2. Kan man regne med å spare utgifter ved å øke innkjøpene fra private?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "2. Kan man regne med å spare utgifter ved å øke innkjøpene fra private?"

Transkript

1 Notat Til: Kopi: Fra: Fjell kommuner v/rådmann Steinar Nesse Lillian Torsvik Kaare Granheim Dato: Emne: Konkurranseutsetting og private løsninger. En vurdering av om økt bruk av private leverandører kan være en sikker vei til bedre ressursutnyttelse og rimeligere løsninger 1 Innledning Viser til møte Fjell kommune er interessert i å få vurdert om økt bruk av konkurranseutsetting og private løsninger kan være en mulig og god strategi for å redusere kommunens utgifter. Fjell kommune har en organisasjon der man har lagt en del oppgaver utenfor kommunestyrets budsjettansvar. Det gjelder f.eks. boligdriften som er plassert i stiftelse og VAR oppgaven som ligger i eget selskap. Dessuten har man et interkommunalt brannvesen. Her vil kommunen kunne opptre som representant for brukerne og legge press på selskapene for å holde prisene nede. Selskapene har imidlertid en monopolstilling som gir begrenset konkurranse. Rådmannens innflytelse blir derfor svekket og dermed er kommunestyrets kontroll tilsvarende redusert. Dette notatet drøfter ikke denne type løsninger. Spørsmålet er om Fjell har en stor ubenyttet mulighet for kjøp av tjenester fra private leverandører noe en del andre kommuner har benyttet seg av. Vi vil derfor dele spørsmålet i to. 1. Er det ubenyttede muligheter for større private innkjøp? 2. Kan man regne med å spare utgifter ved å øke innkjøpene fra private? Det siste spørsmålet er det viktigste. Kommunen hadde et betydelig underskudd i 20. Man var da ikke like heldig med de finansielle operasjonene som mange tidligere år. Man bør derfor ikke konkludere med at 20 var et dårlig år. Man har tidligere hatt en sjeldent god hånd med finansielle spørsmålene, noe som ble understreket i våre rapporter til kommunene vedrørende driften fra Man har nå et budsjett i balanse, men det ville vært hyggelig om man kunne erstatte en del av de tiltakene som er lansert i budsjettbehandlingen med noen løsninger som ikke berører kommunens innbyggere så sterkt. Dersom private løsninger gir innsparinger som Fjell til nå ikke har oppnådd vil det være interessant. Bergens politiske ledelse mener at kommunens policy på dette området har vært vellykket. En evaluering vi laget Agenda Kaupang AS Organisasjonsnr NO MVA Fjordveien 1 Bankkontonr N-1363 Høvik Tel Fax

2 2 om bruk av private leverandører til produksjon av praktisk hjelp i hjemmene kan tyde på at dette er riktig. Spørsmålet er i så fall om Bergens erfaringer har overføringsverdi. Før vi går løs på de to spørsmålene skal vi gi en liten oversikt over hvordan bruken av private tjenester har utviklet seg i kommunesektoren Kostnadsfokus i historisk perspektiv Etter hvert som kommunene har lagt vekt på å redusere kostnadene har man engasjert private som har større økonomiske insitamenter knyttet til kostnadseffektivitet. Vi ser for eksempel at private barnehager aldri har ledige plasser, mens det var et ganske stort problem for kommunale barnehager i mange år. (Flyselskapene har måttet finne seg i ledige seter, men gjør mye for å øke kabinfaktoren som prisdifferensiering og overbooking etc.) Kommunene står ikke fritt til å bruke ulike virkemidler for å forbedre effektiviteten. Man kan ikke bruke samme virkemidler som private bedrifter. Dette førte til at kommunene avviklet entreprenøravdelingene som var vanlig fram til 70- tallet. Tekniske tjenester er som regel også det området der kommunene har benyttet konkurranseutsetting i størst grad innen driften. Noen kommuner har gått videre med OPS løsninger for å redusere kommunens kostnadsrisiko knyttet til byggeprosjekter. Inngåelse av langsiktige leieavtaler er vanskeligere enn kjøp av entreprenørtjenester. Gevinstene er usikre. Mange kommuner har opplevd at fordelene som er oppnådd på kort sikt er mer enn tapt i løpet av de siste 20 årene. Her vil kommunens evne til å forhandle og til å tenke langsiktig være avgjørende Det kreves en annen innsikt enn det man har for å kunne vurdere verdiene over så lange perioder. Man erstatter en type usikkerhet med andre usikkerheter. Spørsmål om vedlikehold og drift er ikke like enkelt å spesifisere og lage konkurranse om som byggingen. Her vil det være spørsmål om å kjenne byggene når det gjelder driftsorientert vedlikehold og reparasjon av skader. Det vil være spørsmål om å være i nærheten når det er behov for det. Periodisk vedlikehold kan setts bort og det blir som regel gjort. Man kan tenke seg en utvidelse av det private engasjementet i retning drift, men her vil selv en ganske liten kommune være så stor at det sjelden er manglende kapasitetsutnyttelse som kan forklare mulige gevinster. Mulighetene for spesialisering er større jo større kommunen er. Mindre kommuner som Sund og Øygarden vil kunne ha større fordeler av felles drift dersom Fjell inngår. Fjell vil trolig også kunne ha noen fordeler av at de andre kommunene inngår i turnusordninger dimensjonering. Man kan tenke seg at en kommune kan oppnå besparelser dersom man setter bort renhold av bygninger i konkurranse. Her har mange kommuner oppnådd betydelige utgiftsreduksjoner. Usikkerheten er om private leverandører holder den samme kvaliteten. Alternative løsninger kan være å sammenligne kostnadene mer systematisk og oppgradere renholdsplaner jevnlig slik at nyeste metoder benyttes. Det vil f eks være større vekt på behovsdrevet renhold og mer komplette planer for renhold der det som skjer utenfor byggene tillegges større vekt. Det er mulig at en kommune alltid bør ha en del av renholdet i privat regi slik at man ikke utvikler monopoltenkning. Samling av det faglige ansvaret for renholdet er som regel helt nødvendig. Enkelte kommuner har laget ordninger for at brukerne skal ha økonomiske interesser av at renhold og oppvarming ikke koster mer enn nødvendig ved å dele besparelsene ved ulike tiltak med brukerne. Det vil si at rektor får budsjettansvar selv om eiendomsetaten er utførende virksomhet. Skille mellom rene og ikke rene soner kan være et virkemiddel. Spørsmål om utearealene og mulighetene for å hente skitt i forbindelse med inngangspartier og

3 3 lekeområder kommer snart i fokus. Før eller senere i dette arbeidet er det viktig å minne om at målet med skolen ikke er at renholdet skal være billigst mulig. Spørsmålet om fokus og rimelighet er en del av det totale bildet. Tilsvarende regimer kan tenkes gjennomført når det gjelder energiforbruk, kortvarige lufting slik at bygningene ikke blir kjølt ned, slukking av lys i områder som ikke brukes etc. er mulige løsninger før man innfører moderne overvåking og automatiske løsninger. En del kommuner har hatt gode erfaringer knyttet til å kjøpe vaskeritjenester, men her er utgangspunktet svært ulikt fra kommune til kommune. Etter en lang periode med sentralisering av vaskeritjenester ser vi at det kommer små moderne vaskeriløsninger som synes å tilfredsstille moderne krav til hygiene, effektivitet og som kan samkjøres med andre oppgaver som må gjøres. Sentralisering av matlaging og eventuell kjøp fra private har vært en mulighet i flere år. Det bildet som her er skissert ender opp med at det er de små utgiftene som er mest vanlig å la private konkurrere om. Spørsmålet er om det er et korrekt bilde av norske kommuners bruk av private leverandører. Vi har derfor sett nærmere på situasjonen i Fjell sammenlignet med ande kommuner.

4 4 2 Bilde av private leveranser Fjell sammenlignet med andre kommuner Fjell brukte 12,0 % av utgiftene til kjøp av private leveranser. Det viser seg at det bare er 36 kommuner i hele landet som har større private innkjøp enn Fjell. Vi har da regnet innkjøpene som andel av brutto utgifter. Ullensaker er den kommunen som kjøper mest fra private leverandører. Denne kommune bruker 20,4 % av brutt driftsutgifter på denne måten. Man kan oppfatte at denne kommune dermed har sikret seg at 20,4 % av utgiftene har vært gjenstand for en eller annen konkurranse. Man kan tro at spørsmål om pris og kvalitet har vært prøvd i denne sammenheng. Spørsmålet er om denne fremgangsmåten rent objektivt har gitt Ullensaker og andre kommuner som bruker teknikken, noen form for besparelser som kommer innbyggerne til gode. Nå består kommunenes virksomhet av mange tjenester og vi har nedenfor vist en oversikt over alle kommunene med større private innkjøp enn Fjell. Vi har nedenfor sortert kommunene etter fallende samlet innkjøp og vist hvor store de private andelene er for hvert tjenesteområde. I tabellen har vi markert med rødt den største private andelen for hvert tjenesteområde.

5 5 Tabell 1 Kommune Priv i alt Oversikt over kommuner etter deres samlede innkjøp fra private som andel av brutto driftsutgifter og andeler for hvert tjenesteområde og sentrale støttefunksjoner Barnehage Barnevern Helse PLO Næing Eiendom Kult og ung Plan og kult minne Samf Sos tj 0235 Ullensaker 20,4 76,2 15,6 27,2 13,3 21,2 3,6 1,9 0,4 8,2 4, Os 19,9 76,0 18,4 31,0 14,3 6,5 8,4 1,1 4,7 6,9 2, Bergen 18,2 59,2 15,0 1,6 23,9 4,5 14,7 1,2 0,0 2,2 6, Askøy 18,0 57,3 16,1 21,5 21,0 0,0 0,0 3,5 0,0 10,4 1, Nittedal 17,2 75,0 12,0 21,9 13,8 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0, Lier 17,2 79,8 12,0 38,5 10,5 0,9 1,7 1,7 2,3 9,4 7, Tjøme 16,7 61,2 9,5 34,9 2,7 0,0 0,0 0,0 1,0 29,3 0, Røyken 16,6 73,0 12,9 38,9 8,2 0,0 2,9 0,7 5,5 0,0 17, Bømlo 16,6 97,2 100,0 22,0 5,7 0,0 4,2 2,8 0,0 0,1 3, Meland 16,5 75,8 22,9 10,5 6,4 26,9 2,6 5,6 1,7 15,6 19, Eidsvoll 15,1 66,7 14,4 30,4 6,6 0,0 0,1 0,0 0,0 0,8 3,3 06 Haugesund 14,9 76,5 20,6 31,2 5,7 0,0 0,0 0,1 0,2 0,0 12, Lørenskog 14,7 35,5 14,3 28,2 7,6 0,0 0,3 6,4 0,0 3,1 13, Oslo 14,3 27,8 0,1 30,3 25,5 3,1 2,6 0,8 0,1 0,0 6, Grimstad 14,3 73,8 5,4 23,1 8,1 0,3 0,0 6,9 0,0 0,4, Sandefjord 14,2 68,4 21,3 30,9 5,4 13,9 0,1 3,3 0,1 0,4 6, Vikna 14,2 68,9 7,1 16,6 1,9 12,2 2,1 4,2 2,8 50,8 7, Spydeberg 14,1 58,9 2,9 31,6 13,9 0,5 0,0 0,3 0,2 0,0 1, Gjerdrum 14,0 59,4 15,5 34,7 10,0 0,0 0,2 3,7 0,3 0,5 5, Nes 13,8 73,2 12,2 35,7 4,1 1,1 1,3 0,1 0,0 0,5 0, Asker 13,6 47,7 12,3 2,6 19,4 20,7 6,3 3,0 2,5 0,0 6,0 49 Karmøy 13,6 67,6 0,0 34,0 2,2 12,5 0,5 3,2 8,1 0,0 2, Giske 13,5 68,1 7,9 30,7 0,7 7,3 0,2 3,6 3,0 0,0 0, Sigdal 13,3 91,9 5,6 25,4 0,1 19,6 0,8 1,2 9,3 71,9 1, Vestvågøy 13,0 78,2 4,6 12,0 0,9 16,1 0,0 1,8 9,6 68,5 1, Råde 12,9 55,9 18,1 29,1 5,6 0,0 0,1 0,0 0,0 2,2 0, Nedre Eiker 12,8 39,8 5,2 33,4 12,3 51,4 0,5 1,1 1,0 5,4 4,1 30 Strand 12,8 58,0 12,1 9,2 8,8 9,9 0,4 1,3 2,4 0,7 5, Halden 12,7 67,3 12,6 20,4 7,0 16,5 0,0 0,7 7,0 1,1 1, Rygge 12,6 66,0 7,7 30,5 10,7 0,0 0,1 0,0 3,2 13,4 6, Vestre Slidre 12,6 0,1 13,8 18,8 50,2 0,4 5,9 2,3 0,9 0,0 2, Levanger 12,5 65,9 19,0 37,2 1,1 5,0 0,0,7 0,0 0,0 3,7 03 Stavanger 12,4 28,5 9,2 30,0 22,7 0,0 0,3 0,0 0,0 0,0 3, Steinkjer 12,3 63,6,3 30,2 7,3 14,9 3,3 6,7 2,2 0,3 4, Våler 12,2 58,8 1,8 13,5 8,0 12,1 1,5 0,6 17,9 0,2 0, Kongsberg 12,2 71,5 21,9 34,1 2,1 0,0 0,0 0,0 0,0 9,1 0, Fjell 12,0 47,5 15,2 23,4 4,4 0,0 0,0 1,6 0,0 27,3 1,6 Vi ser av tabellen at Fjell bruker 12,0 % av brutto driftsutgifter til kjøp fra private tjenester i 20. Ullensaker bruker 20,4 %, Bergen. Os, Askøy, Nittedal, Lier Tjøme og Røyken følger etter med andeler som faller ned til 16,6 %. Når vi ser på enkelte tjenesteområder ser vi at det er fire områder der Fjell bruker forholdsvis store andeler av budsjettet til innkjøp fra private. Vi har gjengitt andelene og rangering for kommunen. Barnehager 47.5 % (31)

