2. Kan man regne med å spare utgifter ved å øke innkjøpene fra private?

Transkript

1 Notat Til: Kopi: Fra: Fjell kommuner v/rådmann Steinar Nesse Lillian Torsvik Kaare Granheim Dato: Emne: Konkurranseutsetting og private løsninger. En vurdering av om økt bruk av private leverandører kan være en sikker vei til bedre ressursutnyttelse og rimeligere løsninger 1 Innledning Viser til møte Fjell kommune er interessert i å få vurdert om økt bruk av konkurranseutsetting og private løsninger kan være en mulig og god strategi for å redusere kommunens utgifter. Fjell kommune har en organisasjon der man har lagt en del oppgaver utenfor kommunestyrets budsjettansvar. Det gjelder f.eks. boligdriften som er plassert i stiftelse og VAR oppgaven som ligger i eget selskap. Dessuten har man et interkommunalt brannvesen. Her vil kommunen kunne opptre som representant for brukerne og legge press på selskapene for å holde prisene nede. Selskapene har imidlertid en monopolstilling som gir begrenset konkurranse. Rådmannens innflytelse blir derfor svekket og dermed er kommunestyrets kontroll tilsvarende redusert. Dette notatet drøfter ikke denne type løsninger. Spørsmålet er om Fjell har en stor ubenyttet mulighet for kjøp av tjenester fra private leverandører noe en del andre kommuner har benyttet seg av. Vi vil derfor dele spørsmålet i to. 1. Er det ubenyttede muligheter for større private innkjøp? 2. Kan man regne med å spare utgifter ved å øke innkjøpene fra private? Det siste spørsmålet er det viktigste. Kommunen hadde et betydelig underskudd i 20. Man var da ikke like heldig med de finansielle operasjonene som mange tidligere år. Man bør derfor ikke konkludere med at 20 var et dårlig år. Man har tidligere hatt en sjeldent god hånd med finansielle spørsmålene, noe som ble understreket i våre rapporter til kommunene vedrørende driften fra Man har nå et budsjett i balanse, men det ville vært hyggelig om man kunne erstatte en del av de tiltakene som er lansert i budsjettbehandlingen med noen løsninger som ikke berører kommunens innbyggere så sterkt. Dersom private løsninger gir innsparinger som Fjell til nå ikke har oppnådd vil det være interessant. Bergens politiske ledelse mener at kommunens policy på dette området har vært vellykket. En evaluering vi laget Agenda Kaupang AS Organisasjonsnr NO MVA Fjordveien 1 firmapost@agendakaupang.no Bankkontonr N-1363 Høvik Tel Fax

2 2 om bruk av private leverandører til produksjon av praktisk hjelp i hjemmene kan tyde på at dette er riktig. Spørsmålet er i så fall om Bergens erfaringer har overføringsverdi. Før vi går løs på de to spørsmålene skal vi gi en liten oversikt over hvordan bruken av private tjenester har utviklet seg i kommunesektoren Kostnadsfokus i historisk perspektiv Etter hvert som kommunene har lagt vekt på å redusere kostnadene har man engasjert private som har større økonomiske insitamenter knyttet til kostnadseffektivitet. Vi ser for eksempel at private barnehager aldri har ledige plasser, mens det var et ganske stort problem for kommunale barnehager i mange år. (Flyselskapene har måttet finne seg i ledige seter, men gjør mye for å øke kabinfaktoren som prisdifferensiering og overbooking etc.) Kommunene står ikke fritt til å bruke ulike virkemidler for å forbedre effektiviteten. Man kan ikke bruke samme virkemidler som private bedrifter. Dette førte til at kommunene avviklet entreprenøravdelingene som var vanlig fram til 70- tallet. Tekniske tjenester er som regel også det området der kommunene har benyttet konkurranseutsetting i størst grad innen driften. Noen kommuner har gått videre med OPS løsninger for å redusere kommunens kostnadsrisiko knyttet til byggeprosjekter. Inngåelse av langsiktige leieavtaler er vanskeligere enn kjøp av entreprenørtjenester. Gevinstene er usikre. Mange kommuner har opplevd at fordelene som er oppnådd på kort sikt er mer enn tapt i løpet av de siste 20 årene. Her vil kommunens evne til å forhandle og til å tenke langsiktig være avgjørende Det kreves en annen innsikt enn det man har for å kunne vurdere verdiene over så lange perioder. Man erstatter en type usikkerhet med andre usikkerheter. Spørsmål om vedlikehold og drift er ikke like enkelt å spesifisere og lage konkurranse om som byggingen. Her vil det være spørsmål om å kjenne byggene når det gjelder driftsorientert vedlikehold og reparasjon av skader. Det vil være spørsmål om å være i nærheten når det er behov for det. Periodisk vedlikehold kan setts bort og det blir som regel gjort. Man kan tenke seg en utvidelse av det private engasjementet i retning drift, men her vil selv en ganske liten kommune være så stor at det sjelden er manglende kapasitetsutnyttelse som kan forklare mulige gevinster. Mulighetene for spesialisering er større jo større kommunen er. Mindre kommuner som Sund og Øygarden vil kunne ha større fordeler av felles drift dersom Fjell inngår. Fjell vil trolig også kunne ha noen fordeler av at de andre kommunene inngår i turnusordninger dimensjonering. Man kan tenke seg at en kommune kan oppnå besparelser dersom man setter bort renhold av bygninger i konkurranse. Her har mange kommuner oppnådd betydelige utgiftsreduksjoner. Usikkerheten er om private leverandører holder den samme kvaliteten. Alternative løsninger kan være å sammenligne kostnadene mer systematisk og oppgradere renholdsplaner jevnlig slik at nyeste metoder benyttes. Det vil f eks være større vekt på behovsdrevet renhold og mer komplette planer for renhold der det som skjer utenfor byggene tillegges større vekt. Det er mulig at en kommune alltid bør ha en del av renholdet i privat regi slik at man ikke utvikler monopoltenkning. Samling av det faglige ansvaret for renholdet er som regel helt nødvendig. Enkelte kommuner har laget ordninger for at brukerne skal ha økonomiske interesser av at renhold og oppvarming ikke koster mer enn nødvendig ved å dele besparelsene ved ulike tiltak med brukerne. Det vil si at rektor får budsjettansvar selv om eiendomsetaten er utførende virksomhet. Skille mellom rene og ikke rene soner kan være et virkemiddel. Spørsmål om utearealene og mulighetene for å hente skitt i forbindelse med inngangspartier og

3 3 lekeområder kommer snart i fokus. Før eller senere i dette arbeidet er det viktig å minne om at målet med skolen ikke er at renholdet skal være billigst mulig. Spørsmålet om fokus og rimelighet er en del av det totale bildet. Tilsvarende regimer kan tenkes gjennomført når det gjelder energiforbruk, kortvarige lufting slik at bygningene ikke blir kjølt ned, slukking av lys i områder som ikke brukes etc. er mulige løsninger før man innfører moderne overvåking og automatiske løsninger. En del kommuner har hatt gode erfaringer knyttet til å kjøpe vaskeritjenester, men her er utgangspunktet svært ulikt fra kommune til kommune. Etter en lang periode med sentralisering av vaskeritjenester ser vi at det kommer små moderne vaskeriløsninger som synes å tilfredsstille moderne krav til hygiene, effektivitet og som kan samkjøres med andre oppgaver som må gjøres. Sentralisering av matlaging og eventuell kjøp fra private har vært en mulighet i flere år. Det bildet som her er skissert ender opp med at det er de små utgiftene som er mest vanlig å la private konkurrere om. Spørsmålet er om det er et korrekt bilde av norske kommuners bruk av private leverandører. Vi har derfor sett nærmere på situasjonen i Fjell sammenlignet med ande kommuner.

