Kvantitativ analyse Sammenlikning av KOSTRA og data knyttet til helse og omsorg.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kvantitativ analyse Sammenlikning av KOSTRA og data knyttet til helse og omsorg."

Transkript

1 Tinn kommune Kvantitativ analyse Sammenlikning av KOSTRA og data knyttet til helse og omsorg. Vedlegg til rapport

2 Vedlegg til rapport Innhold 1 ANALYSE SAMMENLIGNING MED ANDRE KOMMUNER I KOSTRA ANALYSE AV UTGIFTENE PÅ KOMMUNENIVÅ KOSTRA- PLEIE OG OMSORG Tjenestene som inngår i analysen Kostnadsanalyse av pleie- og omsorgstjenestene samlet sett Behov for pleie- og omsorgstjenester Prioritering av pleie- og omsorgstilbudet Strukturen i tilbudet styrkeforholdet mellom hjemmebaserte tjenester og institusjonsomsorg Dekningsgrad Hjemmetjenester Brukere i hjemmetjenesten Egenbetaling hjemmetjenesten Ressurskrevende tjenester Institusjonstjenesten Korttidsplasser i institusjon Lege og fysioterapitjeneste i institusjon Lokaler institusjon Egenbetaling i institusjon Kompetanse Utvikling i kostnader over tid TINN SIN PRIORITERING AV TJENESTER INNEN PLEIE OG OMSORG Sammenligningsgrunnlaget Regnskapsanalyse Andelsmessig fordeling av netto driftsutgifter innen kommunens pleie- og omsorgstjenester Brukere og plasser Netto driftsutgifter pleie og omsorg Hjemmetjenester, i hovedsak til eldre Andre brukere i hovedsak eldre Dekningsgrad heldøgns omsorg for eldre Utgifter pr. sykehjemsplass UTGIFTER TIL PSYKISK UTVIKLINGSHEMMEDE OG PERSONER MED UTVIKLINGSFORSTYRRELSER TJENESTER TIL BRUKERGRUPPEN PSYKISK UTVIKLINGSHEMMEDE OG PERSONER MED UTVIKLINGSFORSTYRRELSER, UNDER 18 ÅR Netto driftsutgifter pr. innbygger Antall brukere under 18 år TJENESTER TIL PSYKISK UTVIKLINGSHEMMEDE OG PERSONER MED UTVIKLINGSFORSTYRRELSER, OVER 18 ÅR Netto driftsutgifter pr. innbygger Antall brukere over 18 år Årsverk og andel plasser PSYKISK HELSE OG RUS Årsverk psykisk helse og rus Antall brukere over 18 år 47 2 KOSTRA-HELSE 49 2

3 Kvantitativ analyse Tjenester som inngår i området helse i KOSTRA Kommunenes behov for helsetjenester Prioritering DRIFTSUTGIFTENE FORDELT PÅ ULIKE TJENESTEOMRÅDER Årsverk kommunehelsetjenesten Utvikling i utgifter over tid OPPSUMMERING AV KOSTNADSSAMMENLIGNINGEN 53 3

4 Vedlegg til rapport 1 Analyse 1.1 Sammenligning med andre kommuner i KOSTRA 1 Kommuner som inngår i analysen Dette kapitlet analyserer ressursbruken for pleie og omsorg i Tinn kommune. En sentral kilde er informasjon om økonomi og tjenester som kommunen selv har rapportert inn til KOSTRA for 20. Følgende kommuner er valgt ut som sammenligningskommuner: Notodden Øvre Eiker Lyngdal Sør-Odal Stjørdal Nore og Uvdal Gjennomsnittet for Kostragruppe 12 som Tinn tilhører Det er lagt vekt på å velge kommuner som enten oppdragsgiver eller konsulent fra før har kjennskap til og/eller kommuner som kan ha noe å lære bort. I tillegg til Kostragruppe 12 som Tinn tilhører. Stjørdal er inkludert i utvalget for å hente inspirasjon og fordi kommunen driver rimelig innenfor helse- og omsorg. Tabellen nedenfor viser ytterligere karakteristika ved sammenligningskommunene. Tabell 1-1 Objektive data knyttet til utvalgskommunene Vekst i folketallet i prosent Behovskorrigerte frie inntekter og eiendomsskatt per innbygger i prosent av landsgjennomsnittet Innbyggere Innbyggere Areal Innbyggere Kommunegruppe Kommuner km2 per km2 Tinn % % Notodden % % Lyngdal % % Øvre Eiker % % Sør-Odal % % Stjørdal % % Nore og Uvdal % % Kostragruppe % % Tabellen viser at størrelsene på kommunen varierer fra ca innbyggere til i underkant av I Tinn var det pr registrert ca innbyggere. Tabellen viser at alle kommunene, bortsett fra Tinn og Nore- Uvdal har hatt en vekst i innbyggertallet fra 2005 til 20. Tinn kommune har hatt en negativ utvikling i perioden med 7 %. Kommunene er noe ulike både når det gjelder innbyggere, vekst, areal, frie inntekter mv. Kostragruppe 12 består av 14 kommuner (20) og er «kommuner med middels bundne kostnader pr. innbygger, og høye frie disponible inntekter». Data som benyttes i analysen er fra KOSTRA fra 20 på Konsernnivå. Rapporteringen i KOSTRA gir nyttig, men ikke så utfyllende informasjon som man kunne ønske. Det er derfor samlet inn ytterligere supplerende informasjon fra Tinn. Gjennom arbeidet med å fremskaffe detaljerte økonomiopplysninger innen helse og omsorg er det oppdaget noen feilføringer på KOSTRA 1 KOSTRA = KOmmune STat - RApportering 4

5 Kvantitativ analyse 20 funksjonene. Feilføringer er relativt lave, men vil gi noe utslag for kommunen i KOSTRA Analyse av utgiftene på kommunenivå I analysen av KOSTRA-tallene vil vi først vise hvor store andeler av kommunens netto driftsutgifter som går til de ulike hovedtjenestene. Dette fremgår av figur 3.1 nedenfor. Tallene er korrigert for befolkningens sammensetning og behov innenfor hvert av de aktuelle områdene. Med korrigert innbygger menes her at det er foretatt korrigeringer for ulikheter i befolkningens sammensetning basert på Kommunal- og moderniseringsdepartementets (KMD) kriteriesett for rammetildeling til kommunene. Med relevante innbyggere menes innbyggere som er i målgruppen for tjenesten. Innenfor barnehage og undervisning er det f.eks. korrigert for antall barn i alderen 0 5 år og antall barn/unge i alderen 6 år som er målgruppen. For administrasjon, sosial, helse, pleie og omsorg er det foretatt korrigeringer ut fra det delkriteriesystemet som lå til grunn for kommunenes inntektssystem i 20. For pleie og omsorg tas det bl.a. hensyn til antallet eldre over 67 år, antallet eldre over 80 år og antallet psykisk utviklingshemmede. Figuren under gir et godt bilde av hvordan kommunene prioriterer de ulike tjenestene i forhold til hverandre Kostnader per innbygger korrigert for behov Tinn Notodden Lyngdal Øvre Eiker Sør-Odal Stjørdal Nore og Uvdal Kostragruppe 12 Barnevern Administrasjon Teknisk Sosial Helse Pleie og omsorg Kultur og kirke Grunnskole Barnehage Figur 1-1 Netto driftsutgifter pr. korrigerte innbygger etter hovedformål Sammenligningen viser at driftsutgifter innenfor de ulike formålene varierer mellom kommunene. Av figuren fremgår det at Tinn sine kostnader til helse, pleie og omsorg er høyere enn kostnadsnivået i Kostragruppe 12 og kommunene i vårt sammenlikningsutvalg. 5

6 Vedlegg til rapport 1.3 KOSTRA- Pleie og omsorg Tjenestene som inngår i analysen Aktivisering og servicetjenester overfor eldre og personer med funksjonsnedsettelser (234) Tjenester til eldre, personer med funksjonsnedsettelser, psykiske lidelser, utviklingshemming mv., eldresentre og dagsenter for hjemmeboende, aktivitetssentre for personer med utviklingshemming mv., aktivisering av barn med funksjonsnedsettelse utover aktivisering i forbindelse med grunnskoleundervisning, andre dagaktivitetstilbud, transporttjenester, støttekontakt, matombringing, velferdsteknologiske innretninger som trygghetsalarm (kjøp, installering, vedlikehold og drift av teknologien, men ikke utgifter som er knyttet til utrykninger, som føres på funksjon 254), vaktmester, vask av tøy for hjemmeboende utført av institusjon eller privat foretak, ferietilbud og andre velferdstiltak for eldre og personer med funksjonsnedsettelser, frivillighetssentraler, frisør og fotpleie til eldre og personer med funksjonsnedsettelser. Helse- og omsorgstjenester i institusjon (253) Helse- og omsorgstjenester i institusjon er direkte brukerrettede oppgaver i forbindelse helse- og omsorgstjenester i institusjon, aldershjem og sykehjem, inneholder i tillegg også tilbud i «institusjon» med heldøgns helse- og omsorgstjenester for barn og unge under 18 år som bor utenfor foreldrehjemmet som følge av behov for tjenester (barnebolig), herunder avlastningsbolig. Det er justert for inntekter fra egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester i institusjon, jf. forskrift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester. I tillegg til døgnopphold inkluderer dette også dag- og nattopphold, samt tidsbegrenset opphold på slike institusjoner, f.eks. re-/habilitering og avlastning. Omfatter også servicefunksjoner som husøkonom, kjøkken, kantine/kiosk, vaskeri, aktivitør, medisinske forbruksvarer, tekniske hjelpemidler, inventar og utstyr, administrasjon/ledelse av institusjonen (forutsetningen er at eventuelle ledere ved avdelinger/poster ikke har fullstendig lederansvar), inntekter av oppholdsbetaling, utgifter til hjelp i og betjening av avlastningsboliger, betalinger utskrivningsklare sykehuspasienter. Institusjonslokaler (261) Institusjonslokaler er forvaltning, leie, drift og vedlikehold av institusjoner og boformer med heldøgns pleie og omsorg (f.eks. vaktmester, energi, vedlikehold, kapitalkostnader). Helse- og omsorgstjenester til hjemmeboende (254) Helse- og omsorgstjenester til hjemmeboende er praktisk bistand, daglige gjøremål og opplæring i daglige gjøremål, brukerstyrt personlig assistent, avlastning utenfor institusjon, omsorgslønn, helsetjenester i hjemmet, herunder sykepleie (hjemmesykepleie) og psykisk helsetjeneste utenfor institusjon (hjemmesykepleie og vedtak/beslutning om bistand som ledd i kommunens psykiske helsearbeid). Inntekter fra egenandel for praktisk bistand og opplæring, jf. forskrift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester kapittel Kostnadsanalyse av pleie- og omsorgstjenestene samlet sett Tjenester innenfor pleie- og omsorgssektoren gis i hovedsak til personer over 67 år og til personer med funksjonsnedsettelser. Våre drøftinger er knyttet til hva nøkkeltallene betyr for Tinn, herunder om forskjellene kan indikere at kommunen har noe å hente på å forbedre, endre og effektivisere sin ressursbruk. Vi gjør oppmerksom på at alle tall i denne delen av analysen inkluderer personer med funksjonsnedsettelser og psykiske helse og rus. Dette har sin årsak i at KOSTRA ikke skiller mellom ulike typer brukere av tjenestene. 6

