ÅRSMELDING 2009 ÅRSMELDING ADMINISTRASJONENS FORSLAG

Transkript

1 ÅRSMELDING 2009 ÅRSMELDING ADMINISTRASJONENS FORSLAG 1

2 INNHOLDSFORTEGNELSE Rådmannens innledning 3 Overordnet styringskort med kommentarer 5 Likestilling, diskriminering, tilgjengelighet og etikk 6 Personal. Overtid, seniorpolitikk, nærvær 8 Investeringer 9 PLANOMRÅDENE 1. ADMINISTRATIVE FELLESTJENESTER NÆRING OG MILJØ SKOLE BARNEHAGE KULTUR OG FRITID TEKNISK DRIFT BYGG EIENDOM AREAL INTERKOMMUNALT SAMARBEID BARN OG FAMILIE SOSIALE TJENESTER OG SYSSELSETTING HELSE OMSORG GENERELLE UTGIFTER OG INNTEKTER 42 2

3 Årsmelding innledning Kommunen er en politisk institusjon med en kompleks organisasjonsstruktur og skal bekle roller som velferdsprodusent, myndighetsforvalter og planleggings-/utviklingsaktør i samfunnsbyggingen. Alle disse rollene skal i tillegg utøves i krevende og ofte motstridende omgivelser. Kommunestyret har behandlet 90 saker, formannskapet har behandlet 114 og planutvalget har behandlet 127 saker. Dette vitner om et aktivt lokaldemokrati. Av større sakene som har vært i kommunestyret kan vi nevne: o o o o o o o o o o o Kommunedelplanen for Skei. En lang prosess ble avsluttet med en plan som legger forholdene til rette for videreutvikling av sentrum og andre viktige satsinger på Skei. Godkjenning av beliggenheten for Vinmonopolet. Om intern kommunalt brann- og redningsvesen for Lillehammer-regionen. Gausdal kommune vedtok å innlede forhandlinger med Øyer og Lillehammer med sikte på å få en avtale om et felles brannvesen for de 3 kommunene. Oppstartsvedtak for Linflåa idrettsplass. Skolestruktur Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet Tilstandsrapport for Gausdalsskolen Eierskapspolitikk for Gausdal (og de andre kommunene i Lillehammer-regionen) Valg av ny leverandør for tjenestepensjon. Nasjonalpark-prosessen TRUST, - det regionale samhandlingsprosjektet Omstilling De siste årene har Gausdal kommune vært svært offensive i forhold til samfunnsbyggerrollen, - med tilrettelegging av nytt nærings- og industriareal, nytt idrettsanlegg og vedtak om bygging av flerbrukshus. Vi må samtidig tilpasse tjenestene til endrede økonomiske rammebetingelser som i hovedsak kommer av svært store låneopptak var også et år med store innsparings- og omstillingstiltak innenfor tjenestene. Vi har et regnskapsmessig mindreforbruk i 2010 på kr. 12,6 mill. Det beste ved dette er de 6 millionene enhetene (tjenestene) bidrar med. Dette viser god kontroll og økonomistyring. Vi vil gi all honnør til ansatte og ledere som arbeider godt med krevende omstillingstiltak med brukeren i sentrum, har fokus på effektiv utnyttelse av ressursene og kontinuerlig forbedringsarbeid. Vi har stor oppmerksomhet på arbeidsmiljø, trivsel og ledelse og har fortsatt et høyt nærvær. Som et konkret eksempel på omstilling i 2010 kan vi trekke fram det svært omfattende arbeidet med organisering av omsorgstjenesten. For å følge opp satsingene i omsorgsplanen ble Forset omsorgssenter etablert som kompetansesenter for demens og Follebu omsorgssenter som kompetansesenter for somatikk. Dette resulterte også i vedtak om oppretting av tildelingskontor for omsorgstjenester. Det vi ønsker å oppnå med tildelingskontoret er at det blir en adresse inn til omsorgstjenestene, lik behandling av alle søkere/søknader, økt profesjonalitet i vurdering og saksbehandling, og en mer målrettet innsats. Kommunens økonomiske situasjon for 2010 gir likevel grunn til bekymring. Gausdal kommune fikk et regnskapsmessig mindreforbruk i 2010 på 12,6 mill. kr, noe som er svært gledelig. Til tross for dette har kommunen store utfordringer foran seg. Dette har sin årsak i den sterkt økende lånegjelden og den ytterligere økningen som framgår av kommunens handlingsprogram Med en så stor lånegjeld vil kommunen være svært utsatt for renteøkninger, noe som ytterligere vil legge press på en allerede anstrengte driftssituasjon. De kostnader man velger å ikke kutte på ett 3

4 område, må tas på et annet og de inntektspotensialer man velger å ikke benytte må sannsynlig betales med reduserte kostnader på andre områder i Gausdal var preget av det nasjonale Bjørnsomåret Sammen med Aulestad-prosjektet har Bjørnsonåret vært med og satt i gang prosesser som har gitt store ringvirkninger, som statlige bevilgninger til Aulestad til restaurering av hovedbygning, driftsbygning og Folkestua, turistinformasjonen Dikterportalen, Aulestadspillet og generelt mye fokus på Bjørnsons liv og dikting. For Gausdal og Lillehammerregionen har dette gitt mye oppmerksomhet og omtale. Noen eksempler på aktiviteter i regionen er: Bjørnsonkvelder hver måned på Kulturstua i Ro, med foredrag/kåseri og Bjørnsonmenyer Det Hemmelige Teater laget ny forestilling spesielt for skolene Løft ditt hode, der samtlige skoler i Gausdal har deltatt, og forestillinga er også kjørt andre steder Felles skoleforestilling i amfiet på Aulestad, der 600 elever underholdt hverandre med Bjørnson-innslag Aulestadspillet 2010 En sjel så stor Ungdomsforestillingen Arne i regi av Kulturskolen Månedlige utstillinger på Kulturkafeen i Gausdal ved barnehager og skoler Forestilling ved Oppland fylkeskommune for videregående skoler Ordets kraft, 3000 elever fra videregående skole har sett forestillingen på Stalltrevet på Aulestad Ny forestilling Sansespel med Kristin Sevaldsen og Camilla Granlien, basert på Bjørnsontekster Syng meg hjem avsluttende festkonsert med over 100 sang- og musikkutøvere på scenen, delvis nykomponert musikk til Bjørnsontekster Besøkstallet på Aulestad i jubileumsåret oversteg alle forventninger; totalt ble det registrert betalende gjester. Dikterportalen kommunens bygg med spennende og nyskapende arkitektur var også svært godt besøkt i 2010, med registrerte besøkende, og veldig gode tilbakemeldinger fra besøkende og næringslivet. Som naturlig er, preger Bjørnsonåret årsmeldingen for 2010 gjennom sitater og bilder*. *Alle bilder i årsmeldingen, unntatt på planområde 9, er tatt av Jon Sylte. 4