6 6 Samferdsel 27,3 % (5) Helse 23,4 % (23) Barnevern 15,2 % () Her er barnehagetjenesten det største tjenesteområdet. Den trekker opp de samlede private innkjøpsandelene desidert. Det er bare er 4 av de andre kommunene som har lavere andel private barnehager. Fjell kommer på 5. plass når de gjelder privat andel for samferdsel, 23.plass når det gjelder helse og. plass når det gjelder barnevern. Selv om Fjell hører med til de 10 % av kommunene som kjøper mest fra private, fremtrer Fjell som ganske moderat når vi sammenlignet med de 36 mest aktive. Det finnes kommuner med høyere private andeler på nesten alle områder. I tillegg kan vi slå fast at 7,2 % av kommunens innbyggere i alderen 6-15 år går på ikke kommunal skole i kommunen. Dette er ikke nødvendigvis private skoler. Elevene kan i prinsippet gå på kommunal skole i en annen kommune. Vi regner med at så godt som alle elevene som ikke går på kommunens skoler går på private skoler. Nå er det slik at dette ikke er innkjøp som styres av kommunen, men av foreldrene og eventuelt elevene. Kommunen får tilsvarende mindre i tilskudd fra staten. I 20 er det 29 kommuner som har større andel av elevene som ikke går på kommunal skole. I og med at kommunen ligger på 37. plass blant kommunene når det gjelder private innkjøp kan man si at foreldrene og kommunen ligger på om lag samme linje når det gjelder å velge private løsninger. Vi har nedenfor forsøkt å vurdere hvordan det ligger til rette for å endre praksis når det gjelder private innkjøp. 2.1 Oversikt over områder der det er mulig eller vanlig å benytte private løsninger Kommunale tjenester Dersom vi tar utgangspunkt i de store tjenestene kan man vurdere økt privat engasjement i flere tjenester. Vi har nedenfor angitt tall i samsvar med data fra KOSTRA. For noen områder antar vi at det er mer dekkende å benytte egne anslag etter som KOSTRA tallene kan gi feilaktige forestillinger som f.eks. innen barnehagedriften der mange kommuner ikke har en praksis med likebehandling av private og offentlige barnehager og at KOSTRA-tallene dermed gir feilaktige forestillinger om innsparingspotensialet i fremtiden. Vi har i tabellen vurdert om de private andelene kan økes litt eller økes mye ut fra hva vi finner i andre kommuner. Vi har her regnet mer enn 10 prosentpoeng som mye og mindre enn 10 prosentpoeng som litt. Tabell 2 Oversikt over private leveranser i Fjell kommune tjeneste for tjeneste etter KOSTRA Tjeneste Privat andel Kan økes litt Kan økes mye Barnehager 47,5 % Ja Ja Grunnskole (Ikke via budsjettet) 7,2 % Tja Nei Via budsjettet

7 7 Helsetjenester 23,4% Tja Nei Omsorg 4,4 % Ja Ja Sosialtjeneste 1,6 % Nei Nei Barnevern 15,2 % Nei Nei Kultur og idrett og kulturskole (anslag) Planlegging og byggesaksbehandling 1,6 % Ja Nei 0 Ja Nei Samferdsel vei 27,3 % Nei Nei Eiendomsdrift 0 % Ja Ja Boligformål 0 % Nei Nei Næringsformål 0 % Ja Nei Administrasjon 3,5 % 1) Ja Nei 1) Hente fra annen kilde Av figuren ser vi at vi har vurdert at det er mulig å øke andelen private leveranser mye for følgende områder. Barnehager Omsorg Eiendomsdrift Vi vil derfor gå nærmere inn på hver av disse tjenestene. Vi vil sammenligne Fjell med de kommunene som har størst andel inne de ulike områdene for å se om det er felles trekk ved disse kommunene som Fjell kan lære av for å redusere utgiftene. Vi har kommet til at det dessuten er mulig å øke de private leveransene noe for følgende tjenester. Kultur og drett Planlegging og byggesaker Administrasjon Vi vil for disse områdene sammenligne Fjell med de kommunene som alt i alt har de største private innkjøpsandelene i et eget kapittel.

8 8 3 Barnehager 3.1 Valg av forbildekommuner Kommunen har et stor privat engasjement i barnehagedriften der private leverandører står for 57 % av plassene. Gjennomsnittet for landet utenom Oslo er 50 %. Vi har nedenfor sortert kommunene etter private leveranser til barnehagesektoren. De 10 kommunene som har størst andel er vist i tabellen nedenfor følgende. Vi har vurdert hvilke som er aktuelle for videre sammenligning. Kommune Privat andel Vurdering Valgt Bømlo 97,2 Aktuell X Sigdal 91,9 Liten Sokndal 81,3 Liten Lier 79,8 Aktuell X Vestvågøy 78,2 Aktuell X Haugesund 76,5 Aktuell X Ullensaker 76,2 Aktuell X Os 76 Aktuell X Meland 75,8 Aktuell X Nittedal 75,0 Aktuell X Vi kan analysere åtte i vår analysemodell og trekker med oss de åtte som er aktuelle og har størst privat andel. 3.2 Utgifter til barnehageformål ål pr. mulig bruker Vi skal først se hvor store utgiftene til barnehageformål er pr. kommune. Netto driftsutgifter pr. barn 1-5 år, barnehageformål Kroner pr. innbygger 1-5 år Fjell Bømlo Lier Vestvågøy Haugesund Ullensaker Os Meland Figur 1 Oversikt over utgifter pr. innbygger 1-5 år.

9 9 Det viser seg at det bare er tre av de kommunene vi har funnet frem til som har lavere utgifter pr. barn 1.5 år enn Fjell kommune, det er i og for seg interessant. Det kan jo bety at det er mulig, men ikke sikket at kommunen kan redusere utgiftene ved å øke den private andelen. Spørsmålet som først må besvares er dels av produksjonsmessig karakter og dels av politisk karakter. Vi skal gå gjennom begge typer. 3.3 Barnehagenes produksjon For å finne et godt bilde på hvor stor barnehageproduksjonen er i Fjell, har vi beregnet antatt korrigerte timer pr. innbygger 1-5 år. 35,0 Korrigerte 100 oppholdstimer pr. alle barn i alderen 1-5 år som bor i kommunen 30,0 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 0,0 Vestvågøy Haugesund Ullensaker Fjell Bømlo Lier Os Meland Privat tibud 17,1 28,9 25,5 26,3 24,7 25,3 24,6 24,1 Kommunalt tilbud 12,2 0,0 4,1 2,5 2,8 5,6 4,8 3,1 Figur 2 Antall korrigerte barnehagetimer pr. innbygger 1-5 år Av figuren ser vi at summen av barnehagetilbudet i Fjell ligger på nivå med Os og lavere enn i Lier og Ullensaker, men høyere enn i de øvrige kommunene. 3.4 Produktivitet Ved likebehandling av private tilbydere i barnehagesektoren er det kostnadsnivået i de offentlige barnehagene som legges til grunn. Det er derfor interessant å se om kostnadsnivået i Fjells egne barnehager er lavere enn i Lier og Melands barnehager.

10 10 Brutto driftsutgifter pr. bruker i kommunale barnehager Kroner pr. barn Fjell Bømlo Lier Vestvågøy Haugesund Ullensaker Os Meland Lokaler Tilrettelagte tiltak Opphold og stimulering Figur 3 Brutto driftsutgifter pr. bruker i kommunale barnehager Vi ser at Fjell har langt lavere kostnadsnivå enn Meland og litt høyere kostnadsnivå enn Lier. De andre kommunene har høyere kostnadsnivå og det betyr at de etter hvert vil få høyere utgifter til de private barnehagene også. Bømlo har ikke egne barnehager og kan dermed ligge på 90 % av statlig normsats. Utgiftene vil eventuelt stige med inntil10 %. Vi har kontrollert om Bømlo kommer gunstig ut på grunn av alderssammensetningen i barnehagene og vist resultatet nedenfor. Brutto driftsutgifter pr. bruker i kommunale barnehager Kroner pr. barn Fjell Bømlo Lier Vestvågøy Haugesun d Ullensaker Os Meland Pr bruker Pr bruker korrigert for aldersammensetning og oppholdstid Figur 4 Utgiftsnivå pr. barn i barnehage korrigert for alder og oppholdstid

11 Figuren viser at Fjell har de laveste utgiftene pr. barn i kommunal barnehage blant sammenligningskommunene. 3.5 Oppsummering og konklusjon vedrørende barnehager Konklusjonen er at de kommunene som har størst privat barnehageandel ikke er egnet som forbilde for Fjell dersom målet er å redusere utgiftene til barnehagedriften. Det kan bety at økt privat andel ikke er en god løsning for kommunen i arbeidet med å holde utgiftene til barnehageformål nede. Fortsatt arbeid med å fylle barnehagene, bygge nye store barnehager med god effektivitet og en noe mer restriktiv praksis når det gjelder inntak av barn under ett år, vil være mer effektivt.

