Dette kommer også sammen med en kortversjon av veilederen til å bli liggende på Kart i skolen Stedsbasert læring etter hvert.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Dette kommer også sammen med en kortversjon av veilederen til å bli liggende på Kart i skolen Stedsbasert læring etter hvert."

Transkript

1 Last ned pdf av foredraget og veileder: Klikk på logo til Læring i friluft 3. Klikk på Stedsbasert læring Dette kommer også sammen med en kortversjon av veilederen til å bli liggende på Kart i skolen Stedsbasert læring etter hvert. Last ned tidsskriftet Naturfag: Klikk på Tidskrift 3. Klikk på Naturfag 4. Last ned nede til høyre en pdf-utgave

2 Teoretisk grunnlag - Hva er Stedsbasert læring? Foto fra friluftsrådene og FL Lise-Berith Lian Friluftsrådenes Landsforbund

3 STEDSBASERT LÆRING BESKRIVELSE Mål: Lokalisere og ta i bruk læresteder på institusjonsnivå som gir relevant og virkelighetsnær læring Utfordringer 1. Strukturere uteaktiviteten på tvers av faggrenser (tverrfaglighet) og sette den i sammenheng med annet læringsarbeid 2. Forankre arbeidet på institusjonsnivå

4 STEDSBASERT LÆRING PÅ Verktøy: Lokalisere og ta i bruk læresteder på institusjonsnivå som gir relevant og virkelighetsnær læring Kartfeste læresteder Knytte undervisningsopplegg til lærestedene Knytte skolens læresteder og undervisningsopplegg i en lokal stedsbasert læreplan (må-kan)

5 MÅL FOR OPPLÆRINGA Deltagerne skal bli i stand til å utvikle en lokal stedsbasert læreplan ved å ta i bruk Stedsbasert læring på Kart i skolen Deltagerne skal kunne: kjenne til det teoretiske grunnlaget for Stedsbasert læring ta i bruk Stedsbasert læring på nettstedet kjenne til framgangsmåten i arbeidet med å utarbeide en lokal stedsbasert læreplan Veien fram mot ferdig løsning Innhold utviklet med økonomisk støtte fra Natursekken Bygger på erfaringer fra friluftsrådene Salten og Sør Nettløsning utviklet av Kart i skolen (Naturfagsenteret, Skolelaboratoriet for realfag ved Universitetet i Bergen og Statens Kartverk) Utviklet i samarbeid med skolene Kongsvik, Håkvik, Mørkvedmarka, Rognan, Aldersund, Hemnes, Lyngheim, Selfors, Holt og Risør og friluftsrådene Ofoten, Salten, Polarsirkelen og Sør

6 INNHOLD Gi deltagerne en innføring i et pedagogisk bakteppe for stedsbasert læring 1. Innledning - mål 2. Verdigrunnlag (hvorfor?) 3. Innhold (hva?) 4. Lærested (hvor?) 5. Læreprosessen (hvordan?)

7 STEDSBASERT LÆRING DIDAKTISKE DIMENSJONER 43 didaktiske dimensjoner? Hvorfor? Hvordan? Hvor? Stedsbasert læring Hva?

8 VERDIGRUNNLAGET HVORFOR? Fire argumenter å bygge på Stedsbasert læring 1. legger til rette for en virkelighetsnær læringsarena, - et bidrag til tilpasset opplæring 2. bidrar til mer fysisk aktivitet 3. gir naturopplevelse og bidrar til miljøbevissthet og bolyst 4. bidrar til bedre sosialt miljø

9 STEDSBASERT LÆRING FIRE PEDAGOGISKE DIMENSJONER Hvorfor? Hvordan? Hvor? Stedsbasert læring Hva?

10 INNHOLD - HVA? Grunnlaget finner vi i Den generelle læreplanen og kompetansemålene i fagplanene i Kunnskapsløftet (LK06) Den generelle læreplanene: Opplæringen må fremme glede over fysisk aktivitet og naturens storhet, over å leve i et vakkert land, over landskapets linjer og årstidenes veksling Kompetansemålene i fagplanene: Legger grunnlaget for innholdet i undervisningen Stedsbasert læring omfatter alle fag, men naturfag, kroppsøving, samfunnsfag, matematikk, mat og helse og kunst og håndverk må legges ut for å oppfylle målene

11 INNHOLD - HVA? Eksempler: Naturfag, samfunnsfag, kroppsøving Elevene skal observere og gi eksempler på hvordan menneskelige aktiviteter har påvirket et naturområde (Naturfag kl) Elevene skal registrere og ordne spor etter istida på heimstaden og forklare kva istida hadde å seie for danning av landskap og heile landet (Samfunnsfag kl) Elevene skal lage og bruke enkle kart til å orientere seg i nærområdet (kroppsøving kl)

12 INNHOLD - HVA? Eksempler: Matematikk, mat og helse, kunst og håndverk Elevene skal gjere overslag over og berekne lengd, omkrins, vinkel, areal, overflate, volum og tid, og bruke og endre målestokk (Matematikk kl) Elevene skal lage mat i naturen og bruke naturen som ressurs (Mat og helse kl) Elevene skal bruke originalkunst i skolens nærmiljø som utgangspunkt for egne bilder og skulpturer (Kunst og håndverk kl)

13 STEDSBASERT LÆRING FIRE PEDAGOGISKE DIMENSJONER Hvorfor? Hvordan? Hvor? Stedsbasert læring Hva?

14 LÆRESTEDET HVOR? Utenfor skolebygget avstand har betydning for bruk Ekskursjonsområde Nærområde Bedrifter Institusjoner Handel Naturlokaliteter Teknologi Samferdsel Primærnæring Kulturminner Skoleanlegg

15 LÆRESTEDET HVOR? Hva er et lærested? Ulike områder til ulike bruk Klart definerte læresteder: Klart definert lærested som er relevante og representerer virkeligheten gjerne knyttet til ett eller flere fenomener Unike - brukes sjeldent Samlingssted/ referanseområde: Ofte tilrettelagt med gapahuk, bålplass, ulike leker etc (husk grunneieravtale) Generelt og variert, brukes ofte Klart avgrenset, yngre barn Arena for mange aktiviteter: Brukes generelt til mange ulike aktiviteter; høsting, orientering, løpetur, lek, generelle læringsaktiviteter m.m Konkrete læringsaktiviteter, selvstendige elever

