkommen Konferanse i Oslo STED:
DetaljerSAMMEN SKAPER VI RINGERIKSSKOLEN. Utviklingsmål for grunnskolen i Ringerike
SAMMEN SKAPER VI RINGERIKSSKOLEN Utviklingsmål for grunnskolen i Ringerike 2017 2021 Utviklingsmål for grunnskolen i Ringerike 2017 2021 Norge står foran en nasjonal innholdsreform i skolen, der nye læreplaner
DetaljerMotivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet
Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Håkon Kavli, GNIST-sekretariatet 02.05.2012 1 Innføring av valgfag Økt fleksibilitet Varierte arbeidsmåter Et mer praktisk og relevant
DetaljerReferat fra regional samling for barne- og ungdomsskoler i Hedmark, Oppland og Akershus nord, mandag 7. november 2016
Referat fra regional samling for barne- og ungdomsskoler i Hedmark, Oppland og Akershus nord, mandag 7. november 2016 Første regionale samling for skoler i Hedmark og Oppland ble gjennomført mandag 7.
DetaljerVurdering av utdanning for bærekraftig utvikling. Blindern 31. oktober 2013
Vurdering av utdanning for bærekraftig utvikling Blindern 31. oktober 2013 UBU og Den naturlige skolesekken Andre målsetninger Kompetansemål og læringsmål Mål Vurdering av måloppnåelse Forankring UBU i
DetaljerLøpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016
Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Grunnleggende ferdigheter Elevvurdering Klasseledelse Elevaktiv læring Foreldresamarbeid Innhold Visjon for Bodøskolene 2012-2016... 3 Utviklingsområde 1: GRUNNLEGGENDE
DetaljerLærernes Yrkesorganisasjon. Politikkdokument om skole
Lærernes Yrkesorganisasjon Politikkdokument om skole Vedtatt av Lærernes Yrkesorganisasjons sentralstyre 16 juli 2016 Lærernes Yrkesorganisasjon `s politikkdokument om skole Lærernes Yrkesorganisasjon
DetaljerLæreplan i naturfag - kompetansemål
Læreplan i naturfag - kompetansemål etter 2. årstrinn Forskerspiren I naturfagundervisningen framstår naturvitenskapen både som et produkt som viser den kunnskapen vi har i dag, og som prosesser som dreier
DetaljerELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat
ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat Frode Restad 31.10.2013 FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle
DetaljerNy rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (2017)
Ny rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (2017) Innhold i presentasjonen Kort om bakgrunn for ny rammeplan Innholdet i rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (2017) Implementering av ny
DetaljerStrategiplan for skolebibliotekutvikling. Tromsø kommune 2011-2014
Strategiplan for skolebibliotekutvikling Tromsø kommune 2011-2014 INNLEDNING Målet med Strategiplan for skolebibliotek i Tromsø kommune 2011 2014 er å utvikle skolebiblioteket til en god læringsarena for
DetaljerKompetanse i (UBU og) framtidas skole
Kompetanse i (UBU og) framtidas skole Anders Isnes Natursekken 16. september 2015 Problemstillinger Hvorfor er UBU et viktig emne i skolen? Hvordan kan vi best mulig implementere UBU? Hva er sammenhengen
DetaljerEksterne aktører i Den naturlige skolesekken
Eksterne aktører i Den naturlige skolesekken Nasjonal konferanse i Den naturlige skolesekken Utdanning for bærekraftig utvikling Fredag 16. september 2016 Samling for eksterne aktører Eksterne aktører
DetaljerROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I NATURFAG 2. TRINN
ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I NATURFAG 2. TRINN Årstimetallet i faget: 19 Songdalen for livskvalitet Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innet i planen Periode
DetaljerKunst og håndverk 1 for 1.-7.trinn, 30 stp, deltid, Levanger
NO EN Kunst og håndverk 1 for 1.-7.trinn, 30 stp, deltid, Levanger Kunst og håndverk 1 er et samlings- og nettbasert studium som gir deg 30 studiepoeng fordelt over to semester studieåret 2016/2017. Studiet
DetaljerI tillegg til opplæringsloven, gjelder også forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler for skolefritidsordningen.
