Heldøgnstilbud og andre boformer for eldre innbyggere mot 2040

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Heldøgnstilbud og andre boformer for eldre innbyggere mot 2040"

Transkript

1 Nittedal kommune Heldøgnstilbud og andre boformer for eldre innbyggere mot 2040 Utredning av alternativer for fremtidig utvikling Rapport 15. september

2 R8923 Oppdragsgiver: Rapportnr.: Nittedal kommune R8923 Rapportens tittel: Heldøgnstilbud og andre boformer for eldre innbyggere mot 2040 Ansvarlig konsulent: Kvalitetssikret av: Rune Holbæk Svein Lyngroth Dato: 15. september

3 Heldøgnstilbud og andre boformer for eldre innbyggere mot 2040 Innhold 1 BAKGRUNN OG SAMMENDRAG BAKGRUNN SAMMENDRAG 7 2 DAGENS TILBUD AV HELDØGNSTILBUD OG BOFORMER I NITTEDAL BESKRIVELSE AV DAGENS TILBUD ANALYSE AV DAGENS TILBUD 10 3 UTFORDRINGER OG FØRINGER ELDRE I NITTEDAL STATLIGE OG KOMMUNALE FØRINGER 12 4 ALTERNATIVER FOR UTVIKLING AV HELDØGNSTILBUDET OG ANDRE BOFORMER INNLEDNING ØKT SATSING PÅ HJEMMEBASERT OMSORG KAN BIDRA TIL Å REDUSERE BEHOVET FOR SYKEHJEM FREMTIDIG UTVIKLING AV INSTITUSJONER OG ANDRE BOFORMER FOR ELDRE BEREGNINGER AV FREMTIDIG BEHOV FOR HELDØGNSTILBUD OG ANDRE BOFORMER FOR ELDRE 16 5 HVOR I KOMMUNEN BØR DET BYGGES? INNLEDNING MULIGHETER FOR UTVIKLING AV SKYTTA BO- SERVICESENTER MULIGHETER FOR UTVIKLING AV DØLI PLEIE- OG OMSORGSSENTER MULIGHETER FOR UTVIKLING I NYE NITTEDAL SENTRUM 25 6 GJENNOMFØRING 28 7 VURDERING OG ANBEFALING 29 Vedlegg Utredning av alternativer for fremtidig utvikling fakta og analyser 3

4 R8923 4

5 Heldøgnstilbud og andre boformer for eldre innbyggere mot 2040 Forord I denne rapporten blir det lagt frem en utredning av fremtidig behov og struktur for heldøgnstilbud og alternative boformer for eldre innbyggere frem mot Arbeidet har blitt utført i nær dialog med kommunen. Prosjektet har vært fulgt av en prosjektgruppe og en styringsgruppe med deltakelse fra ledere og tillitsvalgte. Det har vært arrangert en dialogkonferanse med rundt 60 personer. På konferansen deltok politikere, ledere, tillitsvalgte og representanter for brukerne. Vi takker for konstruktivt og hyggelig samarbeid underveis. Takk til alle som har bidratt med nyttig informasjon gjennom deltakelse på intervjuer og ved tilrettelegging av statistisk informasjon. En særlig takk til Alice Rasmussen som har vært kontaktperson, og som på en særdeles god måte har bidratt til koordinering av arbeidet. Det er utarbeidet en egen rapport med fakta og analyser med en mer detaljert informasjon og bakgrunnsstoff for innholdet i den relativt kortfattede hovedrapporten. Dokumentasjonen fra arbeidet består av en hovedrapport, en rapport med fakta og analyser og diverse lysark lagt frem ved ulike anledninger i møte med kommunen. Dokumentasjonen står for Agenda Kaupang sin regning. Det gjør også eventuelle feil som ikke har blitt rettet opp. I Agenda Kaupang har arbeidet blitt utført av Rune Holbæk og Per Schanche, med førstnevnte som ansvarlig konsulent. Stabekk, 15. september 2015 Agenda Kaupang AS 5

6 R8923 6

7 Heldøgnstilbud og andre boformer for eldre innbyggere mot Bakgrunn og sammendrag 1.1 Bakgrunn Agenda Kaupang har bistått Nittedal kommune med å utrede fremtidig behov og struktur for heldøgnstilbud og alternative boformer for eldre innbyggere frem mot Arbeidet har blitt utført i nært samarbeid med kommunen. Utredningen bygger på vedtak fattet av kommunens politiske organer og eksisterende planer og utviklingsarbeid i kommunen. Nittedal har vurdert ulike alternativer for kommunesammenslutninger. Alternativene vil kunne få konsekvenser for utvikling av heldøgnstilbudet. Kommunestyret bestemte i juni 2015 at Nittedal fortsetter som egen kommune. Det er fortsatt uklart hva som blir resultatet av den videre prosessen på nasjonalt nivå. I vår utredning har vi lagt dagens kommuneinndeling til grunn. Det antas imidlertid at utredningen også vil kunne være nyttig i en situasjon med nye kommunegrenser. 1.2 Sammendrag De fleste ønsker å kunne bo i sitt eget hjem, og å være herre i eget hus, så lenge som mulig. Det er derfor viktig at kommunen legger til rette for at så mange som mulig skal kunne bo i sin opprinnelige bolig, eller en tilpasset bolig, så lenge som mulig. Strategier for å lykkes er at eldre skal mestre eget liv og få hjelp når de trenger det hele livet. Vi anbefaler derfor at kommunen har ambisiøse mål om økt satsing på hjemmebasert omsorg og egenmestring. Dette kan gjøres gjennom utvikling av velferdsteknologi, mobilisering av frivillige og pårørende, hverdagsrehabilitering, god samhandling på tvers, gode rutiner for bruk av kort tidsplasser mv. Det vil også være viktig med forebyggende innsats rettet mot eldre, og at eldre har gode muligheter for å delta i sosiale nettverk. Vårt inntrykk er at Nittedal allerede i dag gjør en god innsats på mange av disse områdene. Utfordringen vil være å fortsette et systematisk arbeid på disse områdene. Det vil være nødvendig å lage gode planer for gjennomføring av slike tiltak, og at det blir tilført midler i budsjettet og økonomiplanen. I årene fremover vil det bli nødvendig med flere årsverk i hjemmebaserte tjenester. Antall eldre over 80 år blir tredoblet fra rundt 600 i 2015 til rundt i En videreføring av dagens praksis innebærer et behov for bygging av rundt 420 boliger og institusjonsplasser i perioden frem til En vellykket satsing på hjemmebasert omsorg vil kunne gi en vesentlig reduksjon av behovet, kanskje ned mot nye 200 boliger og institusjonsplasser. Bygging av egnede boliger på det private markedet, vil bidra til å redusere behovet for utbygging i kommunal regi. I Nittedal blir rundt 80 % av heldøgnstilbudet gitt på institusjon (sykehjem) og rundt 20 % av tilbudet i omsorgsboliger. Utbyggingen bør i hovedsak skje ved bygging av omsorgsboliger. Kommunen bør samarbeide med private aktører om bygging av «plussboliger». Videre bør det bygges «bemanningsvennlige» boliger som grunnlag for rasjonell kommunal drift. Tilbudet på Skytta og Døli videreføres. Det foreslås at Skytta får en rolle som et demenssenter og at det utvikles rutiner for hvordan kompetansen skal spres. Hovedtyngden av bygging av omsorgsboliger og «plussboliger» bør bygges i sentrum, slik det er lagt opp til i kommuneplanen. I sentrum bør det bygges et helsehus som blant annet kan omfatte følgende funksjoner: Korttidsplasser, legevakt, ambulanse, base for hjemmebaserte tjenester, dagog aktivitetssenter for ulike brukergrupper, rehabilitering og forebyggende tjenester, fastlegekontor, helsestasjon og omsorgsboliger. 7

8 R8923 Begreper brukt i rapporten Sykehjem: En beboer i sykehjem bor juridisk sett i institusjon, og har derfor krav på heldøgns sykepleie- og omsorgstjenester, organisert legetjeneste (sykehjemslege), fysioterapitjeneste, tannlegetjeneste mv. Beboere i sykehjem betaler vederlagsberegning. Omsorgsbolig: En beboer i omsorgsbolig bor derimot juridisk sett hjemme og tildeles hjemmetjenester i henhold til enkeltvedtak. Videre er det fastlegen som har det medisinske ansvaret for oppfølgingen av brukerne. Utgifter til medisinske forbruksvarer, hjelpemidler mv. dekkes av folketrygden. I henhold til helse- og omsorgstjenesteloven ( 3-2) har kommunen plikt til å tilby «plass i institusjon, herunder sykehjem». Begrepet omsorgsboliger blir ikke brukt i loven. Loven krever imidlertid at «kommunen skal medvirke til å skaffe boliger til personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet, herunder boliger med særlig tilpasning og med hjelpe- og vernetiltak for dem som trenger det på grunn av alder, funksjonshemning eller av andre årsaker» ( 3-7). Det er verdt å merke seg at loven bruker begrepet «medvirke til å skaffe boliger». Det er altså ikke noe krav om kommunalt eie av disse boligene. Tradisjonelt har heldøgns tilbud blitt gitt i institusjoner, men i dag ytes det også i større grad i egne hjem (omsorgsboliger). Det vil bero på en forsvarlighets- og hensiktsmessighetsvurdering om heldøgns tjenester i det enkelte tilfellet bør ytes i hjemmet eller i institusjon. «Plussboliger» for eldre: Betegnelsen er inspirert av Omsorg+ i Oslo og Bergen og plussboligene til Selvaag. Dette er private seniorvennlige leiligheter med livsløpsstandard som kan bygges både av kommunen og private aktører. Tilbudet omfatter et serviceområde med bemannet resepsjon, lobby, gjesterom, treningsrom, møterom, selskapsrom og kjøkken. En vertinne eller vert er daglig tilstede i resepsjonen, og holder orden på serviceområdet, organiserer tilbud og bistår med praktisk hjelp. Tilbudet finnes sentralt i de store byene i Norge, Stockholm i Sverige og i Spania. En viktig forutsetning i denne rapporten for slike plussboliger med omsorgstilbud som tilbys på det ordinære markedet, er at de samtidig er lagt til rette for et kommunalt heldøgnstilbud. Helsehus: Vi har i denne rapporten brukt begrepet helsehus som et bygg med sentrale kommunale helsetilbud. Hverdagsrehabilitering: Hverdagsrehabilitering kjennetegnes ved at det er en innsats som ytes i innbyggerens eget hjem eller nærmiljø. Hensikten er at innbyggeren skal utvikle, gjenvinne, beholde eller forebygge reduksjon i sitt funksjonsnivå. Hverdagsrehabilitering er tidsavgrenset, målrettet og systematisk lagt opp med trening til mestring av hverdagsaktiviteter i egne omgivelser. Velferdsteknologi: Teknologiske hjelpemidler som gir mulighet for økt grad av selvhjulpenhet for brukerne og god støtte i arbeidsprosessene i kommunen. 8

9 Heldøgnstilbud og andre boformer for eldre innbyggere mot Dagens tilbud av heldøgnstilbud og boformer i Nittedal 2.1 Beskrivelse av dagens tilbud Nittedal har i dag 104 institusjonsplasser, som øker til 116 plasser når utbyggingen på Døli er ferdig i 2016 (jf. tabellen under). I serviceleilighetene på Skytta blir det tilbudt 29 omsorgsboliger med heldøgns bemanning. Av disse er 6 boliger gjort om til et bofellesskap for mennesker med demens. Videre har kommunen 30 omsorgsboliger på Skytta og 30 omsorgsboliger på Døli med bemanning deler av døgnet. Med de 12 nye plassene på Døli har altså kommunen 205 plasser til rådighet med og uten heldøgnsbemanning i Tabell 2.1 Antall plasser fordelt på ulike tilbud Type plasser Plasser i alt Institusjonsplasser Korttids-/rehabiliteringsplasser (Døli) Langtids spesialiserte demensplasser (Skytta) Langtidsplasser - somatikk og demens (Døli) Tilbud med heldøgns bemanning Omsorgsboliger med heldøgns bemanning (serviceleiligheter, Skytta) Bofelleskap for mennesker med demens (Skytta) Tilbud med bemanning deler av døgnet Omsorgsboliger - privat borettslag (Døli) Omsorgsboliger - privat borettslag (Skytta) Korttidsplassene ligger på Døli i Rehabiliteringsavdelingen (avd. D) og består av 16 rom, hvorav 8 er dobbeltrom. Totalt er det derfor plass til 24 pasienter på korttids- og avlastningsopphold. I tillegg har kommunen en lindrende plass på avdeling C. I praksis har Nittedal derfor 25 plasser (16+8+1) inkludert 8 dobbeltrom i To av i alt 12 nye rom som ferdigstilles i 2016 ligger på rehabiliteringsavdelingen. Nittedal har i perioder utfordringer med beboere med langtidsvedtak på korttidsavdelingen. Skytta demenssenter med 30 skjermede plasser er fordelt på 4 avdelinger og er en del av Skytta bo- og servicesenter. Langtidsplassene på Døli, avdeling A, B, C, består kun av enerom og er totalt 48 plasser. 10 nye rom bygges på Døli i tilknytning til disse tre avdelingene og ferdigstilles april 2016 (48+10=58). Kommunen kjøper pr. i dag en langtidsplass. Serviceleilighetene på Skytta er definert som omsorgsboliger med heldøgns bemanning. I 2014 var det 30 serviceleiligheter samlokalisert med institusjonen på Skytta. En fløy i 1. etasje på serviceleilighetene på Skytta er i 2015 omgjort til bofelleskap for mennesker med demens med 6 leiligheter og ett fellesrom. 9

