Risikofylt lek i barnehagens uteområde

Transkript

1 Risikofylt lek i barnehagens uteområde Ellen Beate Hansen Sandseter Dronning Mauds Minne Høgskole for Barnehagelærerutdanning Hva er risikofylt lek? Barn både søker og foretrekker risikofylt lek, og det ligger i barns natur å være nysgjerrige på seg selv og deres omgivelser (Apter, 1992; Rasmussen, 1996; Stephenson, 2003) Utfordringer og risiko i leken er viktig for barns utvikling og egen risikomestring (se feks. Sandseter, 2010; Sandseter & Kennair, 2011) Når barn søker risikosituasjoner i leken sin foretar de hele tiden risikobeslutninger («risk decisions») 1

2 Adams (2001) modell Risikotermostaten Modellen må utvides og sees i lys av forskning og teori 2

3 Affordances in the play environment - Environmental characteristics Preschool staff / adults and their own risk thermostat Affordances in the play environment - Environmental characteristics Preschool staff / adults and their own risk thermostat Propensity to take risks and perceived danger: Cultural frame Rewards: Positive emotions Experiencing excitement/ exhilaration Mastery Children s natural urge for testing their boundaries Sensation seeking/paratelic v.s. telic state Previous experiences of excitement, risk mastery and positive outcomes(rewards) or fear/anxiety and negative outcomes (accidents) Risky play (balancing behaviour): The six categories of risky play Individual characteristics Arousal increasing strategies v.s. arousalreducing strategies Experiencing both exhilaration and fear at the same time (quick reversals) Accidents : Negative emotions Experiencing fear / anxiety Injuries and harm (Sandseter, 2010) Propensity to take risks and perceived danger: Cultural frame Rewards: Positive emotions Experiencing excitement/ exhilaration Mastery Children s natural urge for testing their boundaries Sensation seeking/paratelic v.s. telic state Previous experiences of excitement, risk mastery and positive outcomes(rewards) or fear/anxiety and negative outcomes (accidents) Risky play (balancing behaviour): The six categories of risky play Individual characteristics Arousal increasing strategies v.s. arousalreducing strategies Experiencing both exhilaration and fear at the same time (quick reversals) Accidents : Negative emotions Experiencing fear / anxiety Injuries and harm (Sandseter, 2010) 3

4 Seks kategorier risikofylt lek 1. Lek i store høyder fare for skade ved fall 2. Lek med høy fart ukontrollert fart som kan medføre kollisjon med noe eller noen 3. Lek med farlige redskaper som kan medføre skade 4. Lek nær farlige elementer hvor man kan falle inn i eller ned i/på noe 5. Kamplek (RTP) hvor barna kan skade hverandre 6. Lek hvor barna kan forsvinne / gå seg bort på tokt alene (Sandseter, 2007) Individuelle karakteristikker ved barns risikotaking Hvordan leken ble utført av barnet Slik som valgt høyde valgt fart kroppslig- motorisk kontroll fokus på utfordringen uvørenhet i bevegelser kontroll/balanse mellom virkelig kamp og lekekamp distanse fra ansatte evne til å finne tilbake (forsvinne/gå seg bort) (Sandseter, 2009) 4

5 Affordances in the play environment - Environmental characteristics Preschool staff / adults and their own risk thermostat De har strategier i leken for å gjøre den mer spennende og risikofylt De har strategier i leken for å minske risiko/komme seg ut av det når det blir for skummelt Propensity to take risks and perceived danger: Cultural frame Rewards: Positive emotions Experiencing excitement/ exhilaration Mastery Children s natural urge for testing their boundaries Sensation seeking/paratelic v.s. telic state Previous experiences of excitement, risk mastery and positive outcomes(rewards) or fear/anxiety and negative outcomes (accidents) Risky play (balancing behaviour): The six categories of risky play Individual characteristics Arousal increasing strategies v.s. arousalreducing strategies Experiencing both exhilaration and fear at the same time (quick reversals) Accidents : Negative emotions Experiencing fear / anxiety Injuries and harm (Sandseter, 2010) 5