5 OVERORDNA STYRINGSKORT ÅRSMELDING 2010 STYRINGSINDIKATORER MÅL STATUS SAMFUNNSPERSPEKTIVET Salg av næringsareal 25 da 39,7 da Kommunedelplan for Skei er ferdigbehandlet i 2010 og det er Reiselivsutvikling Skei grunnlag for å starte Oppstart masterplan opp arbeidet med en masterplan. Vurderes i samråd med destinasjonen i Kulturbasert næringsutvikling - Aulestad Bjørnson-året 2010 Planlagte aktiviteter gjennomført. Publikumsbesøk Aulestad Totalt besøkstall ved Aulestad i 2010 var Stabilt folketall innbyggere ved utgangen av året en nedgang på 1 person i forhold til folketallet ved inngangen av året. Andel kommunale virksomheter er sertifisert som Miljøfyrtårn. 5 Kun 1 kommunal virksomhet er sertifisert. Totalt er 5 bedrifter i Gausdal miljøsertifisert. Revidere overordnet risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS). Kommunale virksomheter skal gjennomføre slik analyse og utarbeide tiltaksplaner for sine enheter i løpet av Kommunikasjon og servicekommunen: - Internett: kvalitet på hjemmesiden. - Telefonservice. - E-post. Svar på henvendelser. Overordnet ROS-plan vedtatt 80 poeng 95 poeng 80 poeng Politisk behandlet i juni Forbrukerrådets test ikke avholdt i TJENESTEPERSPEKTIVET MÅL STATUS Brukerne av de kommunale tjenestene opplever at de har medvirkning.*1) Folkehelse: 60 min. hver dag med fysisk aktivitet for barn i grunnskolen. Etablering av Fysiotek Aktiv med vekt på å styrke det forebyggende helsearbeidet ved å åpne for at andre enn leger kan henvise til ordningen. Sykepleierdekningen per 100 innb. > 80 år *2) 3 skoler 4,9 30 årlige rekvisisjoner 7 4,9 Representerer et snitt av indikatorer med brukermedvirkning Innenfor dagens ressursrammer er det ikke mulig å nå målet om 60 min daglig fysisk aktivitet 40 rekvisisjoner Målsetting ikke nådd ingen økning i Delvis begrunnet i ressurssituasjonen på planområdet. 5

6 STYRINGSINDIKATORER MÅL STATUS Helhetlig kvalitetssystem som sikrer lovbestemte krav, avvik og dokumentasjon Systemet er i hovedsak bygd opp Er i rute. MEDARBEIDERPERSPEKTIVET MÅL STATUS Seniorpolitikk: Gjennomsnittsalder ved pensjonering (AFP/alderspensjon) Lærer 63 år KLP 65,8 Lærer 66 år 9 mnd KLP 63 år 11 mnd Nærvær 94,1 % 93,9 % Medarbeiderne vet hva det forventes av dem. 4,6 4,5 Medarbeiderne opplever at vi har en løsningsorientert kultur. 4,6 4,3 Medarbeiderne opplever at de har verktøy / kompetanse for å gjøre en god jobb. 4,8 4,7 Medarbeiderne opplever at de jobber med det de er best på. 4,9 4,8 Medarbeiderne får ros / tilbakemeldinger på utført arbeid. 4,5 4,3 Medarbeiderne opplever at nærmeste leder behandler dem med respekt. 5,1 5,1 Nærmeste leder tar medarbeiderne med på råd ved viktige beslutninger. 4,5 4,3 ØKONOMIPERSPEKTIVET MÅL STATUS Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter *3) -0,3 3,3 Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter *3) ,9 Til kompetanseutvikling av brutto lønnsbudsjett 0,6 0,5 MERKNADER: *1) Et gjennomgående spørsmål i alle brukerundersøkelser. Skala går fra 1-6, der 6 er best. *2) Antall sykepleiere per 100 innbyggere over 80 år. *3) Netto driftsresultat og netto lånegjeld ble bedre enn budsjettert, det vises til planområde 13 for nærmere kommentarer. LIKESTILLING, DISKRIMINERING, TILGJENGELIGHET OG ETIKK. I Kommunelovens 48 pkt 5 heter det: I årsberetningen skal det gis opplysninger om forhold som er viktige for å bedømme kommunens eller fylkeskommunens økonomiske stilling og resultatet av virksomheten, som ikke fremgår av årsregnskapet, samt om andre forhold av vesentlig betydning for kommunen eller fylkeskommunen. Det skal også redegjøres for tiltak som er iverksatt og tiltak som planlegges iverksatt for å sikre en høy etisk standard i virksomheten. Det skal redegjøres for den faktiske tilstanden når det gjelder likestilling i fylkeskommunen eller kommunen. Det skal også redegjøres for tiltak som er iverksatt, og tiltak som planlegges iverksatt for å fremme likestilling og for å hindre forskjellsbehandling i strid med likestillingsloven, samt for å fremme formålet i diskrimineringsloven og i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. DISKRIMINERING OG TILGJENGELIGHET Det er i kommunens ansettelsesreglement inntatt en målsetting om at andelen ansatte med innvandrerbakgrunn bør øke. Dette vektlegges derfor ved ansettelser. Det er i 2010 påstartet et arbeid med å kartlegge alle kommunens bygg for å vurdere hva som må gjøres for å tilfredsstille kravene til universell utforming. Målsettingen er at arbeidet ferdigstilles i

7 LIKESTILLING Tallmaterialet tar utgangspunkt i ansatte på fast lønn i kommunen (inkluderer også ansatte i midlertidige stillinger), og det er lønn etter lønnsendringene pr Ansatte fordelt på kjønn Kvinner 78,8 % 78,0 % 78,1 % 79,3 % 79,9 % 81 % 83 % 79,5 % Menn 21,2 % 22,0 % 21,9 % 20,7 % 20,1 % 19 % 17 % 20,5 % Tabellen viser at kjønnssammensetningen i arbeidsstokken er forholdsvis stabil. Gjennomsnittslønn før kvinner og menn for noen stillingskategorier Stillinger Kvinner Menn Undervisningspersonale (med godkjent *) *) utdanning) Rådgivere (HTA kap.5) *) *) Arbeidsleder (uten *) *) høyskole) 3-4 årig høgskole *) *) (St.koder i HTA kap 4; sykepl, sosialkurator, vernepleier, fysioterapeut ) Fagarb./hj.pleier/ *) *) sekretærer Assistent/arbeider/ renholder *) *) Det ble brudd i lokale forhandlinger høsten 2010 med Fagforbundet og Delta. Oppgjøret har gått til sentral mekling og disse meklingene er foreløpig ikke avsluttet. Fagforbundet og Delta representerer et betydelig antall ansatte med høy kvinneandel og med overvekt av ufaglærte assistenter og fagarbeidere. Vi har derfor valgt ikke å bruke tall for 2010 da dette vil gi et helt feil bilde av situasjonen og utviklingen. Når tallene foreligger vil vi oppdatere tabellverket og sende ut aktuelle endringer. Prioriteringen i lønnsoppgjøret i 2010, både sentralt og lokalt, har vært kvinner og lavtlønnsgrupper. Det er derfor all grunn til å anta at lønnsutviklingen både for kvinner og lavtlønnede har bedret seg i løpet av ETIKK Gausdal kommune sine etiske retningslinjer ble sist endret i Retningslinjene gjelder både for ansatte og folkevalgte i Gausdal kommune og omfatter blant annet disse punktene: myndighetsmisbruk gaver og andre fordeler integritet/interessekonflikter/habilitet bruk av utstyr/biler/etc ledelse innkjøp taushetsplikt rutiner ved brudd på retningslinjene varsling opplæring 7

8 Gausdal kommune arbeider med kvalitetssystem for å sikre at den ønskede kvaliteten på varer og tjenester oppnås. BRUK AV OVERTID Bruk av overtid Planområde - alle tall i hele tusen kr Administrative fellestjenester Næring og miljø Skole Barnehage Kultur og fritid Teknisk drift Bygg/eiendom/areal Interkommunale samarbeid Barn og familie Sosiale tjenester og sysselsetting Helse Omsorg Sum overtid Tabellen ovenfor viser forbruk av overtid i perioden Samlet overtid i 2010 er redusert med over 30 %, eller vi har brukt kr mindre enn i Størst nedgang har pleie- og omsorgssektoren hvor overtida er redusert med over 41 %. Planområdet har jobbet systematisk med å redusere behovet for å bruke overtid dels gjennom et betydelig strengere regime i forhold til å ta inn vikarer ved sykdom og dels gjennom strategisk bruk av kommunens turnusverktøy. Vi vil fortsatt ha fokus på overtidsforbyggende tiltak, men det er ikke realistisk å kunne regne med betydelige reduksjoner i forhold til dagens nivå. Dette gjelder for kommunen totalt og for de enkelte enhetene. Dette som følge av nødvendig kompetanse, tidsfrister, etc. SENIORPOLITIKK Bruk av seniortiltak KLP SPK KLP SPK KLP SPK Redusert arbeidsplikt 20% Redusert arbeidsplikt 30% Bonusavlønning AFP Sum antall ansatte med seniortiltak Mens det i 2008 og 2009 var henholdsvis 37 og 42 ansatte med et seniortiltak har dette i 2010 økt til hele 54 ansatte. Det er i 2011 gjort noen endringer i kommunens seniorpolitikk for gruppen 65+ som vil bidra til en reduksjon i antall ansatte på slike tiltak. 8