12 12 4 Omsorg Tjenestene som inngår i analysen Tjenester innenfor pleie- og omsorgssektoren gis i hovedsak til personer over 67 år, til utviklingshemmede og fysisk funksjonshemmede. Pleie, omsorg, hjelp- og rehabilitering i institusjon (253) Direkte brukerrettede oppgaver i forbindelse med pleie og omsorg i institusjoner og boformer (jf. 7-2 i forskrift til lov om sosiale tjenester) med heldøgns pleie og omsorg (inkl. dag- og nattopphold, samt korttidsopphold - f.eks. rehabilitering og avlastning - på slike institusjoner) omfatter også servicefunksjoner som husøkonom, kjøkken, kantine, vaskeri og rengjøring, aktivitør. Medisinske forbruksvarer, tekniske hjelpemidler samt administrasjon/ledelse av institusjonens inventar og utstyr. Inntekter av oppholdsbetaling. Utgifter til hjelp i og betjening av avlastningsboliger. Avlastningsopphold i avlastningsbolig eller på institusjon registreres under funksjon. Institusjonslokaler (261) Forvaltning, drift og vedlikehold av institusjoner og boformer med heldøgns pleie og omsorg (f.eks. vaktmester, energi, vedlikehold, kapitalkostnader). Kjernetjenester knyttet til pleie, omsorg, hjelp til hjemmeboende (254) Kommunale pleie- og omsorgstjenester ytt til personer som bor i eget hjem (inkludert tjenester til beboere i boliger for eldre og utviklingshemmede med eller uten fast bemanning) som registreres i IPLOS med vedtak knyttet til antall timer pr. uke. Tjenestene er (jfr. IPLOS registerkort og veileder) Praktisk bistand, daglige gjøremål og opplæring i daglige gjøremål Brukerstyrt personlig assistanse Avlastning utenfor institusjon Omsorgslønn Pleie og omsorg utenfor institusjon (hjemmesykepleie og vedtak/beslutning om bistand som ledd i kommunens psykiske helsearbeid) Aktivisering og servicetjenester overfor eldre og utviklingshemmede (234) Tjenester overfor eldre, utviklingshemmede, personer med psykiske lidelser, utviklingshemmede mv. Eldresentre og dagsentre for hjemmeboende, aktivitetssentre for utviklingshemmede m.m., transporttjenester, støttekontakt, matombringing, trygghetsalarm, (kjøp, installering, vedlikehold og drift av alarmene, men ikke utrykninger, som føres på funksjon 254), vaktmester, vask av tøy for hjemmeboende utført av institusjon eller privat foretak, ferietilbud og andre velferdstiltak for eldre utviklingshemmede, frivillighetssentraler. Kommunale utgifter til frisør og fotpleie til eldre og utviklingshemmede. Samhandling KOSTRA har ikke tatt inn over seg at kommunene har begynt å arbeide med samhandlingsprosjekter. Fjell drifter på vegne av fire kommuner et rehabiliteringstilbud med restbehandling av pasienter fra Askøy, Fjell, Sund og Øygarden. 4.1 Mulighetene for å bruke private leverandører mer inne PLO Vi har definert mulighetene for å bruke private tilbud mer for hver tjeneste. Resultatet fremgår av tabellen nedenfor

13 13 Tabell 3 Oversikt over mulighet for økt bruk av private leveranser inne i de ulike tjenestene Omsorg institusjon 3 % Ja Ja Omsorg hjemmetjenester 0 % Ja Ja Aktivisering? Ja Nei Utgangspunktet er at det er teoretisk mulig å øke den private andelen innen omsorg i alle de tre tjenesteområdene. Spørsmålet er dernest om det er sannsynlig at tjenesten også vil bli rimeligere eller bedre. 4.2 Sammenligningskommuner Vi har sortert kommunene etter bruk av private leveranser i PLO. For å finne 7 aktuelle sammenligningskommuner har vi måttet se på de16 kommunene som bruker størst andel av sine utgifter til private tjenester. Vi har vurdert egnethet som sammenligning og gitt kommentarer til venstre i tabellen. Tabell 4 Mulig sammenligningskommuner innen PLO Kommune Kjøp fra private Merknad Benyttet Vestre Slidre 50,2 Liten Oslo 25,5 Stor/Adecco Bergen 23,9 Stor, men nær x Stavanger 22,7 Stor Askøy 21 Aktuell x Vardø 19,7 Liten Asker 19,4 Aktuell x Hobøl 18 Liten Alta 14,9 Aktuell x Os 14,3 Aktuell x Spydeberg 13,9 Liten Aurland 13,9 Liten Nittedal 13,8 Aktuell x Klæbu 13,8 Liten/Adecco Flå 13,6 Liten Ullensaker 13,3 Aktuell x Av tabellen ser vi at det er mulig å gjøre ulike vurderinger av sammenligningskommunene. Vi har sortert bort Oslo og Stavanger som oppfattes som for store og spesielle. Oslo benyttet også Adecco som ikke oppfattes som en aktuell leverandør. Vi har tatt med Bergen som er nær. Vi har sortert bort en del andre kommuner ut fra størrelse og tatt vekk Klæbu dels ut fra størrelse og dels ut fra dårlig rykte knyttet til leverandøren av tjenesten en periode.

14 Ressursbruk Før vi sammenligner kostnadene må vi ha klart for oss at behovet for tjeneste ikke er likt pr. innbygger. Dette har staten brukt mye tid på å beregne ut fra statistiske analyser og kommet til at man kan definerer behovet ut fra objektive kriterier der kommunene blir vektet slik at de får kompensasjon gjennom rammetilskuddet etter behov. Behovet for omsorg er beregnet slik det fremgår av figuren nedenfor for sammenligningskommunene. Relativt behov pr. innnyggeri forhold til landsgjennomsnittet (100 %) Beregnet behov for tjenester ut fra KRDs delkostnadsnøkkel 250 % PLO % 150 % 100 % 50 % 0 % 71,4 % 95,1 % 82,2 % 80,4 % 85,5 % Fjell Bergen Askøy Asker Alta Os Nittedal 79,1 % 76,5 % 71,1 % Ullensaker Under 67år (,5%) 106 % 101 % 104 % 101 % 104 % 103 % 103 % 104 % år (,0%) 68 % 95 % 80 % 98 % 82 % 85 % 89 % 86 % år (19,7%) 53 % 96 % 65 % 88 % 61 % 67 % 53 % 62 % over 90 år (13,8%) 47 % 101 % 71 % 64 % 42 % 63 % 50 % 38 % Ikke-gifte 67 år og over (13,2%) 52 % 95 % 64 % 76 % 77 % 67 % 66 % 70 % PU over 16 år (14%) 85 % 97 % 4 % 69 % 125 % 88 % 94 % 54 % Dødlighet (13,2%) 96 % 94 % 90 % 81 % 104 % 91 % 103 % 99 % Basistillegg (1,2%) 51 % 4 % 45 % 21 % 60 % 67 % 54 % 39 % Sone (1,2%) 88 % 78 % 70 % 36 % 176 % 72 % 61 % 59 % Nabo (1,2%) 135 % 66 % 106 % 66 % 213 % 100 % 57 % 101 % PLO 71,4 % 95,1 % 82,2 % 80,4 % 85,5 % 79,1 % 76,5 % 71,1 % Figur 5 Utgiftsbehovet for pleie og omsorg pr. innbygger Figuren viser at Fjell har et behov for omsorg som utgjør 71,4 % av det gjennomsnittlige nasjonale behov i landet. De andre kommunene har behov som varierer fra 71,1 % i Ullensaker til 95,1 % i Bergen. Askøy har et behov som ligger på 82,2 %. Her er utgiftene til vertskommunebrukere ikke med. De viktigste driverne eller faktorene er andel innbyggere år, andel PU > 16 år, andel >90 år, dødelighet og andel < 67 år. Vi kan dermed se på utgiftene til PLO før og etter justering for behov. Resultatet er vist på figuren nedenfor.

15 15 Netto driftsutgifter til pleie og omsorg pr. innbygger og pr. innbygger justert for alderssammensetning og antall PU-brukere - Justert for effekten av vertskommunetilskuddet Kroner pr. innbygger Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, pleie- og omsorgtjenesten 0 Fjell Bergen Askøy Asker Alta Os Nitted al Ullens aker Netto driftsutgifter pr. innbygger justert for behov Figur 6 Utgifter pr. innbygger til Omsorg før og etter korreksjon for behov Vi ser av figuren at Fjell kommune har det laveste utgiftsnivået av alle sammenligningskommunene uavhengig av om man regner før eller etter korreksjon for behov. Forskjellen til Os og Nittedal som ligger lavest av de andre kommunene er ca. kr 2000 pr. innbygger etter korreksjon og det betyr ca. kr 1500 før korreksjon. Det betyr at deres utgiftsnivå ville gitt Fjell ekstra utgifter på ca. kr 35 mill. kr. Spørsmålet er dernest om Os og Nittedal gir sine innbyggere et vesentlig bedre omsorgstilbud. Det er det vanskelig å svare på. Vi kan imidlertid si noe om hvor mange som får et tilbud og hva det koster, samt gi noen karakteristika for øvrig. Vi skal først se på utgiftene som følger av strukturen i tjenestene. Figuren nedfor skiller mellom utgifter til hjemmetjenester, aktivisering, omsorg i institusjon og drift av institusjonsbygninger.

16 16 Netto driftsutgifter pr. korrigerte innbygger (etter behov ut fra inntektssystemets kriterier) for pleie- og omsorgstjenester Justert for effekten av vertskommunetilskuddet (trukket fra utgifter i hj. tj.) Kroner Fjell Berge n Askøy Asker Alta Os Boligtilbud i institusjon Pleie, omsorg, hjelp i institusjon Aktivisering av eldre og funksjonshemmede Pleie, omsorg og hjelp i hjemmet Nitteda l Ullens aker Figur 7 Utgifter i omsorgen etter tjeneste pr innbygger i kommunen korrigert for behovet Vi ser at Fjell kommune har et tilbud om aktivisering og trening som ligger på topp blant kommunene. Man har utgifter til hjemmetjeneste på nivå med Askøy og Nittedal. Man bruker langt mindre enn de øvrige kommunene på institusjonsdriften. Vi kan da bli bekymret for at noen ikke får den hjelp de trenger. Vi skal derfor se nærmere på dekningsgraden for tjenestene. 4.4 Dekningsgrader Tallene for hvem som får hjelp indikerer imidlertid at dette ikke er tilfelle. Vi har nedenfor vist hvor stor del av befolkningen mellom 80 og 89 år som får hjelp fra kommunen. Andel av innbyggerne over 80 år som mottar PLO-tjenester 60% 50% 40% Andel 30% 20% 10% 0% Fjell Bergen Askøy Asker Alta Os Nittedal Ullensaker Hjemmetjenester ellers 35,5 % 31,4 % 26,8 % 20,5 % 28,8 % 28,0 % 28,4 % 29,2 % I bolig med heldøgns bemanning 7,6 % 1,0 % 9,2 % 3,5 % 4,8 %,5 % 3,5 % 0,0 % I institusjon 7,6 % 16,1 % 15,8 % 12,7 % 18,0 % 6,5 % 13,2 %,9 % Figur 8 Andel av innbyggerne år som får hjelp fra kommunen

17 17 Figuren viser at ca. 51 % av innbyggerne mellom 80 og 89 år får hjelp fra Fjell kommune. Det er bare Askøy og Alta som gir assistanse til en litt større andel av denne befolkningsgruppen. Det spesielle ved Fjell er at en forholdsvis liten andel på 7,6 % får institusjonsplass og en andel på 7,6 % bor i bolig med døgnbemanning. Dette er jevngodt med institusjonsplass. Det er imidlertid en mer moderne løsning. Flere forhold er lagt til rette for at brukerne skal bevare mest mulig kontroll over eget liv. Finansieringen er også annerledes. De fleste oppfatter at den er litt fordelaktig for kommunene. Ullensaker gir tilbud til lang færre og kommunen gir også døgnbasert omsorg til 22 % færre. Askøy og Alta gir tilbud til flere. Bergen, Asker, Nittedal og Os gir tilbud med døgnbemanning til om lag like mange. Vi har også sett på tilbudet til aldersgruppen opp til 67 år. Her inngår barneboliger i tallene for institusjonstilbud. Andel av innbyggerne under 67 år som mottar PLO -tjenester 3,5 % 3,0 % 2,5 % Andel 2,0 % 1,5 % 1,0 % 0,5 % 0,0 % -0,5 % Fjell Bergen Askøy Asker Alta Os Nittedal Ullensaker Hjemmetjenester ellers 0,6 % 1,2 % 0,3 % 1,4 % 0,8 % 0,0 % 1,1 % 1,0 % I bolig med heldøgns bemanning 0,9 % 0,2 % 1,0 % 0,2 % 1,0 % 1,5 % 0,5 % 0,0 % I institusjon 0,9 % 0,9 % 0,6 % 1,2 % 0,2 % 0,5 % 1,4 % 0,6 % Figur 9 Andel innbyggere <67 år med omsorgstilbud etter type tilbud Vi ser at når det gjelder omsorgstilbudet til dem under 67 år så er det bare tre kommuner som gir tilbud til flere. Av dem som får omsorg i Fjell kommune, er det svært mange, 1,8 % som får tilbud med døgnomsorg. Os og Nittedal gir denne type omsorg til enda noen flere, mens Bergen gir døgnomsorg til 1,1 % av aldersgruppen Oppsummering når det gjelder dekningsgradene og en vurdering Vi kan dermed oppsummer gjennomgangen av dekningsgrader med at Fjell gir tilbud til om lag like mange som de andre kommunene og man gir et forholdsvis moderne tilbud med døgnbemanning. Tallene indikerer at det kan være behov for flere døgnbemannede plasser. Veksten i den eldre befolkningen ventes å bli stor i kommune og Fjell planlegger nytt sykehjem. For tiden kjøper kommunen plasser i Askøy som har kapasitet. Vi har i tidligere rapporter for regionrådet pekt på at samarbeidet om PLO er viktig og kan bli enda tettere. En evaluering av intermediært tilbud i Fjell viser det samme. Bedre bruk av de samlede ressursene kan være fordelaktig for begge kommuner.

