Lek, risiko og skader: Balanse mellom sikkerhet og utfordringer i dagens barnehage

Transkript

1 Foto: Rune Storli Lek, risiko og skader: Balanse mellom sikkerhet og utfordringer i dagens barnehage Ellen Beate Hansen Sandseter Frarøves mange barn muligheten for fri lek? Et overveldende antall studier viser at barns mulighet for fri lek, spesielt i ute- og naturmiljøer, er på bratt nedstigende kurve (se f.eks. Freeman, 1995; Lester og Maudsley, 2007; Brussoni m. fl., 2012; Moss, 2012) Barns mulighet til fri bevegelse og ferdsel, i nærmiljøet, til og fra skole m.m., blitt svært begrenset (Lester og Maudsley, 2007; Brussoni m. fl., 2012; Carver m. fl., 2008) Økt bekymring for trafikksituasjonen i barns nærmiljøer, ønske om å eliminere alle muligheter for risiko i barns liv, bekymring for «stranger danger», redsel for å bli saksøkt ved ulykker og skader, samt press fra forsikringsbransjen (se f.eks. Lester og Maudsley, 2007; Gleave, 2008; Brussoni m. fl., 2012; Moss, 2012). Økende press i retning av læring og læringsmål i barns liv og hverdag, helt ned i barnehagealder (Hennum, 2011). 1

2 Barns rett til fri lek er truet FNs komité for barns rettigheter uttrykker i sin kommentar nr. 17 (UN, 2013) en sterk bekymring for manglende oppfølging av barnekonvensjonens artikkel 31 som inkluderer barns rett til fri lek Utfordringer som må møtes for å realisere artikkel 31 B 39: Balansere risiko og sikkerhet: Frykt for den fysiske og psykiske risikoen barn utsettes for innenfor deres lokale miljøer bidrar, i noen deler av verden, til å øke graden av overvåkning og tilsyn, med den konsekvensen at det begrenser barns frihet til lek og muligheter til rekreasjon (...)... Selv om barn ikke skal utsettes for skade i realiseringen av artikkel 31, så er en viss grad av risiko og utfordring in integrert del av barns lek og rekreasjonsaktiviteter, og en nødvendig faktor for fordelen/nytten av disse aktivitetene. Det er behov for en balanse mellom, på den ene siden, å redusere uakseptable farer i barns miljøer...(...)...og på den andre siden, informere, utruste og styrke barn i å ta de nødvendige forholdsregler og handlinger som ivaretar deres egen sikkerhet. Situasjonen i den del andre vestlige land Strengt sikkerhetsregime i barnehager Skitne eller bløte klær er et no, no En brukket arm er.katastrofe! ingenting er lov (Bundy et al., 2009; Chancellor, 2005) Et system som krever overvåking, disiplin og sikkerhet (Bown & Sumsion, 2007; Fenech et al., 2006; Bundy et al., 2009) Australske sikkerhetsregler har er destruktiv effekt på kvaliteten i barns lek (Little, Wyver & Gibson, 2011) Rettsaker FEAR OF LITIGATION! (Hammond, 2012; Reeve, 2010; Bundy et al., 2009) Personlig ansvar dårlig pedagog (Bundy et al., 2009; Little, 2010; Reeve, 2010) Kjedelige og små lekeområder Mange barnehager har ikke uteområde, mange har små og fattige uteområder (Little, Sandseter & Wyver, 2012) F.eks. i Australia, 7m2 per barn mot 50,5 m2 per barn i Norge Aldri på tur pga kravet om voksen-barn ratio (1-1 eller 1-2), samt krav om risk assessment Lekeplasser fylt med oversized Fisher Price toys Vippehuskene er borte, sloss-stengene er borte, ape-linene er borte.snart er sandkassene borte (Hammond, 2012) 2

3 Sikkerhetshysteri i Norge? 3

4 Hvordan det hittil har vært Liberal holdning til risiko og spenning i barns lek Utfordrende og varierte lekeplasser Vi godtar at en skade er en naturlig del av barns oppvekst Skitne og bløte barn er positivt Norske barnehagebarn får fortsatt leke i naturen Barnehageansatte mener det er positivt for barns utvikling (psykisk, motorisk, sosialt) Denne situasjonen er i endring Stadig mer fokus på sikkerhet siste årene Egen lov (forskriften) Lekeplasskontrollører en problematisk bransje Foreldre, forsikring, eier Stadig flere store medieoppslag om risiko, skader og ulykker Påvirker sikkerhetsfokuset barnehagens valg av aktiviteter? Kommunal (N=715) Privat (N=919) (Liten grad) (Stor grad) 5 Det er mange styrere som opplever et press for hva de skal tillate at barna gjør i barnehagen grunnet et økende sikkerhetsfokus - dette begrenser hva barna får lov til å gjøre (Sandseter, Sando, Pareliussen & Egset, 2012) 4

