Gjennomgang helse og omsorg

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Gjennomgang helse og omsorg"

Transkript

1 Krødsherad kommune Gjennomgang helse og omsorg RAPPORT 21. mars 2014

2 Oppdragsgiver: Rapportnr.: Rapportens tittel: Ansvarlig konsulent: Kvalitetssikret av: Krødsherad kommune R8399 Ressursgjennomgang av sektor Helse og omsorg Hege Askestad Svein Lyngroth Dato:

3 Ressursgjennomgang av sektor Helse og omsorg Innhold 1 RESSURSGJENNOMGANG AV SEKTOR HELSE OG OMSORG BAKGRUNN FOR OPPDRAGET METODE OG DATAGRUNNLAG OPPBYGNING AV RAPPORTEN 8 2 SAMMENLIGNING MED ANDRE KOMMUNER (KOSTRA) INNLEDNING TJENESTER SOM INNGÅR I ANALYSEN ANALYSE AV UTGIFTENE PÅ KOMMUNENIVÅ PLEIE OG OMSORG DE HJEMMEBASERTE TJENESTENE SAMHANDLING 21 3 KRØDSHERADS PRIORITERING AV TJENESTER INNEN PLEIE OG OMSORG BRUKERE OG PLASSER NETTO DRIFTSUTGIFTER PLEIE OG OMSORG HJEMMETJENESTER, I HOVEDSAK TIL ELDRE PSYKISK HELSE PSYKISK HELSE, BARN OG UNGE OPPSUMMERING 31 4 HELSE OG OMSORG ORGANISERING LEDELSE OG ORGANISERING BRUKERTILFREDSHET REKRUTTERING ØKONOMI BRUKERE, PLASSER OG TJENESTER 36 5 VURDERING OG KONKLUSJON RESSURSBRUK I FORHOLD TIL ANDRE KOMMUNER HVOR ER STORDRIFTSFORDELENE INNEN HELSE- OG OMSORGSTJENESTENE? RESULTATENHETER I PLEIE OG OMSORG GRUNNENHETER I PLEIE- OG OMSORGSTJENESTENE TILDELING AV TJENESTER VURDERING AV KOMMUNENS SYKEHJEM: KRYLLINGHEIMEN HJEMMEBASERT OMSORG KJØKKENDRIFT PSYKISK HELSEARBEID FUNKSJONSHEMMEDE 54 6 BEFOLKNINGSUTVIKLING BEFOLKNINGSUTVIKLING FREM TIL BEFOLKNINGSUTVIKLING BARN OG UNGE BEFOLKNINGSUTVIKLING VOKSNE BEFOLKNINGSUTVIKLING BEFOLKNINGSUTVIKLING OG BEHOV FOR KOMMUNALE TJENESTER VURDERING SYKEFRAVÆR VURDERING ØKONOMI VURDERING AV BOLIGMASSEN VURDERING ORGANISASJONSSTRUKTUR 63 R8399 3

4 6.10 IKT VELFERDSTEKNOLOGI FRIVILLIGHET 66 7 KONKLUSJON OG ANBEFALINGER 68 4

5 Ressursgjennomgang av sektor Helse og omsorg Forord Agenda Kaupang har på oppdrag for Krødsherad kommune gjennomført en evaluering av tjenestetilbudet innen helse- og omsorgstjenestene i kommunen. Evalueringen er gjennomført med grunnlag i budsjett og regnskap, bemanningsplaner, turnusplaner, stillingsbeskrivelser, samtaler med ledere og tillitsvalgt/verneombud samt besøk ved de ulike avdelingene. Våre anbefalinger er gitt med grunnlag i den analysen som er gjort av det ovennevnte datamaterialet. I rapporten har vi først og fremst pekt på områder hvor vi mener det er et klart forbedringspotensial. Vi har også tillatt oss å komme med forslag til konkrete tiltak der vi mener dette er mulig. I samarbeidet med ledelsen og arbeidsgruppen har vi møtt dyktige og engasjerte ledere og medarbeidere. Vi føler oss derfor sikre på at man vil ta tak i de utfordringer som rapporten peker på i sin videreutvikling av kommunens helse- og omsorgstjenester, uten at det får negative konsekvenser for brukere og ansatte. Vi ønsker lykke til med det videre arbeidet! Stabekk, 21. mars 2014 Agenda Kaupang AS R8399 5

6 6

7 Ressursgjennomgang av sektor Helse og omsorg 1 Ressursgjennomgang av sektor Helse og omsorg 1.1 Bakgrunn for oppdraget Krødsherad kommune har 2250 innbyggere. Helse- og omsorgssektoren har et budsjett på i underkant av 50 mill. kroner og ca. 60 årsverk. Tilbudet i sektoren er i stor grad samlokalisert i Noresund. Kommunen hadde en gjennomgang av sektoren i 2008 som førte til endringer i organisasjonen. Krødsherad kommune opplever at konsekvensen av dagens organisering er utfordringen knyttet til å lede mange ansatte. En har vært bevisst på antall personer i administrasjonen, og fokuset har vært å styrke pasientrettet tjeneste. Det har gjennom de siste årene vært samhandlingsprosjekter med andre kommuner og sykehus som har krevd store ressurser på ledelsesnivået spesielt, og avdelingene generelt i gjennomføringen av pilotprosjekter og nettverksjobbing. Sektoren har økonomiske utfordringer samtidig som kravet til kommunens tjenester endrer seg, med økt grad av oppmerksomhet på barn med spesielle behov. Det er ønskelig med en prosess som munner ut i en strategi på en bærekraftig sektor med kompetente medarbeidere, som leverer riktige tjenester med god kvalitet. Områdene man ønsker å ta inn i en slik prosess, er hjemmebaserte tjenester sykehjemstjenesten tjenester til psykisk utviklingshemmede psykiatritjenesten fysioterapitjenesten og friskliv Kommunen ønsker at det utarbeides et estimert fremtidig behov for antall sykehjemsplasser og omsorgsboliger. Støttefunksjonene, som turnusprogram, IKT og økonomisystem, er sentrale områder som ønskes med i prosessen. Kommunen ønsker også å vurdere måten sektoren er organisert på, med fokus på ledelse og styring. En ønsker en gjennomgang av ressursbruk, struktur og bemanning. Det har også vært et ønske at arbeidet skal identifisere et innsparingspotensial på 8 10 % av dagens utgiftsnivå (2013). Dette dels for å gi kommunen et nødvendig handlingsrom for å kunne håndtere nye tjenester i sektoren, og dels som en nettoinnsparing knyttet til effektiviseringskrav i den kommunale budsjettprosess. Videre er det et mål for kommunen at utredningen også skal angi mulig tidsplan for gjennomføring av endringene. 1.2 Metode og datagrunnlag Agenda Kaupang har gjennomført evalueringen i to faser: en kartleggingsfase og en analysefase. I kartleggingsfasen har vi dannet oss et bilde av status i driftssituasjonen ved helseog omsorgstjenestene i kommunen. I analysefasen har vi foretatt en sammenlignende analyse av materialet som ble innhentet i kartleggingsfasen, i tillegg til innspill fra ansatte og prosjektgruppen. R8399 7

8 1.3 Oppbygning av rapporten I rapporten er det først en gjennomgang av KOSTRA-statistikk og av de aktuelle tjenestestedene. Videre er det en gjennomgang av data fra Agenda Kaupangs database. Brukersensitive opplysninger er fjernet i rapporten i samråd med kommunen. 8

9 Ressursgjennomgang av sektor Helse og omsorg 2 Sammenligning med andre kommuner (KOSTRA) 2.1 Innledning Kommuner som inngår i analysen Dette kapitlet analyserer ressursbruken for pleie og omsorg i Krødsherad kommune. En sentral kilde er informasjon om økonomi og tjenester som kommunen selv har rapportert inn til KOSTRA for Følgende kommuner er valgt ut som sammenligningskommuner: Flesberg Sigdal Krødsherad Hole Vegårshei Gjennomsnitt kommunegruppe 1 Gjennomsnitt landet utenom Oslo Kommunene er valgt i samråd med oppdragsgiver. Det er valgt kommuner med en demografisk sammensetning som ikke avviker for mye fra Krødsherads. Dessuten er det lagt vekt på å velge kommuner som enten oppdragsgiver eller konsulent fra før har et visst kjennskap til. Videre er det foretatt en sammenligning med kommunegruppe 1. Rapporteringen i KOSTRA gir nyttig, men ikke så utfyllende informasjon som man kunne ønske. Det er derfor samlet inn ytterligere informasjon fra Krødsherad som er brukt til å supplere resultatene fra KOSTRA. 2.2 Tjenester som inngår i analysen Aktivisering og servicetjenester overfor eldre og funksjonshemmede I henhold til KOSTRA er dette tjenester som gis til eldre, funksjonshemmede, personer med psykiske lidelser, utviklingshemmede mv. Følgende tjenester er omfattet av definisjonen: eldresentre og dagsenter for hjemmeboende, aktivitetssentre for utviklingshemmede m.m., transporttjenester, støttekontakt, matombringing, trygghetsalarm (kjøp, installering, vedlikehold og drift av alarmene), vaktmester, vask av tøy for hjemmeboende utført av institusjon eller privat foretak, ferietilbud og andre velferdstiltak for eldre funksjonshemmede, frivillighetssentraler, kommunale utgifter til frisør og fotpleie til eldre og funksjonshemmede. Kjernetjenester knyttet til pleie, omsorg, hjelp i hjemmet KOSTRA definerer disse tjenestene som kommunale pleie- og omsorgstjenester gitt til personer som bor i eget hjem (inkludert tjenester til beboere i boliger for eldre og funksjonshemmede med eller uten fast bemanning) som registreres i IPLOS med vedtak knyttet til antall timer pr. uke. Tjenestene er (jf. IPLOS registerkort og veileder) praktisk bistand, daglige gjøremål og opplæring i daglige gjøremål brukerstyrt personlig assistent avlastning utenfor institusjon omsorgslønn pleie og omsorg utenfor institusjon (hjemmesykepleie og vedtak/beslutning om bistand som ledd i kommunens psykiske helsearbeid) inntekter av brukerbetaling for hjemmetjenester R8399 9

10 Pleie, omsorg, hjelp og habilitering i institusjon Disse tjenestene er definert som direkte brukerrettede oppgaver i forbindelse med pleie og omsorg i institusjoner og boformer (jf. 7-2 i forskrift til lov om sosiale tjenester) med heldøgns pleie og omsorg (inkl. dag- og nattopphold samt korttidsopphold [f.eks. rehabilitering og avlastning] på slike institusjoner). Tjenestene omfatter også servicefunksjoner som kjøkken, kantine, vaskeri og rengjøring, aktivitør. Medisinske forbruksvarer, tekniske hjelpemidler samt administrasjon/ledelse av institusjonen inventar og utstyr. Inntekter av oppholdsbetaling. Utgifter til hjelp i og betjening av avlastningsboliger. Avlastningsopphold i avlastningsbolig eller på institusjon registreres under denne funksjonen. Institusjonslokaler Forvaltning, drift og vedlikehold av institusjoner og boformer med heldøgns pleie og omsorg (f.eks. vaktmester, energi, vedlikehold, kapitalkostnader). 2.3 Analyse av utgiftene på kommunenivå I analysen av KOSTRA-tallene vil vi først vise hvor store andeler av kommunens netto driftsutgifter som går til de ulike hovedtjenestene. Dette fremgår av figur 2.1. Tallene er korrigert for befolkningens sammensetning og behov innenfor hvert av de aktuelle områdene. Med korrigert innbygger menes her at det er foretatt korrigeringer for ulikheter i befolkningens sammensetning. I oversikten vil antallet relevante innbyggere variere ut fra hvem som utgjør målgruppen for tjenesten. Innenfor barnehage og undervisning er det f.eks. korrigert for antall barn i alderen 0-5 år, og antall barn/unge i alderen 6-15 år. For administrasjon, sosial, helse, pleie og omsorg er det foretatt korrigeringer ut fra det delkriteriesystemet som lå til grunn for kommunenes inntektssystem i For pleie og omsorg tas det bl.a. hensyn til antallet eldre over 67 år, antallet eldre over 80 år og antallet psykisk utviklingshemmede. Figur 2.1 gir et godt bilde av hvordan kommunene prioriterer de ulike tjenestene i forhold til hverandre. 10

