Heldøgnstilbud og andre boformer for eldre innbyggere mot 2040

Transkript

1 Nittedal kommune Heldøgnstilbud og andre boformer for eldre innbyggere mot 2040 Utredning av alternativer for fremtidig utvikling fakta og analyser Vedlegg til rapport

2 R8923 Oppdragsgiver: Rapportnr.: Nittedal kommune R8923 Rapportens tittel: Heldøgnstilbud og andre boformer for eldre innbyggere mot 2040 Ansvarlig konsulent: Kvalitetssikret av: Rune Holbæk Svein Lyngroth Dato: 15. september

3 Heldøgnstilbud og andre boformer for eldre innbyggere mot 2040 Innhold 1 METODE OG PROSESS 7 2 BESKRIVELSE AV PLEIE- OG OMSORGSTJENESTENE I NITTEDAL OVERORDNEDE ANSVARSOMRÅDER OG ORGANISERING BESKRIVELSE AV DAGENS BOTILBUD I KOMMUNEN Innledning Døli pleie- og omsorgssenter Skytta bo- og servicesenter Oppsummering 12 3 ANALYSE AV PLEIE- OG OMSORGSTJENESTENE I NITTEDAL UTGIFTER TIL PLEIE OG OMSORG I KOSTRA NITTEDALS PRIORITERING AV TJENESTER INNEN PLEIE OG OMSORG Sammenligningsgrunnlaget Andelsmessig fordeling av netto driftsutgifter innen kommunens pleie- og omsorgstjenester Brukere og plasser Netto driftsutgifter pleie og omsorg Hjemmetjenester, i hovedsak til eldre Andre brukere i hovedsak eldre Dekningsgrad heldøgns omsorg Andel plasser fordelt på type plasser Kostnader pr. sykehjemsplass UTGIFTER TIL FUNKSJONSHEMMEDE TJENESTER TIL FUNKSJONSHEMMEDE UNDER 18 ÅR Netto driftsutgifter pr. innbygger Antall brukere under 18 år TJENESTER TIL FUNKSJONSHEMMEDE OVER 18 ÅR Netto driftsutgifter pr. innbygger Antall brukere over 18 år Årsverk og andel plasser Psykisk helse og rus Årsverk psykisk helse og rus Antall brukere over 18 år OPPSUMMERING AV KOSTNADSSAMMENLIGNINGEN 37 4 NASJONALE OG KOMMUNALE FØRINGER 39 NASJONALE FØRINGER KOMMUNENS ROLLE I STØPESKJEEN 39 TIDLIGERE POLITISKE VEDTAK OG PLANER I NITTEDAL 40 OPPSUMMERING 42 5 INNSPILL FRA DIALOGKONFERANSEN TIL LØSNING AV UTFORDRINGENE 44 6 ALTERNATIVER TIL SYKEHJEM INNLEDNING BEHOVET FOR SYKEHJEMSPLASSER BLIR PÅVIRKET AV EN REKKE FORHOLD SITUASJONEN I NITTEDAL SAMMENLIKNET MED LANDET OG NORDEN 48 7 DEMOGRAFI OG FRAMSKRIVNINGER AV BEHOV 53 3

4 R SAMLET BEFOLKNINGSUTVIKLING FREMSKREVET BEHOV FOR PLEIE OG OMSORGSTJENESTER FREMSKRIVNING AV BEHOV FOR INSTITUSJON OG ANDRE BOFORMER FOR ELDRE 56 4

5 Heldøgnstilbud og andre boformer for eldre innbyggere mot 2040 Forord I denne rapporten blir det lagt frem en utredning av fremtidig behov og struktur for heldøgnstilbud og alternative boformer for eldre innbyggere frem mot Arbeidet har blitt utført i nær dialog med kommunen. Prosjektet har vært fulgt av en prosjektgruppe og en styringsgruppe med deltakelse fra ledere og tillitsvalgte. Det har vært arrangert en dialogkonferanse med rundt 60 personer. På konferansen deltok politikere, ledere, tillitsvalgte og representanter for brukerne. Vi takker for konstruktivt og hyggelig samarbeid underveis. Takk til alle som har bidratt med nyttig informasjon gjennom deltakelse på intervjuer og ved tilrettelegging av statistisk informasjon. En særlig takk til Alice Rasmussen som har vært kontaktperson, og som på en særdeles god måte har bidratt til koordinering av arbeidet. Dokumentasjonen fra arbeidet består av en hovedrapport, en rapport med fakta og analyser og diverse lysark lagt frem ved ulike anledninger i møte med kommunen. Dokumentasjonen står for Agenda Kaupang sin regning. Det gjør også eventuelle feil som ikke har blitt rettet opp. I Agenda Kaupang har arbeidet blitt utført av Rune Holbæk og Per Schanche, med førstnevnte som ansvarlig konsulent. Stabekk, 15. september 2015 Agenda Kaupang AS 5

6 R8923 6

7 Heldøgnstilbud og andre boformer for eldre innbyggere mot Metode og prosess Rapporten bygger på offentlig tilgjengelig statistikk og informasjon hentet fra Nittedal gjennom og en egen statistisk kartlegging av situasjonen innen pleie- og omsorgstjenestene. Formålet med kartleggingen har vært å få en mer detaljert innsikt enn det blir gitt gjennom offentlig statistikk. Kartleggingen har gitt grunnlag for en sammenlikning med situasjonen i andre kommuner hvor Agenda Kaupang har utført en tilsvarende kartlegging. Prosjektgruppe og styringsgruppe Prosjektet har vært fulgt av en prosjektgruppe og en styringsgruppe med deltakelse fra ledere og tillitsvalgte. Formålet med de to gruppene har dels vært å sikre fremdrift og et resultat i tråd med mandatet for arbeidet og dels å kvalitetssikre informasjonen som har blitt lagt frem. Dessuten har tanken vært at deltakelsen skal bidra til eierskap til innholdet i rapporten, som et viktig grunnlag for gjennomføring av konklusjonene i rapporten. Deltakere i styringsgruppen som har hatt 2 møter har vært: Kommunalsjef helse og omsorg - Anne Lindalen Ass. kommunalsjef - Andreas Halvorsen Økonomisjef - Inge Bjur Halvorsen Daglig leder - Nittedal eiendom KF - Laila Jensen Enhetsleder plan, byggesak og geodata - Gunnar Prøis TV- fagforbundet - Janne Olsen Rådgiver eiendom - Morten Bakjord Rådgiver - Alice Rasmussen Deltakere i prosjektgruppen som har hatt 4 møter har vært: Enhetsleder institusjon Mette Mosby Avdelingsleder Skytta - Trude Hande Hjelset Enhetsleder hjemmesykepleien Nina Eldal Enhet for Tildeling, saksbehandler Marit Buraas Samfunnsplanlegger Kai Lindseth Økonomikonsulent Helse og omsorg Eli Haga Vigmostad Rådgiver eiendom Morten Bakjord Tillitsvalgt Fagforbundet Janne Olsen Rådgiver Alice Rasmussen Dialogkonferanse Det ble arrangert en dialogkonferanse 2. juni 2015 med rundt 60 deltakere fra berørte aktører. På konferansen deltok politikere, ledere, tillitsvalgte og representanter for brukerne. Formålet med konferansen var dels å drøfte beskrivelsen og analysen av dagens situasjon og dels og drøfte utviklingen av heldøgnstilbudet og andre boformer for eldre mot I forkant av konferansen fikk deltakerne et foreløpig notat av arbeidet som var gjort så langt. I kapittel 5 er det gitt en kort oppsummering av noen av innspillene som ble gitt på konferansen. 7

