Omstruktureringstiltak HSO

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Omstruktureringstiltak HSO"

Transkript

1 Omstruktureringstiltak HSO RAPPORT 15. desember 2014

2 Oppdragsgiver: Rapportnr.: Rapportens tittel: Ansvarlig konsulent: Kvalitetssikret av: Halden kommune Omstruktureringstiltak Svein Lyngroth Bjørn Arthur Brox Dato: 15. desember

3 Innhold 1 INNLEDNING KILDER 7 2 SAMMENLIGNING MED ANDRE KOMMUNER (KOSTRA) INNLEDNING TJENESTER SOM INNGÅR I ANALYSEN ANALYSE AV UTGIFTENE PÅ KOMMUNENIVÅ PLEIE OG OMSORG Tjenestene som inngår i analysen Kostnadsanalyse av pleie- og omsorgstjenestene samlet sett Behov for pleie- og omsorgstjenester Prioritering av pleie- og omsorgstilbudet Strukturen i tilbudet styrkeforholdet mellom hjemmebaserte tjenester og institusjonsomsorg Produktivitet tjenesten samlet sett Dekningsgrad tjenestene samlet sett Institusjonstjenesten SAMHANDLING Tjenester som inngår i området helse i KOSTRA Behov for tjenester 17 3 HELSE TJENESTER SOM INNGÅR I OMRÅDET HELSE I KOSTRA KOMMUNENES BEHOV FOR HELSETJENESTER PRIORITERING ÅRSVERK KOMMUNEHELSETJENESTEN DRIFTSUTGIFTENE FORDELT PÅ ULIKE TJENESTEOMRÅDER HALDENS PRIORITERING AV TJENESTER INNEN PLEIE OG OMSORG Sammenligningsgrunnlaget Andelsmessig fordeling av netto driftsutgifter innen kommunens pleieog omsorgstjenester Behov for bistand Brukere og plasser Netto driftsutgifter pleie og omsorg Hjemmetjenester, i hovedsak til eldre Dekningsgrad heldøgns omsorg Personer med funksjonsnedsettelser 28 4 ANALYSE OG VURDERINGER OVERORDNET ORGANISERING ORGANISERING AV HELSE- OG OMSORGSTJENESTENE DATASYSTEMER UTVIKLING I DEMOGRAFI INNEN PLEIE OG OMSORG 32 5 DRØFTING OG VURDERING RESSURSBRUK I FORHOLD TIL ANDRE KOMMUNER HVOR ER STORDRIFTSFORDELENE INNEN HELSE- OG OMSORGSTJENESTENE? RESULTATENHETER I PLEIE OG OMSORG Størrelse på resultatenhetene GRUNNENHETER I PLEIE- OG OMSORGSTJENESTENE Optimal størrelse på grunnenhetene 36 3

4 4 5.5 TILDELING AV TJENESTER Økonomisk styring og tildeling av tjenester Saksbehandling Spesialisering eller generalisering av saksbehandlingen Antall saksbehandlere avsatt til formålet Styring av de krevende sakene i Halden kommune Tildeling av tjenester til brukere i bofellesskap / samlokaliserte boliger VURDERING AV KOMMUNENS SYKEHJEM Bemanning og pleiefaktor Enhetskostnader i sykehjem Kostnader til mat i sykehjem Dagtilbud HJEMMEBASERT OMSORG OMSORGSBOLIGER UTVIKLING I DEKNINGSGRADER SYKEHJEM OG OMSORGSBOLIGER MED HELDØGNS BEMANNING PSYKISK HELSEARBEID OG RUS PERSONER MED FUNKSJONSNEDSETTELSER ERGOTERAPI OG FYSIOTERAPI LEGETJENESTENE LEGEVAKT Bemanningsplan for sykepleiere og leger i legevakten VURDERING SYKEFRAVÆR VURDERING ØKONOMI OPPSUMMERENDE VURDERINGER OPPSUMMERING AV FORSLAG TIL ØKONOMISKE INNSPARINGER FRA ØKONOMIPLANEN Etablering og bygging av dagaktivitetstilbud og kommunal avlastning for funksjonshemmede i Karrestad eldresenter / Karrestad sykehjem Nedleggelse av Karrestad eldresenter styrking av hjemmesykepleien Etablering og bygging av nytt demenstilbud på Bergheim Reduksjon enhet sykehjem ANDRE FORSLAG FRA AGENDA KAUPANG SOM IKKE ER BERØRT AV ØKONOMIPLANEN Psykisk helse og rus Ergoterapi Legevakt Boliger til funksjonshemmede Egenandel/vederlag Samlede økonomiske effekter 98

5 Forord Agenda Kaupang har på oppdrag for Halden kommune gjennomført en evaluering av tjenestetilbudet innen helse- og omsorgstjenestene i kommunen. Evalueringen er gjennomført med grunnlag i budsjett og regnskap, bemanningsplaner, turnusplaner, stillingsbeskrivelser, samtaler med ledere samt besøk ved de ulike avdelingene. Våre anbefalinger er gitt med grunnlag i den analysen som er gjort av det ovennevnte datamaterialet. Halden kommune er i en krevende økonomisk situasjon og har en drift av pleie- og omsorgstjenestene som bærer preg av en skjev disponering av økonomiske ressurser mellom ulike brukergrupper. I rapporten har vi først og fremst pekt på områder hvor vi mener det er et klart forbedringspotensial. Vi har også tillatt oss å komme med forslag til konkrete tiltak der vi mener dette er mulig. Dette gjelder spesielt områder hvor kommunen har mangelfull prioritering av tjenestene med hensyn til teorien om Laveste Effektive OmsorgsNivå. I samarbeidet med ledelsen og arbeidsgruppen har vi møtt dyktige og engasjerte ledere og medarbeidere. Vi føler oss derfor sikre på at man vil ta tak i de utfordringer som rapporten peker på, i videreutviklingen av kommunens helse- og omsorgstjenester. Rapporten er utarbeidet av Agenda Kaupang. Svein Lyngroth har vært ansvarlig prosjektleder, Hege Askestad prosjektmedarbeider og Bjørn Arthur Brox kvalitetssikrer. Vi ønsker lykke til med det videre arbeidet! Stabekk, 15. desember 2014 Agenda Kaupang AS 5

6 1 Innledning Agenda Kaupang bistår Halden med en gjennomgang av tjenestene med sikte på å utarbeide tiltak som kan gi innsparinger og bedre balanse i økonomien. Utgiftene i Halden er spesielt høye innenfor helse og omsorg sammenlignet med det som er vanlig i andre kommuner. Hovedtyngden av bistanden er derfor rettet mot disse tjenestene. Det har imidlertid også vært foretatt en gjennomgang av administrasjon, undervisning, SFO og barnehage. Denne delrapporten oppsummerer gjennomgangen av disse tjenestene. Mandatet I dialog med kommunen er det fastsatt mål for innsparinger for ulike deler av tjenestene. Mandat for tiltaksutvikling er at netto driftsutgifter reduseres med minimum 90 mill. kr. Av dette er det fordelt et krav innen pleie og omsorg på minimum 49 mill. kr (potensial på mill. kr), undervisning på 19 mill. kr, barnehage på 12 mill. kr, helse på 5 mill. kr, adm. på 3 mill. kr, SFO på 2 mill. kr. Formålet med rapporten er å legge frem forslag til tiltak som kan bidra til at målene for de ulike tjenestene nås. Halden kommune har lagt frem forslag til tiltak i budsjettet for 2014 og forslag til økonomiplan for Disse tiltakene utgjør en vesentlig del av de samlede innsparingene. Det har ikke vært vår oppgave å etterprøve disse tiltakene, men tiltakene er omhandlet i de ulike temaene som er gjennomgått i rapporten. Ressursgruppe Det har vært nedsatt en ressursgruppe som har fulgt arbeidet. Oppgaven til ressursgruppa har vært å kvalitetssikre beskrivelsen og analysen i rapporten og være med i drøftingen av utformingen av tiltak. Det har blitt holdt fem møter i ressursgruppa. På det siste møtet ble det drøftet et utkast til delrapport. Alle beskrivelser og momenter er kvalitetssikret av ansatte i kommunen. Agenda Kaupang er ansvarlig for anbefalingene i rapporten. 1.1 Kilder Denne rapporten er basert på følgende kilder: KOSTRA, tilrettelagt i databasen til Agenda Kaupang: Situasjonen i Halden er sammenlignet med følgende kommuner: Sarpsborg, Kongsvinger, Ringerike, Larvik, Lier, Gjøvik og KOSTRA-gruppe 13. Denne gruppen består av "store kommuner utenom de fire største byene", og omfatter i alt 45 kommuner. Utvalget av kommuner er ellers gjort i dialog med Halden kommune. Agenda Kaupangs egen database for pleie- og omsorgstjenestene: Utvalget av kommunene i denne analysedelen baserer seg på kommuner Agenda Kaupang har arbeidet med tidligere. Sammenligningstall fra Agenda Kaupang: Det er innhentet tall fra andre kommuner i form av pleiefaktor, kompetanseplaner mv. Skriftlig informasjon fra Halden: Regnskap 2013, Budsjett 2014, Økonomiplan Muntlig informasjon fra ansatte i kommunens helse- og omsorgstjenester og deltakerne i ressursgruppa: Det er foretatt intervju med sentrale ledere i kommunen. Deltakerne i ressursgruppa har også gitt nyttig, muntlig informasjon underveis på møtene som er avholdt. 7

7 2 Sammenligning med andre kommuner (KOSTRA) 2.1 Innledning Kommuner som inngår i analysen Dette kapitlet analyserer ressursbruken for pleie og omsorg i Halden kommune. En sentral kilde er informasjon om økonomi og tjenester som kommunen selv har rapportert inn til KOSTRA for Følgende kommuner er valgt ut som sammenligningskommuner: Sarpsborg Kongsvinger Ringerike Larvik Lier Gjøvik Gruppe 13 Kommunene er valgt ut i samråd med oppdragsgiver. Det er valgt kommuner med en demografisk sammensetning som ikke avviker for mye fra Haldens. Dessuten er det lagt vekt på å velge kommuner som enten oppdragsgiver eller konsulent fra før av har et visst kjennskap til. Videre er det foretatt en sammenligning med kommunegruppe 13. Rapporteringen i KOSTRA gir nyttig, men ikke så utfyllende informasjon som man kunne ønske. Det er derfor samlet inn ytterligere informasjon fra Halden som er brukt til å supplere resultatene fra KOSTRA. 2.2 Tjenester som inngår i analysen Aktivisering og servicetjenester overfor eldre og personer med funksjonsnedsettelser I henhold til KOSTRA er dette tjenester som gis til eldre, personer med funksjonsnedsettelser, personer med psykiske lidelser, utviklingshemmede mv. Følgende tjenester er omfattet av definisjonen: eldresentre og dagsenter for hjemmeboende, aktivitetssentre for utviklingshemmede m.m., transporttjenester, støttekontakt, matombringing, trygghetsalarm (kjøp, installering, vedlikehold og drift av alarmene), vaktmester, vask av tøy for hjemmeboende utført av institusjon eller privat foretak, ferietilbud og andre velferdstiltak for eldre personer med funksjonsnedsettelser, frivillighetssentraler, kommunale utgifter til frisør og fotpleie til eldre og personer med funksjonsnedsettelser. Kjernetjenester knyttet til pleie, omsorg, hjelp i hjemmet KOSTRA definerer disse tjenestene som kommunale pleie- og omsorgstjenester gitt til personer som bor i eget hjem (inkludert tjenester til beboere i boliger for eldre og personer med funksjonsnedsettelser med eller uten fast bemanning), som registreres i IPLOS med vedtak knyttet til antall timer pr. uke. Tjenestene er (jf. IPLOS registerkort og veileder) praktisk bistand, daglige gjøremål og opplæring i daglige gjøremål brukerstyrt personlig assistanse avlastning utenfor institusjon omsorgslønn pleie og omsorg utenfor institusjon (hjemmesykepleie og vedtak/beslutning om bistand som ledd i kommunens psykiske helsearbeid) inntekter av brukerbetaling for hjemmetjenester 8