11 Kr pr. innbygger Ressursgjennomgang av sektor Helse og omsorg Netto driftsutgifter pr. korrigerte antall innbyggere etter hovedformål Krødsherad Flesberg Sigdal Seljord Hole Vegårshei Gruppe 01 Gj.snitt landet utenom Oslo Administrasjon og styring Tekniske formål ekskl. VAR Sosialtjeneste og barnevern Helse Samhandling Pleie og omsorg Kirke og kultur Undervisningsformål Barnehage sektoren Figur 2-1 Netto driftsutgifter pr. korrigerte innbygger etter hovedformål Av figuren fremgår det at Krødsherads samlede netto driftsutgifter ligger noe høyere enn for to av sammenligningskommunene, på samme nivå som Vegårshei og Hole, men under Seljord. Når det gjelder pleie og omsorg, ligger Krødsherad på et utgiftsnivå under landssnittet og under nivået i kommunene i vår sammenligning. På samhandling ligger Krødsherad under landsgjennomsnittet, og nest lavest i vår sammenligning. Innenfor helse har Krødsherad lavere driftsutgifter til dette formålet enn landet og gruppe 1. Krødsherad har høyere driftsutgifter til dette formålet enn Flesberg, Hole og Vegårdshei. Når det gjelder de øvrige tjenestene, viser KOSTRA-tallene at driftsutgifter innenfor de ulike formålene varierer mellom kommunene. Krødsherads utgifter innen barnehage og undervisningsformål ligger i det øvre sjiktet. Innenfor administrasjon og styring er driftsutgiftene i Krødsherad også noe høye i fht landet, gruppe 1 og flere av kommunene i vår sammenlikning. 2.4 Pleie og omsorg Tjenestene som inngår i analysen Aktivisering og servicetjenester overfor eldre og funksjonshemmede (234) Tjenester overfor eldre, funksjonshemmede, personer med psykiske lidelser, utviklingshemmede, eldresentre og dagsenter for hjemmeboende, aktivitetssentre for utviklingshemmede m.m., transporttjenester, støttekontakt, matombringing, trygghetsalarm (kjøp, installering, vedlikehold og drift av alarmene, men ikke utgifter knyttet til utrykninger, som føres på funksjon 254), vaktmester, vask av tøy for hjemmeboende utført av institusjon eller privat foretak, ferietilbud og andre velferdstiltak for eldre funksjonshemmede, frivillighetssentraler. Kommunale utgifter til frisør og fotpleie til eldre og funksjonshemmede. Pleie, omsorg, hjelp og habilitering i institusjon (253) Direkte brukerrettede oppgaver i forbindelse med pleie og omsorg i institusjoner og boformer med heldøgns pleie og omsorg (inkl. dag- og nattopphold samt korttids- R

12 opphold). Pleie og omsorg omfatter også servicefunksjoner som kjøkken, kantine, vaskeri og rengjøring, aktivitør. Medisinske forbruksvarer, tekniske hjelpemidler samt administrasjon/ledelse av institusjonen inventar og utstyr. Inntekter av oppholdsbetaling. Utgifter til hjelp i og betjening av avlastningsboliger. Avlastningsopphold i avlastningsbolig eller på institusjon registreres under funksjon institusjonstjenester i KOSTRA. Institusjonslokaler (261) Forvaltning, drift og vedlikehold av institusjoner og boformer med heldøgns pleie og omsorg (f.eks. vaktmester, energi, vedlikehold, kapitalkostnader). Kjernetjenester knyttet til pleie, omsorg, hjelp i hjemmet (254) Kommunale pleie- og omsorgstjenester gitt til personer som bor i eget hjem (inkludert tjenester til beboere i boliger for eldre og funksjonshemmede, med eller uten fast bemanning) som registreres i IPLOS med vedtak knyttet til antall timer pr. uke. Tjenestene er (jf. IPLOS registerkort og veileder) praktisk bistand, daglige gjøremål og opplæring i daglige gjøremål brukerstyrt personlig assistent avlastning utenfor institusjon omsorgslønn pleie og omsorg utenfor institusjon (hjemmesykepleie og vedtak/beslutning om bistand som ledd i kommunens psykiske helsearbeid) inntekter av brukerbetaling for hjemmetjenester Kostnadsanalyse av pleie- og omsorgstjenestene samlet sett Tjenester innenfor pleie- og omsorgssektoren gis i hovedsak til personer over 67 år og til funksjonshemmede. Våre drøftinger er knyttet til hva nøkkeltallene betyr for Krødsherad, herunder om forskjellene kan indikere at kommunen har noe å hente på å forbedre, endre og effektivisere sin ressursbruk. Vi gjør oppmerksom på at alle tall i denne delen av analysen inkluderer funksjonshemmede brukere. Dette har sin årsak i at KOSTRA ikke skiller mellom ulike typer brukere av tjenestene Behov for pleie- og omsorgstjenester I figur 2.2 viser vi det beregnede behovet for pleie- og omsorgstjenester i Krødsherad og sammenligningskommunene, basert på Kommunal- og moderniseringsdepartementets (KMD)kriteriesett for rammetildeling til kommunene. Her inngår i alt åtte ulike kriterier, hvorav antall eldre (tre grupper, henholdsvis år, år og 90 år og over) og antall psykisk utviklingshemmede over 16 år er de fire kriteriene som er tillagt størst vekt. Disse fire kriteriene samt et vektet kriteriesett for pleie og omsorg totalt, vises derfor i figuren. 12

13 Relativt behov pr. innnyggeri forhold til landsgjennomsnittet (100 %) Ressursgjennomgang av sektor Helse og omsorg Beregnet behov for tjenester ut fra KRDs delkostnadsnøkkel 700 % 600 % 500 % 400 % 300 % 200 % 100 % 127,8 % 117,7 % 138,9 % 128,4 % 89,5 % 118,4 % 116,0 % 102,1 % 0 % Krødsherad Flesberg Sigdal Seljord Hole Vegårshei Gruppe 01 Under 67år (11,5%) 97 % 97 % 95 % 95 % 100 % 98 % 97 % 100 % år (11,0%) 114 % 113 % 119 % 124 % 103 % 100 % 117 % 104 % år (19,7%) 126 % 123 % 165 % 149 % 91 % 114 % 116 % 103 % over 90 år (13,8%) 128 % 150 % 177 % 132 % 69 % 205 % 124 % 100 % Ikke-gifte 67 år og over (13,2%) 124 % 109 % 156 % 149 % 85 % 118 % 113 % 101 % PU over 16 år (14%) 146 % 100 % 99 % 98 % 74 % 30 % 115 % 105 % Dødlighet (13,2%) 106 % 71 % 97 % 99 % 87 % 105 % 99 % 100 % Basistillegg (1,2%) 527 % 440 % 328 % 388 % 184 % 600 % 321 % 114 % Sone (1,2%) 223 % 208 % 362 % 197 % 147 % 145 % 168 % 107 % Nabo (1,2%) 158 % 319 % 213 % 243 % 183 % 235 % 169 % 108 % Gj.snitt landet utenom Oslo PLO 127,8 % 117,7 % 138,9 % 128,4 % 89,5 % 118,4 % 116,0 % 102,1 % Figur 2-2 Kommunenes behov for pleie- og omsorgstjenester Vi ser at sammenligningskommunene har en befolkningssammensetning som medfører ulikheter i behov. Behovet for pleie- og omsorgstjenester i Krødsherad er 127,8 % av gjennomsnittet for landet. Behovet i de andre kommunene spenner fra 89,5 % i Hole til 138,9 % i Sigdal. Gjennomsnittet for gruppe 1 ligger på 116 %. Kriteriesettet er et verktøy for KMDs rammetildeling av frie midler til kommunene, men er ikke nødvendigvis førende for hvordan kommunene prioriterer sine egne budsjetter Prioritering av pleie- og omsorgstilbudet Med grunnlag i det som ovenfor er beregnet å være befolkningens behov, kan vi forvente at Krødsherad har høyere utgifter pr. innbygger til pleie- og omsorgstjenester enn landet og flere av sammenligningskommunene. Vi skal gå nærmere inn på detaljene nedenfor. Figur 2.3 viser både netto driftsutgifter pr. innbygger (mørk blå søyle) og netto driftsutgifter pr. innbygger korrigert for behov (lys blå søyle). Utgifter pr. justert innbygger (lys blå søyle) gir det beste utgangspunktet for sammenligning av driftsutgiftene, fordi hver innbygger som telles i denne beregningen, antas å ha det samme omsorgsbehovet. R

14 Kroner pr. innbygger Netto driftsutgifter til pleie og omsorg pr. innbygger og pr. innbygger justert for behov ut fra KRDs kriterier for PLO Netto utgifter justert for effekten av vertskommunetilskuddet Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, pleie- og omsorgtjenesten 0 Krødsh erad Flesbe rg Sigdal Seljord Hole Vegårs hei Grupp e 01 Gj.snit t landet uteno m Oslo Netto driftsutgifter pr. innbygger justert for behov Figur 2-3 Netto driftsutgifter pr. innbygger og pr. justert innbygger til pleie- og omsorgstjenester Figuren viser at dersom vi kun vurderer kostnadsnivået ut fra netto driftsutgifter pr. innbygger, ser det ut til at Krødsherad har et noe høyt kostnadsnivå til pleie og omsorg. Når vi derimot justerer for innbyggergrunnlaget i Krødsherad, ser vi at bildet endrer seg noe. Når vi legger til grunn netto driftsutgifter pr. innbygger justert for behov, har Krødsherad et kostnadsnivå som er lavest i sammenligningen Strukturen i tilbudet styrkeforholdet mellom hjemmebaserte tjenester og institusjonsomsorg Et av de spørsmålene som er mest diskutert innenfor pleie og omsorgssektoren, er fordelingen av ressursene mellom hjemmebaserte tjenester og institusjonstjenester. Dels er det spørsmål om hva som er den rimeligste løsningen for kommunen, men det er i like stor grad et spørsmål om hva som er best for brukerne. På dette området arbeider de fleste kommuner ut fra et prinsipp om at tjenesten bør gis på laveste effektive omsorgsnivå, og at brukeren bør bo i eget hjem så lenge som mulig. Vi skal i denne rapporten se om det er forskjeller i kostnader knyttet til vektleggingen kommunene har gjort av hjemmebaserte tjenester og institusjonsomsorg samt tilbud til aktivisering av eldre. 14

15 Kroner Ressursgjennomgang av sektor Helse og omsorg Netto driftsutgifter pr. korrigerte innbygger (etter behov ut fra inntektssystemets kriterier) for pleie- og omsorgstjenester Justert for effekten av vertskommunetilskuddet (trukket fra utgifter i hj. tj.) Gj.snitt Krødsherad Flesberg Sigdal Seljord Hole Vegårshei Gruppe 01 landet utenom Oslo Pleie, omsorg, hjelp og botilbud i institusjon Aktivisering av eldre og funksjonshemmede Pleie, omsorg og hjelp i hjemmet Figur 2-4 Netto driftsutgifter pr. justert innbygger pleie- og omsorgstjenestene Vi ser av figuren at sammenligningskommunene prioriterer institusjonsomsorg, aktivisering og hjemmebaserte tjenester noe ulikt. For Krødsherads del viser figuren at kommunen har lavere utgifter til pleie, omsorg og hjelp i hjemmet enn kommunene i vår sammenligning og landssnittet. Gjennomsnittet for gruppe 1 er på nivå med Krødsherad. Vi gjør oppmerksom på at tjenester til utviklingshemmede og psykisk helsearbeid er hjemlet under hjemmebaserte tjenester i KOSTRA. Dette kommer vi tilbake til senere i rapporten. Når det gjelder aktivisering av eldre og funksjonshemmede, ser vi at Krødsherad har det nest laveste nivået blant sammenligningskommunene, og lavere enn gruppe 1 og landssnittet. Bare Vegårshei har her lavere utgifter enn Krødsherad. Når det gjelder pleie, omsorg, hjelp og botilbud i institusjon, viser tabellen at Krødsherad ligger høyere enn landsnittet og gruppe 1. Flesberg, Sigdal, Hole og Vegårshei har høyere netto driftsutgifter til dette formålet. Vegårshei har høyest utgifter, med kr pr. justert innbygger Ressurskrevende tjenester Kommunene får tilskudd til dekning av ekstra kostnader knyttet til tjenester som betegnes som "særlig ressurskrevende helse- og omsorgstjenester" (tidligere omtalt som "tilskudd til ressurskrevende brukere"). Kommuner må betale en del av disse kostnadene selv 1, og vi har beregnet hvordan disse utgiftene påvirker ressursbruken til hjemmetjenester i kommunene. 1 Gjeldende kriterier pr. 2013: R