18 Kostnadsnivået Vi har også sett på kostnadene pr. bruker i hjemmetjenestene og for hver sykehjemsplass. Vi har beregnet utgiftene i hjemmetjenesten pr. bruker før og etter korreksjon for antatt behov. Brutto driftsutgifter pr. hjemmetjenestebruker i kroner Justert for effekten av vertskommunetilskuddet og toppfinansiering av tunge brukere Kroner pr. innbygger Fjell Bergen Askøy Asker Alta Os Nittedal Ullensaker Pr bruker Pr bruker justert for andel PU 1) ) Her har vi forutsatt at en voksen PU-bruker er 10 ganger mer ressurskrevende pr. bruker enn andre hjemmetjenestebrukere. I den konkrete sammenlikningen er det forutsatt at sammenlikningskommunene har samme forhold mellom antall psykisk utviklingshemmede og andre hjemmetjenstebrukere som kommunen som er utgangspunktet for sammenlikningen, dvs. den kommunen som framkommer til venstre i figuren. Figur 10 Utgifter pr. bruker i hjemmetjenesten før og etter korreksjon for behovet Vi ser av figuren at Fjell har lave utgifter pr. bruker i hjemmetjenesten. Det er bare Nittedal som bruker mindre. Man kan gå i detaljer knyttet til pleie og praktisk hjelp, men vår erfaring er at utgiftene pr. bruker ikke er et godt kvalitetsmål, men først og fremst sier noe om organiseringen. De gjennomgående lave utgiftene tilsier imidlertid at tjenesten ikke kan klare oppgaven uten å bli tilført midler når behovet øker med økende befolkning og aldring av befolkningen. Utgiftene pr. plass i institusjonsdriften er angitt på figuren nedenfor.

19 19 Brutto driftsutgifter i institusjon pr. kommunal plass Kroner pr. plass Fjell Bergen Askøy Asker Alta Os Nittedal Ullensaker Drift Pleie Figur Utgifter pr. plass i institusjon Av figuren ser vi at Fjell har mindre enn middels store utgifter til pleie i institusjon. Det er bare Bergen og Nittedal som har lavere. Fjell har forholdsvis store utgifter til drift av bygningene. Her synes tallene å være så store at vi mistenker at driften i dette tilfelle omfatter mer enn bare institusjonsplassene. 4.6 Kvalitet Vi har til slutt gjengitt resultatene fra en undersøkelse som er laget i regi av kommunal rapport vedrørende kvaliteten i tjenesten. Her er det trukket inn en rekke indikatorer som er laget etter plass-siffermetoden. Det betyr at hele landet målt etter hver indikator. Kommunene er dernest plassert i 6 like store grupper og gruppene er nummerert fra 1-6 der 6 er beste gruppe og 1 er dårligste. Så har man vektet indikatorene og beregnet et sluttresultat for hver kommune som i prinsippet kan ligge mellom 1-6.

20 20 Rangering fra 1(dårligst) til 6 (best) Fagutdan ning Lege og fysio på sykehjem Utgifter institusjo n Kommunebarometeret PLO Utgifter Aktiviseri hjemmet ng jeneste Plasser med heldøgns pleie Spør Korttidsp brukerne lasser Tildelte timer hjemmet jeneste 1246 Fjell , Bergen , Askøy , Asker , Os (Hord.) , Nittedal , Ullensaker ,7 Vektet Figur 12 Kommunebarometerets rangering av kommunene på 9 indikatorer og beregnet sluttresultat Av figuren ser vi at Fjell kommune samler mange gode plasseringer for bl.a. lege og fysioterapi på sykehjem, aktivisering av brukerne, tildeling a korttidsplasser, utgifter til hjemmetjenester, fagutdanning og timer til hjemmetjenesten. Alt i alt gir dette kommunen 4,3 poeng. Det er bare en av sammenligningskommunene som får flere poeng til slutt. (Vi skylder å gjøre oppmerksom på at Askøy, som har tjeneste med miljøarbeidere knyttet til hjemmetjenesten og vertkommuneoppgaven, skårer urimelig lavt på grunn av dette). Ut fra det som er redegjort for synes det ikke som en åpenbart god ide å øke den private andelen av omsorgstjenestene. Asker, Os og Ullensaker har ikke lavere utgifter. Bergen kan vise ganske gode resultater for 20, men vi er ikke kjent med hvordan fordelingen av utgifter er mellom kommunale og private institusjoner og her kan det forholdet at dobbelt så stor andel av innbyggerne bor på institusjon i Bergen bety at brukerne i Bergen er forholdsvis mye friskere. Da bør utgiftene være lavere. 4.7 Oppsummering og konklusjon vedrørende økt bruk av private leveranser innen PLO Vi kan ikke si at det nødvendigvis blir dårligere kvalitet ved at den private andelen økes etter som Ullensaker har større andel og skårer bedre. Ullensaker bruker ca. 40 % mer ressurser til formålet enn Fjelletter korrigering for behovet. Det er også slik at Fjell skårer bedre enn alle de andre kommunene som har vesentlig høyere privat andel enn Fjell. Det er derfor ingen grunn til tro at det blir bedre og billigere tjenester i Fjell kommune ved å øke den private leveransen innen tjenesteområdet. Vår oppfatning er tvert om at Fjell har arbeidet iherdig for å finne gode løsninger til en rimelig penge og har klart det. Det er muligens med noen få unntak, derfor liten grunn til å endre policy for tjenesten. Muligheten for at det tjenesten med innkjøpsfunksjon alt i alt skal bli dyrere er større enn at den skal bli rimeligere.

21 21 5 Eiendomsdrift Vi har sortert kommunene etter bruk av private leveranser i PLO. For å finne 7 aktuelle sammenligningskommuner har vi måttet se på 16 kommunene som bruker mest private tjenester. Vi har vurdert egnethet som sammenligning og gitt kommentarer til venstre i kolonne. Tabell 5 Kommuner sortert etter private leveranser til eiendomsdriften Rang Nummer Kommune Priv. andel Merknad Valgt Bergen 14,7 % Stor/nær X Os 8,4 Ufullstendig Asker 6,3 Aktuell X 4 12 Etne 6,1 Liten Vestre Slidre 5,9 Liten Alta 4,2 Aktuell X Bømlo 4,2 Aktuell X Salangen 3,8 Liten Flå 3,7 Liten Sarpsborg 3,7 Aktuell X 235 Ullensaker 3,6 Aktuell X Steinkjer 3,3 Aktuell X Gausdal 3 Liten Røyken 2,9 Ufullstendig Vi ser at de private leveransene utgjør fra 14,7 % i Bergen til 3,6 % i Ullensaker som likevel inngår i gruppen av mulige forbilder. 5.1 Utgifter til eiendomsdrift Vi skal nedenfor se på ressursbruken i eiendomsdriften for Fjell sammenlignet med de utvalgte kommunene fordelt på tjeneste.

22 22 Netto driftsutgifter til eiendomsdrift Kroner pr. innbygger Fjell Bergen Asker Alta Bømlo Sarpsborg Ullensaker Steinkjer Kommunale kulturbygg Kommunale idrettsbygg Institusjonslokaler Skolelokaler Førskolelokaler Administrasjons -lokaler Kommunal forvaltning av eiendommer Figur 13 Oversikt over ressursbruk inklusive avskrivninger fordelt på tjeneste Vi ser av oversikten at Bergen, Asker og Alta bruker betydelig større ressurser til eiendomsdriften enn Fjell. Sarpsborg, Ullensaker og Steinkjer bruker om lag like mye som Fjell. Bømlo bruker betydelig mindre. Fjell bruker pr. innbygger til skoleformål. Det er bare Alta om bruker mer. De andre bruker fra kr 1677 i Sarpsborg til kr i Asker. I Fjell er det slik at 8 % av elevene ikke går på kommunal skole. Det forsterker forskjellene, men skolelokaler må vurderes mot antall elever og ikke mot antall innbyggere. Det er bare to kommuner som bruker mer til administrasjon av lokaler. Til gjengjeld er det bare Alta som bruker mindre til kulturlokaler. Det ser ut til at administrasjonslokalene i Fjell også omfatter kulturlokalene som er et flerbrukslokale. Tallene gir ikke uten videre grunn til å tro at økte private leveranser vil redusere utgiftene for Fjell. Kanskje vil vi se at det likevel kan være tilfelle. 5.2 Arealer og kostnader Vi skal gå fra netto driftsutgifter til brutto utgifter og se nærmere på de to faktorene som forklarer utgiftsnivået. Det fremgår av figuren nedenfor der vi har vist arealer og kostnader pr. m2.

23 23 Kostnader eiendomsdrift totalt fordelt på to faktorer: Antall kvadratmeter pr. innbygger Kommunal utgift pr. kvadratmeter Fjell Bergen Asker Alta Bømlo Sarpsbor g Ullensak er Steinkjer Netto driftsutgifter pr. innbygger Areal pr innbyggere Kommunal netto kostnad pr. kvadratmeter areal. Kroner Figur 14 Oversikt over netto utgifter, arealer og brutto driftsutgift pr. m2 Vi ser av figuren at Fjell kommune har større arealer enn 6 av de 7 kommunene. Forskjellen er til dels betydelig. Fjell har 5,1 m2 pr. innbygger. De andre har fra 3,4 m2 i Bergen til 5,4 m2 i Alta. Spørsmålet er dernest om alle arealene inngår i ressursbruken. Her kan vi uten videre regne med at en del av arealene som brukes til undervisning i Fjell ikke inngår etter som 8 % av elevene ikke går på kommunal skole. Det er likevel slik at kommuner med egne selskaper som eier deler av lokalene kan medføre at andre kommuner også underrapporterer arealforbruket knyttet til kommunens tjenester. Kommunens netto utgifter pr. m2 er kr 707. De andre kommunene bruker fra kr 777 i Ullensaker til kr 34 i Bergen. Dette betyr at Fjell drifter eiendommen rimeligere enn de andre kommunene. Det kan dermed se ut til at Fjell heller bør redusere arealforbruket pr. innbygger enn å introdusere tiltak for å øke de private leveransene. Innkjøpene skal tross alt administreres. Vi skal imidlertid se nøyere på driftsutgiftene pr. m2 og tjeneste. På figuren nedenfor har vi oppgitt korrigerte brutto driftsutgifter til eiendomsdrift pr. m2. Korrigerte brutto driftsutgifter, kommunal eiendomsforvaltning/samlet areal på eide og leide formålsbygg)

24 24 Korr. brutto driftsutgifter til eiendomsdrift pr. kvadratmeter 2500 Kroner pr. innbygger Alle bygg Administrasjons - lokaler Førskolelokaler Skolelokaler Institusjonslokaler Kommunale idrettsbygg Kommunale kulturbygg Fjell Bergen Asker Alta Bømlo Sarpsborg Ullensaker Steinkjer Figur 15 Brutto driftsutgifter pr. tjeneste og m2 Vi ser av figuren at Fjell bruker kr 843 pr. m2 inklusive vedlikehold på kr 62 pr. m2 i gjennomsnitt for alle bygg. De andre kommunene bruker fra kr 741 i Bømlo til kr 1065 i Asker. Ser vi på tjeneste for tjeneste ser vi at Fjell har de tredje dyreste administrasjonslokalene, de femte dyreste førskolelokalene, de femte dyreste skolelokalene, de 6. dyreste institusjonslokalene, de 6. dyreste idrettslokalene og femte dyreste kulturlokalene. Dette betyr at Fjell gjennomgående driver sine lokaler rimeligere enn gjennomsnittet av de kommunene som bruker mest private tjenester i eiendomsdriften for alle byggene unntatt administrasjonsbygget. 5.3 Nærmere om skolelokalene Vi skal til slutt se nøyere på skolelokalene. Figuren nedenfor har vi sett på skolelokaler pr. relevant innbygger.