10 R8923 Omsorgsboligene på Døli er et privat borettslag som er definert som omsorgsboliger uten heldøgns bemanning med kun ambulante tjenester fra hjemmesykepleien. Kommunen har tildelingsrett til disse 30 boligene. Boligene er nærmeste nabo til Døli sykehjem med kun en liten bilvei i mellom bygningene. Mange av beboere i disse boligene benytter servicefunksjoner på Døli pleie- og omsorgssenter. Omsorgsboliger ved Skytta består også av et privat borettslag som er definert som omsorgsboliger uten heldøgns bemanning, med kun ambulante tjenester fra hjemmesykepleien. Kommunen har tildelingsrett til disse 30 boligene. Omsorgsboligene er nærmeste nabo til institusjonen, men på andre siden av en liten elv. Beboerne må gå en omvei rundt en inngjerding for å komme til hovedinngangen og servicefunksjoner som kafeteria. 2.2 Analyse av dagens tilbud En del av oppdraget har vært å analysere dagens pleie- og omsorgstjenester. Analysen bygger på data fra KOSTRA, som er tilrettelagt i en egen database utviklet av Agenda Kaupang. Her er det blant annet foretatt en korreksjon av forskjeller i behov, slik at det er mulig å foreta en sammenlikning på tvers av kommuner. Videre er det foretatt en egen kartlegging av hvordan tilbudet er fordelt på eldre, funksjonshemmede og personer med psykiske problemer ettersom statistikken fra KOSTRA ikke gir informasjon om hvordan tilbudet er fordelt på de ulike brukergruppene. Formålet med analysen er å få et helhetlig bilde av den såkalte omsorgstrappa i Nittedal kommune. Utviklingen av heldøgnstilbud og andre boformer for eldre er i høy grad avhengig av hvordan kommunen lykkes med å gi et tilbud i brukernes egne hjem. Resultatene er dokumentert i en egen rapport med fakta-analyser. Noen hovedkonklusjoner fra analysen blir omtalt i det følgende. Nittedal prioriterer tilbudet i institusjon lavere enn gjennomsnittet i kommunegruppe 13 (store kommuner utenom de fire største byene). I løpet av disse årene har kommunen vridd tjenestene fra institusjonsbasert omsorg til mer hjemmebasert omsorg i tråd med samhandlingsreform ens intensjoner og BEON-prinsippet (Beste effektive omsorgsnivå). Utviklingen har vært i tråd med kommunens egne mål. En mer detaljert analyse viser imidlertid at det er en relativt høy andel av ressursene innen den hjemmebaserte omsorgen som går til mennesker med nedsatt funksjonsevne. Ressursene blir i en mer beskjeden grad brukt på eldre, med relativt få årsverk brukt på hjemmebaserte tjenester for denne gruppen. Økt satsning på hjemmebaserte tjenester for eldre vil kunne redusere behovet for sykehjem. En slik satsing vil omfatte både brukernes opprinnelige hjem og omsorgsboliger. Nittedal har en relativt lav andel eldre over 80 år som bor i omsorgsboliger med heldøgns bemanning. Det anbefales derfor at nybyggingen i årene fremover i hovedsak skjer ved bygging av omsorgsboliger og «plussboliger» for eldre. Andelen korttidsplasser i kommunen er omtrent som landsgjennomsnittet. Det er imidlertid relativt lang liggetid for brukere på korttidsopphold. Senere i denne rapporten legges det frem forslag om å bygge et helsehus i sentrum, som blant annet omfatter korttidsplasser. Det foreslås å øke antall plasser og at det utvikles gode rutiner, som kan sikre kortere gjennomsnittlig liggetid og sørge for at det alltid er tilgjengelige plasser for brukerne ved behov for dette. Utgiftene til institusjonsplass er på et relativt høyt nivå. I den videre utbyggingen av tilbudet vil det være viktig å planlegge bygg som gir grunnlag for en rasjonell kommunal drift. 10

11 Heldøgnstilbud og andre boformer for eldre innbyggere mot Utfordringer og føringer 3.1 Eldre i Nittedal Kommunens fremskriving har en sterkere vekst enn fremskringningen til SSB for aldersgruppene under 67 år. For gruppene over 67 år er det relativt små forskjeller mellom de to fremskrivningene. Utviklingen for de eldre vist i figuren under er basert på fremskrivningen til SSB, som altså i hovedsak viser de samme resultatene i årene frem til 2027 som kommunens egen fremskrivning Eldre i Nittedal år år 90- år Figur 3.1 Antall eldre over 67 år i Nittedal Registrert utvikling og fremskrevet utvikling Kilde: Alternativ MMMM til Statistisk sentralbyrå Nittedal kommune vil få en sterk vekst for alle de eldste aldersgruppene i perioden til 2040, jf. figuren over. For tiden er det gruppen mellom 80 og 89 år som vokser sterkest. Antall eldre over 80 år blir tredoblet fra rundt 600 i 2015 til rundt i Utviklingen i antall eldre i tre områder i Nittedal Kommunen har som nevnt fått utarbeidet en egen framskrivning til Resultatet av framskrivningen for de eldste gruppene er vist i figuren under. Framskrivningene viser utviklingen i kommunen fordelt på tre geografiske områder (søndre, midtre og nordre del). 11

12 Antall personer R8923 Personer over 67 år Hakadal Midtre del Søndre del Figur 3.2 Antall personer over 67 år fordelt på Hakadal (Hagen og Kirkeby), midtre/sentrum (Rotnes) og søndre del (Slattum, Ulverud og Holumskogen) av kommunen. Registrert og fremskrevet utvikling Kilde: Beregninger foretatt av Nittedal kommune I 2002 var det omtrent 400 personer over 67 år som bodde både i kommunens nordre og midtre del, jf. figuren over. Samtidig bodde det drøyt 600 personer over 67 år i nordre del. Antall eldre vokser mest i midtre og søndre del av kommunen. Det innebærer at en økende andel av de eldre blir boende i denne delen av kommunen. Det er anslått at bare drøyt 20 % av befolkningen over 67 år vil bo i nordre del i Statlige og kommunale føringer I utviklingen av heldøgnstilbudet og andre boformer for eldre er det viktig å ta hensyn til føringer gitt av statlige myndigheter og tidligere politisk vedtak og planer i Nittedal. I rapporten med fakta og analyser (kapittel 4) blir disse føringene nærmere beskrevet. Staten har gradvis gitt kommunene et større ansvar, blant annet for forebyggende tiltak og folkehelse. De statlige føringene har skjedd gjennom samhandlingsreformen, utvikling av nytt lovverk, nasjonale planer, stortingsmeldinger mv. I kommuneplanen er det bestemt at hovedtyngden av boligbyggingen i årene fremover skal skje på Rotnes. Denne planen omfatter også åtte sentrale styringsmål, som er av betydning for utvikling av tjenestetilbudet. 12

13 Heldøgnstilbud og andre boformer for eldre innbyggere mot Alternativer for utvikling av heldøgnstilbudet og andre boformer 4.1 Innledning De fleste ønsker å kunne bo i sitt eget hjem, og å være herre i eget hus, så lenge som mulig. Kommunens viktigste rolle er derfor å legge til rette for at så mange som mulig skal kunne bo i sitt eget hjem, eller en tilpasset bolig, så lenge som mulig. Strategier for å lykkes er at eldre skal mestre eget liv, og få hjelp når de trenger det hele livet. Sykehjemsplass bør være en del av det kommunale omsorgstilbudet, for dem som trenger det. Å være beboer på et sykehjem innebærer en sterk inngripen i den enkeltes privatliv. Det er ikke slik at alle ønsker seg en sykehjemsplass, når helsen begynner å svikte. I dette kapitlet ser vi først på hvordan økt satsing på hjemmebasert omsorg kan bidra til å redusere sykehjem (avsnitt 4.2). Deretter blir det drøftet hvordan kommunen kan utvikle et variert boligtilbud for eldre, samtidig som man sikrer rasjonell kommunal drift (avsnitt 4.3). Til slutt blir det lagt frem beregninger av ulike alternativer for fremtidig utbygging av tilbudet, som illustrerer at det er mulig med en endring av dagens praksis. 4.2 Økt satsing på hjemmebasert omsorg kan bidra til å redusere behovet for sykehjem Modellen nedenfor er valgt for å synliggjøre visjonen «Sammen for mestring» og hvordan Nittedal ønsker å tilby innbyggerne sine rett behandling, på rett sted og til rett tid uavhengig av alder og hjelpebehov. Figur 4.1 Modell for økt fokus på mestring i Nittedal kommune for alle brukergrupper. Kilde: Agenda Kaupang inspirert av DPS veilederen 2006 Modellen illustrerer at den enkelte innbygger selv har hovedansvaret for å mestre eget liv, ved hjelp av egne ressurser, familie og nettverk. Kommunen har et ansvar for å legge til rette for at dette kan skje, og fastlegen, legevakten og helsesøstertjenesten er sentrale aktører i kommunen som vil være tilgjengelige for å bidra. Modellen illustrerer også prinsippet om at tjenestene skal tildeles og utøves på Beste Effektive OmsorgsNivå (BEON- prinsippet); selv om man har behov for mer helsetjenester i perioder er det alltid et mål å klare seg selv, helt eller delvis. Folkehelseloven fremholder at kommunen har et ansvar for å ta i bruk hele sitt tjenestespekter og alle sine sektorer i det forebyggende arbeidet, for å fremme egenmestring på kort og lang sikt. 13

14 R8923 God helse er en individuell opplevelse, og mange vil oppleve god helse selv med store hjelpebehov. Vi ønsker å innrette tjenesten slik at dette skjer. Selvhjelp står for det gode hverdagslivet der innbyggeren klarer seg selv med egne ressurser, familie og nettverk. Kommunens bidrag vil blant annet være tilrettelegging av bomiljø i nye områder, servicetilbud, kollektivtilbud, helsefremmende tiltak og folkehelsearbeid, lavterskeltilbud og forebyggende tjenester, avlastning, opplæring, veiledning og støtte m.m. Kommunen ønsker å ha en god dialog med innbyggerne i ulike livsfaser og i roller som brukere, pårørende og frivillige. Ved behov for helsehjelp ønsker kommunen i all hovedsak å legge til rette for å kunne gi tjenester hjemme hos innbyggerne. Unntaksvis kan det være nødvendig med tidsbegrenset opphold på korttidsplass eller avlastningsplass på institusjon. Dersom dette heller ikke er tilstrekkelig, kan det være aktuelt med en tilpasset bolig/omsorgsbolig med tilsyn eller heldøgns bemanning. Det korteste forløpet skal som hovedregel være et sykehusopphold eller et institusjonsopphold i kommunen, dette løpet er kun forbeholdt de alvorligst syke eller barn som opplever omsorgssvikt og er det dyreste tilbudet man tilbyr. Enhet for tildeling har en sentral plass på veien inn til og ut av det kommunale hjelpeapparatet og representerer en dør inn til helse- og omsorgstjenesten. Kontoret vil ha en sentral rolle i å styre ressursbruken i kommunen til riktig omsorgsnivå. Hjemmetjenester er en samlebetegnelse for alle tjenester som ytes i brukerens eget hjem. Punktinnsats ( hjelp av og til ) fra hjemmetjenesten kan være et viktig bidrag til at den enkelte klarer å bo lengre i eget hjem og opprettholder sitt funksjonsnivå. Tilpasset bolig/omsorgsbolig er her benyttet som samlebetegnelse for alle kommunale tilpassede boliger/omsorgsboliger til eldre, mennesker med nedsatt funksjonsevne og mennesker med psykiske lidelser. En slik bolig vil kunne bidra til trygghet og fremme opplevelsen av mestring. Utgangspunktet vil alltid være at det er den enkeltes eget ansvar å ordne med egen bolig. Institusjon er her benyttet som det øverste omsorgsnivået i helse- og omsorgstjenesten. Dette kan være sykehusopphold, sykehjemsopphold eller opphold i en barnebolig. Det er et mål at det skal være minst mulig behov for slike plasser. Pilene i modellen viser at innbyggerne ikke nødvendigvis forblir på et fast nivå i tjenestekjeden, selv om man tildeles tjenester der. Eksempelvis kan en bruker med tjenester i hjemmet av og til ha behov for et korttidsopphold på institusjon/sykehjem for så å reise hjem og klare seg videre med eller uten hjemmetjenester. 4.3 Fremtidig utvikling av institusjoner og andre boformer for eldre Det overordnede spørsmålet i rapporten er hvordan Nittedal skal utvikle heldøgnstilbud og andre boformer for eldre innbyggere mot Videre i dette avsnittet blir det beskrevet noen føringer som det anbefales at legges til grunn for utviklingen av tilbudet. For øvrig vises det til en egen boks som beskriver tilbud gitt av andre kommuner. En større del av heldøgnstilbudet i omsorgsboliger I Nittedal blir rundt 80 % av heldøgnstilbudet gitt på institusjon (sykehjem) og rundt 20 % av tilbudet i omsorgsboliger. Andre kommuner har valgt en langt sterkere satsing på omsorgs boliger. I Stjørdal blir for eksempel på 75 % av heldøgnstilbudet gitt i omsorgsboliger. Også for Nittedal kan det være fornuftig å gi en større del av heldøgnstilbudet i omsorgsboliger. En slik vridning vil innebære at en større del av befolkningen får et tilbud som ligger mellom sykehjem og vanlig bolig. Resultatet vil være at flere får et tilbud med mindre karakter av institusjon. Videre 14

