Dette kommer også sammen med en kortversjon av veilederen til å bli liggende på Kart i skolen Stedsbasert læring etter hvert.

Transkript

1 Last ned pdf av foredraget og veileder: Klikk på logo til Læring i friluft 3. Klikk på Stedsbasert læring Dette kommer også sammen med en kortversjon av veilederen til å bli liggende på Kart i skolen Stedsbasert læring etter hvert. Last ned tidsskriftet Naturfag: Klikk på Tidskrift 3. Klikk på Naturfag 4. Last ned nede til høyre en pdf-utgave

2 Teoretisk grunnlag - Hva er Stedsbasert læring? Foto fra friluftsrådene og FL Lise-Berith Lian Friluftsrådenes Landsforbund

3 STEDSBASERT LÆRING BESKRIVELSE Mål: Lokalisere og ta i bruk læresteder på institusjonsnivå som gir relevant og virkelighetsnær læring Utfordringer 1. Strukturere uteaktiviteten på tvers av faggrenser (tverrfaglighet) og sette den i sammenheng med annet læringsarbeid 2. Forankre arbeidet på institusjonsnivå

4 STEDSBASERT LÆRING PÅ Verktøy: Lokalisere og ta i bruk læresteder på institusjonsnivå som gir relevant og virkelighetsnær læring Kartfeste læresteder Knytte undervisningsopplegg til lærestedene Knytte skolens læresteder og undervisningsopplegg i en lokal stedsbasert læreplan (må-kan)

5 MÅL FOR OPPLÆRINGA Deltagerne skal bli i stand til å utvikle en lokal stedsbasert læreplan ved å ta i bruk Stedsbasert læring på Kart i skolen Deltagerne skal kunne: kjenne til det teoretiske grunnlaget for Stedsbasert læring ta i bruk Stedsbasert læring på nettstedet kjenne til framgangsmåten i arbeidet med å utarbeide en lokal stedsbasert læreplan Veien fram mot ferdig løsning Innhold utviklet med økonomisk støtte fra Natursekken Bygger på erfaringer fra friluftsrådene Salten og Sør Nettløsning utviklet av Kart i skolen (Naturfagsenteret, Skolelaboratoriet for realfag ved Universitetet i Bergen og Statens Kartverk) Utviklet i samarbeid med skolene Kongsvik, Håkvik, Mørkvedmarka, Rognan, Aldersund, Hemnes, Lyngheim, Selfors, Holt og Risør og friluftsrådene Ofoten, Salten, Polarsirkelen og Sør

6 INNHOLD Gi deltagerne en innføring i et pedagogisk bakteppe for stedsbasert læring 1. Innledning - mål 2. Verdigrunnlag (hvorfor?) 3. Innhold (hva?) 4. Lærested (hvor?) 5. Læreprosessen (hvordan?)

7 STEDSBASERT LÆRING DIDAKTISKE DIMENSJONER 43 didaktiske dimensjoner? Hvorfor? Hvordan? Hvor? Stedsbasert læring Hva?

8 VERDIGRUNNLAGET HVORFOR? Fire argumenter å bygge på Stedsbasert læring 1. legger til rette for en virkelighetsnær læringsarena, - et bidrag til tilpasset opplæring 2. bidrar til mer fysisk aktivitet 3. gir naturopplevelse og bidrar til miljøbevissthet og bolyst 4. bidrar til bedre sosialt miljø

9 STEDSBASERT LÆRING FIRE PEDAGOGISKE DIMENSJONER Hvorfor? Hvordan? Hvor? Stedsbasert læring Hva?

10 INNHOLD - HVA? Grunnlaget finner vi i Den generelle læreplanen og kompetansemålene i fagplanene i Kunnskapsløftet (LK06) Den generelle læreplanene: Opplæringen må fremme glede over fysisk aktivitet og naturens storhet, over å leve i et vakkert land, over landskapets linjer og årstidenes veksling Kompetansemålene i fagplanene: Legger grunnlaget for innholdet i undervisningen Stedsbasert læring omfatter alle fag, men naturfag, kroppsøving, samfunnsfag, matematikk, mat og helse og kunst og håndverk må legges ut for å oppfylle målene

11 INNHOLD - HVA? Eksempler: Naturfag, samfunnsfag, kroppsøving Elevene skal observere og gi eksempler på hvordan menneskelige aktiviteter har påvirket et naturområde (Naturfag kl) Elevene skal registrere og ordne spor etter istida på heimstaden og forklare kva istida hadde å seie for danning av landskap og heile landet (Samfunnsfag kl) Elevene skal lage og bruke enkle kart til å orientere seg i nærområdet (kroppsøving kl)