25 25 Kostnader skolelokaler totalt fordelt på to faktorer: Antall kvadratmeter pr. 100 aktuelle innbyggere Driftsutgifter pr. kvadratmeter Fjell Bergen Asker Alta Bømlo Sarpsb org Areal pr. 100 innbygger 6-15 år Netto driftsutgifter pr. kvadratmeter Ullens aker Steinkj er Figur 16 Utgifter netto og areal pr. 100 innbyggere 6-15 år. Og kr pr. m2 Oversikten viser at Fjell bruker 17,3 m2 pr. mulig elev. Tatt i betraktning at bare 92,8 % går på kommunal skole er det korrekte sammenligningstallet 18,44 i forhold til kommuner med 100 % dekning. Det betyr at tre av sammenligningskommunene har større skoleareal. Bergen bruker bare 15,2 m2, men det finnes private skoler i Bergen som medfører at faktisk bruk av arealer er 1,1 % større. Vi kan beregne det til 15,37 m2 pr. elev. Fjell bruker kr 959 pr. m2 til driftsutgifter. De andre kommunene bruker fra kr 641 i Bømlo til kr 1003 i Asker. Fem av syv bruker mindre enn Fjell. Det kan gi grunn til å endre praksis. Vi skal derfor se hvordan utgiftene i Fjell og de andre kommunene er fordelt.

26 26 Driftsutgifter til skolelokaler 1200 Kroner pr. kvadratmeter Fjell Bergen Asker Alta Bømlo Sarpsborg Ullensaker Steinkjer Annet Energikostnader Driftsaktiviteter Vedlikeholdsaktiviteter Figur 17 Utgifter til drift av skolebygg fordelt på vedlikehold, energi, driftsaktiviteter og annet. Vi ser av figuren at Fjell bruker 63 kr pr. m2 til vedlikehold. Det er bare to kommuner som bruker mer, men dette er neppe nok til å ta vare på kapitalen. Kommunen kan være heldig å ha et litt mindre vedlikeholdsetterslep enn det som er vanlig. Utgiftene til driftsaktiviteter er kr 419. Fire av sammenligningskommunene bruker mer og tre bruker mindre. Her er det mulig at innkjøp av privat renhold vil kunne reduserer utgiftene i Fjell. Utgiftene til energi er kr 125 pr. m2. Det er bare en av de andre kommunene som bruker mer. Det kan dermed se ut til at det er mulig å spare noe her. Hemmeligheten ligger neppe i innkjøp av privat strøm, men det ser ut til å være mulig å redusere driftsutgiftene. Fjell buker kr 298 pr. m2 til annet. Her er det avskrivningene som er dominerende post. Asker som har nye og dyre bygninger bruker kr 503 pr. m2. De andre kommunene bruker fra kr 145 i Steinkjer til kr 289 i Sarpsborg. 5.4 Konklusjon vedrørende eiendomsdriften Vi vil på dette grunnlaget konkludere med at det kan være mulig å redusere utgiftene til eiendom. For oss ser det ut til at de største besparelsene ligger i forbedring av skolestrukturen, men det er også mulig at privat konkurranse om renhold kan gi et bidrag til besparelser. Gjennomgang av energiforbruket og styring av dette kan også være av interesse.

27 27 6 Andre områder Vi skal i dette kapitlet se nærmere på en del mindre tjenester der økt bruk av private leveranser kan være av en viss interesse. Vi vil i denne analysen holde oss til de kommuner som alt i alt har de største private innkjøpene. De aktuelle sammenligningskommunene er dermed 1. Ullensaker 2. Os 3. Bergen 4. Askøy 5. Nittedal 6. Lier 7. Tjøme Vi skal nedenfor se nærmere på kultur og idrett, planlegging byggesaker og naturmiljøtiltak samt administrasjon 6.1 Kultur og idrett Vi har laget en oversikt over kommunens utgifter til kultur og idrettsformål. Det bildet som kan tegnes er vist på figuren nedenfor

28 28 Netto driftsutgifter til kultur pr. innbygger Kr pr. innbygger Fjell Ullensaker Os Bergen Askøy Lier Tjøme Bømlo Andre kulturaktiviteter Idretts- og kulturbygg Aktivitetstilbud barn og unge Musikk- og kulturskole Idrett Kino, museer og kunstformidling Bibliotek Figur 18 Kulturutgiftene etter formål Vi ser at Fjell har relativt store utgifter til kultur om vi ser bort fra Bergen. Os og Askøy bruker mindre og de andre kommunene bruker mer. Sammenlignet med de andre kommunene bruker Fjell forholdsvis mye til bibliotek, musikk og kulturskole samt idrett. Fjell bruker minst av alle til idretts og kulturbygg. Overføringene til idrett går trolig for en stor del til idrettslag som bruker midlene til innkjøp fra private og til løsninger og til nedbetaling av anlegg som de selv eier. Fjell har tradisjonelt lite direkte engasjement i drift av idrettsanlegg. Fjell har dermed en mer privatorientert løsning enn det tallene gir inntrykk av. Når det gjelder bibliotekene er vi ikke kjent med at slike drives av private. Det er selvsagt mulig. Kommunen ville eventuelt vært en pilotkommune om man forsøkte å sette bort driften. Fjell driver kulturskole for Fjell og Øygarden. Den omfatter ca. 10 % av grunnskolens elever. Det er vanskelig å tenke seg at den helt eller delvis skulle drives privat. Kommunal drift har bidratt til å ordne lønns og arbeidsvilkårene hos musikkansatte. Tilskuddsordningen har tidligere vært en hindring for større private andeler. Nå kan man vurdere alternative løsninger. Vi har ikke gått nærmere inn på innholdet i andre kulturaktiviteter, men antar at kommunen gir støtte til en rekke prosjekter for en stor del i privat regi. Potensialet for økte private innkjøp vurderes etter dette som ganske begrensede. Man kan ikke vise til forbilder som tilsier at større private leveranser er fordelaktig. 6.2 Plan og byggesaksbehandling, miljøtiltak og kartlegging Ressursbruk Vi har nedenfor vist hvor store utgiftene og inntektene innen fysisk planlegging, kulturminne, natur og miljø er.

29 29 Driftsutgifter og gebyrer til fysisk planlegging, kulturminne, natur og miljø pr. innbygger Kroner pr. innbygger Ullensaker Fjell Os Bergen Askøy Lier Tjøme Bømlo Brutto driftsutgifter pr. innbygger Gebyrinntekter pr. innbygger Netto driftsutgifter pr. innbygger Figur 19 Utgifter og inntekter innen plan naturmiljø og kulturminne Av figuren ser vi at fire av 7 sammenligningskommuner har lavere utgifter innen planlegging og naturmiljø. To av 7 har høyere inntekter. Fire har lavere netto utgifter. Vi kan se nærmere på hvordan utgiftene fordeler seg på tiltak. Netto driftsutgifter til fysisk planlegging, kulturminne, natur og miljø pr. innbygger fordelt på enkeltområder Kroner pr. innbygger Fjell Ullensaker Os Bergen Askøy Lier Tjøme Bømlo Naturforvaltning og friluftsliv Rekreasjon i tettsteder Kart og oppmåling Bygge-, delesaksbeh. og seksjonering pr innbygger Plansaksbehandling Figur 20 Netto driftsutgifter etter oppgave innen planlegging natur og miljø Figuren viser at Fjell kommune ikke subsidierer byggesaker eller kartsaker. Kommunen bruker lite ressurser til naturforvaltning og kulturanlegg. Det viser derimot at kommune bruker mye arbeid til planlegging og behandling av store planer. Her har

Ringerike. 3 år med økonomisk snuoperasjon og innsparinger i Pleie og omsorg. Resultater og utfordringer

Ringerike. 3 år med økonomisk snuoperasjon og innsparinger i Pleie og omsorg. Resultater og utfordringer Ringerike 3 år med økonomisk snuoperasjon og innsparinger i Pleie og omsorg Resultater og utfordringer Hva er spørsmålet? Har kommunen klart å redusere utgiftene? Hvor mye er PLO redusert? Nye områder

Detaljer

Halden kommune. Agenda Kaupang AS 13.02.2015

Halden kommune. Agenda Kaupang AS 13.02.2015 Halden kommune Agenda Kaupang AS 13.02.2015 1 Samlet utgiftsbehov: som normalt 2 Samlede justerte utgifter: som snitt i gruppen 3 Kostnadsforskjeller pr. tjeneste 4 Samlede netto utgifter-konklusjon Samlede

Detaljer

Drammen kommune Handlingsrom. Gjennomgang av kommuneøkonomien i 2013

Drammen kommune Handlingsrom. Gjennomgang av kommuneøkonomien i 2013 Drammen kommune Handlingsrom Gjennomgang av kommuneøkonomien i 2013 Sammenligningskommuner Kommune Befolkning 1.1 Vekst 2004-2004 2014 2014 Innbygger pr. km2 areal K gruppe Areal Drammen 13 56688 66214

Detaljer

Fjell kommune. Analyse av KOSTRA tall. Resultater og utfordringer Presentasjon 18.09.13. Sammenligning med relevante kommuner og grupper

Fjell kommune. Analyse av KOSTRA tall. Resultater og utfordringer Presentasjon 18.09.13. Sammenligning med relevante kommuner og grupper Fjell kommune Analyse av KOSTRA tall Sammenligning med relevante kommuner og grupper Resultater og utfordringer Presentasjon 18.09.13 1 Situasjon og utfordring 31.12.12 Resultatet: Netto driftsresultat

Detaljer

Omstruktureringstiltak HSO

Omstruktureringstiltak HSO Omstruktureringstiltak HSO RAPPORT 15. desember 2014 Oppdragsgiver: Rapportnr.: Rapportens tittel: Ansvarlig konsulent: Kvalitetssikret av: Halden kommune Omstruktureringstiltak Svein Lyngroth Bjørn Arthur

Detaljer

Gjennomgang helse og omsorg

Gjennomgang helse og omsorg Krødsherad kommune Gjennomgang helse og omsorg RAPPORT 21. mars 2014 Oppdragsgiver: Rapportnr.: Rapportens tittel: Ansvarlig konsulent: Kvalitetssikret av: Krødsherad kommune R8399 Ressursgjennomgang av

Detaljer

Drammen kommune. 08.10.2013 Svein Lyngroth

Drammen kommune. 08.10.2013 Svein Lyngroth Drammen kommune 08.10.2013 Svein Lyngroth Evalueringsmetode Ulike metoder gir ulike perspektiver og svar Vår modell kontra ASSS evalueringen KOSTRA justert for behov basert på KRD sitt delkriteriesett

Detaljer

KOSTRA 2008 Sammenlignbare data for kommunegruppe 13 (ajour per juni 2008)

KOSTRA 2008 Sammenlignbare data for kommunegruppe 13 (ajour per juni 2008) - 18 - A1. Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per innbygger, konsern 48945 Moss 48782 Hamar 4,7 Rana A1. Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter, konsern 4,3 Bærum 48441 Lillehammer

Detaljer

Utfordringer statistikker og analyser Utarbeidet av Agenda Kaupang, januar 2015

Utfordringer statistikker og analyser Utarbeidet av Agenda Kaupang, januar 2015 Lindesnes kommune Vedlegg til Kommunedelplan for helse og omsorg 215-226 Utfordringer statistikker og analyser Utarbeidet av Agenda Kaupang, januar 215 1.1 Sammenlikning med sammenliknbare kommuner Lindesnes

Detaljer

Kostnadsnivået i omsorgstjenesten

Kostnadsnivået i omsorgstjenesten Ringerike kommune Kostnadsnivået i omsorgstjenesten Kostnadsdrivere og mulige strategiske valg RAPPORT 26..12 Oppdragsgiver: Rapportnr.: Rapportens tittel: Ansvarlig konsulent: Kvalitetssikret av: Ringerike

Detaljer

Tjenesteanalyse Eiendomsforvaltning 2015

Tjenesteanalyse Eiendomsforvaltning 2015 Tjenesteanalyse Eiendomsforvaltning 2015 1. Fakta om tjenesten Eiendomsforvaltningen er organisert som en av tre avdelinger i enheten Teknisk Drift og Eiendom, og ledes av avdelingsleder Eiendom. Avdelingens

Detaljer

Hvor er vi og har vi råd til å fortsette slik? 22. april 2013 Ine Ch. Haustreis, KS-Konsulent

Hvor er vi og har vi råd til å fortsette slik? 22. april 2013 Ine Ch. Haustreis, KS-Konsulent Hvor er vi og har vi råd til å fortsette slik? 22. april 2013 Ine Ch. Haustreis, KS-Konsulent To hovedutfordringer i kommunene Kommunenes evne til utvikling og nyskaping Kommunenes tilgang på og forvaltning

Detaljer

Kostnadsanalyse Elverum kommune 2014

Kostnadsanalyse Elverum kommune 2014 Kostnadsanalyse Elverum kommune 2014 Bjørn Brox, Agenda Kaupang AS 8.4.2015 1 Innhold Konklusjoner Mandat/metode Finanser Samlede utgifter PLO Grunnskolen Barnehage Helse Sosial Barnevern Kultur Teknisk

Detaljer

Folketall pr. kommune 1.1.2010

Folketall pr. kommune 1.1.2010 Folketall pr. kommune 1.1.2010 Mørk: Mer enn gjennomsnittet Lysest: Mindre enn gjennomsnittet Minst: Utsira, 218 innbyggere Størst: Oslo, 586 80 innbyggere Gjennomsnitt: 11 298 innbyggere Median: 4 479

Detaljer

Kostra funksjonskode Kostrafunksjon Ansatte Årsverk Grunnølnn. Oppgave mangler 000 Oppgave mangler 19.877 14.907 36.993 2.