8 Pleie, omsorg, hjelp og habilitering i institusjon Disse tjenestene er definert som direkte brukerrettede oppgaver i forbindelse med pleie og omsorg i institusjoner og boformer (jf. 7-2 i forskrift til lov om sosiale tjenester) med heldøgns pleie og omsorg (inkl. dag- og nattopphold samt korttidsopphold [f.eks. rehabilitering og avlastning] på slike institusjoner). Tjenestene omfatter også servicefunksjoner som kjøkken, kantine, vaskeri og rengjøring, aktivitør. Medisinske forbruksvarer, tekniske hjelpemidler samt administrasjon/ledelse av institusjonen inventar og utstyr. Inntekter av oppholdsbetaling. Utgifter til hjelp i og betjening av avlastningsboliger. Avlastningsopphold i avlastningsbolig eller på institusjon registreres under denne funksjonen. Institusjonslokaler Forvaltning, drift og vedlikehold av institusjoner og boformer med heldøgns pleie og omsorg (f.eks. vaktmester, energi, vedlikehold, kapitalkostnader). 2.3 Analyse av utgiftene på kommunenivå I analysen av KOSTRA-tallene vil vi først vise hvor store andeler av kommunens netto driftsutgifter som går til de ulike hovedtjenestene. Dette fremgår av figur 2.1. Tallene er korrigert for befolkningens sammensetning og behov innenfor hvert av de aktuelle områdene. Med korrigert innbygger menes her at det er foretatt korrigeringer for ulikheter i befolkningens sammensetning. I oversikten vil antallet relevante innbyggere variere ut fra hvem som utgjør målgruppen for tjenesten. Innenfor barnehage og undervisning er det f.eks. korrigert for antall barn i alderen 0-5 år, og antall barn/unge i alderen 6-15 år. For administrasjon, sosial, helse, pleie og omsorg er det foretatt korrigeringer ut fra det delkriteriesystemet som lå til grunn for kommunenes inntektssystem i For pleie og omsorg tas det bl.a. hensyn til antallet eldre over 67 år, antallet eldre 80 år og over og antallet psykisk utviklingshemmede. Figur 2.1 gir et godt bilde av hvordan kommunene prioriterer de ulike tjenestene i forhold til hverandre. 9

9 Figur 2-1 Netto driftsutgifter pr. korrigerte innbygger etter hovedformål Av figuren fremgår det at Haldens samlede netto driftsutgifter ligger på et høyt nivå i vår sammenligning. Sammenligningen viser at driftsutgifter innenfor de ulike formålene varierer mellom kommunene. Når det gjelder pleie og omsorg, har Halden det høyeste utgiftsnivået. Når det gjelder helse inkludert samhandling, ligger også Halden høyest av samtlige i sammenligningen. 2.4 Pleie og omsorg Tjenestene som inngår i analysen Aktivisering og servicetjenester overfor eldre og personer med funksjonsnedsettelser (234) Tjenester til eldre, personer med funksjonsnedsettelser, psykiske lidelser, utviklingshemming mv., eldresentre og dagsenter for hjemmeboende, aktivitetssentre for personer med utviklingshemming mv., aktivisering av barn med funksjonsnedsettelse utover aktivisering i forbindelse med grunnskoleundervisning, andre dagaktivitetstilbud, transporttjenester, støttekontakt, matombringing, velferdsteknologiske innretninger som trygghetsalarm (kjøp, installering, vedlikehold og drift av teknologien, men ikke utgifter som er knyttet til utrykninger, som føres på funksjon 254), vaktmester, vask av tøy for hjemmeboende utført av institusjon eller privat foretak, ferietilbud og andre velferdstiltak for eldre og personer med funksjonsnedsettelser, frivillighetssentraler, frisør og fotpleie til eldre og personer med funksjonsnedsettelser. Helse- og omsorgstjenester i institusjon (253) Helse- og omsorgstjenester i institusjon er direkte brukerrettede oppgaver i forbindelse med helse- og omsorgstjenester i institusjon, aldershjem og sykehjem, inneholder i tillegg også tilbud i "institusjon" med heldøgns helse- og omsorgstjenester for barn og unge under 18 år som bor utenfor foreldrehjemmet som følge av behov for tjenester (barnebolig, herunder avlastningsbolig). Det er justert for inntekter fra egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester i institusjon, jf. forskrift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester. 10

10 I tillegg til døgnopphold inkluderer dette også dag- og nattopphold samt tidsbegrenset opphold på slike institusjoner, f.eks. re-/habilitering og avlastning. Omfatter også servicefunksjoner som husøkonom, kjøkken, kantine/kiosk, vaskeri, aktivitør. Medisinske forbruksvarer, tekniske hjelpemidler, inventar og utstyr, administrasjon/ledelse av institusjonen (forutsetningen er at eventuelle ledere ved avdelinger/poster ikke har fullstendig lederansvar), inntekter av oppholdsbetaling, utgifter til hjelp i og betjening av avlastningsboliger, betalinger utskrivningsklare sykehuspasienter. Institusjonslokaler (261) Institusjonslokaler er forvaltning, leie, drift og vedlikehold av institusjoner og boformer med heldøgns pleie og omsorg (f.eks. vaktmester, energi, vedlikehold, kapitalkostnader). Helse- og omsorgstjenester til hjemmeboende (254) Helse- og omsorgstjenester til hjemmeboende er praktisk bistand, daglige gjøremål og opplæring i daglige gjøremål, brukerstyrt personlig assistent, avlastning utenfor institusjon, omsorgslønn, helsetjenester i hjemmet, herunder sykepleie (hjemmesykepleie) og psykisk helsetjeneste utenfor institusjon (hjemmesykepleie og vedtak/beslutning om bistand som ledd i kommunens psykiske helsearbeid). Inntekter fra egenandel for praktisk bistand og opplæring, jf. forskrift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester kapittel 2 hører også til funksjon Kostnadsanalyse av pleie- og omsorgstjenestene samlet sett Tjenester innenfor pleie- og omsorgssektoren gis i hovedsak til personer over 67 år og til personer med funksjonsnedsettelser. Våre drøftinger er knyttet til hva nøkkeltallene betyr for Halden, herunder om forskjellene kan indikere at kommunen har noe å hente på å forbedre, endre og effektivisere sin ressursbruk. Vi gjør oppmerksom på at alle tall i denne delen av analysen inkluderer personer med funksjonsnedsettelser. Dette har sin årsak i at KOSTRA ikke skiller mellom ulike typer brukere av tjenestene Behov for pleie- og omsorgstjenester I figur 2.2 viser vi det beregnede behovet for pleie- og omsorgstjenester i Halden og sammenligningskommunene, basert på Kommunal- og moderniseringsdepartementets (KMD) kriteriesett for rammetildeling til kommunene. Her inngår i alt åtte ulike kriterier, hvorav antall eldre (tre grupper, henholdsvis år, år og 90 år og over) og antall psykisk utviklingshemmede over 16 år er de fire kriteriene som er tillagt størst vekt. Disse fire kriteriene samt et vektet kriteriesett for pleie og omsorg totalt, vises derfor i figuren. 11

11 Figur 2-2 Kommunenes behov for pleie- og omsorgstjenester Vi ser at sammenligningskommunene har en befolkningssammensetning som medfører ulikheter i behov. Behovet for pleie- og omsorgstjenester i Halden er 109,6 % av gjennomsnittet for landet. Behovet i de andre kommunene spenner fra 88,1 % i Lier til 115,9 % i Kongsvinger. Gjennomsnittet for gruppe 13 ligger på 95 %. Kriteriesettet er et verktøy for KMDs rammetildeling av frie midler til kommunene, men er ikke nødvendigvis førende for hvordan kommunene prioriterer sine egne budsjetter Prioritering av pleie- og omsorgstilbudet Med grunnlag i det som ovenfor er beregnet å være befolkningens behov, kan vi forvente at Halden har høyere utgifter pr. innbygger til pleie- og omsorgstjenester enn landet og enkelte av sammenligningskommunene. Vi skal gå nærmere inn på detaljene nedenfor. Figur 2.3 viser både netto driftsutgifter pr. innbygger (mørk blå søyle) og netto driftsutgifter pr. innbygger korrigert for behov (lys blå søyle). Utgifter pr. justert innbygger (lys blå søyle) gir det beste utgangspunktet for sammenligning av driftsutgiftene, fordi hver innbygger som telles i denne beregningen, antas å ha det samme omsorgsbehovet. 12

12 Netto driftsutgifter til pleie og omsorg pr. innbygger og pr. innbygger justert for behov ut fra KMDs kriterier for PLO Netto utgifter justert for effekten av vertskommunetilskuddet Kroner pr. innbygger Halden 13 Sarpsb org 13 Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, pleie- og omsorgtjenesten Netto driftsutgifter pr. innbygger justert for behov Kongsv inger 13 Ringeri ke 13 Larvik 13 Lier 13 Gjøvik 13 Grupp e Figur 2-3 Netto driftsutgifter pr. innbygger og pr. justert innbygger til pleie- og omsorgstjenester Figuren viser at dersom vi kun vurderer kostnadsnivået ut fra netto driftsutgifter pr. innbygger, ser det ut til at Halden har et høyt kostnadsnivå til pleie og omsorg. Når vi justerer for innbyggergrunnlaget, ser vi at bildet endrer seg noe, men tendensen er den samme Strukturen i tilbudet styrkeforholdet mellom hjemmebaserte tjenester og institusjonsomsorg Et av de spørsmålene som er mest diskutert innenfor pleie og omsorgssektoren, er fordelingen av ressursene mellom hjemmebaserte tjenester og institusjonstjenester. Dels er det spørsmål om hva som er den rimeligste løsningen for kommunen, men det er i like stor grad et spørsmål om hva som er best for brukerne. På dette området arbeider de fleste kommuner ut fra et prinsipp om at tjenesten bør gis på laveste effektive omsorgsnivå, og at brukeren bør bo i eget hjem så lenge som mulig. Vi skal i denne rapporten se om det er forskjeller i kostnader knyttet til vektleggingen kommunene har gjort av hjemmebaserte tjenester og institusjonsomsorg samt tilbud til aktivisering av eldre. 13

13 Figur 2-4 Netto driftsutgifter pr. justert innbygger pleie- og omsorgstjenestene Vi ser av figuren at sammenligningskommunene prioriterer institusjonsomsorg 1, aktivisering og hjemmebaserte tjenester noe ulikt. Halden har samlet sett utgifter til pleie og omsorg på kr pr. korrigerte innbygger. Dette er høyest blant sammenligningskommunene. Når det gjelder pleie, omsorg, hjelp og botilbud i institusjon, viser tabellen at Halden ligger høyt blant sammenligningskommunene. Vi gjør oppmerksom på at KOSTRA legger kostnader til barnebolig og avlastning inne i disse tallene. Dette kommer vi tilbake til senere i rapporten. Når det gjelder aktivisering av eldre og personer med funksjonsnedsettelser, ser vi at Halden er på et mellomnivå blant sammenligningskommunene. Spesielt høyt ligger imidlertid Halden når det gjelder pleie, omsorg og hjelp i hjemmet. Vi gjør oppmerksom på at tjenester til utviklingshemmede og psykisk helsearbeid er hjemlet under hjemmebaserte tjenester i KOSTRA. Dette kommer vi tilbake til senere i rapporten Produktivitet tjenesten samlet sett Strukturen i tjenestetilbudet sier noe om hvordan tjenestene er prioritert i forhold til hverandre. I dette avsnittet vil vi se nærmere på tilgjengelige data vedrørende ressursutnyttelsen innenfor hjemmebaserte tjenester og institusjonsomsorg samlet. 1 I Halden kommunes rapportering av institusjon i 2013 i KOSTRA er det flere feil. Dette er rettet opp i 2014-rapporteringen og er justert på korrekt måte i databasegjennomgangen senere i rapporten. 14

14 Figur 2-5 Kommunale driftsutgifter pr. bruker for hele pleie- og omsorgstjenesten Sammenligningen viser at driftsutgifter pr. bruker av pleie- og omsorgstjenestene var på et høyt nivå Dekningsgrad tjenestene samlet sett Erfaring viser at eldre 80 år og over mottar en stor del av ressursene innen omsorgstjenestene. I figur 2.7 viser vi hvordan dekningsgraden for innbyggere 80 år og over fordeler seg. Figur 2-6 Dekningsgrad for tjenestene samlet sett aldersgruppen 80 år og over 15