16 Figur 2-5 Netto driftsutgifter etter korrigering av forskjeller i behov til hjemmetjeneste Krødsherad fikk i 2012 et statlig tilskudd til særlig ressurskrevende tjenester på kr 495 pr. korrigerte innbygger. Kommunens egenfinansiering utgjorde kr nest lavest i sammenligningen, og betydelig lavere enn gjennomsnittet. Egenfinansiering av utgifter til særlig ressurskrevende tjenester reduserer innsatsen til øvrige brukere. Utgiftene i Krødsherad til disse brukerne var lavere enn i de andre kommunene i utvalget. For Krødsherad var utgiftene til de øvrige brukerne på kr 5385, noe som var tredje lavest i sammenligningen og lavere enn gjennomsnittet for gruppe 1. Det er ikke registrert noen vertskommunebrukere, verken i Krødsherad eller i kommunene i utvalget Produktivitet tjenesten samlet sett Strukturen i tjenestetilbudet (som vi har analysert ovenfor) sier noe om hvordan tjenestene er prioritert i forhold til hverandre. I dette avsnittet vil vi se nærmere på tilgjengelige data vedrørende ressursutnyttelsen innenfor hjemmebaserte tjenester og institusjonsomsorg samlet. 16

17 Ressursgjennomgang av sektor Helse og omsorg Figur 2-6 Kommunale driftsutgifter pr. bruker for hele pleie- og omsorgstjenesten Sammenligningen viser at hver bruker av pleie- og omsorgstjenestene i Krødsherad kostet i gjennomsnitt kr De andre sammenligningskommunene bruker fra kr i Flesberg til kr i Seljord. Gjennomsnittet for gruppe 1 er kr Det betyr at Krødsherads kostnader pr. bruker er lavere enn snittet for landet og gruppe 1. Krødsherad har tredje høyest utgifter pr. bruker innen pleie og omsorg av kommunene i vår sammenligning. Utgifter pr. bruker henger sammen med type tjeneste som er innvilget, omfang av tjenestene kommunen har innvilget og kostnader knyttet til tjenestene Dekningsgrad tjenestene samlet sett Erfaring viser at eldre 80 år og over mottar en stor del av ressursene innen omsorgstjenestene. I figur 2.7 viser vi hvordan dekningsgraden for innbyggere 80 år og over fordeler seg. R

18 Andel Andel av innbyggerne over 80 år som mottar PLO-tjenester 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% Gj.snitt Krødsherad Flesberg Sigdal Seljord Hole Vegårshei Gruppe 01 landet utenom Oslo Hjemmetjenester ellers 32,2 % 31,8 % 47,8 % 27,6 % 27,3 % 49,1 % 32,8 % 29,9 % I bolig med heldøgns bemanning 0,0 % 7,8 % 0,0 % 9,4 % 7,5 % 0,0 % 4,5 % 4,1 % I institusjon 17,4 % 13,6 % 16,3 % 11,0 % 12,7 % 20,4 % 13,6 % 13,8 % Figur 2-7 Dekningsgrad for tjenestene samlet sett aldersgruppen 80 år og over Sett i forhold til alle sammenligningskommunene, unntatt Vegårshei, viser KOSTRAtallene at Krødsherad har en høy dekningsgrad for institusjonstjenester for eldre 80 år og over. Dekningsgraden er 17,4 %. Dette er 3,8 prosentpoeng høyere enn gjennomsnittet for gruppe 1, og 3,6 prosentpoeng over landssnittet. Seljord kommune har lavest dekningsgrad her, med 11 %. Vegårshei har høyest dekning, med 20,4 %. Krødsherad har, i likhet med Vegårshei og Sigdal, ingen bolig med heldøgns bemanning til denne målgruppen. Når det gjelder dekningsgrad for hjemmebaserte tjenester til brukergruppen, ser vi at alle sammenligningskommunene, unntatt Vegårshei og Sigdal, ligger noe lavere enn Krødsherad. Krødsherad (32,2 %) ligger på nivå med gruppe 1 (32,8 %), men over landsgjennomsnittet (29,9 %). Når vi ser på den samlede dekningsgraden for tjenestene til antallet eldre 80 år og over, kommer det frem at Krødsherads dekningsgrad (49,6 %) ligger over landsnittet, på nivå med gruppe 1. Dekningsgraden innen sammenligningskommunene varierer. Vegårshei har høyest samlet dekningsgrad, med 69,5 %. Hole har lavest dekningsgrad, med 47,5 % Institusjonstjenesten Brutto driftsutgifter pr. kommunal plass Institusjonstjenesten omfatter utgifter til pleie og omsorg i institusjoner, inklusive korttidsopphold. Sammenligningen inkluderer alle utgifter knyttet til drift av institusjonen, dvs. ressursinnsats til pleie og omsorg, renhold, kjøkken, vaktmestertjenester, drift av bygninger m.m. 18

19 Kroner pr. plass Ressursgjennomgang av sektor Helse og omsorg Brutto driftsutgifter i institusjon pr. kommunal plass Gj.snitt landet Krødsherad Flesberg Sigdal Seljord Hole Vegårshei Gruppe 01 utenom Oslo Drift Pleie Figur 2-8 Brutto driftsutgifter i institusjon 2 pr. kommunal plass Figuren viser at det er forskjell mellom kommunene når det gjelder kostnadene til drift av plassene. De forskjellene som har størst betydning, er i hovedsak knyttet til pleiekostnader, og ikke til bygningsdrift. Krødsherad har noe høyere brutto driftsutgift pr. institusjonsplass enn gruppe 1 og landsgjennomsnittet. Hole har høyest brutto driftsutgifter pr. institusjonsplass, med kr Pleiekostnader pr. plass varierer mellom sammenligningskommunene. Krødsherad har lavest pleiekostnad, med kr pr. plass. Hole har her høyest utgifter, med kr pr. plass. Utgifter til Kryllingheimanlegget kostnadsføres, i følge Krødsherad kommune, i sin helhet på sykehjemmet. Dette er, i følge dem, årsaken til at driftskostnadene pr institusjonsplass er høy, og høyere enn mange av kommunen vi sammenlikner med. 2.5 De hjemmebaserte tjenestene Produktivitet Det er forholdsvis vanskelig med utgangspunkt i KOSTRA-tall, å tolke data både vedrørende omfang og kostnader pr. bruker innenfor de hjemmebaserte tjenestene. Dette fordi tjenestene spenner fra praktisk bistand én time hver tredje uke, til ressurskrevende brukerne med langt høyere timeantall hver uke. Hjemmebaserte tjenester i KOSTRA består av brukergruppene funksjonshemmede, psykisk helse og pleie- og omsorg for øvrig. Vi presenterer likevel data for dette hvis mulig, for å finne frem til indikasjoner på hva som påvirker kommunens utgifter pr. innbygger justert for behov. Dekningsgrader Dekningsgrader for de hjemmebaserte tjenestene vurderes vanligvis etter andel innbyggere under 67 år som mottar hjemmebaserte tjenester R

20 Andel av 1000 andel innbyggere år som mottar hjemmebaserte tjenester andel innbyggere år som mottar hjemmebaserte tjenester Forskjeller i dekningsgrader kan dels indikere forskjeller i hvor mange som trenger hjelp, og hva slags hjelp de trenger. Forskjellene kan også avspeile ulike terskler for hvem man gir hjelp til, og hvilken hjelp de i så fall får. I figur 2.9 viser vi en sammenligning av dekningsgrader for de hjemmebaserte tjenestene i prosent. Antall innbyggere som mottar hjemmetjenester Krødsherad Flesberg Sigdal Seljord Hole Vegårshei Gruppe 01 Mottakere av hjemmetjenester, pr innb år Mottakere av hjemmetjenester, pr innb år Mottakere av hjemmetjenester, pr innb. 80 år og over. 0 Gj.snitt landet utenom Oslo Figur 2-9 Dekningsgrader hjemmebaserte tjenester Figuren viser følgende når det gjelder dekningsgrader for hjemmebaserte tjenester i Krødsherad: Andel innbyggere under 67 år som mottar hjemmebaserte tjenester, er høyere i Krødsherad enn i de øvrige kommunene i sammenligningen, og over gruppe 1 og landsnittet. Dekningsgraden for innbyggere år i Krødsherad ligger lavere enn sammenligningskommunene, gruppe 1 og landsgjennomsnittet. Dekningsgraden for innbyggere 80 år og over i Krødsherad, ligger noe under landsgjennomsnittet og under gruppe 1, og under nivået til sammenligningskommunene Andel utgiftsdekning Hittil har vi sett på de kommunale kostnadene. I neste figur viser vi hvor stor andel av kommunens kostnader som dekkes av brukerbetalinger. 20

21 Egenandel som andel av kostnadene Ressursgjennomgang av sektor Helse og omsorg 20,0 % Andel egenbetaling 18,0 % 16,0 % 14,0 % 12,0 % 10,0 % 8,0 % 6,0 % 4,0 % 2,0 % 0,0 % Brukerbetaling, praktisk bistand, andel av utgifter hjemmetjenesten Krødsherad Flesberg Sigdal Seljord Hole Vegårshei Gruppe 01 Gj.snitt landet utenom Oslo 0,7 % 4,6 % 1,0 % 1,3 % 2,1 % 2,3 % 1,8 % 1,4 % Brukerbetaling i institusjon, andel av utgifter inst.tj. 17,4 % 10,9 % 13,4 % 13,3 % 9,4 % 13,9 % 12,4 % 14,0 % Figur 2-10 Andel egenbetaling Figuren viser at Krødsherad samlet sett ligger høyere enn sammenligningskommunene, gruppe 1 og landsnittet når det gjelder andel egenbetaling: Brukerbetalingen til praktisk bistand i kommunen utgjør 0,7 % av de totale kostnadene til hjemmetjenesten. I de andre kommunene varierer denne andelen fra 1 % i Sigdal til 4,6 % i Flesberg. Gjennomsnittet i landet er 1,4 %. Brukerbetalingen i institusjon i Krødsherad utgjør 17,4 % av de totale kostnadene til tjenesten. I de andre kommunene varierer denne andelen fra 9,4 % i Hole til 13,9 % i Vegårshei. Gjennomsnittet for gruppe 1 ligger på 12,4 %. Landsgjennomsnittet ligger på 14 %. 2.6 Samhandling Tjenester som inngår i området helse i KOSTRA Vi har definert følgende KOSTRA-funksjoner som samhandling: Funksjon 255: Medfinansiering somatiske tjenester Her føres utgifter til medfinansiering av spesialisthelsetjenesten. Medfinansieringen gjelder kun iht i ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester. Utgifter til utskrivningsklare pasienter skal ikke føres på denne funksjonen, men på funksjon 253. Funksjon 256: Akutthjelp helse- og omsorgstjenesten Behov for tjenester Staten har utarbeidet egne kriterier for rammefinansiering av samhandlingsoppgaven. Vi har beregnet verdiene for de ulike kommunene, og fremstilt behovsberegningen i neste figur. R

22 Kroner pr. innbygger Relativt behov pr. innnyggeri forhold til landsgjennomsnittet (100 %) Beregnet behov for tjenester ut fra KRDs delkostnadsnøkkel Medfinansiering 160 % 140 % 120 % 100 % 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % Krødsherad Flesberg Sigdal Seljord Hole Vegårshei Gruppe år 82 % 100 % 93 % 90 % 101 % 112 % 99 % år 94 % 86 % 85 % 87 % 97 % 90 % 90 % år 121 % 119 % 117 % 119 % 107 % 101 % 113 % Over 67 år 118 % 118 % 136 % 131 % 97 % 110 % 117 % Samhandling 111,7 % 111,1 % 119,7 % 116,6 % 99,1 % 106,0 % 108,7 % Figur 2-11 Behov for samhandlingsmidler Behovsberegningen baseres på en ren aldersfordeling. Man har f.eks. ikke lagt vekt på at omsorgsbehovet kan komme tidligere dersom dødeligheten er stor, slik som ved tildeling av midler til omsorg. Fra figuren ser vi at dette innebærer at kommuner med høyere andel innbyggere over 67 år, har høyere behov. Det innebærer at Krødsherad kommune har et beregnet behov over landsgjennomsnittet pr. innbygger (111,7 %). I neste figur har vi vist hvor mye kommunen bruker til finansiering av innleggelser i sykehusenes somatiske avdelinger. Overgangsordningene vises også i figuren. Netto driftsutgifter til samhandlingstiltak pr. innbygger og pr. innbygger justert for behov ut fra KRDs kriterier for medfinansiering (samhandling) Vi har trukket fra kompenasjon til kommuner med historsik høyt sykehusforbruk Krødsherad Flesberg Sigdal Seljord Hole Vegårshei Gruppe 01 Pr innbygger Pr innbygger justert for behov Gj.snitt landet utenom Oslo Figur 2-12 Netto driftsutgifter til kommunal medfinansiering av sykehusinnleggelser 22