4 4 2 Bilde av private leveranser Fjell sammenlignet med andre kommuner Fjell brukte 12,0 % av utgiftene til kjøp av private leveranser. Det viser seg at det bare er 36 kommuner i hele landet som har større private innkjøp enn Fjell. Vi har da regnet innkjøpene som andel av brutto utgifter. Ullensaker er den kommunen som kjøper mest fra private leverandører. Denne kommune bruker 20,4 % av brutt driftsutgifter på denne måten. Man kan oppfatte at denne kommune dermed har sikret seg at 20,4 % av utgiftene har vært gjenstand for en eller annen konkurranse. Man kan tro at spørsmål om pris og kvalitet har vært prøvd i denne sammenheng. Spørsmålet er om denne fremgangsmåten rent objektivt har gitt Ullensaker og andre kommuner som bruker teknikken, noen form for besparelser som kommer innbyggerne til gode. Nå består kommunenes virksomhet av mange tjenester og vi har nedenfor vist en oversikt over alle kommunene med større private innkjøp enn Fjell. Vi har nedenfor sortert kommunene etter fallende samlet innkjøp og vist hvor store de private andelene er for hvert tjenesteområde. I tabellen har vi markert med rødt den største private andelen for hvert tjenesteområde.

5 5 Tabell 1 Kommune Priv i alt Oversikt over kommuner etter deres samlede innkjøp fra private som andel av brutto driftsutgifter og andeler for hvert tjenesteområde og sentrale støttefunksjoner Barnehage Barnevern Helse PLO Næing Eiendom Kult og ung Plan og kult minne Samf Sos tj 0235 Ullensaker 20,4 76,2 15,6 27,2 13,3 21,2 3,6 1,9 0,4 8,2 4, Os 19,9 76,0 18,4 31,0 14,3 6,5 8,4 1,1 4,7 6,9 2, Bergen 18,2 59,2 15,0 1,6 23,9 4,5 14,7 1,2 0,0 2,2 6, Askøy 18,0 57,3 16,1 21,5 21,0 0,0 0,0 3,5 0,0 10,4 1, Nittedal 17,2 75,0 12,0 21,9 13,8 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0, Lier 17,2 79,8 12,0 38,5 10,5 0,9 1,7 1,7 2,3 9,4 7, Tjøme 16,7 61,2 9,5 34,9 2,7 0,0 0,0 0,0 1,0 29,3 0, Røyken 16,6 73,0 12,9 38,9 8,2 0,0 2,9 0,7 5,5 0,0 17, Bømlo 16,6 97,2 100,0 22,0 5,7 0,0 4,2 2,8 0,0 0,1 3, Meland 16,5 75,8 22,9 10,5 6,4 26,9 2,6 5,6 1,7 15,6 19, Eidsvoll 15,1 66,7 14,4 30,4 6,6 0,0 0,1 0,0 0,0 0,8 3,3 06 Haugesund 14,9 76,5 20,6 31,2 5,7 0,0 0,0 0,1 0,2 0,0 12, Lørenskog 14,7 35,5 14,3 28,2 7,6 0,0 0,3 6,4 0,0 3,1 13, Oslo 14,3 27,8 0,1 30,3 25,5 3,1 2,6 0,8 0,1 0,0 6, Grimstad 14,3 73,8 5,4 23,1 8,1 0,3 0,0 6,9 0,0 0,4, Sandefjord 14,2 68,4 21,3 30,9 5,4 13,9 0,1 3,3 0,1 0,4 6, Vikna 14,2 68,9 7,1 16,6 1,9 12,2 2,1 4,2 2,8 50,8 7, Spydeberg 14,1 58,9 2,9 31,6 13,9 0,5 0,0 0,3 0,2 0,0 1, Gjerdrum 14,0 59,4 15,5 34,7 10,0 0,0 0,2 3,7 0,3 0,5 5, Nes 13,8 73,2 12,2 35,7 4,1 1,1 1,3 0,1 0,0 0,5 0, Asker 13,6 47,7 12,3 2,6 19,4 20,7 6,3 3,0 2,5 0,0 6,0 49 Karmøy 13,6 67,6 0,0 34,0 2,2 12,5 0,5 3,2 8,1 0,0 2, Giske 13,5 68,1 7,9 30,7 0,7 7,3 0,2 3,6 3,0 0,0 0, Sigdal 13,3 91,9 5,6 25,4 0,1 19,6 0,8 1,2 9,3 71,9 1, Vestvågøy 13,0 78,2 4,6 12,0 0,9 16,1 0,0 1,8 9,6 68,5 1, Råde 12,9 55,9 18,1 29,1 5,6 0,0 0,1 0,0 0,0 2,2 0, Nedre Eiker 12,8 39,8 5,2 33,4 12,3 51,4 0,5 1,1 1,0 5,4 4,1 30 Strand 12,8 58,0 12,1 9,2 8,8 9,9 0,4 1,3 2,4 0,7 5, Halden 12,7 67,3 12,6 20,4 7,0 16,5 0,0 0,7 7,0 1,1 1, Rygge 12,6 66,0 7,7 30,5 10,7 0,0 0,1 0,0 3,2 13,4 6, Vestre Slidre 12,6 0,1 13,8 18,8 50,2 0,4 5,9 2,3 0,9 0,0 2, Levanger 12,5 65,9 19,0 37,2 1,1 5,0 0,0,7 0,0 0,0 3,7 03 Stavanger 12,4 28,5 9,2 30,0 22,7 0,0 0,3 0,0 0,0 0,0 3, Steinkjer 12,3 63,6,3 30,2 7,3 14,9 3,3 6,7 2,2 0,3 4, Våler 12,2 58,8 1,8 13,5 8,0 12,1 1,5 0,6 17,9 0,2 0, Kongsberg 12,2 71,5 21,9 34,1 2,1 0,0 0,0 0,0 0,0 9,1 0, Fjell 12,0 47,5 15,2 23,4 4,4 0,0 0,0 1,6 0,0 27,3 1,6 Vi ser av tabellen at Fjell bruker 12,0 % av brutto driftsutgifter til kjøp fra private tjenester i 20. Ullensaker bruker 20,4 %, Bergen. Os, Askøy, Nittedal, Lier Tjøme og Røyken følger etter med andeler som faller ned til 16,6 %. Når vi ser på enkelte tjenesteområder ser vi at det er fire områder der Fjell bruker forholdsvis store andeler av budsjettet til innkjøp fra private. Vi har gjengitt andelene og rangering for kommunen. Barnehager 47.5 % (31)