16 LÆRESTEDET - HVOR? Vi baserer oss på allemannsretten: Fritt ferdes til fots og til opphold, rasting og høsting i utmark gjennom hele året når det skjer hensynsfullt og med tilbørlig varsomhet. Utmark: All udyrka mark som skog, fjell og hei Dyrket mark når mara er frossen eller snødekt i perioden 14. oktober 30. april (men ta lokale hensyn) Innmark: Dyrket mark og gårdstun Unntak: Områder vernet etter naturvernloven kan ha egne bestemmelser Hvis samme området brukes mye anbefales å informere grunneier og diskutere evt hensyn Tilrettelegging krever grunneiertillatelse

17 STEDSBASERT LÆRING FIRE PEDAGOGISKE DIMENSJONER Hvorfor? Hvordan? Hvor? Stedsbasert læring Hva?

18 LÆREPROSESSEN HVORDAN? Nærmiljøet som lærebok Læreren formidler sin kunnskap, men elevene får i tillegg ta, føle, lukte og høre på fenomenene Fremmer kunnskap Ulike tilnærmingsmåter til lærestoffet Nærmiljøet som forskningspark Elevene får selvstendige, klart definerte oppgaver: Undersøkelser og nysgjerrigpermetoden, produksjon, kreativitet Fremmer ferdigheter og kunnskap Elevene blir en del av nærmiljøet Elevene deltar aktivt i nærmiljøet gjennom å ta ansvar og påvirke Fremmer holdninger, ferdigheter og kunnskap

19 LÆREPROSESSEN HVORDAN? Bygge bro mellom læringsaktiviteter og elevenes lærestoff for å danne dypere kunnskapsrøtter Bare gjennom et samspill mellom førstehåndundersøkelser (læringsaktiviteter i virkeligheten) og andrehåndsundersøkelser (høre eller lese om det andre har gjort av undersøkelser tidligere), kan elevene skape seg en forståelse av den virkelige verden. Grunnleggende ferdigheter i forog etterarbeid Uttrykke seg muntlig Lese Uttrykke seg skriftlig Regne Bruke digitale verktøy

20 LÆREPROSESSEN HVORDAN? Grunnleggende ferdigheter: Uttrykke seg muntlig, lese, uttrykke seg skriftlig, regne, bruke digitale verktøy (eksempler) i for- og etterarbeid Grubletegninger Undervisningsopplegg: Fuglebolig Soppjakten på viten.no Undervisningsopplegg: Bål og forbrenning Undervisningsopplegg: Stein og fossiler

21 LÆREPROSESSEN HVORDAN? Bygge bro mellom uteaktivitet og elevenes lærestoff: Forarbeid

22 LÆREPROSESSEN HVORDAN? Kilder til inspirasjon gode aktiviteter Idépermen «Læring i friluft» fra friluftsrådene 400 ideer til uteaktivitet knyttet til kompetansemål i sju fag klikk Læring i friluft + Gode ideer Andre nettsider:

23 PROSESSENE Prosessen fram mot ferdig lokalt stedsbasert læreplan er delt i tre deler i tillegg til utprøving og gjennomføring på den enkelte skole Del 1: Stedsbasert læring teoretisk grunnlag Del 2: Nettstedet Stedsbasert læring på Kart i skolen Del 3: Utvikling av lokal stedsbasert læreplan I tillegg: Utprøving og gjennomføring på den enkelte skole

Dette kommer også sammen med en kortversjon av veilederen til å bli liggende på Kart i skolen Stedsbasert læring etter hvert.

Dette kommer også sammen med en kortversjon av veilederen til å bli liggende på Kart i skolen Stedsbasert læring etter hvert. Last ned pdf av foredraget og veileder: 1. www.friluftsrad.no 2. Klikk på logo til Læring i friluft 3. Klikk på Stedsbasert læring - utprøving Dette kommer også sammen med en kortversjon av veilederen

Detaljer

Etter hvert vil du også kunne finne de samme dokumentene på og klikk på logo for Læring i friluft

Etter hvert vil du også kunne finne de samme dokumentene på   og klikk på logo for Læring i friluft Last ned pdf av foredraget og veileder: www.friluftsrad.no/stedsbasert Etter hvert vil du også kunne finne de samme dokumentene på www.kartiskolen.no/stedsbasert Les mer om www.friluftsrad.no og klikk

Detaljer

Lise-Berith Lian Friluftsrådenes Landsforbund

Lise-Berith Lian Friluftsrådenes Landsforbund Foto fra friluftsrådene og FL Lise-Berith Lian Friluftsrådenes Landsforbund FØR VI STARTER Begrepenes betydning i skolefagene Hva tror du «stedbasert læring» er? DAGENS MÅL Deltagerne skal bli i stand

Detaljer

Lise-Berith Lian Friluftsrådenes Landsforbund

Lise-Berith Lian Friluftsrådenes Landsforbund Foto fra friluftsrådene og FL Lise-Berith Lian Friluftsrådenes Landsforbund FØR VI STARTER Begrepenes betydning i skolefagene Hva tror du «stedbasert læring» er? DAGENS MÅL Deltagerne skal bli i stand

Detaljer

Stedsbasert læring på nettstedet Kart i skolen. Presentasjon. Lise-Berith Lian Friluftsrådenes Landsforbund. Foto fra friluftsrådene og FL

Stedsbasert læring på nettstedet Kart i skolen. Presentasjon. Lise-Berith Lian Friluftsrådenes Landsforbund. Foto fra friluftsrådene og FL Presentasjon Foto fra friluftsrådene og FL Lise-Berith Lian Friluftsrådenes Landsforbund LÆRING I FRILUFT ULIKE ARBEIDSMETODER Friluftsrådene skal gjennom Læring i friluft stimulere til mer og bedre uteaktivitet

Detaljer

Lise-Berith Lian Friluftsrådenes Landsforbund

Lise-Berith Lian Friluftsrådenes Landsforbund Foto fra friluftsrådene og FL Lise-Berith Lian Friluftsrådenes Landsforbund Landsomfattende samarbeidsorgan for interkommunale friluftsråd Hovedoppgaven er å arbeide for styrking av det allmenne friluftslivet

Detaljer

«Naturen skal i større grad brukes som læringsarena og aktivitetsområde for barn og unge»

«Naturen skal i større grad brukes som læringsarena og aktivitetsområde for barn og unge» «Naturen skal i større grad brukes som læringsarena og aktivitetsområde for barn og unge» Læring i Friluft - Hovedmål Stimulere til mer og bedre uteaktivitet som en naturlig del av hverdagen i barnehage,

Detaljer

Stedsbasert læring - Lokal stedsbasert læreplan -foreløpig versjon

Stedsbasert læring - Lokal stedsbasert læreplan -foreløpig versjon Stedsbasert læring - Lokal stedsbasert læreplan -foreløpig versjon Friluftsrådenes Landsforbund 2012 1 Forord Denne publikasjonen er ment å være støttelitteratur for barnehager, grunnskoler og SFO som

Detaljer

Mars 2012. Veileder: Stedsbasert læring det teoretiske grunnlaget Vi har RÅD til friluftsliv. www.friluftsrad.no. Foto: Friluftsrådet Sør

Mars 2012. Veileder: Stedsbasert læring det teoretiske grunnlaget Vi har RÅD til friluftsliv. www.friluftsrad.no. Foto: Friluftsrådet Sør Mars 2012 Veileder: Stedsbasert læring det teoretiske grunnlaget Vi har RÅD til friluftsliv www.friluftsrad.no Foto: Friluftsrådet Sør Definisjoner Utvidet læringsrom: Begrepet er tatt i bruk av Arne N.

