Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for helse- og sosialtjenester /

Transkript

1 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : : E: 027 F00 : Marianne Schwerdt m/flere Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for helse- og sosialtjenester /11 Formannskapet KOSTNADER I PLEIE- OG OMSORGSSEKTOREN OG KOSTNADER PR INSTITUSJONSPLASS I SANDNES - SAMMENLIGNING MED DE TI STØRSTE KOMMUNENE 1. SAKEN GJELDER Saken orienterer om kostnader i pleie og omsorgssektoren og kostnader per institusjonsplass i Sandnes sammenlignet med de ti største kommunene. Det gis også i saken forklaringer på hvorfor det er riktigere å sammenligne kostnader i hele pleie og omsorgssektoren mellom kommuner, enn å sammenligne kun kostnader per institusjonsplass. Ved kun å se på kostnadene per institusjonsplass vil årsaker til et høyt kostnadsnivå være at antall tilgjengelige institusjonsplasser i kommunen er lavt og at pleiebehovet hos beboerne er høyt. Høyt utdanningsnivå og høye lønnskostnader vil også trekke kostnadene per institusjonsplass opp. 2. BAKGRUNN FOR SAKEN Rådmannen viser til spørsmål i utvalg for helse- og sosialtjenester den 4. mai 2011, der det ble etterspurt hva en sykehjemsplass koster å drifte pr år. NHO Service har som kjent også utarbeidet en rapport som viser beregninger for effektiviseringspotensialet i Sandnes kommune. Rapporten følger vedlagt. Det er rådmannens oppfatning at kostnadene innenfor pleie- og omsorgstjenestene er avhengig av en rekke faktorer som må ses i sammenheng. Behovet for tjenester og organiseringen av tjenestene vil påvirke kostnadsnivået i de ulike delene av pleie- og omsorgssektoren. Det kan derfor bli misvisende å sammenligne kun kostnader per institusjonsplass mellom kommuner. Rådmannen legger derfor fram en orienteringssak som viser hvordan sammenligning av kostnader i hele pleie og omsorgssektoren kan foretas. Siden det er stilt konkret spørsmål på hva en sykehjemsplass koster, gis det en mer utfyllende forklaring på hvorfor Sandnes bruker mer ressurser per sykehjemsplass sammenlignet med andre kommuner. Dette er også ment som en tilbakemelding fra rådmannen på at det er en del forutsetninger i rapporten fra NHO-service som ikke er oppfylt, og at effektiviseringspotensialet som er angitt i rapporten ikke kan oppnås i den størrelsesorden som er angitt. Når dette er sagt, vil rådmannen presisere at det vil være nyttig å konkurranseutsette det neste nye ordinære bo- og aktivitetssenter både for å oppnå mulige effektiviseringsgevinster og for å ha sammenligningsgrunnlag med kommunal drift. 3. PLEIE- OG OMSORGTILBUDET Tjenestetilbudet for eldre er sammensatt og tilpasset hver enkelt kommunes behov og ønsker. I hovedsak består dagens omsorgstjenester av sykehjem og aldershjem, omsorgsboliger med og uten heldøgnsbemanning, samt hjemmehjelp og hjemmesykepleie. Av disse regnes sykehjem og aldershjem som institusjonsbaserte tjenester, mens omsorgsboliger og hjemmetjenester defineres som hjemmebaserte tjenester. Side 1 av 8

2 Kommunehelsetjenesteloven ( 1 3) slår fast at alle kommuner har ansvar for å tilby tjenesten sykehjem og boform for heldøgns omsorg og pleie. I følge forskift om sykehjem og boform for heldøgns omsorg og pleie ( 2 1) skal disse boformene være innrettet mot medisinsk attføring med sikte på tilbakeføring til hjemmet, avlastning, permanent opphold, spesielt tilrettelagt opphold for funksjonshemmede, skjermet enhet for senil demente, selvstendig enhet for barn og unge, dagopphold, nattopphold og terminalpleie (NOU 1997:17). Det er opp til den enkelte kommune å avgjøre om man vil satse på tradisjonelle sykehjem eller andre botilbud, noe som innebærer at sykehjem eller boform med heldøgns omsorg og pleie kan variere i størrelse, bestå av en eller flere enheter og ha få eller stort antall pasienter. Felles for de ulike tilbudene er at de alle