REGLEVERK OPPLÆRINGSLOVEN Opplæringsloven 13-7 pålegger alle kommuner å ha et tilbud om skolefritidsordning før og etter skoletid for 1. 4. klasse og for barn med særskilte behov. Opplæringsloven kapittel
DetaljerProsjekt Regelverk i praksis Oppvekstforum i Vesterålen Lasse Arntsen, prosjektleder
Prosjekt Regelverk i praksis Oppvekstforum i Vesterålen 18.02.15 Lasse Arntsen, prosjektleder Utvalgte hjertesukk fra kommuner og skoler «Veien er lang fra KD til Udir til FM til skoleeier til hver enkelt
DetaljerRealfagskommune - Nes. Cato Tandberg HiOA
Realfagskommune - Nes Cato Tandberg HiOA Realfag for barn mellom 1 år og 8 år Barnehagen Natur, Helse og Bevegelse Turdag Språk, tekst og matematikk Rammeplan, temahefter Natur, miljø og teknikk Antall,
DetaljerSesjon A3.3: Hva slags etterutdanning vil naturfaglærere ha?
Sesjon A3.3: Hva slags etterutdanning vil naturfaglærere ha? Presentasjon av to ulike modeller for etterutdanning i naturfag, erfaringer fra deltakere og diskusjon Kirsten Fiskum, Majken Korsager, Sonja
DetaljerSamling for skoleeiere 22. august Aktuell informasjon
Samling for skoleeiere 22. august 2013 Aktuell informasjon 1 Målrettet innsats mot mobbing I snitt 7 % av elevene rapporterer mobbing Betydelige forskjeller mellom skoler Økt fokus på skoler med vedvarende
DetaljerSkolelederkonferansen: Skolen i digital utvikling 13.11.2015
Skolelederkonferansen: Skolen i digital utvikling 13.11.2015 Tjenester og ressurser til støtte for skoleledelse i et digitalt perspektiv Elin J. Reite Avdelingsleder Avdeling for analyse og teknologi Senter
DetaljerNaturfagsenteret. Merethe Frøyland 1. Februar 2016
Naturfagsenteret Merethe Frøyland 1. Februar 2016 Hvem er Naturfagsenteret? Vi er et av 10 nasjonale sentre styrt av Utdanningsdirektoratet Vi representerer et sammensatt fag, Naturfag er: Fysikk Kjemi
DetaljerBli kjent med de andre i din region!
Bli kjent med de andre i din region! Åpning av samling for Lektor2 2016/17 Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Lektor2-ordningen Oppstartsamling 7. september 2016 Velkommen som Lektor2-skole! Talvik
DetaljerLokalt arbeid med læreplaner og vurdering. Samling for skoleledere og skoleeiere i Troms 25. november 2014
Lokalt arbeid med læreplaner og vurdering Samling for skoleledere og skoleeiere i Troms 25. november 2014 Tromsøskolen hvem er vi? 35 enheter, både sentrum og distrikt Tonivå kommune, med parlamentarisk
DetaljerPRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK
PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og
DetaljerForord Kapittel 1 Sonja M. Mork og Gard Ove Sørvik: Utforskende arbeidsmåter og grunnleggende ferdigheter i naturfag
Innhold Forord...9 Kapittel 1 Sonja M. Mork og Gard Ove Sørvik: Utforskende arbeidsmåter og grunnleggende ferdigheter i naturfag....11 Idafossilet et eksempel på hvordan forskere jobber...11 Utvikling
DetaljerStrategisk notat Utdanning: Verdiskapning bygd på kunnskap
Strategisk notat Utdanning: Verdiskapning bygd på kunnskap Scenario 2020 I 2020 har det regionale kunnskapsløftet gitt betydelige resultater. Gjennom målrettet arbeid på tvers av kommunegrenser og forvaltningsnivåer
DetaljerMasteroppgaven i grunnskolelærerutdanningen: Hva, hvorfor og hvordan. NLA Høgskolen 4. November 2016 Agnete Nesse
Masteroppgaven i grunnskolelærerutdanningen: Hva, hvorfor og hvordan NLA Høgskolen 4. November 2016 Agnete Nesse ...med fordypning i norsk / norskdidaktikk Master i undervisningsvitenskap (Høgskolen i
DetaljerStåstedsanalysen. September Margot Bergesen og Inger Sofie B Hurlen
Ståstedsanalysen September 2013 Margot Bergesen og Inger Sofie B Hurlen 1 HVA? HVORFOR? HVORDAN? 2 Hva er ståstedsanalysen? Et verktøy for skoleutvikling Et refleksjons- og prosessverktøy for felles vurdering
DetaljerAnalyseverktøy for status for arbeid med realfagene i kommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden.