6 6 Samferdsel 27,3 % (5) Helse 23,4 % (23) Barnevern 15,2 % () Her er barnehagetjenesten det største tjenesteområdet. Den trekker opp de samlede private innkjøpsandelene desidert. Det er bare er 4 av de andre kommunene som har lavere andel private barnehager. Fjell kommer på 5. plass når de gjelder privat andel for samferdsel, 23.plass når det gjelder helse og. plass når det gjelder barnevern. Selv om Fjell hører med til de 10 % av kommunene som kjøper mest fra private, fremtrer Fjell som ganske moderat når vi sammenlignet med de 36 mest aktive. Det finnes kommuner med høyere private andeler på nesten alle områder. I tillegg kan vi slå fast at 7,2 % av kommunens innbyggere i alderen 6-15 år går på ikke kommunal skole i kommunen. Dette er ikke nødvendigvis private skoler. Elevene kan i prinsippet gå på kommunal skole i en annen kommune. Vi regner med at så godt som alle elevene som ikke går på kommunens skoler går på private skoler. Nå er det slik at dette ikke er innkjøp som styres av kommunen, men av foreldrene og eventuelt elevene. Kommunen får tilsvarende mindre i tilskudd fra staten. I 20 er det 29 kommuner som har større andel av elevene som ikke går på kommunal skole. I og med at kommunen ligger på 37. plass blant kommunene når det gjelder private innkjøp kan man si at foreldrene og kommunen ligger på om lag samme linje når det gjelder å velge private løsninger. Vi har nedenfor forsøkt å vurdere hvordan det ligger til rette for å endre praksis når det gjelder private innkjøp. 2.1 Oversikt over områder der det er mulig eller vanlig å benytte private løsninger Kommunale tjenester Dersom vi tar utgangspunkt i de store tjenestene kan man vurdere økt privat engasjement i flere tjenester. Vi har nedenfor angitt tall i samsvar med data fra KOSTRA. For noen områder antar vi at det er mer dekkende å benytte egne anslag etter som KOSTRA tallene kan gi feilaktige forestillinger som f.eks. innen barnehagedriften der mange kommuner ikke har en praksis med likebehandling av private og offentlige barnehager og at KOSTRA-tallene dermed gir feilaktige forestillinger om innsparingspotensialet i fremtiden. Vi har i tabellen vurdert om de private andelene kan økes litt eller økes mye ut fra hva vi finner i andre kommuner. Vi har her regnet mer enn 10 prosentpoeng som mye og mindre enn 10 prosentpoeng som litt. Tabell 2 Oversikt over private leveranser i Fjell kommune tjeneste for tjeneste etter KOSTRA Tjeneste Privat andel Kan økes litt Kan økes mye Barnehager 47,5 % Ja Ja Grunnskole (Ikke via budsjettet) 7,2 % Tja Nei Via budsjettet

7 7 Helsetjenester 23,4% Tja Nei Omsorg 4,4 % Ja Ja Sosialtjeneste 1,6 % Nei Nei Barnevern 15,2 % Nei Nei Kultur og idrett og kulturskole (anslag) Planlegging og byggesaksbehandling 1,6 % Ja Nei 0 Ja Nei Samferdsel vei 27,3 % Nei Nei Eiendomsdrift 0 % Ja Ja Boligformål 0 % Nei Nei Næringsformål 0 % Ja Nei Administrasjon 3,5 % 1) Ja Nei 1) Hente fra annen kilde Av figuren ser vi at vi har vurdert at det er mulig å øke andelen private leveranser mye for følgende områder. Barnehager Omsorg Eiendomsdrift Vi vil derfor gå nærmere inn på hver av disse tjenestene. Vi vil sammenligne Fjell med de kommunene som har størst andel inne de ulike områdene for å se om det er felles trekk ved disse kommunene som Fjell kan lære av for å redusere utgiftene. Vi har kommet til at det dessuten er mulig å øke de private leveransene noe for følgende tjenester. Kultur og drett Planlegging og byggesaker Administrasjon Vi vil for disse områdene sammenligne Fjell med de kommunene som alt i alt har de største private innkjøpsandelene i et eget kapittel.

8 8 3 Barnehager 3.1 Valg av forbildekommuner Kommunen har et stor privat engasjement i barnehagedriften der private leverandører står for 57 % av plassene. Gjennomsnittet for landet utenom Oslo er 50 %. Vi har nedenfor sortert kommunene etter private leveranser til barnehagesektoren. De 10 kommunene som har størst andel er vist i tabellen nedenfor følgende. Vi har vurdert hvilke som er aktuelle for videre sammenligning. Kommune Privat andel Vurdering Valgt Bømlo 97,2 Aktuell X Sigdal 91,9 Liten Sokndal 81,3 Liten Lier 79,8 Aktuell X Vestvågøy 78,2 Aktuell X Haugesund 76,5 Aktuell X Ullensaker 76,2 Aktuell X Os 76 Aktuell X Meland 75,8 Aktuell X Nittedal 75,0 Aktuell X Vi kan analysere åtte i vår analysemodell og trekker med oss de åtte som er aktuelle og har størst privat andel. 3.2 Utgifter til barnehageformål ål pr. mulig bruker Vi skal først se hvor store utgiftene til barnehageformål er pr. kommune. Netto driftsutgifter pr. barn 1-5 år, barnehageformål Kroner pr. innbygger 1-5 år Fjell Bømlo Lier Vestvågøy Haugesund Ullensaker Os Meland Figur 1 Oversikt over utgifter pr. innbygger 1-5 år.

9 9 Det viser seg at det bare er tre av de kommunene vi har funnet frem til som har lavere utgifter pr. barn 1.5 år enn Fjell kommune, det er i og for seg interessant. Det kan jo bety at det er mulig, men ikke sikket at kommunen kan redusere utgiftene ved å øke den private andelen. Spørsmålet som først må besvares er dels av produksjonsmessig karakter og dels av politisk karakter. Vi skal gå gjennom begge typer. 3.3 Barnehagenes produksjon For å finne et godt bilde på hvor stor barnehageproduksjonen er i Fjell, har vi beregnet antatt korrigerte timer pr. innbygger 1-5 år. 35,0 Korrigerte 100 oppholdstimer pr. alle barn i alderen 1-5 år som bor i kommunen 30,0 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 0,0 Vestvågøy Haugesund Ullensaker Fjell Bømlo Lier Os Meland Privat tibud 17,1 28,9 25,5 26,3 24,7 25,3 24,6 24,1 Kommunalt tilbud 12,2 0,0 4,1 2,5 2,8 5,6 4,8 3,1 Figur 2 Antall korrigerte barnehagetimer pr. innbygger 1-5 år Av figuren ser vi at summen av barnehagetilbudet i Fjell ligger på nivå med Os og lavere enn i Lier og Ullensaker, men høyere enn i de øvrige kommunene. 3.4 Produktivitet Ved likebehandling av private tilbydere i barnehagesektoren er det kostnadsnivået i de offentlige barnehagene som legges til grunn. Det er derfor interessant å se om kostnadsnivået i Fjells egne barnehager er lavere enn i Lier og Melands barnehager.