Detaljer

Stedsbasert læring - Teoretisk grunnlag

Stedsbasert læring - Teoretisk grunnlag 2011 Stedsbasert læring - Teoretisk grunnlag Lise-Berith Lian Friluftsrådenes Landsforbund 18.11.2011 1 Forord Denne publikasjonen er ment å være støttelitteratur for barnehager, grunnskoler og SFO som

Detaljer

Naturquiz. Foto: Kjell Helle Olsen

Naturquiz. Foto: Kjell Helle Olsen 1 Foto: Kjell Helle Olsen Hva er allemannsretten? A. er den middagsretten som nesten alle mann synes er best spagetti! B. Retten til å vandre hvor vi vil selv om det ikke er vi som eier grunnen. Rettighetene

Detaljer

PÅ NATURLIG VIS MER OG BEDRE UTEAKTIVITET. Jæren Friluftsråd

PÅ NATURLIG VIS MER OG BEDRE UTEAKTIVITET. Jæren Friluftsråd PÅ NATURLIG VIS MER OG BEDRE UTEAKTIVITET Jæren Friluftsråd Uteaktivitetens hvorfor, hvor, hva og hvordan Uteaktivitetens verdigrunnlag - hvorfor? Mange tilegner seg kunnskap og ferdigheter bedre gjennom

Detaljer

DNS: Hva skal skolene gjøre?

DNS: Hva skal skolene gjøre? Den naturlige skolesekken og nettstedet friluftsliv i skolen Janne Teigen Braseth, Møte Forum for friluftsliv i skolen, Trondheim, 20.10.2010 DNS: Hva skal skolene gjøre? Skal lage ett eller flere undervisningsopplegg

Detaljer

Den naturlige skolesekken Status og veien videre. www.natursekken.no. Anders Isnes

Den naturlige skolesekken Status og veien videre. www.natursekken.no. Anders Isnes Den naturlige skolesekken Status og veien videre. www.natursekken.no Anders Isnes 1 Den naturlige skolesekken skal bidra til å utvikle nysgjerrighet og kunnskap om naturen, og medvirke til økt bevissthet

Detaljer

Lokal læreplan i. Natur, miljø og friluftsliv

Lokal læreplan i. Natur, miljø og friluftsliv Lokal læreplan i Natur, miljø og friluftsliv Lærebok: Antall uker Tema: Læringsstrategi Lærebok. Annet lærestoff. 4 dager * 3 Friluftsliv Friluftsturer med overnatting og undervisning underveis Muntlige

Detaljer

Lærende nettverk i friluft. - en veileder -

Lærende nettverk i friluft. - en veileder - Lærende nettverk i friluft - en veileder - 1. utgave 23. nov 2007 Innhold Om Læring i friluft... 3 Bakgrunn... 3 Mål med Læring i friluft... 3 Fire hovedbegrunnelser... 3 Virkemidler/ tiltak... 4 Lærende

Detaljer

Lærerveiledning klasse: Utedag/overnattingstur. Kompetansemål fra læreplanen:

Lærerveiledning klasse: Utedag/overnattingstur. Kompetansemål fra læreplanen: Lærerveiledning 8.- 10. klasse: Utedag/overnattingstur Kompetansemål fra læreplanen: Naturfag skrive forklarende og argumenterende tekster med referanser til relevante kilder, vurdere kvaliteten ved egne

Detaljer

Modul nr Roboter og matematikk - EV3

Modul nr Roboter og matematikk - EV3 Modul nr. 1888 Roboter og matematikk - EV3 Tilknyttet rom: Newton Steigen 1888 Newton håndbok - Roboter og matematikk - EV3 Side 2 Kort om denne modulen Elevene skal jobbe praktisk med matematikk. De skal

Detaljer

Modul nr Roboter og matematikk - EV3

Modul nr Roboter og matematikk - EV3 Modul nr. 1838 Roboter og matematikk - EV3 Tilknyttet rom: Newton ENGIA - Statoil energirom - Svolvær 1838 Newton håndbok - Roboter og matematikk - EV3 Side 2 Kort om denne modulen Elevene skal jobbe praktisk

Detaljer

Starter med forsøk: Egg i flaske

Starter med forsøk: Egg i flaske Starter med forsøk: Egg i flaske Beskriv hva som skjer? eller Hva observerer dere? Hvordan forklarer dere observasjonene? Fra observasjoner til å bruke naturfaglig kunnskap Arbeidsmåter Forskerspiren i

Detaljer

Den naturlige skolesekken. Formål, forankring og muligheter

Den naturlige skolesekken. Formål, forankring og muligheter Den naturlige skolesekken Formål, forankring og muligheter Den naturlige skolesekken Målet med Den naturlige skolesekken er å bidra til at barn og unge gjennom opplæringen, får bevissthet om bærekraftig

Detaljer

ÅRSPLAN Arbeidsmåter ( forelesing, individuelt elevarbeid, gruppearbeid, forsøk, ekskursjoner )

ÅRSPLAN Arbeidsmåter ( forelesing, individuelt elevarbeid, gruppearbeid, forsøk, ekskursjoner ) Øyslebø oppvekstsenter ÅRSPLAN 2016-2017 Fag: MATEMATIKK Trinn: 6 Lærer: Kari Oftebro /Bente Krågeland Organisering: 6.klasse har 2 økter i uka med matematikk. En økt med halv klasse og en økt med full

Detaljer

Den fysiske skolesekken

Den fysiske skolesekken Den fysiske skolesekken Fysisk aktivitet i natur og nærmiljø -for skoler og SFO i Sør-Trøndelag Et spennende partnerskap mellom det offentlige og idretts-/friluftsorganisasjoner www.stfk.no/denfysiskeskolesekken

Detaljer

Utlysning av midler i Den naturlige skolesekken

Utlysning av midler i Den naturlige skolesekken Til skoleledere og lærere i grunnskolen og Vg1 Dato: Oslo 31.09.09 Utlysning av midler i Den naturlige skolesekken Grunnskoler og videregående skoler, Vg1 kan søke om inntil kr 50 000,- for å gjennomføre

Detaljer

Hvem er vi og hva gjør vi?