Analyseverktøy for status for arbeid med realfagene i kommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden. Innledning Tiltaket Realfagskommuner inngår i den nasjonale realfagsstrategien
Detaljer«Hvordan kan utdanningsinstitusjonene bidra sammen med kommunene i det kunnskapsbaserte folkehelsearbeidet?»
«Hvordan kan utdanningsinstitusjonene bidra sammen med kommunene i det kunnskapsbaserte folkehelsearbeidet?» I Folkehelsemeldingen» settes tre ambisiøse mål: (Meld. St. 34. God helse felles ansvar) 1.
DetaljerRealfagenes samfunnsrelevans Lektor 2 og Energiskolene
Realfagenes samfunnsrelevans Lektor 2 og Energiskolene Tromsø 23. mars 2011 Anders Isnes Naturfagsenteret I går: Hvor trykker sko(l)en? Lærere har ikke kunnskap om fagenes bruk i samfunn/arbeidsliv Er
DetaljerRett til fysisk aktivitet Udir
Rett til fysisk aktivitet Udir-11-2009 RUNDSKRIV SIST ENDRET: 07.06.2011 1. Innledning Fra 1. august 2009 har elever på 5.-7. årstrinn rett til jevnlig fysisk aktivitet utenom kroppsøvingsfaget. Formålet
DetaljerNy rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (2017) v/ Utdanningsdirektoratet
Ny rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (2017) v/ Utdanningsdirektoratet Utdanningsdirektoratet - hva gjør vi? Fagdirektorat underlagt Kunnskapsdepartementet Iverksette nasjonal utdanningspolitikk
DetaljerVelkommen til samling for kommunens barnehagemyndighet! Scandic Elgstua 24. 25. mars 2015
Velkommen til samling for kommunens barnehagemyndighet! Scandic Elgstua 24. 25. mars 2015 Dette skrev vi i invitasjonen om målet for samlinga: Sikre helhet og sammenheng mellom lokale planer og behov
DetaljerRealfagsatsingen Ny tiltaksplan 2007/2008
Realfagsatsingen Ny tiltaksplan 2007/2008 Moria-erklæringen særlig styrke realfagene gjennom hele utdanningsløpet og øke innsatsen for å rekruttere elever til disse fagene. Arbeidslivet Matematikksenteret
DetaljerUtdanningsdirektoratets arbeid med barnehage-, skolemiljø og mobbing. Udir v/ Cecilie Langholm
Utdanningsdirektoratets arbeid med barnehage-, skolemiljø og mobbing. Udir v/ Cecilie Langholm Utdanningsdirektoratets arbeid med barnehage-, skolemiljø og mobbing. Jeg skal si litt om: 1. Utdanningsdirektoratet
DetaljerStudieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet
VERSJON 16.06.2014 Studieplan for Regning som grunnleggende ferdighet 30 studiepoeng Studieplanen er godkjent/revidert: 00.00.00 Studiet er etablert av Høgskolestyret: 00.00.00 A. Overordnet beskrivelse
Detaljer