har som sitt primære formål å gi helserettet heldøgns omsorg og pleie. Den såkalte sykehjemsforskriften gir kommunene retningslinjer i forhold til utstyrs-, personell- og bygningsmessige krav til boformene hjemlet i kommunehelse-tjenesteloven. Boformen skal ha en leder som skal ha det administrative ansvaret, en lege som skal ha det medisinske ansvaret og en offentlig godkjent sykepleier som skal ha ansvaret for sykepleien. I følge Norsk Institutt for oppvekst, velferd og aldring (NOVA, 1996) kan sykehjemspasientene deles inn i fire ulike kategorier, henholdsvis: Personer med alvorlig mental svikt Personer som er fysisk skrøpelige eldre som ikke kan klare seg med hjemmebasert omsorg Personer med rehabiliteringsbehov Personer som trenger korttids- og avlastningsopphold Et kortidsopphold kan defineres som et opphold hvor det foreligger avtale/vedtak om utskriving. Korttidsopphold er dermed først og fremst rettet mot hjemmeboende, men oppholdene kan også inndeles etter ulike formål. Dette kan være medisinsk observasjon, utredning og behandling, medisinsk rehabilitering eller avlastning av pårørende med tunge pleieoppgaver. I følge Stortingsmelding 25 ( ) understreker regjeringen betydningen av et tilstekkelig tilbud av kortidsplasser. Dette er viktig for å sikre god flyt og samhandling mellom kommunen og spesialisthelsetjenesten, for å opprettholde innsatsen fra pårørende, og for å sikre at hjemmetjenesten fungerer godt. En stor andel korttidsplasser kan også bidra til at flere kan få tilbud om opptrenings- og avlastningsopphold, og således opprettholde et høyere funksjonsnivå og klare seg lengre hjemme (NOU 1997:17). Undersøkelser viser imidlertid at kommunene bare bruker en liten del av kapasiteten til korttidsopphold (10 prosent). I følge Stortingsmelding 25 ( ) er det ønskelig at omtrent 15 prosent av plassene i sykehjemmene benyttes til korttidsopphold, en slik endring innebærer imidlertid at kommunene taper vederlagsinntekter fra langtidsopphold og vil derfor framstå som dyr for kommunene siden maksimalgebyrer for korttidsopphold er langt lavere enn hva de kan hente inn i vederlagsinntekter for et langtidsopphold. I Sandnes brukes 18,6 prosent av plassene til tidsbegrenset opphold. 4. EFFEKTIVISERINGSPOTENSIAL ULIKE OPPFATNINGER NHO Service har som nevnt innledningsvis gjort beregninger for effektiviseringspotensialet i pleie og omsorgsektoren. Med beste praksis refererer NHO Service til gjennomsnittet av de kjente kostnader som er oppnådd gjennom anbudskonkurranser det siste året eller hvor kommuner har offentliggjort egne tall. Beste praksis tar utgangspunkt i kostnadsnivået i de mest ressurseffektive kommunene og prisnivået hos private leverandører slik det er framkommet i anbudsprosesser. KS har i brev datert til alle landets kommuner kommentert effektiviseringsanalysene. Brevet følger vedlagt og sier noe om KS sitt synspunt på effektivitseringsanalysene. Det framkommer at kostnadene i kommunene vil variere både med behovet for tjenester og om tjenesten er institusjons- eller hjemmetjenesteorientert. Det påpekes også at man ikke kan trekke konklusjoner om kostnadsnivå i ulike deler av tjenesten uten å se hele pleie- og omsorgssektoren i sammenheng. Side 2 av 8

3 Rådmannen vil presisere at når en sammenligner kommuner ved hjelp av økonomidata er det viktig å ta hensyn til at behovet for å bruke penger på en tjeneste er forskjellig fra kommune til kommune. Variasjoner i kommunenes alderssammensetning har for eksempel stor betydning for ressursbruk og tjenestestrukturen på ulike tjenesteområder. En kommune med relativt mange unge og få eldre, må nødvendigvis bruke relativt mer penger på barn og unge enn på eldre. Når analyser av kostnadsforskjeller mellom kommuner skal foretas, bør man ta hensyn til slike ufrivillige kostnadsforskjeller. Dette betyr at kommuner som har relativt høyt beregnet utgiftsbehov til pleie og omsorgssktoren forventes å ha kostnader innenfor pleie og omsorg som ligger over landsgjennomsnittet og vice versa. 