9 NÆRVÆR Gausdal kommune har i mange år hatt en høyere nærværsfaktor enn landsgjennomsnittet og det er gledelig å registrere at denne trenden er opprettholdt. For mer detaljer på sektorer vises det til de enkelte planområdene. 95 Utvikling i nærvær Gausdal Landsgjennomsnitt Kilde: KS sin statistikk. Teller med 4. kvartal året før samt de tre første kvartalene i det aktuelle året. Fra og med 2010 har en gått over til å utelukkende bruke denne statistikken når det gjelder å sammenligne med landsgjennomsnitt. Det påpekes at de tall som er ført opp på det enkelte planområde er laget ut fra nærvær for perioden januar til desember for det enkelte år. Det vil derfor på kommunenivå kunne være noen avvik mellom tallene som følge av ulik periodeberegning. INVESTERINGER Generelt Det vises til regnskapsskjema 2 B investeringsregnskapet som gir en samlet oversikt over samtlige investeringer fordelt på planområde og prosjektnummer. Gjennomførte investeringer i 2010 ble vesentlig mindre enn budsjettert. Reduksjon i investeringene utgjør ca 95 mill og kan forklares bla med at bygging av flerbrukshall er utsatt og at en rekke investeringer innen kultur/teknisk drift og bygg og eiendom er forsinket og/eller skjøvet ut i tid. Planområde Regulert Budsjett 2010 Regnskap Administrative fellestjenester 2,0 mill 1,8 mill 5 Kultur 35,0 mill 22,0 mill 6 Teknisk drift 45,0 mill 31,0 mill 7 Bygg/eiendom og areal 112,0 mill 45,0 mill 10 Sosiale tjenester og sysselsetting 0,6 mill 0,6 mill 11 Helse 0,2 mill 0,2 mill 12 Omsorg 0,1 mill 0,1 mill 13 Generelle utgifter og inntekter 0,3 mill Samla investeringer i ,0 mill 101,0 mill 9

10 Investeringene er finansiert på følgende måte: Salg/refusjoner Spillemidler Overføring fra drift til investering momskompensasjon investering Renter/avdragsinntekter formidlingslån Bruk av startlån Bruk av lån egne investeringer Tilskudd Bruk av fond Sum finansiering 8,8 mill 2,4 mill 3,7 mill 3,0 mill 6,2 mill 64,8 mill 6,5 mill 5,6 mill 101,0 mill Planområde 1: Investeringene er noe lavere enn budsjettert, men investeringene må ses i sammenheng over tid da gjennomføring er trukket ut i tid. Gjelder oppgradering av økonomisystemet, ny portalløsning og elektronisk post og arkiv. Planområde 5: Den største investeringsposten gjelder bygging av ny idrettsplass, bygging av nytt klubbhus, dekning av erstatninger knyttet til ny lysløype og utvidelse av Follebu kirkegård. Mindreforbruket utgjør til sammen ca 13 mill. kr. Avviket skyldes periodisering, det vil si prosjektene er trukket over til nytt budsjettår eller ikke startet opp. Kostnader knyttet til ny idrettsplass og klubbhus ser ut til å kunne realiseres innenfor vedtatt kostnadsramme. Drøftinger med idrettslaget om erstatninger for tap av lysløype er ikke startet opp. Utvidelse av Follebu kirkegård har ikke startet opp. Planområde 6: Planområdet viser et betydelig mindreforbruk enn budsjettert. Samla investeringsnivå for planområdet ble 30,7 mill mot budsjettert 45,2 mill. kr, en differanse på 14,5 mill. kr. Som for planområde 5 skyldes avviket periodisering og det antas ikke å være mulig å frigi investeringsmidler til andre formål. De viktigste avvikene gjelder: o Utbygging Fjerdumsenga etp. 2 4,0 mill. kr o Rammebevilgning VA/øvrige anlegg 4,0 mill. kr o Utvidelse av vannbehandlingsanlegg 1,5 mill. kr o Diverse VA- prosjekter 3,4 mill. kr Planområde 7: Også dette planområde er det betydelige avvik men kan enkelt forklares. Bygging av ny flerbrukshall startes først i 2011 og det er budsjettert med betydelig mer utlån av husbankmidler. Til sammen utgjør dette ca 65 mill. kr. 10

11 01 ADMINISTRATIVE FELLESTJENESTER OM PLANOMRÅDET Planområdet inneholder alle utgifter knyttet til den politiske og administrative styringen av kommunen. I planområdet inngår servicetorg, støttefunksjoner som politisk sekretariat, post/arkiv, eldreråd og råd for funksjonshemmede mv. Rådmannens strategigruppe består av 5 ansatte som yter prosjekt- og rådgivningsbistand, saksbehandling, planer- og utredninger til kommunens ledelse (rådmannsteamet og enhetsledere.). Arbeidsfelt er kommuneovergripende saker, økonomi og personal hvor målgruppene også er partssammensatt utvalg, arbeidsmiljøutvalg, IA-utvalg, komiteer, formannskapet og kommunestyret, samt regionale samarbeid. Dronning Sonja var hedersgjest i forbindelse med gjenåpningen av Aulestad 15. mai Dronningen ønskes velkommen av ordfører Mona B. Nicolaysen og fylkesmann Kristin Hille Valla. Hvor der r ingen kamp er, kan der heller ingen seier komme. Bjørnstjerne Bjørnson, fra Det nye system (1879) STATUS OG NØKKELTALL KOSTRA-TALL / STATISTIKK 2010 Gausdal Oppland Gr. 11 Norge Lønn, adm. styring, fellesutgifter i % av totale lønnsutgifter 7,1 *) 7,9 6,7 7,2 Netto driftsutgifter pr innb. til administrativ styring og fellesutgifter *) Brutto driftsutgifter pr innb til administrativ styring og fellesutgifter *)