15 Halden har sammen med Ringerike og Gjøvik den største andelen av innbyggere 80 år og over som mottar pleie- og omsorgstjenester i denne sammenligningen. Det er spesielt brukere i bolig med heldøgns bemanning som trekker opp andelen her Institusjonstjenesten Brutto driftsutgifter pr. kommunal plass Institusjonstjenesten omfatter utgifter til pleie og omsorg i institusjoner, inklusive korttidsopphold. Sammenligningen inkluderer alle utgifter knyttet til drift av institusjonen, dvs. ressursinnsats til pleie og omsorg, renhold, kjøkken, vaktmestertjenester, drift av bygninger m.m Brutto driftsutgifter i institusjon pr. kommunal plass Kroner pr. plass Kongsvinger Halden 13 Sarpsborg Ringerike 13 Larvik 13 Lier 13 Gjøvik 13 Gruppe Drift Pleie Figur 2-7 Brutto driftsutgifter i institusjon pr. kommunal plass Figuren viser at det er forskjell mellom kommunene når det gjelder kostnadene til drift av plassene. De forskjellene som har størst betydning, er i hovedsak knyttet til pleiekostnader, og ikke til bygningsdrift. Vi ser likevel at utgifter til drift varierer mellom kommunene. Halden er på et mellomnivå når det gjelder brutto driftsutgift pr. institusjonsplass. 2.5 Samhandling Tjenester som inngår i området helse i KOSTRA Vi har definert følgende KOSTRA-funksjoner som samhandling: Medfinansiering somatiske tjenester (255) Utgifter til medfinansiering av spesialisthelsetjenesten. Medfinansieringen gjelder kun iht. helse- og omsorgstjenesteloven Utgifter til medfinansiering av spesialisthelsetjenesten skal føres under art 400. Utgifter til utskrivningsklare pasienter ( 11-4) skal ikke føres på denne funksjonen, men på funksjon

16 Akutthjelp helse- og omsorgstjenesten (256) Utgifter til tilbud om døgnopphold for personer med behov for akutthjelp. Som følge av samhandlingsreformen vil det fra 2016 bli en plikt å tilby døgnopphold til personer med behov for akutthjelp fra kommunens helse- og omsorgstjeneste, jf. helse- og omsorgstjenesteloven 3-5 tredje ledd. Overføringene fra de regionale helseforetakene knyttet til døgnopphold for øyeblikkelig helsehjelp skal føres som inntekt på denne funksjonen Behov for tjenester Staten har utarbeidet egne kriterier for rammefinansiering av samhandlingsoppgaven. Vi har beregnet verdiene for de ulike kommunene, og fremstilt behovsberegningen i neste figur. Relativt behov pr. innnyggeri forhold til landsgjennomsnittet (100 %) Figur 2-8 Beregnet behov for tjenester ut fra KMDs delkostnadsnøkkel 140 % Medfinansiering 120 % 100 % 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % Halden 13 Sarpsborg 13 Kongsvinger 13 Behov for samhandlingsmidler Ringerike 13 Larvik 13 Lier 13 Lier 13 Gj.snitt landet utenom Oslo år 96 % 99 % 88 % 89 % 95 % 106 % 106 % 101 % år 94 % 96 % 89 % 95 % 91 % 97 % 97 % 97 % år 108 % 104 % 119 % 113 % 112 % 103 % 103 % 102 % år 111 % 111 % 133 % 112 % 115 % 99 % 99 % 104 % år 123 % 109 % 116 % 125 % 118 % 82 % 82 % 103 % over 90 år 116 % 98 % 93 % 117 % 128 % 72 % 72 % 101 % Samhandling 107,6 % 104,1 % 111,9 % 109,3 % 108,9 % 96,3 % 96,3 % 101,5 % Behovsberegningen baseres på en ren aldersfordeling. Man har f.eks. ikke lagt vekt på at omsorgsbehovet kan komme tidligere dersom dødeligheten er stor, slik som ved tildeling av midler til omsorg. Fra figuren ser vi at dette innebærer at kommuner med høyere andel innbyggere over 67 år, har høyere behov. Det innebærer at Halden kommune har et beregnet behov over landsgjennomsnittet pr. innbygger (107,6 %). I neste figur har vi vist hvor mye kommunen bruker til finansiering av innleggelser i sykehusenes somatiske avdelinger. Overgangsordningene vises også i figuren. 17

17 Netto driftsutgifter til samhandlingstiltak pr. innbygger og pr. innbygger justert for behov ut fra KRDs kriterier for medfinansiering (samhandling) Vi har ikke trukket fra kompenasjon til kommuner med historsik høyt sykehusforbruk Kroner pr. innbygger Halden 13 Sarpsborg 13 Kongsvinge r 13 Ringerike 13 Larvik 13 Lier 13 Gjøvik 13 Gruppe Pr innbygger Pr innbygger justert for behov Figur 2-9 Netto driftsutgifter til kommunal medfinansiering av sykehusinnleggelser Figuren viser at Halden kommune bruker mindre enn gjennomsnittet på pasienter ved sykehusene. Dette er en trend som har vært over år, og tyder på at Halden kommune arbeider målstyrt for at bruk av sykehustjenester skal være lavest mulig. Som en del av samhandlingsreformen ble det i 2012 innført kommunal medfinansiering av utgifter til spesialisthelsetjenesten for de somatiske pasientene, i tillegg til at det ble innført betalingsplikt for kommunene for utskrivningsklare pasienter med somatiske sykdommer. Regjeringen har besluttet å avvikle kommunal medfinansiering fra og med

18 3 Helse 3.1 Tjenester som inngår i området helse i KOSTRA I henhold til KOSTRA blir følgende utgifter normalt sett rapportert under området kommunehelse: Funksjon 232: Forebygging, skole og helsestasjonstjeneste Her inngår all helsestasjonstjeneste, også helsestasjon for eldre og helsestasjon for innvandrere, og all skolehelsetjeneste. Dette innbefatter foreldreveiledningsgrupper, annen grupperettet helsestasjonstjeneste, jordmortjeneste og svangerskapskontroll. Funksjon 233: Forebyggende arbeid, helse og sosial Under denne funksjonen hører miljørettet helsevern, bedriftshelsetjeneste, smittevern og annet forebyggende arbeid etter kommunehelseloven, sosialt forebyggende arbeid som bevilgningsfunksjon/skjenkekontroll, forebyggende edruskapsarbeid, krisesentre og utekontakt. Funksjon 241: Diagnose, behandling og rehabilitering Her føres utgifter til leger med og uten driftsavtale og kommunalt ansatte leger, sykepleiere og annet personell på helsesenter/legekontor, legevakt, fysioterapi, ergoterapi, inklusiv fysioterapeuter og ergoterapeuter. Under 241 har Halden også ført utgifter til psykisk helseteam og ambulant team. Dette utgjør ca. 10 mill. kr 2. Psykisk helsearbeid har vært et satsningsområde for flere kommuner, gjennom opptrappingsplanen for psykisk helse. Forebyggende psykisk helsearbeid og tjenestetilbudet som ytes til brukere med psykiske lidelser befinner seg mellom flere KOSTRAfunksjoner og lar seg ikke identifisere som en egen tjeneste gjennom KOSTRA. 3.2 Kommunenes behov for helsetjenester Halden kommunes behov for helsetjenester, slik som definert ovenfor, er 93,6 % av landsgjennomsnittet. Se neste figur. 2 Artene og er ført under helse. Disse kostnadene føres i flere kommuner under pleie og omsorg. 19

19 Relativt behov pr. innnyggeri forhold til landsgjennomsnittet (100 %) Beregnet behov for tjenester ut fra KMDs delkostnadsnøkkel Helse 180 % 160 % 140 % 120 % 100 % 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % Halden 13 93,6 % 91,6 % Sarpsbo rg 13 Kongsvi nger 13 98,4 % 97,2 % Ringeri ke 13 Larvik 13 90,6 % Lier 13 95,2 % 93,2 % 92,9 % Gjøvik 13 Gruppe år (34,49 prosent) 97 % 98 % 91 % 92 % 96 % 104 % 94 % 102 % år (44,81 prosent) 98 % 99 % 99 % 101 % 98 % 100 % 99 % 99 % Basistillegg (5,68 prosent) 40 % 22 % 67 % 40 % 27 % 48 % 40 % 30 % Sone (4,78 prosent) 61 % 60 % 148 % 102 % 53 % 61 % 80 % 60 % Nabo (4,78 prosent) 111 % 72 % 104 % 153 % 82 % 72 % 93 % 70 % Dødlighet (5,46 prosent) 104 % 110 % 129 % 112 % 101 % 101 % 107 % 100 % Helse 93,6 % 91,6 % 98,4 % 97,2 % 90,6 % 95,2 % 93,2 % 92,9 % Figur 3-1 Kommunenes behov for helsetjenester Helsetjenestebehovet i Halden ligger dermed under gjennomsnittsbehovet. Befolkningskomponentene ligger like under landsgjennomsnittet for alle kommunene. 3.3 Prioritering Kommunenes prioritering av helsetjenester uttrykkes gjennom netto driftsutgifter pr. innbygger. Sammenligningskommunenes prioriteringer kan leses i etterfølgende figur. Netto driftsutgifter til helsetjenester pr. innbygger og pr. innbygger justert ut fra kriteriene for utgiftsbehov i inntektssystemet Kroner pr. innbygger Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, kommunehelsetjenesten Netto driftsutgifter pr. innbygger justert for behov 0 Halden 13 Sarpsbor g 13 Kongsvin ger 13 Ringerik e 13 Larvik 13 Lier 13 Gjøvik 13 Gruppe Figur 3-2 Netto driftsutgifter pr. innbygger og justert ut fra utgiftsbehov 20

20 Sammenligningen forteller oss at Halden kommune har et netto utgiftsnivå til helsetjenester som både før og etter korreksjon for behov ligger over gjennomsnittet i gruppe 13. Alle sammenligningskommunene har lavere netto driftsutgifter enn Halden. Samtidig vil vi presisere at utgifter til ambulant psykisk helsearbeid er ført under 241. Kommunene kan velge å føre dette under helse eller pleie og omsorg. De fleste fører disse utgiftene under pleie og omsorg. Dette utgjør ca. 10 mill. kr. Dersom disse kostnadene trekkes ut, blir netto driftsutgifter pr. innbygger justert for behov ca. kr Det vil da kun være Larvik og Gjøvik som har høyere kostnader til formålet enn Halden. 3.4 Årsverk kommunehelsetjenesten I figuren nedenfor gjengir vi noen aktuelle tall for årsverksinnsatsen i kommunehelsetjenesten i Halden kommune sammenlignet med de andre kommunene. Antall årsverk leger, fysioterapeuter, ergoterapeuter helsesøstre og jordmødre i forhold til befolkningens størrelse, helsetjenesten samlet Årsverk pr. aktuelle innbyggere Halden 13 Sarpsborg 13 Kongsvinger 13 Ringerike 13 Larvik 13 Lier 13 Gjøvik 13 Gruppe Legeårsverk pr innbyggere, kommunehelsetjenesten 10,5 10,7 9,0 8,0 9,9 7,4 10,6 9,6 Fysioterapiårsverk per innbyggere, kommunehelsetjenesten 7,4 7,3 9,4 9,5 8,7 8,2 12,9 8,7 Årsverk av ergoterapeuter pr innbyggere (khelse+plo) 2,2 2,4 3,0 2,3 1,9 1,9 3,9 3,3 Årsverk av helsesøstre pr innbyggere 0-5 år. Funksjon 232 6,0 6,2 6,0 5,8 5,6 3,6 5,3 5,8 Årsverk av jordmødre pr fødte. Funksjon 232 3,4 4,3 0,0 3,7 1,6 0,0 1,7 4,0 Figur 3-3 Årsverk pr innbyggere til ulike helsetjenester og jordmødre pr fødsler i 2013 Halden synes å ha en relativt god dekning av helsepersonell for alle kommunale helsetjenester. Legedekning i sykehjem er ført under pleie og omsorg (funksjon 253). Dersom vi bruker gjennomsnittet for gruppe 13 som målestokk, ser vi at Halden kommune har god dekning av legeårsverk litt under snittet dekning av fysioterapeuter i kommunehelsetjenesten gjennomsnittlig nivå når det gjelder ergoterapeuter 3 over snittet dekning for helsesøsterårsverk moderat dekning av jordmor-årsverk Av figuren ser vi også at de kommunene som har lavere kostnader, også har lavere dekning - særlig av leger og fysioterapeuter. 3 Tallene avviker noe i forhold til opplysninger vi har fått fra Halden, som hadde 5 årsverk ergoterapi i