15 Heldøgnstilbud og andre boformer for eldre innbyggere mot 2040 vil tilbudet i omsorgsboliger kreve noe mindre bemanning enn på sykehjem. Vridningen vil derfor føre til en viss demping i den kraftige veksten i utgiftene til pleie og omsorg som følge av at det blir flere eldre i kommunen. Et variert privat og offentlig boligtilbud for eldre Formålet med kapittelet som tidligere nevnt er å gi et grunnlag for å drøfte og utforme en boligpolitikk for eldre. En slik satsing vil være i samsvar med anbefalingen i Nova (2014) 1 har utført på oppdrag fra Husbanken. En hovedanbefaling fra forskerne er at kommunene bør satse på å utvikle en boligpolitikk for eldre. Dette området har til nå i liten grad vært prioritert. Anbefalingen er basert på en gjennomgang av plandokumenter i 30 kommuner. Et nærliggende mål for en slik politikk er å kunne tilby eldre i Nittedal et variert privat og offentlig boligtilbud. I det følgende skisseres noen elementer som en slik politikk kan omfatte. Inspirasjon fra andre kommuner: Oslo og Bergen gir et tilbud om Omsorg+, og Bærum et tilsvarende tilbud som blir kalt «boliger med service» (se egen boks). Tilbudet i disse og andre kommuner kan være til inspirasjon når Nittedal skal bygge neste generasjon med omsorgsboliger. «Demensvennlige boliger». Demensvennlig utforming av fysiske omgivelser kan bidra til en enklere og tryggere hverdag for eldre personer med kognitiv svikt eller demens som bor i eget hjem eller institusjon. Nittedal kan hente inspirasjon fra forskning og praksis og hva som skal til for etablere slike boliger. For eksempel gjennomføres det for tiden et prosjekt i Oslo med sikte på å etablere en «Oslomodell» for en alders- og demensvennlig bydel. «Sentrumsnære boliger». Utviklingen av Mo/Rotnes innebærer både bygging av omsorgsboliger hvor kommunen har hånd om finansieringen og tildelingen og bygging av boliger som selges på det private markedet. Mange kommuner opplever at enkelte allerede fra 50-årsalderen ønsker å flytte fra eneboliger til sentrumsnære leiligheter. Slike flyttinger kan både være begrunnet med ønske om en mer lettstelt bolig og med mulighetene en slik bolig gir for å delta i ulike aktiviteter som finner sted i sentrum. Samarbeid med private aktører: Det kan være fornuftig at kommunen samarbeider med private aktører om utbygging av plussleiligheter i privat regi, jf. omtalen av dette samarbeidet i Bærum kommune omtalt i boksen. «Bemanningsvennlige» boliger som grunnlag for rasjonell kommunal drift Så langt har tilbudet vært omtalt ut fra behovet til den eldre delen av befolkningen. Boligene kan imidlertid også vurderes ut fra hvor egnet de er for å kunne tilby beboerne pleie- og omsorgstjenester. I tabellen under er den kommunale bistanden fordelt på fire nivåer. 1 Nova (2014): «Planer for et aldrende samfunn? Bolig og tjenester for eldre i kommunene». NOVA-rapport 17/

16 R8923 Tabell 4.1 Fire nivåer for bistand i ulike type boliger Nivå/behov for bistand Type bolig Tilbud av tjenester Bemanningsløsning Nivå 1: Lavt behov for bistand Private hjem og «plussboliger» Forebyggende tjenester, hjemmetjenester og medisinsk oppfølging Ambulant bemanning fra sentral base Nivå 2: Noe behov for bistand Private hjem, omsorgsboliger, «plussboliger» Hjemmetjenester, korttidsopphold og medisinsk oppfølging Ambulant bemanning fra sentral base Nivå 3: Middels behov for bistand Tilrettelagte omsorgsboliger og private hjem «plussboliger» Hjemmetjenester, korttidsopphold og medisinsk oppfølging Base i samme bygg med bemanning hele eller deler av døgnet Nivå 4: Omfattende behov for bistand Omsorgsboliger med heldøgns omsorg og sykehjem Intensiv pleie og omsorg Døgnbemanning For kommunen er det viktig at det bygges det som kan kalles «bemanningsvennlige boliger». Det bør være mulig å etablere baser i boliger hvor det er mange eldre med middels behov for bistand (nivå 2 og nivå 3). Bemanningen av boligene bør tilpasses utviklingen av behovet for tjenester for beboerne i boligene. Behovet avgjør blant annet om det trengs bemanning hele eller deler av døgnet. 4.4 Beregninger av fremtidig behov for heldøgnstilbud og andre boformer for eldre Det blir her lagt frem beregninger for behovet for heldøgnstilbud og andre boformer for eldre i årene frem til Det er behov for en betydelig utbygging som følge av den kraftige økningen i antall eldre i årene fremover. Beregningene omfatter utbygging både i privat og kommunal regi. Dimensjoneringen av det fremtidige behovet danner grunnlag for drøftingen i kapittel 5 om hvor i kommunen det bør bygges. Nittedal har en dekning for heldøgnstilbudet på linje med landet som helhet (jf. kapittel 6 i rapporten med fakta og analyser). Erfaringen fra andre kommuner i Norge og ikke minst de andre nordiske landene, viser at det er mulig å gi en større del av tilbudet i brukernes egne hjem. Det er skissert to alternativer for en tilvarende endring av tilbudet i Nittedal. I begge tilfelle er det lagt opp til en gradvis styrking av kapasiteten for hjemmetjenestene. Det er også foretatt en beregning av konsekvensene av å videreføre dagens praksis (alternativ 0). Dette alternativet er tatt med for å illustrere hvor store endringer de to andre alternativene (alternativ 1 og 2) innebærer. Noen av forskjellene mellom alternativene er illustrert i tabellen under. 16

17 Heldøgnstilbud og andre boformer for eldre innbyggere mot 2040 Tabell 4.2 Forutsetninger for tre hovedalternativer for fremtidig utvikling av boligtilbud til eldre i kommunal og privat regi. Kjennetegn Alternativ 0: Videreføring av dagens praksis Alternativ 1: Noe økt hjemmebasert omsorg Alternativ 2: Betydelig økt hjemmebasert omsorg Heldøgnstilbudet: Fordeling institusjon og omsorgsboliger Dagens sammensetning videreføres Nybygging i hovedsak som omsorgsboliger Nybygging i hovedsak som omsorgsboliger Private «plussboliger» Som i dag Økt innslag Økt innslag Helsehus med korttidsplasser og ulike helsefunksjoner Nei Ja, omfang kan diskuteres Ja, omfang kan diskuteres I det følgende blir forutsetningene i alternativene nærmere beskrevet (jf. tabellen over): Fordelingen av heldøgnstilbudet: Andre kommuner har valgt å gi en langt større del av heldøgnstilbudet i omsorgsboliger. I disse boligene får brukerne et tilbud i egne hjem i omgivelser som i mindre grad er preget av institusjon. Et eksempel er Stjørdal 3 av 4 heldøgnsplasser gis i omsorgsboliger. Både i alternativ 1 og 2 er det lagt opp til at nybygging i hovedsak skjer i omsorgsboliger. Private «plussboliger»: Det bør også legges til rette for at eldre kjøper egnede boliger på det private markedet. I Bærum kommune blir det bygget leiligheter for eldre som tilbys på det ordinære markedet, hvor det samtidig er lagt til rette for et kommunalt heldøgnstilbud (jf. boks senere i kapittel 5). Denne modellen er godt egnet for utvikling av tilbudet også i Nittedal. Helsehus og korttidsplasser: I alternativ 2 og 3 er det lagt opp til bygging av et helsehus på Rotnes. I avsnitt 5.4 er det gitt en oversikt over aktuelle tilbud som et slikt hus kan omfatte. Det er nødvendig med en nærmere utredning av blant annet bygningsmessige og økonomiske forhold før man tar stilling til hvilke funksjoner som blir lagt til helsehuset. Resultater Det er foretatt beregninger av utviklingen i botilbudet for de tre alternativene. Beregningene bygger på forutsetningene beskrevet over (jf. tabell 4.2) og forventet utvikling av antall eldre i kommunen (jf. figur 3.1). Resultatet av beregningene er vist i figuren under. 17

18 Botilbud R8923 Samlet botilbud i tre alternativer Alt 0 Alt 1 Alt Alt 0 Alt 1 Alt 2 Figur 4.2 Samlet antall i ulike botilbud i tre alternativer Nittedal tilbyr i 2015 rundt 200 plasser i institusjoner og ulike botilbud til eldre (jf. figuren over). En videreføring av dagens dekningsgrader (alternativ 0) innebærer at behovet øker til drøyt 600 plasser i Det vil da i 2040 altså være behov for noe mer enn tre ganger så mange plasser som i dag, noe som henger sammen med en tilsvarende vekst for antall eldre (jf. figur 3.1). Mer detaljerte beregninger finnes i rapporten med fakta og analyser. Behovene i årene fremover er altså avhengig av i hvilken grad kommunen lykkes med å gi et godt tilbud i brukernes opprinnelig hjem i tråd med BEON-prinsippet (jf. avsnitt 4.2). I alternativ 2 er det beregnet et behov på rundt 400 plasser i 2040, noe som innebærer vel 200 færre plasser enn alternativ 0. I alternativ 1 er behovet rundt 70 plasser lavere enn alternativ 0. I begge alternativene vil dagens nivå på antall plasser kunne gi et tilstrekkelig tilbud i noen år fremover. Dagens tilbud vil være tilstrekkelig i rundt ti år i alternativ 2 og rundt fem år i alternativ 1. I det følgende blir det gitt en mer detaljert beskrivelse av resultatet av beregningene for de ulike alternativene. Tabell 4.3 Hovedresultater for tre hovedalternativer for fremtidig utvikling av boligtilbud til eldre i kommunal og privat regi. Kjennetegn Alternativ 0: Videreføring av dagens praksis Alternativ 1: Noe økt hjemmebasert omsorg Alternativ 2: Betydelig økt hjemmebasert omsorg Nye plasser i Nye institusjonsplasser i (Døli) + nye korttidsplasser til helsehuset 12 (Døli) + nye korttidsplasser til helsehuset Nye omsorgsboliger i 2040 med mulighet for døgnomsorg Nye «plussleiligheter» uten døgnomsorg

19 Heldøgnstilbud og andre boformer for eldre innbyggere mot 2040 En videreføring av dagens praksis (alternativ 0) innebærer behov for hele 425 plasser i 2020, jf. tabellen over. I dette alternativet blir det behov for bygging av over 200 sykehjemsplasser. I de to andre alternativene er det lagt opp til bygging av de 12 nye plassene på Døli som allerede er vedtatt og hvor utbyggingen er startet opp (jf. avsnitt 2.1). Dessuten er det lagt opp til bygging av nye korttidsplasser i tilknytning til det nye helsehuset. Alternativ 1 og 2 innebærer at behovet for nye plasser blir noe redusert. Grunnen til dette er en økt satsing på private seniorleiligheter og at det blir tilrettelagt slik at eldre i noe større grad kan k lare seg i egne hjem, men også dette alternativet innebærer en kraftig utbygging av tilbudet. Den store forskjellen mellom 0-alternativet og de to andre alternativene er om det skal satses på institusjonsplasser eller omsorgsboliger. I alternativ 1 og 2 blir satsingen konsentrert om å bygge omsorgsboliger med mulighet for heldøgns bemanning. Boks: 100 år i eget hjem hva betyr det i praksis? Nittedal har et mål om innbyggerne skal klare 100 år i eget hjem. Tjenesten i Nittedal har lagt frem følgende liste med tiltak som skal bidra til å nå målet: Integrerte, tverrfaglige tjenester organisert som primærhelseteam/fagteam, som kan omfatte ergoterapeut, fysioterapeut, sosionom, vernepleier, ernæringsfysiolog, psykisk helse og frivillighetskoordinator. Bruk av trygghetspakke/velferdsteknologi. God tilgang på trygghetsplasser, kommunale akuttplasser/observasjonsplasser og KAD. Akuttplasser og avlastningsplasser for pårørende og utredningsplasser tilknyttet Skytta demenssenter. Dagtilbud til ulike brukergrupper, hele året, også i helg- og høytider. Tidlig inn med hjelpemidler i hjemmet. Gode boliger til eldre med universell utforming hvor man ikke er avhengig av bil, med tilgang til uformelle møteplasser og sosiale arenaer, butikker, apotek og helsehus. Vaktmester og besøkstjenester, mulighet for fellestransport til ulike arrangementer og institusjoner. Økt fokus på forebygging og rehabilitering. Fokus på brukeres ressurser og bevisstgjøring av ansvar for egen helse. Forebygging av ensomhet, underernæring ved ulike sammensatte tilbud. Samarbeid med pårørende om hva man kan forvente av hjemmetjenestene og hvilke andre tilbud som finnes i kommunen. Rett kompetanse på rett sted, nok ressurser til effektivt å fordele og benytte fagkompetanse. 19