23 Kroner Ressursgjennomgang av sektor Helse og omsorg Figuren viser at Krødsherad kommune bruker kr 970 pr. innbygger til medfinansiering av pasienter ved sykehusene. Korrigert for beregnet behov utgjør dette kr 869 pr. innbygger. De andre kommunene brukte fra kr 744 (Seljord) til kr 1081 (Hole) etter korreksjon for behov. Krødsherad kommune bruker noe mindre enn gjennomsnittet for gruppe 1, etter at korreksjon for behov er foretatt. Det er i all hovedsak medfinansiering som inngår i disse utgiftene. I neste figur er også akutthjelp medberegnet. Netto driftsutgifter pr. korrigerte innbygger (etter behov ut fra inntektssystemets kriterier) til samhandling Krødsh erad Flesber g Sigdal Seljord Hole Vegårsh ei Gruppe 01 Gj.snitt landet utenom Oslo Kompensasjon samhandlings-reformen Akutthjelp helse- og omsorgstjenesten Medfinansiering somatiske tjenester Figur 2-13 Netto driftsutgifter til samhandling pr. innbygger korrigert for behov fordelt pr. funksjon. Fra figuren ser vi at Krødsherad kommune ikke fikk kompensasjon for, og heller ikke hadde utgifter til akutthjelp. Dette er et utgiftsbilde som vil endre seg. Kommuner med negative tall har fått tilskudd i oppstartsåret som er høyere enn utgiftene. Negative tall for "kompensasjon samhandlingsreformen" er knyttet til kommuner som får tilskudd de tre første årene pga. historisk sett høyt sykehusforbruk. Ser en på medfinansiering isolert, fremgår det at utgiftene til Krødsherad kommune var noe under gjennomsnittet, med utgifter på noe lavere nivå enn gruppegjennomsnittet og gjennomsnittet for landet. R

24 3 Krødsherads prioritering av tjenester innen pleie og omsorg For å få et mest mulig korrekt bilde av den totale ressurssituasjonen i Krødsherad har vi foretatt en enkel sammenligning med kommunene Selje, Søgne, og Hole. Årsaken til valg av sammenligningskommuner er at dette er kommuner Agenda Kaupang har kjennskap til, og hvor vi har gjennomført tilsvarende datainnsamling. Tallene i sammenligningen er hentet fra Agenda Kaupangs egen database, og omhandler data som ikke kan fremskaffes i KOSTRA. Sammenligningene omhandler antall brukere og kostnader pr. bruker for likartet tjeneste. Vi har tatt utgangspunkt i både brutto og netto driftsutgifter for kommunene i sammenligningene Sammenligningsgrunnlaget I sammenligningen har vi gjennomført sammenstilling av tre brukergrupper, funksjonshemmede, psykisk helse og tjenestene til eldre. Når det gjelder antall brukere pr. innbygger totalt i kommunene, kan forskjellene som avdekkes skyldes følgende forhold: Forskjell i antall innbyggere med eksempelvis funksjonshemming pr. innbygger i Krødsherad, og forskjell i behov for bistand Forskjell i tjenestetilbud til brukere med likartet behov Vi har i dette prosjektet ikke hatt mulighet til å vurdere betydningen av forskjellen i andel brukere og deres behov. Det betyr at forskjellen i antall brukere pr. innbygger kan skyldes begge forhold. For å få mest mulig ut av tallmaterialet har vi valgt å dele brukerne i to grupper, over og under 18 år- innenfor tjenester til funksjonshemmede og psykisk helse. Ressursene er koblet til de to gruppene brukere. Ikke alle kommunene som har vært med i sammenligningen, har hatt dette skillet, men vi har beregnet kostnadene på de to aldersgruppene Andelsmessig fordeling av netto driftsutgifter innen kommunens pleie- og omsorgstjenester I tillegg til KOSTRA-analyse i Krødsherad har vi innhentet data for å kunne foreta en andelsmessig fordeling av kommunens netto utgifter til pleie og omsorg. Fordelingen vises i neste figur. 24

25 Ressursgjennomgang av sektor Helse og omsorg Figur 3-1 Andelsmessig fordeling av ressurser som benyttes til pleie- og omsorgsformål i Krødsherad i 2012 Til funksjonshemmede over 18 år benytter Krødsherad ca. 24 % av rammen innen området, og for dem under 18 år utgjør andelen 0,4 %. Når det gjelder tjenester innen psykisk helse, er andelen 6 %, og alt benyttes til brukere over 18 år. Andelen som benyttes til hjemmebasert omsorg til eldre, utgjør ca. 17 %. Den største andelen av ressursene benyttes til institusjonstjenester, i hovedsak for eldre. Andelen utgjør ca. 52 %. I neste figur ser vi hvordan ressursbruken benyttes innenfor kommunens pleie og omsorg. R

26 Figur 3-2 Andelsmessig fordeling av netto driftsutgifter innen pleie og omsorg Figuren viser at andelen varier mellom kommunene, men at Krødsherad har størst andel av pleie- og omsorgsutgifter knyttet til institusjonstjenester. Figuren viser at Krødsherad er den kommunen med lavest andel i bruken av tjenester til hjemmeboende, i hovedsak eldre (hjemmetjenester). 3.2 Brukere og plasser I neste figur viser vi hvor mange brukere/plasser kommunen har innenfor de ulike tjenestene. Antall brukere/plasser er korrigert for behov. Figur 3-3 Antall brukere/plasser pr. innbygger justert for behov. Figuren viser at andre brukere, i hovedsak eldre, er lavest i Krødsherad kommune. Når det gjelder eldre i sykehjem, har Krødsherad den nest høyeste andelen brukere. 26

27 Ressursgjennomgang av sektor Helse og omsorg Krødsherad kommune har lavest andel psykisk helsearbeid til voksne, og sammen med Hole høyest andel når det gjelder brukere under 18 år. Det er kun Selje som har lavere antall brukere/plasser til funksjonshemmede over 18 år enn Krødsherad. Når det gjelder funksjonshemmede brukere under 18 år, har Krødsherad den laveste andelen i vår sammenligning. 3.3 Netto driftsutgifter pleie og omsorg I neste tabell viser vi netto driftsutgifter til pleie og omsorg. Figur 3-4 Netto driftsutgifter pleie og omsorg pr. innbygger, korrigert for behov. Tabellen viser at Krødsherad er på et mellomnivå når det gjelder netto driftsutgifter til eldre brukere. Det samme gjelder netto driftsutgifter til psykisk helsearbeid. Når det gjelder kostnader til funksjonshemmede, har Krødsherad det laveste kostnadsnivået. 3.4 Hjemmetjenester, i hovedsak til eldre I neste tabell viser vi årsverk pr innbyggere korriget for behov knyttet til praktisk bistand og hjemmesykepleie. R

28 Figur 3-5 Årsverk hjemmetjenesten Tabellen viser at Krødsherad har prioritert hjemmesykepleie noe lavt, mens praktisk bistand er prioritert noe høyere, sammenlignet med de andre kommunene Tjenester til funksjonshemmede under 18 år Netto driftsutgifter pr. innbygger I neste figur viser vi netto driftsutgifter til funksjonshemmede pr. innbygger under 18 år, fordelt på ulike typer tjenester. Netto driftsutgifter funksjonshemmede (inkl tilskudd ress.krev brukere) Til 1600 barn og unge pr. innbygger 0-17 år Krødsherad 12 Selje 12 Søgne 12 Hole 12 Støttekontakt Brukerstyrt personlig assistanse Omsorgslønn Avlastning - familier Egen regi Avlastning - bolig Egen regi Barnebolig egen regi Figur 3-6 Netto driftsutgifter til funksjonshemmede pr. innbygger under 18 år Figuren viser følgende: Kostnader til tjenester varierer mellom kommunene. Krødsherad har lavest samlede utgifter til denne brukergruppen, med kr 408 pr. innbygger under 18 år. 28

29 Ressursgjennomgang av sektor Helse og omsorg Selje kommune er den kommunen i vår sammenligning som bruker mest til dette formålet, med kr 1463 pr. innbygger under 18 år. Selje er den eneste kommunen i vår sammenligning med utgifter til barnebolig. For de fleste kommunene er avlastning det mest omfattende tilbudet for funksjonshemmede under 18 år, og da særlig knyttet til avlastning i bolig. Dersom vi ser på totaliteten i tilbudet i Krødsherad, er inntrykket at kommunen benytter få tjenester, i lite omfang for brukerne i denne aldersgruppen. Krødsherads utgifter er knyttet til avlastning og støttekontakt. Her ligger kommunens nivå over kommunene i vår sammenligning Tjenester til funksjonshemmede over 18 år Netto driftsutgifter pr. innbygger I neste figur ser vi netto driftsutgifter til funksjonshemmede pr. innbygger i alderen år. Vi presiserer at én bruker kan ha flere tilbud, f.eks. både avlastning og støttekontakt. Netto driftsutgifter funksjonshemmede (inkl tilskudd ress.krev brukere) Til voksne pr innbygger år Krødsherad 12 Selje 12 Søgne 12 Hole 12 Andre dagtilbud Arbeids- og aktivitetstilbud Ikke i egen regi Støttekontakt Brukerstyrt personlig assistanse Omsorgslønn Avlastning - familier Egen regi Bofellesskap kjøp Bofellesskap egen regi Figur 3-7 Netto driftsutgifter til funksjonshemmede pr. innbygger år Figuren viser følgende: Krødsherad oppgir ikke å ha driftsutgifter til arbeids- og aktivitetstilbud eller dagtilbud. Dette kommer av at det er ansatte i bofellesskapet som følger med over på kommunens aktivitetssenter for denne brukergruppen. Disse rapporteres derfor i egen KOSTRA-gruppe. Kommunen oppgir å ha kr 0 i netto driftsutgifter til tjenester i form av avlastning. Kommunen har ingen brukere innenfor denne tjenesten. Kostnader til omsorgslønn, BPA og støttekontakt varierer mellom kommunene. Krødsherad kommune brukte kr 272 pr. korrigerte innbygger til støttekontakt og kr 524 til BPA. Dette er et høyere nivå enn de øvrige kommunene i vår sammenligning. Selje er den kommunen som har høyest utgifter pr. innbygger til bofellesskap. med kr 7058 pr. korrigert innbygger. Krødsherad kommune brukte kr 3980 pr. innbygger år til dette formålet. Dette er lavest i vår sammenligning. R

30 Krødsherad har nest lavest utgifter pr. innbygger til funksjonshemmede pr. innbygger år. Kommunen har i hovedsak utgifter knyttet til bofelleskap samt til BPA. 3.5 Psykisk helse Neste figur viser årsverk pr. bruker innenfor psykisk helse. Kommunen oppgir å ha en bruker som kommer inn under ordningen med særlig ressurskrevende tjenester. Figur 3-8 Årsverk pr. bruker/plass, psykisk helsearbeid år Figuren viser at Krødsherads utgifter for denne brukergruppen er knyttet til bemanning i bolig. 3.6 Psykisk helse, barn og unge Neste figur viser årsverk knyttet til tjenester for barn og unge innen psykisk helse. 0,9 0,8 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0,0 Årsverk pr. bruker Psykisk helsearbeid under 18 år Krødsherad 12 Selje 12 Søgne 12 Hole 12 Forebyggende/psykososialt tilbud 0,0 0,0 0,8 0,0 Figur 3-9 Årsverk pr. bruker, under 18 år Figuren viser at få kommuner benytter ressurser til dette formålet. Søgne oppgir å ha 0,8 årsverk pr. bruker til forebyggende/psykososialt tilbud. 30