12 Brutto driftsutgifter til funksjon 100, Politisk styring, i kr. pr. innb. 329 *) *) Ved første innrapportering av regnskapstall for 2010 til KOSTRA viste det seg at funksjon 1006 Regionrådet var rapportert inn på både KOSTRA-funksjon 100 Politisk styring og 290 Interkommunalt samarbeid. Det er foretatt en manuell korrigering av KOSTRA-tallene og de tallene som er endret er merket. Kommentarer Kommunens andel av samlede lønnsutgifter til administrativ styring og fellesutgifter er omtrent på samme nivå som sammenlignbare kommuner. Vi er noe høyere enn snittet i gruppe 11, men under landssnittet og snittet for Opplandskommunene. Gausdal har gjennomgående høyere utgifter til administrativ styring og fellesutgifter pr innbygger enn de gruppene vi sammenligner oss med. Dette gjelder uavhengig av om det er brutto- eller nettobetraktninger. Årsakene til dette er, som vi har dokumentert i tidligere årsmeldinger, at vi ikke har fordelt fellsutgifter som servicetorg, telefoni. Tallene på denne KOSTRA-funksjonen vil derfor bli høyere enn for de kommuner som har foretatt slik fordeling. Det framgår videre at kommunens utgifter til politisk styring ligger på nivå med landssnittet og litt under kommunegruppa og Opplandsnivået. UTVIKLINGEN FOR PLANOMRÅDET OVER TID Lønn, administrativ styring, fellesutgifter i % av totale lønnsutgifter 6,7 3,0 8,1 7,1 *) Netto driftsutgifter pr innb. til administrativ styring og fellesutgifter *) Brutto driftsutgifter pr innb. til administrativ styring og fellesutgifter *) Brutto driftsutgifter til funksjon 100, Politisk styring og kontrollorganer, i kr. pr. innbygger *) Kommentarer: Tabellen ovenfor viser utviklingen av de samme utgiftsarter i Gausdal over tid. Tallene skulle tilsi betydelig nedgang i driftsutgiftene fra Tallene for 2009 er imidlertid spesielt høye som følge av premieavviket som var spesielt stort dette året. Korrigert for dette forholdet viser kostnadsnivået stabilitet. BEFOLKNINGSUTVIKLING Antall innbyggere MEDARBEIDERTILFREDSHET Medarbeidertilfredshet samlet for kommunen (skala 1-6) 4,6 4,6 4,9 4,8 Kommentar: Folketallet holder seg stabilt i perioden , og det går både litt opp og ned fra år til år. Nedgangen fra årtusenskiftet er på totalt 45 personer, og dette betraktes som relativt stabilt antall innbyggere. Ved siste årsskifte var det 6141 gausdøler. Siste året er det 4 flere døde enn fødte. Fortsatt er Gausdal den klart største kommunen i Gudbrandsdalen i antall innbyggere. For kommunen som helhet er det små og ubetydelige endringer når det gjelder medarbeidertilfredshet sett under ett i forhold til Tallene viser imidlertid at målrettet arbeid over tid gir tilfredse medarbeidere med høyt nærvær, med gode tjenester og fornøyde brukere. STYRINGSKORT FOR PLANOMRÅDE 1 STYRINGSINDIKATORER MÅL STATUS TJENESTEPERSPEKTIVET 2010 Fornøyd med servicetorgets åpningstid 5,0 4,7 Fornøyd med servicen ved servicetorget 5,0 4,5 Fornøyd med servicetorget samlet 5,0 3,8 12

13 STYRINGSINDIKATORER MÅL STATUS Revidere serviceerklæringer for kjernetjenester 100 % 100 % Lage tjenestebeskrivelser for kjernetjenester 100 % 100 % MEDARBEIDERPERSPEKTIVET 2010 STATUS Nærvær 96 93,5 Medarbeiderne vet hva det forventes av dem. 4,7 4,4 Medarbeiderne opplever at vi har en løsningsorientert kultur. 4,6 4,8 Medarbeiderne opplever at de har verktøy / kompetanse for å gjøre en god jobb. 4,8 4,8 Medarbeiderne opplever at de jobber med det de er best på. 4,9 4,9 Medarbeiderne får ros / tilbakemeldinger på utført arbeid. 4,5 4,5 Medarbeiderne opplever at nærmeste leder behandler dem med respekt. 5,1 5,3 Nærmeste leder tar medarbeiderne med på råd ved viktige beslutninger. 4,6 4,4 Kommentarer: Det er gjennomført brukerundersøkelse på servicetorget og vi ligger til dels betydelig under målsettinger vi har satt. Resultatet analyseres nå mer nøye for å finne mulige tiltak for å øke brukertilfredsheten. Når det gjelder medarbeidertilfredsheten er enhetslederne sine svar f.ra og med 2010, inkludert i Planområde 1. Det er også behov for å ha et særlig fokus på å forbedre de områder med lavest score. ØKONOMI Planområde 1 - Administrative fellestjenester. Regnskap 2010 Regulert budsjett Avvik Regnskap 2009 Netto utgift jmf regnskapsskjema 1B Inntekter/utgifter ført på skjema 1A Korreksjon for netto bruk/avsetning fond Korrigert sum planområde Planområdet viser totalt sett et positivt avvik på ca 1 mill kroner. Pr 2. tertial ble det anslått at planområdet ville gå i balanse. Ved regnskapsavslutningen ble det klart at kommunen ville få tilbakeført overskudd fra fellesenhetene skatt og økonomi med til sammen 0,6 mill. kr. I tillegg bidrar sparte forsikringsutgifter etter gjennomført anbudskonkurranse med 0,4 mill. kr. 13

14 02 NÆRING OG MILJØ OM PLANOMRÅDET Planområdet omfatter næringsarbeid, miljøvern og utmarksforvaltning. I dette inngår tjenester innen næringsutvikling, landbruksforvaltning, utmarksforvaltning, turistinformasjon, støtte til næringslivet, og tiltak innen miljøvern, vilt, fisk og friluftsliv. Fra gjenåpningen av Aulestad, en fin stand med lekker og god mat! Hvor det er gjærende kræfter, skyder det året efter. Bjørnstjerne Bjørnson, fra En glad Gut (1860) STATUS OG NØKKELTALL KOSTRATALL / STATISTIKK 2010 Gausdal Oppland Gr. 11 Norge Netto driftsutgifter fysisk planlegging, kulturminner, natur og nærmiljø per innbygger i kroner Netto driftsutgifter til rekreasjon i tettsteder, per innbygger i kroner Netto driftsutgifter til tilrettelegging og bistand for næringslivet i kroner pr. innbygger UTVIKLINGEN FOR PLANOMRÅDET OVER TID Netto driftsutgifter fysisk planlegging, kulturminner, natur og nærmiljø per innbygger i kroner Netto driftsutgifter til rekreasjon i tettsteder, per innbygger i kroner Netto driftsutgifter til tilrettelegging og bistand for næringslivet i kroner pr. innbygger Kommentarer: Utgiftene til fysisk planlegging er sterkt redusert ift. 2009, og ligger under i alle sammenligninger. Dette har sammenheng med at store planoppgaver utført med innleide konsulenter ble sluttført i 2009 (Segalstad Bru, Skei). Utgifter til rekreasjon i tettsteder ligger fortsatt veldig lavt i forhold til andre kommuner. 14

15 Gausdal kommune har forholdsvis store utgifter til tilrettelegging for næringslivet sett i forhold til andre. Dette henger sammen med bevisst satsing på næringsutvikling. I 2010 ble 2/3 av de bevilgede 2,5 mill. kr. til Pretre AS utbetalt, og dette gir stort utslag. STYRINGSKORT STYRINGSINDIKATORER MÅL STATUS SAMFUNNSPERSPEKTIVET 2010 Økologisk produksjon 2,2 2 Planting (foryngelse) (antall planter) Ungskogpleie (daa) Innføring av lokal forvaltningsmodell for Langsua nasjonalpark Vedtak Vedtak i 2011 Næringslokaler tilgjengelig for etablering av nye virksomheter (antall kontor) 4 4 Næringsarealer tilgjengelig til enhver tid, daa Aulestad servicebygg (Dikterportalen) Ferdigstilt Ok Gjennomføring av energi- og klimaplan. 20 % Ok Masterplan for Skeikampen gjennomføres Oppstart Nei TJENESTEPERSPEKTIVET Antall manuelle utbetalinger for PT (produksjonstilskudd) Andel søknader levert elektronisk (PT) (%) Brukerne opplever at de får god service (1-6) 4,5 4,4 Brukerne opplever at rådgivningen/saksbehandlingen er god (1-6) 4,5 4,3 Brukerne opplever at de får god informasjon (1-6) 5 4,8 Kommentarer: Det er en nasjonal målsetting om økt økologisk matproduksjon. Det er gjennom blant annet Mer GLØd -prosjektet gjort ulike framstøt for å stimulere til økt økologiske andel i vår region, men det viser seg at det er vanskelig å få produsenter til å legge om uten at det skjer endringer i rammebetingelsene. I forhold til investeringer i primærskogbruket i form av planting og ungskogpleie er resultatene svært gode i forhold til målsettingene. Dette skyldes i hovedsak stort fokus på tiltak gjennom delprosjekt Skog og trebruk i Mer GLØd-prosjektet. Dette er et samarbeid med Mjøsen Skog BA og har grunnlag i handlingsplan for økt skogkulturaktivitet i Lillehammer-regionen. Forvaltning av tilskuddsordningene i landbruket er svært ressurskrevende oppgaver for landbruksforvaltningen. Totalt fordeler landbrukskontoret over 140 mill kr til brukere i Lillehammer regionen. Blant annet behandles ca 700 søknader om produksjonstilskudd to ganger i året. Det er fokus på å gjøre saksbehandlingen så god og rasjonell som mulig. Det er derfor et mål at flest mulig leverer elektroniske søknader og at man har færrest mulig manuelle utbetalinger som ofte er en følge av feil eller klager. Ut fra målsettingene ligger andelen elektroniske søknader litt under målsettingen, men det er en bedring fra året før. Det vil bli satt i verk tiltak for ytterligere stimulering til å levere søknader på nett. Brukerundersøkelsen for landbruket er fra ØKONOMI Planområde 2 - Næring og miljø Regnskap 2010 Regulert budsjett Avvik Regnskap 2009 Netto utgift jmf regnskapsskjema 1B Konsesjonsavgiftsinntekt jmf skjema 1A Korreksjon for netto bruk/avsetning fond