20 Boks: Hva gjør andre kommuner? Omsorg+ i Oslo og Bergen Oslo kommune har lansert botilbudet Omsorg+, som skal dekke eldres boligbehov på et nivå som ligger mellom sykehjem og vanlig bolig. Kommunen ønsker å vri en del av tilbudet i eldreomsorgen fra sykehjem til Omsorg+. Omsorg+ er først og fremst et tilbud til de som har behov for et trygt botilbud, hvor det er tilrettelagt for samvær med andre, og hvor nærværende personell enkelt kan tilkalles. De eldre som bor i omsorgsboliger og Omsorg+ får hjemmetjenester etter søknad og behovsvurdering, på lik linje med dem som bor i vanlige boliger. Huset med slike boliger rommer en personalbase for hjemmetjenester. Størrelsen på servicearealet (mottaksskranke for husvert, aktivitetssenter, private serviceytere og personalbase) skal være i proporsjon til antall boliger. Som retningslinje tilsvarer servicearealet cirka % av bygningen. Bergen kommune har tilbyr også Omsorg+ med et opplegg rundt felles måltider og sosiale aktiviteter. Den enkelte skal få sine individuelle tjenester etter behov. Frivillig+ i Oslo Frivillig+ er navnet på aktiviteter utført av frivillige rettet mot beboerne i Rodeløkka Omsorg+. Aktivitetene organiseres av Engelsborg ressurssenter som ligger like ved og som drives av Kirkens bymisjon. Frivillig+ omfatter følgende oppgaver utført av frivillige: Informasjon: Informere beboerne om tilbud og muligheter. Følgetjeneste: Følge beboere til aktiviteter på Engelsborg. Besøkstjeneste: Hjemmebesøk med fokus på sosialt samvær. Praktiske gjøremål: Handle, skifte lyspære Serviceleiligheter i Bærum Bærum kommune har planene for utbyggingen av «boliger med service» med klare likhetstrekk med satsingen på Omsorg+. Også Bærums «boliger med service» skal ifølge planene ha en fast ansatt nattevakt. I tillegg viser eldremeldingen til at det bør ansettes miljøarbeidere som aktiviserer beboerne i «serviceboligene» på dagtid. Det kan hevdes at «serviceboligene» i Bærum er ment som både supplement og erstatning for sykehjem. Det forutsettes at beboere i stor utstrekning blir boende der resten av sitt liv. Samtidig vil sykehjemmene fortsatt spille en rolle i kommunens fremtidige eldreomsorg. Sykehjemmene betraktes både som et egnet sted for rehabilitering og andre korttidsopphold, og som et nødvendig tilbud for grupper eldre med svært store tjenestebehov (Bærum kommune. Eldremelding : 25 29). I eldremeldingen heter det at sykehjem fremdeles vil «være det tilbudet som ligger øverst i omsorgstrappen. Målgruppen er personer med demens som ikke kan bo i bolig med service eller tilrettelagt bokollektiv, og andre med komplekse eller særlig omfattende pleie og omsorgsbehov». Private leiligheter med omsorgstilbud i Bærum I Bærum kommune blir det bygget leiligheter for eldre som tilbys på det ordinære markedet, hvor det samtidig er lagt til rette for et kommunalt heldøgnstilbud. På Ringhøyden i de opprinnelige lokalene til Statens lærerskole i husstell, bygger Entra 49 boliger som selges fritt til alle over 65 år. Her leier Entra ut lokaler til kommunen til blant annet omsorgsbase og seniorsenter. Leilighetene på Ringhøyden er ordinære seniorleiligheter, og beboerne har ikke rett til mer hjelp enn de som bor i andre leiligheter og hus i kommunen. Men gjennomsnittskjøperne, som er omtrent 85 år, får stadig mer hjelp fra hjemmetjenestene i samme bygg. Basen er bemannet til nærmere midnatt, men kommunen spår at det snart blir heldøgnsbemanning når behovet melder seg. Alle leilighetene er bygget med innlagt alarmanlegg som når det blir aktivert vil kunne gjøre beboerne i stand til å tilkalle helsehjelp fra egen leilighet. Tilværelsen for mange beboere ligner med andre svært mye på den mange har i en omsorgsbolig. Omsorgsboliger bygges med investeringstilskudd fra Husbanken. Det gis kun til kommuner. Noen få av dem er organisert som borettslag. Plussboliger fra Selvaag Tilbudet fra Selvaag blir gitt til mennesker i alle aldre og livssituasjoner. Tilbudet omfatter et serviceområde med bemannet resepsjon, lobby, gjesterom, treningsrom, møterom, selskapsrom og kjøkken. Beboerne har tilgang til en privat gårdshage, og de fleste har en møblert takterrasse til felles bruk. En vertinne eller vert er daglig tilstede i resepsjonen, og holder orden på serviceområdet, organiserer tilbud og bistår med praktisk hjelp. Tilbudet finnes sentralt i de store byene i Norge, Stockholm i Sverige og i Spania.

21 Heldøgnstilbud og andre boformer for eldre innbyggere mot Hvor i kommunen bør det bygges? 5.1 Innledning I årene som kommer vil det altså være nødvendig med en omfattende utbygging av ulike type boliger for eldre. Det er nødvendig å ta stilling til hvor i kommunen disse boligene skal bygges. Dagens tilbud på Døli og Skytta er beskrevet i kapittel 2 i rapporten med fakta og analyser. Bygningsmassen trenger noe vedlikehold, men den må likevel sies å være av brukbar kvalitet og godt egnet for formålet. Det er derfor lagt til grunn at dagens tilbud på Døli og Skytta med igangsatte utbygginger også bør være en del av det fremtidige tilbudet. En utnyttelse av denne bygningsmassen vil spare kommunen for betydelige nye investeringer. Videre har kommunen bestemt å satse på sentrumsutvikling i Mo/Rotnes-området. Satsingen omfatter også botilbud til eldre. I de ulike alternativene er det lagt til grunn at kommunen konsentrerer utviklingen av boligtilbudet for eldre på Skytta, Døli og i Mo/Rotnes-området. En viss konsentrasjon av tilbudet er nødvendig for å kunne sikre kostnadseffektiv drift av tilbudet. Et sentralt spørsmål er i hvilken grad kommunen bør åpne for bygging av nye boliger for eldre på de tre stedene. Videre i dette kapittelet blir det foretatt en vurdering av mulighetene for utbygging på Skytta (avsnitt 5.2), Døli (avsnitt 5.3) og i sentrum (avsnitt 5.4). I kapittel 6 blir det gitt en anbefaling om hva kommunen bør gjøre. 5.2 Muligheter for utvikling av Skytta bo- servicesenter Skytta bo- og omsorgsservicesenter er bygningene innenfor det røde området på kartet under. Her er det 30 spesialiserte plasser for mennesker med demens, 23 omsorgsboliger med heldøgns bemanning og et bofellesskap for mennesker med demens med 6 plasser. Rett syd for senteret er det 30 omsorgsboliger i et privat borettslag. Dagens tilbud er nærmere beskrevet i kapittel 2 i rapporten med fakta og analyser. Det vil være mulig å utvide kapasiteten ved å ta i bruk det lysegrønne området vest og nord for dagens senter (se kartet). En slik bruk vil kreve en omregulering av området. Gjennom en slik regulering vil bruken av området bli nærmere avklart. Grovt anslått ser det imidlertid ut til at området har et potensialet for en bygningsmasse på kvadratmeter. I forbindelse med arbeidet med kommuneplan 2009, kom det et innspill fra ARK 19 arkitektkontor om å bruke området til seniorboliger. Arkitektene la da frem en skisse til bygging av omsorgsboliger i 2,5 3 etasjer. Rådmannen var da positiv til tiltaket, og foreslo at tiltaket ble vurdert ved neste rullering av kommuneplanen. 21

22 R8923 Kapasiteten kan også utvides ved å ta i bruk bygget på det gule området øst for dagens senter. Dette området brukes i dag som en bolig for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Skissen til venstre illustrerer en mulig utnyttelse av dette området som innebærer 36 nye plasser. Den er utarbeidet av ARK19 plan og prosjektutvikling ved Reidar Eckhoff. Før en eventuell utbygging vil det være nødvendig med en nærmere avklaring av hvor godt grunnforholdene er egnet for utbygging. En videre utbygging av Skytta kan brukes til å styrke tilbudet til mennesker med demens. I det følgende blir det gitt en beskrivelse av behovet for denne gruppen i årene fremover. Fremskrivning av antall mennesker med demens Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse har anslått antall mennesker med demens i Nittedal, gitt at forekomsten er på linje med den såkalte Rotterdamstudien. De har også anslått utviklingen i årene fremover, gitt at antall eldre utvikler seg i tråd til fremskrivningen til Statistisk sentralbyrå. På dette grunnlaget har han beregnet at det er rundt 200 mennesker med demens i 2015, og at det vil bli drøyt 600 mennesker med demens i Utviklingen av antall mennesker med demens er altså omtrent den samme som beregnet utvikling av antall personer med ulike botilbud vist i figur 4.1. Man kunne kanskje vært fristet til å tenke at alle med et botilbud også har demens, men det er ikke en riktig tolkning. Det finnes ulike former for demens og store variasjoner i hvor alvorlig den enkelte er rammet. Mange brukere med lettere demens bor i egne hjem, og da ofte med bistand fra pårørende og/eller kommunen. For denne brukergruppen er aktivisering og hjelp til en meningsfull hverdag særdeles viktig for å skape trygghet og unngå forverring av demenstilstanden. Ved å jobbe aktivt med støttetjenester som fremmer kognisjon (tankevirksomhet), vil dette bidra til brukerens evne til å kunne ivareta seg selv lengst mulig. Dette vil videre legge grunnlag for at pårørende til mennesker med demens vil være en ressurs for denne gruppen. Mennesker med demens finnes i alle deler av kommunens helse- og omsorgstjeneste. Derfor er det viktig med kompetanse om behovene til denne gruppen i hele tjenesten. Det er nærliggende å tro at Skytta videreføres som kommunens demenssenter som spesialiserer seg på tjenester rettet mot personer med demens, og utviklingsarbeid innen demensomsorg. Det må utvikles rutiner for hvordan kompetansen skal formidles til alle de i kommunen som er i kontakt med mennesker med demens. 22

23 Heldøgnstilbud og andre boformer for eldre innbyggere mot 2040 Boks: Utvikling av tilbudet til mennesker med demens Demenslandsby etter inspirasjon fra Nederland I Hogew eyks og andre demenslandsbyer som er under utvikling er de opptatt av at beboerne skal oppleve omgivelsene som sitt hjem der de får utføre sine dagligdagse gjøremål. Livet skal oppleves så normalt som mulig. Beboerne skal oppleve valgfrihet. De skal kunne velge mellom ulike meningsfylte aktiviteter og delta i det sosiale liv utendørs ved å «gå til» aktiviteter. Området beboere skal kunne bevege seg innenfor skal både være innendørs og utendørs med god skilting og merking slik at det er lett å finne fram. Skytta demenssenter har allerede i dag mye av denne ideologien i sine mål for tjenesten. Skytta kan utvikles til en demenslandsby. Før man tar stilling til om dette skal gjøres, er det nødvendig med en nærmere utredning av ambisjonsnivå og kostnader. Eksisterende tilbud til mennesker med demens Samtalegrupper for pårørende (kommer i gang høsten 2015), samtalegruppe for yngre med demens (kommer i gang i høst 2015), pårørendeskole, aktivitetsvenn, Markerud aktivitetshus med et lavterskeltilbud i samarbeid med frivillige, Inn på tunet, dagsenter, bokollektiv og langtidsplasser. Mulige utvikling av tilbud til mennesker med demens Avlastning i hjemmet, støttekontakter, dagsenter med utvidet åpningstid, differensiert dagtilbud (moderat, langt kommen), avlastningsplasser/korttidsplasser på Skytta, forsterket skjermede plasser, plasser som egner seg for ektepar, flere bokollektiv med heldøgns bemanning, tilbud til yngre med demens og velferdsteknologi. 5.3 Muligheter for utvikling av Døli pleie- og omsorgssenter Døli pleie- og omsorgssenter, som i dag består av 74 plasser, er den store bygningen som befinner seg litt til venstre på bildet under. Etter utbyggingen vil senteret bestå av 86 plasser. Vest for senteret befinner det seg 30 omsorgsboliger i et privat borettslag. Disse boligene med rødt tak på flyfotoet er fordelt på fire bygg. Dagens tilbud er nærmere beskrevet i kapittel 2 i rapporten med fakta og analyser. På Døli er det gode muligheter for utvidelse av kapasiteten på det grønne området øst for dagens sykehjem ned mot krysset mellom Grevlingveien og Vargveien. Området på rundt 8 mål består for en stor del av en skråning fra sykehjemmet og ned til hovedveien. Likevel er det rent teknisk fullt mulig å bygge i skråningen. 23