6 Risikotaking og risikovurdering Propensity to take risks: Menneskers tilbøyelighet til å ta risiko med intensjon Personlighetstrekk - spenningssøking Kjønnsforskjeller Perceived danger: Hvordan individet oppfatter og vurderer fare Sees også i lys av personlighet Tidligere erfaringer med risiko (positive/negative) Tilbøyelighet til å søke risiko 6

7 Affordances in the play environment - Environmental characteristics Preschool staff / adults and their own risk thermostat Propensity to take risks and perceived danger: Cultural frame Rewards: Positive emotions Experiencing excitement/ exhilaration Mastery Children s natural urge for testing their boundaries Sensation seeking/paratelic v.s. telic state Previous experiences of excitement, risk mastery and positive outcomes(rewards) or fear/anxiety and negative outcomes (accidents) Risky play (balancing behaviour): The six categories of risky play Individual characteristics Arousal increasing strategies v.s. arousalreducing strategies Experiencing both exhilaration and fear at the same time (quick reversals) Accidents : Negative emotions Experiencing fear / anxiety Injuries and harm (Sandseter, 2010) Rewards - positive emosjoner - mestring Hva uttrykker barn i risikofylt lek og hva er barns motiver for risikofylt lek? Ekstase Frykt Ekstase og frykt samtidig Det ambivalente ved å oppleve både ekstatisk spenning og frykt synes å være kjerneelementet og hovedmotivasjonen Skummeltartig «Det kiler i magen» Det er kjempeartig og skummelt og alt mulig rart også føle æ at æ e spent og glad og veldig redd samtidig! (Martin, 5 år) 7

8 Det artigste æ veit e det æ næst n itj tørs (Mjaavatn, 1999) Rewards - positive emosjoner - mestring Det første hoppet.. 8

9 Rewards - positive emosjoner - mestring Uansett hvordan vi forsøker å gjøre lekeplasser sikre (og kanskje mer kjedelige?) søker barn spenningsopplevelsen Barn er svært bevisst de risikoene de velger å ta, og søker mestring av disse Rewards - utvikling og helse Risikomestring = ulykkesforebygging Bedre motoriske- og fysiske ferdigheter(ball, 2002; Boyesen, 1997; Smith, 1998; Stutz, 1999). Muskelstyrke, koordinasjon, balanse, bevegelighet, reaksjonsevne osv Rom orientering (Rakison, 2005; Fiskum, 2004) Persepsjon av objekter, dybde, høyde, fart og beregning av bevegelser i forhold til disse Fysisk aktive barn skader seg mindre (Bloemers et al., 2011) Barn med dårlig motorikk skader seg mer (Myhre et al, 2012) Optimalisering av lekemiljøer er en strategi for å få ned skadetall hos barn (Janssen et al., 2007) Helse fysisk form, fedme, mestringsglede, selvbilde Antallet lekeplassutstyr har en sterk positiv effekt på barns fysiske aktivitet (Sugiyama, et al., 2012; Nielsen et al., 2010) 3-4% mer fysisk aktivitet per dag for hvert ekstra lekeplassutstyr man tilførte (Nilsen et al., 2010) 9

10 Affordances in the play environment - Environmental characteristics Preschool staff / adults and their own risk thermostat Cultural frame Propensity to take risks and perceived danger: Rewards: Positive emotions Experiencing excitement/ exhilaration Mastery Children s natural urge for testing their boundaries Sensation seeking/paratelic v.s. telic state Previous experiences of excitement, risk mastery and positive outcomes(rewards) or fear/anxiety and negative outcomes (accidents) Risky play (balancing behaviour): The six categories of risky play Individual characteristics Arousal increasing strategies v.s. arousalreducing strategies Experiencing both exhilaration and fear at the same time (quick reversals) Accidents : Negative emotions Experiencing fear / anxiety Injuries and harm (Sandseter, 2010) Ulykker og skader Negative opplevelser med risiko,- skade/ulykke Emosjonelle og fysiske negative utfall av risikotaking Internasjonal forskning De fleste ulykker på lekeplasser er av liten alvorlighetsgrad Storbritannia: 1 dødsulykke hvert 3 år (Ball, 2000) USA: 40 dødsulykker siste 6-7 år (WSJ, 2012) Barnehager: svært få skader, nesten ingen alvorlige (Briss, Sacks, Adiss, Kresnow og O Neil, 1994; Leland, Garrard og Smith, 1993; Schwebel, Brezausek og Belsky, 2006). Ikke lekeplassutstyr og lignende som er årsak til at barn skader seg, men barns naturlige utforskning og spenningssøking (Ball, 2000) 10