10 10 Brutto driftsutgifter pr. bruker i kommunale barnehager Kroner pr. barn Fjell Bømlo Lier Vestvågøy Haugesund Ullensaker Os Meland Lokaler Tilrettelagte tiltak Opphold og stimulering Figur 3 Brutto driftsutgifter pr. bruker i kommunale barnehager Vi ser at Fjell har langt lavere kostnadsnivå enn Meland og litt høyere kostnadsnivå enn Lier. De andre kommunene har høyere kostnadsnivå og det betyr at de etter hvert vil få høyere utgifter til de private barnehagene også. Bømlo har ikke egne barnehager og kan dermed ligge på 90 % av statlig normsats. Utgiftene vil eventuelt stige med inntil10 %. Vi har kontrollert om Bømlo kommer gunstig ut på grunn av alderssammensetningen i barnehagene og vist resultatet nedenfor. Brutto driftsutgifter pr. bruker i kommunale barnehager Kroner pr. barn Fjell Bømlo Lier Vestvågøy Haugesun d Ullensaker Os Meland Pr bruker Pr bruker korrigert for aldersammensetning og oppholdstid Figur 4 Utgiftsnivå pr. barn i barnehage korrigert for alder og oppholdstid

11 Figuren viser at Fjell har de laveste utgiftene pr. barn i kommunal barnehage blant sammenligningskommunene. 3.5 Oppsummering og konklusjon vedrørende barnehager Konklusjonen er at de kommunene som har størst privat barnehageandel ikke er egnet som forbilde for Fjell dersom målet er å redusere utgiftene til barnehagedriften. Det kan bety at økt privat andel ikke er en god løsning for kommunen i arbeidet med å holde utgiftene til barnehageformål nede. Fortsatt arbeid med å fylle barnehagene, bygge nye store barnehager med god effektivitet og en noe mer restriktiv praksis når det gjelder inntak av barn under ett år, vil være mer effektivt.

12 12 4 Omsorg Tjenestene som inngår i analysen Tjenester innenfor pleie- og omsorgssektoren gis i hovedsak til personer over 67 år, til utviklingshemmede og fysisk funksjonshemmede. Pleie, omsorg, hjelp- og rehabilitering i institusjon (253) Direkte brukerrettede oppgaver i forbindelse med pleie og omsorg i institusjoner og boformer (jf. 7-2 i forskrift til lov om sosiale tjenester) med heldøgns pleie og omsorg (inkl. dag- og nattopphold, samt korttidsopphold - f.eks. rehabilitering og avlastning - på slike institusjoner) omfatter også servicefunksjoner som husøkonom, kjøkken, kantine, vaskeri og rengjøring, aktivitør. Medisinske forbruksvarer, tekniske hjelpemidler samt administrasjon/ledelse av institusjonens inventar og utstyr. Inntekter av oppholdsbetaling. Utgifter til hjelp i og betjening av avlastningsboliger. Avlastningsopphold i avlastningsbolig eller på institusjon registreres under funksjon. Institusjonslokaler (261) Forvaltning, drift og vedlikehold av institusjoner og boformer med heldøgns pleie og omsorg (f.eks. vaktmester, energi, vedlikehold, kapitalkostnader). Kjernetjenester knyttet til pleie, omsorg, hjelp til hjemmeboende (254) Kommunale pleie- og omsorgstjenester ytt til personer som bor i eget hjem (inkludert tjenester til beboere i boliger for eldre og utviklingshemmede med eller uten fast bemanning) som registreres i IPLOS med vedtak knyttet til antall timer pr. uke. Tjenestene er (jfr. IPLOS registerkort og veileder) Praktisk bistand, daglige gjøremål og opplæring i daglige gjøremål Brukerstyrt personlig assistanse Avlastning utenfor institusjon Omsorgslønn Pleie og omsorg utenfor institusjon (hjemmesykepleie og vedtak/beslutning om bistand som ledd i kommunens psykiske helsearbeid) Aktivisering og servicetjenester overfor eldre og utviklingshemmede (234) Tjenester overfor eldre, utviklingshemmede, personer med psykiske lidelser, utviklingshemmede mv. Eldresentre og dagsentre for hjemmeboende, aktivitetssentre for utviklingshemmede m.m., transporttjenester, støttekontakt, matombringing, trygghetsalarm, (kjøp, installering, vedlikehold og drift av alarmene, men ikke utrykninger, som føres på funksjon 254), vaktmester, vask av tøy for hjemmeboende utført av institusjon eller privat foretak, ferietilbud og andre velferdstiltak for eldre utviklingshemmede, frivillighetssentraler. Kommunale utgifter til frisør og fotpleie til eldre og utviklingshemmede. Samhandling KOSTRA har ikke tatt inn over seg at kommunene har begynt å arbeide med samhandlingsprosjekter. Fjell drifter på vegne av fire kommuner et rehabiliteringstilbud med restbehandling av pasienter fra Askøy, Fjell, Sund og Øygarden. 4.1 Mulighetene for å bruke private leverandører mer inne PLO Vi har definert mulighetene for å bruke private tilbud mer for hver tjeneste. Resultatet fremgår av tabellen nedenfor

13 13 Tabell 3 Oversikt over mulighet for økt bruk av private leveranser inne i de ulike tjenestene Omsorg institusjon 3 % Ja Ja Omsorg hjemmetjenester 0 % Ja Ja Aktivisering? Ja Nei Utgangspunktet er at det er teoretisk mulig å øke den private andelen innen omsorg i alle de tre tjenesteområdene. Spørsmålet er dernest om det er sannsynlig at tjenesten også vil bli rimeligere eller bedre. 4.2 Sammenligningskommuner Vi har sortert kommunene etter bruk av private leveranser i PLO. For å finne 7 aktuelle sammenligningskommuner har vi måttet se på de16 kommunene som bruker størst andel av sine utgifter til private tjenester. Vi har vurdert egnethet som sammenligning og gitt kommentarer til venstre i tabellen. Tabell 4 Mulig sammenligningskommuner innen PLO Kommune Kjøp fra private Merknad Benyttet Vestre Slidre 50,2 Liten Oslo 25,5 Stor/Adecco Bergen 23,9 Stor, men nær x Stavanger 22,7 Stor Askøy 21 Aktuell x Vardø 19,7 Liten Asker 19,4 Aktuell x Hobøl 18 Liten Alta 14,9 Aktuell x Os 14,3 Aktuell x Spydeberg 13,9 Liten Aurland 13,9 Liten Nittedal 13,8 Aktuell x Klæbu 13,8 Liten/Adecco Flå 13,6 Liten Ullensaker 13,3 Aktuell x Av tabellen ser vi at det er mulig å gjøre ulike vurderinger av sammenligningskommunene. Vi har sortert bort Oslo og Stavanger som oppfattes som for store og spesielle. Oslo benyttet også Adecco som ikke oppfattes som en aktuell leverandør. Vi har tatt med Bergen som er nær. Vi har sortert bort en del andre kommuner ut fra størrelse og tatt vekk Klæbu dels ut fra størrelse og dels ut fra dårlig rykte knyttet til leverandøren av tjenesten en periode.