24 R8923 Figur 5.1 To skisser til fremtidig utvikling av Døli lagt frem av ARK19 plan- og prosjektutvikling ved Reidar Eckhoff (venstre) og Bølgeblikk arkitekter (høyre) Det er lagt frem en skisse for utvidelse av dagens sykehjem med en ny fløy, vist som byggetrinn C på bildet til høyre. Skissen er utarbeidet av arkitekten som har bistått kommunen med utvidelsen av byggetrinn B. Dette byggetrinnet omfatter 12 nye sykehjemsplasser, som allerede er påbegynt. Utbyggingen av byggetrinn C omfatter bygging av 40 heldøgnsplasser. Det er ikke tatt stilling til om plassene bør tilbys som sykehjem eller omsorgsboliger med heldøgns bemanning. I skissen til venstre er det foreslått en utvidelse av kapasiteten på området som i dag brukes til parkering vest for dagens sykehjem (skravert på figuren). I denne skissen legges parkeringen under et lokk i skråningen øst for sykehjemmet. Videre foreslås det å bygge boliger for eldre i skråningen ned mot hovedveien. Det er med andre ord flere muligheter for ytterligere utnyttelse av arealet rundt sykehjemmet. En tomt på 8 mål vil kunne gi rom for en bygningsmasse på rundt kvadratmeter. I prinsippet kan området brukes til sykehjem, omsorgsboliger eller ordinære boliger, hvis man da ikke finner ut at det beste er å bevare området som det er. Og den beste løsningen er trolig nettopp ikke å satse på en ytterligere utvikling av botilbudet for eldre i området. Argumenter som taler imot en utbygging er at området er støyutsatt og at skråningen ikke er så godt egnet for å bygge boliger til eldre. Disse argumentene er ikke gyldige for byggetrinn C, som er plassert på den flate delen av tomten. En bygging av dette byggetrinnet må sees opp mot en tilsvarende utbygging av tilsvarende funksjoner i sentrum. Trolig vil sentrum være mer egnet for bygging av både et helsehus og omsorgsboliger for eldre. Det har vært et ønske om å knytte de 30 omsorgsboligene nærmere til sykehjemmet, slik at beboerne i disse boligene i større grad kan benytte tilbudene på sykehjemmet. Særlig på vinteren kan det være glatt, og ikke så enkelt å bevege seg fra omsorgsboligene til sykehjemmet. En mulighet kan være å legge varmekabler i veien, sik at det blir lettere å bevege seg til fots. 24

25 Heldøgnstilbud og andre boformer for eldre innbyggere mot Muligheter for utvikling i nye Nittedal sentrum I kommuneplan ble det vedtatt at Rotnes skal ta hovedtyngden av boligbyggingen, noe som er videreført i gjeldende kommuneplan vedtatt 27. april % av boligbyggingen skal legges i dette området. Det er utarbeidet en kommunedelplan for nye Nittedal sentrum, som skal være overordnet og styrende for sentrumsutviklingen i over 20 år. Et hovedmål for arbeidet med utvikling av nye Nittedal sentrum er å skape "et sentrum for alle som skal gi trivsel, tilhørighet og fornøyde innbyggere". Planforslagets sentrale element er å forskyve Rv4 i bue mot øst, og forlenge dagens kanalløp for Ørfiskbekken mot syd. Planen rommer areal for realisering av ca boliger, forretninger, offentlige formål herunder bl.a. kirkebygg og kulturhus, park, turstier mellom sentrum og Nitelva, kollektivterminal, kollektivfelt langs omlagt Rv4 og innfartsparkering. Så langt er det utarbeidet en reguleringsplan for rådhuskvartalet med blant annet kirke og kulturhus og en detaljregulering for boliger på Bjertnes. En detaljregulering for utvidelse av Mo-senteret med boliger er under arbeid. Planen omfatter blant annet det som kalles et samlokalisert helse- og velferdstilbud, som omfatter familiens hus, eldresenter, omsorgsboliger, mv. Helsetilbud og boliger for eldre er altså en viktig del av den økte satsingen på sentrumsutvikling. I det følgende ser vi nærmere på muligheten for å bygge eldrevennlige boliger og et helsehus i sentrum. Viktige spørsmål som trenger avklaring er hvor i sentrum dette tilbudet kan bygges og når det kan bygges. Flytting av Rv4 mot øst vil gjøre det mulig å bygge ut sentrumskjernen (det brune arealet på kartet ved siden av), som i hovedsak ligger mellom den nye og den gamle veien gjennom sentrum. Høsten 2016 kan det bli avklart om finansiering av veien blir sikret gjennom Oslopakke 3. Dersom veien da blir sikret finansiering, vil utbyggingen av dette arealet kunne skje tidlig på 2020-tallet. Utbyggingen er avhengig av at man finner gode løsninger for håndtering av de noe løse massene som området er preget av, og at prisene i boligmarkedet fortsatt er på et nivå som gjør at private investorer vil bygge. Forsinkelser i avklaring av finansieringen vil også kunne bety utsettelser. Det er med andre ord knyttet usikkerhet til når utbyggingen av området vil skje. Og ettersom veien ennå ikke er finansiert, er det også en viss risiko for at området ikke lar seg bygge ut. Bygging av helsehus: Umiddelbart virker det mest nærliggende å legge et eventuelt helsehus til sentrumskjernen, som det er planlagt skal bygges først. Her vil det være god plass til denne funksjonen. Det vil også være mulig å få en god utforming av Helsehuset i kvartalsstrukturen som er planlagt i dette området. En god mulighet kan være å plassere omsorgsboliger i samme bygg som helsehuset. En slik løsning vil kunne gi en fleksibel og god bruk av kommunens ansatte. Det beste ville imidlertid være om utbyggingen av helsehuset kunne skje på et tidligere tidspunkt. Grovt sett regner man at det går tre år fra en regulering foreligger til bygget står ferdig. I prinsippet vil det derfor være mulig å få bygget ferdig kanskje allerede før 2020, dersom man velger en mer avklart tomt. Det vil også 25

Åpent informasjonsmøte om fremtidens eldreomsorg. 5. november 2014

Åpent informasjonsmøte om fremtidens eldreomsorg. 5. november 2014 Åpent informasjonsmøte om fremtidens eldreomsorg 5. november 2014 Fremtidens eldreomsorg er i endring. I omsorgsplanen vår har vi et mål om å vri våre tjenester fra å være institusjonstunge til å styrke

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068. Forslag til innstilling:

Saksframlegg. Trondheim kommune. PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068. Forslag til innstilling: Saksframlegg PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068 Forslag til innstilling: Bystyret vedtar følgende: A. Mål: 1) Alle 75-åringer tilbys råd og veiledning for å fremme helse og

Detaljer

Dato: 29.10.2014 Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2013/106 Anne Lorentse Onarheim 200

Dato: 29.10.2014 Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2013/106 Anne Lorentse Onarheim 200 Oslo kommune Bydel Sagene Saksframlegg Dato: 29.10.2014 Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2013/106 Anne Lorentse Onarheim 200 Saksgang Utvalg Møtedato Eldrerådet 10.11.2014 Helse- og sosialkomiteen

Detaljer

Rapport kartlegging av boligbehov for mennesker med nedsatt funksjonsevne og mennesker med hukommelsessvikt

Rapport kartlegging av boligbehov for mennesker med nedsatt funksjonsevne og mennesker med hukommelsessvikt Rapport kartlegging av boligbehov for mennesker med nedsatt funksjonsevne og mennesker med hukommelsessvikt Verdal 3. juni 2011 Bakgrunn Rådmannen har på bakgrunn av signaler fra politisk hold besluttet

Detaljer

NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 20. juni 2017 kl. 13.45 PDF-versjon 24. juli 2017 18.05.2017 nr. 793 Forskrift med kriterier

Detaljer

Saksframlegg STJØRDAL KOMMUNE. Strategiplan Omsorg -2030

Saksframlegg STJØRDAL KOMMUNE. Strategiplan Omsorg -2030 STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: 144 Arkivsaksnr: 2012/4285-1 Saksbehandler: Lars Eirik Nordbotn Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Eldrerådet Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Ungdomsrådet Komite

Detaljer

Kapitteloversikt: Kapittel 1. Generelle bestemmelser. Kapittel 2. Plikter og rettigheter. Kapittel 3. Kriterier og vurderinger ved søknad

Kapitteloversikt: Kapittel 1. Generelle bestemmelser. Kapittel 2. Plikter og rettigheter. Kapittel 3. Kriterier og vurderinger ved søknad Utkast til Forskrift med kriterier for tildeling av langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester i Birkenes kommune Hjemmel: Fastsatt av Birkenes Kommunestyre

Detaljer

«Færre institusjonsplasser, mer omfattende hjemmetjenester» Per Schanche Frokostseminar Husbanken 25. september

«Færre institusjonsplasser, mer omfattende hjemmetjenester» Per Schanche Frokostseminar Husbanken 25. september «Færre institusjonsplasser, mer omfattende hjemmetjenester» Per Schanche Frokostseminar Husbanken 25. september 01.09.2016 2 Færre institusjonsplasser flere hjemmeboende i gode boliger med tjenesteoppfølging

Detaljer

Kriterier for tildeling av heldøgns bemannede omsorgsboliger

Kriterier for tildeling av heldøgns bemannede omsorgsboliger Arkivsaksnr.: 17/1992 Lnr.: 17856/17 Ark.: 0 Saksbehandler: kommunalsjef helse og omsorg Solveig Olerud Kriterier for tildeling av heldøgns bemannede omsorgsboliger Lovhjemmel: Rådmannens innstilling:

Detaljer

Strategi for nedtak av sykehjemsplasser. Informasjon til kommunestyret v/ Gitte Christine Korvann Helse- og omsorgsleder

Strategi for nedtak av sykehjemsplasser. Informasjon til kommunestyret v/ Gitte Christine Korvann Helse- og omsorgsleder Strategi for nedtak av sykehjemsplasser Informasjon til kommunestyret 20.06.2013 v/ Gitte Christine Korvann Helse- og omsorgsleder Bakgrunnen for orienteringen Kommunestyret ber rådmannen komme tilbake

Detaljer

Kapitteloversikt: Kapittel 1. Generelle bestemmelser 1 Formål 2 Virkeområde 3 Definisjoner. Kapittel 2. Plikter og rettigheter 4 Plikter 5 Rettigheter

Kapitteloversikt: Kapittel 1. Generelle bestemmelser 1 Formål 2 Virkeområde 3 Definisjoner. Kapittel 2. Plikter og rettigheter 4 Plikter 5 Rettigheter Forskrift med kriterier for tildeling av langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester i Lyngdal kommune Hjemmel: Fastsatt av Lyngdal Kommunestyre 18.

Detaljer

Omsorgsplan 2015 hva nå? Husbanken Midt-Norge Randi Selseth

Omsorgsplan 2015 hva nå? Husbanken Midt-Norge Randi Selseth Omsorgsplan 2015 hva nå? Husbanken Midt-Norge Randi Selseth Investeringstilskudd Alle skal bo godt og trygt Tilskuddet er Husbankens oppdrag ifm. Omsorgsplan 2015 og Omsorg 2020: Det skal bidra til å fornye

Detaljer

NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 27. juni 2017 kl. 13.15 PDF-versjon 26. juli 2017 22.06.2017 nr. 964 Forskrift med kriterier

Detaljer

Plan for utvikling av tjenester til demente mot 2025 i Vennesla kommune.