21 3.5 Driftsutgiftene fordelt på ulike tjenesteområder En nærmere analyse av hvordan de samlede driftsutgiftene til helsetjenestene fordeler seg på de tre tjenesteområdene som er nevnt innledningsvis, kan være nyttig. Det gir nærmere kunnskap om hvordan ressursene er fordelt og om kommunen har opplagte innsparingsmuligheter eller behov for styrking av noen av områdene. En slik oversikt er presentert i neste figur. Figur 3-4 Netto driftsutgifter pr. innbygger til ulike helsetjenester Helsetjenesteområdet diagnose, behandling og rehabilitering er det mest ressurskrevende av kommunenes helsetjeneste. Halden kommune har høyere driftsutgifter til dette området enn alle de øvrige kommunene. Forebyggende arbeid, helse og sosial er det minst ressurskrevende av de helsetjenestene som inngår i figuren ovenfor. Her har Halden et moderat nivå. Halden har de høyere utgifter til forebygging, skole og helsestasjonstjeneste enn det vi finner i de andre kommunene. 3.6 Haldens prioritering av tjenester innen pleie og omsorg Dataene i KOSTRA er ikke alene nok til å konkludere rundt Haldens prioriteringer av tjenester innen pleie og omsorg. For å gjøre et ytterligere dypdykk har Agenda Kaupang utviklet en database hvor vi manuelt innhenter informasjon for kommunene vi har oppdrag i. Den videre sammenligningen vil derfor være blant kommuner vi har gjort tilsvarende analyser i. I analysen nedenfor har vi tatt utgangspunkt i KOSTRA-funksjonene 234 Aktiviseringsog servicetjenester overfor eldre og personer med funksjonsnedsettelser, 254 Helseog omsorgstjenester til hjemmeboende, 253 Helse- og omsorgstjenester i institusjon og 261 Institusjonslokaler. Tjenester og budsjett knyttet til andre funksjoner er ikke tatt med i denne analysen. F.eks. gjelder dette tjenester til brukere i kategorien psykisk helse under 18 år. Disse kan eksempelvis være ført på helsestasjonene og har da KOSTRA-funksjon 232 og/eller

22 Kommunene som er valgt ut fra databasen er: Lørenskog Ringerike Askøy Nes (Akershus) Elverum Lier Sammenligningene omhandler antall brukere og kostnader pr. bruker for likartet tjeneste. Vi har tatt utgangspunkt i både brutto og netto driftsutgifter for kommunene i sammenligningene. Brutto driftsutgifter er de totale utgiftene, netto driftsutgifter er totale utgifter fratrukket inntekter knyttet til formålet Sammenligningsgrunnlaget I sammenligningen har vi gjennomført sammenstilling av tre brukergrupper: personer med funksjonsnedsettelser, psykisk helse og tjenestene til eldre. Når det gjelder antall brukere pr. innbygger totalt i kommunene, kan forskjellene som avdekkes skyldes flere forhold: Forskjell i antall innbyggere med eksempelvis funksjonshemming, og forskjell i behov for bistand Forskjell i tjenestetilbud til brukere med likartet behov Vi har i dette prosjektet ikke hatt mulighet til å vurdere betydningen av forskjellen i andel brukere og deres behov. Det betyr at forskjellen i antall brukere pr. innbygger kan skyldes begge forhold. For å få mest mulig ut av tallmaterialet har vi valgt å dele brukerne i to grupper, over og under 18 år, innenfor tjenester til personer med funksjonsnedsettelser og psykisk helse. Ressursene er koblet til de to gruppene brukere. Ikke alle kommunene som har vært med i sammenligningen, har hatt dette skillet, men vi har beregnet kostnadene på de to aldersgruppene Andelsmessig fordeling av netto driftsutgifter innen kommunens pleie- og omsorgstjenester Den andelsmessige fordelingen av kommunens netto utgifter til pleie og omsorg er basert på data innhentet direkte fra kommunen. Til personer med funksjonsnedsettelser over 18 år benytter Halden 25,6 % av rammen innen området, og for dem under 18 år utgjør andelen 2,6 %. Når det gjelder tjenester innen psykisk helse, er andelen 2 %, og alt benyttes til brukere over 18 år. Andelen som benyttes til hjemmebasert omsorg til eldre, utgjør 26,9 %. Andelen av ressursene benyttes til institusjonstjenester, i hovedsak for eldre utgjør 23,1 %, og andelen til brukere i bolig med heldøgns bemanning utgjør 17,3 % I neste figur ser vi hvordan ressursbruken benyttes innenfor kommunens pleie og omsorg. 23

23 Hvor stor andel av netto driftsutgifter til Pleie og omsorg går til ulike brukere? 100,0 % 90,0 % 80,0 % 70,0 % 60,0 % 50,0 % 40,0 % 30,0 % 20,0 % 10,0 % 0,0 % Halden 13 Lørenskog 13 Ringerike 13 Askøy 13 Nes 13 Elverum 13 Lier 13 Andre brukere, i hovedsak eldre Andre tjenester - pleie, rehabilitering og omsorg 23,1 % 18,7 % 23,3 % 18,5 % 27,5 % 24,1 % 23,9 % Andre brukere, i hovedsak eldre Bolig med heldøgns pleie- og omsorg 17,3 % 1,3 % 8,9 % 8,8 % 0,0 % 0,2 % 14,3 % Andre brukere, i hovedsak eldre Institsjonstilbud 26,9 % 49,6 % 39,8 % 40,2 % 48,3 % 52,3 % 24,6 % Psykisk helsearbeid Voksne (over 18 år) 2,0 % 4,7 % 2,7 % 3,9 % 4,3 % 3,8 % 8,5 % Psykisk helsearbeid Barn under 18 år 0,0 % 0,6 % 0,0 % 0,0 % 0,1 % 0,2 % 0,0 % Funksjonshemmede Voksne år andre 25,6 % 20,5 % 19,4 % 16,9 % 16,0 % 16,3 % 18,8 % Funksjonshemmede Voksne år Vertskommunebrukere 2,5 % 0,0 % 3,4 % 11,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % Funksjonshemmede Barn under 18 år 2,6 % 4,6 % 2,4 % 0,7 % 3,9 % 3,1 % 9,9 % Figur 3-5 Andelsmessig fordeling av netto driftsutgifter innen pleie og omsorg Figuren viser at andelen varier mellom kommunene. Med unntak av Halden bruker alle kommunene den største andelen på i hovedsak eldre i institusjon. Andelsmessig bruker Halden en litt større andel enn de andre på hjemmebaserte tjenester, som pleie, rehabilitering og omsorg til i hovedsak eldre, samt på tilbud med heldøgns bemanning til eldre Behov for bistand På grunnlag av IPLOS har vi sett hvor stor andel av brukerne av pleie- omsorgstjenester som har stort behov for bistand. Vi har nedenfor laget en oversikt over brukere med behov for bistand etter alder, inndelt som på figurene ovenfor. Hvor omfattende er bistandsbehovet Prosent Andel av alle brukere som har omfattende bistandsbehov Andel av brukere (%) som har gjennomsnittlig bistandsbehov Andel av brukere (%) med noe/avgrenset bistandsbehov 0 Halden 13 Lørenskog 13 Ringerike 13 Askøy 13 Nes 13 Elverum 13 Lier 13 23,1 19, ,4 22,9 26,1 37,8 28,8 30,2 34,5 45,5 30,7 33,4 39,1 52,1 43,8 31,5 25,1 46,4 40,5 Figur 3-6 Behov for tjenester ut fra IPLOS kartlegging 24

24 Av figuren ser en at det er en viss forskjell i brukernes behov for hjelp fra kommune til kommune. I Halden er andelen med omfattende omsorgsbehov på 23,1%. Det er kun Lørenskog og Elverum som har registrert færre brukere med omfattende bistandsbehov enn Halden. De andre kommunene har registrert flere brukere med mer omfattende bistandsbehov enn Halden. Når det gjelder andel brukere med gjennomsnittlig bistandsbehov har Halden den nest høyeste andelen. Det er kun Nes som har en høyere andel her. Andel brukere med noe/avgrenset bistandsbehov er på et gjennomsnittlig nivå blant sammenligningskommunene. Gjennomgang av IPLOS data tyder på at Halden kommune ikke har flere brukere med omfattende behov enn det de andre kommunene i utvalget har Brukere og plasser I neste figur viser vi hvor mange brukere/plasser kommunen har innenfor de ulike tjenestene. Antall brukere/plasser er korrigert for behov. Antall brukere/plasser pr innbyggere totalt pr. innbygger justert for behov 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 0,0 Halden 13 Lørenskog 13 Ringerike 13 Askøy 13 Nes 13 Elverum 13 Lier 13 Andre brukere, i hovedsak eldre Andre tjenester - pleie, rehabilitering og omsorg 26,4 36,0 24,7 25,1 27,3 23,3 25,2 Andre brukere, i hovedsak eldre Sykehjem 7,8 8,4 5,9 6,6 8,1 0,0 4,7 Psykisk helsearbeid Voksne (over 18 år) 7,9 10,5 4,0 6,6 14,3 3,7 10,9 Psykisk helsearbeid Barn under 18 år 0,0 0,0 0,0 0,0 0,9 0,0 1,1 Funksjonshemmede Voksne år 4,9 3,3 3,9 5,7 3,3 11,5 4,0 Funksjonshemmede Barn under 18 år 2,2 0,6 1,4 1,5 1,0 2,3 6,0 Figur 3-7 Antall brukere/plasser pr. innbygger justert for behov. Figuren viser at andre brukere, i hovedsak eldre, er på et mellomnivå i Halden kommune. Når det gjelder eldre i sykehjem, ligger Halden i øvre del av midtsjiktet. Halden kommune har et gjennomsnittlig ressursnivå til psykisk helsearbeid til voksne. Ingen av kommunene har registrert tjenester til psykisk helsearbeid til brukere under 18 år under pleie- og omsorgstjenester. Når det gjelder antall brukere som er funksjonshemmede, har Halden kommune det tredje høyeste nivået på brukere både under og over 18 år Netto driftsutgifter pleie og omsorg I neste tabell viser vi netto driftsutgifter til pleie og omsorg. 25

25 Netto driftsutgifter til Pleie og Omsorg pr. innbygger korrigert for behov Halden 13 Lørenskog 13 Ringerike 13 Askøy 13 Nes 13 Elverum 13 Lier 13 Andre brukere, i hovedsak eldre Andre tjenester - pleie, rehabilitering og omsorg Andre brukere, i hovedsak eldre Bolig med heldøgns pleie- og omsorg Andre brukere, i hovedsak eldre Institsjonstilbud Psykisk helsearbeid Voksne (over 18 år) Psykisk helsearbeid Barn under 18 år Funksjonshemmede Voksne år andre Funksjonshemmede Voksne år Vertskommunebrukere Funksjonshemmede Barn under 18 år Figur 3-8 Netto driftsutgifter pleie og omsorg pr. innbygger, korrigert for behov. Tabellen viser at Halden ligger på et høyt nivå når det gjelder netto driftsutgifter til både eldre og yngre brukere. Sammenlignet med de andre kommunene har Halden lave netto driftsutgifter til psykisk helsearbeid 4 og høye kostnader til personer med funksjonsnedsettelser. Dersom kostnadene ført under artene og som nå er ført under helse og som utgjør ca. 10 millioner kroner - føres under pleie og omsorg, øker andelen til psykisk helsearbeid fra kr 345 pr. innbygger til kr 776 pr. innbygger. Dersom en legger dette til grunn, har Halden kommune en relativt høy andel ressurser til denne brukergruppen. Når det gjelder utgifter til andre brukere, i hovedsak eldre, er dette tjenester til ambulante hjemmetjenester som hjemmesykepleie og praktisk bistand. Det er imidlertid også utgifter til omsorgslønn, personlig assistanse og brukerstyrt personlig assistanse (BPA) Hjemmetjenester, i hovedsak til eldre I neste tabell viser vi årsverk pr innbyggere korriget for behov knyttet til praktisk bistand og hjemmesykepleie. 4 Psykisk helsearbeid ført under artene og er ført under helse. Disse kostnadene føres under pleie og omsorg i flere kommuner. 26