14 Ressursbruk Før vi sammenligner kostnadene må vi ha klart for oss at behovet for tjeneste ikke er likt pr. innbygger. Dette har staten brukt mye tid på å beregne ut fra statistiske analyser og kommet til at man kan definerer behovet ut fra objektive kriterier der kommunene blir vektet slik at de får kompensasjon gjennom rammetilskuddet etter behov. Behovet for omsorg er beregnet slik det fremgår av figuren nedenfor for sammenligningskommunene. Relativt behov pr. innnyggeri forhold til landsgjennomsnittet (100 %) Beregnet behov for tjenester ut fra KRDs delkostnadsnøkkel 250 % PLO % 150 % 100 % 50 % 0 % 71,4 % 95,1 % 82,2 % 80,4 % 85,5 % Fjell Bergen Askøy Asker Alta Os Nittedal 79,1 % 76,5 % 71,1 % Ullensaker Under 67år (,5%) 106 % 101 % 104 % 101 % 104 % 103 % 103 % 104 % år (,0%) 68 % 95 % 80 % 98 % 82 % 85 % 89 % 86 % år (19,7%) 53 % 96 % 65 % 88 % 61 % 67 % 53 % 62 % over 90 år (13,8%) 47 % 101 % 71 % 64 % 42 % 63 % 50 % 38 % Ikke-gifte 67 år og over (13,2%) 52 % 95 % 64 % 76 % 77 % 67 % 66 % 70 % PU over 16 år (14%) 85 % 97 % 4 % 69 % 125 % 88 % 94 % 54 % Dødlighet (13,2%) 96 % 94 % 90 % 81 % 104 % 91 % 103 % 99 % Basistillegg (1,2%) 51 % 4 % 45 % 21 % 60 % 67 % 54 % 39 % Sone (1,2%) 88 % 78 % 70 % 36 % 176 % 72 % 61 % 59 % Nabo (1,2%) 135 % 66 % 106 % 66 % 213 % 100 % 57 % 101 % PLO 71,4 % 95,1 % 82,2 % 80,4 % 85,5 % 79,1 % 76,5 % 71,1 % Figur 5 Utgiftsbehovet for pleie og omsorg pr. innbygger Figuren viser at Fjell har et behov for omsorg som utgjør 71,4 % av det gjennomsnittlige nasjonale behov i landet. De andre kommunene har behov som varierer fra 71,1 % i Ullensaker til 95,1 % i Bergen. Askøy har et behov som ligger på 82,2 %. Her er utgiftene til vertskommunebrukere ikke med. De viktigste driverne eller faktorene er andel innbyggere år, andel PU > 16 år, andel >90 år, dødelighet og andel < 67 år. Vi kan dermed se på utgiftene til PLO før og etter justering for behov. Resultatet er vist på figuren nedenfor.

15 15 Netto driftsutgifter til pleie og omsorg pr. innbygger og pr. innbygger justert for alderssammensetning og antall PU-brukere - Justert for effekten av vertskommunetilskuddet Kroner pr. innbygger Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, pleie- og omsorgtjenesten 0 Fjell Bergen Askøy Asker Alta Os Nitted al Ullens aker Netto driftsutgifter pr. innbygger justert for behov Figur 6 Utgifter pr. innbygger til Omsorg før og etter korreksjon for behov Vi ser av figuren at Fjell kommune har det laveste utgiftsnivået av alle sammenligningskommunene uavhengig av om man regner før eller etter korreksjon for behov. Forskjellen til Os og Nittedal som ligger lavest av de andre kommunene er ca. kr 2000 pr. innbygger etter korreksjon og det betyr ca. kr 1500 før korreksjon. Det betyr at deres utgiftsnivå ville gitt Fjell ekstra utgifter på ca. kr 35 mill. kr. Spørsmålet er dernest om Os og Nittedal gir sine innbyggere et vesentlig bedre omsorgstilbud. Det er det vanskelig å svare på. Vi kan imidlertid si noe om hvor mange som får et tilbud og hva det koster, samt gi noen karakteristika for øvrig. Vi skal først se på utgiftene som følger av strukturen i tjenestene. Figuren nedfor skiller mellom utgifter til hjemmetjenester, aktivisering, omsorg i institusjon og drift av institusjonsbygninger.

16 16 Netto driftsutgifter pr. korrigerte innbygger (etter behov ut fra inntektssystemets kriterier) for pleie- og omsorgstjenester Justert for effekten av vertskommunetilskuddet (trukket fra utgifter i hj. tj.) Kroner Fjell Berge n Askøy Asker Alta Os Boligtilbud i institusjon Pleie, omsorg, hjelp i institusjon Aktivisering av eldre og funksjonshemmede Pleie, omsorg og hjelp i hjemmet Nitteda l Ullens aker Figur 7 Utgifter i omsorgen etter tjeneste pr innbygger i kommunen korrigert for behovet Vi ser at Fjell kommune har et tilbud om aktivisering og trening som ligger på topp blant kommunene. Man har utgifter til hjemmetjeneste på nivå med Askøy og Nittedal. Man bruker langt mindre enn de øvrige kommunene på institusjonsdriften. Vi kan da bli bekymret for at noen ikke får den hjelp de trenger. Vi skal derfor se nærmere på dekningsgraden for tjenestene. 4.4 Dekningsgrader Tallene for hvem som får hjelp indikerer imidlertid at dette ikke er tilfelle. Vi har nedenfor vist hvor stor del av befolkningen mellom 80 og 89 år som får hjelp fra kommunen. Andel av innbyggerne over 80 år som mottar PLO-tjenester 60% 50% 40% Andel 30% 20% 10% 0% Fjell Bergen Askøy Asker Alta Os Nittedal Ullensaker Hjemmetjenester ellers 35,5 % 31,4 % 26,8 % 20,5 % 28,8 % 28,0 % 28,4 % 29,2 % I bolig med heldøgns bemanning 7,6 % 1,0 % 9,2 % 3,5 % 4,8 %,5 % 3,5 % 0,0 % I institusjon 7,6 % 16,1 % 15,8 % 12,7 % 18,0 % 6,5 % 13,2 %,9 % Figur 8 Andel av innbyggerne år som får hjelp fra kommunen