5. KOSTRATALL OG ASSS-RAPPORTER Rådmannen er opptatt av å foreta systematiske sammenligninger med andre kommuner for å øke kvaliteten samt sikre kostnadseffektive tjenester. Sandnes kommune er med i ASSS-samarbeidet 1. Nettverket bygger sitt arbeid på kommuneregnskapene (Kostratall) og ulike spørreundersøkelser av brukere og medarbeidere. Flere av indikatorene i ASSSrapportene er bearbeidet og kan således ikke lastes direkte ned fra SSB sine Kostratall. Dette gjelder spesielt indikatorene for ressursbruk i ulike tjenesteområder. Netto driftsutgifter i indikatoren for ressursbruk består av summen av netto driftsutgifter på flere kostrafunksjoner, i tillegg til at det er foretatt korrigeringer for forskjeller i utigiftsbehov (demografi, geografi osv slik det framkommer av kostnadsnøklene i inntektssystemet), og sosiale utgifter. Ved å foreta slike korrigeringer kan man sammenligne kostnader pr innbygger mellom kommunene. Det er ulike årsaker til at kostnadene per sykehjemsplass varierer mellom kommuner og mellom kommunalt drevne og privat drevne sykehjem. Hvor stort behov hver enkelt beboer har for pleie, er en av de viktigste forklaringsfaktorene for hvorfor kostnadene nødvendigvis vil variere mellom ulike sykehjem. Når kostnader skal sammenlignes mellom kommuner vil kommuner som har en institusjonsorientert tjeneste få lavere kostnader per plass enn kommuner som har en hjemmeorientert tjeneste. For å vite om en kommune driver effektivt sammenlignet med andre kommuner, er det derfor hensiktsmessig å sammenligne kostnader i hele pleie og omsorgssektoren. 5.1 KOSTNADER TIL PLEIE- OG OMSORGSSEKTOREN Figuren under viser ASSS-kommunenes netto driftsutgifter til pleie og omsorg når det er korrigert for forskjeller i utgiftsbehov slik det framkommer av kostnadsnøklene i inntektssystmet. 2 Tallene for pleie og omsorg omfatter Kostra-funksjonene: Aktivisering og servicetjenester overfor eldre og funksjonshemmede, Bistand, pleie og omsorg i institusjoner for eldre og funksjonshemmede, og Bistand, pleie og omsorg til hjemmeboende. I 2010 var gjennomsnittlig utgiftsbehov til pleie og omsorg om lag kroner per innbygger. 1 ASSS er en forkortelse for Aggregerte Styringsdata for Sammenlignbare Storkommuner. ASSS - kommunene omfatter Norges 10 mest folkerike kommuner; Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger, Bærum, Fredrikstad, Kristiansand, Tromsø, Sandnes og Drammen. Til sammen bor om lag 1/3 av Norges befolkning i disse kommunene. 2 Sandnes har et relativt lavt behov for pleie- og omsorgstjenester i forhold til andre sammenlignbare kommuner. I figuren er kostnadsnøklene i inntektssystemet brukt for å korrigere for dette slik at man kan sammenligne kostnader pr innbygger. Sandnes har blant annet få antall eldre og få psykisk utviklingshemmede over 16 år, noe som medfører lavt behov. Side 3 av 8

4 PLEIE OG OMSORG Netto driftsutgifter ekskl avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov. Kroner per innbygger Gml 2010Ny Tromsø Bærum Kristian sand Stavanger Oslo Trondheim Bergen Sandnes Fredrik stad Drammen ASSS Figur 1 Figuren viser tall fra og med 2008 til og med I 2010 er det to søyler. Den ene viser beregningene i henhold til den gamle kostnadsnøkkelsen, og den andre viser ressursbruken korrigert for den nye kostnadsnøkkelen i Sandnes sine netto driftsutgifter til pleie og omsorg var om lag 500 kroner høyere enn beregnet utgiftsbehov pr innbygger. I 2010 lå ASSS-kommunenes netto driftsutgifter innenfor pleie og omsorg i gjennomsnitt om lag 260 kroner over utgiftsbehovet pr innbygger. Dersom Sandnes skulle hatt utgifter på snittet for ASSS, skulle kommunen med andre ord kommunen brukt omtrent kr 15 millioner mindre til hele sektoren. Det minnes imidlertid om at det er de regnskapsførte kostnadene som framkommer av all KOSTRA-statistikk. Rådmannen vil derfor framholde at Sandnes sine regnskapstall var omtrent som budsjettert i 2010, mens enkelte av ASSS-kommunene hadde store budsjettoverskridelser i sektoren. 