5 Barns perspektiv Hva uttrykker barn i risikofylt lek og hva er barns motiver for risikofylt lek? Ekstase Frykt Ekstase og frykt samtidig Det ambivalente ved å oppleve både ekstatisk spenning og frykt synes å være kjerneelementet og hovedmotivasjonen Skummeltartig : de opplever både behagelige og ubehagelige følelser på samme tid når de engasjerer seg i risikofylt lek Det er kjempeartig og skummelt og alt mulig rart også føle æ at æ e spent og glad og veldig redd samtidig! (Martin, 5 år) (Sandseter, 2009; 2010) Uansett hvordan vi forsøker å gjøre lekemiljøer sikre (og kanskje mer kjedelige?) søker barn spenningsopplevelsen De har strategier i leken for å gjøre den mer spennende og risikofylt De har strategier i leken for å minske risiko/komme seg ut av det når det blir for skummelt Barn er svært bevisst de risikoene de velger å ta, og søker mestring av disse (Sandseter, 2009a; 2009b; 2010) Det artigste æ veit e det æ næst n itj tørs (Mjaavatn, 1999) 5

6 Foreldres perspektiv Bekymringer for det kjæreste de har Helikopterforeldre Curlingforeldre Bomullsbarn Reaksjoner når noe skjer Foreldre tok gutt ut av barnehage pga armbrudd Mor sjokkert fordi barnehagepersonalet tok livet av hoggorm Vi betaler for at barna skal være trygge (nettdebatter) Paranoid parenting i dagens samfunn ansees barn som sårbare (Furedi, 2008) Påvirkes av medieoppslag Barnehager opplever sikkerhetspress fra foreldre «Flere foreldre uttrykte sin bekymring for at barna kunne klare å klatre i noen av epletrærne våre. Etter å ha snakket med barnehagemyndigheten i kommunen om dette så anbefalte de at vi ikke lot barna klatre i trær. Det kunne de heller gjøre med foreldrene privat. I dag så får ikke barna klatre i trær i bakgården» «Vanlig vinter medfører is og glatte veier. Foresatte stiller spørsmål til om barn kan være ute» «Etter bekymring fra foreldre er det nå ikke lov å balansere på gjerdet som er rundt barnehagen dersom det ikke er mye løs snø ved siden av» (Sandseter, Sando, Pareliussen & Egset, 2012) Barnehageansattes perspektiv Bekymringer Det å ha ansvar for andres barn Ikke mye bekymret for å bli saksøkt Sikkerhet innenfor sunn fornuft Lekeplasskontrollører og sikkerhetsregler Skaper usikkerhet og bekymring + et hinder for god pedagogisk praksis Press fra foreldre Ressurssterke foreldre som stiller krav Påvirkes også av media Negativt fokus på deres arbeidsplass og yrkesgruppe 6

7 Fører til restriksjoner i uteaktivitet og turvirksomhet «Vi har sluttet å gjøre opp bål på tur og tar aldri barna med for å bade» «Alltid telling av barn hvert femte minutt ute» «Vi har færre barn med på tur enn før» «Vi er svært restriktive med klatring, spesielt i trær» «Jeg opplever at barn ikke får utfolde seg i trær, fjell og liknende på grunn av frykten for at andres barn skal bli skadet. Derfor blir begrensningene store i forhold til naturlige aktiviteter som å klatre, hoppe, ake og andre fysiske utendørsaktiviteter» (Sandseter, Sando, Pareliussen & Egset, 2012) Ulykker og skader i norske barnehager Tall fra ca 1800 barnehager deltok: 1 av 10 barn skader seg hvert år i barnehagen 97.9 % av disse er småskader som behandles av barnehagepersonalet eller bare trenger enkel legesjekk (Sandseter, Sando, Pareliussen & Egset, 2012) 1.9 % er moderate skader, primært brukne ben eller hjernerystelser 0.2 % er alvorlige skader, i 2012 var alle identifiserte kraniebrudd Beskrivelsen av moderat- til alvorlige skader viste at de fleste var «hendelige uhell» det er vanskelig å gardere seg mot (Sandseter, Sando, Pareliussen & Egset, 2012) Hvordan finne balansen? Artig vs. kjedelig? Hvis lekeplassen er kjedelig søker barn spenning ved å bruke apparatene på måter de ikke er tenkt brukt, - evt søker de spenning i andre og mer farlige miljøer (Ball, 2002) Lekemiljøer i barnehager og skoler må legges til rette for alle typer lek (UN, 2013) - også spennende og risikofylt lek Risk vs. Hazards Tidligere var risiko noe positivt som innebar at barn møtte naturlige utfordringer i livet (Furedi, 2008) Nå ansees all risiko som negativt (Lupton & Tulloch, 2002) Vi må skille mellom positiv risiko (intendert) og negativ fare (skjulte) (Little, 2010) Små skader vs. alvorlige skader Alle skader hvor lege har blitt kontaktet har blitt ansett som major injurie Dreining mot å skille mer mellom småskader (de fleste) og alvorlige skader 7

