Risiko som positiv faktor for barns læring og utvikling

Transkript

1 Risiko som positiv faktor for barns læring og utvikling Ellen Beate Hansen Sandseter Dronning Mauds Minne Høgskole for førskolelærerutdanning Spennende og risikofylt lek Med risikofylt lek menes fysisk lek som er utfordrende og spennende, og som innebærer risiko for at barnet kan skade seg hvis noe går galt (Sandseter, 2007) Forekommer mest i barnas frie lek, - sjelden initiert av de voksne Seks kategorier utendørs risikofylt lek fremkommet gjennom forskning på barns lek i barnehagen intervjuer og observasjoner av barn og ansatte (Sandseter, 2007) Hva er risikofylt lek? Seks kategorier 1. Lek i store høyder fare for skade ved fall 2. Lek med høy fart ukontrollert fart som kan medføre kollisjon med noe eller noen 3. Lek med farlige redskaper som kan medføre skade 4. Lek nær farlige elementer hvor man kan falle inn i eller ned i/på noe 5. Kamplek (RTP) hvor barna kan skade hverandre 6. Lek hvor barna kan forsvinne / gå seg bort på tokt alene (Sandseter, 2007) 1

2 Hvorfor ønsker barn å leke risikofylt? Risiko og spenningsfølelsen Det kiler i magen Jeg føler meg helt VILL! Det rister i hele kroppen Det er deilig og jeg må bare le og hyle Psykisk og fysisk kroppslig spenning åpner sansene, økt beredskap, økt puls, økt adrenalin, kjenner at man lever Å mestre det umulige Det artigste æ veit e det æ næst n itj tørs å balansere på knivseggen mellom sterk spenning og ren frykt kjenne begge samtidig (Aldis, 1975; Cook, 1993; Stephenson, 2003; Sandseter 2007 Hva lærer barn gjennom risikofylt lek? Det ligger i barns natur å være utforskende på seg selv og sine omgivelser Barn er ekte risikosøkere oppdagelsesreisende i verden og seg selv (Aldis, 1975; Apter, 1992; Smith, 1998) Psykologisk Anti-fobisk effekt på medfødte skrekker og fobier Eks. Høyde- og vannskrekk (Poulton m.fl., 1998; 1999; 2001) Naturlig progressiv tilnærming (Sandseter & Kennair, 2011) Overbeskyttelese engstelige barn angst (Allen & Rapee, 2005) Selvtillit og mot gjennom å mestre utfordrende og skumle ting, og å utvikle en realistisk følelse av den faktiske risikoen (Aldis, 1975; Ball, 2002; Boyesen, 1997) Emosjonelle ferdigheter Hele følelsesregisteret tas i bruk Erfaring med kontrasterende følelser - ambivalens 2

3 Fysisk- motorisk Bedre motoriske- og fysiske ferdigheter(ball, 2002; Boyesen, 1997; Smith, 1998; Stutz, 1999). Muskelstyrke, koordinasjon, balanse, bevegelighet, reaksjonsevne osv Kroppsbevissthet og kunnskap om egen kropp i omgivelsene (dens muligheter og begrensninger) Persepsjon av objekter, dybde, høyde, fart og beregning av bevegelser i forhold til disse (Rakison, 2005) Spatial - orienterings evne (romorientering) (Fiskum, 2004) "De lærer å "lese" situasjonen, de lærer å kjenne at en stein er glatt, at isen holder. Barna søker de utfordringer som gir mestring. De trener hele tiden på å mestre grunnleggende ferdigheter" (Fjørtoft 2000) Sosialt Sosiale ferdigheter Samarbeid hjelpe hverandre får å mestre utfordringer Sosial signalisering (ansiktsuttrykk, tale, lyd, kroppsholdninger, bevegelser osv) Kamp, makt å bryne seg mot hverandre og teste styrke (både mentalt og fysisk) Underlegenhet/overlegenhet å ta ulike sosiale roller Tilpasning/fleksibilitet å opprettholde leken i balansen mellom lek og kamp (Humphreys & Smith, 1987; Martin & Caro, 1985; Pellegrini & Smith, 1998; Smith, 1982) Problemløsning Risikofylt lek inneholder ofte problemer/utfordringer som må mestres og løses Risikofylt lek er altså verdifullt fordi: Våre barn får: Sterke, smidige og koordinerte kropper som kan handle og reagere raskt og riktig Mental styrke og erfaring som gjør dem sikre på seg selv, på andre og på at de kan mestre = RISIKOMESTRING + gode opplevelser og mye moro Ronja røverdattermetoden 3

4 Omgivelsenes betydning for lek Barn oppfatter og fortolker det miljøet de befinner seg i, ut fra hva de kan gjøre i det eller med det (Affordances) Et miljø med sine kvaliteter inviterer til visse typer lek (Heft, 1988) Barn og voksne har forskjellige måter å se verden på: Hva skal vi egentlig med gardiner, hvis vi ikke kan klatre i dem og gjemme oss bak dem? Hvis barn fikk bestemme, ville antakelig inventar og møblering og leker ha andre bruksmåter enn det voksne mener de skal ha Gode lekemiljøer Mest entusiastisk, fysisk aktiv og utfordrende lek på naturlekeplasser, mest ikke-lek på tradisjonelle lekeplasser (Lee, 1999) Naturmiljøer inviterer til mer intens og variert fysisk aktiv lek (Gibson, 1979) Det ideelle lekemiljø: mange varierte muligheter, utfordringer, fleksibilitet og mye bevegelsesfrihet (Kÿtte, 2004) Hvis lekeplassen er kjedelig søker barn spenning ved å bruke apparatene på måter de ikke er tenkt brukt, - evt søker de spenning i andre og mer farlige miljøer (Ball, 2002) Kvaliteter og egenskaper i lekemiljøet inviterer og inspirerer barn til visse typer lek (Gibson,1979; Heft, 1988) Inviterer noen miljøer til mer risikofylt lek enn andre? 4