5.2 KOSTNADER TIL INSTITUSJONSPLASSER Når kostnadene på institusjonsplass sammenlignes mellom kommuner, tar man utgangspunkt i kostnadsført på KOSTRA 3 funksjonene 253 og 261. Funksjon 253 omhandler pleie, omsorg, hjelp og re-/habilitering i institusjon. Direkte brukerrettede oppgaver i forbindelse med pleie og omsorg i institusjoner og boformer med heldøgns pleie og omsorg (inkl. dag- og nattopphold, samt korttidsopphold (f.eks. rehabilitering og avlastning) på slike institusjoner. Funksjonen omfatter også servicefunksjoner som: Husøkonom, kjøkken, kantine/kiosk, vaskeri, aktivitør. Den omfatter videre: Medisinske forbruksvarer, tekniske hjelpemidler, inventar og utstyr, administrasjon/ledelse av institusjonen, drift av avlastningsboliger, døgnmulkter for ferdigbehandlede sykehuspasienter samt inntekter av oppholdsbetaling. Støtte- og stabsfunksjoner som bistår pleie- og omsorgstjenesten føres i utgangspunktet på funksjon 120 administrasjon. Den andelen av arbeidstiden som er knyttet til støtte til bestemte tjenester og tjenestesteder plasseres imidlertid på de respektive funksjonene som tjenestene ivaretar. Dette betyr at både økonomiforvalting, personalfunksjoner og fagstab føres andelsmessig på funksjon 253 pleie, omsorg, hjelp og re-/habilitering i institusjon. Sandnes kommune kjenner til at regnskapspraksisen er forskjellig blant ASSS 3 KOmmune STat RApportering Side 4 av 8

5 kommunene når det gjelder hvor administrasjonskostnadene føres. Dette er et område som ASSS kommunene fortsetter å fokusere på for å få mest mulig sammenlignbare tall. Behov for pleie- og omsorgstjenester påvirkes av alder; økende alder gir økt behov for tjenester. Det vil derfor være slik at kommuner med høy andel eldre vil oppleve høyere etterspørsel behov for pleie- og omsorgstjenester. Alderssammensetningen på innbyggere har derfor betydning for tjenestetilbud og utgiftsnivå. Behovet for tjenester påvirkes også av andre karakteristika, blant annet utdanningsnivå, skilsmisserater, psykisk helse, rusmisbruk og andre sosiodemografiske kjennetegn. Befolkningens levekår har således også betydning for befolkningens behov og kommunens tjenestetilbud. Samtidig ser vi at utgifter på institusjon henger sammen med kommunens dekningsgrad innenfor hjemmetjenester, pleietynge og fordelinger mellom korttid og langtid. Korrigerte brutto driftsutgifter institusjon pr kommunal plass er i 2010 kr for Sandnes. Det riktige tallet for 2009 etter korrigering for 15 utelatte plasser på Riskatun er kr Dette er en nedgang på kr pr plass. Med 291 institusjonsplasser betyr det at totalutgiftene er redusert med over 23 millioner fra 2009 til Store deler av reduksjonen skyldes reduksjoner i bemanningen, stram økonomistyring og god kontroll på vikarinnleie. KORRIGERTE BRUTTO DRIFTSUTGIFTER INSTITUSJON, PR KOMMUNAL PLASS Figur 2 Kostratall pr Korrigerte brutto driftsutgifter inneholder kostnader som er ført på funksjon 253 og funksjon 261. Funksjon 253 er pleie og omsorg, hjelp i institusjon og her føres som nevnt tidligere alle typer institusjon. Dette betyr at både ordinære kort og langtidsplasser, lindrende avdeling, rehabilitering samt avlastningsboligen føres her. Lindrende, rehabilitering og avlasting er mer kostnadskrevende, noe som medfører høyere totale kostnader når Sandnes andelsmessig har mange slike plasser. Funksjon 261 er utgifter til drift og vedlikehold av institusjoner til eldre og funksjonshemmede med tilhørende tekniske anlegg og utendørsanlegg. Det er oppdaget at det kostnadsføres for mye på funksjon 261. Det er for eksempel ført drift og vedlikehold av helsestasjoner, legevakt