7 Andel av landsgjennomsnittet Kvantitativ analyse Behov for pleie- og omsorgstjenester I figur 3.2 viser vi det beregnede behovet for pleie- og omsorgstjenester i Tinn og sammenligningskommunene, basert på Kommunal- og moderniseringsdepartementets (KMD) kriteriesett for rammetildeling til kommunene. Her inngår i alt åtte ulike kriterier, hvorav antall eldre (tre grupper, henholdsvis år, år og 90 år og over) og antall psykisk utviklingshemmede over 16 år er de fire kriteriene som er tillagt størst vekt. Kriteriesettet vises i forklaringen til hver søyle i figuren under. 500 % 450 % 400 % 350 % 300 % 250 % 200 % 0 % 100 % 50 % 0 % Tinn 135 % 131 % Notodden Behov pleie og omsorg Lyngdal 93 % 101 % Øvre Eiker Sør-Odal Stjørdal Nore og Uvdal Kostragrupp e 12 Innb. 0-1 år (0%) 64 % 89 % 128 % 96 % 66 % 96 % 80 % 95 % Innb. 2-5 år (1%) 81 % 89 % 116 % 96 % 81 % 109 % 69 % 96 % Innb. 6- år (2%) 96 % 95 % 125 % 103 % 90 % 111 % 92 % 104 % Innb år (1%) 93 % 96 % 114 % 95 % 96 % 112 % 111 % 109 % Innb år (8%) 97 % 97 % 92 % 100 % 101 % 95 % 94 % 96 % Innb år (11%) 123 % 118 % 96 % 102 % 117 % 105 % 124 % 109 % Innb år (20%) 141 % 137 % 83 % 108 % 132 % 97 % 171 % 110 % Innb. over 89 år (14%) 202 % 169 % 74 % 93 % 111 % 90 % 192 % 105 % Reiseavst. innan sone (1%) 4 % 108 % 71 % 72 % 7 % 75 % 290 % 183 % Reiseavst. til nabo-krets (1%) 143 % 82 % 259 % 104 % 192 % 110 % 343 % 4 % Basis-kriteriet (1%) 204 % 96 % 144 % 67 % 5 % 52 % 477 % 136 % Dødelighet (13%) 120 % 111 % 108 % 101 % 120 % 92 % 98 % 107 % PU 16 år og over (14%) 94 % 148 % 93 % 108 % 111 % 132 % 165 % 136 % Ugifte 67 år og over (13%) 148 % 133 % 83 % 99 % 131 % 94 % 2 % 110 % PLO 135 % 131 % 93 % 101 % 120 % 100 % 4 % 113 % 120 % 100 % 4 % 113 % Figur 1-2 Kommunenes behov for pleie- og omsorgstjenester Vi ser at sammenligningskommunene har en befolkningssammensetning som medfører ulikheter i behov. Behovet for pleie- og omsorgstjenester i Tinn er 135 % av gjennomsnittet for landet. Behovet i de andre kommunene varierer fra 93 % til 4 %. Kriteriesettet er et verktøy for KMDs rammetildeling av frie midler til kommunene, men er ikke nødvendigvis førende for hvordan kommunene prioriterer sine egne budsjetter Prioritering av pleie- og omsorgstilbudet Med grunnlag i det som ovenfor er beregnet å være befolkningens behov, kan vi forvente at Tinn har høyere utgifter pr. innbygger til pleie- og omsorgstjenester enn landet og hovedvekten av sammenligningskommunene. Vi skal gå nærmere inn på detaljene nedenfor. Figuren nedenfor viser både netto driftsutgifter pr. innbygger (mørk blå søyle) og netto driftsutgifter pr. innbygger korrigert for behov (rød søyle). Utgifter pr. korrigerte innbygger (rød søyle) gir det beste utgangspunktet for sammenligning av driftsutgiftene, fordi forskjeller i behov er korrigert for. 7

8 Kroner Vedlegg til rapport Netto utgift PLO per innbygger korrigert for behov Tinn Notodden Lyngdal Øvre Eiker Sør-Odal Stjørdal Nore og Uvdal Kostragrup pe 12 Netto utgift Netto utgift, korrigert for behov Figur 1-3 Netto driftsutgifter pr. innbygger og pr. justert innbygger til pleie- og omsorgstjenester Figuren viser at dersom vi kun vurderer kostnadsnivået ut fra netto utgifter pr. innbygger, ser det ut til at Tinn har et veldig høyt kostnadsnivå til pleie og omsorg. Når vi korrigerer for behovet, ser vi at bildet endrer seg noe, men kostnadsnivået i Tinn er fortsatt høyest i vår sammenlikning Strukturen i tilbudet styrkeforholdet mellom hjemmebaserte tjenester og institusjonsomsorg Et av de spørsmålene som er mest diskutert innenfor pleie- og omsorgssektoren, er fordelingen av ressursene mellom hjemmebaserte tjenester og institusjonstjenester. Dels er det spørsmål om hva som er den rimeligste løsningen for kommunen, men det er i like stor grad et spørsmål om hva som er best for brukerne. På dette området arbeider de fleste kommuner ut fra et prinsipp om at tjenesten bør gis på laveste effektive omsorgsnivå og at brukeren bør bo i eget hjem så lenge som mulig. Vi skal i denne rapporten se om det er forskjeller i kostnader knyttet til vektleggingen kommunene har gjort av hjemmebaserte tjenester og institusjonsomsorg samt tilbud til aktivisering av eldre og psykisk utviklingshemmede. 8

9 Kroner Kvantitativ analyse 20 Korrigert netto PLO per innbygger, detaljert Tinn Notodden Lyngdal Øvre Eiker Sør-Odal Stjørdal Nore og Uvdal Kostragrupp e Pleie i hjemmet lokaler institusjon Pleie i institusjon Aktivisering Figur 1-4 Netto driftsutgifter pr. justert innbygger pleie- og omsorgstjenestene Vi ser av figuren at sammenligningskommunene prioriterer institusjonsomsorg, aktivisering og hjemmebaserte tjenester ulikt. Tinn har samlet sett utgifter til pleie omsorg på kr pr. korrigerte innbygger, og høyest i vår sammenlikning. Tinns kostnadsnivå til drift av institusjonslokaler er høyest i sammenlikningen. Når det gjelder 253 pleie i institusjon, viser tabellen at Tinn sine kostnader er høye. Vi gjør oppmerksom på at denne KOSTRA funksjonen også inneholder kostnader til barnebolig og avlastning for barn. Fordelingen av dette omtales senere i rapporten. Når det gjelder aktivisering av eldre og personer med funksjonsnedsettelser, ser vi at Tinn sine kostnader ligger midt i det øvre sjiktet, mens Stjørdal ligger høyest. Gjennomsnittet i Kostragruppe 12 ligger høyere enn Tinn. Innenfor pleie, omsorg og hjelp i hjemmet er Tinn kommunes netto driftsutgifter i det øvre sjiktet, mens Notodden ligger høyest. Vi gjør oppmerksom på at tjenester til utviklingshemmede og psykisk helsearbeid er hjemlet under hjemmebaserte tjenester i KOSTRA. Dette kan f.eks. omhandle tjenester i heldøgnsbemannede boliger. Vi kommer nærmere inn på dette senere i rapporten. Utgiftene i Tinn er i hovedsak knyttet til tiltak i kommunal regi. I 20 var 3 % av tjenestetilbudet innen pleie og omsorg utført av andre (private 1 % og offentlige 2%). 9

10 Vedlegg til rapport Dekningsgrad Eldre på 80 år og over mottar en stor del av ressursene innen omsorgstjenestene. Neste figur viser sammensetningen av tjenestetilbudet til innbyggere over 80 år som mottar pleieog omsorgstjenester i Tinn. Analysen viser at ca. 55 % av antall eldre over 80 år har tjenester i Tinn kommune. Dette er 5 % høyere andel enn for gjennomsnittet i KOSTRA gruppen. 35 % Andel innbyggere over 80 år som mottar PLO-tjenester 30 % 25 % 20 % % 10 % 5 % 0 % Tinn Notodden Lyngdal Øvre Eiker Sør-Odal Stjørdal Nore og Uvdal Kostragruppe 12 I eget hjem 30 % 19 % 29 % 18 % 21 % 21 % 30 % 26 % I kommunal bolig 11 % 23 % 8 % 10 % 10 % 16 % 12 % 10 % I institusjon 14 % 5 % 9 % 9 % 14 % 5 % 16 % 14 % Figur 1-5 Dekningsgrad for tjenestene samlet sett aldersgruppen 80 år og over Tinn ligger i det øvre sjiktet, når det gjelder andelen av innbyggere over 80 år som mottar pleie- og omsorgstjenester. Hovedvekten av eldre mottar hjemmetjenester i eget hjem. Tinn og Nore og Uvdal hadde høyest andel, med 30 %. Når det gjelder andel innbyggere som mottar pleie og omsorgstjenester i kommunal bolig varierer dette fra 8 % i Lyngdal til 23 % i Notodden. I Tinn utgjorde denne andelen 11 %. Andel eldre over 80 år på institusjon varierer mellom 5 % til 16 %. Tinn ligger i det øvre sjiktet, på nivå med Kostragruppe 12 og Sør-Odal Hjemmetjenester Tjenester som faller inn under kategorien hjemmetjenester omhandler ulike brukergrupper og ulike tjenester. I dette segmentet finner vi alt fra enkle tjenester som for eksempel hjemmehjelp, til komplekse tilbud i form av heldøgns bemanning. Vi har tidligere vist at Tinn har høye utgifter til dette. Høye utgifter kan komme av høyt volum (mange brukere/mange timer) og/eller høye kostnader pr. bruker/pr. time (høye enhetspriser). 10

11 Kvantitativ analyse 20 Volum og enhetspris i hjemmetjenesten 25 % 20 % % 10 % 5 % 0 % Tinn Notodden Lyngdal Øvre Eiker Sør-Odal Stjørdal Nore og Uvdal Kostragrupp e 12 Andel brukere prosent 6 % 6 % 3 % 4 % 4 % 4 % 7 % 5 % Kostnad per bruker mill kroner 0,21 0,23 0,21 0,19 0,20 0,21 0, 0,21 Figur 1-6 Dekningsgrad og kostnad pr. bruker for hjemmebaserte tjenester. Kilde: KOSTRA Figuren viser at 6 % av befolkningen i Tinn kommune mottok hjemmetjenester i en eller annen form i 20. Det er 1 prosentpoeng høyere enn gjennomsnittet i Kostragruppe 12 og i det øvre sjiktet blant sammenligningskommunene. Kostnaden pr. bruker var kr i Tinn. Det er på nivå med gjennomsnittet i Kostragruppe 12 og nest høyest av sammenligningskommunene Brukere i hjemmetjenesten I figur 1-7 viser vi dekningsgraden innen hjemmetjenesten, fordelt på alder. 11

12 Vedlegg til rapport Dekningsgrader i hjemmetjeneste PLO etter alder, prosent 45 % 40 % 35 % 30 % 25 % 20 % % 10 % 5 % 0 % Tinn Notodden Lyngdal Øvre Eiker Sør-Odal Stjørdal Nore og Uvdal Kostragruppe år 2 % 3 % 2 % 2 % 1 % 2 % 4 % 2 % år 9 % 8 % 8 % 6 % 8 % 7 % 12 % 8 % Over 80 år 41 % 42 % 38 % 28 % 31 % 37 % 42 % 36 % Figur 1-7 Dekningsgrad i hjemmetjenesten, fordelt på alder Figuren viser at hovedvekten av de som mottar hjemmetjenester er over 80 år, men andelen innenfor kommunene varierer. Andelen innbyggere over 80 år som mottar hjemmetjenester er høyest i Nore og Uvdal, med 42 %. Tinn har nest høyest andel, 1 prosentpoeng bak. Vi ser at Nore og Uvdal har høyest andel innbyggere i alderen år med hjemmetjenester, 3 prosentpoeng foran Tinn. Andelen under 66 år som mottar hjemmetjenester er lav i alle kommunene Egenbetaling hjemmetjenesten Kommunens anledning til å kreve betaling for sine tjenester er regulert i lov og forskrift. Innenfor hjemmetjenestekategorien er det anledning til å ta betaling for tjenester som ikke omhandler personlig stell og hygiene. Egenbetalingen varierer i kommunene og kan skyldes flere ulike forhold. Tildelte timer, betalingssatser og innbyggernes betalingsevne er faktorer som virker inn. I figuren under viser vi hvordan dette forholder seg i Tinn, samt i de øvrige kommunene i sammenlikningen. 12

13 Prosent Kvantitativ analyse 20 Egenbetaling i PLO i prosent av netto driftsutgifter 4 % 3 % 3 % 2 % 2 % 1 % 1 % 0 % Tinn Notodden Lyngdal Øvre Eiker Sør-Odal Stjørdal Nore og Uvdal Kostragruppe 12 Hjemmetjeneste 3 % 2 % 1 % 1 % 1 % 1 % 1 % 1 % Figur 1-8 Egenbetaling i hjemmetjenesten Figuren viser at Tinn ligger høyest på egenbetaling i prosent av nettodriftsutgiftene. Egenbetalingene innenfor pleie og omsorg i Tinn utgjør 3 % av kommunens nettodriftutgifter. De øvrige kommunene og kommunegruppe 12 ligger lavere Ressurskrevende tjenester Kommunene kan søke om tilskudd til dekning av ekstra utgifter knyttet til tjenester som betegnes som "særlig ressurskrevende helse- og omsorgstjenester" (tidligere omtalt som "tilskudd til ressurskrevende brukere"). Dette tilskuddet reduserer nettoutgiften i hjemmebaserte tjenester, men kommunene må betale en del av disse kostnadene selv 2. I figuren under har vi beregnet hvordan disse utgiftene påvirker ressursbruken til hjemmetjenester i kommunene. 2 Gjeldende kriterier pr. 2016: %20og%20omsorgstjenester/Tilskuddsordning%20for%20s%C3%A6rlig%20ressurskrevende%20helse- %20og%20omsorgstjenester%20-%20rundskriv%20IS pdf 13