8 R Beskrivelse av pleie- og omsorgstjenestene i Nittedal 2.1 Overordnede ansvarsområder og organisering Helse- og omsorgssektoren i Nittedal har ansvaret for: Institusjon Hjemmetjenester, forebygging og rehabilitering Helse (kommuneoverlege, smittevern, miljørettet helsevern mm) Mangfold og inkludering (tjenester for mennesker med nedsatt funksjonsevne) NAV Tildeling (saksbehandling og flyktningarbeid) Velferdsteknologi Ung i jobb Organisasjonskartet til helse og omsorg i Nittedal er vist i figuren nedenfor. Figur 2.1 Organisasjonskart for helse og omsorg. Kilde: Kommunens hjemmeside, sist endret Enhet for institusjon har ansvaret for: Døli pleie- og omsorgssenter Skytta bo- og servicesenter Skytta demenssenter Kafeteria og kjøkken Den kulturelle spaserstokken Figur 2.2 Mottoet til institusjonstjenesten 8

9 Heldøgnstilbud og andre boformer for eldre innbyggere mot Beskrivelse av dagens botilbud i kommunen Innledning Nittedal kommune har et botilbud til eldre som omfatter sykehjem og omsorgsboliger med og uten heldøgns bemanning på to ulike steder i kommunen, Døli og Skytta. Totalt har kommunen både i 2014 og plasser med heldøgns bemanning på Døli og Skytta. Inkludert omsorgsboliger uten heldøgns bemanning er tallet totalt 193. Videre i dette kapitlet gir vi en nærmere beskrivelse av kommunens botilbud. I prosjektet har det vært gjennomført en befaring for å få et best mulig inntrykk av de bygningsmessige forutsetningene for driften og tilbudet til brukerne Døli pleie- og omsorgssenter Døli er kommunens største sykehjem med i alt 73 heldøgnsplasser fordelt på somatiske, rehabiliterings-, avlastnings- og korttidsplasser. Sykehjemmet huser også hjemmetjenesten nord, fysio- og ergoterapi, frisklivssentral, vaskeri, kjøkken, kafeteria, dagsenter, terapibasseng, fotpleie, frisør og aktivitetsstue. Kafeteriaen er åpen alle hverdager og det er mulighet til å kjøpe både lunsj og middag og kjøpe med seg middag hjem. Døli dagsenter er et tilbud til seniorer med behov for tilrettelagt aktivitet på dagtid. Tjenesten gis etter vedtak. I regi av den kulturelle spaserstokken inviteres alle til ulike kulturarrangementer på formiddagen i kafeteriaen. Figur 2.3 Døli pleie- og omsorgssenter. Foto: Panorama Norge Korttidsopphold (inkludert avlastning og rehabilitering) I Nittedal gis det tilbud om korttidsopphold ved Døli pleie- og omsorgssenter. Korttidsavdelingen har fokus på pleie, omsorg og rehabilitering i tilrettelagte omgivelser. Korttidsoppholdene er tidsbegrensede og har ulike formål slik som for eksempel vurdering av hjelpebehov, forebygging, heving av funksjonsnivå (rehabilitering) og avlastning for pårørende. 9

10 R8923 Langtidsopphold Langtidsplass i sykehjem er høyeste trinn i kommunens omsorgstrapp. Ingen brukere innvilges i utgangspunktet langtidsopphold uten å ha vært igjennom et korttidsopphold hvor behov og funksjonsnivå er kartlagt. Tjenesten er tilpasset den som har behov for omfattende hjelp og tilsyn i hverdagen som følge av nedsatt funksjonsevne eller kognitiv svikt. Begge sykehjemmene både på Døli og Skytta kan gi et tilrettelagt omsorgstilbud til den som har behov for langtidsopphold, uansett årsak. Skytta demenssenter gir kun tilbud til personer med ulike demenssykdommer mens Døli pleie- og omsorgssenter gir tilbud til alle. Kafeteria og kjøkken Det er kafeteria og kjøkken på begge sykehjemmene. Kafeteriaene er åpne fra kl.11 til kl.14 alle hverdager og det er mulig å kjøpe seg lunsj fra kl. 11 til kl. 13 og/eller middag fra kl. 13 til kl. 14 for alle gjester. I helgene lager kjøkkenene mat til beboere på sykehjemmene Skytta bo- og servicesenter Skytta bo- og servicesenter ligger på Skytta, helt sør i bygda, i nærhet til naturen. Bo- og servicesenteret består av Skytta demenssenter og Skytta serviceleiligheter. I tillegg er følgende funksjoner samlokalisert på Skytta: Hjemmetjenesten sør, fysio- og ergoterapi, frisklivssentralen, kjøkken, kafeteria, fotpleie, frisør og eldresenter. Kafeteriaen er åpen alle hverdager med mulighet for å kjøpe både lunsj og middag. Skytta demenssenter Skytta demenssenter har spesialisert seg på tjenester rettet mot personer med demens, og utviklingsarbeid innen demensomsorg. Demenssenteret har en sykehjemsavdeling med 30 langtidsplasser, og et dagsenter med plass til 10 brukere pr. dag. Hukommelsesteamet, Pårørendeskole, "Inn på tunet" og Markerud aktivitetshus er også knyttet til demenssenteret. De 30 langtidsplassene er fordelt på fire avdelinger spesielt tilrettelagt for personer med demenssykdom. Lokalene er trivelige med tilgang til en stor sansehage med gangstier, sitteplasser og mulighet for uteaktiviteter. Hvert beboerrom har egen utgang til hagen. Dagsenteret er et tilrettelagt behandlings- og omsorgstilbud for hjemmeboende personer med demens som av helsemessige og sosiale årsaker trenger et aktivitetstilbud. Kommunens bil med fast sjåfør henter brukerne hjemme og følger helt fram. Transport er inkludert i prisen. Skytta serviceleiligheter Skytta serviceleiligheter består av 23 tilrettelagte leiligheter i Skytta bo- og servicesenter. Det er direkte, innvendig tilgang til kafeteria og eldresenter fra leilighetene. Bokollektiv for personer med demens Ved Skytta bo- og servicesenter ble det i januar 2015 startet opp et bokollektivtilbud for personer med demens. Bokollektivet består av 6 leiligheter for personer med demens. I tillegg er det et fellesareal med stue og kjøkken samt utgang til inngjerdet uteområde med sansehage. Fokuset for dette tilbudet er miljøarbeid. 10

11 Heldøgnstilbud og andre boformer for eldre innbyggere mot 2040 Figur 2.4 Beliggenhet til Skytta bo- og servicesenter Hukommelsesteamet, Pårørendeskole, "Inn på tunet" og Markerud aktivitetshus er også knyttet til demenssenteret. Hukommelsesteamet Hukommelsesteamet består av demenskoordinator/ergoterapeut og lege. De samarbeider også tett med sykepleiere fra hjemmetjenesten. Noen av Hukommelsesteamets oppgaver Samarbeide med fastleger om utredning og oppfølging av personer med mulig demens. Gjennomføre kartleggings- og utredningssamtaler med pasienter og pårørende. Vurdere behov for tjenester og kognitive hjelpemidler. Hjelpe hjemmeboende med demens til å få et individuelt tilpasset omsorgstilbud og en strukturert oppfølging. Være en kilde til støtte og informasjon for pårørende. Være en faglig ressurs for annet helsepersonell i kommunen. Bidra til økt kunnskap om demens blant kommunens innbyggere. Samarbeide med frivillige organisasjoner. Være pådriver for kompetanseutvikling. Jobbe for etablering og videreutvikling av kommunens demensomsorg i retning personsentrert omsorg. Pårørendeskole Pårørendeskolen i Nittedal arrangerer kurs på Markerud gård. Dette er et kurstilbud for pårørende og nære venner til personer med demens, og man kan delta uavhengig av om personen med 11