11 Ulykker og skader i norske barnehager Tall fra ca 1800 barnehager deltok: 1 av 10 barn skader seg hvert år i barnehagen 97.9 % av disse er småskader som behandles av barnehagepersonalet eller bare trenger enkel legesjekk (grad 1 og 2) 1.9 % er moderate skader, primært brukne ben eller hjernerystelser (grad 3) 0.2 % er alvorlige skader, i 2012 var alle identifiserte kraniebrudd (grad 4) Skadested moderate skader (krever legebehandling med oppfølging) inne ute 11

12 Skadesituasjoner, moderate skader Fallulykke Sammenstøt Klemskade Fikk over seg Brannskade Slag Situasjonsbeskrivelse, alvorlige skader (varig invalidisering eller død som mulig resultat) Beskrivelsene av de alvorlige skadene avdekker: 3 kraniebrudd To fallulykker og et sammenstøt 1. Gutt (3-6 år) fikk gjenstand over seg utenfor barnehageområdet 2. Jente (0-3 år) falt fra et lekeapparat 3. Gutt (3-6 år) falt på flat mark (asfalt) 12

13 Affordances in the play environment - Environmental characteristics Preschool staff / adults and their own risk thermostat Propensity to take risks and perceived danger: Cultural frame Rewards: Positive emotions Experiencing excitement/ exhilaration Mastery Children s natural urge for testing their boundaries Sensation seeking/paratelic v.s. telic state Previous experiences of excitement, risk mastery and positive outcomes(rewards) or fear/anxiety and negative outcomes (accidents) Risky play (balancing behaviour): The six categories of risky play Individual characteristics Arousal increasing strategies v.s. arousalreducing strategies Experiencing both exhilaration and fear at the same time (quick reversals) Accidents : Negative emotions Experiencing fear / anxiety Injuries and harm (Sandseter, 2010) Kulturelle forskjeller (kulturell ramme) Sikkerhetshysteriet en bekymring i andre deler av verden (f.eks Ball, 2002; Little, 2006; Stephenson, 2003; Brussoni et al., 2012; m.fl.) England 51% av barna (7-12 år) hadde forbud mot å klatre i trær uten voksnes tilsyn 49% hadde opplevd å bli stoppet når de klatret i trær fordi det var for farlig 77% av barna ønsket seg flere muligheter til å leke i utfordrende lekemiljøer og å kunne søke risiko I leken sin De fleste mener barn må være minst 14 år (helst 16 år) før de kan få være ute alene uten oppsyn USA Arrestasjoner av flere mødre fordi 9 åringer har fått leke alene på lekeplass 68 % amerikanere mener man bør ha en lov som forbyr barn t.o.m. 9 år å leke alene på lekeplasser Lover som forbyr barn å klatre på steiner, gå barfot ute, hoppe fra høyder m.m. 13

14 Kulturell ramme i Norge Liberal holdning til risiko og spenning i barns lek Utfordrende og varierte lekeplasser Vi godtar at en skade er en naturlig del av barns oppvekst Skitne og bløte barn er positivt Norske barn får fortsatt leke i naturen Ansatte mener det er positivt for barns utvikling (psykisk, motorisk, sosialt) Muligheter i det fysiske miljøet (Affordances) Mest entusiastisk, fysisk aktiv og utfordrende lek på naturlekeplasser, mest ikke-lek på tradisjonelle lekeplasser (Lee, 1999) Naturmiljøer inviterer til mer intens og variert fysisk aktiv lek (Gibson, 1979) Det ideelle lekemiljø: mange varierte muligheter, utfordringer, fleksibilitet og mye bevegelsesfrihet (Kÿtte, 2004) Hvis lekeplassen er kjedelig søker barn spenning ved å bruke apparatene på måter de ikke er tenkt brukt, - evt søker de spenning i andre og mer farlige miljøer (Ball, 2002) Kvaliteter og egenskaper i lekemiljøet inviterer og inspirerer barn til visse typer lek (Gibson,1979; Heft, 1988) Inviterer noen miljøer til mer risikofylt lek enn andre? 14