14 Kroner Vedlegg til rapport Anslag på utgifter per inbygger til vertskommunebrukere, tunge brukere og andre brukere av hjemmetjenester Tinn Notodden Lyngdal Øvre Eiker Sør-Odal Stjørdal Nore og Uvdal Kostragru ppe 12 Andre brukere Vertskommunebrukere, statstilskudd Tunge brukere, statstilskudd Tunge brukere, egenfinansiert Figur 1-9 Netto driftsutgifter etter korrigering av forskjeller i behov til hjemmetjeneste Tinn fikk i 20 et statlig tilskudd til særlig ressurskrevende tjenester på kr 894 pr. korrigerte innbygger, noe som er lavest i vår sammenlikning. Kommunens egenfinansiering utgjorde kr i det nedre sjiktet i vår sammenlikning. Egenfinansiering av utgifter til særlig ressurskrevende tjenester kan i flere kommuner bidra til å redusere innsatsen til øvrige brukere. Dette ser ikke til å være tilfelle i Tinn. Kommunens netto driftsutgifter til hjemmetjenester pr. innbygger korrigert for de «tunge brukerne» ligger høyere enn de fleste sammenlikningskommunene, samt gjennomsnittet for Kostragruppe 12. Det er kun Stjørdal som har registrert vertskommunebrukere av kommunene i dette utvalget Institusjonstjenesten Institusjonstjenesten omfatter utgifter til pleie og omsorg i institusjoner, inklusive korttidsopphold. Sammenligningen inkluderer alle utgifter knyttet til drift av institusjonen, det vil si ressursinnsats til pleie og omsorg, renhold, kjøkken, vaktmestertjenester, drift av bygninger m.m. Vi har sett at utgifter til pleie i institusjon er relativ høy i Tinn. Høye institusjonskostnader kan skyldes to forhold: Høyt antall plasser (høyt volum) og/eller dyr drift pr. plass (høy enhetspris). Av figuren under fremgår det at sykehjemsdekningen i Tinn var relativ høy i 20. Kommunen har oppgitt at 55 av beboere på sykehjem var over 80 år og at det var 75 plasser tilgjengelig. Det betyr at 14 % av innbyggerne over 80 år hadde tilbud i sykehjem. Dette er på nivå med gjennomsnittet i Kostragruppe 12 og nest høyest blant sammenligningskommunene. 14

15 Kvantitativ analyse 20 Kommunens samlede disponible plasser (75) utgjør 20 % av antall innbyggere over 80 år. Det er 1 prosentpoeng mer enn gjennomsnittet i Kostragruppe 12 og høyest blant sammenligningskommunene, jf. figur % Dekning sykehjem i prosent av antall innbyggere % % 10 % 5 % 0 % Tinn Notodden Lyngdal Øvre Eiker Sør-Odal Stjørdal Nore og Uvdal Kostragruppe 12 Beboere sykehjem % 5 % 9 % 9 % 14 % 5 % 16 % 14 % Beboere totalt 19 % 8 % 13 % 13 % 18 % 7 % 18 % 19 % Plasser 20 % 9 % 19 % 12 % 19 % 7 % 18 % 19 % Figur 1-10 Dekningsgrad institusjon. Kilde KOSTRA og kommunen Det neste spørsmålet vi ønsker å belyse er enhetsprisen på institusjon (sykehjem, aldershjem og barnebolig/avlastningsbolig). Tinn hadde 75 disponible sykehjemsplasser i 20, og 0 plasser i barnebolig. Av disse var 73 plasser belagt i 20 (pr. rapporteringsdato). Figur 1-10 viser at Tinn kommune hadde en netto utgift pr. disponibel plass på ca. 1,1 mill. kr. Det er høyere enn gjennomsnittet i KOSTRA gruppe 12 og sammenligningskommunene. Ettersom ikke alle plasser har vært i bruk i Tinn hele året gjør dette at nettodriftsutgifter pr. plass i bruk er noe høyere enn pr. disponibel plass. Sammenliknet med de andre er utgiften fortsatt høyest. Brutto utgift pr. kommunal plass er produksjonskostnaden for kommunale plasser (egenbetaling er ikke trukket fra). I Tinn kostet hver kommunal plass 1,2 mill. kr. Det er kr mer enn gjennomsnittet i Kostragruppe 12 og høyest av sammenligningskommunene, se figuren under.

16 1000 kroner Vedlegg til rapport Enhetspris institusjon Tinn Notodden Lyngdal Øvre Eiker Sør-Odal Stjørdal Nore og Uvdal Kostragrup pe 12 Netto utgift per disponibel plass Netto utgift per plass i bruk Brutto utgift per kommunal plass Figur 1-11 Enhetspris institusjon (pleie og lokaler). Kilde: KOSTRA og kommunen Vi ser at høy dekningsgrad på sykehjem samt høye enhetskostnader er med på å forklare de høye driftsutgiftene til institusjon i Tinn i 20. Figuren viser at det er forskjell mellom kommunene når det gjelder utgiftene til drift av plassene. De forskjellene som har størst betydning, er i hovedsak knyttet til pleieutgifter og ikke til bygningsdrift. Dette fremkommer i neste figur. 16

17 1000 kroner Kvantitativ analyse 20 Korrigerte brutto driftsutgifter per kommunal plass i institusjon, 1000 kroner Tinn Notodden Lyngdal Øvre Eiker Sør-Odal Stjørdal Nore og Uvdal Kostragruppe lokaler pleie Figur 1-12 Korrigerte enhetskostnader pr. kommunal institusjonsplass Figuren viser at det er relativ stor variasjon i enhetskostnadene. Tinn har høyest enhetskostnader pr. kommunal plass i institusjon med 1,2 millioner kroner pr. plass. Utgiftene til pleie ligger i det øvre sjiktet, sammen med Lyngdal. Utgifter til drift ligger også høyt i Tinn, sammenliknet med de øvrige kommunene og Kostragruppe 12. Belegget i institusjon varierer. Dette kan ha ulike årsaker, men dekningsgrad og øvrige helse- og omsorgstjenester vurderes å ha stor betydning. I neste figur ser vi hvordan dette varierer mellom kommunene. 17

18 Vedlegg til rapport 100 % 90 % 91 % 93 % Belegg i institusjon 88 % 93 % 99 % 100 % 95 % 80 % 70 % 67 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Tinn Notodden Lyngdal Øvre Eiker Sør-Odal Stjørdal Nore og Uvdal Kostragruppe 12 Figur 1-13 Belegg i institusjon Figuren viser at belegget innenfor institusjonstjenesten varierer mellom kommunene. Nore og Uvdal har ifølge KOSTRA 20 hatt fullt belegg på sine plasser. Lyngdal har hatt lavest belegg, med 67 %. Tinn har hatt et belegg innenfor institusjon på 91 %, tredje lavest i sammenlikningen Korttidsplasser i institusjon Korttidsplass i sykehjem er for personer som i en overgangsperiode har omfattende pleiebehov som følge av akutt svikt eller sykdom, eller som i en overgangsperiode trenger trening/ gjenopptrening eller avlastning. Et slikt tilbud har mye å bety for pasientflyten innenfor pleie- og omsorgstjenesten, og er en viktig del av en tiltakskjede som kan bidra til å dempe behovet for sykehjemsplasser og gi brukerne mulighet til å bo lengre i eget hjem. Hvordan kommunen dimensjonerer og benytter korttidsopphold i institusjon varierer. Flere kommuner har utfordringer med å få tilbud om korttid til å være et korttidsopphold for brukere som er i behov av tidsavgrenset opphold i institusjon med formål om å utskrives til eget hjem. I figuren nedenfor har vi vist hvor stor andel av plassene på sykehjem som brukes til korttidsplasser 18

19 Prosent Kvantitativ analyse 20 Andelen plasser til korttidsopphold i sykehjem 40 % 35 % 30 % 25 % 20 % % 10 % 5 % 0 % Tinn Notodden Lyngdal Øvre Eiker Sør-Odal Stjørdal Nore og Uvdal Kostragruppe 12 Plasser avsatt 17 % 34 % 27 % 18 % 13 % 10 % 23 % 18 % Figur 1-14 Andelen plasser til korttidsopphold av samlet antall plasser på sykehjem. Kilde: KOSTRA 20 Vi ser av figuren at Tinn har definert 17 % av sykehjemsplassene i 20 som korttidsplasser: dette er omtrent på linje med gjennomsnittet i Kostragruppen. De andre kommunene angir fra 10 % i Stjørdal til 34 % i Notodden. Enkelte kommuner har ikke definerte korttidsplasser. Likevel kan disse kommunene ha intensjoner om at brukere som legges inn i utgangspunktet skal raskt ut. I noen kommuner kan det være en utfordring at korttidsplassene i praksis ikke fungerer som planlagt ved at de fylles av personer som bruker plassene over lang tid. Viktigst er altså hvor mange av plassene som i praksis fungerer som korttidsplasser uavhengig av hvordan plassene er definert. Statistikken over gjennomstrømningen for korttidsplassene gir bedre informasjon om hvordan plassene faktisk fungerer. 19

20 Vedlegg til rapport Gjennomstrømming på korttidsplasser i sykehjem 45,0 40,0 35,0 30,0 25,0 20,0,0 10,0 5,0 - Tinn Notodden Lyngdal Øvre Eiker Sør-Odal Stjørdal Nore og Uvdal Kostragruppe 12 Opphold per plass 12,1 26,7 11,3 23,3 12,4 19,6 8,5,2 Personer per plass 7,3 9,5 6,1 10,4 9,0 14,1 5,5 6,9 Døgn per opphold 24,6 11,5 16,7 10,2 14,7 22,8 41,5 16,9 Figur 1- Gjennomstrømning for korttidsplasser på sykehjem. Kilde: KOSTRA 20 Statistikken i figuren over illustrerer at korttidsplassene i Tinn ikke fungerer helt etter intensjonen og at mange brukere som brukte korttidsplassene i 20 ventet på langtidsplass. Hvert opphold på korttidsplassene var i 20 i gjennomsnitt på 24,6 døgn (grønn søyle), noe som er lenger enn gjennomsnittet for kommunene i utvalget. Bare Nore og Uvdal har lengre oppholdstid pr. opphold enn Tinn. Antall opphold og personer som mottar slike tilbud i Tinn ligger i det nedre sjiktet i vår sammenlikning Lege og fysioterapitjeneste i institusjon I figuren under ser vi nærmere på kvalitetsindikatorene som omhandler legetjenester og fysioterapitjenester i institusjon. 20

21 Timer Kvantitativ analyse 20 Lege- og fysioterapitimer per uke per beboer i sykehjem 2,50 2,00 1,50 1,00 0,50 - Tinn Notodden Lyngdal Øvre Eiker Sør-Odal Stjørdal Nore og Uvdal Kostragruppe 12 Lege 0,32 0,66 0,61 1, 0,42 0,36 0,45 0,49 Fysioterapi 2,08 0,51 1,97 0,46 0,52 0,06 0,55 0,50 Figur 1-16 Lege og fysioterapitimer i institusjon. Kilde KOSTRA 20 Figuren viser at andel timer til fysioterapi og lege pr. beboer i institusjon varierer mellom kommunene. Når det gjelder legetimer pr. beboer varierer dette fra 0,32 timer pr. beboer i Tinn til 1, i Øvre-Eiker. Tinn har lavest legedekning i vår sammenlikning. Andel timer til fysioterapi pr. beboer varierer mellom 0,06 i Stjørdal til 2,08 i Tinn Lokaler institusjon Vi har sett at Tinn har høye utgifter til institusjonslokaler, korrigert for behov. Utgiftene pr. innbygger er kr, omtrent 319 kr mer enn gjennomsnittet i Kostragruppe 12. Høye utgifter til lokaler kan komme av mye areal eller høye driftsutgifter pr. kvm. Tinn har 75 kommunale plasser i institusjon iht. KOSTRA. Samlet areal egne lokaler er kvm. Areal pr. kommunal plass i institusjon varierer fra 92 kvm i Notodden til 5 kvm i Lyngdal. Tinn har et gjennomsnitt kvm pr. plass som utgjør 9 kvm mindre enn gjennomsnittet i Kostragruppe 12. Kommunens høye utgifter pr. innbygger må sees i sammenheng med høye enhetskostnader pr. kvm. Tinn sin brutto driftsutgift pr. kvm var 971 kr i 20. Det er omtrent 330 kr mer enn gjennomsnittet i Kostragruppe 12. Kvadratmeterprisen er høyest blant sammenligningskommunene. Tall for alle sammenligningskommunene framgår av figuren under. 21