12 R8923 demens bor hjemme eller på institusjon. Gjennom forelesninger, plenums- og gruppesamtaler får pårørende kunnskap om demens og innsikt i hvilke følger sykdommen kan ha for personen med demens, pårørende og øvrig familie. Man får mulighet til å treffe andre i samme situasjon, og fagpersoner med kompetanse på området. "Inn på tunet" for personer med demens "Inn på tunet" er tilrettelagt for personer som har begynt å få hukommelsestap, eller som av andre årsaker trenger et litt annerledes dagtilbud. Nittedal kommune samarbeider med flere gårder i området. For personer med demens er det Glittre gård som står for "inn på tunet"-tilbudet. Der får deltakerne delta i et sosialt fellesskap i hyggelige omgivelser. Gården skal være et godt og trygt sted å være, hvor samvær, aktivitet og kontakt med dyr er i fokus. Markerud aktivitetshus Nittedal kommune, Sanitetskvinnene og Nasjonalforeningen har fått midler fra ExtraStiftelsen til å starte et tilbud for personer med demens i tidlig fase og deres pårørende. Aktivitetshuset er åpent to dager i uken. Markerud er den gamle direktørboligen for Nitedals Hjelpestikker, Nittedals eneste fredede bygning Oppsummering Tabellen under gir en oppsummering av antall plasser på Døli og Skytta. Tabell 2.1 Antall plasser og dekningsgrader for innbyggere over 80 år Type plasser Innbyggere Innbyggere Innbyggere Korttids-/rehabiliteringsplasser (Døli) Langtid - spesialiserte demensplasser (Skytta) Langtidsplasser - somatikk og demens (Døli) Institusjonsplasser Dekningsgrad institusjonsplasser % 17 % 19 % Omsorgsboliger med heldøgns bemanning (Serviceleiligheter, Skytta) Bofelleskap for demente (Skytta) Totalt antall plasser med heldøgns bemanning Dekningsgrad heldøgnsbemannede botilbud % 22 % 24 % Omsorgsboliger - privat borettslag (Døli) Omsorgsboliger - privat borettslag (Skytta) Totalt antall institusjonsplasser og omsorgsboliger Dekningsgrad botilbud 80 + totalt 34 % 27 % 28 % Andel korttidsplasser av totalt antall institusjonsplasser 17 % 24 % 23 % Antall innbyggere for 2016 er framskrevet ut i fra SSB MMMM-alternativ, se nærmere beskrivelse av befolkningsframskrivinger i kapittel 3 i rapporten. 12

13 Millioner2014- kroner Heldøgnstilbud og andre boformer for eldre innbyggere mot Analyse av pleie- og omsorgstjenestene i Nittedal 3.1 Utgifter til pleie og omsorg i KOSTRA Sterk kostnadsvekst og prioritering av hjemmebaserte tjenester Vi har brukt data fra KOSTRA til å beskrive utviklingen de siste tolv årene for utgiftene til pleie og omsorg Brutto driftsutgifter Nittedal Hjemmeboende Aktivisering Institusjon Figur 3.1 Bruttoutgifter 2000 til 2014 i faste 2014-priser for pleie og omsorg fordelt på hjemmeboende, aktivisering og institusjon. Kilde: KOSTRA og egne beregninger. I perioden fra 2009 til 2011 ble utgiftene for pleie og omsorg redusert med rundt 11 millioner kroner, jf. figuren over. Reduksjonen ble kun gjort for institusjonsdriften. I perioden fra 2011 til 2014 har de samlede utgiftene økt med ca. 70 millioner kroner. Nesten 27 % av økningen har vært for institusjonene, 47 % for hjemmebaserte tjenester både til eldre, mennesker med nedsatt funksjonsevne og til mennesker med psykisk helse og rusproblemer. I løpet av disse årene har kommunen altså vridd tjenestene fra institusjonsbasert omsorg til mer hjemmebasert omsorg i tråd med samhandlingsreformens intensjoner og BEON-prinsippet (Beste effektive omsorgsnivå). Behov for pleie- og omsorgstjenester I neste figur viser vi det beregnede behovet for pleie- og omsorgstjenester i Nittedal og sammenligningskommunene, basert på Kommunal- og moderniseringsdepartementets kriteriesett 1 for rammetildeling til kommunene. Her inngår i alt ti ulike kriterier, hvorav antall eldre (tre grupper, henholdsvis år, år og 90 år og over) og antall psykisk utviklingshemmede over 16 år er de fire kriteriene som er tillagt størst vekt. Alle de kriteriene samt et vektet kriteriesett for PLO totalt vises derfor i figuren. 1 Dvs. kriteriesettet for pleie og omsorgsformål slik det var utformet for 2013 basert på dokumentasjon fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) 13

14 Relativt behov pr. innnyggeri forhold til landsgjennomsnittet (100 %) R8923 Beregnet behov for tjenester ut fra KMDs delkostnadsnøkkel 160 % 140 % 120 % 100 % 80 % 79,2 % 85,1 % 120,2 % 83,6 % 81,5 % 99,5 % 95,1 % 102,4 % 60 % 40 % 20 % 0 % Nittedal14 Skedsmo14 Gran14 Ski14 Askøy14 Stjørdal14 Under 67år (11,46 prosent) 103 % 101 % 97 % 101 % 104 % 100 % 100 % 99 % år (11,02 prosent) 94 % 99 % 118 % 100 % 83 % 106 % 101 % 104 % år (19,71 prosent) 65 % 87 % 126 % 87 % 64 % 94 % 98 % 103 % over 90 år (13,83 prosent) 48 % 75 % 107 % 61 % 70 % 83 % 92 % 101 % Dødlighet (13,23 prosent) 95 % 96 % 118 % 90 % 92 % 90 % 99 % 100 % PU 16 år og over (14 prosent) 97 % 67 % 146 % 76 % 110 % 136 % 90 % 105 % Ikke-gifte (13,23 prosent) 74 % 89 % 127 % 82 % 62 % 95 % 96 % 102 % Basistillegg (1,2 prosent) 53 % 23 % 88 % 40 % 43 % 53 % 31 % 114 % Sone (1,16 prosent) 61 % 41 % 111 % 47 % 62 % 76 % 61 % 107 % Nabo (1,16 prosent) 52 % 36 % 118 % 61 % 107 % 110 % 72 % 108 % Gruppe 1314 Gj.snitt landet utenom Oslo14 PLO 79,2 % 85,1 % 120,2 % 83,6 % 81,5 % 99,5 % 95,1 % 102,4 % Figur 3.2 Kommunenes behov for omsorgstjenester Sammenligningskommunene har en befolkningssammensetning som medfører store ulikheter i behov. Gjennomsnittlig behov for landet som helhet er 100 %. Nittedal har sammen med de andre kommunene i utvalget et beregnet behov for pleie- og omsorgstjenester under landsgjennomsnittet. Behovet i Nittedal er beregnet til 79,2 %. Nittedal skårer lavere enn landet for ni av ti kriterier. Det er bare for gruppen under 67 år at skåren til Nittedal er litt over gjennomsnittet (103 %). Dette henger blant annet sammen med at Nittedal har en noe yngre befolkning enn gjennomsnittskommunen. Korrigering for forskjeller i behov Vi har beregnet kommunenes utgifter pr. innbygger når man korrigerer for behovet for tjenestene i den enkelte kommune. Behovet er uttrykt slik det kommer frem i kriteriene i det statlige inntektssystemet (jf. figuren ovenfor). Resultatet av beregningene er vist i figuren nedenfor som netto driftsutgifter pr. innbygger (blå søyle) og netto driftsutgifter pr. innbygger korrigert for behov (lyseblå søyle). Utgifter pr. justert innbygger (lyseblå søyle) gir det beste utgangspunktet for sammenligning av driftsutgiftene, fordi hver innbygger som telles i denne beregningen antas å ha det samme omsorgsbehovet. 14