26 Årsverk pr innbygger korrigert for behov 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0,0 Halden 13 Lørenskog 13 Ringerike 13 Askøy 13 Nes 13 Elverum 13 Lier 13 Praktisk bistand Egen regi 0,3 0,4 0,4 0,3 0,5 0,4 0,4 Hjemmesykepleie Egen regi 2,6 2,3 3,8 4,7 4,2 3,5 2,3 Figur 3-9 Årsverk hjemmetjenesten Tabellen viser at Halden har prioritert både praktisk bistand og hjemmesykepleie noe lavere enn de andre kommunene, foruten Lørenskog. Det er samtidig viktig å presisere at Halden kommune har andre ambulante tjenester. Disse er i stor grad ført under tjenester til funksjonshemmede. Når det gjelder utgifter til andre brukere, i hovedsak eldre, er dette som nevnt tidligere tjenester til ambulante hjemmetjenester som hjemmesykepleie og praktisk bistand. Det er imidlertid også utgifter til omsorgslønn, personlig assistanse og BPA, og viser at denne andelen er høy Dekningsgrad heldøgns omsorg Dekningsgrad heldøgns pleie og omsorg omfatter tilbud i sykehjem og omsorgsbolig med heldøgns bemanning. Dette er hovedsakelig tilbud til de eldre innbyggerne i kommunen. Neste figur viser hvordan denne andelen fordeler seg mellom kommunene i utvalget. 27

27 Plasser pr innbygger 80 år og over 350,0 300,0 250,0 200,0 150,0 100,0 50,0 0,0 Lørenskog Halden Ringerike 13 Askøy 13 Nes 13 Elverum 13 Lier 13 Bolig med heldøgns pleie- og omsorg eldre 166,8 16,5 49,9 125,8 0,0 0,0 101,0 Sykehjem 123,2 202,2 119,1 193,4 175,6 173,8 130,9 Figur 3-10 Dekningsgrad heldøgns omsorg Figuren viser at Halden kommune har lav andel plasser til sykehjem med hensyn til antall innbyggere i kommunen 80 år og eldre. Samtidig viser figuren at kommunen har høy andel boliger med heldøgns pleie og omsorg til samme aldersgruppe. Samlet sett har Halden nest høyest dekningsgrad i sammenligningen Personer med funksjonsnedsettelser Vi starter sammenligningen med å vise hvordan netto driftsutgifter fordeler seg når vi justerer pr. innbygger og for andelen innbyggere i Halden kommune med registrert diagnose psykisk utviklingshemming (PU) over 16 år Netto driftsutgifter funksjonshemmede Halden 13 Lørenskog 13 Ringerike 13 Askøy 13 Nes 13 Elverum 13 Lier 13 Pr. innbygger korrigert for behov Til barn og unge pr. innbygger 0-17 år Til voksne pr innbygger år Figur 3-11 Netto driftsutgifter til personer med funksjonsnedsettelser 28

28 Figuren viser følgende: Når vi justerer driftsutgiftene til personer med funksjonsnedsettelser pr. innbygger korrigert for behov, har Halden de høyeste kostnadene til brukergruppen. Når vi justerer driftsutgiftene pr. innbygger justert for andel PU-brukere over 16 år, har Halden enda høyere kostnader til brukergruppen. Kostnadene til funksjonshemmede over 18 år er høy, og kostnadene til funksjonshemmede under 18 år er moderate. Tjenester til personer med funksjonsnedsettelser under 18 år Netto driftsutgifter pr. innbygger I neste figur viser vi netto driftsutgifter til personer med funksjonsnedsettelser pr. innbygger under 18 år, fordelt på ulike typer tjenester. Netto driftsutgifter 5000 funksjonshemmede (inkl tilskudd ress.krev brukere) Til barn og unge pr. innbygger 0-17 år Halden 13 Lørenskog 13 Ringerike 13 Askøy 13 Nes 13 Elverum 13 Lier 13 Støttekontakt Andre helse- og omsorgstjenester utført i hjemmet Omsorgslønn Avlastning - familier Ikke i egen regi Avlastning - familier Egen regi Avlastning - bolig Ikke i egen regi Avlastning - bolig Egen regi Barnebolig driftet av andre Barnebolig egen regi Figur 3-12 Netto driftsutgifter til personer med funksjonsnedsettelser pr. innbygger under 18 år Figuren viser følgende: Kostnader til tjenester varierer mellom kommunene Halden skiller seg ut ved at en kjøper de fleste tjenester til brukergruppen Utgiftene til brukergruppen er på et mellomnivå i sammenligningen. Lier har de høyeste kostnadene Tjenester til personer med funksjonsnedsettelser over 18 år Netto driftsutgifter pr. innbygger I neste figur ser vi netto driftsutgifter til personer med funksjonsnedsettelser pr. innbygger i alderen år. Vi presiserer at én bruker kan ha flere tilbud, f.eks. både avlastning og støttekontakt. 29

29 Netto driftsutgifter funksjonshemmede (inkl tilskudd ress.krev brukere) Til voksne pr innbygger år Halden 13 Lørenskog 13 Ringerike 13 Askøy 13 Nes 13 Elverum 13 Lier 13 Trygghetsalarm Matombringing Kveldstilbud, eldre - og aktivitetssenter Andre dagtilbud Arbeids- og aktivitetstilbud Ikke i egen regi Arbeids- og aktivitetstilbud Egen regi Støttekontakt Brukerstyrt personlig assistanse Omsorgslønn Avlastning - familier Ikke i egen regi Avlastning - familier Egen regi Avlastning - bolig Ikke i egen regi Avlastning - bolig Egen regi Bofellesskap kjøp Bofellesskap egen regi Figur 3-13 Netto driftsutgifter til personer med funksjonsnedsettelser pr. innbygger år Figuren viser følgende: Halden har et høyt kostnadsnivå til brukergruppen De høyeste kostnadene til brukergruppen i forhold til andre kommuner er i bofellesskap i egenregi, avlastning ikke i egenregi, omsorgslønn BPA og arbeidsog aktivitetstilbud i egenregi Samlet sett har Halden de høyeste utgiftene pr. innbygger til personer med funksjonsnedsettelser pr. innbygger år. I hovedsak er dette utgifter til bofellesskap i egenregi. 30

30 4 Analyse og vurderinger 4.1 Overordnet organisering Øverste administrative leder i Halden kommune er rådmannen. Rådmannen har en egen stab, som inneholder funksjonene politisk sekretariat kommunikasjon og service juridisk Halden kommune har en organisasjon som er bygd opp av kommunalavdelinger. Kommunen har følgende kommunalavdelinger ut over stab og støttefunksjoner: Undervisning, oppvekst og kultur Helse og omsorg Teknisk Organiseringen av Halden kommune kan skisseres som vist i neste figur: Organisering Halden kommune Rådmann Stab Støttefunksjoner Teknisk Undervisning og oppvekst Helse og omsorg NAV Figur 4-1 Organisering Halden kommune 4.2 Organisering av helse- og omsorgstjenestene Kommunalavdelingene produserer tjenester til kommunens innbyggere. Helse og omsorg består av følgende deltjenester: Administrasjon helse og omsorg Omsorgsboliger Sykehjem Koordinerende fellestjenester Basistjenester Behandlende tjenester Samlokaliserte boliger Hjemmebaserte tjenester Organiseringen av helse og omsorg kan skisseres som vist i neste figur. 31

Halden kommune. Agenda Kaupang AS 13.02.2015

Halden kommune. Agenda Kaupang AS 13.02.2015 Halden kommune Agenda Kaupang AS 13.02.2015 1 Samlet utgiftsbehov: som normalt 2 Samlede justerte utgifter: som snitt i gruppen 3 Kostnadsforskjeller pr. tjeneste 4 Samlede netto utgifter-konklusjon Samlede

Detaljer

Gjennomgang helse og omsorg

Gjennomgang helse og omsorg Krødsherad kommune Gjennomgang helse og omsorg RAPPORT 21. mars 2014 Oppdragsgiver: Rapportnr.: Rapportens tittel: Ansvarlig konsulent: Kvalitetssikret av: Krødsherad kommune R8399 Ressursgjennomgang av

Detaljer

Utfordringer statistikker og analyser Utarbeidet av Agenda Kaupang, januar 2015

Utfordringer statistikker og analyser Utarbeidet av Agenda Kaupang, januar 2015 Lindesnes kommune Vedlegg til Kommunedelplan for helse og omsorg 215-226 Utfordringer statistikker og analyser Utarbeidet av Agenda Kaupang, januar 215 1.1 Sammenlikning med sammenliknbare kommuner Lindesnes

Detaljer

Helse- og omsorgsplan Østre Toten. Åpent møte tirsdag 27. september 2011 Innledning ved Per Schanche

Helse- og omsorgsplan Østre Toten. Åpent møte tirsdag 27. september 2011 Innledning ved Per Schanche Helse- og omsorgsplan Østre Toten Åpent møte tirsdag 27. september 2011 Innledning ved Per Schanche Spørsmål til deltakerne på møte Hva er ditt beste råd til kommunen for den videre utviklingen av tilbudet

Detaljer

Drammen kommune. 08.10.2013 Svein Lyngroth

Drammen kommune. 08.10.2013 Svein Lyngroth Drammen kommune 08.10.2013 Svein Lyngroth Evalueringsmetode Ulike metoder gir ulike perspektiver og svar Vår modell kontra ASSS evalueringen KOSTRA justert for behov basert på KRD sitt delkriteriesett

Detaljer

Alta kommune. Gjennomgang av kostnadsdrivere i kommunens pleie- og omsorgstjenester

Alta kommune. Gjennomgang av kostnadsdrivere i kommunens pleie- og omsorgstjenester Alta kommune Gjennomgang av kostnadsdrivere i kommunens pleie- og omsorgstjenester Mandat for oppdraget Oppgaven har vært å bistå kommunen med å gi et bilde av struktur og kostnadsdrivere i PLO som grunnlaget

Detaljer

Gjennomgang av økonomi og tjenesteorganisering i de tre helseog omsorgsvirksomhetene og i Bo og avlastning

Gjennomgang av økonomi og tjenesteorganisering i de tre helseog omsorgsvirksomhetene og i Bo og avlastning Melhus kommune Gjennomgang av økonomi og tjenesteorganisering i de tre helseog omsorgsvirksomhetene og i Bo og avlastning Rapport 21. oktober 2015 R9002 Oppdragsgiver: Rapportnr.: Rapportens tittel: Ansvarlig

Detaljer

Helse- og sosialetaten

Helse- og sosialetaten Helse- og sosialetaten Informasjon om etatens ressurser, tjenester og oppgaver. Etatens tjenester: Tjenestene er delt inn i hovedområder: Kommunehelsetjenesten, pleie- og omsorgstjenesten, barneverntjenesten,

Detaljer

Kvantitativ analyse Sammenlikning av KOSTRA og data knyttet til helse og omsorg.

Kvantitativ analyse Sammenlikning av KOSTRA og data knyttet til helse og omsorg. Tinn kommune Kvantitativ analyse Sammenlikning av KOSTRA og data knyttet til helse og omsorg. Vedlegg til rapport Vedlegg til rapport Innhold 1 ANALYSE 4 1.1 SAMMENLIGNING MED ANDRE KOMMUNER I KOSTRA 4

Detaljer

Hjemmebaserte tjenester og hjemmesykepleie, vurdere struktur:

Hjemmebaserte tjenester og hjemmesykepleie, vurdere struktur: NOTAT TIL POLITISK UTVALG Til: Eldrerådet, Råd for personer med nedsatt funksjonsevne, Hovedutvalg for oppvekst, omsorg og kultur, Formannskapet Fra: rådmannen Saksbehandler: Aud Palm Dato: 23. februar

Detaljer

Kostnadsnivået i omsorgstjenesten

Kostnadsnivået i omsorgstjenesten Ringerike kommune Kostnadsnivået i omsorgstjenesten Kostnadsdrivere og mulige strategiske valg RAPPORT 26..12 Oppdragsgiver: Rapportnr.: Rapportens tittel: Ansvarlig konsulent: Kvalitetssikret av: Ringerike

Detaljer

KOSTRA-rapportering for 2014

KOSTRA-rapportering for 2014 KOSTRA-rapportering for 2014 SSB foreløpige KOSTRA-tall pr 15. mars Kvalitetssikring Ressursbruk på rapportering Viktig å sikra nytteverdien Data må kunna samanliknast Rettefrist 15.4 Endeleg publisering

Detaljer

Heldøgnstilbud og andre boformer for eldre innbyggere mot 2040

Heldøgnstilbud og andre boformer for eldre innbyggere mot 2040 Nittedal kommune Heldøgnstilbud og andre boformer for eldre innbyggere mot 2040 Utredning av alternativer for fremtidig utvikling fakta og analyser Vedlegg til rapport R8923 Oppdragsgiver: Rapportnr.:

Detaljer

Orientering om status for pleie og omsorg. Formannskapet 7. september 2010

Orientering om status for pleie og omsorg. Formannskapet 7. september 2010 Orientering om status for pleie og omsorg Formannskapet 7. september 2010 Status i pleie og omsorg 1. Demografi 2. Nøkkeltall og andre fakta om pleie- og omsorgstjenesten i Drammen kommune 3. Drammen sammenliknet

Detaljer

Bestillerenheten i Ringerike kommune

Bestillerenheten i Ringerike kommune Bestillerenheten i Ringerike Presentasjon for HOV 02.04.13 Organisering 04.04.2013 2 Organisering forts. Leder Merkantil (1) Sosialgruppe (4) Helsegruppe (4) Pasientkoordinator (1) Økonomi (2) 04.04.2013

Detaljer

HELSE OG OMSORG S TAT U S, E VA L U E R I N G O G U T V I K L I N G

HELSE OG OMSORG S TAT U S, E VA L U E R I N G O G U T V I K L I N G HELSE OG OMSORG S TAT U S, E VA L U E R I N G O G U T V I K L I N G Måltabell MÅLTABELL - HELSE OG OMSORG FOKUSOMRÅDER: Status Mål MÅL 2016 / 2016-2019: 2014 2015 2016 2016 2019 ØKONOMI: Budsjettavvik

Detaljer

En naturlig avslutning på livet

En naturlig avslutning på livet En naturlig avslutning på livet Mer helhetlig pasientforløp i samhandlingsreformen Palliativ omsorg, trygghet og valgfrihet http://www.ks.no Et prosjekt i samarbeid mellom Agenda Kaupang (hovedleverandør),

Detaljer

Pleie og omsorg. Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme. Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2014

Pleie og omsorg. Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme. Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2014 Fylkesvise diagrammer fra nøkkeltallsrapport Pleie og omsorg Kommunene i Vestfold Pleie og omsorg Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 214

Detaljer

Åpent informasjonsmøte om fremtidens eldreomsorg. 5. november 2014

Åpent informasjonsmøte om fremtidens eldreomsorg. 5. november 2014 Åpent informasjonsmøte om fremtidens eldreomsorg 5. november 2014 Fremtidens eldreomsorg er i endring. I omsorgsplanen vår har vi et mål om å vri våre tjenester fra å være institusjonstunge til å styrke

Detaljer

Ny kommunestruktur - faktagrunnlag Helse- og sosialsektoren Skedsmo kommune

Ny kommunestruktur - faktagrunnlag Helse- og sosialsektoren Skedsmo kommune Ny kommunestruktur - faktagrunnlag Helse- og sosialsektoren Skedsmo kommune Februar 2016 26.02.2016 Skedsmo Kommune, Helse- og sosialsektoren 1 ORGANISASJONSKART HELSE- OG SEKTOREN 26.02.2016 Skedsmo Kommune,

Detaljer

Alle søknader vurderes ut fra en individuell vurdering.

Alle søknader vurderes ut fra en individuell vurdering. Bestillerkontoret Bestillerkontorets oppgaver Bestillerkontoret mottar og behandler søknader om helse- og omsorgstjenester i Ski kommune. Ved mottak av søknad, vil bestillerkontoret innhente nødvendige

Detaljer

Dypdykk KOSTRA for pleie og omsorg. «En selvstendig og nyskapende kommunesektor»

Dypdykk KOSTRA for pleie og omsorg. «En selvstendig og nyskapende kommunesektor» Dypdykk KOSTRA for pleie og omsorg «En selvstendig og nyskapende kommunesektor» Bestillingen, klippet fra e-post Vi ønsker fokus på analyse av KOSTRA-tallene for PLO for kommunene i Troms. Hvordan er bildet

Detaljer

Kostnadsanalyse Elverum kommune 2014

Kostnadsanalyse Elverum kommune 2014 Kostnadsanalyse Elverum kommune 2014 Bjørn Brox, Agenda Kaupang AS 8.4.2015 1 Innhold Konklusjoner Mandat/metode Finanser Samlede utgifter PLO Grunnskolen Barnehage Helse Sosial Barnevern Kultur Teknisk

Detaljer

Ringerike. 3 år med økonomisk snuoperasjon og innsparinger i Pleie og omsorg. Resultater og utfordringer

Ringerike. 3 år med økonomisk snuoperasjon og innsparinger i Pleie og omsorg. Resultater og utfordringer Ringerike 3 år med økonomisk snuoperasjon og innsparinger i Pleie og omsorg Resultater og utfordringer Hva er spørsmålet? Har kommunen klart å redusere utgiftene? Hvor mye er PLO redusert? Nye områder

Detaljer

Informasjon om: Forsøksordning med statlige kriterier og finansiering av omsorgstjenester (SIO)

Informasjon om: Forsøksordning med statlige kriterier og finansiering av omsorgstjenester (SIO) Informasjon om: Forsøksordning med statlige kriterier og finansiering av omsorgstjenester (SIO) Bystyrekomité for Helse, sosial og omsorg Bystyrekomité for Oppvekst og utdanning 10. november 2015 11.11.2015

Detaljer

Gjennomgang av pleie- og omsorgstjenestene

Gjennomgang av pleie- og omsorgstjenestene Kongsvinger kommune Gjennomgang av pleie- og omsorgstjenestene RAPPORT 4. januar 2010 Oppdragsgiver Kongsvinger kommune Rapportnr. R 6756 Rapportens tittel Ansvarlig konsulent Gjennomgang av pleie- og

Detaljer

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2 PLAN FOR GJENNOMFØRING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKTER 2008-2011 - FOSNES KOMMUNE - 2008 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon...

Detaljer

Kostra- iplos uttrekk for Steigen kommune. Helse - og omsorgtjenesten basert på kommunens rapportering juni 2014

Kostra- iplos uttrekk for Steigen kommune. Helse - og omsorgtjenesten basert på kommunens rapportering juni 2014 Kostra- iplos uttrekk for Steigen kommune. Helse - og omsorgtjenesten basert på kommunens rapportering juni 214 Vi har tatt med samme utvalg som i analysen som er brukt for skole, men har lagt til Hurum

Detaljer

Forsøksordning med statlig finansiering av omsorgstjenester

Forsøksordning med statlig finansiering av omsorgstjenester Forsøksordning med statlig finansiering av omsorgstjenester Aktuelle kostra-funksjoner 234 Aktiviserings- og servicetjenester overfor eldre og personer med funksjonsnedsettelser 253 Helse og omsorgstjenester

Detaljer

Lover, organisering og planer. Komite for helse og sosial

Lover, organisering og planer. Komite for helse og sosial Lover, organisering og planer Komite for helse og sosial 11.01.12 Lov om kommunale helse og omsorgstjenester Ny lov fra 1.1.2012 Sammenslåing av Kommunehelseloven og Sosialtjenesteloven Rettigheter i

Detaljer

Forskrift. for tildeling av langtidsopphold i sykehjem i Grong kommune.

Forskrift. for tildeling av langtidsopphold i sykehjem i Grong kommune. Forskrift for tildeling av langtidsopphold i sykehjem i Grong kommune. Forskrift for tildeling av langtidsopphold i sykehjem i Grong kommune. Hjemmel: Vedtatt i xxx kommune xx.xx.2017 med hjemmel i lov

Detaljer

Saksbehandler: Toril Løberg Arkiv: Arkivsaksnr.: 07/ Dato: INNSTILLING TIL BYSTYREKOMITE HELSE OG OMSORG / BYSTYRET

Saksbehandler: Toril Løberg Arkiv: Arkivsaksnr.: 07/ Dato: INNSTILLING TIL BYSTYREKOMITE HELSE OG OMSORG / BYSTYRET SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Toril Løberg Arkiv: Arkivsaksnr.: 07/5471-1 Dato: 29.05.2007 ELDREOMSORG I DRAMMEN 2008 2011 BEHOVSDEKNING I TJENESTETILBUDET INNSTILLING TIL BYSTYREKOMITE HELSE OG OMSORG /

Detaljer

Pleie og omsorg ressursbruk og kvalitet

Pleie og omsorg ressursbruk og kvalitet Pleie og omsorg ressursbruk og kvalitet Forvaltningsrevisjon av Nordreisa kommune Vi skaper trygghet for fellesskapets verdier Problemstillinger og konklusjoner i revisjonens undersøkelser Problemstillinger

Detaljer

Helse, velferd og omsorg

Helse, velferd og omsorg Helse, velferd og omsorg Kommunalsjef Helse, Velferd og Omsorg Leder møte Stab Utredning, kommunelege, kommunepsykolog, folkehelse Koordinerende enhet NAV Engveien PLO Tiltak Helse- og sosialmedisinsk

Detaljer

Faktaark. Vanylven kommune. Oslo, 24. februar 2015

Faktaark. Vanylven kommune. Oslo, 24. februar 2015 Faktaark Vanylven kommune Oslo, 24. februar 215 Rapporten er utarbeidet for oppdragsgiver, og dekker kun de formål som med denne er avtalt. All annen bruk og distribusjon skjer for oppdragsgivers regning

Detaljer

Organisasjonsgjennomgang i Helse og omsorg VEDLEGG TIL RAPPORT

Organisasjonsgjennomgang i Helse og omsorg VEDLEGG TIL RAPPORT Organisasjonsgjennomgang i Helse og omsorg VEDLEGG TIL RAPPORT HAMAR KOMMUNE OPPDRAGSGIVER: RAPPORT NR: RAPPORTENS TITTEL: ANSVARLIG KONSULENT: KVALITETSSIKRET AV: FORSIDEBILDE: Hamar kommune R1020085

Detaljer

Informasjon om: Forsøksordning med statlige kriterier og finansiering av omsorgstjenester (SIO)

Informasjon om: Forsøksordning med statlige kriterier og finansiering av omsorgstjenester (SIO) Informasjon om: Forsøksordning med statlige kriterier og finansiering av omsorgstjenester (SIO) Eldrerådet Råd for funksjonshemmede November 2015 25.11.2015 Bakgrunn Bystyret fattet i forbindelse med HSO-planvedtaket

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg Folk 08.04.2014. Formålet med rapporten er å analysere kostnadsutviklingen i enhet bistand og omsorg.

Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg Folk 08.04.2014. Formålet med rapporten er å analysere kostnadsutviklingen i enhet bistand og omsorg. Arkivsak. Nr.: 2013/988-16 Saksbehandler: Per Arne Olsen Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg Folk 08.04.2014 Økonomi Bistand og omsorg - orienteringssak Rådmannens forslag til vedtak Saken

Detaljer

Fjell kommune. Analyse av KOSTRA tall. Resultater og utfordringer Presentasjon 18.09.13. Sammenligning med relevante kommuner og grupper

Fjell kommune. Analyse av KOSTRA tall. Resultater og utfordringer Presentasjon 18.09.13. Sammenligning med relevante kommuner og grupper Fjell kommune Analyse av KOSTRA tall Sammenligning med relevante kommuner og grupper Resultater og utfordringer Presentasjon 18.09.13 1 Situasjon og utfordring 31.12.12 Resultatet: Netto driftsresultat

Detaljer

Pleie og omsorg Iplos og KOSTRA

Pleie og omsorg Iplos og KOSTRA Pleie og omsorg Iplos og KOSTRA KS-K rapport 16/212 Innholdsfortegnelse 1. Innledning 3 2. Pleie og omsorg - overordnet 4 Befolkningsprognose for eldre frem til 23 4 Pleie- og omsorgstjenesten samlet 4

Detaljer

ARB3EIDSNOTAT VEDRØRENDE UTGIFTSREDUKSJONER I HELSESEKTOREN

ARB3EIDSNOTAT VEDRØRENDE UTGIFTSREDUKSJONER I HELSESEKTOREN KOMMUNELEGEN I DØNNA 8820 DØNNA Dønna 13.04.12 Rådmann Tore Westin Utskrift til: Hovedtillitsvalgt Ole Salomonsen ARB3EIDSNOTAT VEDRØRENDE UTGIFTSREDUKSJONER I HELSESEKTOREN Innledningsvis finner kommunelege

Detaljer

Faktaark. Hareid kommune. Oslo, 9. februar 2015

Faktaark. Hareid kommune. Oslo, 9. februar 2015 Faktaark Hareid kommune Oslo, 9. februar 215 Rapporten er utarbeidet for oppdragsgiver, og dekker kun de formål som med denne er avtalt. All annen bruk og distribusjon skjer for oppdragsgivers regning

Detaljer

Dato: 29.10.2014 Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2013/106 Anne Lorentse Onarheim 200

Dato: 29.10.2014 Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2013/106 Anne Lorentse Onarheim 200 Oslo kommune Bydel Sagene Saksframlegg Dato: 29.10.2014 Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2013/106 Anne Lorentse Onarheim 200 Saksgang Utvalg Møtedato Eldrerådet 10.11.2014 Helse- og sosialkomiteen

Detaljer

KOSTRA 2016 VERDAL KOMMUNE

KOSTRA 2016 VERDAL KOMMUNE KOSTRA 216 VERDAL KOMMUNE Vedlegg til økonomirapport pr. 3.4.17 Alle tabeller i dette vedlegget er basert på foreløpige Kostratall for 216, offentliggjort 15. mars 217. Det er i alle tabeller tatt med

Detaljer

1 Generelt for alle enheter. 2 Enhetsovergripende mål

1 Generelt for alle enheter. 2 Enhetsovergripende mål 1 Generelt for alle enheter Årsplan er kommunens operative styringsdokument utarbeidet på grunnlag av kommunestyrets budsjettvedtak om drift og investeringer i 2015. Årsplanen iverksetter handlingsprogrammets

Detaljer

Kostra- iplos uttrekk for pleie- og omsorgtjenesten Steigen kommune er basert på kommunens rapportering juni 2014.