22 Vedlegg til rapport Figur 1-17 Driftsutgifter pr. kvm institusjonslokale og antall kvm pr. kommunale plass 1.3. Egenbetaling i institusjon Vederlag på sykehjem følger statlige regler og avhenger av trygdeinntektene til beboerne. Inntektene pr. beboer avhenger også av antall korttidsplasser i sykehjem. Korttidsplassene gir mindre egenbetaling enn langtidsplasser. Opphold i institusjon som gjelder avlastning kan kommunene ikke kreve vederlag for. I figuren under viser vi hvordan inntekter i form av egenbetaling varierer mellom kommunene. Egenbetaling pr. beboer på sykehjem utgjorde kr i Tinn i 20, og over gjennomsnittet i Kostragruppe 12 og nest høyest blant sammenligningskommunene. Nore og Uvdal har en egenbetaling som skiller seg fra de øvrige kommunene. 22

23 Kvantitativ analyse 20 Egenbetaling per beboer på sykehjem Tinn Notodden Lyngdal Øvre Eiker Sør-Odal Stjørdal Nore og Uvdal Kostragruppe 12 Figur 1-18 Egenbetaling pr. beboer på sykehjem. Kroner. Kilde: KOSTRA Kompetanse Kompetente medarbeidere er en viktig forutsetning for å kunne yte gode pleie og omsorgstjenester i kommunene. Kompetansesammensetningen og andel ansatte med høyskole og videregående utdanning varierer mellom kommunene. I figuren under ser vi hvordan dette forholder seg i Tinn, samt i sammenlikningskommunene og i Kostragruppe

24 Prosent Vedlegg til rapport Andel ansatte med relevant fagutdanning i brukerrettet tjeneste PLO 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Tinn Notodden Øvre Eiker Lyngdal Sør-Odal Stjørdal Nore og Uvdal Kostragrupp e 12 Videregående skole 48 % 49 % 46 % 42 % 46 % 41 % 55 % 43 % Høyskole/universitet 25 % 25 % 30 % 40 % 26 % 40 % % 31 % Figur 1-19 Andel ansatte med fagutdanning i PLO, brukerrettet Figuren viser at Stjørdal og Lyngdal er de kommunene som har høyest andel ansatte med høyskole og utdanning i brukerrettede tjenester innenfor pleie og omsorg (samlet). Tinn er den kommunen med høyest andel ansatte med videregående skole (48 %), men andelen ansatte med høyskoleutdanning ligger % lavere enn Stjørdal og Lyngdal. Lav andel ansatte med høyskole er også årsaken til at Tinn ligger i det nedre sjiktet når det gjelder ansatte med relevant fagutdanning i brukerrettede pleie og omsorgstjenester Utvikling i kostnader over tid Hvordan kostnader innenfor pleie og omsorg utvikler seg over tid varierer mellom kommunene, og kan skyldes flere forhold. I figuren under har vi sammenfattet nettodriftsutgifter ført under pleie og omsorg i KOSTRA fra perioden 2012 til og med 20. Tallene er ikke korrigert for behov, og kan således ikke benyttes for annet enn å se utvikling i utgifter i egen kommune over tid. 24

25 Kvantitativ analyse 20 Netto utgift per innbygger til PLO over tid Tinn Notodden Lyngdal Øvre Eiker Sør-Odal Stjørdal Nore og Uvdal Kostragruppe Figur 1-20 Nettodriftsutgifter over tid, ikke korrigert for behov Tinn har hatt en utvikling i utgiftene innenfor pleie og omsorg. Fra 2012 til 2013 gikk utgiftene pr. innbygger noe ned. Fra 2013 til 20 har utgiftene økt, og økningen var størst fra 2014 til 20. Ser vi på endringer i de korrigerte utgiftene fra 2014 til 20 utgjør dette i underkant av kr pr. innbygger, og hovedvekten av økningen har skjedd innenfor institusjonstjenesten (kilde KOSTRA 2014 / 20). I analysen har vi også sett på utviklingen de siste femten årene for utgifter ført under pleie og omsorg i KOSTRA. Dataene presenteres i neste figur. Utgiftene er omgjort til 20 tall. 25

26 Vedlegg til rapport Figur 1-21 Bruttoutgifter 2000 til 20 i faste 20-priser for pleie og omsorg fordelt på hjemmeboende, aktivisering og institusjon. Kilde: KOSTRA og egne beregninger Figuren viser at utgiftene har variert gjennom perioden, med en økning særlig siste året. Utgiftene har økt fra 5 mill. kr til 178 mill. kr i 20. Økningen har vært høyest innen institusjon, fra 77 til 91 millioner kroner. I 20 var i overkant av 51 % av kommunes utgifter innen PLO er knyttet til institusjonstjenester. Utgifter til hjemmetjenesten, det vil si hjemmebaserte tjenester både til eldre, mennesker med nedsatt funksjonsevne og til mennesker med psykisk helse- og rusproblemer økte fra 76 millioner kroner i 2014 til 82 millioner kroner i 20. Økningen er mindre innenfor dette området enn for institusjonstjenesten. Det kan dermed se ut som om kommunen har vridd tjenestene til mer institusjonsbasert omsorg enn hjemmebasert omsorg. 1.4 Tinn sin prioritering av tjenester innen pleie og omsorg Dataene i KOSTRA er ikke alene nok til å konkludere rundt Tinn sine prioriteringer av tjenester innen pleie og omsorg. For å gjøre et ytterligere dypdykk har Agenda Kaupang utviklet en database hvor vi manuelt innhenter informasjon for kommunene vi har oppdrag i. Dette er data som ikke er tilgengelig i KOSTRA og som medfører at vi må velge andre sammenlikningskommuner i den videre dyptgående analysen innenfor pleie og omsorg. Dette er kommuner Agenda Kaupang har jobbet med, og kommuner vi derfor har god kjennskap til. Dette medfører at vi i tillegg til å sammenlikne også kan si noe om årsakssammenhenger, omsorgsprofiler etc. Hensikten med sammenlikningen er å sammenlikne prioriteringer og kostnadsnivå mellom ulike kommuner, med formål om å kunne lære av andre (beste praksis). Kommunene som er valgt ut fra databasen er: Lier Østre Toten Ørskog Flora Sogndal Sørum 26

27 Kvantitativ analyse 20 I tabellen under viser vi objektive data knyttet til kommunene vi benytter som sammenlikningskommuner i detaljgjennomgangen innenfor pleie og omsorg. Tabell 1-2 Objektive data knyttet til utvalgskommunene Vekst i folketallet i prosent Tabellen viser at kommunene er noe ulike både når det gjelder innbyggere, vekst, areal, frie inntekter mv. I den videre analysen har vi tatt hensyn til at ulike kommuner har ulike behov jf. figur 3.3 omtalt tidligere i rapporten. Analysen tar utgangspunkt i KOSTRA-funksjonene: Behovskorrigerte frie inntekter og eiendomsskatt per innbygger i prosent av landsgjennomsnittet Innbyggere Innbyggere Areal Innbyggere Kommunegruppe Kommuner km2 per km2 Tinn % % Lier % % Østre Toten % % Ørskog % % Flora % % Sogndal % % Sørum % % 234 Aktiviserings- og servicetjenester overfor eldre og personer med funksjonsnedsettelser, 254 Helse- og omsorgstjenester til hjemmeboende, 253 Helse- og omsorgstjenester i institusjon, og 261 Institusjonslokaler. Tjenester og budsjett knyttet til andre funksjoner er ikke tatt med i denne analysen. For eksempel gjelder dette tjenester til brukere under kategorien psykisk helse under 18 år. Disse kan eksempelvis være ført på helsestasjonene og har KOSTRA-funksjon 232 og/eller 233. Sammenligningene omhandler antall brukere og utgifter pr. bruker for likartet tjeneste. Vi har tatt utgangspunkt i både brutto og netto driftsutgifter for kommunene i sammenligningene Sammenligningsgrunnlaget I sammenligningen har vi gjennomført sammenstilling av tre brukergrupper; personer med psykisk utviklingshemning eller medfødt/tidlig ervervet utviklingsforstyrrelser, psykisk helse- og tjenestene til eldre 3. Når det gjelder antall brukere pr. innbygger totalt i kommunene, kan forskjellene som avdekkes skyldes flere forhold: Forskjell i antall innbyggere med eksempelvis funksjonshemming pr. innbygger og forskjell i behov for bistand Forskjell i tjenestetilbud til brukere med likartet behov Vi har i dette prosjektet ikke hatt mulighet til å vurdere betydningen av forskjellen i andel brukere og deres behov. Det betyr at forskjellen i antall brukere pr. innbygger kan skyldes begge forhold. 3 I analysen benyttes kategorien andre brukere, hovedsakelig eldre. Denne kategorien favner ulike brukere, men er primært brukere med aldersrelaterte sykdommer og funksjonsnedsettelser. I tillegg favner brukergruppen brukere som har behov relatert til ME, MS, ALS og tilsvarende. 27

28 Vedlegg til rapport For å få mest mulig ut av tallmaterialet har vi valgt å dele brukerne i to grupper, over og under 18 år, innenfor tjenester til personer med psykisk utviklingshemming og psykisk helse. Ressursene er koblet til de to gruppene. Ikke alle kommunene som har vært med i sammenligningen har hatt dette skillet, men vi har beregnet utgiftene på de to aldersgruppene Regnskapsanalyse Gjennomgangen og analysen av regnskapet i Tinn kommune viste at kommunen hadde flere utgifter innenfor pleie og omsorg som ikke var ført iht. KOSTRA veileder for 20. Dette ble korrigert i vår database. Dette har vi også gjort i de øvrige kommuner hvor vi har avdekket feil og mangler. Dette for å kunne sammenlikne kommunenes utgifter innenfor de ulike tjenestene. Figuren under viser utgifter og KOSTRA funksjoner som var benyttet, og våre vurderinger om hvor de skal føres, basert på KOSTRA veilederen: Tabell 1-3 Regnskapsanalyse- Tinn kommune Utgift KOSTRA funksjon i regnskapet KOSTRA funksjon jf. KOSTRA veileder Kommentar 2,1 millioner Årsverk til sykepleie på legevakt 1,4 millioner Avlastningsbolig barn og unge (institusjon) -1,2 millioner 253 Det er bokført 1,2 millioner mindre på funksjon 253 i KOSTRA konsern enn i regnskapet fra kommunen. Årsaken er investeringer i forbindelse med etablering av ny avdeling på sykehuset i Rjukan. Dette medfører at utgiftene til Helse i KOSTRA skulle vært høyere enn det som fremkommer i KOSTRA, samtidig som utgiftene til Pleie og omsorg skulle vært noe lavere. Samtidig som kostnadene innenfor pleie og omsorg, det vil si 253 og 254 endres noe sammenliknet med KOSTRA 20. I tillegg er det ført 1,24 millioner mer på funksjon 253 i kommuneregnskapet enn det er ført under konsernregnskapet i KOSTRA, og som da ikke synliggjøres i vår analyse. I følge økonomiavdelingen i kommunen skyldes dette investeringer knyttet til etablering av ny avdeling på gamle Rjukan sykehus. Utgiftene er en påkostning og derfor flyttet fra drift til investering. 28

29 Kvantitativ analyse Andelsmessig fordeling av netto driftsutgifter innen kommunens pleie- og omsorgstjenester Den andelsmessige fordelingen av kommunens netto utgifter til pleie og omsorg er basert på data innhentet direkte fra kommunen. I neste figur ser vi hvordan ressursbruken innenfor kommunens pleie og omsorg fordeler seg på ulike grupper. Her er det ikke tatt hensyn til at kommunene kan ha ulike behov for tjenester jf. figur 3-3 tidligere i rapporten (f.eks. antall innbyggere i ulik alder). Hvor stor andel av netto driftsutgifter til Pleie og omsorg går til ulike brukere? 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % Andre brukere, i hovedsak eldre Andre tjenester - pleie, rehabilitering og omsorg Andre brukere, i hovedsak eldre Bolig med heldøgns pleie- og omsorg 0 % Tinn Lier 13 Østre Toten Ørskog 14 Flora 14 Sogndal 14 Sørum % 24 % 23 % 23 % 25 % 26 % 21 % 7 % 14 % 16 % 0 % 0 % 20 % 0 % Andre brukere, i hovedsak eldre Institusjonstilbud 52 % 25 % 33 % 44 % 34 % 27 % 47 % Psykisk helsearbeid og rus voksne 6 % 8 % 4 % 4 % 4 % 8 % 4 % Psykisk helsearbeid og rus barn 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % Psykisk utviklingshemmede/medfødt utv. forst. Voksne eks. vert. Psykisk utviklingshemmede/medfødt utv. forst. Voksne vertskommunebrukere 11 % 19 % 12 % 3 % 27 % 18 % 23 % 0 % 0 % 11 % 26 % 8 % 0 % 0 % Psykisk utviklingshemmede/medfødt utv. forst. barn 3 % 10 % 2 % 0 % 2 % 1 % 5 % Figur 1-22 Andelsmessig fordeling av netto driftsutgifter innen pleie og omsorg Figuren viser variasjon mellom kommunene, men at tjenester i institusjon for andre brukere, i hovedsakelig eldre, utgjør hovedvekten av utgiftene innen pleie og omsorg i alle kommunene. Tinn har en høyere andel av sine nettodriftsutgifter til institusjonstjenester enn de øvrige kommunene i vår sammenlikning. Andelen i Tinn utgjør 52 %. Når det gjelder andel av kommunens nettodriftsutgifter som benyttes til tjenester for hjemmeboende er variasjonen noe mindre. I Tinn er denne andelen 21 % og lavest, sammen med Sørum. Ser vi dette i sammenheng med tjenester i heldøgnsbemannede boliger endres bildet noe. Da ser vi at det er flere kommuner med en lavere andel enn Tinn. Årsaken til dette er at flere av kommunen ikke har tilbud om boliger med heldøgnsbemanning. Vi ser at det er en variasjon når det gjelder hvor stor andel som benyttes til tjenester til psykisk utviklingshemmede over 18 år. I Tinn utgjør dette 11 %. Andelen som benyttes til psykisk utviklingshemmede barn og unge varierer også mellom kommunen og i Tinn utgjør dette 3 % Brukere og plasser I neste figur viser vi hvor mange brukere/plasser kommunen har innenfor de ulike tjenestene. Antall brukere/plasser er korrigert for kommunens samlede behov og beregnet pr 1000 innbyggere. På den måten får man et sammenliknbart tall som ikke avhenger av kommunestørrelse. 29