16 Korrigert sum planområde Kommentarer: Ved rapporteringen per 2. tertial ble det anslått et resultat i balanse. Resultatet ved årets slutt viser derimot et negativt avvik på 0,2 mill. kr. Dette henger sammen med at kommunens andel av sekretær for regionrådet for både 2009 og 2010 ble utgiftsført i Negativt avvik som følge av dette utgjør kr. I tillegg ble kommunens tilskudd til felles landbrukskontor i Lillehammerregionen kr høyere enn budsjettert. For øvrig kun små avvik. 03 SKOLE OM PLANOMRÅDET Planområdet omfatter skolene i Svatsum, Forset, Fjerdum, Engjom, Follebu, ungdomsskolen, voksenopplæringen, samt skolefritidsordningen ved Forset, Engjom, Fjerdum og Follebu. I forbindelse med Bjørnsonåret 2010 lagde elevene ved Engjom skule en kopi av Østre Gausdal kirke og 17. mai-toget. Det er like mange i 17. mai-toget som det var elever ved skolen. Et flott stykke arbeid! Ungdommen skal more seg. Siden kommer så meget. Bjørnstjerne Bjørnson, fra Det nye system (1879) STATUS OG NØKKELTALL KOSTRATALL / STATISTIKK 2010 Gausdal Oppland Gr. 11 Norge Netto driftsutgifter til grunnskoleopplæring pr. innb år Netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning pr. innb år Netto driftsutgifter til skolefritidsordning pr. innbygger 6-9 år Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskoleundervisning, pr. elev Korrigerte brutto driftsutgifter til skolelokaler og skyss pr. elev UTVIKLINGEN FOR PLANOMRÅDET OVER TID Netto driftsutgifter til grunnskoleopplæring pr. innbygger 6-15 år

17 Netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning pr. innbygger 6-15 år Netto driftsutgifter til skolefritidsordning pr. innbygger 6-9 år Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskoleundervisning, pr. elev Korrigerte brutto driftsutgifter til skolelokaler og skyss pr. elev MEDARBEIDERTILFREDSHET Medarbeidertilfredshet skolene (skala 1-6) 5,0 5,0 5,0 5,0 Kommentarer: Som følge av en desentralisert skolestruktur vil tallene for Gausdal ligge over tallene for de sammenlignbare kommunene når det gjelder grunnskoleopplæring. Gausdal kommune har en nedgang i korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskoleundervisning per elev. Dette henger sammen med nedskjæringer på skolebudsjettet samtidig som at Svatsum skule ble lagt ned med virkning fra 1. august Gausdal har tidligere meldt om utfordringer knyttet til spesialundervisning, dette er et felt det fortsatt arbeides med. Nedgang i kostnader SFO skyldes redusert bemanning grunnet nedgang i antall elever. Netto utgifter har dermed blitt lavere. STYRINGSKORT STYRINGSINDIKATORER MÅL STATUS TJENESTEPERSPEKTIVET Mål for læringsresultat i basisfag Leseferdighet, 5. trinn, nivå 1 *) Leseferdighet, 8. trinn, nivå 1+2 og *) Norsk, eksamensresultat 10. trinn Regneferdighet, 5. trinn, nivå 1 *) Regneferdighet, 8. trinn, nivå 1+2 *) Matematikk, eksamensresultat 10. trinn Engelskferdighet, 5. trinn, nivå 1 *) Engelskferdighet, 8. trinn, nivå 1+2 *) Engelsk, eksamensresultat, 10. trinn Læringsmiljøet Mobbing på skolen, trinn 7 Mobbing på skolen, trinn 10 Motivasjon for læring, trinn 7 Motivasjon for læring, trinn 10 Elevdemokrati, trinn 7 Elevdemokrati, trinn 10 Voksenopplæringa Andel deltakere som består muntlig prøve (%) Andel deltakere som består skriftlig prøve (%) 25,0 32,2 / 30,0 4,0 30,0 35,2 3,5 28,0 45,4 3,9 1,1 1,1 4,5 4,0 3,8 3,4 28,6 25/35 3,8 34,3 27,0 3,3 32,9 41,0 3, % 60 % MEDARBEIDERPERSPEKTIVET 2010 Status Nærvær 95,0 94,8 Medarbeiderne vet hva det forventes av dem. 4,9 4,6 Medarbeiderne opplever at vi har en løsningsorientert kultur. 4,8 4,4 Medarbeiderne opplever at de har verktøy / kompetanse for å gjøre en god jobb. 4,8 4,6 Medarbeiderne opplever at de jobber med det de er best på. 5,0 4,8 Medarbeiderne får ros / tilbakemeldinger på utført arbeid. 4,7 4,5 Medarbeiderne opplever at nærmeste leder behandler dem med respekt. 5,5 5,4 Nærmeste leder tar medarbeiderne med på råd ved viktige beslutninger. 4,8 4,7 1,4 1,5 4,2 3,7 3,7 3,0 17