15 Kroner pr. innbygger Heldøgnstilbud og andre boformer for eldre innbyggere mot 2040 Netto driftsutgifter til pleie og omsorg pr. innbygger og pr. innbygger justert for behov ut fra KMDs kriterier for PLO Netto utgifter justert for effekten av vertskommunetilskuddet Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, pleie- og omsorgtjenesten 0 Nitted al14 Skeds mo14 Gran1 4 Ski14 Askøy1 4 Stjørda l14 Grupp e 1314 Gj.snit t landet uteno m Oslo Netto driftsutgifter pr. innbygger justert for behov Figur 3.3 Netto driftsutgifter pr. innbygger og pr. justert innbygger til pleie- og omsorgstjenester Nittedal kommune bruker kr pr. innbygger til pleie og omsorg i 2014 før det korrigeres for behovet. Tar vi hensyn til det gjennomsnittlige behovet pr. innbygger (79,2 %), ser vi at Nittedal sine netto driftsutgifter pr. innbygger er kr i Dette er helt likt med gjennomsnittet i kommunegruppe 13, Utgiftene i de andre kommunene i utvalget er lavere enn for Nittedal. Lavest lå Stjørdal med utgifter rundt kr lavere enn Nittedal. Lavere prioritering av tilbudet i institusjon enn gjennomsnittet i kommunegruppen I figuren under er utgiftene i Nittedal til de ulike delene av pleie og omsorg sammenliknet med et utvalg andre kommuner. Utgiftene innen pleie og omsorg ligger omtrent på samme nivå som gjennomsnittet for tilsvarende kommuner som Nittedal. Kommunegruppe 13 er «store kommuner utenom de fire største byene» og består av 49 kommuner (2014). Selv om utgiftene til de hjemmebaserte tjenestene har økt mye de siste årene, har Nittedal omtrent den samme prioriteringen av tilbudet til pleie, omsorg og hjelp i hjemmet som gjennomsnittet av kommunegruppe 13. Netto driftsutgifter til institusjonsdriften var i 2014 på kr pr. korrigerte innbygger. Dette er ca. kr 650 mindre pr. innbygger enn gjennomsnittet for samme kommunegruppe som Nittedal tilhører og ca. kr mindre enn landsgjennomsnittet. 15

16 Kroner pr. plass Kroner R8923 Netto driftsutgifter pr. korrigerte innbygger (etter behov ut fra inntektssystemets kriterier) for pleie- og omsorgstjenester Justert for effekten av vertskommunetilskuddet (trukket fra utgifter i hj. tj.) Nittedal14 Skedsmo14 Gran14 Ski14 Askøy14 Stjørdal14 Gruppe 1314 Gj.snitt landet utenom Oslo14 Pleie, omsorg, hjelp og botilbud i institusjon Aktivisering av eldre og funksjonshemmede Pleie, omsorg og hjelp i hjemmet Figur 3.4 Netto korrigerte driftsutgifter 2014 fordelt på hjemmeboende, aktivisering og institusjon. Korrigert for forskjeller i behov. Kilde: KOSTRA 2014 Høye kostnader per institusjonsplass En institusjonsplass i Nittedal kostet i gjennomsnitt 1,2 millioner kroner i Utgiftene pr. plass på institusjon kostet rundt kr dyrere enn gjennomsnittet for kommunegruppe 13. Det er kun Askøy kommune som bruker tilsvarende mye pr. institusjonsplass Brutto driftsutgifter i institusjon pr. kommunal plass Gj.snitt landet Nittedal14 Skedsmo14 Gran14 Ski14 Askøy14 Stjørdal14 Gruppe 1314 utenom Oslo14 Drift Pleie Figur 3.5 Brutto driftsutgifter for lokaler og pleie pr. plass i institusjon. Kilde: KOSTRA

17 Andel Heldøgnstilbud og andre boformer for eldre innbyggere mot 2040 Neste figur viser sammensetningen av tjenestetilbudet til innbyggere over 80 år som mottar pleieog omsorgstjenester i Nittedal. Analysen viser at ca. 43 % av antall eldre over 80 år har tjenester fra kommunen. Dette er omtrent som gjennomsnittet i kommunegruppen. Nittedal gir en større andel av sine tjenester i form av heldøgns omsorgstilbud (institusjon + bolig med heldøgns bemanning) enn gjennomsnittet i kommunegruppen. Totalt får 16,6 % av de over 80 år et slikt heldøgns tilbud. 50% Andel av innbyggerne over 80 år som mottar PLO-tjenester 45% 40% 35% 30% 25% 20% 15% 10% 5% 0% Figur 3.6 Andel av innbyggere over 80 år som mottar tjenester. Kilde: KOSTRA 2014 Tidsbegrenset opphold Nittedal14 Skedsmo14 Gran14 Ski14 Askøy14 Stjørdal14 Korttidsplass i sykehjem er for personer som i en overgangsperiode har omfattende pleiebehov som følge av akutt svikt eller sykdom, eller som i en overgangsperiode trenger trening/ gjenopptrening eller avlastning. Et slikt tilbud har mye å bety for pasientflyten innenfor pleie- og omsorgstjenesten, og er en viktig del av en tiltakskjede som kan bidra til å dempe behovet for sykehjemsplasser og gi brukerne mulighet til å bo lengre i eget hjem. I figuren nedenfor har vi vist hvor stor andel av plassene på sykehjem som brukes til korttidsplasser. Gruppe 1314 Gj.snitt landet utenom Oslo14 Hjemmetjenester ellers 25,8 % 31,2 % 26,5 % 16,8 % 21,2 % 22,3 % 26,4 % 28,9 % I bolig med heldøgns bemanning 2,9 % 2,6 % 1,0 % 2,0 % 6,5 % 14,8 % 3,6 % 3,9 % I institusjon 13,7 % 12,3 % 14,0 % 8,1 % 13,0 % 5,8 % 11,7 % 13,1 % Nb; 0 i en av kategoriene kan bety at infromasjon mangler. 17

18 Andel av total i prosent R8923 Andelen plasser til korttidsopphold i sykehjem Nittedal14 Skedsmo1 4 Gran14 Ski14 Askøy14 Stjørdal14 Gruppe 1314 Andel plasser avsatt til tidsbegrenset opphold Gj.snitt landet utenom Oslo14 Figur 3.7 Andelen plasser til korttidsopphold av samlet antall plasser på sykehjem. Kilde: KOSTRA 2014 Vi ser av figuren at Nittedal har definert 14 % av sykehjemsplassene i 2013 som korttidsplasser, som er omtrent på linje med gjennomsnittet i kommunegruppen. De andre kommunene angir fra 14 % i Ski til 30 % i Stjørdal. Enkelte kommuner har ikke definert noen av plassene som korttidsplasser. Likevel kan imidlertid disse kommunene ha intensjoner om at brukere som legges inn i utgangspunktet skal raskt ut. I noen kommuner kan det være en utfordring at korttidsplassene i praksis ikke fungerer som planlagt ved at de fylles av personer som bruker plassene over lang tid. Det betyr at ikke alle korttidsplasser fungerer slik de er tenkt. Viktigst er altså hvor mange av plassene som i praksis fungerer som korttidsplasser uavhengig av hvordan plassene er definert. Statistikken over gjennomstrømningen for korttidsplassene gir bedre informasjon om hvordan disse plassene faktisk fungerer. 18