30 Vedlegg til rapport Antall brukere/plasser pr innbyggere totalt pr. 70,0 innbygger justert for behov 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 Andre brukere, i hovedsak eldre Andre tjenester - pleie, rehabilitering og omsorg Tinn Lier 13 Østre Toten Ørskog 14 Flora 14 Sogndal 14 Sørum 14 36,3 25,2 36,7 29,7 32,7 41,7 25,5 Andre brukere, i hovedsak eldre Sykehjem 9,3 4,7 4,6 10,1 7,5 4,9 9,7 Psykisk helse og rus Voksne 11,9 10,9 10,0 14,3 9,0 11,5 21,7 Psykisk helse og rus Barn 0,5 1,1 0,0 0,0 1,2 0,0 0,1 Psykisk utviklingshemmede/medf. utv. forst. Voksne 0,0 3,4 4,0 2,8 5,6 5,1 5,5 5,1 Psykisk utviklingshemmede/medf. utv. forst. Barn 3,7 6,0 1,3 1,9 0,9 2,0 1,6 Figur 1-23 Antall brukere/plasser pr. innbygger justert for behov. Figuren viser at andre brukere varierer mellom kommunen. Tinn og Sogndal har, samlet sett noen flere brukere enn de øvrige kommunene. Andre brukere, i hovedsak eldre, ligger i det øvre sjiktet i Tinn. Når det gjelder eldre i sykehjem ligger også dette på et høyt nivå i Tinn, dobbelt så høyt som i Lier og Østre-Toten. Tinn kommune har et brukernivå innen psykisk helse- og rusarbeid (voksne) som ligger i midtsjiktet. Andel registrerte brukere under 18 år innen psykisk helsearbeid varierer mellom kommunene, og flere har oppgitt at man ikke har brukere innenfor denne kategorien. Tinn har få registrerte brukere innenfor denne kategorien. Når det gjelder antall brukere med en diagnose knytte til psykisk utviklingshemning/utviklingsforstyrrelse, har Tinn kommune det nest laveste nivået på brukere over 18 år. Når det gjelder psykisk utviklingshemmede mv. under 18 år ligger brukernivået på et mellomnivå, nest høyest i vår sammenlikning Netto driftsutgifter pleie og omsorg Figuren under viser netto driftsutgifter til pleie og omsorg, og hvordan disse fordeler seg mellom ulike brukergrupper. 30

31 Kvantitativ analyse 20 Netto driftsutgifter til Pleie og Omsorg pr. innbygger korrigert for behov Tinn Lier 13 Østre Toten Ørskog 14 Flora 14 Sogndal 14 Sørum 14 Andre brukere, i hovedsak eldre Psykisk helsearbeid og rus Psykisk utviklingshemmede/medfødt utv. forst Figur 1-24 Netto driftsutgifter pleie og omsorg pr. innbygger, korrigert for behov. Tabellen viser at Tinn sine utgifter til pleie og omsorg ligger på et høyt nivå i vår sammenlikning. Bare Ørskog har høyere utgifter til dette formålet. Tinn sine samlede utgifter til andre brukere i hovedsak eldre er høyest i vår sammenlikning. Utgifter til tjenester innen psykisk helse og rus ligger også høyt, sammenliknet med utvalgskommunene. Utgiftene til tjenester for brukergruppen psykisk utviklingshemmede varierer mellom kommunene. Tinn ligger i det nedre sjiktet, sammen med Sogndal. Vi har sett at Ørskog og Tinn har høyere utgifter til pleie og omsorg enn de øvrige kommunene i sammenlikningen. I figuren under skal vi se hvordan disse utgiftene fordeler seg på ulike brukergrupper innenfor kategoriene som benyttes. 31

32 Vedlegg til rapport Netto driftsutgifter til Pleie og Omsorg pr. innbygger korrigert for behov Andre brukere, i hovedsak eldre Andre tjenester - pleie, rehabilitering og omsorg Andre brukere, i hovedsak eldre Bolig med heldøgns pleie- og omsorg Tinn Lier 13 Østre Toten Ørskog 14 Flora 14 Sogndal 14 Sørum Andre brukere, i hovedsak eldre Institusjonstilbud Psykisk helsearbeid og rus voksne Psykisk helsearbeid og rus barn Psykisk utviklingshemmede/medfødt utv. forst. Voksne eks. vert. Psykisk utviklingshemmede/medfødt utv. forst. Voksne vertskommunebrukere Psykisk utviklingshemmede/medfødt utv. forst. barn Figur 1-25 Netto driftsutgifter pleie og omsorg pr. innbygger, korrigert for behov. Vi ser at hovedvekten av utgiftene innenfor pleie og omsorg i Tinn kan tilskrives institusjonstjenesten. Utgiftene til dette er de høyeste i sammenligningen. Tinn sine utgifter til hjemmeboende ligger på et mellomnivå. Når det gjelder tjenester i heldøgnsbemannede boliger (andre brukere i hovedsak eldre) har kommunen relativt lave utgifter til dette. Vi ser at ikke alle kommunen har slike tilbud. Kommunens utgifter innen psykisk helse og rus er i hovedsak knyttet til voksne, og nivået er høyt i sammenlikningen med kr pr. innbygger korrigert for behov. Utgifter til barn innen samme fagområde er lav og dette ser vi er tilfelle innenfor alle kommunene. Når det gjelder utgifter til psykisk utviklingshemmede over 18 år, ligger Tinn kommune sine utgifter på et mellomnivå, i det nedre sjiktet sammenlikningen, med kr 2110 pr. innbygger korrigert for behov. Når det gjelder psykisk utviklingshemmede under 18 år, ser vi at kommunenes utgifter til dette varierer fra kr 1384 pr. innbygger til kr 83. Tinn sine utgifter til dette ligger på et mellomnivå, med kr 681 pr. innbygger Hjemmetjenester, i hovedsak til eldre I neste figur viser vi årsverk pr innbyggere korriget for behov knyttet til praktisk bistand og hjemmesykepleie. 32

Organisasjonsgjennomgang i Helse og omsorg VEDLEGG TIL RAPPORT

Organisasjonsgjennomgang i Helse og omsorg VEDLEGG TIL RAPPORT Organisasjonsgjennomgang i Helse og omsorg VEDLEGG TIL RAPPORT HAMAR KOMMUNE OPPDRAGSGIVER: RAPPORT NR: RAPPORTENS TITTEL: ANSVARLIG KONSULENT: KVALITETSSIKRET AV: FORSIDEBILDE: Hamar kommune R1020085

Detaljer

Utfordringer statistikker og analyser Utarbeidet av Agenda Kaupang, januar 2015

Utfordringer statistikker og analyser Utarbeidet av Agenda Kaupang, januar 2015 Lindesnes kommune Vedlegg til Kommunedelplan for helse og omsorg 215-226 Utfordringer statistikker og analyser Utarbeidet av Agenda Kaupang, januar 215 1.1 Sammenlikning med sammenliknbare kommuner Lindesnes

Detaljer

Omstruktureringstiltak HSO

Omstruktureringstiltak HSO Omstruktureringstiltak HSO RAPPORT 15. desember 2014 Oppdragsgiver: Rapportnr.: Rapportens tittel: Ansvarlig konsulent: Kvalitetssikret av: Halden kommune Omstruktureringstiltak Svein Lyngroth Bjørn Arthur

Detaljer

Gjennomgang av økonomi og tjenesteorganisering i de tre helseog omsorgsvirksomhetene og i Bo og avlastning

Gjennomgang av økonomi og tjenesteorganisering i de tre helseog omsorgsvirksomhetene og i Bo og avlastning Melhus kommune Gjennomgang av økonomi og tjenesteorganisering i de tre helseog omsorgsvirksomhetene og i Bo og avlastning Rapport 21. oktober 2015 R9002 Oppdragsgiver: Rapportnr.: Rapportens tittel: Ansvarlig

Detaljer

Gjennomgang helse og omsorg

Gjennomgang helse og omsorg Krødsherad kommune Gjennomgang helse og omsorg RAPPORT 21. mars 2014 Oppdragsgiver: Rapportnr.: Rapportens tittel: Ansvarlig konsulent: Kvalitetssikret av: Krødsherad kommune R8399 Ressursgjennomgang av

Detaljer

Pleie og omsorg. Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme. Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2014

Pleie og omsorg. Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme. Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2014 Fylkesvise diagrammer fra nøkkeltallsrapport Pleie og omsorg Kommunene i Vestfold Pleie og omsorg Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 214

Detaljer

Halden kommune. Agenda Kaupang AS 13.02.2015

Halden kommune. Agenda Kaupang AS 13.02.2015 Halden kommune Agenda Kaupang AS 13.02.2015 1 Samlet utgiftsbehov: som normalt 2 Samlede justerte utgifter: som snitt i gruppen 3 Kostnadsforskjeller pr. tjeneste 4 Samlede netto utgifter-konklusjon Samlede

Detaljer

Analyse av pleie og omsorgsdata Kvam herad. Til kvalitetssjekk i prosjektgruppa

Analyse av pleie og omsorgsdata Kvam herad. Til kvalitetssjekk i prosjektgruppa Analyse av pleie og omsorgsdata Kvam herad Til kvalitetssjekk i prosjektgruppa 2018 Kvam herad- enheter berørt i gjennomgangen (PLO) Tolo, gruppe 1, 16 omsorgsboliger, og ambulante hjemmetjenester for

Detaljer

Heldøgnstilbud og andre boformer for eldre innbyggere mot 2040

Heldøgnstilbud og andre boformer for eldre innbyggere mot 2040 Nittedal kommune Heldøgnstilbud og andre boformer for eldre innbyggere mot 2040 Utredning av alternativer for fremtidig utvikling fakta og analyser Vedlegg til rapport R8923 Oppdragsgiver: Rapportnr.:

Detaljer

Kostra- iplos uttrekk for Steigen kommune. Helse - og omsorgtjenesten basert på kommunens rapportering juni 2014

Kostra- iplos uttrekk for Steigen kommune. Helse - og omsorgtjenesten basert på kommunens rapportering juni 2014 Kostra- iplos uttrekk for Steigen kommune. Helse - og omsorgtjenesten basert på kommunens rapportering juni 214 Vi har tatt med samme utvalg som i analysen som er brukt for skole, men har lagt til Hurum

Detaljer

Alta kommune. Gjennomgang av kostnadsdrivere i kommunens pleie- og omsorgstjenester

Alta kommune. Gjennomgang av kostnadsdrivere i kommunens pleie- og omsorgstjenester Alta kommune Gjennomgang av kostnadsdrivere i kommunens pleie- og omsorgstjenester Mandat for oppdraget Oppgaven har vært å bistå kommunen med å gi et bilde av struktur og kostnadsdrivere i PLO som grunnlaget

Detaljer

Kostnadsnivået i omsorgstjenesten

Kostnadsnivået i omsorgstjenesten Ringerike kommune Kostnadsnivået i omsorgstjenesten Kostnadsdrivere og mulige strategiske valg RAPPORT 26..12 Oppdragsgiver: Rapportnr.: Rapportens tittel: Ansvarlig konsulent: Kvalitetssikret av: Ringerike

Detaljer

Helse- og omsorgsplan Østre Toten. Åpent møte tirsdag 27. september 2011 Innledning ved Per Schanche

Helse- og omsorgsplan Østre Toten. Åpent møte tirsdag 27. september 2011 Innledning ved Per Schanche Helse- og omsorgsplan Østre Toten Åpent møte tirsdag 27. september 2011 Innledning ved Per Schanche Spørsmål til deltakerne på møte Hva er ditt beste råd til kommunen for den videre utviklingen av tilbudet

Detaljer

Utviklingstrekk og nøkkeltall for Giske, Sula, Haram, Sandøy, Skodje, Ålesund og Ørskog kommune

Utviklingstrekk og nøkkeltall for Giske, Sula, Haram, Sandøy, Skodje, Ålesund og Ørskog kommune Utviklingstrekk og nøkkeltall for Giske, Sula, Haram, Sandøy, Skodje, Ålesund og Ørskog kommune Demografi I Norge har antall eldre over 80 år har hatt en relativ høy vekst siden 1950. Økning i andel eldre

Detaljer

Norddal kommune. Arbeidsgrunnlag /forarbeid

Norddal kommune. Arbeidsgrunnlag /forarbeid Norddal kommune Arbeidsgrunnlag /forarbeid Innholdet i dette dokumentet er basert på uttrekk fra Kostra, Iplos og SSB og presentasjonen er tilpasset en gjennomgang og refleksjon i kommunens arbeidsgruppe.