12 INNHOLD - HVA? Eksempler: Matematikk, mat og helse, kunst og håndverk Elevene skal gjere overslag over og berekne lengd, omkrins, vinkel, areal, overflate, volum og tid, og bruke og endre målestokk (Matematikk kl) Elevene skal lage mat i naturen og bruke naturen som ressurs (Mat og helse kl) Elevene skal bruke originalkunst i skolens nærmiljø som utgangspunkt for egne bilder og skulpturer (Kunst og håndverk kl)

13 STEDSBASERT LÆRING FIRE PEDAGOGISKE DIMENSJONER Hvorfor? Hvordan? Hvor? Stedsbasert læring Hva?

14 LÆRESTEDET HVOR? Utenfor skolebygget avstand har betydning for bruk Ekskursjonsområde Nærområde Bedrifter Institusjoner Handel Naturlokaliteter Teknologi Samferdsel Primærnæring Kulturminner Skoleanlegg

15 LÆRESTEDET HVOR? Hva er et lærested? Ulike områder til ulike bruk Klart definerte læresteder: Klart definert lærested som er relevante og representerer virkeligheten gjerne knyttet til ett eller flere fenomener Unike - brukes sjeldent Samlingssted/ referanseområde: Ofte tilrettelagt med gapahuk, bålplass, ulike leker etc (husk grunneieravtale) Generelt og variert, brukes ofte Klart avgrenset, yngre barn Arena for mange aktiviteter: Brukes generelt til mange ulike aktiviteter; høsting, orientering, løpetur, lek, generelle læringsaktiviteter m.m Konkrete læringsaktiviteter, selvstendige elever

16 LÆRESTEDET - HVOR? Vi baserer oss på allemannsretten: Fritt ferdes til fots og til opphold, rasting og høsting i utmark gjennom hele året når det skjer hensynsfullt og med tilbørlig varsomhet. Utmark: All udyrka mark som skog, fjell og hei Dyrket mark når mara er frossen eller snødekt i perioden 14. oktober 30. april (men ta lokale hensyn) Innmark: Dyrket mark og gårdstun Unntak: Områder vernet etter naturvernloven kan ha egne bestemmelser Hvis samme området brukes mye anbefales å informere grunneier og diskutere evt hensyn Tilrettelegging krever grunneiertillatelse

17 STEDSBASERT LÆRING FIRE PEDAGOGISKE DIMENSJONER Hvorfor? Hvordan? Hvor? Stedsbasert læring Hva?

18 LÆREPROSESSEN HVORDAN? Nærmiljøet som lærebok Læreren formidler sin kunnskap, men elevene får i tillegg ta, føle, lukte og høre på fenomenene Fremmer kunnskap Ulike tilnærmingsmåter til lærestoffet Nærmiljøet som forskningspark Elevene får selvstendige, klart definerte oppgaver: Undersøkelser og nysgjerrigpermetoden, produksjon, kreativitet Fremmer ferdigheter og kunnskap Elevene blir en del av nærmiljøet Elevene deltar aktivt i nærmiljøet gjennom å ta ansvar og påvirke Fremmer holdninger, ferdigheter og kunnskap

19 LÆREPROSESSEN HVORDAN? Bygge bro mellom læringsaktiviteter og elevenes lærestoff for å danne dypere kunnskapsrøtter Bare gjennom et samspill mellom førstehåndundersøkelser (læringsaktiviteter i virkeligheten) og andrehåndsundersøkelser (høre eller lese om det andre har gjort av undersøkelser tidligere), kan elevene skape seg en forståelse av den virkelige verden. Grunnleggende ferdigheter i forog etterarbeid Uttrykke seg muntlig Lese Uttrykke seg skriftlig Regne Bruke digitale verktøy

20 LÆREPROSESSEN HVORDAN? Grunnleggende ferdigheter: Uttrykke seg muntlig, lese, uttrykke seg skriftlig, regne, bruke digitale verktøy (eksempler) i for- og etterarbeid Grubletegninger Undervisningsopplegg: Fuglebolig Soppjakten på viten.no Undervisningsopplegg: Bål og forbrenning Undervisningsopplegg: Stein og fossiler

21 LÆREPROSESSEN HVORDAN? Bygge bro mellom uteaktivitet og elevenes lærestoff: Forarbeid

22 LÆREPROSESSEN HVORDAN? Kilder til inspirasjon gode aktiviteter Idépermen «Læring i friluft» fra friluftsrådene 400 ideer til uteaktivitet knyttet til kompetansemål i sju fag klikk Læring i friluft + Gode ideer Andre nettsider:

23 PROSESSENE Prosessen fram mot ferdig lokalt stedsbasert læreplan er delt i tre deler i tillegg til utprøving og gjennomføring på den enkelte skole Del 1: Stedsbasert læring teoretisk grunnlag Del 2: Nettstedet Stedsbasert læring på Kart i skolen Del 3: Utvikling av lokal stedsbasert læreplan I tillegg: Utprøving og gjennomføring på den enkelte skole