Kostra- iplos uttrekk for pleie- og omsorgtjenesten Steigen kommune er basert på kommunens rapportering juni 2014. Til effektiviseringsprosjektet i Steigen kommune v/ styringsgruppa Notat 11.desember 214. Kostra- iplos uttrekk for pleie- og omsorgtjenesten Steigen kommune er basert på kommunens rapportering juni 214.

Detaljer

Befolkningsutviklingen i Sortland kommune år år 90 år +

Befolkningsutviklingen i Sortland kommune år år 90 år + Befolkningsutviklingen i Sortland kommune 16 14 12 1 8 6 4 796 363 977 314 129 324 1426 48 1513 559 67-79 år 8-89 år 9 år + 2 85 11 86 83 89 211 215 22 225 23 Befolkningsutviklingen i Hadsel kommune 14

Detaljer

KOSTRA 2011. ureviderte tall. Link til SSB KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011

KOSTRA 2011. ureviderte tall. Link til SSB KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011 KOSTRA 2011 ureviderte tall KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011 Link til SSB Økonomi - finans Link til SSB Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter, konsern Frie inntekter i kroner per innbygger,

Detaljer

Bruk av lokale data i kommunal styring og planlegging

Bruk av lokale data i kommunal styring og planlegging Bruk av lokale data i kommunal styring og planlegging v/ Olaug Olsen og Kristine Asmervik Styringsdatarapport Malvik kommune 2013 Interkommunal satsning Bedre analyse av styringsdata Synliggjøre fordeler

Detaljer

ASSS Pleie og omsorg 2002

ASSS Pleie og omsorg 2002 Prosjektrapport nr. 37/23 ASSS Pleie og omsorg Gjermund Haslerud, Kenneth Andresen, Rune Jamt Tittel ASSS: Pleie og omsorg Forfattere Gjermund Haslerud, Kenneth Andresen, Rune Jamt Rapport Prosjektrapport

Detaljer

Faktaark. Sande kommune. Oslo, 9. februar 2015

Faktaark. Sande kommune. Oslo, 9. februar 2015 Faktaark Sande kommune Oslo, 9. februar 215 Rapporten er utarbeidet for oppdragsgiver, og dekker kun de formål som med denne er avtalt. All annen bruk og distribusjon skjer for oppdragsgivers regning og

Detaljer

Faktaark. Norddal kommune. Oslo, 9. februar 2015

Faktaark. Norddal kommune. Oslo, 9. februar 2015 Faktaark Norddal kommune Oslo, 9. februar 215 Rapporten er utarbeidet for oppdragsgiver, og dekker kun de formål som med denne er avtalt. All annen bruk og distribusjon skjer for oppdragsgivers regning

Detaljer

KOSTRA-seminar 10.4.2014

KOSTRA-seminar 10.4.2014 KOSTRA-seminar 10.4.2014 Rapporteringa for 2013 pr 17. mars Status for levering Litt datagjennomgang på ein del område og KOSTRA-funksjonar Status for 2013 Bevilgningsrekneskap som manglar: Rogaland: 0

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for helse- og sosialtjenester 07.09.2011 21/11 27.09.2011

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for helse- og sosialtjenester 07.09.2011 21/11 27.09.2011 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 201006048 : E: 027 F00 : Marianne Schwerdt m/flere Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for helse- og sosialtjenester 07.09.2011

Detaljer

Faktaark. Volda kommune. Oslo, 9. februar 2015

Faktaark. Volda kommune. Oslo, 9. februar 2015 Faktaark Volda kommune Oslo, 9. februar 215 Rapporten er utarbeidet for oppdragsgiver, og dekker kun de formål som med denne er avtalt. All annen bruk og distribusjon skjer for oppdragsgivers regning og

Detaljer

Norddal kommune. Arbeidsgrunnlag /forarbeid

Norddal kommune. Arbeidsgrunnlag /forarbeid Norddal kommune Arbeidsgrunnlag /forarbeid Innholdet i dette dokumentet er basert på uttrekk fra Kostra, Iplos og SSB og presentasjonen er tilpasset en gjennomgang og refleksjon i kommunens arbeidsgruppe.

Detaljer

Faktaark. Herøy kommune. Oslo, 9. februar 2015

Faktaark. Herøy kommune. Oslo, 9. februar 2015 Faktaark Herøy kommune Oslo, 9. februar 215 Rapporten er utarbeidet for oppdragsgiver, og dekker kun de formål som med denne er avtalt. All annen bruk og distribusjon skjer for oppdragsgivers regning og

Detaljer

Analyse av kommunens administrative bemanning

Analyse av kommunens administrative bemanning Fjell kommune Analyse av kommunens administrative bemanning Sammenlikning med andre kommuner RAPPORT 19.mars 2012 Oppdragsgiver: Rapportnr.: Rapportens tittel: Ansvarlig konsulent: Fjell kommune R7641

Detaljer

Britt L. Eide Johansen Fysioterapeut Lier kommune

Britt L. Eide Johansen Fysioterapeut Lier kommune Britt L. Eide Johansen Fysioterapeut Lier kommune HISTORIKK På 1970-tallet startet utbyggingen av distriktshelsetjenesten. Fysioterapeuter fikk sin naturlige plass i helsetjenesten i kommunen med kommunehelsereformen

Detaljer

Overordna Samhandlingsutvalg Samhandling Nyskaping Optimisme Raushet

Overordna Samhandlingsutvalg Samhandling Nyskaping Optimisme Raushet Overordna Samhandlingsutvalg 07.11.15 Økonomiske rammer og forutsetninger: Kommunen brukte i 2014 ca. 436 mill. kr netto til Pleie- og omsorgstjenesten (1.150) Merforbruk over flere år i Pleie- og omsorgstjenesten

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068. Forslag til innstilling:

Saksframlegg. Trondheim kommune. PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068. Forslag til innstilling: Saksframlegg PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068 Forslag til innstilling: Bystyret vedtar følgende: A. Mål: 1) Alle 75-åringer tilbys råd og veiledning for å fremme helse og

Detaljer

Flere med brukerstyrt personlig assistent

Flere med brukerstyrt personlig assistent Flere med brukerstyrt personlig assistent Brukerstyrt personlig assistanse er en tjeneste til personer med nedsatt funksjonsevne hvor tjenestemottaker i stor grad selv bestemmer hvordan hjelpen skal ytes.

Detaljer

Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) Statistikk om mottakerne på grunnlag av IPLOS-data for 2009

Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) Statistikk om mottakerne på grunnlag av IPLOS-data for 2009 Oppdragsnotat 23. mai 2011 Bjørn Gabrielsen og Berit Otnes Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) Statistikk om mottakerne på grunnlag av IPLOS-data for 2009 1 2 Forord Helse- og omsorgsdepartementet (HOD)

Detaljer

Riksrevisjonens undersøkelse av kvalitet og samarbeid i pleie- og omsorgstjenestene til eldre. Seksjonsleder Per Morten Jørgensen

Riksrevisjonens undersøkelse av kvalitet og samarbeid i pleie- og omsorgstjenestene til eldre. Seksjonsleder Per Morten Jørgensen Riksrevisjonens undersøkelse av kvalitet og samarbeid i pleie- og omsorgstjenestene til eldre Seksjonsleder Per Morten Jørgensen Innhold Om riksrevisjonen, mandat, arbeid og rapporter Bakgrunn, mål og

Detaljer

FYSIOTERAPI I KOMMUNEHELSETJENESTEN. Turnusseminar Drammen 20. og 21. Oktober Britt L. Eide Johansen Fysioterapeut Lier kommune

FYSIOTERAPI I KOMMUNEHELSETJENESTEN. Turnusseminar Drammen 20. og 21. Oktober Britt L. Eide Johansen Fysioterapeut Lier kommune FYSIOTERAPI I KOMMUNEHELSETJENESTEN Turnusseminar Drammen 20. og 21. Oktober 2016. Britt L. Eide Johansen Fysioterapeut Lier kommune HISTORIKK På 1970-tallet startet utbyggingen av distriktshelsetjenesten.

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksutredning: Vedlegg: Gjennomgang av kostnadsrivere i PLO fra Agenda Kaupang.

SAKSFREMLEGG. Saksutredning: Vedlegg: Gjennomgang av kostnadsrivere i PLO fra Agenda Kaupang. SAKSFREMLEGG Saksnr.: 14/2046-3 Arkiv: 201 Sakbeh.: Per Prebensen Sakstittel: AGENDA KAUPANG - GJENNOMGANG AV KOSTNADSDRIVERE I PLEIE- OG OMSORGSTJENESTER Planlagt behandling: Hovedutvalg for oppvekst

Detaljer

Dypdykk pleie- og omsorg 1. Beregning av enhetskostnader i plo Bruksverdi for oss/dere

Dypdykk pleie- og omsorg 1. Beregning av enhetskostnader i plo Bruksverdi for oss/dere Dypdykk pleie- og omsorg 1 Beregning av enhetskostnader i plo Bruksverdi for oss/dere Sendt til dere, ba dere lese på forhånd Obs; fant en feil/taaakk Halden; Jeroen, ny versjon lagt ut Først noen muligheter

Detaljer

Faktaark. Ulstein kommune. Oslo, 9. februar 2015

Faktaark. Ulstein kommune. Oslo, 9. februar 2015 Faktaark Ulstein kommune Oslo, 9. februar 215 Rapporten er utarbeidet for oppdragsgiver, og dekker kun de formål som med denne er avtalt. All annen bruk og distribusjon skjer for oppdragsgivers regning

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: OMSORGSTJENESTEN SPØRSMÅL OM DELTAGELSE I FORSØK MED STATLIG FINANSIERING

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: OMSORGSTJENESTEN SPØRSMÅL OM DELTAGELSE I FORSØK MED STATLIG FINANSIERING Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO IHB-15/11363-2 96544/15 21.10.2015 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Eldrerådet 10.11.2015 Innvandrerrådet 11.11.2015

Detaljer

Bruk av KOSTRA-data Eksempler på metodikk i en helse/pleie og omsorgsgjennomgang. Audun Thorstensen, Telemarksforsking

Bruk av KOSTRA-data Eksempler på metodikk i en helse/pleie og omsorgsgjennomgang. Audun Thorstensen, Telemarksforsking Bruk av KOSTRA-data Eksempler på metodikk i en helse/pleie og omsorgsgjennomgang Audun Thorstensen, Telemarksforsking 1 Agenda Om KOSTRA Bruk av KOSTRA-data Eksempler på metodikk i en helse/pleie- og omsorgsgjennomgang

Detaljer

Ny kommunestruktur faktagrunnlag Helse og omsorgstjenester

Ny kommunestruktur faktagrunnlag Helse og omsorgstjenester Ny kommunestruktur faktagrunnlag Helse og omsorgstjenester Faktagrunnlag Helse og omsorgstjenester Institusjonstjenester Hjemmetjenester Helsetjenester Tjenester til mennesker med nedsatt funksjonsevne

Detaljer

Kronen på verket tannhelsetjenesten som del av den kommunale helsetjenesten

Kronen på verket tannhelsetjenesten som del av den kommunale helsetjenesten Kronen på verket tannhelsetjenesten som del av den kommunale helsetjenesten Wenche P. Dehli, helse- og sosial direktør 16.06.2015 Hva vil møte dere i den kommunale verden? Kunnskap om utviklingen hva blir