Detaljer

Hjemmebaserte tjenester og hjemmesykepleie, vurdere struktur:

Hjemmebaserte tjenester og hjemmesykepleie, vurdere struktur: NOTAT TIL POLITISK UTVALG Til: Eldrerådet, Råd for personer med nedsatt funksjonsevne, Hovedutvalg for oppvekst, omsorg og kultur, Formannskapet Fra: rådmannen Saksbehandler: Aud Palm Dato: 23. februar

Detaljer

Kostra- iplos uttrekk for pleie- og omsorgtjenesten Steigen kommune er basert på kommunens rapportering juni 2014.

Kostra- iplos uttrekk for pleie- og omsorgtjenesten Steigen kommune er basert på kommunens rapportering juni 2014. Til effektiviseringsprosjektet i Steigen kommune v/ styringsgruppa Notat 11.desember 214. Kostra- iplos uttrekk for pleie- og omsorgtjenesten Steigen kommune er basert på kommunens rapportering juni 214.

Detaljer

Fjell kommune. Analyse av KOSTRA tall. Resultater og utfordringer Presentasjon 18.09.13. Sammenligning med relevante kommuner og grupper

Fjell kommune. Analyse av KOSTRA tall. Resultater og utfordringer Presentasjon 18.09.13. Sammenligning med relevante kommuner og grupper Fjell kommune Analyse av KOSTRA tall Sammenligning med relevante kommuner og grupper Resultater og utfordringer Presentasjon 18.09.13 1 Situasjon og utfordring 31.12.12 Resultatet: Netto driftsresultat

Detaljer

Befolkningsutviklingen i Sortland kommune år år 90 år +

Befolkningsutviklingen i Sortland kommune år år 90 år + Befolkningsutviklingen i Sortland kommune 16 14 12 1 8 6 4 796 363 977 314 129 324 1426 48 1513 559 67-79 år 8-89 år 9 år + 2 85 11 86 83 89 211 215 22 225 23 Befolkningsutviklingen i Hadsel kommune 14

Detaljer

Utviklingstrekk og nøkkeltall for Sykkylven, Nordal, Stordal og Stranda kommune

Utviklingstrekk og nøkkeltall for Sykkylven, Nordal, Stordal og Stranda kommune Utviklingstrekk og nøkkeltall for Sykkylven, Nordal, Stordal og Stranda kommune Demografi I Norge har antall eldre over 80 år har hatt en relativ høy vekst siden 1950. Økning i andel eldre for kommunene

Detaljer

Kostnadsanalyse Elverum kommune 2014

Kostnadsanalyse Elverum kommune 2014 Kostnadsanalyse Elverum kommune 2014 Bjørn Brox, Agenda Kaupang AS 8.4.2015 1 Innhold Konklusjoner Mandat/metode Finanser Samlede utgifter PLO Grunnskolen Barnehage Helse Sosial Barnevern Kultur Teknisk

Detaljer

Pleie og omsorg Iplos og KOSTRA

Pleie og omsorg Iplos og KOSTRA Pleie og omsorg Iplos og KOSTRA KS-K rapport 16/212 Innholdsfortegnelse 1. Innledning 3 2. Pleie og omsorg - overordnet 4 Befolkningsprognose for eldre frem til 23 4 Pleie- og omsorgstjenesten samlet 4

Detaljer

Dypdykk KOSTRA for pleie og omsorg. «En selvstendig og nyskapende kommunesektor»

Dypdykk KOSTRA for pleie og omsorg. «En selvstendig og nyskapende kommunesektor» Dypdykk KOSTRA for pleie og omsorg «En selvstendig og nyskapende kommunesektor» Bestillingen, klippet fra e-post Vi ønsker fokus på analyse av KOSTRA-tallene for PLO for kommunene i Troms. Hvordan er bildet

Detaljer

KOSTRA-rapportering for 2014

KOSTRA-rapportering for 2014 KOSTRA-rapportering for 2014 SSB foreløpige KOSTRA-tall pr 15. mars Kvalitetssikring Ressursbruk på rapportering Viktig å sikra nytteverdien Data må kunna samanliknast Rettefrist 15.4 Endeleg publisering

Detaljer

Faktaark. Vanylven kommune. Oslo, 24. februar 2015

Faktaark. Vanylven kommune. Oslo, 24. februar 2015 Faktaark Vanylven kommune Oslo, 24. februar 215 Rapporten er utarbeidet for oppdragsgiver, og dekker kun de formål som med denne er avtalt. All annen bruk og distribusjon skjer for oppdragsgivers regning

Detaljer

Ringerike. 3 år med økonomisk snuoperasjon og innsparinger i Pleie og omsorg. Resultater og utfordringer

Ringerike. 3 år med økonomisk snuoperasjon og innsparinger i Pleie og omsorg. Resultater og utfordringer Ringerike 3 år med økonomisk snuoperasjon og innsparinger i Pleie og omsorg Resultater og utfordringer Hva er spørsmålet? Har kommunen klart å redusere utgiftene? Hvor mye er PLO redusert? Nye områder

Detaljer

Orientering om status for pleie og omsorg. Formannskapet 7. september 2010

Orientering om status for pleie og omsorg. Formannskapet 7. september 2010 Orientering om status for pleie og omsorg Formannskapet 7. september 2010 Status i pleie og omsorg 1. Demografi 2. Nøkkeltall og andre fakta om pleie- og omsorgstjenesten i Drammen kommune 3. Drammen sammenliknet

Detaljer

Helse- og sosialetaten

Helse- og sosialetaten Helse- og sosialetaten Informasjon om etatens ressurser, tjenester og oppgaver. Etatens tjenester: Tjenestene er delt inn i hovedområder: Kommunehelsetjenesten, pleie- og omsorgstjenesten, barneverntjenesten,

Detaljer

Utviklingstrekk og nøkkeltall for Tingvoll, Gjemnes, Averøy og Kristiansund kommune

Utviklingstrekk og nøkkeltall for Tingvoll, Gjemnes, Averøy og Kristiansund kommune Utviklingstrekk og nøkkeltall for Tingvoll, Gjemnes, Averøy og Kristiansund kommune Demografi I Norge har antall eldre over 80 år har hatt en relativ høy vekst siden 1950. Økning i andel eldre for kommunene

Detaljer

forts. Analyse pleie- og omsorg.

forts. Analyse pleie- og omsorg. 1:15 Dybdedykk i KOSTRA/Pleie og omsorg Kommunene får sett sin egen og andre kommuners ressursbruk og tjenesteprofil, hvilke muligheter og utfordringer finnes? Hvordan er eget handlingsrom? v/ Geir Halstensen,

Detaljer

Ny kommunestruktur - faktagrunnlag Helse- og sosialsektoren Skedsmo kommune

Ny kommunestruktur - faktagrunnlag Helse- og sosialsektoren Skedsmo kommune Ny kommunestruktur - faktagrunnlag Helse- og sosialsektoren Skedsmo kommune Februar 2016 26.02.2016 Skedsmo Kommune, Helse- og sosialsektoren 1 ORGANISASJONSKART HELSE- OG SEKTOREN 26.02.2016 Skedsmo Kommune,

Detaljer

Objektivt utgiftsbehov pleie og omsorg:

Objektivt utgiftsbehov pleie og omsorg: Objektivt utgiftsbehov pleie og omsorg: Pleie og omsorg: Kriterium Landet Molde Ålesund KristiansundHerøy (M. og R. Hareid Ørsta Stranda Stordal Skodje Giske Haram Innbyggere -66 år,1419,1396,143,1397,1395,148,1381,1332,1372,1456,1444,1381

Detaljer

Utviklingstrekk og nøkkeltall for Ulstein, Herøy, Hareid, Sande, Ørsta, Volda og Vanylven kommune

Utviklingstrekk og nøkkeltall for Ulstein, Herøy, Hareid, Sande, Ørsta, Volda og Vanylven kommune Utviklingstrekk og nøkkeltall for Ulstein, Herøy, Hareid, Sande, Ørsta, Volda og Vanylven kommune Demografi I Norge har antall eldre over 80 år har hatt en relativ høy vekst siden 1950. Økning i andel

Detaljer

Drammen kommune. 08.10.2013 Svein Lyngroth

Drammen kommune. 08.10.2013 Svein Lyngroth Drammen kommune 08.10.2013 Svein Lyngroth Evalueringsmetode Ulike metoder gir ulike perspektiver og svar Vår modell kontra ASSS evalueringen KOSTRA justert for behov basert på KRD sitt delkriteriesett

Detaljer

KOSTRA 2011. ureviderte tall. Link til SSB KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011

KOSTRA 2011. ureviderte tall. Link til SSB KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011 KOSTRA 2011 ureviderte tall KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011 Link til SSB Økonomi - finans Link til SSB Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter, konsern Frie inntekter i kroner per innbygger,

Detaljer

Pleie og omsorg ressursbruk og kvalitet

Pleie og omsorg ressursbruk og kvalitet Pleie og omsorg ressursbruk og kvalitet Forvaltningsrevisjon av Nordreisa kommune Vi skaper trygghet for fellesskapets verdier Problemstillinger og konklusjoner i revisjonens undersøkelser Problemstillinger

Detaljer

KOSTRA-analyse foreløpige tall 2016 Utvalgte nøkkeltall Larvik og Lardal

KOSTRA-analyse foreløpige tall 2016 Utvalgte nøkkeltall Larvik og Lardal KOSTRA-analyse foreløpige tall 2016 Utvalgte nøkkeltall Larvik og Lardal Innhold Grunnskole... 3 Prioritet - Netto driftsutgifter grunnskolesektor (202, 215, 222, 223) i prosent av samlede netto driftsutgifter...5

Detaljer

Åpent informasjonsmøte om fremtidens eldreomsorg. 5. november 2014

Åpent informasjonsmøte om fremtidens eldreomsorg. 5. november 2014 Åpent informasjonsmøte om fremtidens eldreomsorg 5. november 2014 Fremtidens eldreomsorg er i endring. I omsorgsplanen vår har vi et mål om å vri våre tjenester fra å være institusjonstunge til å styrke

Detaljer

Utviklingstrekk og nøkkeltall for Smøla, Aure, Halsa, Surnadal og Sunndal kommune

Utviklingstrekk og nøkkeltall for Smøla, Aure, Halsa, Surnadal og Sunndal kommune Utviklingstrekk og nøkkeltall for Smøla, Aure, Halsa, Surnadal og Sunndal kommune Demografi I Norge har antall eldre over 80 år har hatt en relativ høy vekst siden 1950. Økning i andel eldre for kommunene

Detaljer

HELSE OG OMSORG S TAT U S, E VA L U E R I N G O G U T V I K L I N G

HELSE OG OMSORG S TAT U S, E VA L U E R I N G O G U T V I K L I N G HELSE OG OMSORG S TAT U S, E VA L U E R I N G O G U T V I K L I N G Måltabell MÅLTABELL - HELSE OG OMSORG FOKUSOMRÅDER: Status Mål MÅL 2016 / 2016-2019: 2014 2015 2016 2016 2019 ØKONOMI: Budsjettavvik

Detaljer

Faktaark. Volda kommune. Oslo, 9. februar 2015

Faktaark. Volda kommune. Oslo, 9. februar 2015 Faktaark Volda kommune Oslo, 9. februar 215 Rapporten er utarbeidet for oppdragsgiver, og dekker kun de formål som med denne er avtalt. All annen bruk og distribusjon skjer for oppdragsgivers regning og