31 Ressursgjennomgang av sektor Helse og omsorg 3.7 Oppsummering Krødsherads samlede netto driftsutgifter ligger noe høyere enn for to av sammenligningskommunene, på samme nivå som Vegårshei og Hole, men under Seljord. Når det gjelder pleie og omsorg, ligger Krødsherad på et utgiftsnivå under landssnittet, og under nivået for kommunene i vår sammenligning. Behovet for pleie- og omsorgstjenester ligger på 127,8 % i forhold til landsgjennomsnittet. Når vi justerer for innbyggergrunnlaget i Krødsherad, har vi vist at kommunens kostnadsnivå til pleie og omsorg er lavest i sammenligningen pr. innbygger justert for behov. Krødsherad har lave utgifter til pleie, omsorg og hjelp i hjemmet. Når det gjelder aktivisering av eldre og funksjonshemmede, ser vi at Krødsherad har det laveste nivået blant sammenligningskommunene. Når det gjelder pleie, omsorg, hjelp og botilbud i institusjon, viser gjennomgangen at Krødsherad ligger på nivå med sammenligningskommunene. Krødsherad har relativt lave kostnader til pleie pr. plass, men noe høye driftsutgifter. Kommunen har noe høyt antall institusjonsplasser i forhold til sammenligningskommunene, men flere av de andre kommunene har omsorgsboliger med heldøgns bemanning i tillegg til institusjon. Tjenestene til funksjonshemmede har et kostnadsnivå i underkant av snittet av kommunene i sammenligningen. Kommunen har høyere netto driftsutgifter pr. innbygger til støttekontakt og BPA (over 18 år) enn sammenligningskommunene. Kostnader til yngre brukere innenfor denne brukergruppen er lave, og i hovedsak knyttet til støttekontakt og avlastning. Til dette formålet har kommunen relativt få brukere samlet sett. Det samme gjelder psykisk helsearbeid. Kostnadsnivået til psykisk helsearbeid er noe under snittet for våre sammenligningskommuner. Kommunen hadde ikke utgifter til barn og unge under 18 år til dette formålet i Når det gjelder hjemmebasert omsorg, ligger tjenesteomfanget noe under gjennomsnittet for sammenligningskommunene. Kommunen har prioritert hjemmetjenesten på et moderat nivå sett i forhold til kommunene vi sammenligner med. Vår gjennomgang viser at andelen praktisk bistand er prioritert noe høyere enn andelen ressurser benyttet til hjemmesykepleie. R

32 4 Helse og omsorg 4.1 Organisering Sektor Helse og omsorg (heretter: Helse og omsorg) i Krødsherad kommune har en hierarkisk struktur, og er organisert med en sektorleder for tjenesteområdet. Figur 4-1 Organisasjonskart Helse og omsorg Organiseringen i Helse og omsorg innebærer at ansvar for fag, personal og økonomi ikke ligger til den enkelte avdeling, men er fordelt på funksjonene fagansvarlig omsorg: fagansvar for hjemmetjenesten, sykehjem, og arbeids- og botilbud (PU). fagansvarlig personal og økonomi: fagansvar for hjemmetjenesten, sykehjem og arbeids- og botilbud (PU) fagansvar for psykisk helse: ivaretas av psykiatrisk sykepleier Det er opprettet teamansvarlig i hjemmetjenesten sykehjemmet arbeids- og botilbud PU psykisk helse/rus Stillingsprosent avsatt til administrative oppgaver varierer fra 15 % (arbeids- og botilbud PU) til 0 % (psykisk helse). 4.2 Ledelse og organisering Dagens organisering med fagansvarlige i helse og omsorg har medført en delegering av flere oppgaver ut i den enkelte avdeling, til teamansvarlig. Det er utarbeidet stillingsinstrukser for de ulike stillingene. Stillingsstørrelsen og ansvar/oppgaver varierer noe. Innen psykisk helse er det ikke avsatt ressurser til teamansvarlig 32

33 Ressursgjennomgang av sektor Helse og omsorg (eksplisitt). Innenfor hjemmetjenesten og Kryllingheimen er det avsatt 3 % stilling (en kontordag p. sjette turnusuke). Innenfor avdeling arbeid og bolig PU er det totalt avsatt 15 % stilling. Årsaken til at denne andelen er høyere enn de andre, er at det innenfor denne rammen også ligger en kontordag i turnus. Funksjonsbeskrivelsene for stillingene ble utarbeidet før det ble avsatt tid til oppgaver i Teamansvarlig får en årlig lønnskompensasjon på inntil kr pr. år. Kompensasjonen varierer ut fra oppgaver/ansvar (minus psykisk helse) Fagansvarlig omsorg Fagansvarlig har fagansvar innenfor kommunens hjemmetjeneste, hjemmesykepleie og hjemmehjelp, tjenester for psykisk utviklingshemmede (PU) og sykehjemmet. Fagansvarlig har en 100 % stilling. Fagansvarlig deltar i budsjettprosessene. Fagansvarlig deltar i mange og ulike prosjekter for kommunen, f.eks. i Kommunal øyeblikkelig hjelp døgnopphold (samarbeidsprosjekt). Fagansvarlig er systemansvarlig for Gerica i kommunen Fagansvarlig personal og økonomi Stillingen ivaretar personal- og økonomiansvar for omsorg (ikke helse). Stillingen utgjør en 100 % stilling. Ansvaret innebærer personalansvar for totalt 50 årsverk, fordelt på ca. 85 ansatte. Personalansvar innebærer å ivareta det daglige ansvaret for personalet, sykefraværsoppfølging og grunnlag for refusjoner (refusjoner fra NAV tas hånd om av økonomiavdelingen), dialogmøter, medarbeidersamtaler mv. lønnsavtaler, lønnsunderlag, ansettelser, permisjoner, ferie mv. turnuser fagansvarlig skal delta på avdelingsvis personalmøter fagansvarlig er HMS-ansvarlig i sektoren Kommunens personalsjef bistår fagansvarlig ved behov. Fagleder har økonomiansvar innen alle avdelingene i omsorg (PU, Kryllingheimen, Hjemmebaserte tjenester, Rus/psykiatri, Kjøkken og Renhold). I tillegg har fagansvarlig budsjettansvar for tjenestene etter lov om kommunale helseog omsorgstjenester: støttekontakt, omsorgslønn, BPA, aktivitetssenter mv. Budsjettarbeid ivaretas av sektorleder og fagansvarlig, med bistand fra økonomi (økonomisjef). Teamansvarlige og fagforbundene er med i budsjettprosessen. Sektorleder og fagansvarlig utarbeider tertialmeldinger. Teamansvarlig i avdelingen har attestasjonsmyndighet, men ikke anvisningsmyndighet. De har også medansvar med hensyn til eget budsjett og sektorens samlede budsjett Teamansvarlig Det er avsatt noe ulike ressurser i avdelingen til å ivareta oppgaver som er lagt til teamansvarlig. Oppgavene kan variere noe, men er i hovedsak oppgaver knyttet til daglig drift. Teamleder har ikke økonomiansvar eller personalansvar, men et uttalt medansvar for å sikre drift innenfor fastsatte rammer. Teamleder har ikke anvisnings- eller attestasjonsmyndighet. R

Omstruktureringstiltak HSO

Omstruktureringstiltak HSO Omstruktureringstiltak HSO RAPPORT 15. desember 2014 Oppdragsgiver: Rapportnr.: Rapportens tittel: Ansvarlig konsulent: Kvalitetssikret av: Halden kommune Omstruktureringstiltak Svein Lyngroth Bjørn Arthur

Detaljer

Utfordringer statistikker og analyser Utarbeidet av Agenda Kaupang, januar 2015

Utfordringer statistikker og analyser Utarbeidet av Agenda Kaupang, januar 2015 Lindesnes kommune Vedlegg til Kommunedelplan for helse og omsorg 215-226 Utfordringer statistikker og analyser Utarbeidet av Agenda Kaupang, januar 215 1.1 Sammenlikning med sammenliknbare kommuner Lindesnes

Detaljer

Gjennomgang av økonomi og tjenesteorganisering i de tre helseog omsorgsvirksomhetene og i Bo og avlastning

Gjennomgang av økonomi og tjenesteorganisering i de tre helseog omsorgsvirksomhetene og i Bo og avlastning Melhus kommune Gjennomgang av økonomi og tjenesteorganisering i de tre helseog omsorgsvirksomhetene og i Bo og avlastning Rapport 21. oktober 2015 R9002 Oppdragsgiver: Rapportnr.: Rapportens tittel: Ansvarlig

Detaljer

Drammen kommune. 08.10.2013 Svein Lyngroth

Drammen kommune. 08.10.2013 Svein Lyngroth Drammen kommune 08.10.2013 Svein Lyngroth Evalueringsmetode Ulike metoder gir ulike perspektiver og svar Vår modell kontra ASSS evalueringen KOSTRA justert for behov basert på KRD sitt delkriteriesett

Detaljer

Halden kommune. Agenda Kaupang AS 13.02.2015

Halden kommune. Agenda Kaupang AS 13.02.2015 Halden kommune Agenda Kaupang AS 13.02.2015 1 Samlet utgiftsbehov: som normalt 2 Samlede justerte utgifter: som snitt i gruppen 3 Kostnadsforskjeller pr. tjeneste 4 Samlede netto utgifter-konklusjon Samlede

Detaljer

Kostnadsnivået i omsorgstjenesten

Kostnadsnivået i omsorgstjenesten Ringerike kommune Kostnadsnivået i omsorgstjenesten Kostnadsdrivere og mulige strategiske valg RAPPORT 26..12 Oppdragsgiver: Rapportnr.: Rapportens tittel: Ansvarlig konsulent: Kvalitetssikret av: Ringerike

Detaljer

Heldøgnstilbud og andre boformer for eldre innbyggere mot 2040

Heldøgnstilbud og andre boformer for eldre innbyggere mot 2040 Nittedal kommune Heldøgnstilbud og andre boformer for eldre innbyggere mot 2040 Utredning av alternativer for fremtidig utvikling fakta og analyser Vedlegg til rapport R8923 Oppdragsgiver: Rapportnr.:

Detaljer

Hjemmebaserte tjenester og hjemmesykepleie, vurdere struktur:

Hjemmebaserte tjenester og hjemmesykepleie, vurdere struktur: NOTAT TIL POLITISK UTVALG Til: Eldrerådet, Råd for personer med nedsatt funksjonsevne, Hovedutvalg for oppvekst, omsorg og kultur, Formannskapet Fra: rådmannen Saksbehandler: Aud Palm Dato: 23. februar

Detaljer

Orientering om status for pleie og omsorg. Formannskapet 7. september 2010

Orientering om status for pleie og omsorg. Formannskapet 7. september 2010 Orientering om status for pleie og omsorg Formannskapet 7. september 2010 Status i pleie og omsorg 1. Demografi 2. Nøkkeltall og andre fakta om pleie- og omsorgstjenesten i Drammen kommune 3. Drammen sammenliknet

Detaljer

Helse- og omsorgsplan Østre Toten. Åpent møte tirsdag 27. september 2011 Innledning ved Per Schanche

Helse- og omsorgsplan Østre Toten. Åpent møte tirsdag 27. september 2011 Innledning ved Per Schanche Helse- og omsorgsplan Østre Toten Åpent møte tirsdag 27. september 2011 Innledning ved Per Schanche Spørsmål til deltakerne på møte Hva er ditt beste råd til kommunen for den videre utviklingen av tilbudet

Detaljer

Ringerike. 3 år med økonomisk snuoperasjon og innsparinger i Pleie og omsorg. Resultater og utfordringer

Ringerike. 3 år med økonomisk snuoperasjon og innsparinger i Pleie og omsorg. Resultater og utfordringer Ringerike 3 år med økonomisk snuoperasjon og innsparinger i Pleie og omsorg Resultater og utfordringer Hva er spørsmålet? Har kommunen klart å redusere utgiftene? Hvor mye er PLO redusert? Nye områder

Detaljer

Pleie og omsorg. Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme. Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2014

Pleie og omsorg. Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme. Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2014 Fylkesvise diagrammer fra nøkkeltallsrapport Pleie og omsorg Kommunene i Vestfold Pleie og omsorg Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 214

Detaljer

Helse- og sosialetaten

Helse- og sosialetaten Helse- og sosialetaten Informasjon om etatens ressurser, tjenester og oppgaver. Etatens tjenester: Tjenestene er delt inn i hovedområder: Kommunehelsetjenesten, pleie- og omsorgstjenesten, barneverntjenesten,

Detaljer

En naturlig avslutning på livet

En naturlig avslutning på livet En naturlig avslutning på livet Mer helhetlig pasientforløp i samhandlingsreformen Palliativ omsorg, trygghet og valgfrihet http://www.ks.no Et prosjekt i samarbeid mellom Agenda Kaupang (hovedleverandør),

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg Folk 08.04.2014. Formålet med rapporten er å analysere kostnadsutviklingen i enhet bistand og omsorg.

Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg Folk 08.04.2014. Formålet med rapporten er å analysere kostnadsutviklingen i enhet bistand og omsorg. Arkivsak. Nr.: 2013/988-16 Saksbehandler: Per Arne Olsen Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg Folk 08.04.2014 Økonomi Bistand og omsorg - orienteringssak Rådmannens forslag til vedtak Saken

Detaljer

ASSS Pleie og omsorg 2002

ASSS Pleie og omsorg 2002 Prosjektrapport nr. 37/23 ASSS Pleie og omsorg Gjermund Haslerud, Kenneth Andresen, Rune Jamt Tittel ASSS: Pleie og omsorg Forfattere Gjermund Haslerud, Kenneth Andresen, Rune Jamt Rapport Prosjektrapport

Detaljer

Gjennomgang av pleie- og omsorgstjenestene

Gjennomgang av pleie- og omsorgstjenestene Kongsvinger kommune Gjennomgang av pleie- og omsorgstjenestene RAPPORT 4. januar 2010 Oppdragsgiver Kongsvinger kommune Rapportnr. R 6756 Rapportens tittel Ansvarlig konsulent Gjennomgang av pleie- og

Detaljer

Flere med brukerstyrt personlig assistent

Flere med brukerstyrt personlig assistent Flere med brukerstyrt personlig assistent Brukerstyrt personlig assistanse er en tjeneste til personer med nedsatt funksjonsevne hvor tjenestemottaker i stor grad selv bestemmer hvordan hjelpen skal ytes.

Detaljer

Kostra- iplos uttrekk for Steigen kommune. Helse - og omsorgtjenesten basert på kommunens rapportering juni 2014

Kostra- iplos uttrekk for Steigen kommune. Helse - og omsorgtjenesten basert på kommunens rapportering juni 2014 Kostra- iplos uttrekk for Steigen kommune. Helse - og omsorgtjenesten basert på kommunens rapportering juni 214 Vi har tatt med samme utvalg som i analysen som er brukt for skole, men har lagt til Hurum

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksutredning: Vedlegg: Gjennomgang av kostnadsrivere i PLO fra Agenda Kaupang.

SAKSFREMLEGG. Saksutredning: Vedlegg: Gjennomgang av kostnadsrivere i PLO fra Agenda Kaupang. SAKSFREMLEGG Saksnr.: 14/2046-3 Arkiv: 201 Sakbeh.: Per Prebensen Sakstittel: AGENDA KAUPANG - GJENNOMGANG AV KOSTNADSDRIVERE I PLEIE- OG OMSORGSTJENESTER Planlagt behandling: Hovedutvalg for oppvekst

Detaljer

Ny kommunestruktur - faktagrunnlag Helse- og sosialsektoren Skedsmo kommune

Ny kommunestruktur - faktagrunnlag Helse- og sosialsektoren Skedsmo kommune Ny kommunestruktur - faktagrunnlag Helse- og sosialsektoren Skedsmo kommune Februar 2016 26.02.2016 Skedsmo Kommune, Helse- og sosialsektoren 1 ORGANISASJONSKART HELSE- OG SEKTOREN 26.02.2016 Skedsmo Kommune,

Detaljer

Kostra- iplos uttrekk for pleie- og omsorgtjenesten Steigen kommune er basert på kommunens rapportering juni 2014.

Kostra- iplos uttrekk for pleie- og omsorgtjenesten Steigen kommune er basert på kommunens rapportering juni 2014. Til effektiviseringsprosjektet i Steigen kommune v/ styringsgruppa Notat 11.desember 214. Kostra- iplos uttrekk for pleie- og omsorgtjenesten Steigen kommune er basert på kommunens rapportering juni 214.

Detaljer

Drammen kommune Handlingsrom. Gjennomgang av kommuneøkonomien i 2013

Drammen kommune Handlingsrom. Gjennomgang av kommuneøkonomien i 2013 Drammen kommune Handlingsrom Gjennomgang av kommuneøkonomien i 2013 Sammenligningskommuner Kommune Befolkning 1.1 Vekst 2004-2004 2014 2014 Innbygger pr. km2 areal K gruppe Areal Drammen 13 56688 66214

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for helse- og sosialtjenester 07.09.2011 21/11 27.09.2011

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for helse- og sosialtjenester 07.09.2011 21/11 27.09.2011 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 201006048 : E: 027 F00 : Marianne Schwerdt m/flere Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for helse- og sosialtjenester 07.09.2011

Detaljer

Bruk av lokale data i kommunal styring og planlegging

Bruk av lokale data i kommunal styring og planlegging Bruk av lokale data i kommunal styring og planlegging v/ Olaug Olsen og Kristine Asmervik Styringsdatarapport Malvik kommune 2013 Interkommunal satsning Bedre analyse av styringsdata Synliggjøre fordeler

Detaljer

Pleie og omsorg ressursbruk og kvalitet

Pleie og omsorg ressursbruk og kvalitet Pleie og omsorg ressursbruk og kvalitet Forvaltningsrevisjon av Nordreisa kommune Vi skaper trygghet for fellesskapets verdier Problemstillinger og konklusjoner i revisjonens undersøkelser Problemstillinger

Detaljer

FORVALTNINGSREVISJON. Ressursbruk og kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene. Berg kommune

FORVALTNINGSREVISJON. Ressursbruk og kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene. Berg kommune FORVALTNINGSREVISJON Ressursbruk og kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene Berg kommune Rapport 2013 Forord På grunnlag av bestilling fra kontrollutvalget i Berg kommune har KomRev NORD gjennomført forvaltningsrevisjon

Detaljer

KOSTRA-rapportering for 2014

KOSTRA-rapportering for 2014 KOSTRA-rapportering for 2014 SSB foreløpige KOSTRA-tall pr 15. mars Kvalitetssikring Ressursbruk på rapportering Viktig å sikra nytteverdien Data må kunna samanliknast Rettefrist 15.4 Endeleg publisering

Detaljer

Helse, velferd og omsorg

Helse, velferd og omsorg Helse, velferd og omsorg Kommunalsjef Helse, Velferd og Omsorg Leder møte Stab Utredning, kommunelege, kommunepsykolog, folkehelse Koordinerende enhet NAV Engveien PLO Tiltak Helse- og sosialmedisinsk

Detaljer

Ekstern gjennomgang av tjenesteområde 3

Ekstern gjennomgang av tjenesteområde 3 Bergen kommune, Byrådsavdeling for Helse og omsorg Ekstern gjennomgang av tjenesteområde 3 RAPPORT 11. juni 2009 AGENDA Utredning & Utvikling AS Fjordveien 1 N-1363 Høvik www.agenda.no firmapost@agenda.no

Detaljer

Utarbeidelse av overordnet analyse metodevalg. Martin S. Krane Rådgiver

Utarbeidelse av overordnet analyse metodevalg. Martin S. Krane Rådgiver Utarbeidelse av overordnet analyse metodevalg Martin S. Krane Rådgiver Overordnet analyse bakgrunn Plan for forvaltningsrevisjon skal utarbeides av kontrollutvalget minst én gang per kommunestyreperiode

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: OMSORGSTJENESTEN SPØRSMÅL OM DELTAGELSE I FORSØK MED STATLIG FINANSIERING

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: OMSORGSTJENESTEN SPØRSMÅL OM DELTAGELSE I FORSØK MED STATLIG FINANSIERING Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO IHB-15/11363-2 96544/15 21.10.2015 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Eldrerådet 10.11.2015 Innvandrerrådet 11.11.2015

Detaljer

Alle søknader vurderes ut fra en individuell vurdering.

Alle søknader vurderes ut fra en individuell vurdering. Bestillerkontoret Bestillerkontorets oppgaver Bestillerkontoret mottar og behandler søknader om helse- og omsorgstjenester i Ski kommune. Ved mottak av søknad, vil bestillerkontoret innhente nødvendige

Detaljer

Åpent informasjonsmøte om fremtidens eldreomsorg. 5. november 2014

Åpent informasjonsmøte om fremtidens eldreomsorg. 5. november 2014 Åpent informasjonsmøte om fremtidens eldreomsorg 5. november 2014 Fremtidens eldreomsorg er i endring. I omsorgsplanen vår har vi et mål om å vri våre tjenester fra å være institusjonstunge til å styrke

Detaljer

1 Generelt for alle enheter. 2 Enhetsovergripende mål

1 Generelt for alle enheter. 2 Enhetsovergripende mål 1 Generelt for alle enheter Årsplan er kommunens operative styringsdokument utarbeidet på grunnlag av kommunestyrets budsjettvedtak om drift og investeringer i 2015. Årsplanen iverksetter handlingsprogrammets

Detaljer

Helse og velferd Økonomiseminar 2014 kommunalsjef Lars H Larsen

Helse og velferd Økonomiseminar 2014 kommunalsjef Lars H Larsen Helse og velferd Økonomiseminar 2014 kommunalsjef Lars H Larsen Hvor er vi i dag? Veien videre - mulighet eller trussel? Diskusjon Knapp 3 helse og velferd Hvor er vi i dag? Befolkningsutvikling i Hvaler

Detaljer

Fjell kommune. Analyse av KOSTRA tall. Resultater og utfordringer Presentasjon 18.09.13. Sammenligning med relevante kommuner og grupper

Fjell kommune. Analyse av KOSTRA tall. Resultater og utfordringer Presentasjon 18.09.13. Sammenligning med relevante kommuner og grupper Fjell kommune Analyse av KOSTRA tall Sammenligning med relevante kommuner og grupper Resultater og utfordringer Presentasjon 18.09.13 1 Situasjon og utfordring 31.12.12 Resultatet: Netto driftsresultat

Detaljer

Gjennomgang av pleie- og omsorgstjenestene

Gjennomgang av pleie- og omsorgstjenestene FORELØPIG Levanger kommune Gjennomgang av pleie- og omsorgstjenestene Del 1: Ledelse og økonomistyring i Distrikt Nord FORELØPIG Levanger kommune Gjennomgang av pleie- og omsorgstjenestene Del 1: Ledelse

Detaljer

Faktaark. Herøy kommune. Oslo, 9. februar 2015

Faktaark. Herøy kommune. Oslo, 9. februar 2015 Faktaark Herøy kommune Oslo, 9. februar 215 Rapporten er utarbeidet for oppdragsgiver, og dekker kun de formål som med denne er avtalt. All annen bruk og distribusjon skjer for oppdragsgivers regning og

Detaljer

Befolkningsutviklingen i Sortland kommune år år 90 år +

Befolkningsutviklingen i Sortland kommune år år 90 år + Befolkningsutviklingen i Sortland kommune 16 14 12 1 8 6 4 796 363 977 314 129 324 1426 48 1513 559 67-79 år 8-89 år 9 år + 2 85 11 86 83 89 211 215 22 225 23 Befolkningsutviklingen i Hadsel kommune 14

Detaljer

KVAM HERAD. KOSTRA-rapport. RO oktober 2007

KVAM HERAD. KOSTRA-rapport. RO oktober 2007 KVAM HERAD KOSTRA-rapport Analyse av pleie og omsorgstjenesten i Kvam herad RO oktober 27 INNHOLD 1. PLEIE OG OMSORG... 3 1.1 Datagrunnlag og metodiske utfordringer... 3 1.1.2 Funksjonsinndeling i KOSTRA...

Detaljer

Analyse av kostnadseffektiv drift innenfor pleie- og omsorgstjenestene. Skodje kommune. Vedlegg til rapport analyser. Deloitte AS. Oslo, 14.