19 Heldøgnstilbud og andre boformer for eldre innbyggere mot Gjennomstrømning korttidsopphold i sykehjem Gjennomstrømning opphold per plass på tidsbegrenset opphold i institusjon Gjennomstrømning personer per plass på tidsbegrenset opphold i institusjon Gj.snittlig antall oppholdsdøgn per tidsbegr. opphold i institusjon 0 Nittedal14 Skedsmo1 4 Gran14 Ski14 Askøy14 Stjørdal14 Gruppe 1314 Gj.snitt landet utenom Oslo14 14,9 19,6 20,6 22,8 16,4 15,6 18,9 18,5 7,1 10 7,6 11,8 8,3 9, ,4 30,9 16,2 13, ,8 19,8 19,6 Figur 3.8 Gjennomstrømning for korttidsplasser på sykehjem. Kilde: KOSTRA 2014 Statistikken i figuren over illustrerer på ulike måter at korttidsplassene i Nittedal ikke fungerer helt etter intensjonen og at mange brukere som brukte korttidsplassene i 2014 ventet på langtidsplass. Hvert opphold er korttidsplassene var i 2014 i gjennomsnitt på 31,4 døgn (grønn søyle), noe som er lenger enn alle de andre kommunene i utvalget. Antall opphold og personer er lavere enn de andre kommunene i utvalget. 3.2 Nittedals prioritering av tjenester innen pleie og omsorg Dataene i KOSTRA er ikke alene nok til å konkludere rundt Nittedals prioriteringer av tjenester innen pleie og omsorg. For å gjøre et ytterligere dypdykk har Agenda Kaupang utviklet en database hvor vi manuelt innhenter informasjon for kommunene vi har oppdrag i. Dette er data som ikke er tilgengelig i KOSTRA og som medfører at vi nå må velge andre sammenlikningskommuner i den videre dyptgående analysen innenfor pleie og omsorg. Dette er kommuner Agenda Kaupang har jobbet med innenfor pleie og omsorg- og kommuner vi derfor har god kjennskap til. Dette medfører at vi i tillegg til å sammenlikne også kan si noe om årsakssammenhenger, omsorgsprofiler etc. Hensikten med sammenlikningen er å sammenlikne prioriteringer og kostnadsnivå mellom ulike kommuner med formål om å kunne lære av andre (beste praksis). Kommunene som er valgt ut fra databasen er: Sørum Tysvær Halden Tønsberg Nes Fet 19

20 R8923 I den videre analysen har vi tatt hensyn til at ulike kommuner har ulike behov jf. figur 3.2 omtalt tidligere i rapporten. Analysen tar utgangspunkt i KOSTRA-funksjonene 234 Aktiviserings- og servicetjenester overfor eldre og personer med funksjonsnedsettelser, 254 Helse- og omsorgstjenester til hjemmeboende, 253 Helse- og omsorgstjenester i institusjon og 261 Institusjonslokaler. Tjenester og budsjett knyttet til andre funksjoner er ikke tatt med i denne analysen. For eksempel gjelder dette tjenester til brukere under kategorien psykisk helse under 18 år. Disse kan eksempelvis være ført på helsestasjonene og har KOSTRA-funksjon 232 og/eller 233. Sammenligningene omhandler antall brukere og kostnader pr. bruker for likartet tjeneste. Vi har tatt utgangspunkt i både brutto og netto driftsutgifter for kommunene i sammenligningene. Sammenligningene omhandler antall brukere og kostnader pr. bruker for likartet tjeneste. Vi har tatt utgangspunkt i både brutto og netto driftsutgifter for kommunene i sammenligningene Sammenligningsgrunnlaget I sammenligningen har vi gjennomført sammenstilling av tre brukergrupper; personer med funksjonsnedsettelser 2, psykisk helse og tjenestene til eldre. Når det gjelder antall brukere pr. innbygger totalt i kommunene, kan forskjellene som avdekkes skyldes flere forhold: Forskjell i antall innbyggere med eksempelvis funksjonshemming pr. innbygger og forskjell i behov for bistand Forskjell i tjenestetilbud til brukere med likartet behov Vi har i dette prosjektet ikke hatt mulighet til å vurdere betydningen av forskjellen i andel brukere og deres behov. Det betyr at forskjellen i antall brukere pr. innbygger kan skyldes begge forhold. For å få mest mulig ut av tallmaterialet har vi valgt å dele brukerne i to grupper, over og under 18 år, innenfor tjenester til personer med funksjonsnedsettelser og psykisk helse. Ressursene er koblet til de to gruppene brukere. Ikke alle kommunene som har vært med i sammenligningen, har hatt dette skillet, men vi har beregnet kostnadene på de to aldersgruppene Andelsmessig fordeling av netto driftsutgifter innen kommunens pleie- og omsorgstjenester Den andelsmessige fordelingen av kommunens netto utgifter til pleie og omsorg er basert på data innhentet direkte fra kommunen. I neste figur ser vi hvordan ressursbruken innenfor kommunens pleie og omsorg fordeler seg på ulike grupper. 2 I denne kartleggingen er det hovedsakelig brukergruppen utviklingshemmede, eller brukere som har en medfødt/ervervet kognitiv svikt og som har behov for langvarige og koordinerte tjenester som går under kategorien funksjonshemmede. Brukere med sykdommer/diagnoser som ALS, MS, ME osv. er ikke med her, men innbefattes i brukergruppen andre brukere i hovedsak eldre. 20