Detaljer

KOSTRA 2016 VERDAL KOMMUNE

KOSTRA 2016 VERDAL KOMMUNE KOSTRA 216 VERDAL KOMMUNE Vedlegg til økonomirapport pr. 3.4.17 Alle tabeller i dette vedlegget er basert på foreløpige Kostratall for 216, offentliggjort 15. mars 217. Det er i alle tabeller tatt med

Detaljer

Faktaark. Hareid kommune. Oslo, 9. februar 2015

Faktaark. Hareid kommune. Oslo, 9. februar 2015 Faktaark Hareid kommune Oslo, 9. februar 215 Rapporten er utarbeidet for oppdragsgiver, og dekker kun de formål som med denne er avtalt. All annen bruk og distribusjon skjer for oppdragsgivers regning

Detaljer

Prosjekt «Analyse og planlegging av helse og omsorgstjenesten i kommune

Prosjekt «Analyse og planlegging av helse og omsorgstjenesten i kommune Prosjekt «Analyse og planlegging av helse og omsorgstjenesten i kommune Prosjektmål Tilgang til lettfattelig og tilgjengelig styringsinformasjon for kommuner (samle og gjøre statistikk, analyser, prognoser

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for helse- og sosialtjenester 07.09.2011 21/11 27.09.2011

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for helse- og sosialtjenester 07.09.2011 21/11 27.09.2011 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 201006048 : E: 027 F00 : Marianne Schwerdt m/flere Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for helse- og sosialtjenester 07.09.2011

Detaljer

Dypdykk pleie- og omsorg 1. Beregning av enhetskostnader i plo Bruksverdi for oss/dere

Dypdykk pleie- og omsorg 1. Beregning av enhetskostnader i plo Bruksverdi for oss/dere Dypdykk pleie- og omsorg 1 Beregning av enhetskostnader i plo Bruksverdi for oss/dere Sendt til dere, ba dere lese på forhånd Obs; fant en feil/taaakk Halden; Jeroen, ny versjon lagt ut Først noen muligheter

Detaljer

Prosjekt «Analyse og planlegging av helse og omsorgstjenesten i kommune

Prosjekt «Analyse og planlegging av helse og omsorgstjenesten i kommune Prosjekt «Analyse og planlegging av helse og omsorgstjenesten i kommune Prosjektmål Tilgang til lettfattelig og tilgjengelig styringsinformasjon for kommuner (samle og gjøre statistikk, analyser, prognoser

Detaljer

Veiledning/forklaring

Veiledning/forklaring Veiledning/forklaring Modell for synliggjøring av kommunens prioritering av ressursbruk hensyntatt kommunens utgiftsbehov og frie disponible inntekter Gjennom KOSTRA har kommunene data til både å kunne

Detaljer

Utviklingstrekk og nøkkeltall for Eide, Fræna, Nesset, Molde, Midsund, Aukra, Vestnes og Rauma kommune

Utviklingstrekk og nøkkeltall for Eide, Fræna, Nesset, Molde, Midsund, Aukra, Vestnes og Rauma kommune Utviklingstrekk og nøkkeltall for Eide, Fræna, Nesset, Molde, Midsund, Aukra, Vestnes og Rauma kommune Demografi I Norge har antall eldre over 80 år har hatt en relativ høy vekst siden 1950. Økning i andel

Detaljer

Bestillerenheten i Ringerike kommune

Bestillerenheten i Ringerike kommune Bestillerenheten i Ringerike Presentasjon for HOV 02.04.13 Organisering 04.04.2013 2 Organisering forts. Leder Merkantil (1) Sosialgruppe (4) Helsegruppe (4) Pasientkoordinator (1) Økonomi (2) 04.04.2013

Detaljer

Faktaark. Giske kommune. Oslo, 9. februar 2015

Faktaark. Giske kommune. Oslo, 9. februar 2015 Faktaark Giske kommune Oslo, 9. februar 215 Rapporten er utarbeidet for oppdragsgiver, og dekker kun de formål som med denne er avtalt. All annen bruk og distribusjon skjer for oppdragsgivers regning og

Detaljer

Forsøksordning med statlig finansiering av omsorgstjenester

Forsøksordning med statlig finansiering av omsorgstjenester Forsøksordning med statlig finansiering av omsorgstjenester Aktuelle kostra-funksjoner 234 Aktiviserings- og servicetjenester overfor eldre og personer med funksjonsnedsettelser 253 Helse og omsorgstjenester

Detaljer

Alle søknader vurderes ut fra en individuell vurdering.

Alle søknader vurderes ut fra en individuell vurdering. Bestillerkontoret Bestillerkontorets oppgaver Bestillerkontoret mottar og behandler søknader om helse- og omsorgstjenester i Ski kommune. Ved mottak av søknad, vil bestillerkontoret innhente nødvendige

Detaljer

FORVALTNINGSREVISJON. Ressursbruk og kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene. Berg kommune

FORVALTNINGSREVISJON. Ressursbruk og kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene. Berg kommune FORVALTNINGSREVISJON Ressursbruk og kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene Berg kommune Rapport 2013 Forord På grunnlag av bestilling fra kontrollutvalget i Berg kommune har KomRev NORD gjennomført forvaltningsrevisjon

Detaljer

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2 PLAN FOR GJENNOMFØRING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKTER 2008-2011 - FOSNES KOMMUNE - 2008 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon...

Detaljer

ASSS Pleie og omsorg 2002

ASSS Pleie og omsorg 2002 Prosjektrapport nr. 37/23 ASSS Pleie og omsorg Gjermund Haslerud, Kenneth Andresen, Rune Jamt Tittel ASSS: Pleie og omsorg Forfattere Gjermund Haslerud, Kenneth Andresen, Rune Jamt Rapport Prosjektrapport

Detaljer

Faktaark. Herøy kommune. Oslo, 9. februar 2015

Faktaark. Herøy kommune. Oslo, 9. februar 2015 Faktaark Herøy kommune Oslo, 9. februar 215 Rapporten er utarbeidet for oppdragsgiver, og dekker kun de formål som med denne er avtalt. All annen bruk og distribusjon skjer for oppdragsgivers regning og

Detaljer

Veiledning/forklaring

Veiledning/forklaring Veiledning/forklaring Modell for synliggjøring av kommunens prioritering av ressursbruk hensyntatt kommunens utgiftsbehov og frie disponible inntekter Gjennom KOSTRA har kommunene data til både å kunne

Detaljer

Noen tall fra KOSTRA 2013

Noen tall fra KOSTRA 2013 Vedlegg 7: Styringsgruppen Larvik Lardal Noen tall fra KOSTRA 2013 Larvik og Lardal Utarbeidet av Kurt Orre 10. september 2014 Kommunaløkonomi Noen momenter kommuneøkonomi Kommunene har omtrent samme

Detaljer

Drammen kommune Handlingsrom. Gjennomgang av kommuneøkonomien i 2013

Drammen kommune Handlingsrom. Gjennomgang av kommuneøkonomien i 2013 Drammen kommune Handlingsrom Gjennomgang av kommuneøkonomien i 2013 Sammenligningskommuner Kommune Befolkning 1.1 Vekst 2004-2004 2014 2014 Innbygger pr. km2 areal K gruppe Areal Drammen 13 56688 66214

Detaljer

Faktaark. Sande kommune. Oslo, 9. februar 2015

Faktaark. Sande kommune. Oslo, 9. februar 2015 Faktaark Sande kommune Oslo, 9. februar 215 Rapporten er utarbeidet for oppdragsgiver, og dekker kun de formål som med denne er avtalt. All annen bruk og distribusjon skjer for oppdragsgivers regning og

Detaljer

Innbyggere. 7,1 mrd. Brutto driftsutgifter totalt i Overordnet tjenesteanalyse, kilder: Kostra/SSB og kommunenes egen informasjon.

Innbyggere. 7,1 mrd. Brutto driftsutgifter totalt i Overordnet tjenesteanalyse, kilder: Kostra/SSB og kommunenes egen informasjon. 100 000 Innbyggere 7,1 mrd Brutto driftsutgifter totalt i 2016 1 Innhold Område Pleie og omsorg Side 6 Område Side Kultur og idrett 21 Grunnskole 10 Sosiale tjenester 23 Vann og avløp 13 Helse 25 Barnehage

Detaljer

KOSTRA data Verran kommune siste tre år sammenlignet med andre kommuner

KOSTRA data Verran kommune siste tre år sammenlignet med andre kommuner KOSTRA data kommune siste tre år sammenlignet med andre kommuner 25 000 B Behovsprofil Diagram A: Befolkning 25,0 20 000 15 000 15,0 10 000 5 000 5,0 2006 2007 kommuneg ruppe 02 Namdalsei d Inderøy Steinkjer

Detaljer

Faktaark. Norddal kommune. Oslo, 9. februar 2015

Faktaark. Norddal kommune. Oslo, 9. februar 2015 Faktaark Norddal kommune Oslo, 9. februar 215 Rapporten er utarbeidet for oppdragsgiver, og dekker kun de formål som med denne er avtalt. All annen bruk og distribusjon skjer for oppdragsgivers regning

Detaljer

Den kommunale produksjonsindeksen

Den kommunale produksjonsindeksen Den kommunale produksjonsindeksen Ole Nyhus Senter for økonomisk forskning AS Molde, 12. juni 2012 Opprinnelse Med bakgrunn i etableringen av KOSTRA laget Stiftelsen Allforsk (Borge, Falch og Tovmo, 2001)

Detaljer

Helse- og omsorgstjenestene i Lier kommune «Utvikling i helse og omsorg er nødvendig for å møte framtidenes behov»

Helse- og omsorgstjenestene i Lier kommune «Utvikling i helse og omsorg er nødvendig for å møte framtidenes behov» Helse- og omsorgstjenestene i Lier kommune «Utvikling i helse og omsorg er nødvendig for å møte framtidenes behov» Rapport 2018 Forord Agenda Kaupang har bistått Lier kommune med en gjennomgang innen deler

Detaljer

KVAM HERAD. KOSTRA-rapport. RO oktober 2007

KVAM HERAD. KOSTRA-rapport. RO oktober 2007 KVAM HERAD KOSTRA-rapport Analyse av pleie og omsorgstjenesten i Kvam herad RO oktober 27 INNHOLD 1. PLEIE OG OMSORG... 3 1.1 Datagrunnlag og metodiske utfordringer... 3 1.1.2 Funksjonsinndeling i KOSTRA...

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg Folk 08.04.2014. Formålet med rapporten er å analysere kostnadsutviklingen i enhet bistand og omsorg.

Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg Folk 08.04.2014. Formålet med rapporten er å analysere kostnadsutviklingen i enhet bistand og omsorg. Arkivsak. Nr.: 2013/988-16 Saksbehandler: Per Arne Olsen Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg Folk 08.04.2014 Økonomi Bistand og omsorg - orienteringssak Rådmannens forslag til vedtak Saken

Detaljer

KOSTRA og nøkkeltall 2016 Midtre Gauldal

KOSTRA og nøkkeltall 2016 Midtre Gauldal KOSTRA og nøkkeltall 2016 Midtre Gauldal Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Vurdering for kommunen... 5 Hovedtall drift... 9 Investering, finansiering, balanse... 12 Grunnskole... 16 Barnehage... 30 Barnevern...

Detaljer

Presentajon KOSTRA analyse for kommunebesøket i Meløy Turid Haugen, KS Mona Haugli, KS Jens-Einar Johansen, KS

Presentajon KOSTRA analyse for kommunebesøket i Meløy Turid Haugen, KS Mona Haugli, KS Jens-Einar Johansen, KS Presentajon KOSTRA analyse for kommunebesøket i Meløy 15.3.2018 Turid Haugen, KS Mona Haugli, KS Jens-Einar Johansen, KS Innhold økonomidel 1. Innledning om inntektssystemet 2. Befolkningsprognose 3. Analysemodell

Detaljer

NLK Gausdal Nord-Aurdal Oppland 37,7 34,6 41,4 35,4. Tjenester til hjemmeboende, andel av netto driftsutgifter til plo

NLK Gausdal Nord-Aurdal Oppland 37,7 34,6 41,4 35,4. Tjenester til hjemmeboende, andel av netto driftsutgifter til plo 1. Beskrivelse av tjenesten Hjemmetjenesten i NLK er lokalisert i 2 soner. Dokka og Torpa. Hjemmetjenesten Dokka har et budsjett på 17 683 500,-, mens Torpa har budsjett på 13 050 400,- Lønn faste stillinger

Detaljer

Bruk av KOSTRA-data Eksempler på metodikk i en helse/pleie og omsorgsgjennomgang. Audun Thorstensen, Telemarksforsking

Bruk av KOSTRA-data Eksempler på metodikk i en helse/pleie og omsorgsgjennomgang. Audun Thorstensen, Telemarksforsking Bruk av KOSTRA-data Eksempler på metodikk i en helse/pleie og omsorgsgjennomgang Audun Thorstensen, Telemarksforsking 1 Agenda Om KOSTRA Bruk av KOSTRA-data Eksempler på metodikk i en helse/pleie- og omsorgsgjennomgang

Detaljer

Hva er KOSTRA? Rådgiver Arvid Ekremsvik

Hva er KOSTRA? Rådgiver Arvid Ekremsvik Hva er KOSTRA? KOmmune-STat-RApportering Foreløpige tall 15. mars Endelige tall 15. juni Sier mye om produktiviteten, lite om etterspørselen De ordinære tallene sier lite eller ingenting om kvaliteten

Detaljer

KOSTRA data 2009. Verran kommune siste tre år sammenlignet med andre kommuner

KOSTRA data 2009. Verran kommune siste tre år sammenlignet med andre kommuner KOSTRA data kommune siste tre år sammenlignet med andre kommuner 100,0 BBehovsprofil Diagram C: Alderssammensetning 90,0 80,0 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 0,0 2007 2008 Namdalseid Inderøy Steinkjer Nord

Detaljer

Forskrift. for tildeling av langtidsopphold i sykehjem i Grong kommune.