17 17 Figuren viser at ca. 51 % av innbyggerne mellom 80 og 89 år får hjelp fra Fjell kommune. Det er bare Askøy og Alta som gir assistanse til en litt større andel av denne befolkningsgruppen. Det spesielle ved Fjell er at en forholdsvis liten andel på 7,6 % får institusjonsplass og en andel på 7,6 % bor i bolig med døgnbemanning. Dette er jevngodt med institusjonsplass. Det er imidlertid en mer moderne løsning. Flere forhold er lagt til rette for at brukerne skal bevare mest mulig kontroll over eget liv. Finansieringen er også annerledes. De fleste oppfatter at den er litt fordelaktig for kommunene. Ullensaker gir tilbud til lang færre og kommunen gir også døgnbasert omsorg til 22 % færre. Askøy og Alta gir tilbud til flere. Bergen, Asker, Nittedal og Os gir tilbud med døgnbemanning til om lag like mange. Vi har også sett på tilbudet til aldersgruppen opp til 67 år. Her inngår barneboliger i tallene for institusjonstilbud. Andel av innbyggerne under 67 år som mottar PLO -tjenester 3,5 % 3,0 % 2,5 % Andel 2,0 % 1,5 % 1,0 % 0,5 % 0,0 % -0,5 % Fjell Bergen Askøy Asker Alta Os Nittedal Ullensaker Hjemmetjenester ellers 0,6 % 1,2 % 0,3 % 1,4 % 0,8 % 0,0 % 1,1 % 1,0 % I bolig med heldøgns bemanning 0,9 % 0,2 % 1,0 % 0,2 % 1,0 % 1,5 % 0,5 % 0,0 % I institusjon 0,9 % 0,9 % 0,6 % 1,2 % 0,2 % 0,5 % 1,4 % 0,6 % Figur 9 Andel innbyggere <67 år med omsorgstilbud etter type tilbud Vi ser at når det gjelder omsorgstilbudet til dem under 67 år så er det bare tre kommuner som gir tilbud til flere. Av dem som får omsorg i Fjell kommune, er det svært mange, 1,8 % som får tilbud med døgnomsorg. Os og Nittedal gir denne type omsorg til enda noen flere, mens Bergen gir døgnomsorg til 1,1 % av aldersgruppen Oppsummering når det gjelder dekningsgradene og en vurdering Vi kan dermed oppsummer gjennomgangen av dekningsgrader med at Fjell gir tilbud til om lag like mange som de andre kommunene og man gir et forholdsvis moderne tilbud med døgnbemanning. Tallene indikerer at det kan være behov for flere døgnbemannede plasser. Veksten i den eldre befolkningen ventes å bli stor i kommune og Fjell planlegger nytt sykehjem. For tiden kjøper kommunen plasser i Askøy som har kapasitet. Vi har i tidligere rapporter for regionrådet pekt på at samarbeidet om PLO er viktig og kan bli enda tettere. En evaluering av intermediært tilbud i Fjell viser det samme. Bedre bruk av de samlede ressursene kan være fordelaktig for begge kommuner.

18 Kostnadsnivået Vi har også sett på kostnadene pr. bruker i hjemmetjenestene og for hver sykehjemsplass. Vi har beregnet utgiftene i hjemmetjenesten pr. bruker før og etter korreksjon for antatt behov. Brutto driftsutgifter pr. hjemmetjenestebruker i kroner Justert for effekten av vertskommunetilskuddet og toppfinansiering av tunge brukere Kroner pr. innbygger Fjell Bergen Askøy Asker Alta Os Nittedal Ullensaker Pr bruker Pr bruker justert for andel PU 1) ) Her har vi forutsatt at en voksen PU-bruker er 10 ganger mer ressurskrevende pr. bruker enn andre hjemmetjenestebrukere. I den konkrete sammenlikningen er det forutsatt at sammenlikningskommunene har samme forhold mellom antall psykisk utviklingshemmede og andre hjemmetjenstebrukere som kommunen som er utgangspunktet for sammenlikningen, dvs. den kommunen som framkommer til venstre i figuren. Figur 10 Utgifter pr. bruker i hjemmetjenesten før og etter korreksjon for behovet Vi ser av figuren at Fjell har lave utgifter pr. bruker i hjemmetjenesten. Det er bare Nittedal som bruker mindre. Man kan gå i detaljer knyttet til pleie og praktisk hjelp, men vår erfaring er at utgiftene pr. bruker ikke er et godt kvalitetsmål, men først og fremst sier noe om organiseringen. De gjennomgående lave utgiftene tilsier imidlertid at tjenesten ikke kan klare oppgaven uten å bli tilført midler når behovet øker med økende befolkning og aldring av befolkningen. Utgiftene pr. plass i institusjonsdriften er angitt på figuren nedenfor.

19 19 Brutto driftsutgifter i institusjon pr. kommunal plass Kroner pr. plass Fjell Bergen Askøy Asker Alta Os Nittedal Ullensaker Drift Pleie Figur Utgifter pr. plass i institusjon Av figuren ser vi at Fjell har mindre enn middels store utgifter til pleie i institusjon. Det er bare Bergen og Nittedal som har lavere. Fjell har forholdsvis store utgifter til drift av bygningene. Her synes tallene å være så store at vi mistenker at driften i dette tilfelle omfatter mer enn bare institusjonsplassene. 4.6 Kvalitet Vi har til slutt gjengitt resultatene fra en undersøkelse som er laget i regi av kommunal rapport vedrørende kvaliteten i tjenesten. Her er det trukket inn en rekke indikatorer som er laget etter plass-siffermetoden. Det betyr at hele landet målt etter hver indikator. Kommunene er dernest plassert i 6 like store grupper og gruppene er nummerert fra 1-6 der 6 er beste gruppe og 1 er dårligste. Så har man vektet indikatorene og beregnet et sluttresultat for hver kommune som i prinsippet kan ligge mellom 1-6.

20 20 Rangering fra 1(dårligst) til 6 (best) Fagutdan ning Lege og fysio på sykehjem Utgifter institusjo n Kommunebarometeret PLO Utgifter Aktiviseri hjemmet ng jeneste Plasser med heldøgns pleie Spør Korttidsp brukerne lasser Tildelte timer hjemmet jeneste 1246 Fjell , Bergen , Askøy , Asker , Os (Hord.) , Nittedal , Ullensaker ,7 Vektet Figur 12 Kommunebarometerets rangering av kommunene på 9 indikatorer og beregnet sluttresultat Av figuren ser vi at Fjell kommune samler mange gode plasseringer for bl.a. lege og fysioterapi på sykehjem, aktivisering av brukerne, tildeling a korttidsplasser, utgifter til hjemmetjenester, fagutdanning og timer til hjemmetjenesten. Alt i alt gir dette kommunen 4,3 poeng. Det er bare en av sammenligningskommunene som får flere poeng til slutt. (Vi skylder å gjøre oppmerksom på at Askøy, som har tjeneste med miljøarbeidere knyttet til hjemmetjenesten og vertkommuneoppgaven, skårer urimelig lavt på grunn av dette). Ut fra det som er redegjort for synes det ikke som en åpenbart god ide å øke den private andelen av omsorgstjenestene. Asker, Os og Ullensaker har ikke lavere utgifter. Bergen kan vise ganske gode resultater for 20, men vi er ikke kjent med hvordan fordelingen av utgifter er mellom kommunale og private institusjoner og her kan det forholdet at dobbelt så stor andel av innbyggerne bor på institusjon i Bergen bety at brukerne i Bergen er forholdsvis mye friskere. Da bør utgiftene være lavere. 4.7 Oppsummering og konklusjon vedrørende økt bruk av private leveranser innen PLO Vi kan ikke si at det nødvendigvis blir dårligere kvalitet ved at den private andelen økes etter som Ullensaker har større andel og skårer bedre. Ullensaker bruker ca. 40 % mer ressurser til formålet enn Fjelletter korrigering for behovet. Det er også slik at Fjell skårer bedre enn alle de andre kommunene som har vesentlig høyere privat andel enn Fjell. Det er derfor ingen grunn til tro at det blir bedre og billigere tjenester i Fjell kommune ved å øke den private leveransen innen tjenesteområdet. Vår oppfatning er tvert om at Fjell har arbeidet iherdig for å finne gode løsninger til en rimelig penge og har klart det. Det er muligens med noen få unntak, derfor liten grunn til å endre policy for tjenesten. Muligheten for at det tjenesten med innkjøpsfunksjon alt i alt skal bli dyrere er større enn at den skal bli rimeligere.