21 Heldøgnstilbud og andre boformer for eldre innbyggere mot 2040 Hvor stor andel av netto driftsutgifter til Pleie og omsorg går til ulike brukere? Andre brukere, i hovedsak eldre Andre tjenester - pleie, rehabilitering og omsorg Andre brukere, i hovedsak eldre Bolig med heldøgns pleie- og omsorg Figur 3.9 Andelsmessig fordeling av netto driftsutgifter innen pleie og omsorg Figuren viser variasjon mellom kommunene, men at tjenester i institusjon for andre brukere, i hovedsakelig eldre utgjør hovedvekten av kostnadene innen PLO i alle kommunene. Når det gjelder tjenester til pleie, rehabilitering og andre tjenester til hjemmeboende brukere, i hovedsak eldre 3 ser vi at Nittedal ligger på et mellomnivå med 23,9 %. Tønsberg, Nes og Fet bruker mer av sine nettodriftsutgifter til dette formålet. Andelen som benyttes til institusjon for eldre er gjennomgående høy i alle kommunene i utvalget. Figuren viser at Nittedal også her ligger på et mellomnivå med 36,6 %. Sørum er den kommunen i vår sammenlikning som benytter mest til dette formålet, med 47,2 %. Andel av nettodriftsutgifter innen pleie og omsorg som brukes til formål innen psykisk helse og rus er lav i alle kommunene. Andelen ligger fra 2,1 % og opp til 11,7 %. Utgiftene er hovedsakelig knyttet til voksne. Vi ser at det er en variasjon når det gjelder hvor stor andel som benyttes til tjenester til funksjonshemmede over 18 år. Nittedal benytter ca. 24,6 % til dette, nest høyest i vår sammenlikning. Andelen som benyttes til funksjonshemmede barn og unge varierer også mellom kommunene. I Nittedal utgjør dette 7 %, også dette i det øvre sjiktet i vår sammenlikning. I neste kapittel ser vi nærmere på brukere og plasser innenfor pleie og omsorgstjenesten Brukere og plasser Nittedal 14 Sørum 14 Tysvær 14 Halden 14 Tønsberg 14 Nes 14 Fet 13 23,9 % 20,8 % 18,5 % 19,9 % 29,2 % 28,8 % 25,1 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 14,4 % 3,6 % 0,1 % 6,8 % Andre brukere, i hovedsak eldre Institsjonstilbud 36,5 % 47,2 % 42,2 % 37,7 % 36,2 % 42,0 % 36,3 % Psykisk helsearbeid og rus Voksne (over 18 år) 8,0 % 3,7 % 6,5 % 2,1 % 5,9 % 4,8 % 11,7 % Psykisk helsearbeid og rus Barn under 18 år 0,1 % 0,1 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,3 % 0,0 % Funksjonshemmede Voksne år andre 24,6 % 23,0 % 25,0 % 22,3 % 20,3 % 19,1 % 14,7 % Funksjonshemmede Voksne år Vertskommunebrukere 100,0 % 90,0 % 80,0 % 70,0 % 60,0 % 50,0 % 40,0 % 30,0 % 20,0 % 10,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 2,8 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % Funksjonshemmede Barn under 18 år 7,0 % 5,1 % 7,8 % 0,9 % 4,8 % 4,8 % 5,4 % I neste figur viser vi hvor mange brukere/plasser kommunen har innenfor de ulike tjenestene. Antall brukere/plasser er korrigert for behov. 3 I analysen benyttes kategorien andre brukere, hovedsakelig eldre. Denne kategorien favner ulike brukere, men er primært brukere med aldersrelaterte sykdommer og funksjonsnedsettelser. I tillegg favner brukergruppen brukere som har behov relatert til ME, MS, ALS og tilsvarende. 21

22 R8923 Antall brukere/plasser pr innbyggere totalt pr. innbygger justert for behov 120,0 100,0 80,0 60,0 40,0 20,0 0,0 Andre brukere, i hovedsak eldre Andre tjenester - pleie, rehabilitering og omsorg Nittedal 14 Sørum 14 Tysvær 14 Halden 14 Tønsberg 14 Nes 14 Fet 13 23,3 25,5 47,5 25,3 31,5 28,6 40,3 Andre brukere, i hovedsak eldre Sykehjem 5,8 9,7 4,9 3,6 7,4 6,6 6,1 Psykisk helse og rus Voksne (over 18 år) 6,7 21,7 30,3 9,2 12,1 14,9 21,0 Psykisk helse og rus Barn under 18 år 0,0 0,1 10,9 0,0 0,7 0,8 0,0 Funksjonshemmede Voksne år 4,7 5,1 3,7 12,9 5,3 3,4 3,0 Funksjonshemmede Barn under 18 år 1,4 1,6 2,4 2,3 2,4 1,8 3,8 Figur 3.10 Antall brukere/plasser pr. innbygger justert for behov Figuren viser at andre brukere varierer mellom kommunen. Tysvær skiller seg ut når det gjelder antall brukere/plasser justert for behov. De ligger vesentlig høyere enn de øvrige kommunene i vår sammenlikning, totalt sett. Andre brukere, i hovedsak eldre, ligger relativt lavt i Nittedal, og lavere enn de øvrige kommunene i vår sammenlikning. Når det gjelder eldre i sykehjem ligger Nittedal på et mellomsjikt. Nittedal kommune har et brukernivå innen psykisk helse- og rusarbeid (voksne) som ligger på et lavt nivå. Andel registrerte brukere under 18 år innen psykisk helsearbeid varierer mellom kommunene. Flere har oppgitt at man ikke har brukere innenfor denne kategorien. Dette ser vi er tilfelle i Nittedal. Her er det ikke registrert brukere. Når det gjelder antall brukere med en funksjonsnedsettelse ligger Nittedal kommune på ett mellomnivå når det gjelder antall brukere over 18 år. Når det gjelder funksjonshemmede under 18 år ligger brukernivået i det lavere sjiktet, nest lavest i vår sammenliknet Netto driftsutgifter pleie og omsorg I neste tabell viser vi netto driftsutgifter til pleie og omsorg, og hvordan disse fordeler seg mellom ulike brukergrupper. 22

23 Heldøgnstilbud og andre boformer for eldre innbyggere mot 2040 Netto driftsutgifter til Pleie og Omsorg pr. innbygger korrigert for behov Andre brukere, i hovedsak eldre Andre tjenester - pleie, rehabilitering og omsorg Andre brukere, i hovedsak eldre Bolig med heldøgns pleie- og omsorg Nittedal 14 Sørum 14 Tysvær 14 Halden 14 Tønsberg 14 Nes 14 Fet Andre brukere, i hovedsak eldre Institsjonstilbud Psykisk helsearbeid og rus Voksne (over 18 år) Psykisk helsearbeid og rus Barn under 18 år Funksjonshemmede Voksne år andre Funksjonshemmede Voksne år Vertskommunebrukere Funksjonshemmede Barn under 18 år Figur 3.11 Netto driftsutgifter pleie og omsorg pr. innbygger, korrigert for behov Tabellen viser at Nittedal sine kostnader til PLO ligger på et mellomnivå i vår sammenlikning, med kr pr innbygger korrigert for behov. Halden og Fet er de kommunene som i vår sammenlikning har lavest kostnader til pleie og omsorg. Tysvær har høyest kostander med kr pr. innbygger korrigert for behov. Kostnadene i Nittedal ligger på nivå med Tønsberg, Nes og Sørum. Nittedal sine samlede kostnader til andre brukere i hovedsak eldre ligger i det nedre sjiktet- lavest i vår sammenlikning. Kommunens kostnader til ulike pleie og omsorgstjenester til hjemmeboende ligger på et mellomnivå. Nittedal har ikke skilt ut kostnader til bolig med heldøgnsbemanning for eldre. Bistanden som ytes her ligger i hjemmetjenesten. Sammenlikner vi kostnadsnivået i Nittedal med kommuner som har oppgitt å ha omsorgsboliger med heldøgnsbemanning ser vi at bildet endrer seg. Når det gjelder kostnader til institusjon har Nittedal et utgiftsnivå pr. innbygger korrigert for behov på kr Det er tre kommuner som har høyere nettodriftsutgifter til dette enn Nittedal. To kommuner har lavere utgifter. Tønsberg ligger på samme nivå på sine kostnader som Nittedal. Kommunens kostnader innen psykisk helse og rus ligger i øvre mellomsjikt. Kostnader til barn innen samme fagområde er lav og dette ser vi innenfor alle kommunene. Når det gjelder kostnader til funksjonshemmede lover 18 år ligger kommunes kostnader på et mellomnivå- i det øvre sjiktet i vår sammenlikning, med kr 3874 pr. innbygger korrigert for behov. Når det gjelder funksjonshemmede under 18 år ser vi at kommunenes kostnader til dette varierer fra kr 753 pr. innbygger til kr Nittedals kostnader til dette ligger høyest, med kr innbygger. 23