18 *) Kunnskapsnivået på barnetrinnet har en tredelt gradering: 1 = dårligst og 3 = best. Kunnskapsnivået på ungdomstrinnet har en femdelt gradering: 1 = dårligst og 5 = best. Kommentarer: Læringsresultater i grunnskolen. Læringsresultatene for skolen måles gjennom nasjonale prøver i engelsk, lesing og regning på 5.og 8. trinn, og på eksamensresultat i norsk, engelsk og matematikk på 10.trinn. Målet for Gausdalsskolen har de siste årene vært å redusere antall elever med score de laveste nivåene. Måloppnåelsen for 2010 viser bra resultat for Gausdalsskolen. Det som skiller seg mest positivt ut er at andel elever på 8.trinn med leseferdighet på nivå 4 og 5 er høyere enn måltallet, og at det er oppnådd en reduksjon i antall elever på det laveste nivået i fagene norsk, engelsk og matematikk. Det betyr en vesentlig forbedring av resultatene for elevgruppen samlet sett. Eksamensresultatene for 10.trinn er også gode. I fagene engelsk, matematikk og norsk ligger skolen over gjennomsnittet til Oppland fylke. Sammenlignet med det nasjonale snittet, ligger skolen på snitt i engelsk (3,8), og over gjennomsnittet i fagene norsk (3,5) og matematikk(3,2). På 5. trinn fortsetter utfordringen med å heve det faglige nivået blant elevgruppa på nivå 1. Det er flere elever på det laveste ferdighetsnivået i lesing, regning og engelsk i 2010 enn i Læringsmiljøet grunnskolen Læringsmiljøet måles gjennom elevundersøkelsen, som er en nasjonal, obligatorisk undersøkelse for 7. og 10.trinn. Resultatene publiseres hvert år på Gausdalsskolen har en tilbakegang fra 1,1 poeng i 2009 til 1,4 poeng i 2010 på 10.trinn. For barnetrinnet (7. klasse) ligger vi på landssnittet når det gjelder mobbing med 1,4 poeng. Dette er likevel en økning i mobbing med 0,2 poeng sammenlignet med året før, og måltallet for 2010 ble ikke nådd. For ungdomstrinnet (10. trinn) var resultatet også dårligere i 2010 og man nådde ikke helt måltallet for Dette til tross for at antimobbing hadde høyt fokus også i Gausdal gjennomfører i tillegg Olweus-undersøkelsen. Dette er en mer omfattende mobbeundersøkelse for 4.-7.trinn, og den viste en samlet nedgang i mobbing for vår kommune på 4,7 % skoleåret 2008/09. Gledelig er at nedgangen fortsetter med en ytterligere reduksjon på 3 % for skoleåret 2009/2010. Når det gjelder motivasjon på 10. trinn og elevdemokrati for trinn, scorer vi dårligere enn de målene som var satt i styringskortet for Dette vil få et større fokus i årene som kommer. Læringsresultater Voksenopplæringen I styringskortet ble laget et måltall for bestått norskprøve for bosatte flyktninger. Det er imidlertid mange flere deltakere som får norskundervisning enn de som er bosatte flyktninger. - for eksempel asylsøkere med innvilget opphold og som venter på tildeling av bostedskommune. Fra 2010 medregnes alle deltakere som går opp til prøve. Asylmottaket ble lagt ned , så fra 2011 vil Voksenopplæringa bare omfatte bosatte flyktninger. Når det gjelder andel elever ved voksenopplæringa som bestod de muntlige og skriftlige prøvene, så var resultatet bedre enn måltallet som var satt for

19 ØKONOMI Planområde 3 - Skole Netto utgift jmf regnskapsskjema 1B Inntekter/utgifter ført på skjema 1A Korreksjon for netto bruk/avsetning fond Korrigert sum planområde 3. Regnskap Regulert 2010 budsjett Avvik Regnskap Planområdet endte opp med et merforbruk på 0,3 mill. kr i Dette er et betydelig bedre resultat enn status ved rapporteringen per 2. tertial som da indikerte et merforbruk på ca 2,1 mill. kr. Skolene har gjennom hele året arbeidet med å tilpasse driften til de økonomiske rammene. Det har vært betydelige utfordringer for å få dette til. Når det gjelder skoleskyss og undervisning av barn i/fra andre kommuner ble det her et merforbruk på 0,6 mill. kr. Voksenopplæringen fikk et mindreforbruk på 0,3 mill. kr mens grunnskolen hadde et merforbruk på 0,6 mill. kr. 04 BARNEHAGE OM PLANOMRÅDET Planområdet omfatter barnehagene Kornhaug, Myra, Fjerdum og Forset. I tillegg til de kommunale barnehagene er det en privat familiebarnehage og tre private ordinære barnehager. Kommunen fører tilsyn med de private barnehagene og gir økonomisk tilskudd etter nærmere retningslinjer i forskrift om kommunalt tilskudd til ikke-kommunale barnehager. Alle barnehagene i Gausdal var på Bjørnsonarrangement på Aulestad. Her en liten rast i bakken før forestillingen Fantasimennesker og især genier er barn Bjørnstjerne Bjørnson, fra Geografi og kjærlighet ( ) 19

20 STATUS OG NØKKELTALL KOSTRATALL / STATISTIKK 2010 Gausdal Oppland Gr. 11 Norge Netto driftsutgifter pr. innbygger 1-5 år i kroner, barnehage Andel barn 1-5 år med barnehageplass 89,2 89,9 89,8 89,9 Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunale barnehager pr. korrigert oppholdstime Korrigerte brutto driftsutgifter f201 pr. korrigert oppholdstime i kommunal barnehage i kroner Antall barn korrigert for alder pr. årsverk til basisvirksomhet i kommunale barnehager 6,6 6,5 6,4 6,3 UTVIKLINGEN FOR PLANOMRÅDET OVER TID Netto driftsutgifter pr. innbygger 1-5 år i kroner, barnehage Andel barn 1-5 år med barnehageplass 92,2 94,9 95,7 89,2 Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunale barnehager pr. korrigert oppholdstime Korrigerte brutto driftsutgifter f201 pr. korrigert oppholdstime i kommunal barnehage i kroner Antall barn korrigert for alder pr. årsverk til basisvirksomhet i kommunale barnehager 7,6 6,8 6,4 6,6 Kommentarer: Gausdal kommune har tidligere ligget lavt sammenlignet med andre kommuner. Det skjedde en stor økning i netto driftsutgifter i perioden 2007 til 2009, men disse utgiftene er vesentlig redusert i 2010 sammenlignet med Som det framgår av årsmeldingen for 2009 var det en økning som følge av tilskudd til de private barnehagene. I 2010 ble tilskuddene til de private barnehagene på et noe lavere nivå samtidig som driftsbudsjettet til de kommunale barnehagene ble noe redusert. I 2010 viser tallene at Gausdal kommune ligger lavere når det gjelder netto driftsutgifter pr. innbygger 1-5 år enn snittet i sammenlignbare kommuner, Oppland og landet for øvrig. Når det gjelder antall barn pr. årsverk i de kommunale barnehagene så ser vi at voksentettheten er noe redusert over tid, og at kommunen nå ligger tilnærmet på snittet eller bare litt høyere enn snittet i sammenlignbare kommuner, Oppland og landet. STYRINGSKORT STYRINGSINDIKATORER MÅL STATUS TJENESTEPERSPEKTIVET 2010 Antall Bjørnson-relaterte opplegg per barnehage 2 2 Antall kommunale barnehager som er sertifisert som Miljøfyrtårn 3 0 Antall kommunale barnehager som har gjennomført risiko og sårbarhetsanalyse og utarbeidet tiltaksplaner. 4 0 Brukerne av de kommunale barnehagene opplever at de får god informasjon 5,0 5,2 Brukerne av de kommunale barnehagene opplever medinnflytelse / medvirkning 4,8 4,9 Brukerne av de kommunale barnehagene opplever at de får de tjenestene de har behov for 5,0 5,3 Andel barn som når adekvat språklig utvikling innen skolestart 80 % 80 % MEDARBEIDERPERSPEKTIVET 2010 STATUS Nærvær 94,0 93,7 20