Forskrift. for tildeling av langtidsopphold i sykehjem i Grong kommune. Forskrift for tildeling av langtidsopphold i sykehjem i Grong kommune. Forskrift for tildeling av langtidsopphold i sykehjem i Grong kommune. Hjemmel: Vedtatt i xxx kommune xx.xx.2017 med hjemmel i lov

Detaljer

Utviklingstrekk og nøkkeltall

Utviklingstrekk og nøkkeltall Utviklingstrekk og nøkkeltall Vikna, Nærøy Leka Utviklingstrekk landsgjennomsnitt Flere reformer de siste tiår har medført et større press på kommunale helse- og omsorgstjenester Nasjonal trend Flere har

Detaljer

FORELØPIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.166. Luster. nr.48 uten justering for inntektsnivå. Nøkkeltallene er om trentsom forventetutfra disponibel inntekt

FORELØPIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.166. Luster. nr.48 uten justering for inntektsnivå. Nøkkeltallene er om trentsom forventetutfra disponibel inntekt FORELØPIG ANALYSE PRESENTASJON nr.166 Luster nr.48 uten justering for inntektsnivå Nøkkeltallene er om trentsom forventetutfra disponibel inntekt Plasseringer O ppdatert til2015-barom eteret (sam m enliknbar

Detaljer

KOSTRA 2015 UTVALGTE OMRÅDER BASERT PÅ FORELØPIGE TALL PR. 15. MARS Verdal , Levanger og Kostragruppe

KOSTRA 2015 UTVALGTE OMRÅDER BASERT PÅ FORELØPIGE TALL PR. 15. MARS Verdal , Levanger og Kostragruppe KOSTRA 2015 UTVALGTE OMRÅDER BASERT PÅ FORELØPIGE TALL PR. 15. MARS 2016 Verdal 2011-2015, Levanger 2014-2015 og Kostragruppe 8 2015 Alle tall er hentet fra: ressursportal.no Oversikten viser fordeling

Detaljer

SERVICEERKLÆRINGER LEBESBY KOMMUNE HJEMMEBASERT OMSORG OG KJØLLEFJORD SYKEHJEM

SERVICEERKLÆRINGER LEBESBY KOMMUNE HJEMMEBASERT OMSORG OG KJØLLEFJORD SYKEHJEM SERVICEERKLÆRINGER LEBESBY KOMMUNE HJEMMEBASERT OMSORG OG KJØLLEFJORD SYKEHJEM Vedtatt av kommunestyret 201210 sak 46/10 SERVICEERKLÆRING - HJEMMEBASERT OMSORG Kjøllefjord og Laksefjord Hva er hjemmebasert

Detaljer

Faktaark. Ulstein kommune. Oslo, 9. februar 2015

Faktaark. Ulstein kommune. Oslo, 9. februar 2015 Faktaark Ulstein kommune Oslo, 9. februar 215 Rapporten er utarbeidet for oppdragsgiver, og dekker kun de formål som med denne er avtalt. All annen bruk og distribusjon skjer for oppdragsgivers regning

Detaljer

NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 20. juni 2017 kl. 13.45 PDF-versjon 24. juli 2017 18.05.2017 nr. 793 Forskrift med kriterier

Detaljer

Et heiltrøndersk prosjekt. Prosjekt «Analyse og planlegging av helse og omsorgstjenesten i kommune»

Et heiltrøndersk prosjekt. Prosjekt «Analyse og planlegging av helse og omsorgstjenesten i kommune» Et heiltrøndersk prosjekt Prosjekt «Analyse og planlegging av helse og omsorgstjenesten i kommune» Bakgrunn: Helse og omsorgstjenesten i kommunen: - Størst område i tjenesteyting - Reformer gir økte krav

Detaljer

Seniorrådgiver Chriss Madsen, KS-Konsulent as

Seniorrådgiver Chriss Madsen, KS-Konsulent as Seniorrådgiver Chriss Madsen, KS-Konsulent as http://www.kskonsulent.no/ Chriss Madsen Seniorrådgiver KS-Konsulent AS Jobber særlig med kommunal analyse, styring, kvalitetsindikatorer og KOSTRA Kommunalkandidat

Detaljer

Sykehjem - korttidsopphold Institusjon- korttidsopphold Generelt Alternativt navn Fagområde Beskrivelse

Sykehjem - korttidsopphold Institusjon- korttidsopphold Generelt Alternativt navn Fagområde Beskrivelse Sykehjem - korttidsopphold Institusjon- korttidsopphold Generelt Alternativt navn Institusjon- korttidsopphold Fagområde Alle tjenester A-Å Omsorg Beskrivelse Du kan søke om korttidsopphold på sykehjem

Detaljer

Utviklingstrekk og nøkkeltall for Hitra, Frøya, Snillfjord og Hemne. Seniorrådgiver Bente Kne Haugdahl

Utviklingstrekk og nøkkeltall for Hitra, Frøya, Snillfjord og Hemne. Seniorrådgiver Bente Kne Haugdahl Utviklingstrekk og nøkkeltall for Hitra, Frøya, Snillfjord og Hemne Seniorrådgiver Bente Kne Haugdahl Utviklingstrekk landsgjennomsnitt Flere reformer de siste tiår har medført et større press på kommunale

Detaljer

KOSTRA-analyse 2013 Bodø kommune - publisering pr 17. mars 2014

KOSTRA-analyse 2013 Bodø kommune - publisering pr 17. mars 2014 KOSTRA-analyse 2013 Bodø kommune - publisering pr 17. mars 2014 KS-K rapport 08/2014 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag 4 2 Innledning 5 2.1 Bakgrunn 5 2.2 Valg av sammenligningskommuner 5 2.3 KOSTRA 9 2.4

Detaljer

KOSTRA-analyse 2012 Strand kommune - publisering pr 15. mars 2013

KOSTRA-analyse 2012 Strand kommune - publisering pr 15. mars 2013 KOSTRA-analyse 212 Strand kommune - publisering pr 15. mars 213 KS-K rapport 13/213 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag 4 2 Innledning 5 2.1 Bakgrunn 5 2.2 Valg av sammenligningskommuner 5 2.3 KOSTRA 7 2.4

Detaljer

KOSTRA- og effektivitetsanalyse Luster kommune 2013

KOSTRA- og effektivitetsanalyse Luster kommune 2013 KOSTRA- og effektivitetsanalyse Luster kommune 2013 1 Metode Til bruk i KOSTRA- og effektivitetsanalyser, har vi utviklet en metode som gjør sammenligninger mer reelle, ved at det for gitte tjenesteområder

Detaljer

1 Generelt for alle enheter. 2 Enhetsovergripende mål

1 Generelt for alle enheter. 2 Enhetsovergripende mål 1 Generelt for alle enheter Årsplan er kommunens operative styringsdokument utarbeidet på grunnlag av kommunestyrets budsjettvedtak om drift og investeringer i 2015. Årsplanen iverksetter handlingsprogrammets

Detaljer

Kapitteloversikt: Kapittel 1. Generelle bestemmelser. Kapittel 2. Plikter og rettigheter. Kapittel 3. Kriterier og vurderinger ved søknad

Kapitteloversikt: Kapittel 1. Generelle bestemmelser. Kapittel 2. Plikter og rettigheter. Kapittel 3. Kriterier og vurderinger ved søknad Utkast til Forskrift med kriterier for tildeling av langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester i Birkenes kommune Hjemmel: Fastsatt av Birkenes Kommunestyre

Detaljer

Kommunale årsverk i psykisk helse- og rusarbeid 1. Definisjon Antall årsverk, totalt og gruppert på utdanningsnivå, i psykisk helse- og

Kommunale årsverk i psykisk helse- og rusarbeid 1. Definisjon Antall årsverk, totalt og gruppert på utdanningsnivå, i psykisk helse- og Nasjonalt kvalitetsindikatorsystem: Kvalitetsindikatorbeskrivelse [ID-nr] Kommunale årsverk i psykisk helse- og rusarbeid 1. Definisjon Antall årsverk, totalt og gruppert på utdanningsnivå, i psykisk helse-

Detaljer

Effektiviseringsnettverk Kostra

Effektiviseringsnettverk Kostra Effektiviseringsnettverk Kostra Formannskapet 4.6.29 Effektiviseringsnettverket Samling på Stiklestad 11-12 mai sammen med Orkdal, Levanger, Stjørdal og Steinkjer. Utfordringsnotater ble send ut i forkant

Detaljer

1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 5. mars 2018 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2019 1 Sammendrag I forbindelse med 1. konsultasjonsmøte

Detaljer

«MIDTRE AGDER» TJENESTEKVALITET JFR KOMMUNEBAROMETERET

«MIDTRE AGDER» TJENESTEKVALITET JFR KOMMUNEBAROMETERET «MIDTRE AGDER» TJENESTEKVALITET JFR KOMMUNEBAROMETERET Kommunestrukturprosjektet «Midtre Agder» består av kommunene: Audnedal - INNHOLDSFORTEGNELSE Innhold Kommunebarometeret et verktøy i utredningsprosessen

Detaljer

KOSTRA og nøkkeltall 2016 Sel kommune

KOSTRA og nøkkeltall 2016 Sel kommune KOSTRA og nøkkeltall 2016 Sel kommune Vurdering for kommunen Utgifter og formål sammenlignet med andre Sel Gausdal Landet uten Oslo Pleie og omsorg 22 358 21 499 16 638 Grunnskole 13 250 14 580 13 407

Detaljer

Skyggebudsjett Presentasjon for fellesnemnda 8. desember 2015 (del 2)

Skyggebudsjett Presentasjon for fellesnemnda 8. desember 2015 (del 2) Skyggebudsjett 2016 Presentasjon for fellesnemnda 8. desember 2015 (del 2) Økonomisk oversikt drift (utgangspunkt for KOSTRA-analysen) Tabell 2-1 Økonomisk oversikt - drift - 2014 Kr per innb. Mer-/min.utg.

Detaljer

Koordinerende tjeneste. - helse og omsorg

Koordinerende tjeneste. - helse og omsorg Koordinerende tjeneste - helse og omsorg Koordinerende tjeneste - helse og omsorgs oppgaver Koordinerende tjeneste mottar og behandler søknader om helseog omsorgstjenester i Ski kommune. Ved mottak av

Detaljer

En naturlig avslutning på livet

En naturlig avslutning på livet En naturlig avslutning på livet Mer helhetlig pasientforløp i samhandlingsreformen Palliativ omsorg, trygghet og valgfrihet http://www.ks.no Et prosjekt i samarbeid mellom Agenda Kaupang (hovedleverandør),

Detaljer

Kapitteloversikt: Kapittel 1. Generelle bestemmelser 1 Formål 2 Virkeområde 3 Definisjoner. Kapittel 2. Plikter og rettigheter 4 Plikter 5 Rettigheter

Kapitteloversikt: Kapittel 1. Generelle bestemmelser 1 Formål 2 Virkeområde 3 Definisjoner. Kapittel 2. Plikter og rettigheter 4 Plikter 5 Rettigheter Forskrift med kriterier for tildeling av langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester i Lyngdal kommune Hjemmel: Fastsatt av Lyngdal Kommunestyre 18.

Detaljer

Virksomhetsanalyse. Tynset kommune. Analyse av kommunens ressursbruk

Virksomhetsanalyse. Tynset kommune. Analyse av kommunens ressursbruk Virksomhetsanalyse Tynset kommune Analyse av kommunens ressursbruk Basert på de endelige KOSTRA-tallene for 211 publisert 15.6.212 og virksomhetenes kommentarer KS-K rapport nr 8b - 212 Innhold 1 Sammendrag

Detaljer