24 R Hjemmetjenester, i hovedsak til eldre I neste tabell viser vi årsverk pr innbyggere korriget for behov knyttet til praktisk bistand og hjemmesykepleie. Årsverk pr innbygger korrigert for behov 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0,0 Nittedal 14 Sørum 14 Tysvær 14 Halden 14 Tønsberg 14 Nes 14 Fet 13 Praktisk bistand Egen regi 0,7 0,5 0,9 0,3 0,6 0,5 0,6 Hjemmesykepleie Egen regi 2,2 3,1 4,4 2,4 4,1 4,3 2,8 Figur 3.12 Årsverk i hjemmetjenesten Tabellen viser variasjoner i hvordan kommunen prioriterer praktisk bistand og hjemmesykepleie. Samlet sett ligger årsverk til hjemmetjenester i Nittedal i det nedre sjiktet. Innen praktisk bistand ligger Nittedal i det øvre mellom sjiktet med 0,7 årsverk pr. innbygger justert for behov. De øvrige kommunene har mellom 0,3 til 0,9 årsverk til dette formålet. Andel årsverk til hjemmesykepleie ligger i det nedre sjiktet, med 2,2 årsverk pr innbygger. Andel årsverk i de øvrige kommunene varierer fra 2,4 til 4,4. Årsverk til ambulerende tjenester innen psykisk helse og for funksjonshemmede er ikke med i denne oversikten. Årsverk som server omsorgsboliger i form av stedlig bemanning er også trukket ut i figuren Andre brukere i hovedsak eldre Vi har tidligere vist at Nittedal ligger under de øvrige kommunene i vår sammenlikning når det gjelder antall brukere innenfor kategorien andre brukere, i hovedsak eldre. I figuren under ser vi hvordan dette fordeler seg på ulike tjenester til målgruppen. 24

25 Heldøgnstilbud og andre boformer for eldre innbyggere mot 2040 Brukere/plasser pr innbyggere totalt pr. innbygger justert for behov fordelt pr. type tjeneste. Andre brukere hovedsakelig eldre 35,0 30,0 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 0,0 Nittedal 14 Sørum 14 Tysvær 14 Halden 14 Tønsberg 14 Nes 14 Fet 13 Sykehjem 5,4 9,6 7,5 5,4 7,4 6,8 6,1 Bolig med heldøgns pleie- og omsorg eldre 1,7 0,0 0,0 7,8 0,8 0,0 2,3 Hjemmesykepleie 18,8 18,5 11,5 29,7 22,5 19,2 21,9 Praktisk bistand 11,3 15,8 8,3 18,4 19,2 14,8 15,0 Omsorgslønn 0,0 0,3 2,1 0,4 0,0 0,6 1,0 Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) og personlig assistanse (PA) 0,0 0,0 0,3 0,0 0,4 0,5 0,3 Støttekontakt/organisert fritidstilbud 0,0 0,0 2,0 0,8 0,3 0,6 0,1 Arbeids- og aktivitetstilbud/andre dagtilbud (Ikke NAV tilbud) 3,2 3,6 3,3 0,6 8,2 7,5 4,0 Matombringing 0,0 5,0 11,7 3,9 0,0 7,1 2,5 Trygghetsalarm 9,5 14,7 8,4 9,4 8,5 13,9 15,4 Figur 3.13 Brukere/plasser fordelt på tjenester- andre brukere i hovedsak eldre Figuren viser at det er stor variasjon mellom kommunene når det gjelder andel brukere fordelt på ulike tjenester. Hovedvekten av brukerne finner man innenfor hjemmesykepleien, men her varierer det mellom kommunene. Nittedal har 18,8 brukere pr innbygger korrigert for behov innenfor denne tjenesten. De øvrige kommunene ligger fra 11,5 til 29,7. Når det gjelder institusjon varierer dette fra 5,4 til 9,6 plasser pr innbygger korrigert for behov. Nittedal har 5,4 plasser pr innbygger til dette formålet, lavest i vår sammenlikning. Figuren viser at Nittedal har oppgitt å ha brukere i bolig med heldøgnbemanning (ikke skilt ut egne kostnader). Andel brukere utgjør 1,7 pr innbygger korrigert for behov. De øvrige kommunene oppgir å ha fra 0 7,8 brukere som mottar slike tjenester. Figuren viser videre: Andel brukere med praktisk bistand varierer fra 8,3 til 19,2. Nittedal har 11,3 brukere av denne tjenesten pr innbygger. Nittedal har oppgitt at de ikke har brukere som mottar tjenester i form av omsorgslønn, Brukerstyrt personlig assistanse eller støttekontakt. Vi ser at flere av de øvrige kommunene har brukere innenfor disse tjenestene, men at andel brukere er lav. Andel brukere med et dag- og aktivitetstilbud varierer fra 3,2 til 8,2. Nittedal har færre tjenestemottakere enn de øvrige kommunene. Andel brukere som mottar matombringing varierer mellom kommunene. Nittedal og Tønsberg har ikke oppgitt å ha tjenestemottakere her. Andel brukere med trygghetsalarm varierer fra 8,5 til 15,4. Nittedal ligger i det nedre sjiktet blant sammenlikningskommunene, med 9,5 brukere pr innbygger. 25

26 R Dekningsgrad heldøgns omsorg Dekningsgrad innenfor heldøgns pleie og omsorg omfatter tilbud i sykehjem og omsorgsbolig med heldøgns bemanning. Dette er hovedsakelig tilbud til de eldre innbyggerne i kommunen. Kommunens dekningsgrad, samt bruk av korttidsplasser har betydning for både prioritering og dimensjonering av øvrige tjenester til denne målgruppen, Dette gjelder spesielt hjemmebaserte tjenester. Neste figur viser hvordan denne andelen fordeler seg mellom kommunene i utvalget. Plasser pr innbygger 80 år og over 350,0 300,0 250,0 200,0 150,0 100,0 50,0 0,0 Bolig med heldøgns pleie- og omsorg eldre Nittedal 14 Sørum 14 Tysvær 14 Halden 14 Tønsberg 14 Nes 14 Fet 13 48,9 0,0 0,0 171,2 18,5 0,0 59,0 Sykehjem 159,9 244,9 199,4 119,8 160,0 172,4 156,3 Figur 3.14 Dekningsgrad heldøgns omsorg Figuren viser at dekningsgraden i kommunene varierer. Dette skyldes variasjon i andel boliger og sykehjem. Dekningsgraden i Nittedal ligger samlet sett på et mellomnivå i vår sammenlikning. Figuren viser at kommunen ligger på et mellomnivå når det gjelder bolig med heldøgns pleie og omsorg. Kommunens andel utgjør 48,9 plasser pr innbygger over 80 år. Når det gjelder dekning innen sykehjem utgjør dette 159,9 pr innbygger over 80 år også dette i mellomsjiktet i vår sammenlikning. Halden har høyest dekningsgrad totalt sett. Dette skyldes i hovedsak at de har en vesentlig høyere andel boliger med heldøgns pleie og omsorg enn de øvrige kommunene i vår sammenlikning Andel plasser fordelt på type plasser Vi har tidligere vist dekningsgraden innenfor sykehjem i Nittedal kommune. I neste figur viser vi hvilke type sykehjemsplasser kommunen har. Antall plasser og bruken av de kommunale institusjonsplassene har stor betydning. 26