21 STYRINGSINDIKATORER MÅL STATUS Medarbeiderne vet hva det forventes av dem. 5,0 4,8 Medarbeiderne opplever at vi har en løsningsorientert kultur. 5,0 4,5 Medarbeiderne opplever at de har verktøy / kompetanse for å gjøre en god jobb. 5,0 4,6 Medarbeiderne opplever at de jobber med det de er best på. 5,0 5,0 Medarbeiderne får ros / tilbakemeldinger på utført arbeid. 4,8 4,7 Medarbeiderne opplever at nærmeste leder behandler dem med respekt. 5,5 5,2 Nærmeste leder tar medarbeiderne med på råd ved viktige beslutninger. 5,0 4,8 Kommentarer: Bjørnsonrelaterte opplegg ble gjennomført i alle barnehagene. Det var stor aktivitet knyttet til bruk av tekster, sanger og deltakelse på felles arrangement på Aulastad. Miljøfyrtårnsertifisering er på det nærmeste fullført i Fjerdum barnehage. De andre barnehagene har valgt å utsette sertifisering til 2011 for å kunne dra nytte av opplegget som ble benyttet i Fjerdum barnehage. Risiko og sårbarhetsanalyse er påbegynt, men det ble ikke helt fullført i Så langt er det utarbeidet registreringsskjema for uønskede hendelser for planområdet, mens tiltaksplaner for enhetene ble ikke iverksatt. Det vil jobbes videre med dette i Brukertilfredsheten viser et høyt score, og brukerundersøkelsen viser at vi ligger over måltallet i styringskortet for Nærvær ble omtrent som forventet. Fraværet skyldes i stor grad langtidssykmeldinger som ikke kan årsaksrelateres til arbeidsplassen. Medarbeidertilfredsheten ligger tett opp til måltallene. Noe ulik tolkning av spørsmålene i undersøkelsen kan ha blitt oppfattet noe ulikt, og som igjen kan ha innflytelse på svarresultatet. ØKONOMI Planområde 4 - Barnehage Regnskap 2010 Regulert budsjett Avvik Regnskap 2009 Netto utgift jmf regnskapsskjema 1B Skjønnsmidler barnehage, jmf skjema 1A Korreksjon for netto bruk/avsetning fond Korrigert sum planområde Planområdet fikk i 2010 et mindreforbruk på 1,5 mill.kr. Dette skyldes i sin helhet økt statstilskudd som følge av økning i antall barn i løpet av barnehageåret. Fra og med 2011 bortfaller de øremerkede statstilskuddene til barnehagene og dette vil utfordre kommunen. Det gjelder både i forhold til drift av kommunens egne barnehager, men også i forhold til utbetaling av tilskudd til de private barnehagene. Det kan ikke ventes tilsvarende overskudd i årene som kommer. 21

22 05 KULTUR OG FRITID OM PLANOMRÅDET Planområdet omfatter: Kulturskole, allmennkultur, frivilligsentral, bibliotek, idrett og ungdomsarbeid. Det var ekstra stas med 17. mai-feiringen på Aulestad i Syng når du alene går, Syng når flere skal sammen bindes Bjørnstjerne Bjørnson, fra Syng når du alene går (1871) STATUS OG NØKKELTALL KOSTRATALL / STATISTIKK 2010 Netto driftsutgifter for kultursektoren pr. innbygger i kroner Netto driftsutgifter til kommunale musikk- og kulturskoler, pr. innbygger 6-15 år (kr.) Bokutlån fra bibliotek pr. innbygger i alt Netto driftsutgifter til idrett pr. innbygger UTVIKLINGEN FOR PLANOMRÅDET OVER TID Netto driftsutgifter for kultursektoren pr. innbygger i kroner Netto driftsutgifter til kommunale musikk- og kulturskoler, pr. innbygger 6-15 år (kr.) Bokutlån fra bibliotek pr. innbygger i alt Netto driftsutgifter til idrett pr. innbygger Gausdal Oppland Gr Norge ,8*) , , , ,8*) 254 *)Dette tallet er manuelt utregnet ettersom tallet ikke enda framkommer i KOSTRA. 22

23 Kommentar: Gausdal ligger godt over snittet når det gjelder utgifter til kommunale musikk- og kulturskoler per innbygger 6-15 år. Kulturskolen i Gausdal har et høyt aktivitetsnivå og flere brukere, også i andre aldersgrupper, enn sammenlignbare kommuner og det tabellen over viser. Tabellen viser en økning for driftsutgifter knyttet til idrett pr innbygger. Årsaken er økte utgifter som følge av idrettskonsulentstillingen og utgifter knyttet til investeringer. Utlånet på biblioteket er lavere enn antydet, men statistikken er likevel stabil. STYRINGSKORT STYRINGSINDIKATORER MÅL STATUS TJENESTEPERSPEKTIVET 2010 Antall besøkende på ungdomsklubben Antall besøkende på bygdekinoen Antall Bjørnson-relaterte forestillinger med ungdomsforestillingen Arne 4 5 Antall Bjørnson-relaterte forestillinger på Aulestad 4 5 Antall Bjørnson-relaterte samarbeids arrangementer mellom skolene / barnehagene og biblioteket 5 4 Antall bokutlån på biblioteket per innbygger 2,2 2,0 Antall besøkende på biblioteket Antall partnerskapsavtaler med frivillig sektor, her idrettslag 4 Inngått Antall samarbeidsavtaler med idrett i skole 5 Inngått Antall årsverk utført av Frivilligsentralen 5 4 Antall arrangementer i Den Kulturelle Spaserstokken 3 6 Antall besøkende på arrangementer i Den Kulturelle Spaserstokken Antall nye partnerskapsavtaler inngått av Frivilligsentralen 2 0 Flerbrukshus etablert i ny bygg på Gausdal videregående skole Ja I gang MEDARBEIDERPERSPEKTIVET 2010 Nærvær (kulturskole) 92,0 96,9 Medarbeiderne vet hva det forventes av dem. 5,25 5,3 Medarbeiderne opplever at vi har en løsningsorientert kultur. 4,67 5,2 Medarbeiderne opplever at de har verktøy / kompetanse for å gjøre en god jobb. 5,0 5,0 Medarbeiderne opplever at de jobber med det de er best på. 5,50 5,4 Medarbeiderne får ros / tilbakemeldinger på utført arbeid. 4,9 5,6 Medarbeiderne opplever at nærmeste leder behandler dem med respekt. 5,4 5,9 Nærmeste leder tar medarbeiderne med på råd ved viktige beslutninger. 4,7 5,0 Kommentarer: Bjørnsonåret 2010 var et aktivt år, med mange vellykkede prosjekter og arrangementer: Kulturskolens satsing på ungdomsforstillingen Arne hadde stor oppslutning og ble en suksess. Bjørnsonforestillingene på Aulestad skapte stort engasjement blant mange frivillige både på og bak scenen. Alle forestillingene var utsolgt. Biblioteket arrangerte Bjørnsonrelaterte prosjekter i samarbeid med skolene/ barnehagene. Ressursmessige årsaker fra fylkesbiblioteket er grunnen til at færre arrangementer ble gjennomført enn antydet. Besøkstallet på bygdekinoen og på ungdomsklubben har vært noe lavere enn antydet. Det er vanskelig å fastslå publikumsantall og det ser også ut til å bli en økning i Antall årsverk utført av Frivilligsentralen er redusert i forhold til fjoråret. Det har ikke vært økning i aktivitet. 23

24 Utvikling av flerbrukshuset er i gang, men noe forsinket. Det forventes byggestart i 2011 med innflytting høsten ØKONOMI Planområde 5 - Kultur og fritid Regnskap 2010 Regulert budsjett Avvik Regnskap 2009 Netto utgift jmf regnskapsskjema 1B Korreksjon for netto bruk/avsetning fond Korrigert sum planområde Det er et mindreforbruk på planområdet med 0,6 mill. kr. Dette stammer i hovedsak fra Kulturskolen i form av besparelser på lønn, overskudd fra tidligere år samt ikke benyttet pott til drift av ungdomshus. 06 TEKNISK DRIFT OM PLANOMRÅDET Planområdet omfatter prosjektering kommunaltekniske anlegg, forvaltning, drift og vedlikehold av veger, miljø- og trafikksikkerhetstiltak, feiervesen, brannsyn, brannberedskap og utrykning, vann behandlingsanlegg, høydebasseng, ledningsnett vann, trykkøkningsstasjoner vann, rensing avløpsvann, slambehandling, pumpestasjoner avløp, ledningsnett avløp, tømming av septik, innsamling av avfall, idrettskonsulent og løypebrøyting. Fra byggingen av Dikterportalen. Men livet består ikke av ord. Livet består av realiteter. Bjørnstjerne Bjørnson, fra Geografi og kjærlighet ( ) STATUS OG NØKKELTALL KOSTRATALL / STATISTIKK 2010 Gausdal Oppland Gr. 11 Norge Netto driftsutgifter i kr pr. innbygger kommunale veger og gater i alt Netto driftsutgifter til brannberedskap og utrykning i kr pr innb