5 Utelek v.s. innelek Aktivitetsnivået er 88% lavere ved innelek sammenliknet med utelek (Giske mfl., 2010) Mårtensson (2004); Engdahl, Brodin & Lindstrand (2006): Lek i utemiljøer er preget av sansning og fysisk bevegelse; snurre, rulle, disse, rutsje, klatre, hoppe ned m.m. Lek med høyt tempo og stadige skiftninger, intensiv bevegelse, jaging og løping Gutter mer fysisk i leken enn jenter Antall lekeapparater/naturlige elementer på lekeplassen/skolegården øker barns (5-12 år) fysiske aktivitet betraktelig; 3-4% øking per dag for hvert nye lekeapparat (Nilsen et al., 2010) Dagens situasjon, internasjonalt Strengt sikkerhetsregime Skitne eller bløte klær er et no, no En brukket arm er.katastrofe! ingenting er lov (Bundy et al., 2009; Chancellor, 2005) Et system som krever overvåking, disiplin og sikkerhet (Bown & Sumsion, 2007; Fenech et al., 2006; Bundy et al., 2009) 51% av Engelske barn (7-12 år) forbys å klatre i trær uten voksnes tilsyn 49% hadde opplevd å bli stoppet når de klatret i trær fordi det var for farlig (Coster & Gleeve, 2008) Australske sikkerhetsregler har er destruktiv effekt på kvaliteten i barns lek (Little, Wyver & Gibson, 2011) Rettsaker FEAR OF LITIGATION! (Hammond, 2012; Reeve, 2010; Bundy et al., 2009) Personlig ansvar dårlig pedagog (Bundy et al., 2009; Little, 2010; Reeve, 2010) 5

6 Kjedelige og små lekeområder Mange har små og fattige uteområder Lekeplasser fylt med oversized Fisher Price toys Vippehuskene er borte, sloss-stengene er borte, ape-linene er borte.snart er sandkassene borte (Hammond, 2012) Lite innslag av natur, lite tilgang til natur, lite turer til natur (risk assessment & voksen barn ratio) 6

7 Stranger danger Økende bekymring for at ditt barn kan utsettes for kidnapping eller overgrep Overgriperkart med mange røde prikker i nærmiljøet skaper en enorm bekymring De fleste foreldre mener 14 år er minimumsalder for å få være ute alene (Clark, 2007) I USA: beregnet at du må la barnet ditt leke ute uten oppsyn i år før det skal bli noenlunde sannsynlig at de blir kidnappet! 7

8 Sikkerhetshysteri i Norge? Dagens situasjon, nasjonalt Liberal holdning til risiko og spenning i barns lek Utfordrende og varierte lekeplasser Dagens situasjon, nasjonalt Liberal holdning til risiko og spenning i barns lek Utfordrende og varierte lekeplasser Vi godtar at en skade er en naturlig del av barns oppvekst 8

9 Dagens situasjon, nasjonalt Liberal holdning til risiko og spenning i barns lek Utfordrende og varierte lekeplasser Vi godtar at en skade er en naturlig del av barns oppvekst Skitne og bløte barn er positivt Dagens situasjon, nasjonalt Liberal holdning til risiko og spenning i barns lek Utfordrende og varierte lekeplasser Vi godtar at en skade er en naturlig del av barns oppvekst Skitne og bløte barn er positivt Norske barn får fortsatt leke i naturen Dagens situasjon, nasjonalt MEN: Stadig mer fokus på sikkerhet siste årene Egen lov (forskriften) Lekeplasskontrollører en problematisk bransje Stadig flere store medieoppslag om risiko, skader og ulykker 9

10 Fremtidsperspektivet VIKTIG! Vi må skille mellom RISK og HAZARD! Vi må skille mellom småskader og alvorlige skader! Hvor vil vi med sikkerhetsfokuset på barn i Norge? Tenker vi langsiktig nok? Hvor går grensen for hvor mange sikkerhetsregler og sikkerhetstiltak vi skal påføre barns lek ( bedre føre var ) Kan vi (eller vil vi) jobbe mot 100 % risikofritt? Hva fremtidige voksne blir bomullsbarn? Hvordan vil vi at fremtidens barndom og barns fremtidige lekemiljøer skal se ut? VALGET ER VÅRT! Paradokset: "For sterk fokus på fysiske miljøtiltak, kan redusere barnets sansestyrte ferdigheter. Gjennom å oppøve syn, hørsel og motoriske ferdigheter, kan barnet bli bedre i stand til å vurdere og håndtere risiko. Vennes barnet til at "farlige steder er inngjerdet", vil de utsettes for desto større fare den dagen "gjerdet" er borte. Nettopp fordi hjemmet og de miljøer der barnet ferdes ikke består av standardløsninger med hensyn til sikkerhet, er det viktig å bevare og utvikle barnets naturlige evner til å kunne sanse fare i omgivelsene. Når barn klatrer i trær, er det ikke bare for å utsette seg for risiko, men også for å øve seg til å bli bedre til å håndtere risiko." (Boyesen 1997) 10

11 11