8 Ball, D. J. (2002). Playgrounds - Risks, benefits and choices (Vol. 426/2002). London: Health and Safety Executive (HSE) contract research report, Middlesex University. Brussoni, M., Olsen, L. L., Pike, I., & Sleet, D. A. (2012). Risky Play and Children s Safety: Balancing Priorities for Optimal Child Development. International Journal of Environmental Research and Public Health, 9(9), Brown, K. & Sumsion, J. (2007) Voices from the Other Side of the Fence: early childhood teachers experiences with mandatory regulatory requirements, Contemporary Issues in Early Childhood, 8(1), Bundy, A. C., Luckett, T., Tranter, P. J., Naughton, G. A., Wyver, S., Ragen, J., et al. (2009). The risk that there is 'no risk': A simple, innovative intervention to increase children's activity levels. International Journal of Early years Education, 17(1), Carver, A.; Timperio, A.; Crawford, D. Playing it safe: the influence of neighbourhood safety on children s physical activity. A review. Health Place 2008, 14, Chancellor, B. A. (2005). The changing face of play in Australian primary school playgrounds. Doctoral Thesis, RMIT University, Melbourne. Fenech, M., Sumsion, J. &Goodfellow, J. (2006) The Regulatory Environment in Long Day Care: a doubleedged sword for early childhood professional practice, Australian Journal of Early Childhood, 31(3), Freeman, C. (1995). The changing nature of children s environmental experience: The shrinking realm of outdoor play. International Journal of Environmental Education and Information, 14(3), Furedi, F. (2001). Paranoid parenting: Abandon your anxieties and be a good parent. London: Penguin. Gleave, J. (2008). Risky play. A literature review: Lester, S., & Maudsley, M. (2006). Play, naturally. A review of children's natural play. London: The Children's Play Council. Little, H. (2010). Young children's physical risk-taking behaviour during outdoor play: The influence of individual, social and environmental factors. Doctoral thesis, Macquarie University, Sydney. Little, H., Wyver, S., & Gibson, F. (2011). The influence of play context and adult attitudes on young children's physical risk-taking during outdoor play. European Early Childhood Education Research Journal, 19(1), Little, H., Sandseter, E. B. H., & Wyver, S. (2012). Early childhood teachers' beliefs about children's risky play in Australia and Norway. Contemporary Issues in Early Childhood, 13(4), Lupton, D., & Tulloch, J. (2002). Life would be pretty dull without risk : Voluntary risk taking and its pleasures. Health, Risk & Society, 4(2), Hennum, B. A. (2011). Kartlegging av treåringer et brudd med barnehagens tradisjoner. Første steg(1), Moss, P. (2012). Natural Childhood. Rotherham: National Trust. Sandseter, E. B. H. (2007). Categorizing risky play - How can we identify risk-taking in children s play? European Early Childhood Education Research Journal, 15(2), Sandseter, E. B. H. (2009a). Children's expressions of exhilaration and fear in risky play. Contemporary Issues in Early Childhood, 10(2), Sandseter, E. B. H. (2009b). Characteristics of risky play. Journal of Adventure Education and Outdoor Learning, 9(1), Sandseter, E. B. H. (2010). It tickles in my tummy! - Understanding children s risk-taking in play through Reversal Theory. Journal of Early Childhood Research, 8(1), Sandseter, E. B. H., Sando, O. J., Pareliussen, I., & Egset, C. K. (2013). Kartlegging av hendelser som medfører ulykker og skader i barnehagen Trondheim: Queen Maud University College of Early Childhood Education/The Norwegian Ministery of Education and Research. United Nations. (2013). General comment No. 17 on the right of the child to rest, leisure, play, recreational activities, cul tural life and the arts (art. 31) Convention of the Rights of the Child. Geneva: United Nations Committee on the Rights of the Child. 8