Plan for utvikling av tjenester til demente mot 2025 i Vennesla kommune. Plan for utvikling av tjenester til demente mot 2025 i Vennesla kommune. Innledning En av de største omsorgsutfordringene vi står overfor som følge av økt levealder og endret alderssammensetning i befolkningen,

Detaljer

b) langtidsopphold: Opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester på ubestemt tid.

b) langtidsopphold: Opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester på ubestemt tid. Utkast- Forslag til Kommunal forskrift om kriterier for langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester for Hobøl/Lillesand/Os/Stjørdal kommune Kommunal

Detaljer

Helse, velferd og omsorg

Helse, velferd og omsorg Helse, velferd og omsorg Kommunalsjef Helse, Velferd og Omsorg Leder møte Stab Utredning, kommunelege, kommunepsykolog, folkehelse Koordinerende enhet NAV Engveien PLO Tiltak Helse- og sosialmedisinsk

Detaljer

MØTEBOK. Arkivsaksnr.: 14/503-1. Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 39/14 Kommunestyret 27.03.2014

MØTEBOK. Arkivsaksnr.: 14/503-1. Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 39/14 Kommunestyret 27.03.2014 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 14/503-1 Ark.: Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 39/14 Kommunestyret 27.03.2014 Saksbehandler: Bente Rudrud, kommunalsjef STATUS NYTT HELSE OG OMSORGSSENTER: VURDERING OM MANDATET

Detaljer

Ny kommunestruktur - faktagrunnlag Helse- og sosialsektoren Skedsmo kommune

Ny kommunestruktur - faktagrunnlag Helse- og sosialsektoren Skedsmo kommune Ny kommunestruktur - faktagrunnlag Helse- og sosialsektoren Skedsmo kommune Februar 2016 26.02.2016 Skedsmo Kommune, Helse- og sosialsektoren 1 ORGANISASJONSKART HELSE- OG SEKTOREN 26.02.2016 Skedsmo Kommune,

Detaljer

SERVICEERKLÆRINGER LEBESBY KOMMUNE HJEMMEBASERT OMSORG OG KJØLLEFJORD SYKEHJEM

SERVICEERKLÆRINGER LEBESBY KOMMUNE HJEMMEBASERT OMSORG OG KJØLLEFJORD SYKEHJEM SERVICEERKLÆRINGER LEBESBY KOMMUNE HJEMMEBASERT OMSORG OG KJØLLEFJORD SYKEHJEM Vedtatt av kommunestyret 201210 sak 46/10 SERVICEERKLÆRING - HJEMMEBASERT OMSORG Kjøllefjord og Laksefjord Hva er hjemmebasert

Detaljer

Forventet tjenestenivå og søknadsprosess ved henvendelser om helse- og omsorgstjenester. Nes kommune

Forventet tjenestenivå og søknadsprosess ved henvendelser om helse- og omsorgstjenester. Nes kommune Forventet tjenestenivå og søknadsprosess ved henvendelser om helse- og omsorgstjenester Nes kommune To førende prinsipp for tjenestetildelingen for helse- og omsorgstjenester i Nes kommune: 1. Mestringsprinsippet

Detaljer

Behov for heldøgns omsorgstilbud og andre tjenester i eldreomsorgen

Behov for heldøgns omsorgstilbud og andre tjenester i eldreomsorgen Presentasjon 16. mars 2016 Behov for heldøgns omsorgstilbud og andre tjenester i eldreomsorgen Foto: Carl-Erik Eriksson Vedtak fattet i Bystyrets møte den 17. desember 2015 Rådmannen bes framlegge en sak

Detaljer

Høringsutkast til planprogram

Høringsutkast til planprogram Kommunedelplan for struktur og kapasitet i heldøgnsomsorgen 2020 2032 Høringsutkast til planprogram 1 Innhold Innledning... 3 Bakgrunn... 3 Formål med planarbeidet... 4 Avgrensning... 4 Behov for utredning...

Detaljer

Helse- og omsorgsplan Østre Toten. Åpent møte tirsdag 27. september 2011 Innledning ved Per Schanche

Helse- og omsorgsplan Østre Toten. Åpent møte tirsdag 27. september 2011 Innledning ved Per Schanche Helse- og omsorgsplan Østre Toten Åpent møte tirsdag 27. september 2011 Innledning ved Per Schanche Spørsmål til deltakerne på møte Hva er ditt beste råd til kommunen for den videre utviklingen av tilbudet

Detaljer

Føringer på rehabiliteringsfeltet. Grete Dagsvik Kristiansand kommune

Føringer på rehabiliteringsfeltet. Grete Dagsvik Kristiansand kommune Føringer på rehabiliteringsfeltet Grete Dagsvik Kristiansand kommune Rehabilitering i en brytningstid Før Rehabilitering «forbeholdt» spesialisthelsetjenesten Omsorgsfaglig kultur i kommunene Lite incentiver

Detaljer

ELDREPOLITISK PROGRAM FOR ÅS KOMMUNE 2011 2015

ELDREPOLITISK PROGRAM FOR ÅS KOMMUNE 2011 2015 SAK FRA ÅS ELDRERÅD Saksnr. 11/3063 og 11/3068 ELDREPOLITISK PROGRAM FOR ÅS KOMMUNE 2011 2015 Behandlet og vedtatt: Ås eldreråd 03.05.2011 og 27.09.2011 Informasjon til: Referert i kommunestyret 12.10.2011

Detaljer

Plan for boligutvikling for personer som trenger tilrettelagte boliger i Vennesla kommune

Plan for boligutvikling for personer som trenger tilrettelagte boliger i Vennesla kommune Plan for boligutvikling for personer som trenger tilrettelagte boliger i Vennesla kommune. 2015. Innledning Formål Denne planen skal være et redskap som kan brukes for å bedre bomiljø og levekår for innbyggerne

Detaljer

Ny omsorgsstruktur i Røros kommune Dialogkonferansen

Ny omsorgsstruktur i Røros kommune Dialogkonferansen Ny omsorgsstruktur i Røros kommune Dialogkonferansen 20.12.16 HISTORIEN BAK PROSJEKTET Krevende økonomisk situasjon KOSTRA analyse 2013 Behov for endring/utvikling av omsorgsstrukturen Faglig Fremtidsrettet

Detaljer

Møteinnkalling for Eldrerådet. Saksliste

Møteinnkalling for Eldrerådet. Saksliste Trøgstad kommune Møtedato: 27.10.2014 Møtested: Trøgstadheimen bo- og servicesenter Møtetid: 10:00 Møteinnkalling for Eldrerådet Forfall meldes til telefon 99 59 09 02. Varamedlemmer møter bare etter nærmere

Detaljer

Forskrift. for tildeling av langtidsopphold i sykehjem i Grong kommune.

Forskrift. for tildeling av langtidsopphold i sykehjem i Grong kommune. Forskrift for tildeling av langtidsopphold i sykehjem i Grong kommune. Forskrift for tildeling av langtidsopphold i sykehjem i Grong kommune. Hjemmel: Vedtatt i xxx kommune xx.xx.2017 med hjemmel i lov

Detaljer

Heldøgnstilbud og andre boformer for eldre innbyggere mot 2040

Heldøgnstilbud og andre boformer for eldre innbyggere mot 2040 Nittedal kommune Heldøgnstilbud og andre boformer for eldre innbyggere mot 2040 Utredning av alternativer for fremtidig utvikling fakta og analyser Vedlegg til rapport R8923 Oppdragsgiver: Rapportnr.:

Detaljer

Jeg vil helst bo hjemme

Jeg vil helst bo hjemme Jeg vil helst bo hjemme Turid Lohne Velund sleder 25. September 2008 Bærum kommune Landets 5. største kommune 105 000 innbyggere Balansert målstyring Resultatledelse for ca. 200 tjenesteledere Brukerundersøkelser

Detaljer

Utviklingstrekk og nøkkeltall for Giske, Sula, Haram, Sandøy, Skodje, Ålesund og Ørskog kommune

Utviklingstrekk og nøkkeltall for Giske, Sula, Haram, Sandøy, Skodje, Ålesund og Ørskog kommune Utviklingstrekk og nøkkeltall for Giske, Sula, Haram, Sandøy, Skodje, Ålesund og Ørskog kommune Demografi I Norge har antall eldre over 80 år har hatt en relativ høy vekst siden 1950. Økning i andel eldre

Detaljer

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014.

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014. Vedlegg 7 d til Kommunedelplan for helse og omsorg 2015 2026, i Lindesnes kommune FORVALTNING Bakgrunnsdokument Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen,

Detaljer

KJELL ANDREAS WOLFF - DIREKTØR ETAT FOR FORVALTNING HELSE OG OMSORG KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT

KJELL ANDREAS WOLFF - DIREKTØR ETAT FOR FORVALTNING HELSE OG OMSORG KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT KJELL ANDREAS WOLFF - DIREKTØR ETAT FOR FORVALTNING HELSE OG OMSORG KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT Hva slags virkemidler trengs for å realisere behovene i fremtiden? Hvordan bør investeringsordninger

Detaljer

Saksframlegg ROMSITUASJONEN VED KORTTIDS/REHAB-AVDELINGEN - SAMHANDLINGSREFORMENS UTFORDRINGER

Saksframlegg ROMSITUASJONEN VED KORTTIDS/REHAB-AVDELINGEN - SAMHANDLINGSREFORMENS UTFORDRINGER Søgne kommune Arkiv: H12 Saksmappe: 2012/1471-34945/2012 Saksbehandler: Anne Christin Høyem Dato: 06.11.2012 Saksframlegg ROMSITUASJONEN VED KORTTIDS/REHAB-AVDELINGEN - SAMHANDLINGSREFORMENS UTFORDRINGER

Detaljer

Vår dato: Vår ref: På Borkenes, Flesnes og Vik skoler samt Rå vgs etter oppsatt plan for skolehelsearbeid samt kontortid. Helsestasjon på Borkenes

Vår dato: Vår ref: På Borkenes, Flesnes og Vik skoler samt Rå vgs etter oppsatt plan for skolehelsearbeid samt kontortid. Helsestasjon på Borkenes Kvæfjord kommune Notat Helse- omsorgssjefen Deres dato: Deres ref: Vår dato: Vår ref: 04.09.2015 2010/390-0 / G20 Marit Blekastad 77023336 Om helsetilbudet i Gullesfjordområdet Bakgrunn for notatet er

Detaljer

KRITERIER FOR TILDELING AV TJENESTER I SYKEHJEM. Høringsutkast til forskrift

KRITERIER FOR TILDELING AV TJENESTER I SYKEHJEM. Høringsutkast til forskrift KRITERIER FOR TILDELING AV TJENESTER I SYKEHJEM Høringsutkast til forskrift Sammendrag Med bakgrunn i lovendring, gjort av Stortinget juni 2016, har Berg kommune utarbeidet forslag til kriterier for tildeling

Detaljer

Kapittel 1. Formål, lovgrunnlag, definisjoner, virkeområde og organisering

Kapittel 1. Formål, lovgrunnlag, definisjoner, virkeområde og organisering Kragerø kommune FORSKRIFT OM TILDELING AV LANGTIDSOPPHOLD OG HELSE- OG OMSORGSTJENESTER I INSTITUSJON ELLER TILSVARENDE BOLIG SÆRSKILT TILRETTELAGT FOR HELDØGNS TJENESTER, VURDERINGSMOMENTER OG VURDERINGSLISTER

Detaljer

Utbyggingsplan for helsehus og assisterte botilbud for eldre rullering 2016-2026 26.05.2015

Utbyggingsplan for helsehus og assisterte botilbud for eldre rullering 2016-2026 26.05.2015 Utbyggingsplan for helsehus og assisterte botilbud for eldre rullering 2016-2026 26.05.2015 Eva Hurtig, fagsjef Byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester Oslo kommune Utbyggingsplan for helsehus og

Detaljer

Forskrift om rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester Utkast! Kriterier og ventelister

Forskrift om rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester Utkast! Kriterier og ventelister Forskrift om rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester Utkast! Kriterier og ventelister Kristiansen Bente Innholdsfortegnelse Bakgrunn for ny forskrift

Detaljer

NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 29. juni 2017 kl. 15.40 PDF-versjon 28. juli 2017 22.06.2017 nr. 1025 Forskrift om tildeling

Detaljer

Kapittel 1. Formål, lovgrunnlag, definisjoner, virkeområde og organisering

Kapittel 1. Formål, lovgrunnlag, definisjoner, virkeområde og organisering FORSKRIFT OM TILDELING AV LANGTIDSOPPHOLD I SYKEHJEM ELLER TILSVARENDE BOLIG SÆRSKILT TILRETTELAGT FOR HELDØGNS TJENESTER, VURDERINGSMOMENTER OG VURDERINGSLISTER M.M. Hjemmel: Fastsatt av Aure kommune

Detaljer

Helse- og sosialetaten

Helse- og sosialetaten Helse- og sosialetaten Informasjon om etatens ressurser, tjenester og oppgaver. Etatens tjenester: Tjenestene er delt inn i hovedområder: Kommunehelsetjenesten, pleie- og omsorgstjenesten, barneverntjenesten,

Detaljer

KOMMUNEPLAN FOR NESODDEN KOMMUNE 2011-2023 SAMMEN SKAPER VI DET GODE LIVET HØRINGGSVAR FRA RÅDET FOR LIKESTILLING AV FUNKSJONSHEMMEDE

KOMMUNEPLAN FOR NESODDEN KOMMUNE 2011-2023 SAMMEN SKAPER VI DET GODE LIVET HØRINGGSVAR FRA RÅDET FOR LIKESTILLING AV FUNKSJONSHEMMEDE Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Nesodden kommune v/leder Cato Lie Solvangveien 6 1454 FAGERSTRAND Nesodden kommune Pb 123 1451 NESODDTANGEN Fagerstrand 17. mars 2011 KOMMUNEPLAN FOR NESODDEN

Detaljer

Glemsk, men ikke glemt. Om dagens situasjon og framtidens utfordringer for å styrke tjenestetilbudet til personer med demens

Glemsk, men ikke glemt. Om dagens situasjon og framtidens utfordringer for å styrke tjenestetilbudet til personer med demens Glemsk, men ikke glemt Om dagens situasjon og framtidens utfordringer for å styrke tjenestetilbudet til personer med demens Omsorgsplan 2015 St. melding nr. 25 (2005 2006) Mening, mestring og muligheter

Detaljer

Mer enn vegger og tak

Mer enn vegger og tak Mer enn vegger og tak 9. 10. september 2008 Karin Høyland Boligkvalitet for eldre. Mer enn vegger og tak! Karin Høyland NTNU / SINTEF Byggforsk, 1 Boliger for eldre før og nå Før: Tidligere var omsorgen

