Skader og ulykker i barnehager. Ellen Beate Hansen Sandseter Ole Johan Sando Ingar Pareliussen Camilla Kalvatn Egset

Transkript

1 Skader og ulykker i barnehager Ellen Beate Hansen Sandseter Ole Johan Sando Ingar Pareliussen Camilla Kalvatn Egset

2 Operasjonalisering av skadebegrepet Grad 1 - Enkel behandling/førstehjelp av barnehageansatte på stedet eller oppsøkt lege/tannlege for sjekk, men ikke nødvendig med videre oppfølging/behandling Grad 2 - Små kutt, liten brannskade, lette forfrysninger, lette forgiftninger, forstuinger og mindre brudd i fingre, tær, armer, ben, og tannskader som krever enkel førstehjelp/behandling av lege/tannlege Grad 3 - Brannskade 2.og 3.grad, hjernerystelse, besvimelse, store kutt, større brudd i lange knokler (armer og ben), knuste fingre/tær som krever mer omfattende førstehjelp/behandling og oppfølging av lege/tannlege Grad 4 - Alvorlige skader, som alvorlige hodeskader, indre blødninger, kvelninger, alvorlige forgiftninger etc. med usikker utgang og død

3 Surveyundersøkelse Styrerne i alle barnehager i Norge, med unntak av åpne barnehager, ble invitert til å delta. I følge SSB er det 6469 barnehager i Norge (SSB, 2011). Vi fikk svar fra barnehager (27 %). Utvalget er representativt når det gjelder fylke, fordeling mellom private og kommunale barnehager, antall mannlige ansatte i barnehagen, antall barn og andelen småbarn i barnehagene. Resultatene gjenspeiler skadetall fra Harstad Kommune (samlet siden 80-tallet og vurdert representativt for Norges befolkning)

4 Hvor mange ulykker og skader har skjedd i 2012? 1 av 10 barn skader seg hvert år i barnehagen 97.9 % er småskader som behandles av barnehagepersonalet eller bare trenger enkel legesjekk (grad 1 og 2) 1.9 % er moderate skader, primært brukne ben eller hjernerystelser (grad 3) 0.2 % er alvorlige skader, i 2012 var alle identifiserte kraniebrudd (grad 4) Totalt registrert skader i alle alvorlighetsgrader barn går i barnehage; med en median på 0.1 skader per barn per år skjer det omtrent skader

5 Forskjeller mellom grupper Gutter er mer utsatt for småskader enn jenter (grad 1 og 2) Vi fant ingen forskjell på skadehyppighet mellom aldersgrupper (0-3 år og 3-6 år) Det var flere småskader (grad 1 og 2) i små barnehager enn i mellomstore og store barnehager

6 Moderate skader (grad 3) 1.9 % Beskrivelsene av skadene som krever oppfølging av lege/tannlege (grad 3) avdekker: Flere skader ute (60 %) enn inne (40 %) Brudd i lange knokler og hjernerystelser er de vanligste skadene De fleste skadene er fallulykker (83 %) og sammenstøt (9 %) Som oftest er dette uhell som det er vanskelig å gardere seg mot

7 Alvorlige skader (grad 4) 0.2 % Beskrivelsene av de alvorlige skadene med usikkert utfall (grad 4) avdekker: 3 kraniebrudd To fallulykker og et sammenstøt 1. Gutt (3-6 år) fikk gjenstand over seg utenfor barnehageområdet 2. Jente (0-3 år) falt fra et lekeapparat 3. Gutt (3-6 år) falt på flat mark (asfalt)

8 Håndtering og registrering av ulykker og skader Nesten alle barnehagene har beredskapsplan eller akuttperm (99,1 %) Rutiner for håndtering av ulykker og skader følges i følge styrerne i stor grad De fleste barnehagene (97,5 %) har rutiner for registrering av skader

9 Hvem rapporterer barnehagene skader og ulykker til? Kommunal (N=720) Privat (N=916) Rapporteres ikke** Eier** Kommunen ** Annet* 67.5 % av de kommunale barnehagene rapporterer til sin kommune 6.7 % av de private barnehagene rapporterer til kommunen Det kan se ut som kommunen som tilsynsmyndighet har liten innsikt i skader og ulykker i barnehagen

10 I hvilken grad følger kommunen som tilsynsmyndighet opp ulykkes- og skadetall? 40 Kommunal (N=680) Privat (N=795) (Aldri) (Alltid) 5

11 Påvirker sikkerhetsfokuset valg av aktiviteter? 40 Kommunal (N=715) Privat (N=919) (Liten grad) (Stor grad) 5 Det er mange styrere som opplever et press (fra media, foreldre m.m.) for hva de skal tillate at barna gjør i barnehagen grunnet et økende sikkerhetsfokus - dette begrenser hva barna får lov til å gjøre

12 Restriksjoner i uteaktivitet og turvirksomhet «Vi har sluttet å gjøre opp bål på tur og tar aldri barna med for å bade.» «Alltid telling av barn hvert femte minutt ute.» «Vi har færre barn med på tur enn før.» «Vi er svært restriktive med klatring, spesielt i trær.» «Jeg opplever at barn ikke får utfolde seg i trær, fjell og liknende på grunn av frykten for at andres barn skal bli skadet. Derfor blir begrensningene store i forhold til naturlige aktiviteter som å klatre, hoppe, ake og andre fysiske utendørsaktiviteter.»