Hvem er vi og hva gjør vi? Foto: Friluftsrådet Vest FRILUFTSRÅD www.friluftsrad.no Hvem er vi og hva gjør vi? Foto: FL 2014 Eyvind Lyches vei 23B, 1338 Sandvika Tlf. 67 81 51 80 friluft@online.no INTERKOMMUNALE FRILUFTSRÅD Hva er

Detaljer

La oss starte med et høvelig forsøk. Kjent fra før? Det er ikke bare å gjøre et forsøk Vi må også utnytte læringsarenaen som skapes

La oss starte med et høvelig forsøk. Kjent fra før? Det er ikke bare å gjøre et forsøk Vi må også utnytte læringsarenaen som skapes La oss starte med et høvelig forsøk Kjent fra før? Det er ikke bare å gjøre et forsøk Vi må også utnytte læringsarenaen som skapes Arbeidsmåter Forskerspiren i praksis Barnetrinnet Anders Isnes Bergen

Detaljer

Innhold: Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving og klasseledelse. Grunnleggende ferdigheter i LK06 og læreplanforståelse

Innhold: Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving og klasseledelse. Grunnleggende ferdigheter i LK06 og læreplanforståelse Innhold: Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving og klasseledelse Grunnleggende ferdigheter i LK06 og læreplanforståelse Vurdering for læring som gjennomgående tema Pedagogiske nettressurser Åpne dører

Detaljer

Vær sett med barns øyne

Vær sett med barns øyne fotografering som teknikk og formidlingsform. Foto: Barnehagene i Ringebu kommune/kks Utarbeidet av: Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen. Undervisningsopplegget er videreutviklet og tilrettelagt

Detaljer

Velkommen til Kulturminner og kulturlandskap

Velkommen til Kulturminner og kulturlandskap Velkommen til Kulturminner og kulturlandskap Kunnskap, læring og samarbeid for bærekraftig utvikling Dragvoll gård, 10. april Foto: Schrøder Naturfagkonferansen 2012 Innhold Om Naturfagsenteret Utdanning

Detaljer

ÅRSPLAN Øyslebø oppvekstsenter. Fag: Matematikk Trinn: 10. Lærer: Tove Mørkesdal og Tore Neerland. Tidsr om (Dato er/ ukenr, perio der.

ÅRSPLAN Øyslebø oppvekstsenter. Fag: Matematikk Trinn: 10. Lærer: Tove Mørkesdal og Tore Neerland. Tidsr om (Dato er/ ukenr, perio der. Øyslebø oppvekstsenter ÅRSPLAN 2016-2017 Fag: Matematikk Trinn: 10. Lærer: Tove Mørkesdal og Tore Neerland Tidsr om (Dato er/ ukenr, perio der. Tema Lærestoff / læremidler (lærebok kap./ s, bøker, filmer,

Detaljer

Entreprenørskap i Verranskolen

Entreprenørskap i Verranskolen VERRAN KOMMUNE Oppvekst Entreprenørskap i Verranskolen 1. Innledning Verran kommune har undertegnet samarbeidsavtale med Ungt Entreprenørskap Trøndelag. I Verranskolen, særlig ved Folla skole, er det lang

Detaljer

Lærerveiledning klasse: Utedag med/uten overnatting. Kompetansemål fra læreplanen:

Lærerveiledning klasse: Utedag med/uten overnatting. Kompetansemål fra læreplanen: Lærerveiledning 5.- 7. klasse: Utedag med/uten overnatting Kompetansemål fra læreplanen: Naturfag: -planlegge og gjennomføre undersøkelser i minst ett naturområde, registrere observasjoner og systematisere

Detaljer

ConTre. Teknologi og Design. En introduksjon. Utdrag fra læreplaner. Tekst og foto: JJJ Consult As

ConTre. Teknologi og Design. En introduksjon. Utdrag fra læreplaner. Tekst og foto: JJJ Consult As ConTre Teknologi og Design En introduksjon Utdrag fra læreplaner Tekst og foto: JJJ Consult As Teknologi i skolen Teknologi på timeplanen Teknologi utgjør en stadig større del av folks hverdag. Derfor

Detaljer

LEGO NXT. Lærerveiledning

LEGO NXT. Lærerveiledning Lærerveiledning LEGO NXT Passer for: Antall elever: Varighet: 8. - 10. trinn Hel klasse 150 minutter LEGO NXT er et skoleprogram hvor elevene skal bygge en robot ved hjelp av byggebeskrivelser og programmere

Detaljer

Hodets, hjertets og håndens kunnskapsformer

Hodets, hjertets og håndens kunnskapsformer Hodets, hjertets og håndens kunnskapsformer - Om helhetlig læring i et utvidet læringsrom Landskonferansen i Friluftsliv Mo i Rana Torsdag 4. juni 2015 Arne N. Jordet Høgskolen i Hedmark Læringens historie

Detaljer

PÅ NATURLIG VIS MER OG BEDRE UTEAKTIVITET. Jæren Friluftsråd

PÅ NATURLIG VIS MER OG BEDRE UTEAKTIVITET. Jæren Friluftsråd PÅ NATURLIG VIS MER OG BEDRE UTEAKTIVITET Jæren Friluftsråd Uteaktivitetens hvorfor, hvor, hva og hvordan Uteaktivitetens verdigrunnlag - hvorfor? Mange tilegner seg kunnskap og ferdigheter bedre gjennom

Detaljer

SMART knyttet til kompetansemål i fag

SMART knyttet til kompetansemål i fag SMART knyttet til kompetansemål i fag Samfunnsfag Formål for faget Samfunnsfag skal bidra til å fremme elevenes forståelse for betydningen av teknologi og entreprenørskap. på denne måten vil faget, gjennom

Detaljer

ÅRSPLAN Øyslebø oppvekstsenter. Fag: Kunst og håndverk. Lærer: Nils Harald Sør-Reime. Tidsrom (Datoer/ ukenr, perioder..

ÅRSPLAN Øyslebø oppvekstsenter. Fag: Kunst og håndverk. Lærer: Nils Harald Sør-Reime. Tidsrom (Datoer/ ukenr, perioder.. Øyslebø oppvekstsenter ÅRSPLAN 2016-2017 Fag: Kunst og håndverk Trinn: 4 Lærer: Nils Harald Sør-Reime Tidsrom (Datoer/ ukenr, perioder..) Tema Lærestoff / læremidler (lærebok kap./ s, bøker, filmer, annet

Detaljer

FL skal stimulere til og støtte etablering av nye friluftsråd der det er lokal vilje til etablering.