Detaljer

Saksprotokoll. Arkivsak: 11/311-2 Tittel: PLAN FOR HELSE- REHABILITERING OG OMSORG 2011-2015

Saksprotokoll. Arkivsak: 11/311-2 Tittel: PLAN FOR HELSE- REHABILITERING OG OMSORG 2011-2015 Saksprotokoll Utvalg: Eldrerådet Møtedato: 17.02.2011 Sak: 2/11 Resultat: Annet forslag vedtatt Arkivsak: 11/311-2 Tittel: PLAN FOR HELSE- REHABILITERING OG OMSORG 2011-2015 Behandling: Forslag til vedtak:

Detaljer

FORSKRIFT OM TILDELING AV LANGTIDSOPPHOLD I SYKEHJEM ELLER TILSVARENDE BOLIG SÆRSKILT TILRETTELAGT FOR HELDØGNS TJENESTER

FORSKRIFT OM TILDELING AV LANGTIDSOPPHOLD I SYKEHJEM ELLER TILSVARENDE BOLIG SÆRSKILT TILRETTELAGT FOR HELDØGNS TJENESTER FORSKRIFT OM TILDELING AV LANGTIDSOPPHOLD I SYKEHJEM ELLER TILSVARENDE BOLIG SÆRSKILT TILRETTELAGT FOR HELDØGNS TJENESTER FASTSATT AV KOMMUNESTYRET I TJØME KOMMUNE DEN., Kommunestyret i Tjøme kommune har

Detaljer

Kommunedelplan helse og omsorg «Mestring for alle» Levanger kommune

Kommunedelplan helse og omsorg «Mestring for alle» Levanger kommune Kommunedelplan helse og omsorg «Mestring for alle» Levanger kommune Hovedstrategi 1 Mestring og mening hele livet Mestring som verdigrunnlag og arbeidsform En aktiv brukerrolle Meningsfull hverdag «Yngreomsorg»

Detaljer

FORSKRIFT OM TILDELING AV LANGTIDSOPPHOLD I SYKEHJEM ELLER TILSVARENDE BOLIG SÆRSKILT TILRETTELAGT FOR HELDØGNS TJENESTER

FORSKRIFT OM TILDELING AV LANGTIDSOPPHOLD I SYKEHJEM ELLER TILSVARENDE BOLIG SÆRSKILT TILRETTELAGT FOR HELDØGNS TJENESTER FORSKRIFT OM TILDELING AV LANGTIDSOPPHOLD I SYKEHJEM ELLER TILSVARENDE BOLIG SÆRSKILT TILRETTELAGT FOR HELDØGNS TJENESTER FASTSATT AV KOMMUNESTYRET I FÆRDER KOMMUNE DEN XX.XX.2018 Kommunestyret i Færder

Detaljer

Den forventede demografiske framskrivingen i Inderøy

Den forventede demografiske framskrivingen i Inderøy Den forventede demografiske framskrivingen i Inderøy 2016 2041 Under 67 år, andel 83.2 73.5 Over 67 år, andel 16.8 26.5 Over 25% av kommunens innbyggere vil være i gruppen som i hovedsak er mottakere av

Detaljer

FRØYA KOMMUNE HELSE OG OMSORG

FRØYA KOMMUNE HELSE OG OMSORG FRØYA KOMMUNE HELSE OG OMSORG EKSTERN VURDERING Presentasjon i kommunestyret 26. februar 2015 EN TJENESTE UNDER PRESS MEN INGEN KRISE Ressursbruk 2013 Indikator i KOSTRA, 2013-tall Frøya Snitt for kommunene

Detaljer

Saksbehandler: Toril Løberg Arkiv: F09&75 Arkivsaksnr.: 12/ Dato: 23.april 2012

Saksbehandler: Toril Løberg Arkiv: F09&75 Arkivsaksnr.: 12/ Dato: 23.april 2012 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Toril Løberg Arkiv: F09&75 Arkivsaksnr.: 12/6522-1 Dato: 23.april 2012 DU KAN TRYGT BLI GAMMEL I DRAMMEN HØYRES 10-PUNKTSPLAN FOR BEDRING AV KOMMUNENS OMSORGSTILBUD I DRAMMEN

Detaljer

Fremtidens kommunehelsetjeneste. Fylkesmannens høstmøte 8. 9. oktober 2015 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim

Fremtidens kommunehelsetjeneste. Fylkesmannens høstmøte 8. 9. oktober 2015 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim Fremtidens kommunehelsetjeneste Fylkesmannens høstmøte 8. 9. oktober 2015 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim Hva vi har gjort Hva vi planla, men ikke har fått gjort Hva vi planlegger nå Lokale forhold

Detaljer

FORSKRIFT OM TILDELING AV LANGTIDSOPPHOLD OG HELSE- OG OMSORGSTJENESTER I INSTITUSJON, VURDERINGSMOMENTER OG VURDERINGSLISTER M.M.

FORSKRIFT OM TILDELING AV LANGTIDSOPPHOLD OG HELSE- OG OMSORGSTJENESTER I INSTITUSJON, VURDERINGSMOMENTER OG VURDERINGSLISTER M.M. FORSKRIFT OM TILDELING AV LANGTIDSOPPHOLD OG HELSE- OG OMSORGSTJENESTER I INSTITUSJON, VURDERINGSMOMENTER OG VURDERINGSLISTER M.M. Hjemmel: Fastsatt av Averøy kommune ved kommunestyret den 19.06.2017 med

Detaljer

Kongsberg kommune / Grafisk profil

Kongsberg kommune / Grafisk profil Erna Vebostad Seksjonsleder ved forvaltningsavdelingen Helse og omsorg ET KOMMUNALT UTGANGSPUNKT FOR PRIORITERING AV DEMENSOMSORG Kongsberg kommune / Grafisk profil Visning av elementer 31.10.12 Kongsberg

Detaljer

Boligstrategi for Birkenes kommune Vedtatt i kommunestyret Boligstrategi for Birkenes kommune

Boligstrategi for Birkenes kommune Vedtatt i kommunestyret Boligstrategi for Birkenes kommune Boligstrategi for Birkenes kommune 2018-2040 Vedtatt i kommunestyret 08.11.2018 1 Innholdsfortegnelse 1 Innledning og bakgrunn... 3 2 Punktene i boligstrategien... 3 2.1 Å eie sin egen bolig skal være

Detaljer

Kapittel 1. Formål, lovgrunnlag, definisjoner, virkeområde og organisering

Kapittel 1. Formål, lovgrunnlag, definisjoner, virkeområde og organisering 1 FORSKRIFT 20.JULI 2017 NR. xxx OM TILDELING AV LANGTIDSOPPHOLD OG HELSE- OG OMSORGSTJENESTER I INSTITUSJON ELLER TILSVARENDE BOLIG SÆRSKILT TILRETTELAGT FOR HELDØGNS TJENESTER, VURDERINGSMOMENTER OG

Detaljer

Framtidas Helsetjeneste Hvordan kan kommunen rigge seg for den?

Framtidas Helsetjeneste Hvordan kan kommunen rigge seg for den? Framtidas Helsetjeneste Hvordan kan kommunen rigge seg for den? Antall brukere Forventet utvikling behov dersom man fortsetter tildeling av tjenester som nå 200 150 100 50 0 Antall brukere HDO 224 209

Detaljer

FORSKRIFT OM TILDELING AV LANGTIDSOPPHOLD I SYKEHJEM, ELLER TILSVARENDE BOLIG SÆRSKILT TILRETTELAGT FOR HELDØGNS TJENESTER

FORSKRIFT OM TILDELING AV LANGTIDSOPPHOLD I SYKEHJEM, ELLER TILSVARENDE BOLIG SÆRSKILT TILRETTELAGT FOR HELDØGNS TJENESTER FORSKRIFT OM TILDELING AV LANGTIDSOPPHOLD I SYKEHJEM, ELLER TILSVARENDE BOLIG SÆRSKILT TILRETTELAGT FOR HELDØGNS TJENESTER Hjemmel: Fastsatt av Sel kommune ved kommunestyret [dato, måned, år] med hjemmel

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Vedlegg: Rapporten «Nytt Dag- og arbeidssenter Plangruppas forslag til driftsmessige og faglige planpremisser» 02.05.

SAKSFREMLEGG. Vedlegg: Rapporten «Nytt Dag- og arbeidssenter Plangruppas forslag til driftsmessige og faglige planpremisser» 02.05. SAKSFREMLEGG Saksnr.: 14/2696-1 Arkiv: 614 Sakbeh.: Ingunn Torbergsen Sakstittel: NYTT DAG- OG ARBEIDSSENTER Planlagt behandling: Hovedutvalg for helse- og sosial Formannskapet Kommunestyret Administrasjonens

Detaljer

Tema: Samlokaliserte boliger og store bofellesskap

Tema: Samlokaliserte boliger og store bofellesskap Tema: Samlokaliserte boliger og store bofellesskap Herdis Alvsvåg "Av-institusjonalisering - grenser vi ikke vil se" Frokostseminar Husbanken Motorhallen, 28.mai 2013 1 Disposisjon Utfordringer i dag og

Detaljer

OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE

OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE Ark.: 144 Lnr.: 8319/09 Arkivsaksnr.: 09/345-12 Saksbehandler: Ole Edgar Sveen OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE Vedlegg: 1. Omsorg 2020, strategisk plan for omsorgstjenestene 2. Høringsuttalelsene

Detaljer

Sluttrapport Inderøy Kommune

Sluttrapport Inderøy Kommune Sluttrapport Inderøy Kommune Innledning Inderøy kommune skiller seg ikke vesentlig fra andre kommuner når det gjelder demografiske utfordringer, med flere eldre som har behov for hjelp og færre hender

Detaljer

Overordna Samhandlingsutvalg Samhandling Nyskaping Optimisme Raushet

Overordna Samhandlingsutvalg Samhandling Nyskaping Optimisme Raushet Overordna Samhandlingsutvalg 07.11.15 Økonomiske rammer og forutsetninger: Kommunen brukte i 2014 ca. 436 mill. kr netto til Pleie- og omsorgstjenesten (1.150) Merforbruk over flere år i Pleie- og omsorgstjenesten

Detaljer

HØRING LOKAL FORSKRIFT: RETT TIL LANGTIDSOPPHOLD I SYKEHJEM ELLER I TILSVARENDE BOLIG SÆRSKILT TILRETTELAGT FOR HELDØGNS TJENESTER, KRITERIER OG

HØRING LOKAL FORSKRIFT: RETT TIL LANGTIDSOPPHOLD I SYKEHJEM ELLER I TILSVARENDE BOLIG SÆRSKILT TILRETTELAGT FOR HELDØGNS TJENESTER, KRITERIER OG HØRING LOKAL FORSKRIFT: RETT TIL LANGTIDSOPPHOLD I SYKEHJEM ELLER I TILSVARENDE BOLIG SÆRSKILT TILRETTELAGT FOR HELDØGNS TJENESTER, KRITERIER OG VENTELISTER Bakgrunn Stortinget vedtok i juni 2016 endringer

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: SLUTTRAPPORT BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2010-2015

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: SLUTTRAPPORT BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2010-2015 Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO LOW-14/14007-1 67486/14 29.09.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Innvandrerrådet 22.10.2014 Funksjonshemmedes

Detaljer

Kapittel 1. Formål, lovgrunnlag, definisjoner, virkeområde og organisering

Kapittel 1. Formål, lovgrunnlag, definisjoner, virkeområde og organisering FORSKRIFT OM TILDELING AV LANGTIDSOPPHOLD I SYKEHJEM OG HELSE- OG OMSORGSTJENESTER I INSTITUSJON ELLER TILSVARENDE BOLIG SÆRSKILT TILRETTELAGT FOR HELDØGNS TJENESTER, VURDERINGSMOMENTER OG VENTELISTER

Detaljer

Samlet saksframstilling

Samlet saksframstilling Samlet saksframstilling Arkivsak: 15/1829-21 Arknr.: H41 &40 Saksbehandler: Ingvild Belck-Olsen BEHANDLING: SAKNR. DATO Eldrerådet 4/16 08.02.2016 Rådet for likestilling av funksjonshemmede 4/16 08.02.2016

Detaljer

NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 13. juni 2017 kl. 14.30 PDF-versjon 24. juli 2017 24.05.2017 nr. 723 Forskrift om tildeling

Detaljer

NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 23. juni 2017 kl. 15.45 PDF-versjon 25. juli 2017 22.06.2017 nr. 939 Forskrift om tildeling

Detaljer

Alle søknader vurderes ut fra en individuell vurdering.