Detaljer

Ny kommunestruktur faktagrunnlag Helse og omsorgstjenester

Ny kommunestruktur faktagrunnlag Helse og omsorgstjenester Ny kommunestruktur faktagrunnlag Helse og omsorgstjenester Institusjonstjenester Hjemmetjenester Helsetjenester Tjenester til mennesker med nedsatt funksjonsevne Tildelingskontoret Barnevern NAV sammen

Detaljer

Ekstern gjennomgang av tjenesteområde 3

Ekstern gjennomgang av tjenesteområde 3 Bergen kommune, Byrådsavdeling for Helse og omsorg Ekstern gjennomgang av tjenesteområde 3 RAPPORT 11. juni 2009 AGENDA Utredning & Utvikling AS Fjordveien 1 N-1363 Høvik www.agenda.no firmapost@agenda.no

Detaljer

Faktaark. Giske kommune. Oslo, 9. februar 2015

Faktaark. Giske kommune. Oslo, 9. februar 2015 Faktaark Giske kommune Oslo, 9. februar 215 Rapporten er utarbeidet for oppdragsgiver, og dekker kun de formål som med denne er avtalt. All annen bruk og distribusjon skjer for oppdragsgivers regning og

Detaljer

Kapitteloversikt: Kapittel 1. Generelle bestemmelser. Kapittel 2. Plikter og rettigheter. Kapittel 3. Kriterier og vurderinger ved søknad

Kapitteloversikt: Kapittel 1. Generelle bestemmelser. Kapittel 2. Plikter og rettigheter. Kapittel 3. Kriterier og vurderinger ved søknad Utkast til Forskrift med kriterier for tildeling av langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester i Birkenes kommune Hjemmel: Fastsatt av Birkenes Kommunestyre

Detaljer

Notat. Saknr. Løpenr. Arkivkode Dato 13/3641-37 30790/13 145 11.12.2013

Notat. Saknr. Løpenr. Arkivkode Dato 13/3641-37 30790/13 145 11.12.2013 RINGERIKE KOMMUNE Notat Til: Fra: KOMMUNESTYRET RÅDMANNEN Kopi: Saknr. Løpenr. Arkivkode Dato 13/3641-37 30790/13 145 11.12.2013 ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017 NOTAT VEDR. LØNNSUTGIFTER

Detaljer

Intern korrespondanse

Intern korrespondanse BERGEN KOMMUNE Helse og inkludering/etat for forvaltning Intern korrespondanse Saksnr.: 201007940-22 Saksbehandler: KJMO Emnekode: SARK-03 Til: Forvaltningsenheten Sone Sør v/ Ann Wigdis Wilhelmsen Fra:

Detaljer

b) langtidsopphold: Opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester på ubestemt tid.

b) langtidsopphold: Opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester på ubestemt tid. Utkast- Forslag til Kommunal forskrift om kriterier for langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester for Hobøl/Lillesand/Os/Stjørdal kommune Kommunal

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg for helse og omsorg

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg for helse og omsorg SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg for helse og omsorg Arkivsaksnr: 2012/4263 Klassering: Saksbehandler: Ingeborg Laugsand og Iren Hovstein Haugen ORIENTERING OM AKTIVITET I TJENESTETILBUD

Detaljer

KOSTRA- og effektivitetsanalyse Luster kommune 2013

KOSTRA- og effektivitetsanalyse Luster kommune 2013 KOSTRA- og effektivitetsanalyse Luster kommune 2013 1 Metode Til bruk i KOSTRA- og effektivitetsanalyser, har vi utviklet en metode som gjør sammenligninger mer reelle, ved at det for gitte tjenesteområder

Detaljer

KVAM HERAD. KOSTRA-rapport. RO oktober 2007

KVAM HERAD. KOSTRA-rapport. RO oktober 2007 KVAM HERAD KOSTRA-rapport Analyse av pleie og omsorgstjenesten i Kvam herad RO oktober 27 INNHOLD 1. PLEIE OG OMSORG... 3 1.1 Datagrunnlag og metodiske utfordringer... 3 1.1.2 Funksjonsinndeling i KOSTRA...

Detaljer

FYSIOTERAPI I KOMMUNEHELSETJENESTEN. Turnusseminar Drammen 4. og 5. November 2015. Britt L. Eide Johansen Fysioterapeut Lier kommune

FYSIOTERAPI I KOMMUNEHELSETJENESTEN. Turnusseminar Drammen 4. og 5. November 2015. Britt L. Eide Johansen Fysioterapeut Lier kommune FYSIOTERAPI I KOMMUNEHELSETJENESTEN Turnusseminar Drammen 4. og 5. November 2015. Britt L. Eide Johansen Fysioterapeut Lier kommune HISTORIKK På 1970-tallet startet utbyggingen av distriktshelsetjenesten.

Detaljer

KOSTRA og nøkkeltall 2016 Midtre Gauldal

KOSTRA og nøkkeltall 2016 Midtre Gauldal KOSTRA og nøkkeltall 2016 Midtre Gauldal Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Vurdering for kommunen... 5 Hovedtall drift... 9 Investering, finansiering, balanse... 12 Grunnskole... 16 Barnehage... 30 Barnevern...

Detaljer

Saksbehandler: Torhild Frøiland Arkivsaksnr.: 11/3274-1 Dato: * STØTTE TIL HABILITERING FOR HJEMMEBOENDE BARN MED SPESIELLE BEHOV

Saksbehandler: Torhild Frøiland Arkivsaksnr.: 11/3274-1 Dato: * STØTTE TIL HABILITERING FOR HJEMMEBOENDE BARN MED SPESIELLE BEHOV SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Torhild Frøiland Arkiv: Arkivsaksnr.: 11/3274-1 Dato: * STØTTE TIL HABILITERING FOR HJEMMEBOENDE BARN MED SPESIELLE BEHOV INNSTILLING TIL: Bystyrekomite for oppvekst og utdanning

Detaljer

Utarbeidelse av overordnet analyse metodevalg. Martin S. Krane Rådgiver

Utarbeidelse av overordnet analyse metodevalg. Martin S. Krane Rådgiver Utarbeidelse av overordnet analyse metodevalg Martin S. Krane Rådgiver Overordnet analyse bakgrunn Plan for forvaltningsrevisjon skal utarbeides av kontrollutvalget minst én gang per kommunestyreperiode

Detaljer

Noen premisser for planlegging og drift

Noen premisser for planlegging og drift Noen premisser for planlegging og drift Kommunens egen situasjon Befolkning, økonomi, dagens tjenesteprofil, avstander, politiske føringer, samarbeid med andre, tilgang på arbeidskraft Lover, nasjonale

Detaljer

KOSTRA 2010. En sammenligning av tjenesteproduksjonen i Lillehammer og andre lignende kommuner basert på endelige KOSTRA tall for 2010.

KOSTRA 2010. En sammenligning av tjenesteproduksjonen i Lillehammer og andre lignende kommuner basert på endelige KOSTRA tall for 2010. KOSTRA 2010 En sammenligning av tjenesteproduksjonen i Lillehammer og andre lignende kommuner basert på endelige KOSTRA tall for 2010. Oransje: Større enn Lillehammer Turkis: Mindre enn Lillehammer Befolkning

Detaljer

Kapitteloversikt: Kapittel 1. Generelle bestemmelser 1 Formål 2 Virkeområde 3 Definisjoner. Kapittel 2. Plikter og rettigheter 4 Plikter 5 Rettigheter

Kapitteloversikt: Kapittel 1. Generelle bestemmelser 1 Formål 2 Virkeområde 3 Definisjoner. Kapittel 2. Plikter og rettigheter 4 Plikter 5 Rettigheter Forskrift med kriterier for tildeling av langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester i Lyngdal kommune Hjemmel: Fastsatt av Lyngdal Kommunestyre 18.

Detaljer

Endringslogg IPLOS veileder

Endringslogg IPLOS veileder Endringslogg IPLOS veileder IPLOS - Veileder for personell i kommunale helse- og sosialtjenester Ny: «IPLOS-registeret Veileder for personell i kommunale helse- og omsorgstjenester» Versjon 2014 Alle henvisninger

Detaljer

KOSTRA data Verran kommune siste tre år sammenlignet med andre kommuner

KOSTRA data Verran kommune siste tre år sammenlignet med andre kommuner KOSTRA data kommune siste tre år sammenlignet med andre kommuner 25 000 B Behovsprofil Diagram A: Befolkning 25,0 20 000 15 000 15,0 10 000 5 000 5,0 2006 2007 kommuneg ruppe 02 Namdalsei d Inderøy Steinkjer

Detaljer

Noen tall fra KOSTRA 2013

Noen tall fra KOSTRA 2013 Vedlegg 7: Styringsgruppen Larvik Lardal Noen tall fra KOSTRA 2013 Larvik og Lardal Utarbeidet av Kurt Orre 10. september 2014 Kommunaløkonomi Noen momenter kommuneøkonomi Kommunene har omtrent samme

Detaljer

Bergen kommune. Behovs- og konsekvensanalyse. sosialsektoren

Bergen kommune. Behovs- og konsekvensanalyse. sosialsektoren Bergen kommune Behovs- og konsekvensanalyse av helse og sosialsektoren Bergen kommune Behovs- og konsekvensanalyse av helse og sosialsektoren AGENDA Utredning & Utvikling AS Malmskrivervn 35 Postboks

Detaljer

Budsjett 2016 Helse og velferd

Budsjett 2016 Helse og velferd Budsjett 2016 Helse og velferd Besøksadresse: Strandgata 52 Rådhuset, 8800 Sandnessjøen Tlf. 75 07 50 00 www.alstahaug.kommune.no Kommunalsjef fellestjenester: Tildelingskontor, koordinerende enhet, cosdocansvarlig

Detaljer

Objektivt utgiftsbehov pleie og omsorg:

Objektivt utgiftsbehov pleie og omsorg: Objektivt utgiftsbehov pleie og omsorg: Pleie og omsorg: Kriterium Landet Molde Ålesund KristiansundHerøy (M. og R. Hareid Ørsta Stranda Stordal Skodje Giske Haram Innbyggere -66 år,1419,1396,143,1397,1395,148,1381,1332,1372,1456,1444,1381

Detaljer

FORVALTNINGSREVISJON. Ressursbruk og kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene. Berg kommune

FORVALTNINGSREVISJON. Ressursbruk og kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene. Berg kommune FORVALTNINGSREVISJON Ressursbruk og kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene Berg kommune Rapport 2013 Forord På grunnlag av bestilling fra kontrollutvalget i Berg kommune har KomRev NORD gjennomført forvaltningsrevisjon

Detaljer

Kriterier for tildeling av heldøgns bemannede omsorgsboliger

Kriterier for tildeling av heldøgns bemannede omsorgsboliger Arkivsaksnr.: 17/1992 Lnr.: 17856/17 Ark.: 0 Saksbehandler: kommunalsjef helse og omsorg Solveig Olerud Kriterier for tildeling av heldøgns bemannede omsorgsboliger Lovhjemmel: Rådmannens innstilling:

Detaljer

SAMDATA kommune. Prioriteringsrådet. Julie Kjelvik/Beate Huseby 6. april 2017

SAMDATA kommune. Prioriteringsrådet. Julie Kjelvik/Beate Huseby 6. april 2017 SAMDATA kommune Julie Kjelvik/Beate Huseby 6. april 2017 Innhold Formål og funn Anvendelsen av SAMDATA kommune Relevansen til s mandat KPR vs SAMDATA kommune Veien videre www.samdata-kommune.helsestatistikk.no/

Detaljer

forts. Analyse pleie- og omsorg.

forts. Analyse pleie- og omsorg. 1:15 Dybdedykk i KOSTRA/Pleie og omsorg Kommunene får sett sin egen og andre kommuners ressursbruk og tjenesteprofil, hvilke muligheter og utfordringer finnes? Hvordan er eget handlingsrom? v/ Geir Halstensen,

Detaljer

Virkemidlene virker de? Sentrale føringer vs. lokal handlefrihet

Virkemidlene virker de? Sentrale føringer vs. lokal handlefrihet Torstein Dahle Virkemidlene virker de? Sentrale føringer vs. lokal handlefrihet Bra i livet Konferanse Oslo kongressenter 27. oktober 2016 Stiftelsen SOR NOU 2016:17 På lik linje Løft 1 Selvbestemmelse

Detaljer