21 21 5 Eiendomsdrift Vi har sortert kommunene etter bruk av private leveranser i PLO. For å finne 7 aktuelle sammenligningskommuner har vi måttet se på 16 kommunene som bruker mest private tjenester. Vi har vurdert egnethet som sammenligning og gitt kommentarer til venstre i kolonne. Tabell 5 Kommuner sortert etter private leveranser til eiendomsdriften Rang Nummer Kommune Priv. andel Merknad Valgt Bergen 14,7 % Stor/nær X Os 8,4 Ufullstendig Asker 6,3 Aktuell X 4 12 Etne 6,1 Liten Vestre Slidre 5,9 Liten Alta 4,2 Aktuell X Bømlo 4,2 Aktuell X Salangen 3,8 Liten Flå 3,7 Liten Sarpsborg 3,7 Aktuell X 235 Ullensaker 3,6 Aktuell X Steinkjer 3,3 Aktuell X Gausdal 3 Liten Røyken 2,9 Ufullstendig Vi ser at de private leveransene utgjør fra 14,7 % i Bergen til 3,6 % i Ullensaker som likevel inngår i gruppen av mulige forbilder. 5.1 Utgifter til eiendomsdrift Vi skal nedenfor se på ressursbruken i eiendomsdriften for Fjell sammenlignet med de utvalgte kommunene fordelt på tjeneste.

22 22 Netto driftsutgifter til eiendomsdrift Kroner pr. innbygger Fjell Bergen Asker Alta Bømlo Sarpsborg Ullensaker Steinkjer Kommunale kulturbygg Kommunale idrettsbygg Institusjonslokaler Skolelokaler Førskolelokaler Administrasjons -lokaler Kommunal forvaltning av eiendommer Figur 13 Oversikt over ressursbruk inklusive avskrivninger fordelt på tjeneste Vi ser av oversikten at Bergen, Asker og Alta bruker betydelig større ressurser til eiendomsdriften enn Fjell. Sarpsborg, Ullensaker og Steinkjer bruker om lag like mye som Fjell. Bømlo bruker betydelig mindre. Fjell bruker pr. innbygger til skoleformål. Det er bare Alta om bruker mer. De andre bruker fra kr 1677 i Sarpsborg til kr i Asker. I Fjell er det slik at 8 % av elevene ikke går på kommunal skole. Det forsterker forskjellene, men skolelokaler må vurderes mot antall elever og ikke mot antall innbyggere. Det er bare to kommuner som bruker mer til administrasjon av lokaler. Til gjengjeld er det bare Alta som bruker mindre til kulturlokaler. Det ser ut til at administrasjonslokalene i Fjell også omfatter kulturlokalene som er et flerbrukslokale. Tallene gir ikke uten videre grunn til å tro at økte private leveranser vil redusere utgiftene for Fjell. Kanskje vil vi se at det likevel kan være tilfelle. 5.2 Arealer og kostnader Vi skal gå fra netto driftsutgifter til brutto utgifter og se nærmere på de to faktorene som forklarer utgiftsnivået. Det fremgår av figuren nedenfor der vi har vist arealer og kostnader pr. m2.

23 23 Kostnader eiendomsdrift totalt fordelt på to faktorer: Antall kvadratmeter pr. innbygger Kommunal utgift pr. kvadratmeter Fjell Bergen Asker Alta Bømlo Sarpsbor g Ullensak er Steinkjer Netto driftsutgifter pr. innbygger Areal pr innbyggere Kommunal netto kostnad pr. kvadratmeter areal. Kroner Figur 14 Oversikt over netto utgifter, arealer og brutto driftsutgift pr. m2 Vi ser av figuren at Fjell kommune har større arealer enn 6 av de 7 kommunene. Forskjellen er til dels betydelig. Fjell har 5,1 m2 pr. innbygger. De andre har fra 3,4 m2 i Bergen til 5,4 m2 i Alta. Spørsmålet er dernest om alle arealene inngår i ressursbruken. Her kan vi uten videre regne med at en del av arealene som brukes til undervisning i Fjell ikke inngår etter som 8 % av elevene ikke går på kommunal skole. Det er likevel slik at kommuner med egne selskaper som eier deler av lokalene kan medføre at andre kommuner også underrapporterer arealforbruket knyttet til kommunens tjenester. Kommunens netto utgifter pr. m2 er kr 707. De andre kommunene bruker fra kr 777 i Ullensaker til kr 34 i Bergen. Dette betyr at Fjell drifter eiendommen rimeligere enn de andre kommunene. Det kan dermed se ut til at Fjell heller bør redusere arealforbruket pr. innbygger enn å introdusere tiltak for å øke de private leveransene. Innkjøpene skal tross alt administreres. Vi skal imidlertid se nøyere på driftsutgiftene pr. m2 og tjeneste. På figuren nedenfor har vi oppgitt korrigerte brutto driftsutgifter til eiendomsdrift pr. m2. Korrigerte brutto driftsutgifter, kommunal eiendomsforvaltning/samlet areal på eide og leide formålsbygg)

24 24 Korr. brutto driftsutgifter til eiendomsdrift pr. kvadratmeter 2500 Kroner pr. innbygger Alle bygg Administrasjons - lokaler Førskolelokaler Skolelokaler Institusjonslokaler Kommunale idrettsbygg Kommunale kulturbygg Fjell Bergen Asker Alta Bømlo Sarpsborg Ullensaker Steinkjer Figur 15 Brutto driftsutgifter pr. tjeneste og m2 Vi ser av figuren at Fjell bruker kr 843 pr. m2 inklusive vedlikehold på kr 62 pr. m2 i gjennomsnitt for alle bygg. De andre kommunene bruker fra kr 741 i Bømlo til kr 1065 i Asker. Ser vi på tjeneste for tjeneste ser vi at Fjell har de tredje dyreste administrasjonslokalene, de femte dyreste førskolelokalene, de femte dyreste skolelokalene, de 6. dyreste institusjonslokalene, de 6. dyreste idrettslokalene og femte dyreste kulturlokalene. Dette betyr at Fjell gjennomgående driver sine lokaler rimeligere enn gjennomsnittet av de kommunene som bruker mest private tjenester i eiendomsdriften for alle byggene unntatt administrasjonsbygget. 5.3 Nærmere om skolelokalene Vi skal til slutt se nøyere på skolelokalene. Figuren nedenfor har vi sett på skolelokaler pr. relevant innbygger.