Alle søknader vurderes ut fra en individuell vurdering. Bestillerkontoret Bestillerkontorets oppgaver Bestillerkontoret mottar og behandler søknader om helse- og omsorgstjenester i Ski kommune. Ved mottak av søknad, vil bestillerkontoret innhente nødvendige

Detaljer

FORSKRIFT OM TILDELING AV LANGTIDSOPPHOLD I SYKEHJEM ELLER TILSVARENDE BOLIG SÆRSKILT TILRETTELAGT FOR HELDØGNS TJENESTER, KRITERIER OG VENTELISTER

FORSKRIFT OM TILDELING AV LANGTIDSOPPHOLD I SYKEHJEM ELLER TILSVARENDE BOLIG SÆRSKILT TILRETTELAGT FOR HELDØGNS TJENESTER, KRITERIER OG VENTELISTER FORSKRIFT OM TILDELING AV LANGTIDSOPPHOLD I SYKEHJEM ELLER TILSVARENDE BOLIG SÆRSKILT TILRETTELAGT FOR HELDØGNS TJENESTER, KRITERIER OG VENTELISTER Hjemmel: Fastsatt av Porsanger kommune ved kommunestyret

Detaljer

Orientering om status for pleie og omsorg. Formannskapet 7. september 2010

Orientering om status for pleie og omsorg. Formannskapet 7. september 2010 Orientering om status for pleie og omsorg Formannskapet 7. september 2010 Status i pleie og omsorg 1. Demografi 2. Nøkkeltall og andre fakta om pleie- og omsorgstjenesten i Drammen kommune 3. Drammen sammenliknet

Detaljer

Areal- og funksjonsprogram for helse- og velferdssentre. Rådgiver Fride Dahl Seniorrådet

Areal- og funksjonsprogram for helse- og velferdssentre. Rådgiver Fride Dahl Seniorrådet Areal- og funksjonsprogram for helse- og velferdssentre Rådgiver Fride Dahl Seniorrådet 16.03.2016 Fremskrivinger - demografi Befolkning 1/1-2016 med fremskrivning TR2015M Planlagt utbygging av heldøgns

Detaljer

Fem utfordringer. St.meld. Nr. 25 (2005 2006) Rådgiver Brit Bakken

Fem utfordringer. St.meld. Nr. 25 (2005 2006) Rådgiver Brit Bakken Fem utfordringer Aldring Knapphet på omsorgsytere Nye brukergrupper Samhandling og medisinsk oppfølging Aktivitet, sosiale og kulturelle forhold, det vanlige livet St.meld. Nr. 25 (2005 2006) Brit Bakken

Detaljer

Forslag til ny helse og omsorgsplan. Aktive helse og omsorgstjenester i Fauske fram mot år 2020

Forslag til ny helse og omsorgsplan. Aktive helse og omsorgstjenester i Fauske fram mot år 2020 Forslag til ny helse og omsorgsplan Aktive helse og omsorgstjenester i Fauske fram mot år 2020 Vi står ved et veivalg: Hvordan vil vi at framtidens helse og omsorgstjenester skal være? Hvordan ser framtiden

Detaljer

Dato: 25. januar 2018 Revidert: Vedtatt i kommunestyret, den xx.xx.xxxx

Dato: 25. januar 2018 Revidert: Vedtatt i kommunestyret, den xx.xx.xxxx Dato: 25. januar 2018 Revidert: Vedtatt i kommunestyret, den xx.xx.xxxx Forord Dokumentet gir en overordna vurdering av behovet for og lokalisering av 16 nye omsorgsboliger og 8 sjukehjemsplasser i Vågsøy

Detaljer

Åpen spørretime Verdal kommunestyre 29.05.12.

Åpen spørretime Verdal kommunestyre 29.05.12. Åpen spørretime Verdal kommunestyre 29.05.12. Spørsmål til ordføreren fra Stein Aamdal: En trygg og verdig alderdom? Verdal er en typisk industriarbeiderkommune, ikke en typisk kommune. Planlegginga av

Detaljer

MØTEPROTOKOLL FOR ELDRERÅDET

MØTEPROTOKOLL FOR ELDRERÅDET LUNNER KOMMUNE MØTEPROTOKOLL FOR ELDRERÅDET MØTEDATO: 12.02.2008 MØTESTED: Lunner rådhus MØTELEDER: Eldrerådsleder Karen Hagen BEH. SAKER f.o.m. - t.o.m.: 4 6/08 DOKUMENT UTDELT I MØTET: Møteinnkalling

Detaljer

Tjøme kommune Helse og velferd

Tjøme kommune Helse og velferd Tjøme kommune Helse og velferd Saksbehandler: Direkte telefon: Vår ref.: Arkiv: Johnny Steinsvåg 33 06 78 52 17/3969 Dato: 03.05.2017 Johnny Steinsvåg FORSKRIFT OM TILDELING AV LANGTIDSOPPHOLD I SYKEHJEM

Detaljer

Forskrift for tildeling av langtidsopphold i institusjon i Sauherad kommune.

Forskrift for tildeling av langtidsopphold i institusjon i Sauherad kommune. Forskrift for tildeling av langtidsopphold i institusjon i Sauherad kommune. 1. Formål Forskriftens formål er å sikre pasient og bruker sin rett til langtidsopphold og bidra til forutsigbarhet og åpenhet

Detaljer

FORSKRIFT 20.JULI 2017 NR..xxx OM TILDELING AV LANGTIDSOPPHOLD I INSTITUSJON, VURDERINGSMOMENTER OG VURDERINGSLISTER

FORSKRIFT 20.JULI 2017 NR..xxx OM TILDELING AV LANGTIDSOPPHOLD I INSTITUSJON, VURDERINGSMOMENTER OG VURDERINGSLISTER 1 FORSKRIFT 20.JULI 2017 NR..xxx OM TILDELING AV LANGTIDSOPPHOLD I INSTITUSJON, VURDERINGSMOMENTER OG VURDERINGSLISTER Hjemmel: Fastsatt av Nord-Aurdal kommunestyre 20.06.17 med hjemmel i lov 24. juni

Detaljer

NOTAT BRUK AV 24 NYE PLASSER - MODUMHEIMEN

NOTAT BRUK AV 24 NYE PLASSER - MODUMHEIMEN NOTAT BRUK AV 24 NYE PLASSER - MODUMHEIMEN I hovedutvalg for helse- og sosialsektoren 14.11.2017, ble sak 44/17 - BRUK AV 24 NYE PLASSER ETTER OMBYGGING PÅ MODUMHEIMEN Følgende ble innstilt «1. Det igangsettes

Detaljer

FORSKRIFT OM TILDELING AV LANGTIDSOPPHOLD OG HELSE- OG OMSORGSTJENESTER I INSTITUSJON, VURDERINGSMOMENTER OG VURDERINGSLISTER M.M.

FORSKRIFT OM TILDELING AV LANGTIDSOPPHOLD OG HELSE- OG OMSORGSTJENESTER I INSTITUSJON, VURDERINGSMOMENTER OG VURDERINGSLISTER M.M. Vedlegg 1 FORSKRIFT OM TILDELING AV LANGTIDSOPPHOLD OG HELSE- OG OMSORGSTJENESTER I INSTITUSJON, VURDERINGSMOMENTER OG VURDERINGSLISTER M.M. I ØYER KOMMUNE Hjemmel: Fastsatt av Øyer kommune ved kommunestyret

Detaljer

FORSKRIFT OM TILDELING AV LANGTIDTSOPPHOLD I INSTITUSJON M.M. I ROLLAG KOMMUNE

FORSKRIFT OM TILDELING AV LANGTIDTSOPPHOLD I INSTITUSJON M.M. I ROLLAG KOMMUNE Høringsdokument 27.04.17 Rollag kommune FORSKRIFT OM TILDELING AV LANGTIDTSOPPHOLD I INSTITUSJON M.M. I ROLLAG KOMMUNE Hjemmel: Vedtatt i Rollag kommunestyre (xx.xx.2017) med hjemmel i lov 24. juni 2011

Detaljer

Utviklingstrekk og nøkkeltall for Sykkylven, Nordal, Stordal og Stranda kommune

Utviklingstrekk og nøkkeltall for Sykkylven, Nordal, Stordal og Stranda kommune Utviklingstrekk og nøkkeltall for Sykkylven, Nordal, Stordal og Stranda kommune Demografi I Norge har antall eldre over 80 år har hatt en relativ høy vekst siden 1950. Økning i andel eldre for kommunene

Detaljer

NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 27. juni 2017 kl. 13.15 PDF-versjon 26. juli 2017 13.02.2017 nr. 946 Forskrift, kriterier

Detaljer

FORSKRIFT OM TILDELING AV LANGTIDSOPPHOLD OG HELSE- OG OMSORGSTJENESTER I INSTITUSJON, VURDERINGSMOMENTER OG VURDERINGSLISTER M.M.

FORSKRIFT OM TILDELING AV LANGTIDSOPPHOLD OG HELSE- OG OMSORGSTJENESTER I INSTITUSJON, VURDERINGSMOMENTER OG VURDERINGSLISTER M.M. FORSKRIFT OM TILDELING AV LANGTIDSOPPHOLD OG HELSE- OG OMSORGSTJENESTER I INSTITUSJON, VURDERINGSMOMENTER OG VURDERINGSLISTER M.M. Hjemmel: Fastsatt av Klæbu kommune ved kommunestyret [dato, måned, år]

Detaljer

Dimensjonering av pleie- og omsorgstilbudet

Dimensjonering av pleie- og omsorgstilbudet Dimensjonering av pleie- og omsorgstilbudet Søndre Land Mandatet Dimensjonering av tilbudet som skal gis i pleieog omsorgstjenesten i institusjon og i hjemmebaserte tjenester som tar opp i seg de utfordringer

Detaljer

SEKTORPLAN FOR HELSE, SOSIAL OG OMSORG

SEKTORPLAN FOR HELSE, SOSIAL OG OMSORG SEKTORPLAN FOR HELSE, SOSIAL OG OMSORG Visjon: Gode tjenester og fornøyde brukere felles ansvar Hovedmål: Sektorens hovedmål er å gi innbyggerne gode tjenester og legge til rette for at menneskers egne

Detaljer

Tjeneste erklæring institusjonstjenesten

Tjeneste erklæring institusjonstjenesten Helse- og sosialavdelingen Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 03.11.2009 61621/2009 2009/7100 Saksnummer Utvalg Møtedato Råd for funksjonshemmede 16.11.2009 09/20 Eldrerådet 17.11.2009 09/23 Komite

Detaljer

Samhandlingsreformen Status etter 5 års virke sett fra Meløy kommunes perspektiv

Samhandlingsreformen Status etter 5 års virke sett fra Meløy kommunes perspektiv Samhandlingsreformen Status etter 5 års virke sett fra Meløy kommunes perspektiv Fakta om Meløy kommune 6500 innbyggere Ørnes kommunesenter Industrikommune Fiskeri og havbruk Desentralisert struktur 2

Detaljer

1 Generelt for alle enheter. 2 Enhetsovergripende mål

1 Generelt for alle enheter. 2 Enhetsovergripende mål 1 Generelt for alle enheter Årsplan er kommunens operative styringsdokument utarbeidet på grunnlag av kommunestyrets budsjettvedtak om drift og investeringer i 2015. Årsplanen iverksetter handlingsprogrammets

Detaljer

Saksbehandler: Torhild Frøiland Arkivsaksnr.: 11/3274-1 Dato: * STØTTE TIL HABILITERING FOR HJEMMEBOENDE BARN MED SPESIELLE BEHOV

Saksbehandler: Torhild Frøiland Arkivsaksnr.: 11/3274-1 Dato: * STØTTE TIL HABILITERING FOR HJEMMEBOENDE BARN MED SPESIELLE BEHOV SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Torhild Frøiland Arkiv: Arkivsaksnr.: 11/3274-1 Dato: * STØTTE TIL HABILITERING FOR HJEMMEBOENDE BARN MED SPESIELLE BEHOV INNSTILLING TIL: Bystyrekomite for oppvekst og utdanning

Detaljer

Lokalmedisinsk senter i Sandefjord

Lokalmedisinsk senter i Sandefjord Lokalmedisinsk senter i Sandefjord Interkommunalt samarbeid med kommunene Andebu-Stokke Stokke-SandefjordSandefjord Prosjektleder Kirsti Nyerrød Stokke 06.04.2011 Utgangspunkt Sykehuseiendom i Sandefjord

Detaljer

Kapittel 1. Formål, lovgrunnlag, definisjoner, virkeområde og organisering

Kapittel 1. Formål, lovgrunnlag, definisjoner, virkeområde og organisering FORSKRIFT OM TILDELING AV LANGTIDSOPPHOLD OG HELSE- OG OMSORGSTJENESTER I INSTITUSJON ELLER TILSVARENDE BOLIG SÆRSKILT TILRETTELAGT FOR HELDØGNSTJENESTER, VURDERINGSMOMENTER OG VURDERINGSLISTER M.M. Hjemmel:

Detaljer

Samlet saksfremstilling

Samlet saksfremstilling STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: 144 Arkivsaksnr: 2009/2654-3 Saksbehandler: Lars Eirik Nordbotn Samlet saksfremstilling Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 34/10 18.03.2010 Kommunestyret 24/10 25.03.2010

Detaljer

Saksbehandler: Marit Roxrud Leinhardt Saksnr.: 15/

Saksbehandler: Marit Roxrud Leinhardt Saksnr.: 15/ Ås kommune Hverdagsrehabilitering i Ås kommune Saksbehandler: Marit Roxrud Leinhardt Saksnr.: 15/00556-2 Behandlingsrekkefølge Møtedato Hovedutvalg for helse og sosial Rådmannens innstilling: 1. Prosjektrapporten:

Detaljer