og omsorgsboliger på denne funksjonen. Dette vil bli korrigert i løpet av høsten Hva påvirker kostnadsnivået pr plass i institusjonstjenesten De faktorene som påvirker kostnadene pr plass i institusjonstjenesten er særlig kartlagt behov hos beboerne, dekningsgrad 80 år og over i institusjon, lønnsutgifter per årsverk og utdanningsnivå på personalet. I det følgende omtales dette nærmere. Kartlagt behov hos beboerne I KOSTRA rapporters bistandsbehovet for beboere på institusjon på beboere på langtid og korttidsopphold hver for seg. Gjennom IPLOS blir kommunens vurdering av den enkelte tjenestemottaker dokumentert ved registrering av bistandsbehov, og all informasjon registreres og rapporteres til Helsedirektoratet og SSB, som gir statistikk og rapporter tilbake. Det presiseres at det er fremdeles stor usikkerhet rundt IPLOS rapporteringen, samt at registeret pr nå ikke svarer på kommunenes behov for presis Side 5 av 8

6 styringsinformasjon. Kommuner med høy andel beboere med omfattende bistandsbehov vil normalt ha behov for høyere pleiefaktor/høy bemanning når andre forhold for øvrig holdes utenfor. I 2010 varierte andelen i kommunene for beboere på langtid med omfattende bistandsbehov fra 100 prosent til 50,9 prosent. Sandnes hadde en andel på 91 prosent. Lønnsutgiftene utgjør på landsbasis om lag 80 prosent av korrigerte bruttoutgifter til institusjonstjenesten. Kommuner med høy bemanningsfaktor vil derfor ha høyere utgifter pr plass enn kommuner med lav bemanningsfaktor. Bemanningsstandarden, antall årsverk, rapporteres ikke i KOSTRA. Bemanningsfaktoren (det vil si antall ansatte pr seng, eksklusiv renhold og vaskeri) varierer i Sandnes kommune fra type avdeling og til størrelsen på avdelingen. Bemanningsfaktoren varierer fra 0,77 på en stor somatisk avdeling til 1,04 på lindrende enhet. Omsorgsrapport 2009 fra NHO Service viser eksempler på kostnader ved privat drift av et sykehjem med 92 senger i enkeltrom. Her brukes det en bemanningsfaktor på 0,89. Sandnes kommune har også sammenlignet seg med noen av ASSS kommunene og ligger gjennomsnittlig også her på samme bemanningsfaktor. Figur 3 Kostratall pr Dekningsgrad 80 år + i institusjon vs dekningsgraden i hjemmetjenesten, Lønnsutgifter pr årsverk Kommuner med høy andel innbyggere i denne aldersgruppen som er beboer på institusjon, vil normalt ha lavere gjennomsnittlig bistandsbehov enn kommuner med lav andel. (Disse kommunene har normalt en lav andel innbyggere i samme aldergruppe som har bistand fra hjemmetjenesten.) Kommuner med lav andel 80 år + i institusjon vil normalt ha høyere bistandsbehov siden det er de med høyest bistandsbehov som er beboere. Disse kommunene har også behov for høyere pleiefaktor enn andre kommuner, og dermed høyere utgift pr plass. Kommuner som har satset betydelig på omsorgsboliger med heldøgns omsorg har i overveiende grad lave dekningsgrader til institusjon, høyt bistandsbehov og høye kostnader pr. plass. Kostnader pr. plass i institusjon må derfor vurderes i lys av kommunens dekningsgrader for begge deltjenestene under et og i forhold til bistandsbehov. Sandnes har en dekningsgrad på plasser i institusjon i prosent av innbyggere 80 år + på 13,3 prosent. Side 6 av 8

7 Figur 4 Kostratall pr Lønnsutgifter pr årsverk Lønnsutgiftene på landsbasis utgjør om lag 80 prosent av korrigerte bruttoutgifter til institusjonstjenesten og er hovedsakelig påvirket av utdanningsnivå og lønnsansiennitet hos ansatte, samt pensjonskostnader og arbeidsgiveravgift. I KOSTRA rapporteres det ikke lønnsutgift pr årsverk isolert for institusjonstjenesten, men lønnsutgifter pr kommunalt årsverk i hele pleie og omsorgstjenesten. Det er stor usikkerhet om alle årsverkene blir riktig rapportert blant ASSS kommunene, og tallene bør derfor ikke brukes til analyseformål. Sandnes har i løpet av 2010 hatt et prosjekt hvor dette ble gjennomgått, noe