Kostra funksjonskode Kostrafunksjon Ansatte Årsverk Grunnølnn. Oppgave mangler 000 Oppgave mangler 19.877 14.907 36.993 2. Ansatte, årsverk, lønn og svekst per kostra funksjonskode Oppgave mangler 000 Oppgave mangler 19.877 14.907 36.993 2.814 843 102,1-1,0 Administrasjon. Totalt i sektoren 27.661 24.107 41.342 551 595 114,1

Detaljer

KOSTRA-rapportering for 2014

KOSTRA-rapportering for 2014 KOSTRA-rapportering for 2014 SSB foreløpige KOSTRA-tall pr 15. mars Kvalitetssikring Ressursbruk på rapportering Viktig å sikra nytteverdien Data må kunna samanliknast Rettefrist 15.4 Endeleg publisering

Detaljer

KOSTRA 2010. En sammenligning av tjenesteproduksjonen i Lillehammer og andre lignende kommuner basert på endelige KOSTRA tall for 2010.

KOSTRA 2010. En sammenligning av tjenesteproduksjonen i Lillehammer og andre lignende kommuner basert på endelige KOSTRA tall for 2010. KOSTRA 2010 En sammenligning av tjenesteproduksjonen i Lillehammer og andre lignende kommuner basert på endelige KOSTRA tall for 2010. Oransje: Større enn Lillehammer Turkis: Mindre enn Lillehammer Befolkning

Detaljer

Oppgave mangler 11.874 9.327 37.102 2.042 852 106,7. Administrasjon 23.806 20.872 41.799 420 522 120,2 1,6

Oppgave mangler 11.874 9.327 37.102 2.042 852 106,7. Administrasjon 23.806 20.872 41.799 420 522 120,2 1,6 og slønn pr.. Vekst i fra 1.12.2012 til 1.12.. pr. 1.12.. gruppe svekst Oppgave mangler 11.874 9.327 37.102 2.042 852 106,7. Administrasjon 23.806 20.872 41.799 420 522 120,2 1,6 100 Politisk styring 179

Detaljer

Helse- og omsorgsplan Østre Toten. Åpent møte tirsdag 27. september 2011 Innledning ved Per Schanche

Helse- og omsorgsplan Østre Toten. Åpent møte tirsdag 27. september 2011 Innledning ved Per Schanche Helse- og omsorgsplan Østre Toten Åpent møte tirsdag 27. september 2011 Innledning ved Per Schanche Spørsmål til deltakerne på møte Hva er ditt beste råd til kommunen for den videre utviklingen av tilbudet

Detaljer

Pleie og omsorg. Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme. Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2014

Pleie og omsorg. Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme. Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2014 Fylkesvise diagrammer fra nøkkeltallsrapport Pleie og omsorg Kommunene i Vestfold Pleie og omsorg Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 214

Detaljer

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.68. Fusa. nr.95 uten justering for inntektsnivå. Nøkkeltallene er klartbedre enn disponibelinntektskulle tilsi

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.68. Fusa. nr.95 uten justering for inntektsnivå. Nøkkeltallene er klartbedre enn disponibelinntektskulle tilsi ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON nr.68 Fusa nr.95 uten justering for inntektsnivå Nøkkeltallene er klartbedre enn disponibelinntektskulle tilsi Plasseringer O ppdatert til2015-barom eteret (sam m enliknbar

Detaljer

Kommunebarometeret 2010 1. Korrigert inntekt inkl. e-skatt: 95 % av landsgjennomsnittet

Kommunebarometeret 2010 1. Korrigert inntekt inkl. e-skatt: 95 % av landsgjennomsnittet Kommunebarometeret 2010 1 Analysen for din egen kommune: 0926 Lillesand Rangering Kommunebarometeret 17 av 429 kommuner Rangering uten hensyn til inntektsnivå 56 av 429 kommuner Korrigert inntekt inkl.

Detaljer

Orientering om status for pleie og omsorg. Formannskapet 7. september 2010

Orientering om status for pleie og omsorg. Formannskapet 7. september 2010 Orientering om status for pleie og omsorg Formannskapet 7. september 2010 Status i pleie og omsorg 1. Demografi 2. Nøkkeltall og andre fakta om pleie- og omsorgstjenesten i Drammen kommune 3. Drammen sammenliknet

Detaljer

Alta kommune. Analyse av KOSTRA tall. Resultater og utfordringer Underlag for presentasjon 16.09.13. Sammenligning med relevante kommuner og grupper

Alta kommune. Analyse av KOSTRA tall. Resultater og utfordringer Underlag for presentasjon 16.09.13. Sammenligning med relevante kommuner og grupper Alta kommune Analyse av KOSTRA tall Sammenligning med relevante kommuner og grupper Resultater og utfordringer Underlag for presentasjon 16.09.13 1 Forord Agenda Kaupang AS har vært engasjert av Alta kommune

Detaljer

Åpent informasjonsmøte om fremtidens eldreomsorg. 5. november 2014

Åpent informasjonsmøte om fremtidens eldreomsorg. 5. november 2014 Åpent informasjonsmøte om fremtidens eldreomsorg 5. november 2014 Fremtidens eldreomsorg er i endring. I omsorgsplanen vår har vi et mål om å vri våre tjenester fra å være institusjonstunge til å styrke

Detaljer

KOSTRA 2011. ureviderte tall. Link til SSB KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011

KOSTRA 2011. ureviderte tall. Link til SSB KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011 KOSTRA 2011 ureviderte tall KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011 Link til SSB Økonomi - finans Link til SSB Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter, konsern Frie inntekter i kroner per innbygger,

Detaljer

Den kommunale produksjonsindeksen

Den kommunale produksjonsindeksen Den kommunale produksjonsindeksen Ole Nyhus Senter for økonomisk forskning AS Molde, 12. juni 2012 Opprinnelse Med bakgrunn i etableringen av KOSTRA laget Stiftelsen Allforsk (Borge, Falch og Tovmo, 2001)

Detaljer

Skatt på inntekter og formue 0 0 0. Skatt på inntekter og formue -30 486 606-32 988 000-34 690 000. Skatt -30 486 606-32 988 000-34 690 000

Skatt på inntekter og formue 0 0 0. Skatt på inntekter og formue -30 486 606-32 988 000-34 690 000. Skatt -30 486 606-32 988 000-34 690 000 100 Skatt 800 Skatt på inntekter og formue Skatt på inntekter og formue 30 486 606 32 988 000 34 690 000 Skatt på inntekter og formue 0 0 0 Skatt på inntekter og formue 30 486 606 32 988 000 34 690 000

Detaljer

Skatt på inntekter og formue 0 0 0. Skatt på inntekter og formue -31 195 332-32 454 000-32 988 000. Skatt -31 195 332-32 454 000-32 988 000

Skatt på inntekter og formue 0 0 0. Skatt på inntekter og formue -31 195 332-32 454 000-32 988 000. Skatt -31 195 332-32 454 000-32 988 000 100 Skatt 800 Skatt på inntekter og formue Skatt på inntekter og formue 31 195 332 32 454 000 32 988 000 Skatt på inntekter og formue 0 0 0 Skatt på inntekter og formue 31 195 332 32 454 000 32 988 000

Detaljer

Gjennomgang av økonomi og tjenesteorganisering i de tre helseog omsorgsvirksomhetene og i Bo og avlastning

Gjennomgang av økonomi og tjenesteorganisering i de tre helseog omsorgsvirksomhetene og i Bo og avlastning Melhus kommune Gjennomgang av økonomi og tjenesteorganisering i de tre helseog omsorgsvirksomhetene og i Bo og avlastning Rapport 21. oktober 2015 R9002 Oppdragsgiver: Rapportnr.: Rapportens tittel: Ansvarlig

Detaljer

Heldøgnstilbud og andre boformer for eldre innbyggere mot 2040

Heldøgnstilbud og andre boformer for eldre innbyggere mot 2040 Nittedal kommune Heldøgnstilbud og andre boformer for eldre innbyggere mot 2040 Utredning av alternativer for fremtidig utvikling fakta og analyser Vedlegg til rapport R8923 Oppdragsgiver: Rapportnr.:

Detaljer

KOSTRA data 2009. Verran kommune siste tre år sammenlignet med andre kommuner

KOSTRA data 2009. Verran kommune siste tre år sammenlignet med andre kommuner KOSTRA data kommune siste tre år sammenlignet med andre kommuner 100,0 BBehovsprofil Diagram C: Alderssammensetning 90,0 80,0 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 0,0 2007 2008 Namdalseid Inderøy Steinkjer Nord

Detaljer

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr. 203 Vegårshei. nr. 187 uten justering for inntektsnivå

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr. 203 Vegårshei. nr. 187 uten justering for inntektsnivå ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON nr. 203 Vegårshei nr. 187 uten justering for inntektsnivå Nøkkeltallene er omtrent som forventet ut fra disponibel inntekt Plasseringer O ppdatert til 2015-barom eteret (sam

Detaljer

Kommunebarometeret 2010 1. 7 av 429 kommuner. Korrigert inntekt inkl. e-skatt: 100 % av landsgjennomsnittet

Kommunebarometeret 2010 1. 7 av 429 kommuner. Korrigert inntekt inkl. e-skatt: 100 % av landsgjennomsnittet Kommunebarometeret 2010 1 Analysen for din egen kommune: 0829 Kviteseid Rangering Kommunebarometeret 7 av 429 kommuner Rangering uten hensyn til inntektsnivå 24 av 429 kommuner Korrigert inntekt inkl.

Detaljer

Analyse av kommunens administrative bemanning

Analyse av kommunens administrative bemanning Fjell kommune Analyse av kommunens administrative bemanning Sammenlikning med andre kommuner RAPPORT 19.mars 2012 Oppdragsgiver: Rapportnr.: Rapportens tittel: Ansvarlig konsulent: Fjell kommune R7641

Detaljer

Hjemmebaserte tjenester og hjemmesykepleie, vurdere struktur:

Hjemmebaserte tjenester og hjemmesykepleie, vurdere struktur: NOTAT TIL POLITISK UTVALG Til: Eldrerådet, Råd for personer med nedsatt funksjonsevne, Hovedutvalg for oppvekst, omsorg og kultur, Formannskapet Fra: rådmannen Saksbehandler: Aud Palm Dato: 23. februar

Detaljer

FORELØPIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.166. Luster. nr.48 uten justering for inntektsnivå. Nøkkeltallene er om trentsom forventetutfra disponibel inntekt

FORELØPIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.166. Luster. nr.48 uten justering for inntektsnivå. Nøkkeltallene er om trentsom forventetutfra disponibel inntekt FORELØPIG ANALYSE PRESENTASJON nr.166 Luster nr.48 uten justering for inntektsnivå Nøkkeltallene er om trentsom forventetutfra disponibel inntekt Plasseringer O ppdatert til2015-barom eteret (sam m enliknbar

Detaljer

Lunner kommune. Handlingsrom. Bruk av ressursene i 2012 sammenlignet med relevante kommuner og utviklingen siden 2007 RAPPORT

Lunner kommune. Handlingsrom. Bruk av ressursene i 2012 sammenlignet med relevante kommuner og utviklingen siden 2007 RAPPORT Lunner kommune Handlingsrom Bruk av ressursene i 212 sammenlignet med relevante kommuner og utviklingen siden 27 RAPPORT 1. desember 213 Oppdragsgiver: Rapport nr.: Rapportens tittel: Ansvarlig konsulent:

Detaljer

KOSTRA 2007. En sammenligning av tjenesteproduksjonen i Lillehammer og andre lignende kommuner basert på endelige KOSTRA tall for 2007.