FL skal stimulere til og støtte etablering av nye friluftsråd der det er lokal vilje til etablering. Hovedmål FL skal arbeide for at alle skal få mulighet til friluftsliv som helsefremmende, trivselsfremmende og miljøvennlig aktivitet. Dette gjøres ved å støtte arbeidet i tilsluttede friluftsråd og gjennom

Detaljer

KUNNSKAPSLØFTET KNYTTET TIL UNDERVISNINGEN VED FAGERLI LEIRSKOLE

KUNNSKAPSLØFTET KNYTTET TIL UNDERVISNINGEN VED FAGERLI LEIRSKOLE KUNNSKAPSLØFTET KNYTTET TIL UNDERVISNINGEN VED FAGERLI LEIRSKOLE Fagerli leirskole sin pedagogiske målsetting er «Opplevelsesrikdom» Kunnskapsløftet (LK06), generell del: Leirskolens tilknytning til Kunnskapsløftet

Detaljer

Lærerutdanning for bærekraftig utvikling

Lærerutdanning for bærekraftig utvikling Lærerutdanning for bærekraftig utvikling 27. november 2009 Den naturlige skolesekken Anders Isnes 1 Den naturlige skolesekken skal bidra til å utvikle nysgjerrighet og kunnskap om naturen, og medvirke

Detaljer

Den naturlige skolesekken Ulike perspektiver ved skolenes aktiviteter. Seminar 7. mai 2009 Anders Isnes og Eldri Scheie

Den naturlige skolesekken Ulike perspektiver ved skolenes aktiviteter. Seminar 7. mai 2009 Anders Isnes og Eldri Scheie Den naturlige skolesekken Ulike perspektiver ved skolenes aktiviteter Seminar 7. mai 2009 Anders Isnes og Eldri Scheie 1 Denne økta: Forventninger Rollefordeling Erfaringer Hvor trykker sko(l)en?? 2 Hva

Detaljer

Rapport 2011: Læring i friluft

Rapport 2011: Læring i friluft Rapport 2011: Læring i friluft Læring i friluft Læring i friluft er friluftsrådenes og FLs felles tiltak for å bidra til mer og bedre uteaktivitet i barnehage, grunnskole og SFO med utgangspunkt i vår

Detaljer

Inspirasjon fra Den naturlige skolesekken. Eldri Scheie Naturfagsenteret

Inspirasjon fra Den naturlige skolesekken. Eldri Scheie Naturfagsenteret Inspirasjon fra Den naturlige skolesekken Eldri Scheie Naturfagsenteret 1 1. Mål, føringer, organisering og status DNS 2. Eksempler på undervisningsopplegg 3. Erfaringer oppsummert i 2010 4. Hva kan DNS

Detaljer

Strategisk plan Garnes skule

Strategisk plan Garnes skule Strategisk plan Garnes skule 2012-2016 1. Skolens verdigrunnlag Garnes skule vil være en «triveleg kunnskapsskule» Dette konkretiseres gjennom skolen sitt elevsyn og læringssyn. Vårt elevsyn Elevene er

Detaljer

Friluftsråd. www.friluftsrad.no

Friluftsråd. www.friluftsrad.no Friluftsråd www.friluftsrad.no 2009 LOKAL FORANKRING - SENTRAL KONTAKT Interkommunale friluftsråd Friluftsrådene er interkommunale samarbeidsorgan som ivaretar friluftsoppgaver for medlemskommunene. I

Detaljer

Lise-Berith Lian Friluftsrådgiver

Lise-Berith Lian Friluftsrådgiver Lise-Berith Lian Friluftsrådgiver liseberith@friluftsrad.no Friluftsporter 2014 Fem lokale pilotprosjekter Barnas naturpark, Bleikvasslia Polarsirkelen Friluftsråd Rogaland Arboret Statskog og Jæren Friluftsråd

Detaljer

Håndbok for besøkslærer

Håndbok for besøkslærer Håndbok for besøkslærer I en Newton-modul inngår forarbeid, besøk i Newton-rom og etterarbeid. I denne håndboka finner du en didaktisk beskrivelse av det for- og etterarbeidet som besøkslærer er ansvarlig

Detaljer

Oslo 18.august 2015. Til Guri Melby, Byråd for miljø og samferdsel

Oslo 18.august 2015. Til Guri Melby, Byråd for miljø og samferdsel Til Guri Melby, Byråd for miljø og samferdsel Oslo 18.august 2015 Kommunal satsing på skolehage forslag til landbruksmeldingen for Oslo om etablering av et kommunalt kompetansesenter for økologi og skolehagevirksomhet

Detaljer

Årsplan 3. TRINN SKOLEÅRET 2011/2012

Årsplan 3. TRINN SKOLEÅRET 2011/2012 Årsplan 3. TRINN SKOLEÅRET 2011/2012 1 Innledning På trinnet har vi felles rutiner. Gode rutiner er viktig for å få til en så smidig skoledag som mulig. Alle elever og voksne har ansvar for fellesskapet.

Detaljer

friluftsliv 2015 2016

friluftsliv 2015 2016 Årsplan Natur, miljø og Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Årstrinn: Lærer(e): friluftsliv 2015 2016 8.-10. årstrinn Måns Bodemar Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering

Detaljer

Søknad på midler i Den naturlige skolesekken: TENK- HANDLE-LEK! Kastellet AKS/skole. Hilde Norvalls

Søknad på midler i Den naturlige skolesekken: TENK- HANDLE-LEK! Kastellet AKS/skole. Hilde Norvalls Søknad på midler i Den naturlige skolesekken: TENK- HANDLE-LEK! Kastellet AKS/skole Hilde Norvalls Hovedmålsetning for prosjektet Barnehage, skole og Aktivitetsskole er viktige i arbeidet med utdanning

Detaljer

ÅRSPLAN matematikk 7.klasse

ÅRSPLAN matematikk 7.klasse Øyslebø oppvekstsenter ÅRSPLAN matematikk 7.klasse 2016-2017 Fag: Matematikk Trinn: 7.kl Lærer: Sigmund Tveiten Tidsrom (Datoer/ ukenr, perioder..) Tema Lærestoff / læremidler (lærebok kap./ s, bøker,

Detaljer

Regning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter

Regning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter Regning i alle fag Hva er å kunne regne? Å kunne regne er å bruke matematikk på en rekke livsområder. Å kunne regne innebærer å resonnere og bruke matematiske begreper, fremgangsmåter, fakta og verktøy

Detaljer

Prinsipprogram Friluftsliv. - en naturlig del av hverdagen for alle.