25 25 Kostnader skolelokaler totalt fordelt på to faktorer: Antall kvadratmeter pr. 100 aktuelle innbyggere Driftsutgifter pr. kvadratmeter Fjell Bergen Asker Alta Bømlo Sarpsb org Areal pr. 100 innbygger 6-15 år Netto driftsutgifter pr. kvadratmeter Ullens aker Steinkj er Figur 16 Utgifter netto og areal pr. 100 innbyggere 6-15 år. Og kr pr. m2 Oversikten viser at Fjell bruker 17,3 m2 pr. mulig elev. Tatt i betraktning at bare 92,8 % går på kommunal skole er det korrekte sammenligningstallet 18,44 i forhold til kommuner med 100 % dekning. Det betyr at tre av sammenligningskommunene har større skoleareal. Bergen bruker bare 15,2 m2, men det finnes private skoler i Bergen som medfører at faktisk bruk av arealer er 1,1 % større. Vi kan beregne det til 15,37 m2 pr. elev. Fjell bruker kr 959 pr. m2 til driftsutgifter. De andre kommunene bruker fra kr 641 i Bømlo til kr 1003 i Asker. Fem av syv bruker mindre enn Fjell. Det kan gi grunn til å endre praksis. Vi skal derfor se hvordan utgiftene i Fjell og de andre kommunene er fordelt.

26 26 Driftsutgifter til skolelokaler 1200 Kroner pr. kvadratmeter Fjell Bergen Asker Alta Bømlo Sarpsborg Ullensaker Steinkjer Annet Energikostnader Driftsaktiviteter Vedlikeholdsaktiviteter Figur 17 Utgifter til drift av skolebygg fordelt på vedlikehold, energi, driftsaktiviteter og annet. Vi ser av figuren at Fjell bruker 63 kr pr. m2 til vedlikehold. Det er bare to kommuner som bruker mer, men dette er neppe nok til å ta vare på kapitalen. Kommunen kan være heldig å ha et litt mindre vedlikeholdsetterslep enn det som er vanlig. Utgiftene til driftsaktiviteter er kr 419. Fire av sammenligningskommunene bruker mer og tre bruker mindre. Her er det mulig at innkjøp av privat renhold vil kunne reduserer utgiftene i Fjell. Utgiftene til energi er kr 125 pr. m2. Det er bare en av de andre kommunene som bruker mer. Det kan dermed se ut til at det er mulig å spare noe her. Hemmeligheten ligger neppe i innkjøp av privat strøm, men det ser ut til å være mulig å redusere driftsutgiftene. Fjell buker kr 298 pr. m2 til annet. Her er det avskrivningene som er dominerende post. Asker som har nye og dyre bygninger bruker kr 503 pr. m2. De andre kommunene bruker fra kr 145 i Steinkjer til kr 289 i Sarpsborg. 5.4 Konklusjon vedrørende eiendomsdriften Vi vil på dette grunnlaget konkludere med at det kan være mulig å redusere utgiftene til eiendom. For oss ser det ut til at de største besparelsene ligger i forbedring av skolestrukturen, men det er også mulig at privat konkurranse om renhold kan gi et bidrag til besparelser. Gjennomgang av energiforbruket og styring av dette kan også være av interesse.

27 27 6 Andre områder Vi skal i dette kapitlet se nærmere på en del mindre tjenester der økt bruk av private leveranser kan være av en viss interesse. Vi vil i denne analysen holde oss til de kommuner som alt i alt har de største private innkjøpene. De aktuelle sammenligningskommunene er dermed 1. Ullensaker 2. Os 3. Bergen 4. Askøy 5. Nittedal 6. Lier 7. Tjøme Vi skal nedenfor se nærmere på kultur og idrett, planlegging byggesaker og naturmiljøtiltak samt administrasjon 6.1 Kultur og idrett Vi har laget en oversikt over kommunens utgifter til kultur og idrettsformål. Det bildet som kan tegnes er vist på figuren nedenfor

28 28 Netto driftsutgifter til kultur pr. innbygger Kr pr. innbygger Fjell Ullensaker Os Bergen Askøy Lier Tjøme Bømlo Andre kulturaktiviteter Idretts- og kulturbygg Aktivitetstilbud barn og unge Musikk- og kulturskole Idrett Kino, museer og kunstformidling Bibliotek Figur 18 Kulturutgiftene etter formål Vi ser at Fjell har relativt store utgifter til kultur om vi ser bort fra Bergen. Os og Askøy bruker mindre og de andre kommunene bruker mer. Sammenlignet med de andre kommunene bruker Fjell forholdsvis mye til bibliotek, musikk og kulturskole samt idrett. Fjell bruker minst av alle til idretts og kulturbygg. Overføringene til idrett går trolig for en stor del til idrettslag som bruker midlene til innkjøp fra private og til løsninger og til nedbetaling av anlegg som de selv eier. Fjell har tradisjonelt lite direkte engasjement i drift av idrettsanlegg. Fjell har dermed en mer privatorientert løsning enn det tallene gir inntrykk av. Når det gjelder bibliotekene er vi ikke kjent med at slike drives av private. Det er selvsagt mulig. Kommunen ville eventuelt vært en pilotkommune om man forsøkte å sette bort driften. Fjell driver kulturskole for Fjell og Øygarden. Den omfatter ca. 10 % av grunnskolens elever. Det er vanskelig å tenke seg at den helt eller delvis skulle drives privat. Kommunal drift har bidratt til å ordne lønns og arbeidsvilkårene hos musikkansatte. Tilskuddsordningen har tidligere vært en hindring for større private andeler. Nå kan man vurdere alternative løsninger. Vi har ikke gått nærmere inn på innholdet i andre kulturaktiviteter, men antar at kommunen gir støtte til en rekke prosjekter for en stor del i privat regi. Potensialet for økte private innkjøp vurderes etter dette som ganske begrensede. Man kan ikke vise til forbilder som tilsier at større private leveranser er fordelaktig. 6.2 Plan og byggesaksbehandling, miljøtiltak og kartlegging Ressursbruk Vi har nedenfor vist hvor store utgiftene og inntektene innen fysisk planlegging, kulturminne, natur og miljø er.

29 29 Driftsutgifter og gebyrer til fysisk planlegging, kulturminne, natur og miljø pr. innbygger Kroner pr. innbygger Ullensaker Fjell Os Bergen Askøy Lier Tjøme Bømlo Brutto driftsutgifter pr. innbygger Gebyrinntekter pr. innbygger Netto driftsutgifter pr. innbygger Figur 19 Utgifter og inntekter innen plan naturmiljø og kulturminne Av figuren ser vi at fire av 7 sammenligningskommuner har lavere utgifter innen planlegging og naturmiljø. To av 7 har høyere inntekter. Fire har lavere netto utgifter. Vi kan se nærmere på hvordan utgiftene fordeler seg på tiltak. Netto driftsutgifter til fysisk planlegging, kulturminne, natur og miljø pr. innbygger fordelt på enkeltområder Kroner pr. innbygger Fjell Ullensaker Os Bergen Askøy Lier Tjøme Bømlo Naturforvaltning og friluftsliv Rekreasjon i tettsteder Kart og oppmåling Bygge-, delesaksbeh. og seksjonering pr innbygger Plansaksbehandling Figur 20 Netto driftsutgifter etter oppgave innen planlegging natur og miljø Figuren viser at Fjell kommune ikke subsidierer byggesaker eller kartsaker. Kommunen bruker lite ressurser til naturforvaltning og kulturanlegg. Det viser derimot at kommune bruker mye arbeid til planlegging og behandling av store planer. Her har