som medførte at alle ansatte i pleie- og omsorgstjenesten ble flyttet til riktig bedriftsnummer 4 og næringskode 5. Dette ga store utslag i lønnsutgifter per årsverk, men rådmannen er ikke kjent med om de andre ASSS-kommunene har foretatt tilsvarende opprydning i sin innrapportering av årsverk. Lønnsdannelsen i kommunesektoren er regulert av Hovedtariffavtalen og avtalen er inngått mellom KS på arbeidsgiversiden og hovedsammenslutninger på arbeidstakersiden; LO Kommune, YS-K Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund-Kommune, Unio, Akademikerne kommune og Frittstående forbund. I forbindelse med hovedtariffoppgjøret i kommunal sektor i 2002 skjedde det en betydelig overføring av ansvar og myndighet fra nasjonalt til lokalt nivå. Dette har medført at kommunene i større grad enn tidligere fastsetter lønn lokalt. For kommunens ledelse og enkelte fagstillinger fastsettes lønnen fullt ut lokalt. For majoriteten av de kommunalt ansatte herunder bl.a. lærere, førskolelærere og sykepleiere fastsettes en minimumsavlønning sentralt, men den enkelte kommune har relativt stor mulighet til å bruke lønn som et strategisk virkemiddel for å beholde eller rekruttere kvalifisert arbeidskraft. Sandnes kommune har hatt stort fokus på å opprettholde et høyt lønnsnivå for å være konkurransedyktig i arbeidsmarkedet. Av driftsrammen til pleie og omsorgstjenestene i Sandnes utgjør 85 prosent av brutto driftskostnader lønnskostnader inklusive sosiale utgifter fratrukket trygderefusjoner. Det er derfor naturlig at med høye lønnskostnader vil de totale driftskostnadene også bli høye. 4 Bedriftsnummer er en unik identifikator som består av 8 siffer. Bedriftsnummer tildeles når bedriften blir registrert i Bedrifts- og foretaksregisteret og benyttes kun i SSB. 5 Næringskode er en beskrivelse av enhetens aktivitet. Alle bedrifter og foretak tildeles næringskode på grunnlag av den virksomhet/art/bransje de i hovedsak tilhører. Side 7 av 8

8 Utdanningsnivået er også med på å påvirke kostnadsnivået. Tabellen under viser andel årsverk i brukerrettede tjenester med fagutdanning. Snittet for ASSS-kommunene er 72 årsverk, mens i Sandnes er det 74 prosent av årsverkene i brukerrettede tjenester som har fagutdanning. ANDEL ÅRSVERK I BRUKERRETTEDE TJENESTER M/FAGUTDANNING Figur 5 Kostratall pr OPPSUMMERING Som det også fremkommer av brevet fra KS til kommunene, vil kostnadene i kommunene variere både med behovet for tjenester og med organiseringen av tjenestene. Kostnadene ved både institusjonsomsorg og hjemmetjenesten vil være avhenging av i hvilken grad kommunen har en institusjonsorientert eller hjemmeorientert tjeneste. I en kommune som har satset på en hjemmeorientert tjeneste, vil gjennomsnittlig pleietyngde, og dermed kostnadene for de som bor på institusjon, være større enn i andre kommuner. Men for kommunen kan denne organiseringen likevel være mer kostnadseffektiv, siden andelen med institusjonsomsorg som generelt er dyrere enn hjemmetjenesten er lavere enn i andre kommuner. Ved å isolere sammenligningene til kun enkelte faktorer fører det til at det kan være vanskelig å trekke forsvarlige konklusjoner om potensialet for forbedringer. Som nevnt i saken er det flere ting som påvirker Sandnes sine kostnader pr institusjonsplass og dette er blant annet kartlagt behov hos beboerne, dekningsgrad 80 år og over i institusjon vs dekningsgrad i hjemmetjenesten samt lønnsutgifter og alle kostnader blir ført på korrekt kostrafunksjon. Konkurranseutsetting av neste ordinære bo- og aktivitetssenter vil gi nyttig informasjon om kostnadsnivået pr institusjonsplass i Sandnes både med tanke på å oppnå mulige effektiviseringsgevinster og for å ha sammenligningsgrunnlag med kommunal drift. Forslag til Saken tas til orientering VEDTAK: RÅDMANNEN I SANDNES, Tore Sirnes rådmann Elin Selvikvåg kommunaldirektør levekår Vedlegg Side 8 av 8