Prinsipprogram Friluftsliv. - en naturlig del av hverdagen for alle. Prinsipprogram 2014-2019 Friluftsliv - en naturlig del av hverdagen for alle www.friluftsrad.no PRINSIPPROGRAM 2014-2019 Visjon Friluftsliv - en naturlig del av hverdagen for alle Slagord Vi har RÅD til

Detaljer

Velkommen til Nordstrand skole

Velkommen til Nordstrand skole Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole 31.05.2016 Velkommen til Nordstrand skole Skolestart 2016/2017 Skole-hjem samarbeid Skolen skal støtte foresatte, tilrettelegge for samarbeid og sikre foresattes

Detaljer

ÅRSPLAN I K&H FOR 3.-4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013. LÆRER: Geir A. Iversen

ÅRSPLAN I K&H FOR 3.-4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013. LÆRER: Geir A. Iversen ÅRSPLAN I K&H FOR 3.-4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013 LÆRER: Geir A. Iversen MÅLENE ER FRA LÆREPLANVERKET FOR KUNNSKAPSLØFTET 06, OG VEKTLEGGER HVA ELEVENE SKAL HA TILEGNET SEG ETTER 4. KLASSE Grunnleggende

Detaljer

ÅRSPLAN I K&H FOR 3.-4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010 2011 LÆRER: MARTA GAMST

ÅRSPLAN I K&H FOR 3.-4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010 2011 LÆRER: MARTA GAMST ÅRSPLAN I K&H FOR 3.-4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010 2011 LÆRER: MARTA GAMST MÅLENE ER FRA LÆREPLANVERKET FOR KUNNSKAPSLØFTET 06, OG VEKTLEGGER HVA ELEVENE SKAL HA TILEGNET SEG ETTER 4. KLASSE Grunnleggende

Detaljer

I dette undervisningsopplegget skal elevene bruke forhold og kunnskap om geometriske figurer til å innrede en vegg med plakater og ei dartskive.

I dette undervisningsopplegget skal elevene bruke forhold og kunnskap om geometriske figurer til å innrede en vegg med plakater og ei dartskive. Geometri og måling I dette undervisningsopplegget skal elevene bruke forhold og kunnskap om geometriske figurer til å innrede en vegg med plakater og ei dartskive. ARTIKKEL SIST ENDRET: 27.10.2015 Hovedområde

Detaljer

Formål og hovedinnhold Kunst og Håndverk Grünerløkka skole

Formål og hovedinnhold Kunst og Håndverk Grünerløkka skole Formål og hovedinnhold Kunst og Håndverk Grünerløkka skole Revidert høst 2016 Formål med faget Til alle tider har mennesket utnyttet og bearbeidet materialer til redskaper, klær, boliger og kunst. De menneskeskapte

Detaljer

Se mulighetene! Forankring i kunnskapsløftet. Norsk. Kompetansemål

Se mulighetene! Forankring i kunnskapsløftet. Norsk. Kompetansemål Forankring i kunnskapsløftet Norsk Et hovedmål for opplæringen i norsk gjennom det 13-årige løpet er språklig selvtillit og trygghet i egen kultur som grunnlag for utvikling av identitet, respekt for andre

Detaljer

Matematikk. 5.- 7.trinn. 12 uker I skolen Hele kollegiet Lokalt praksisfelt Stockholm Universitet Studiesenteret.no Skoleverket

Matematikk. 5.- 7.trinn. 12 uker I skolen Hele kollegiet Lokalt praksisfelt Stockholm Universitet Studiesenteret.no Skoleverket Mobil Matematikk 5.- 7.trinn 12 uker I skolen Hele kollegiet Lokalt praksisfelt Stockholm Universitet Studiesenteret.no Skoleverket Her er matematikk dreiefaget for tverrfaglig tilnærming i skolens helhelige

Detaljer

SKOLETILBUD 1. Undervisnings- og aktivitetstilbud fra Friluftsrådet Sør. Aktivitetsdager med faglige tema. Virkelighetsnær læring

SKOLETILBUD 1. Undervisnings- og aktivitetstilbud fra Friluftsrådet Sør. Aktivitetsdager med faglige tema. Virkelighetsnær læring Skoletilbud Naturen som læringsarena Undervisnings- og aktivitetstilbud fra Friluftsrådet Sør Aktivitetsdager med faglige tema Virkelighetsnær læring Fysisk aktivitet, sosial kontakt og naturopplevelser

Detaljer

Vedlegg 8: Spørreundersøkelse for lærere i DNS våren 2010

Vedlegg 8: Spørreundersøkelse for lærere i DNS våren 2010 Vedlegg 8: Spørreundersøkelse for lærere i DNS våren 2010 Evaluering i Den naturlige skolesekken, våren 2010, lærere Spørsmålene i undersøkelsen under skal gi oss noe informasjon om status i gjennomføringen

Detaljer

Årsplan i Naturfag og Samfunnsfag 1. klasse 2015-2016

Årsplan i Naturfag og Samfunnsfag 1. klasse 2015-2016 Antall timer pr uke: 2 timer Lærere: Lillian H. Iversen og Grethe Marie Minnesjord Læreverk: Gaia start, Gyldendal. Aktivitetsbok: Natur og samfunnsfag for 1. og 2. trinn. Nettstedet: http://mml.gyldendal.no

Detaljer

Modul nr Gull og gråstein

Modul nr Gull og gråstein Modul nr. 1943 Gull og gråstein Tilknyttet rom: Newton Alta 1943 Newton håndbok - Gull og gråstein Side 2 Kort om denne modulen Praktisk informasjon Modulplan Forarbeid i skolen I Newton-rommet 9.00-9.15:

Detaljer

REVIDERT Årsplan i matematikk, 8. klasse,

REVIDERT Årsplan i matematikk, 8. klasse, Elevane Innhald/Lære v. 34-38 Tal og algebra Samanlikne og rekne om mellom heile tal, desimaltal, og uttrykkje slike tal på varierte måtar. Bruke faktorar, potensar og primtal i berekningar Utvikle, bruke

Detaljer

[2017] FAG - OG VURDERINGSRAPPORT. Matematikk. 10a & 10b. For kommunane: Gjesdal Hå Klepp Sola Time. 40 elevar. Lye ungdomsskule

[2017] FAG - OG VURDERINGSRAPPORT. Matematikk. 10a & 10b. For kommunane: Gjesdal Hå Klepp Sola Time. 40 elevar. Lye ungdomsskule Nynorsk utgåve FAG - OG VURDERINGSRAPPORT Matematikk 10a & 10b 40 elevar Lye ungdomsskule Beate Gederø Torgersen og Jørn Serigstad [2017] For kommunane: Gjesdal Hå Klepp Sola Time Fag og vurderingsrapporten

Detaljer

Fag: Matematikk. Underveisvurdering Tverrfaglige emner. Periode Kompetansemål Grunnleggende ferdigheter