Analyse av kostnadseffektiv drift innenfor pleie- og omsorgstjenestene. Skodje kommune. Vedlegg til rapport analyser. Deloitte AS. Oslo, 14. Analyse av kostnadseffektiv drift innenfor pleie- og omsorgstjenestene Skodje kommune Vedlegg til rapport analyser Deloitte AS. Oslo, 14. juni 2013 Innhold KOSTRA-analyse Sykefraværsanalyser Kartlegging

Detaljer

Norddal kommune. Arbeidsgrunnlag /forarbeid

Norddal kommune. Arbeidsgrunnlag /forarbeid Norddal kommune Arbeidsgrunnlag /forarbeid Innholdet i dette dokumentet er basert på uttrekk fra Kostra, Iplos og SSB og presentasjonen er tilpasset en gjennomgang og refleksjon i kommunens arbeidsgruppe.

Detaljer

KOSTRA 2011. ureviderte tall. Link til SSB KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011

KOSTRA 2011. ureviderte tall. Link til SSB KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011 KOSTRA 2011 ureviderte tall KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011 Link til SSB Økonomi - finans Link til SSB Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter, konsern Frie inntekter i kroner per innbygger,

Detaljer

Kostnadsanalyse Elverum kommune 2014

Kostnadsanalyse Elverum kommune 2014 Kostnadsanalyse Elverum kommune 2014 Bjørn Brox, Agenda Kaupang AS 8.4.2015 1 Innhold Konklusjoner Mandat/metode Finanser Samlede utgifter PLO Grunnskolen Barnehage Helse Sosial Barnevern Kultur Teknisk

Detaljer

FORVALTNINGSREVISJON. Ressursbruk i pleie- og omsorgssektoren. Hemnes kommune

FORVALTNINGSREVISJON. Ressursbruk i pleie- og omsorgssektoren. Hemnes kommune FORVALTNINGSREVISJON Hemnes kommune Rapport 2016 Forord På grunnlag av bestilling fra kontrollutvalget i Hemnes kommune har KomRev NORD gjennomført kartlegging og forvaltningsrevisjon av kommunes pleie-

Detaljer

Oslo kommune Bydel Østensjø Bydelsadministrasjonen Saksframlegg

Oslo kommune Bydel Østensjø Bydelsadministrasjonen Saksframlegg Oslo kommune Bydel Østensjø Bydelsadministrasjonen Saksframlegg Arkivsak: 00160 Arkivkode: 120.2 Saksbeh: Margret Sørensen Saksgang Møtedato Bydelsutvalget 15.12. 214/ RAPPORT ØKONOMI OG TJENESTEPRODUKSJON

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 12/2941 H12 Nanna Sofie Nordhagen

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 12/2941 H12 Nanna Sofie Nordhagen SAKSFRAMLEGG Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 12/2941 H12 Nanna Sofie Nordhagen DRØFTINGSGRUNNLAG MED SKISSE TIL HVILKET TJENESTETILBUD SOM BØR LOKALISERES TIL DET NYE SYKEHJEMMET RÅDMANNENS

Detaljer

Våg å tenke nytt om rett hjelp til rett tid

Våg å tenke nytt om rett hjelp til rett tid Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2030 Kommunens omsorgsplan 2013-2025 Våg å tenke nytt om rett hjelp til rett tid Åpent møte om fremtidens helse- og velferdstjenester 16. april 2015 Nes kommune Dialog og

Detaljer

Hvordan unngå sykehjemskø?

Hvordan unngå sykehjemskø? Hvordan unngå sykehjemskø? Hans Knut Otterstad & Harald Tønseth Køer foran sykehjemmene er et av de største problemene i eldreomsorgen. Forfatterne peker på hvorfor de oppstår og hvordan de kan unngås.

Detaljer

SERVICEERKLÆRINGER LEBESBY KOMMUNE HJEMMEBASERT OMSORG OG KJØLLEFJORD SYKEHJEM

SERVICEERKLÆRINGER LEBESBY KOMMUNE HJEMMEBASERT OMSORG OG KJØLLEFJORD SYKEHJEM SERVICEERKLÆRINGER LEBESBY KOMMUNE HJEMMEBASERT OMSORG OG KJØLLEFJORD SYKEHJEM Vedtatt av kommunestyret 201210 sak 46/10 SERVICEERKLÆRING - HJEMMEBASERT OMSORG Kjøllefjord og Laksefjord Hva er hjemmebasert

Detaljer

Saksbehandler: Liss Marian Bechiri Arkivsaksnr.: 14/5985-1 Dato: 23.05.14

Saksbehandler: Liss Marian Bechiri Arkivsaksnr.: 14/5985-1 Dato: 23.05.14 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Liss Marian Bechiri Arkiv: Arkivsaksnr.: 14/5985-1 Dato: 23.05.14 PRINSIPPER FOR EVALUERING AV EGENBETALINGSORDNINGEN I HELSE-OG OMSORGSTJENESTEN I DRAMMEN KOMMUNE â INNSTILLING

Detaljer

Hva er KOSTRA? Rådgiver Arvid Ekremsvik

Hva er KOSTRA? Rådgiver Arvid Ekremsvik Hva er KOSTRA? KOmmune-STat-RApportering Foreløpige tall 15. mars Endelige tall 15. juni Sier mye om produktiviteten, lite om etterspørselen De ordinære tallene sier lite eller ingenting om kvaliteten

Detaljer

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2 PLAN FOR GJENNOMFØRING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT 2008-2011 - HØYLANDET KOMMUNE - 2008 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon...

Detaljer

Lunner kommune. Handlingsrom. Bruk av ressursene i 2012 sammenlignet med relevante kommuner og utviklingen siden 2007 RAPPORT

Lunner kommune. Handlingsrom. Bruk av ressursene i 2012 sammenlignet med relevante kommuner og utviklingen siden 2007 RAPPORT Lunner kommune Handlingsrom Bruk av ressursene i 212 sammenlignet med relevante kommuner og utviklingen siden 27 RAPPORT 1. desember 213 Oppdragsgiver: Rapport nr.: Rapportens tittel: Ansvarlig konsulent:

Detaljer

Omsorgstjenester Bransjestatistikk 2011

Omsorgstjenester Bransjestatistikk 2011 Omsorgstjenester Bransjestatistikk 2011 NHO Service, Lasse Tenden august 2010 Statistikk I denne statistikken anvendes begrepet omsorgs tjenester om hjemmesykepleie, brukerstyrt personlig assistanse(bpa),

Detaljer

KOSTRA data 2009. Verran kommune siste tre år sammenlignet med andre kommuner

KOSTRA data 2009. Verran kommune siste tre år sammenlignet med andre kommuner KOSTRA data kommune siste tre år sammenlignet med andre kommuner 100,0 BBehovsprofil Diagram C: Alderssammensetning 90,0 80,0 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 0,0 2007 2008 Namdalseid Inderøy Steinkjer Nord

Detaljer

Skyggebudsjett Presentasjon for fellesnemnda 8. desember 2015

Skyggebudsjett Presentasjon for fellesnemnda 8. desember 2015 Skyggebudsjett 2016 Presentasjon for fellesnemnda 8. desember 2015 Skyggebudsjettet er de tre kommunebudsjettene som er slått sammen Ingen endring eller tilpasning, kun summering Utarbeidet av arbeidsgruppe

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068. Forslag til innstilling:

Saksframlegg. Trondheim kommune. PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068. Forslag til innstilling: Saksframlegg PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068 Forslag til innstilling: Bystyret vedtar følgende: A. Mål: 1) Alle 75-åringer tilbys råd og veiledning for å fremme helse og

Detaljer

Den kommunale produksjonsindeksen

Den kommunale produksjonsindeksen Den kommunale produksjonsindeksen Ole Nyhus Senter for økonomisk forskning AS Molde, 12. juni 2012 Opprinnelse Med bakgrunn i etableringen av KOSTRA laget Stiftelsen Allforsk (Borge, Falch og Tovmo, 2001)

Detaljer

Utredning «Mulig sammenslutning av Larvik og Lardal»

Utredning «Mulig sammenslutning av Larvik og Lardal» Utredning «Mulig sammenslutning av Larvik og Lardal» Status pr.24. februar 2015 fra prosjektgruppa Rådmann Mette Hvål- leder Rådmann Inger Anne Speilberg Kurt Orre -utreder Levert tidligere til styringsgruppa

Detaljer

Kvalitet i sykehjem/ helse- og omsorgstjenestene

Kvalitet i sykehjem/ helse- og omsorgstjenestene Kvalitet i sykehjem/ helse- og omsorgstjenestene Særlige utfordringer i et kommunalt perspektiv Direktør Gudrun H Grindaker Kvalitet og utfordringer Helse- og omsorgstjenester. Hva er sykehjem i 2012?

Detaljer

Dato: 29.10.2014 Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2013/106 Anne Lorentse Onarheim 200

Dato: 29.10.2014 Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2013/106 Anne Lorentse Onarheim 200 Oslo kommune Bydel Sagene Saksframlegg Dato: 29.10.2014 Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2013/106 Anne Lorentse Onarheim 200 Saksgang Utvalg Møtedato Eldrerådet 10.11.2014 Helse- og sosialkomiteen

Detaljer

KOSTRA-seminar 10.4.2014

KOSTRA-seminar 10.4.2014 KOSTRA-seminar 10.4.2014 Rapporteringa for 2013 pr 17. mars Status for levering Litt datagjennomgang på ein del område og KOSTRA-funksjonar Status for 2013 Bevilgningsrekneskap som manglar: Rogaland: 0

Detaljer

Noen tall fra KOSTRA 2013

Noen tall fra KOSTRA 2013 Vedlegg 7: Styringsgruppen Larvik Lardal Noen tall fra KOSTRA 2013 Larvik og Lardal Utarbeidet av Kurt Orre 10. september 2014 Kommunaløkonomi Noen momenter kommuneøkonomi Kommunene har omtrent samme

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2014

KOSTRA NØKKELTALL 2014 KOSTRA NØKKELTALL 214 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 214 FOR RENNESØY KOMMUNE Det gode liv på dei grøne øyane KOSTRA NØKKELTALL 214 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 214. Tallene

Detaljer

Foreløpige rammer 2014-2017 Utfordringer i helse og sosial. Foreløpige innspill 02.05.2013

Foreløpige rammer 2014-2017 Utfordringer i helse og sosial. Foreløpige innspill 02.05.2013 Foreløpige rammer 2014-2017 Utfordringer i helse og sosial Foreløpige innspill 02.05.2013 1. Investeringer forslag til tidsplan 2. Drift regneark 3. Kommentarer Kommentarer Forventninger til ny budsjettmal

Detaljer

Økonomistyring i HSO. Komitémøte 8.okt 2013

Økonomistyring i HSO. Komitémøte 8.okt 2013 Økonomistyring i HSO Komitémøte 8.okt 2013 14.10.2013 På jakt etter det økonomiske handlingsrommet i HSO Regnskapsanalyse 2010-2011-2012-2013 Benchmarking Kommunerapport for ASSS-nettverket, KS KOSTRA-rapport,

Detaljer

KRITERIER FOR TILDELING AV TJENESTER I RINGERIKE KOMMUNE

KRITERIER FOR TILDELING AV TJENESTER I RINGERIKE KOMMUNE FOR TILDELING AV TJENESTER I RINGERIKE KOMMUNE HJEMMEBASERTE TJENESTER I RINGERIKE KOMMUNE...2 FOR TILDELING AV PRAKTISK BISTAND I HJEMMET...3...3...3 FOR TILDELING AV HJEMMESYKEPLEIE...4...4...4 FOR TILDELING

Detaljer

Fjell, Askøy, Sund og Øygarden. Kostnadsgjennomgang. Analyse av kommunenes ressursbruk sammenlignet med andre kommuner RAPPORT

Fjell, Askøy, Sund og Øygarden. Kostnadsgjennomgang. Analyse av kommunenes ressursbruk sammenlignet med andre kommuner RAPPORT Fjell, Askøy, Sund og Øygarden Kostnadsgjennomgang Analyse av kommunenes ressursbruk sammenlignet med andre kommuner RAPPORT 8. februar 211 Oppdragsgiver Fjell, Askøy, Sund og Øygarden Rapportnr. 746 Rapportens

Detaljer

KOSTRA-analyse 2013 Bodø kommune - publisering pr 17. mars 2014

KOSTRA-analyse 2013 Bodø kommune - publisering pr 17. mars 2014 KOSTRA-analyse 2013 Bodø kommune - publisering pr 17. mars 2014 KS-K rapport 08/2014 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag 4 2 Innledning 5 2.1 Bakgrunn 5 2.2 Valg av sammenligningskommuner 5 2.3 KOSTRA 9 2.4

Detaljer

Tinn kommune Helse- og omsorgsplan

Tinn kommune Helse- og omsorgsplan Tinn kommune Helse- og omsorgsplan Fra 2011 til 2020 Innhold 1 HELSE- OG OMSORGSPLANEN 5 1.1 DEFINISJON 5 1.2 BEREGNET BEHOV FOR TJENESTER 5 1.3 MÅL OG STRATEGIER 6 1.3.1 Kapasitet og prioritering innen

Detaljer

Er KOSTRA-tallene for pleie og omsorg pålitelige?