15 15

16 Norske barnehageansatte generelt (Sandseter, 2012; Sandseter & Little, 2012) Bekymringer Det å ha ansvar for andres barn Ikke mye bekymret for å bli saksøkt Sikkerhet innenfor sunn fornuft Pedagogisk arbeid til barns beste Positiv til risikofylt lek fordi de synes det er viktig for barns utvikling (fysisk, motorisk, psykologisk, herding ) Sikkerhetsregler og kontrollører et hinder for god pedagogisk praksis - skaper usikkerhet og bekymring Merker et stadig fokus på sikkerhet de siste årene Sikkerhetsfokus Egen lov (forskriften) Lekeplasskontrollører en ny problematisk bransje Stadig flere store medieoppslag om risiko, skader og ulykker Påvirker sikkerhetsfokuset valg av aktiviteter? 40 Kommunal (N=715) Privat (N=919) (Liten grad) (Stor grad) 5 Det er mange styrere som opplever et press for hva de skal tillate at barna gjør i barnehagen grunnet et økende sikkerhetsfokus - dette begrenser hva barna får lov til å gjøre. 16

17 Press fra foreldre: «Flere foreldre uttrykte sin bekymring for at barna kunne klare å klatre i noen av epletrærne våre. Etter å ha snakket med barnehagemyndigheten i kommunen om dette så anbefalte de at vi ikke lot barna klatre i trær. Det kunne de heller gjøre med foreldrene privat. I dag så får ikke barna klatre i trær i bakgården.» «Vanlig vinter medfører is og glatte veier. Foresatte stiller spørsmål til om barn kan være ute.» «Etter bekymring fra foreldre er det nå ikke lov å balansere på gjerdet som er rundt barnehagen dersom det ikke er mye løs snø ved siden av.» Restriksjoner i uteaktivitet og turvirksomhet «Vi har sluttet å gjøre opp bål på tur og tar aldri barna med for å bade.» «Alltid telling av barn hvert femte minutt ute.» «Vi har færre barn med på tur enn før.» «Vi er svært restriktive med klatring, spesielt i trær.» «Jeg opplever at barn ikke får utfolde seg i trær, fjell og liknende på grunn av frykten for at andres barn skal bli skadet. Derfor blir begrensningene store i forhold til naturlige aktiviteter som å klatre, hoppe, ake og andre fysiske utendørsaktiviteter.» 17

18 Styrere er bekymret for restriksjonene «Det er blitt færre utfordringer for barna. (..) De minste barna kan bli frustrerte over å bli avbrutt i "farlig" lek. Jeg er redd for at fokuset på sikkerhet gjør det mer utrygt for barn. De mestrer i mindre grad "vanskelige" hindringer.» «Det har ført med seg større grad av "overvåking" av barna på utelekeplassen og begrensning av barnas aktivitet. Da jeg startet som styrer fikk barna i større grad frihet til å teste ut egne grenser. Nå er vi der oftere i forkant og begrenser den med "vår erfaring". Det er en utvikling jeg ikke er glad for, da jeg mener at barna i mindre grad lærer å sette realistiske grenser for egen mestring og vil derfor påføre seg mer alvorlige skader den dagen det forventes at de skal mestre selv.» Hva vil fremtiden bringe? Hvor vil vi med sikkerhetsfokuset på barn i Norge? Tenker vi langsiktig nok? Kan vi (eller vil vi) jobbe mot 100 % risikofritt? Hvordan sikre uterom for risiko og spenning i leken også for fremtidige generasjoner? 18

19 Takk for meg 19