Fag: Matematikk. Underveisvurdering Tverrfaglige emner. Periode Kompetansemål Grunnleggende ferdigheter Fag: Matematikk Faglærere: Nils J. Helland og Tore H. Evje Trinn: 10. trinn Skoleår:2017/2018 Periode Kompetansemål Grunnleggende ferdigheter 1. samanlikne og rekne om mellom heile tal, desimaltal, brøkar,

Detaljer

Utforskende arbeid med naturfag og matematikk i barnehagen, 30 stp

Utforskende arbeid med naturfag og matematikk i barnehagen, 30 stp NO EN Utforskende arbeid med naturfag og matematikk i barnehagen, 30 stp Dette studiet er et videreutdanningstilbud for barnehagelærere innenfor Utdanningsdirektoratets satsningsområde "Kompetanse for

Detaljer

Åkra ungdomsskole- Helårsplan matematikk 2016

Åkra ungdomsskole- Helårsplan matematikk 2016 Åkra ungdomsskole- Helårsplan matematikk 2016 Halvårsplan i matematikk Klasse: 10F Semester: Haust + vår Lærebok : Grunntal 10 Hovedområde Kompetansemål Antall uker. Arbeidsmetode (Forslag) Vurdering Grunntal

Detaljer

GJENNOMGÅENDE PLAN FOR NATUR OG MILJØ TRINN.

GJENNOMGÅENDE PLAN FOR NATUR OG MILJØ TRINN. GJENNOMGÅENDE PLAN FOR NATUR OG MILJØ 8.- 10 TRINN. Innholdsfortegnelse Formål Fagets egenart Vurdering Kompetansemål Formål Valgfagene skal bidra til at elevene, hver for seg og i fellesskap, styrker

Detaljer

Velkommen til Bekkelaget skole!

Velkommen til Bekkelaget skole! Velkommen til Bekkelaget skole! Skolestart 2016/2017 Alt er mulig med innsats for læring! Skole-hjem samarbeid Skolen skal støtte foresatte, tilrettelegge for samarbeid og sikre foresattes medansvar i

Detaljer

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR SINSEN SKOLE Sist revidert: av Hanne Andersen

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR SINSEN SKOLE Sist revidert: av Hanne Andersen ÅRSPLAN I NATURFAG FOR SINSEN SKOLE 1.trinn Sist revidert: 16.06.2015 av Hanne Andersen Læreverk: Cumulus 1 + arbeidsbok Mylder 1 arbeidsbok + Mylder 2 Spire grønn arbeidsbok Nettressurser: naturfag.no,

Detaljer

Regning er en grunnleggende ferdighet som går på tvers av fag. Ferdigheten å kunne regne er å bruke matematikk på en rekke livsområder

Regning er en grunnleggende ferdighet som går på tvers av fag. Ferdigheten å kunne regne er å bruke matematikk på en rekke livsområder Aspekter ved regning som skal vektlegges i ulike fag Regning er en grunnleggende ferdighet som går på tvers av fag. Ferdigheten å kunne regne er å bruke matematikk på en rekke livsområder ARTIKKEL SIST

Detaljer

Den naturlige skolesekken har blitt evaluert av NIFU (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning)

Den naturlige skolesekken har blitt evaluert av NIFU (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning) Den naturlige skolesekken har blitt evaluert av NIFU (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning) Fra oktober 2013 til oktober 2014 Datainnsamling: Samtaler med utdanningsmyndigheter

Detaljer

Bruk av et utvidet læringsrom i skolens opplæring

Bruk av et utvidet læringsrom i skolens opplæring Bruk av et utvidet læringsrom i skolens opplæring Hvorfor? Hvordan? - Dilemmaer - Muligheter - Utfordringer Innlandets Utdanningskonferanse 2013 Arne N. Jordet - Førsteamanuensis - Høgskolen i Hedmark

Detaljer

Modul nr Bærekraft i oppdrett

Modul nr Bærekraft i oppdrett Modul nr. 1913 Bærekraft i oppdrett Tilknyttet rom: Newton energi- og havbruksrom Midt-Troms 1913 Newton håndbok - Bærekraft i oppdrett Side 2 Kort om denne modulen Modulen skal lære elvene en grunnlegende

Detaljer

Ny læreplan nye muligheter: Naturfag i yrke og hverdag

Ny læreplan nye muligheter: Naturfag i yrke og hverdag Ny læreplan nye muligheter: Naturfag i yrke og hverdag Seminar om motivasjon og læring i naturfaget 13. Oktober 2006 12.30 13.00 Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen

Detaljer

Formål og hovedinnhold naturfag Grünerløkka skole

Formål og hovedinnhold naturfag Grünerløkka skole Formål og hovedinnhold naturfag Grünerløkka skole Revidert høst 2016 1 Formål Naturvitenskapen har vokst fram som følge av menneskers nysgjerrighet og behov for å finne svar på spørsmål om sin egen eksistens,

Detaljer

PERIODEPLAN 2. TRINN

PERIODEPLAN 2. TRINN PERIODEPLAN 2. TRINN UKE 33-36 Ormestad skole Navn: PERIODE 1: UKE 33-36 PERIODE 2: UKE 37-39 PERIODE 3: UKE 41-44 PERIODE 4: UKE 45-47 PERIODE 5: UKE 48-50 PERIODE 6: UKE 1-4 PERIODE 7: UKE 5-7 PERIODE

Detaljer

Utforskende arbeid med naturfag og matematikk i barnehagen, 30 stp

Utforskende arbeid med naturfag og matematikk i barnehagen, 30 stp Utforskende arbeid med naturfag og matematikk i barnehagen, 30 stp Dette studiet er et videreutdanningstilbud for barnehagelærere innenfor Utdanningsdirektoratets satsningsområde "Kompetanse for framtidens

Detaljer

Skolen idag... i Bergen. Seminar for formidlernettverket i Bergen, mars 2011

Skolen idag... i Bergen. Seminar for formidlernettverket i Bergen, mars 2011 Skolen idag... i Bergen Seminar for formidlernettverket i Bergen, mars 2011 Kulturbilletten samarbeidsavtale med Skyss, vi benytter ledig kapasitet Monica.hakansson@bergen.kommune.no Harde fakta 91 kommunale

Detaljer

Praktisk skogbruk med miljøforståelse som valgfag Slik kan praktisk skogbruk med miljøforståelse bli et tilbud innen valgfag på ungdomstrinnet