Er KOSTRA-tallene for pleie og omsorg pålitelige? Revisjonsrapport Er KOSTRA-tallene for pleie og omsorg pålitelige? Vurdering og sammenligning for kommunene: Aurskog-Høland Fet Lørenskog Nes Nittedal Rælingen Skedsmo Sørum Et samarbeidsprosjekt mellom

Detaljer

NLK Gausdal Nord-Aurdal Oppland 37,7 34,6 41,4 35,4. Tjenester til hjemmeboende, andel av netto driftsutgifter til plo

NLK Gausdal Nord-Aurdal Oppland 37,7 34,6 41,4 35,4. Tjenester til hjemmeboende, andel av netto driftsutgifter til plo 1. Beskrivelse av tjenesten Hjemmetjenesten i NLK er lokalisert i 2 soner. Dokka og Torpa. Hjemmetjenesten Dokka har et budsjett på 17 683 500,-, mens Torpa har budsjett på 13 050 400,- Lønn faste stillinger

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE

KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2011 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 2011. Tallene er foreløpige, endelig tall

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2013

KOSTRA NØKKELTALL 2013 KOSTRA NØKKELTALL 2013 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2013 FOR RENNESØY KOMMUNE Det gode liv på dei grøne øyane KOSTRA NØKKELTALL 2013 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 2013. Tallene

Detaljer

Dypdykk pleie- og omsorg 1. Beregning av enhetskostnader i plo Bruksverdi for oss/dere

Dypdykk pleie- og omsorg 1. Beregning av enhetskostnader i plo Bruksverdi for oss/dere Dypdykk pleie- og omsorg 1 Beregning av enhetskostnader i plo Bruksverdi for oss/dere Sendt til dere, ba dere lese på forhånd Obs; fant en feil/taaakk Halden; Jeroen, ny versjon lagt ut Først noen muligheter

Detaljer

Søndre Land kommune Kostnadsgjennomgang Økonomi og innsparingsmuligheter uten vertskommunebrukere

Søndre Land kommune Kostnadsgjennomgang Økonomi og innsparingsmuligheter uten vertskommunebrukere Rapport Søndre Land kommune Kostnadsgjennomgang Økonomi og innsparingsmuligheter uten vertskommunebrukere Søndre Land kommune Kostnadsgjennomgang Økonomi og innsparingsmuligheter uten vertskommunebrukere

Detaljer

Ny kommunestruktur faktagrunnlag Helse og omsorgstjenester

Ny kommunestruktur faktagrunnlag Helse og omsorgstjenester Ny kommunestruktur faktagrunnlag Helse og omsorgstjenester Institusjonstjenester Hjemmetjenester Helsetjenester Tjenester til mennesker med nedsatt funksjonsevne Tildelingskontoret Barnevern NAV sammen

Detaljer

Saksbehandler: Torhild Frøiland Arkivsaksnr.: 11/3274-1 Dato: * STØTTE TIL HABILITERING FOR HJEMMEBOENDE BARN MED SPESIELLE BEHOV

Saksbehandler: Torhild Frøiland Arkivsaksnr.: 11/3274-1 Dato: * STØTTE TIL HABILITERING FOR HJEMMEBOENDE BARN MED SPESIELLE BEHOV SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Torhild Frøiland Arkiv: Arkivsaksnr.: 11/3274-1 Dato: * STØTTE TIL HABILITERING FOR HJEMMEBOENDE BARN MED SPESIELLE BEHOV INNSTILLING TIL: Bystyrekomite for oppvekst og utdanning

Detaljer

Notat. Saknr. Løpenr. Arkivkode Dato 13/3641-37 30790/13 145 11.12.2013

Notat. Saknr. Løpenr. Arkivkode Dato 13/3641-37 30790/13 145 11.12.2013 RINGERIKE KOMMUNE Notat Til: Fra: KOMMUNESTYRET RÅDMANNEN Kopi: Saknr. Løpenr. Arkivkode Dato 13/3641-37 30790/13 145 11.12.2013 ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017 NOTAT VEDR. LØNNSUTGIFTER

Detaljer

TJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE

TJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE TJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE PLEIE OG OMSORG Data fra enhetens styringskort for 2010-2012 Fokusområde Suksessfaktor Indikator Økonomi Ansatte Interne prosesser Brukere God økonomistyring Relevant

Detaljer

Evt. forfall meldes snarest til møtesekretær tlf. 32068300 eller postmottak@nesbu.kommune.no. Saker til behandling

Evt. forfall meldes snarest til møtesekretær tlf. 32068300 eller postmottak@nesbu.kommune.no. Saker til behandling MØTEINNKALLING tilleggsliste Formannskapet Dato: 05.11.2015 kl. 12:00 Sted: Nes kommunehus, ordføres kontor Arkivsak: 15/01241 Arkivkode: 033 Evt. forfall meldes snarest til møtesekretær tlf. 32068300

Detaljer

Ny kommunestruktur faktagrunnlag Helse og omsorgstjenester

Ny kommunestruktur faktagrunnlag Helse og omsorgstjenester Ny kommunestruktur faktagrunnlag Helse og omsorgstjenester Faktagrunnlag Helse og omsorgstjenester Institusjonstjenester Hjemmetjenester Helsetjenester Tjenester til mennesker med nedsatt funksjonsevne

Detaljer

Noen KOSTRA-tall og figurer Verdal Kommune mai 2015.

Noen KOSTRA-tall og figurer Verdal Kommune mai 2015. Noen KOSTRA-tall og figurer Verdal Kommune mai 2015. KOSTRA er sammensatt av tall som kommunene rapporterer inn direkte til KOSTRA, regnskapstall og disse talla er kombinert med tall fra andre offentlige

Detaljer

Årsrapport 2012. Bistand og omsorg

Årsrapport 2012. Bistand og omsorg Årsrapport 2012 Bistand og omsorg Inderøy kommune Årsrapport 2012 1. Om resultatenheten Bistand og omsorg Enhetsleder Følgende tjenestesteder inngår i enhet Tjenesteleder Per Arne Olsen Institusjon Heidi

Detaljer

Hvor er vi og har vi råd til å fortsette slik? 22. april 2013 Ine Ch. Haustreis, KS-Konsulent

Hvor er vi og har vi råd til å fortsette slik? 22. april 2013 Ine Ch. Haustreis, KS-Konsulent Hvor er vi og har vi råd til å fortsette slik? 22. april 2013 Ine Ch. Haustreis, KS-Konsulent To hovedutfordringer i kommunene Kommunenes evne til utvikling og nyskaping Kommunenes tilgang på og forvaltning

Detaljer

KOSTRA 2010. En sammenligning av tjenesteproduksjonen i Lillehammer og andre lignende kommuner basert på endelige KOSTRA tall for 2010.

KOSTRA 2010. En sammenligning av tjenesteproduksjonen i Lillehammer og andre lignende kommuner basert på endelige KOSTRA tall for 2010. KOSTRA 2010 En sammenligning av tjenesteproduksjonen i Lillehammer og andre lignende kommuner basert på endelige KOSTRA tall for 2010. Oransje: Større enn Lillehammer Turkis: Mindre enn Lillehammer Befolkning

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg for helse og omsorg Hovedutvalg oppvekst og kultur

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg for helse og omsorg Hovedutvalg oppvekst og kultur SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg for helse og omsorg Hovedutvalg oppvekst og kultur Arkivsaksnr: 2012/2756 Klassering: F00 Saksbehandlere: Iren Hovstein Haugen/ Gunvor Aursjø

Detaljer

SØF-rapport nr. 04/13. Delkostnadsnøkkelen for pleie og omsorg: Analyser av enhetskostnader, dekningsgrader, utgifter og brukerbetaling

SØF-rapport nr. 04/13. Delkostnadsnøkkelen for pleie og omsorg: Analyser av enhetskostnader, dekningsgrader, utgifter og brukerbetaling Delkostnadsnøkkelen for pleie og omsorg: Analyser av enhetskostnader, dekningsgrader, utgifter og brukerbetaling av Lars-Erik Borge Marianne Haraldsvik Knut Løyland Ole Henning Nyhus SØF-prosjekt nr. 2950:

Detaljer

Analyse av kommunens administrative bemanning

Analyse av kommunens administrative bemanning Fjell kommune Analyse av kommunens administrative bemanning Sammenlikning med andre kommuner RAPPORT 19.mars 2012 Oppdragsgiver: Rapportnr.: Rapportens tittel: Ansvarlig konsulent: Fjell kommune R7641

Detaljer

Søknadsskjema for helse- og omsorgstjenester

Søknadsskjema for helse- og omsorgstjenester Sigdal kommune Helse- og omsorgsavdelingen 3350 Prestfoss Unntatt offentlighet jf. offl. 13 første ledd, jf. Søknadsskjema for helse- og omsorgstjenester Opplysninger om søker/hjelpetrengende bruk BLOKKBOKSTAVER

Detaljer

KOSTRA- basert tjenestebudsjett. Erfaringer fra Bergen kommune Økonomidirektør Kristin Ulvang

KOSTRA- basert tjenestebudsjett. Erfaringer fra Bergen kommune Økonomidirektør Kristin Ulvang KOSTRA- basert tjenestebudsjett Erfaringer fra Bergen kommune Økonomidirektør Kristin Ulvang Budsjett og økonomiplan: Kommunestyrets ansvar Rammene for drifts- og investeringsbudsjettet: Inntektene Størrelse

Detaljer

INNLEDNING... 3. 1 REGNSKAP... 4 1.1 Brutto driftsresultat... 4 1.2 Netto driftsresultat... 5 1.3 Gjeld... 6

INNLEDNING... 3. 1 REGNSKAP... 4 1.1 Brutto driftsresultat... 4 1.2 Netto driftsresultat... 5 1.3 Gjeld... 6 Side 1 av 17 Innhold INNLEDNING... 3 1 REGNSKAP... 4 1.1 Brutto driftsresultat... 4 1.2 Netto driftsresultat... 5 1.3 Gjeld... 6 2 RESSURSBRUK... 7 2.1 Alle tjenester... 7 2.2 Grunnskole... 8 2.3 Pleie

Detaljer

Gjennomgang av organisering og ledelse i Stange kommunes helse og omsorgstjenester. Rapport 13. juni 2014

Gjennomgang av organisering og ledelse i Stange kommunes helse og omsorgstjenester. Rapport 13. juni 2014 Gjennomgang av organisering og ledelse i Stange kommunes helse og omsorgstjenester Rapport 13. juni 2014 Innholdsfortegnelse Del 1: Prosjektets formål, organisering og gjennomføring Del 2: Nåsituasjonsbeskrivelse

Detaljer

MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til tlf. 72 49 22 00 eller e-post: postmottak@agdenes.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til tlf. 72 49 22 00 eller e-post: postmottak@agdenes.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Agdenes kommune Utvalg: Hovedutvalg oppvekst og levekår Møtested: Rådhuset Møtedato: 13.10.2015 Tid: 09:00 MØTEINNKALLING Eventuelt forfall meldes til tlf. 72 49 22 00 eller e-post: postmottak@agdenes.kommune.no

Detaljer

VELKOMMEN TIL ØRNES OMSORGSSENTER

VELKOMMEN TIL ØRNES OMSORGSSENTER VELKOMMEN TIL ØRNES OMSORGSSENTER Foto: Connie Slettan Olsen Ørnes omsorgssenter Hovedetasjen består av: 1. Sykehjemsavdelingen 2. Øyeblikkelig hjelp og døgnopphold (ØHJD) 3. Tildelingskontoret 4. Hjemmetjenesten

Detaljer