27 Heldøgnstilbud og andre boformer for eldre innbyggere mot 2040 Plasser i syke- og aldershjem pr innbygger 80 år og over 300,0 250,0 200,0 150,0 100,0 50,0 0,0 Nittedal 14 Sørum 14 Tysvær 14 Halden 14 Tønsberg 14 Nes 14 Fet 13 Plasser i aldershjem 0,0 55,7 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Ø-hjelps plasser 0,0 0,0 0,0 2,6 2,9 3,3 0,0 Forsterket kortidsplasser 1,6 0,0 0,0 0,0 15,6 0,0 0,0 Korttidsplasser inkl avlastningplasser for eldre 26,1 22,3 2,9 24,4 9,7 29,1 41,3 Plasser egen palliativ enhet 1,6 0,0 0,0 3,9 3,4 2,6 0,0 Rehabiliteringsplasser 0,0 11,1 43,4 13,2 3,9 17,2 0,0 Sykehjem langtid (somatisk) 81,6 81,6 95,4 38,2 87,5 50,2 44,2 Sykehjem spesialplass langtid (demente) 48,9 74,2 57,8 37,5 37,0 70,0 70,8 Figur 3.15 Type plasser i sykehjem Figuren viser at det er stor variasjon i hvordan kommunene brukere sine sykehjemsplasser. Nittedal har oppgitt at deres sykehjemsplasser i hovedsak utgjør langtidsplasser. Andel langtidsplasser i Nittedal utgjør totalt 130,5, og er fordelt på 48,9 spesialplasser for mennesker med demenssykdom i tillegg til 81,6 ordinære langtidsplasser (pr innbygger korrigert for behov).. Andel plasser til palliativ omsorg i institusjon varierer mellom kommunene, fra 0 til 3,9 plasser. Nittedal har oppgitt å ha 1,6 plasser pr innbygger korrigert for behov til dette formålet. Nittedal har ikke oppgitt å ha egne øyeblikkelig hjelp plasser, rehabiliteringsplasser eller plasser i aldershjem. Kommunen har avsatt totalt 29,3 plasser pr innbygger korrigert for behov til korttidsopphold. Andel plasser til korttidsformål totalt sett i Nittedal ligger lavest i vår sammenlikning Kostnader pr. sykehjemsplass Kostnader til sykehjem varierer mellom kommunene. Når det gjelder kostnad pr. plass er det i hovedsak pleiekostnader og ikke til bygningsdrift som har den største betydningen. I figuren under ser vi på kommunenes kostnader pr. sykehjemsplass. 27

28 R Netto driftsutgifter pr. sykehjemsplass. Utgifter både til funksjon 253 og 261) Nittedal 14 Sørum 14 Tysvær 14 Halden 14 Tønsberg 14 Nes 14 Fet 13 Figur 3.16 Netto driftsutgifter pr. sykehjemsplass Figuren viser at kostnader pr. sykehjemsplass varierer mellom kommunene i vår sammenlikning. Nittedal sine kostnader er nest høyest, med kr pr. plass. De øvrige kommunenes utgifter pr. sykehjemsplass ligger mellom kr til kr Utgifter til funksjonshemmede Tidligere i analysen har vi korrigert for kommunes samlede behov. I neste figur viser vi hvordan netto driftsutgifter til funksjonshemmede fordeler seg på gruppen innbyggere 0 17 år og 18 til 67 år. 28

29 Heldøgnstilbud og andre boformer for eldre innbyggere mot 2040 Driftsutgifter funksjonshemmede Til barn og unge pr. innbygger 0-17 år Tilskudd ressurskrevende brukere 0 Nittedal 14 Sørum 14 Tysvær 14 Halden 14 Tønsberg 14 Nes 14 Fet Netto driftsutgifter Figur 3.17 Netto driftsutgifter til funksjonshemmede inkl. tilskudd, pr. voksne innbygger 0 17 år Tabellen viser at driftsutgifter i Nittedal pr. innbygger i aldersgruppen 0 17 år ligger på et mellomnivå- i det øvre sjiktet med kr Fire kommuner har lavere utgifter til dette, to kommuner har høyere utgifter enn Nittedal. For å forklare hvordan tjenestene er prioritert i Nittedal kommune har vi også sammenstilt driftsutgiftene til brukergruppen og hvordan tilskuddet til ressurskrevende tjenester fordeler seg mellom kommunene. Tabellen over viser at andel tilskudd varierer mellom kommunene og at Nittedal har relativ lav refusjon pr. innbygger. I neste figur ser vi hvordan dette forholder seg når vi ser på brukergruppen over 18 år. 29

30 R8923 Driftsutgifter funksjonshemmede Til voksne pr innbygger år Tilskudd ressurskrevende brukere 0 Nittedal 14 Sørum 14 Tysvær 14 Halden 14 Tønsberg 14 Nes 14 Fet Netto driftsutgifter Figur 3.18 Netto driftsutgifter til funksjonshemmede inkl. tilskudd, pr. voksne innbygger år Tabellen viser at Nittedal kommunes driftsutgifter til denne brukergruppen ligger på et mellomnivå. To kommuner har høyere kostnader til dette formålet. Haldens kostnader til dette formålet skiller seg vesentlig fra de øvrige kommunene i vår sammenlikning. Ser man bort Halden kommune ser man at kostnadsnivået i de øvrige kommunene er mer like, men at Fet har lavere nettodriftsutgifter samlet sett. Samtidig som Fet kommune har en høyere refusjon enn mange av kommunene i vår sammenlikning. Andel refusjon som Nittedal mottar i form av ressurskrevende tjenester, er relativ lav og ligger i det nedre sjiktet i vår sammenlikning. 3.4 Tjenester til funksjonshemmede under 18 år Netto driftsutgifter pr. innbygger Hvilke tjenester som ytes til denne målgruppen, varierer kommunene i mellom. I neste figur viser vi hvordan netto driftsutgifter til funksjonshemmede pr. innbygger under 18 år, er fordelt på ulike typer tjenester. 30

31 Heldøgnstilbud og andre boformer for eldre innbyggere mot Driftsutgifter funksjonshemmede (ikke fratrukket tilskudd ress.krev brukere) Til barn og unge pr. innbygger 0-17 år Nittedal 14 Sørum 14 Tysvær 14 Halden 14 Tønsberg 14 Nes 14 Fet 13 Støttekontakt Brukerstyrt personlig assistanse Ambulerende miljøarbeidertjeneste Omsorgslønn Privat avlastning (Oppdragsavtaler) Avlastning - bolig Ikke i egen regi Avlastning - bolig Egen regi Barnebolig driftet av andre Barnebolig egen regi Figur 3.19 Netto driftsutgifter funksjonshemmede 0 17 år Figuren viser følgende: Nittedal kommune har et kostnadsnivå som ligger på et mellomnivå i sammenligningen. Nittedal kommune ligger lavt i sammenlikningen for ressurser som benyttes til støttekontakt. Noen av kommunene i vår sammenlikning har BPA-ordning for barn og unge. Kostnader til dette varierer. Nittedals kostnader utgjør kr 337 og er nest høyest i vår sammenlikning. Noen av kommunene i vår sammenlikning har ambulante tjenester for barn og unge. Kostnader til dette varierer. Nittedal har ikke dette. Figuren viser at alle kommunene har utgifter til omsorgslønn, men at utgiftene varierer. Nittedals kostnader er lavest i vår sammenlikning. Når det gjelder avlastning benytter Nittedal avlastning i familier på et forholdsvis lavt nivå. Avlastning i bolig ivaretas både i egenregi og ved kjøp. Samlet sett ligger kommunens kostnader til dette på et relativt høyt nivå. Kommunens kostnader til avlastning i egen regi ligger på et mellomnivå, men kommunes utgifter til kjøp av avlastning ligger høyt, nest høyest i vår sammenlikning. Nittedal har utgifter til kjøp av barnebolig. Utgifter til dette ligger høyest i vår sammenlikning. Kommunen har ikke barnebolig i egen regi Antall brukere under 18 år I figur 3-20 viser vi hvordan antall brukere fordeler seg pr. tjeneste for aldersgruppen under 18 år. Vi presiserer at én bruker kan ha flere tilbud, for eksempel både avlastning og støttekontakt. 31