Praktisk skogbruk med miljøforståelse som valgfag Slik kan praktisk skogbruk med miljøforståelse bli et tilbud innen valgfag på ungdomstrinnet Praktisk skogbruk med miljøforståelse som valgfag Slik kan praktisk skogbruk med miljøforståelse bli et tilbud innen valgfag på ungdomstrinnet Praktisk skogbruk med miljøforståelse som valgfag Slik kan

Detaljer

Vurdering for læring i kroppsøving

Vurdering for læring i kroppsøving Vurdering for læring i kroppsøving Elevens læring er målet 2. - 4. 7. - 10. trinn 1. 3. 5. og 8.trinn Står vurderinga i veien for gleden av å delta i faget? Har aldri gym jeg. Pleier å si jeg enten har

Detaljer

Masterplanen Folkehelsearbeid i kommunene: Ordførerturer Læring i friluft

Masterplanen Folkehelsearbeid i kommunene: Ordførerturer Læring i friluft Handlingsprogram 2013 Masterplanen Masterplanen er et helhetlig konsept for å etablere langsiktige strategiske føringer for utvikling. Mål: Friluftsliv som verktøy for folkehelse Regionalt infrastrukturprogram

Detaljer

Modul nr Varmepumpe

Modul nr Varmepumpe Modul nr. 1646 Varmepumpe Tilknyttet rom: Ikke tilknyttet til et rom 1646 Newton håndbok - Varmepumpe Side 2 Kort om denne modulen Elevene skal få kjenneskap til varmepumpens oppbygning, dens virkemåte

Detaljer

Marianne Gudem Barn av regnbuen. Solvang skole Pedagogisk plattform

Marianne Gudem Barn av regnbuen. Solvang skole Pedagogisk plattform Marianne Gudem Barn av regnbuen Solvang skole Pedagogisk plattform Samarbeid Omsorg Læring Verdier Ansvar Nysgjerrighet Glede På Solvang jobber vi sammen og i forståelse med hjemmet for å hjelpe elevene

Detaljer

Læringsressurser Arbeidsmåter og tilpasset opplæring egnet til å nå kompetansemålene

Læringsressurser Arbeidsmåter og tilpasset opplæring egnet til å nå kompetansemålene Fag: Matematikk Faglærere: Bjørn Helge Søvde og Simen Håland Trinn: 10. trinn Skoleår: 2016/2017 Periode Kompetansemål Grunnleggende ferdigheter Læringsressurser Arbeidsmåter og tilpasset opplæring egnet

Detaljer

Veiledning del 3. Oppfølging av resultater fra. nasjonal prøve i regning. 8. trinn

Veiledning del 3. Oppfølging av resultater fra. nasjonal prøve i regning. 8. trinn Versjon 8. september 2009 Bokmål Veiledning del 3 Oppfølging av resultater fra nasjonal prøve i regning 8. trinn Høsten 2009 1 Dette heftet er del 3 av et samlet veiledningsmateriell til nasjonal prøve

Detaljer

KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter

KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter i realfag Gjøvik 13.10.2006 Nasjonalt råd for teknologisk utdanning Ellen Marie Bech, Utdanningsdirektoratet 6. januar 2007 1 Bakgrunn utdanning og kunnskap 6.

Detaljer

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i Matematikk for 9 trinn 2013/14 TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFOR MER

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i Matematikk for 9 trinn 2013/14 TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFOR MER Obj128 RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i Matematikk for 9 trinn 2013/14 Uke 34-38 TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFOR MER Tall og tallforst åelse utvikle, bruke og gjere greie for

Detaljer

Den naturlige skolesekken

Den naturlige skolesekken Den naturlige skolesekken Den naturlige skolesekken Gir skoler mulighet til å videreutvikle egen praksis innenfor undervisning for bærekraftig utvikling Eldri Scheie Nina Elisabeth Høgmo Ingeborg Holmene

Detaljer

Undervisningsopplegget og den faglige forankringen

Undervisningsopplegget og den faglige forankringen Undervisningsopplegget og den faglige forankringen Undervisningsopplegget er delt inn i tre deler; bakgrunnsinformasjon, egenforskning og oppdragsforskning. 1. Bakgrunnsinformasjon Elevene skal skaffe

Detaljer

Fag: Matematikk. Periode Kompetansemål Grunnleggende ferdigheter. emner

Fag: Matematikk. Periode Kompetansemål Grunnleggende ferdigheter. emner Fag: Matematikk Faglærere: Solveig og Tore Trinn: 10. trinn Skoleår: 2015/2016 Periode Kompetansemål Grunnleggende ferdigheter 1. lage funksjonar som beskriv numeriske samanhengar og praktiske situasjonar,

Detaljer

DET LIGGER I VÅR NATUR SKOLE OG BARNEHAGE. Naturopplevelser for livet

DET LIGGER I VÅR NATUR SKOLE OG BARNEHAGE. Naturopplevelser for livet DET LIGGER I VÅR NATUR SKOLE OG BARNEHAGE Naturopplevelser for livet TTF PÅ TUR MED SKOLE OG BARNEHAGE Telemark Turistforening ønsker å inspirere til bruk av naturen som en del av hverdagen i skolene og

Detaljer

Rammeplan. for. skolefritidsordning ved Lyngdal Kristne grunnskole

Rammeplan. for. skolefritidsordning ved Lyngdal Kristne grunnskole Rammeplan for skolefritidsordning ved Lyngdal Kristne grunnskole Innledning Lyngdal Kristne Grunnskole sin visjon er å fostre unge mennesker med sunne, bibelske karaktertrekk i deres liv, samt utruste

Detaljer

Årsplan i samfunnsfag 2017/2018

Årsplan i samfunnsfag 2017/2018 Årsplan i samfunnsfag 2017/2018 Antall timer pr. uke: 2 Lærer: Anne Merethe N. Molvik Læreverk: Midgard Oppgaver elever: https://sites.google.com/site/norskoppgaver/y---samfunnsfag/midgard-5 Nettsted:

Detaljer

Den naturlige skolesekken. Lysebu, januar 2016 Seminar «Nordisk modul for bærekraftig utvikling»

Den naturlige skolesekken. Lysebu, januar 2016 Seminar «Nordisk modul for bærekraftig utvikling» Den naturlige skolesekken Lysebu,21.-22. januar 2016 Seminar «Nordisk modul for bærekraftig utvikling» Innhold Den naturlige skolesekken 2009 Bakgrunn og organisering Innhold for lærere Erfaringer og evalueringer

Detaljer

Uteskole og fysisk aktiv læring

Uteskole og fysisk aktiv læring 19. NOVEMBER 2014 Uteskole og fysisk aktiv læring Seminar friluftsliv og fysisk aktivitet i skolen 19. November 2014 Inger Marie Vingdal Innhold Uteskole Helhetlig læringsperspektiv Elever er lærende kropper

Detaljer