KOSTRA 2007. En sammenligning av tjenesteproduksjonen i Lillehammer og andre lignende kommuner basert på endelige KOSTRA tall for 2007. KOSTRA 2007 En sammenligning av tjenesteproduksjonen i Lillehammer og andre lignende kommuner basert på endelige KOSTRA tall for 2007. Brutto driftsinntekter pr. innbygger Mørkest: 25 % høyeste inntekter

Detaljer

Pleie og omsorg ressursbruk og kvalitet

Pleie og omsorg ressursbruk og kvalitet Pleie og omsorg ressursbruk og kvalitet Forvaltningsrevisjon av Nordreisa kommune Vi skaper trygghet for fellesskapets verdier Problemstillinger og konklusjoner i revisjonens undersøkelser Problemstillinger

Detaljer

Helse- og sosialetaten

Helse- og sosialetaten Helse- og sosialetaten Informasjon om etatens ressurser, tjenester og oppgaver. Etatens tjenester: Tjenestene er delt inn i hovedområder: Kommunehelsetjenesten, pleie- og omsorgstjenesten, barneverntjenesten,

Detaljer

Søndre Land kommune Kostnadsgjennomgang Økonomi og innsparingsmuligheter uten vertskommunebrukere

Søndre Land kommune Kostnadsgjennomgang Økonomi og innsparingsmuligheter uten vertskommunebrukere Rapport Søndre Land kommune Kostnadsgjennomgang Økonomi og innsparingsmuligheter uten vertskommunebrukere Søndre Land kommune Kostnadsgjennomgang Økonomi og innsparingsmuligheter uten vertskommunebrukere

Detaljer

NLK Gausdal Nord-Aurdal Oppland 37,7 34,6 41,4 35,4. Tjenester til hjemmeboende, andel av netto driftsutgifter til plo

NLK Gausdal Nord-Aurdal Oppland 37,7 34,6 41,4 35,4. Tjenester til hjemmeboende, andel av netto driftsutgifter til plo 1. Beskrivelse av tjenesten Hjemmetjenesten i NLK er lokalisert i 2 soner. Dokka og Torpa. Hjemmetjenesten Dokka har et budsjett på 17 683 500,-, mens Torpa har budsjett på 13 050 400,- Lønn faste stillinger

Detaljer

ASSS Pleie og omsorg 2002

ASSS Pleie og omsorg 2002 Prosjektrapport nr. 37/23 ASSS Pleie og omsorg Gjermund Haslerud, Kenneth Andresen, Rune Jamt Tittel ASSS: Pleie og omsorg Forfattere Gjermund Haslerud, Kenneth Andresen, Rune Jamt Rapport Prosjektrapport

Detaljer

Kostra- iplos uttrekk for pleie- og omsorgtjenesten Steigen kommune er basert på kommunens rapportering juni 2014.

Kostra- iplos uttrekk for pleie- og omsorgtjenesten Steigen kommune er basert på kommunens rapportering juni 2014. Til effektiviseringsprosjektet i Steigen kommune v/ styringsgruppa Notat 11.desember 214. Kostra- iplos uttrekk for pleie- og omsorgtjenesten Steigen kommune er basert på kommunens rapportering juni 214.

Detaljer

STATISTIKK: - samfunnsutvikling. - tjenesteutvikling

STATISTIKK: - samfunnsutvikling. - tjenesteutvikling STATISTIKK: samfunnsutvikling tjenesteutvikling Befolkningssammensetning Larvik Tønsberg Arendal Porsgrunn Sandefjord Kommunegru ppe 13 Folkemengden i alt 42 412 39 367 41 655 34 623 43 126.. Andel kvinner

Detaljer

Faktaark. Herøy kommune. Oslo, 9. februar 2015

Faktaark. Herøy kommune. Oslo, 9. februar 2015 Faktaark Herøy kommune Oslo, 9. februar 215 Rapporten er utarbeidet for oppdragsgiver, og dekker kun de formål som med denne er avtalt. All annen bruk og distribusjon skjer for oppdragsgivers regning og

Detaljer

Fjell, Askøy, Sund og Øygarden. Kostnadsgjennomgang. Analyse av kommunenes ressursbruk sammenlignet med andre kommuner RAPPORT

Fjell, Askøy, Sund og Øygarden. Kostnadsgjennomgang. Analyse av kommunenes ressursbruk sammenlignet med andre kommuner RAPPORT Fjell, Askøy, Sund og Øygarden Kostnadsgjennomgang Analyse av kommunenes ressursbruk sammenlignet med andre kommuner RAPPORT 8. februar 211 Oppdragsgiver Fjell, Askøy, Sund og Øygarden Rapportnr. 746 Rapportens

Detaljer

NOTAT. Til: NHO Service. Kopi: Dato: 22.09.10

NOTAT. Til: NHO Service. Kopi: Dato: 22.09.10 NOTAT Til: Fra: Kopi: Dato: 22.09.10 Sak: NHO Service Ressurs- og effektivitetsanalyse av kommunale helse- og omsorgstjenester, renhold og FDV (forvaltning, drift og vedlikehold av kommunale bygninger)

Detaljer

Flere med brukerstyrt personlig assistent

Flere med brukerstyrt personlig assistent Flere med brukerstyrt personlig assistent Brukerstyrt personlig assistanse er en tjeneste til personer med nedsatt funksjonsevne hvor tjenestemottaker i stor grad selv bestemmer hvordan hjelpen skal ytes.

Detaljer

Ny kommunestruktur - faktagrunnlag Helse- og sosialsektoren Skedsmo kommune

Ny kommunestruktur - faktagrunnlag Helse- og sosialsektoren Skedsmo kommune Ny kommunestruktur - faktagrunnlag Helse- og sosialsektoren Skedsmo kommune Februar 2016 26.02.2016 Skedsmo Kommune, Helse- og sosialsektoren 1 ORGANISASJONSKART HELSE- OG SEKTOREN 26.02.2016 Skedsmo Kommune,

Detaljer

Omsorgstjenester Bransjestatistikk 2011

Omsorgstjenester Bransjestatistikk 2011 Omsorgstjenester Bransjestatistikk 2011 NHO Service, Lasse Tenden august 2010 Statistikk I denne statistikken anvendes begrepet omsorgs tjenester om hjemmesykepleie, brukerstyrt personlig assistanse(bpa),

Detaljer

Data om kommunal eigedomsforvaltning - gir det eit rett bilete? og kva ein kan få ut av datamaterialet.

Data om kommunal eigedomsforvaltning - gir det eit rett bilete? og kva ein kan få ut av datamaterialet. Data om kommunal eigedomsforvaltning - gir det eit rett bilete? og kva ein kan få ut av datamaterialet. Arild Kormeseth, 1 Hovedpunkter Betydningen av god eiendomsforvaltning Medieoppslag Kriterier for

Detaljer

Bruk av lokale data i kommunal styring og planlegging

Bruk av lokale data i kommunal styring og planlegging Bruk av lokale data i kommunal styring og planlegging v/ Olaug Olsen og Kristine Asmervik Styringsdatarapport Malvik kommune 2013 Interkommunal satsning Bedre analyse av styringsdata Synliggjøre fordeler

Detaljer

Bamble. n r. 111 ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr. 162 uten justering for inntektsnivå

Bamble. n r. 111 ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr. 162 uten justering for inntektsnivå ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON n r. 111 Bamble nr. 162 uten justering for inntektsnivå Nøkkeltallene er klart bedre enn disponibel inntekt skulle tilsi Plasseringer Oppdater t til 20 15-bar ometer et (sammenliknbar

Detaljer

Norddal kommune. Arbeidsgrunnlag /forarbeid

Norddal kommune. Arbeidsgrunnlag /forarbeid Norddal kommune Arbeidsgrunnlag /forarbeid Innholdet i dette dokumentet er basert på uttrekk fra Kostra, Iplos og SSB og presentasjonen er tilpasset en gjennomgang og refleksjon i kommunens arbeidsgruppe.

Detaljer

Gjennomgang av pleie- og omsorgstjenestene

Gjennomgang av pleie- og omsorgstjenestene Kongsvinger kommune Gjennomgang av pleie- og omsorgstjenestene RAPPORT 4. januar 2010 Oppdragsgiver Kongsvinger kommune Rapportnr. R 6756 Rapportens tittel Ansvarlig konsulent Gjennomgang av pleie- og

Detaljer

Reviderte KOSTRA-tall 15.06.2009 ny rekkefølge

Reviderte KOSTRA-tall 15.06.2009 ny rekkefølge Utvalgte nøkkeltall, kommuner - nivå 1 Finansielle nøkkeltall Bto. driftsresultat i % av bto. dr.innt. -4,5-5,8 0,3-1,2 2,2 1,2-1,3 0,3 0,3 Nto. driftsresultat i % av bto. dr.innt. 0,3-1,1 1,5-1,6-0,8

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE

KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2011 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 2011. Tallene er foreløpige, endelig tall

Detaljer

Nøkkeltall 2013 Kultur, idrett, kirke

Nøkkeltall 2013 Kultur, idrett, kirke Nøkkeltall 2013 Kultur, idrett, kirke Sammenlikning med 2012 Sammenlikning med gjennomsnitt andre storkommuner Hvis avvik: Er avviket uttrykk for villet politikk? 9.9.2014 1 Mange ulike funksjoner OMRÅDE

Detaljer

«MIDTRE AGDER» TJENESTEKVALITET JFR KOMMUNEBAROMETERET

«MIDTRE AGDER» TJENESTEKVALITET JFR KOMMUNEBAROMETERET «MIDTRE AGDER» TJENESTEKVALITET JFR KOMMUNEBAROMETERET Kommunestrukturprosjektet «Midtre Agder» består av kommunene: Audnedal - INNHOLDSFORTEGNELSE Innhold Kommunebarometeret et verktøy i utredningsprosessen

Detaljer

FORVALTNINGSREVISJON. Ressursbruk og kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene. Berg kommune

FORVALTNINGSREVISJON. Ressursbruk og kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene. Berg kommune FORVALTNINGSREVISJON Ressursbruk og kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene Berg kommune Rapport 2013 Forord På grunnlag av bestilling fra kontrollutvalget i Berg kommune har KomRev NORD gjennomført forvaltningsrevisjon

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksutredning: Vedlegg: Gjennomgang av kostnadsrivere i PLO fra Agenda Kaupang.

SAKSFREMLEGG. Saksutredning: Vedlegg: Gjennomgang av kostnadsrivere i PLO fra Agenda Kaupang. SAKSFREMLEGG Saksnr.: 14/2046-3 Arkiv: 201 Sakbeh.: Per Prebensen Sakstittel: AGENDA KAUPANG - GJENNOMGANG AV KOSTNADSDRIVERE I PLEIE- OG OMSORGSTJENESTER Planlagt behandling: Hovedutvalg for oppvekst

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for helse- og sosialtjenester 07.09.2011 21/11 27.09.2011

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for helse- og sosialtjenester 07.09.2011 21/11 27.09.2011 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 201006048 : E: 027 F00 : Marianne Schwerdt m/flere Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for helse- og sosialtjenester 07.09.2011

Detaljer

En naturlig avslutning på livet

En naturlig avslutning på livet En naturlig avslutning på livet Mer helhetlig pasientforløp i samhandlingsreformen Palliativ omsorg, trygghet og valgfrihet http://www.ks.no Et prosjekt i samarbeid mellom Agenda Kaupang (hovedleverandør),

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: OMSORGSTJENESTEN SPØRSMÅL OM DELTAGELSE I FORSØK MED STATLIG FINANSIERING

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: OMSORGSTJENESTEN SPØRSMÅL OM DELTAGELSE I FORSØK MED STATLIG FINANSIERING Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO IHB-15/11363-2 96544/15 21.10.2015 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Eldrerådet 10.11.2015 Innvandrerrådet 11.11.2015

Detaljer

Bevisst prioritering eller bare blitt sånn? Ny regnearkmodell som illustrerer sammenhengen mellom objektivt utgiftsbehov og faktisk ressursbruk

Bevisst prioritering eller bare blitt sånn? Ny regnearkmodell som illustrerer sammenhengen mellom objektivt utgiftsbehov og faktisk ressursbruk Bevisst prioritering eller bare blitt sånn? Ny regnearkmodell som illustrerer sammenhengen mellom objektivt utgiftsbehov og faktisk ressursbruk Sigmund Engdal, Kommuneøkonomikonferansen 2015, Oslo 28.

Detaljer

Utarbeidelse av overordnet analyse metodevalg. Martin S. Krane Rådgiver

Utarbeidelse av overordnet analyse metodevalg. Martin S. Krane Rådgiver Utarbeidelse av overordnet analyse metodevalg Martin S. Krane Rådgiver Overordnet analyse bakgrunn Plan for forvaltningsrevisjon skal utarbeides av kontrollutvalget minst én gang per kommunestyreperiode

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2013

KOSTRA NØKKELTALL 2013 KOSTRA NØKKELTALL 2013 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2013 FOR RENNESØY KOMMUNE Det gode liv på dei grøne øyane KOSTRA NØKKELTALL 2013 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 2013. Tallene

Detaljer

INNLEDNING... 3. 1 REGNSKAP... 4 1.1 Brutto driftsresultat... 4 1.2 Netto driftsresultat... 5 1.3 Gjeld... 6

INNLEDNING... 3. 1 REGNSKAP... 4 1.1 Brutto driftsresultat... 4 1.2 Netto driftsresultat... 5 1.3 Gjeld... 6 Side 1 av 17 Innhold INNLEDNING... 3 1 REGNSKAP... 4 1.1 Brutto driftsresultat... 4 1.2 Netto driftsresultat... 5 1.3 Gjeld... 6 2 RESSURSBRUK... 7 2.1 Alle tjenester... 7 2.2 Grunnskole... 8 2.3 Pleie

Detaljer

KOSTRA-seminar 10.4.2014

KOSTRA-seminar 10.4.2014 KOSTRA-seminar 10.4.2014 Rapporteringa for 2013 pr 17. mars Status for levering Litt datagjennomgang på ein del område og KOSTRA-funksjonar Status for 2013 Bevilgningsrekneskap som manglar: Rogaland: 0

Detaljer

Noen tall fra KOSTRA 2013

Noen tall fra KOSTRA 2013 Vedlegg 7: Styringsgruppen Larvik Lardal Noen tall fra KOSTRA 2013 Larvik og Lardal Utarbeidet av Kurt Orre 10. september 2014 Kommunaløkonomi Noen momenter kommuneøkonomi Kommunene har omtrent samme

Detaljer

Omsorgstjenester Bransjestatistikk 2010

Omsorgstjenester Bransjestatistikk 2010 Omsorgstjenester Bransjestatistikk 2010 NHO Service, Lasse Tenden august 2010 Statistikk I denne statistikken anvendes begrepet omsorgs tjenester om hjemmesykepleie, brukerstyrt personlig assistanse(bpa),

Detaljer

Effektiviseringspotensial

Effektiviseringspotensial Effektiviseringspotensial Det er klart at en kommunesammenslåing også kan gi grunnlag for å hente ut stordriftsfordeler gjennom mer effektiv administrasjon og tjenesteproduksjon. Erfaringene fra tidligere

Detaljer

Kommunestyrets arbeidsseminar 2013

Kommunestyrets arbeidsseminar 2013 Kommunestyrets arbeidsseminar 2013 HP prosessen Videre tidsplan slik den er lagt fram i sak til formannskapet Formannskapet 15. mai - Kommuneproposisjonen a. Presentasjon - konsekvenser av kommuneproposisjonen

Detaljer

Utviklingsplan Eiendom Fokusområder - Tjenesteområde Eiendom Asker kommune 2014/2015

Utviklingsplan Eiendom Fokusområder - Tjenesteområde Eiendom Asker kommune 2014/2015 Utviklingsplan Eiendom Fokusområder - Tjenesteområde Eiendom Asker kommune 2014/2015 14.01.2014 Utviklingsplan Eiendom 1 Mandatet > Ref FSK-sak 157/12 Utvikling av eiendomsfunksjonene Rådmannens redegjørelse

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2014

KOSTRA NØKKELTALL 2014 KOSTRA NØKKELTALL 214 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 214 FOR RENNESØY KOMMUNE Det gode liv på dei grøne øyane KOSTRA NØKKELTALL 214 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 214. Tallene

Detaljer

Dato: 22.08.2014 Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2013/189 Atle Hillestad, tlf. 23 47 40 06 121.0

Dato: 22.08.2014 Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2013/189 Atle Hillestad, tlf. 23 47 40 06 121.0 Oslo kommune Bydel Sagene Saksframlegg Dato: 22.08.2014 Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2013/189 Atle Hillestad, tlf. 23 47 40 06 121.0 Saksgang Utvalg Møtedato Kultur- og nærmiljøkomiteen 10.09.2014

Detaljer

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.398. Fauske. nr.410 uten justering for inntektsnivå

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.398. Fauske. nr.410 uten justering for inntektsnivå ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON nr.398 Fauske nr.410 uten justering for inntektsnivå Nøkkeltallene er klartdårligere enn disponibelinntekt skulle tilsi Kort om barometeret Et journalistisk bearbeidet produkt,

Detaljer

Hva er KOSTRA? Rådgiver Arvid Ekremsvik

Hva er KOSTRA? Rådgiver Arvid Ekremsvik Hva er KOSTRA? KOmmune-STat-RApportering Foreløpige tall 15. mars Endelige tall 15. juni Sier mye om produktiviteten, lite om etterspørselen De ordinære tallene sier lite eller ingenting om kvaliteten

Detaljer

Kostnadsforskjeller og kostnadsutvikling i kommunale og ikke-kommunale barnehager

Kostnadsforskjeller og kostnadsutvikling i kommunale og ikke-kommunale barnehager Kostnadsforskjeller og kostnadsutvikling i kommunale og ikke-kommunale barnehager Innlegg på fagsamling for barnehagemyndigheten i kommuner med ikke-kommunale barnehager i Oslo og Akershus 22.1.2013 Trond

Detaljer

Skyggebudsjett Presentasjon for fellesnemnda 8. desember 2015

Skyggebudsjett Presentasjon for fellesnemnda 8. desember 2015 Skyggebudsjett 2016 Presentasjon for fellesnemnda 8. desember 2015 Skyggebudsjettet er de tre kommunebudsjettene som er slått sammen Ingen endring eller tilpasning, kun summering Utarbeidet av arbeidsgruppe

Detaljer

Tiltak 12.2: Økonomisk analyse

Tiltak 12.2: Økonomisk analyse Tiltak 12.2: Økonomisk analyse Fakta: Arendal kommune har lavere inntekter enn snittet for Gruppe 13 (sammenlikningsgruppen) Rådmannen legger frem forlag om reduksjoner i driftsrammen for enhetene i 2013

Detaljer

KVAM HERAD. KOSTRA-rapport. RO oktober 2007

KVAM HERAD. KOSTRA-rapport. RO oktober 2007 KVAM HERAD KOSTRA-rapport Analyse av pleie og omsorgstjenesten i Kvam herad RO oktober 27 INNHOLD 1. PLEIE OG OMSORG... 3 1.1 Datagrunnlag og metodiske utfordringer... 3 1.1.2 Funksjonsinndeling i KOSTRA...

Detaljer

Kommunerapport ASSS-nettverket 2015

Kommunerapport ASSS-nettverket 2015 Kommunerapport -nettverket 2015 Rapporteringsåret 2014 1 Storbysamarbeidet Samarbeid mellom de 10 største byene Formål: dele nøkkeltall, analyser og erfaringer som kan danne grunnlag for kommunens prioriteringsdiskusjoner

Detaljer

Befolkningsutviklingen i Sortland kommune år år 90 år +

Befolkningsutviklingen i Sortland kommune år år 90 år + Befolkningsutviklingen i Sortland kommune 16 14 12 1 8 6 4 796 363 977 314 129 324 1426 48 1513 559 67-79 år 8-89 år 9 år + 2 85 11 86 83 89 211 215 22 225 23 Befolkningsutviklingen i Hadsel kommune 14

Detaljer

Kostra- iplos uttrekk for Steigen kommune. Helse - og omsorgtjenesten basert på kommunens rapportering juni 2014

Kostra- iplos uttrekk for Steigen kommune. Helse - og omsorgtjenesten basert på kommunens rapportering juni 2014 Kostra- iplos uttrekk for Steigen kommune. Helse - og omsorgtjenesten basert på kommunens rapportering juni 214 Vi har tatt med samme utvalg som i analysen som er brukt for skole, men har lagt til Hurum

Detaljer

Åpen spørretime Verdal kommunestyre 29.05.12.

Åpen spørretime Verdal kommunestyre 29.05.12. Åpen spørretime Verdal kommunestyre 29.05.12. Spørsmål til ordføreren fra Stein Aamdal: En trygg og verdig alderdom? Verdal er en typisk industriarbeiderkommune, ikke en typisk kommune. Planlegginga av

Detaljer

Gjennomgang av pleie- og omsorgstjenesten RAPPORT

Gjennomgang av pleie- og omsorgstjenesten RAPPORT Ringerike kommune Gjennomgang av pleie- og omsorgstjenesten RAPPORT 27.10.2008 Oppdragsgiver Rapportnr Rapportens tittel Ansvarlig konsulent Ringerike kommune R6351 Gjennomgang av pleie og omsorg Kaare

Detaljer

Kostnadssituasjonen i barnehager i Trøndelag

Kostnadssituasjonen i barnehager i Trøndelag Kostnadssituasjonen i barnehager i Trøndelag Innlegg på fagsamling for barnehagemyndigheten i kommuner med ikke-kommunale barnehager i Nord- og Sør-Trøndelag 16.1.2013 Trond Erik Lunder sitt arbeid med

Detaljer

Utredning «Mulig sammenslutning av Larvik og Lardal»

Utredning «Mulig sammenslutning av Larvik og Lardal» Utredning «Mulig sammenslutning av Larvik og Lardal» Status pr.24. februar 2015 fra prosjektgruppa Rådmann Mette Hvål- leder Rådmann Inger Anne Speilberg Kurt Orre -utreder Levert tidligere til styringsgruppa

Detaljer

Hvordan unngå sykehjemskø?

Hvordan unngå sykehjemskø? Hvordan unngå sykehjemskø? Hans Knut Otterstad & Harald Tønseth Køer foran sykehjemmene er et av de største problemene i eldreomsorgen. Forfatterne peker på hvorfor de oppstår og hvordan de kan unngås.

Detaljer

Alle søknader vurderes ut fra en individuell vurdering.

Alle søknader vurderes ut fra en individuell vurdering. Bestillerkontoret Bestillerkontorets oppgaver Bestillerkontoret mottar og behandler søknader om helse- og omsorgstjenester i Ski kommune. Ved mottak av søknad, vil bestillerkontoret innhente nødvendige

Detaljer

Notat. Saknr. Løpenr. Arkivkode Dato 13/3641-37 30790/13 145 11.12.2013

Notat. Saknr. Løpenr. Arkivkode Dato 13/3641-37 30790/13 145 11.12.2013 RINGERIKE KOMMUNE Notat Til: Fra: KOMMUNESTYRET RÅDMANNEN Kopi: Saknr. Løpenr. Arkivkode Dato 13/3641-37 30790/13 145 11.12.2013 ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017 NOTAT VEDR. LØNNSUTGIFTER

Detaljer

Saksfremlegg. 1. Sammenstilt ressursbruk personal ved Alta skoler Skolers driftsbudsjett - oversikt

Saksfremlegg. 1. Sammenstilt ressursbruk personal ved Alta skoler Skolers driftsbudsjett - oversikt Saksfremlegg Saksnr.: 8/1761-3 Arkiv: 41 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: RESSURSER SKOLER Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under IKKE RØR

Detaljer

Drammen kommune. Handlingsrom. Gjennomgang av kommuneøkonomien i 2012 med sikte på mulig resultatforbedring RAPPORT

Drammen kommune. Handlingsrom. Gjennomgang av kommuneøkonomien i 2012 med sikte på mulig resultatforbedring RAPPORT Drammen kommune Handlingsrom Gjennomgang av kommuneøkonomien i 20 med sikte på mulig resultatforbedring RAPPORT 16. august 20 Oppdragsgiver: Rapport nr.: Rapportens tittel: Ansvarlig konsulent: Kvalitetssikret

Detaljer

Dypdykk pleie- og omsorg 1. Beregning av enhetskostnader i plo Bruksverdi for oss/dere

Dypdykk pleie- og omsorg 1. Beregning av enhetskostnader i plo Bruksverdi for oss/dere Dypdykk pleie- og omsorg 1 Beregning av enhetskostnader i plo Bruksverdi for oss/dere Sendt til dere, ba dere lese på forhånd Obs; fant en feil/taaakk Halden; Jeroen, ny versjon lagt ut Først noen muligheter

Detaljer

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2 PLAN FOR GJENNOMFØRING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT 2008-2011 - HØYLANDET KOMMUNE - 2008 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon...

Detaljer