25 Årsgebyr for vannforsyning Årsgebyr for avløpstjenesten Årsgebyr for avfallstjenesten UTVIKLINGEN FOR PLANOMRÅDET OVER TID Netto driftsutgifter i kr pr. innbygger kommunale veger og gater i alt Netto driftsutgifter til brannberedskap og utrykning i kr pr innb Årsgebyr for vannforsyning Årsgebyr for avløpstjenesten Årsgebyr for avfallstjenesten MEDARBEIDERTILFREDSHET Medarbeidertilfredshet (skala 1-6 ) 5,2 5,2 5,0 4,8 Kommentarer: Utgiftene til drift av kommunale veger i kr per innbygger ligger under snittet i forhold til de vi sammenligner oss med. Utgiftene har økt i forhold til 2009, men økningen i Gausdal er lavere enn økningen i snittet for Oppland. Differansen mellom Gausdal og Oppland her dermed økt. Som tidligere år ligger vi fortsatt under i driftsutgifter pr innbygger til brannberedskap og utrykninger i forhold til snittet for Oppland, men økningen i Gausdal har vært større enn snittet for Oppland. Dette skyldes stort sett at ordningen med felles VA-vakt og brannvakt i hovedsak er avviklet. Årsgebyrene for vann, avløp og renovasjon samlet ligger fortsatt under snittet for Oppland, men over snittet for Gr. 11 og hele landet. Økningen fra 2009 er identisk for Gausdal og landsgjennomsnittet. STYRINGSKORT STYRINGSINDIKATORER MÅL STATUS TJENESTEPERSPEKTIVET 2010 Avvik på levering av vann i tilfredsstillende mengde og kvalitet i henhold til gjeldende lover og forskrifter. (Serviceerklæring.) 2 0 Avvik på bortledning og rensing av avløpsvann i henhold til standard fastsatt i serviceerklæring. < 6 1 Avvik på brøyting av skiløyper i henhold til standard fastsatt i avtale med skiklubbene. 0 0 Avvik på utrykningstid brannvesenet. < 5 % 3 % Avvik på feiertjenestene i henhold til standard fast satt i lover og forskrifter. (Serviceerklæring) < 7 1 Avvik på vedlikehold av kommunale veger i henhold til avtalt standard. (Serviceerklæring) < 10 1 MEDARBEIDERPERSPEKTIVET 2010 STATUS Nærvær 95,0 93,4 Medarbeiderne vet hva det forventes av dem. 5,2 4,4 Medarbeiderne opplever at vi har en løsningsorientert kultur. 4,8 4,3 Medarbeiderne opplever at de har verktøy / kompetanse for å gjøre en god jobb. 4,9 4,8 Medarbeiderne opplever at de jobber med det de er best på. 4,9 4,8 Medarbeiderne får ros / tilbakemeldinger på utført arbeid. 4,8 4,1 Medarbeiderne opplever at nærmeste leder behandler dem med respekt. 5,5 4,9 Nærmeste leder tar medarbeiderne med på råd ved viktige beslutninger. 5,0 4,2 Kommentarer.: Vedrørende tjenesteperspektivet så har vi klart å innfri resultatmålene for

26 Enheten har gjennom årene hatt gode tall på medarbeidertilfredshet. Dette viser nedadgående tall de siste to år. Dette er en beklagelig utvikling som dessverre skyldes større belastninger på medarbeidere i forbindelse med budsjettnedskjæringer, kutt i stillinger og vikarbruk. ØKONOMI: Planområde 6 - Teknisk drift Regnskap 2010 Regulert budsjett Avvik Regnskap 2009 Netto utgift jmf regnskapsskjema 1B Korreksjon for netto bruk/avsetning fond Korrigert sum planområde Underskuddet på planområdet er som følge av selvkostområdene. Det er økte utgifter til drift av selvkostområdene med 2,2 mill. kr, men samtidig er det økte inntekter på hele 4,7 mill. kr. Det ble i budsjettet forutsatt at det skulle netto brukes av fond til selvkostområdene, men regnskapet ved årets slutt viste at det ble nødvendig å avsette til fond i stedet. Avvik som følge av dette ble -4,9 mill. kr. Hovedårsaken til dette er en netto inntektsøkning i kombinasjon med et lavere rentenivå enn budsjettert. For øvrig er det kun mindre avvik ved planområdet. 26

27 OM PLANOMRÅDET 07 BYGG EIENDOM AREAL Planområdet omfatter omsorgsboliger, sosiale boliger, utleievirksomhet, byggesaksbehandling, kartog oppmåling, arealplanlegging, egen næringsvirksomhet og utbyggingsområder for boliger. Dikterportalen ble ferdig rett før gjenåpningen av Aulestad i mai Dette har blitt et signalbygg som har skapt mange diskusjoner. Med andre ord, et bygg ingen er likegyldig til det må vel være et bygg i Bjørnsons ånd? "Enkelte øyeblikk er valg - øyeblikk for hele livet." Bjørnstjerne Bjørnson, fra Redaktøren (1984) STATUS OG NØKKELTALL KOSTRATALL / STATISTIKK 2010 Gausdal Oppland Gr. 11 Norge Gjennomsnittelig saksbehandlingstid, byggesaker (kalenderdager) Gjennomsnittelig saksbehandlingstid, kartforretning (kalenderdager) Gjennomsnittlig saksbehandlingstid, vedtatte reguleringsplaner (kalenderdager) Netto driftsutgifter til bygge- delesaksbehandling og seksjonering, per innbygger i kroner Netto driftsutgifter til kart og oppmåling, per innbygger i kroner Netto driftsutgifter fysisk planlegging, kulturminner, natur og nærmiljø per innbygger i kroner Kommentarer: Gjennomsnittelig saksbehandlingstid for byggesøknader har gått ned med en dag fra i fjor til 38 kalenderdager, hvilket er identisk med snittet for Oppland og Gruppe 11 kommunene i hele landet. 27

28 Netto driftsutgifter til bygge- delesaksbehandling har på grunn av stort antall søknader i 2010 endret seg til netto driftsinntekt på kr 90,- pr innbygger. Snittet for Oppland er netto utgift på kr 21,- pr innbygger. Den store nettoinntekten skyldes som sagt stor saksmengde og mye overtidsjobbing av saksbehandlerene for å holde tidsfristene og tilhørende gebyrinntekter. Middels saksbehandlingstid for kartforretninger er nå gått ned til 36 kalenderdager, dette er 26 dager under snittet for Oppland. Når det gjelder plansaker ser en at det er vesentlig høyere saksbehandlingstid i 2010 sammenlignet med året før. Enheten har hatt redusert kapasitet grunnet permisjoner og sjukefravær. I tillegg har innsigelser fra overordna planmyndigheter medført en forholdsvis sterk økning i behandlingstiden. UTVIKLINGEN FOR PLANOMRÅDET OVER TID Gjennomsnittelig saksbehandlingstid, byggesaker (kalenderdager) Gjennomsnittelig saksbehandlingstid, kartforretning (kalenderdager) Gjennomsnittlig saksbehandlingstid, vedtatte reguleringsplaner (kalenderdager) Netto driftsutgifter til bygge- delesaksbehandling og seksjonering, per innbygger i kroner Netto driftsutgifter til kart og oppmåling, per innbygger i kroner Netto driftsutgifter fysisk planlegging, kulturminner, natur og nærmiljø per innbygger i kroner Kommentarer: Behandlingstiden for kartforretninger er beregnet for saker som er rekvirert etter matrikkelloven. Denne loven vart innført og omfatter at saksbehandling i en definert vinterperiode ikke skal medregnes i saksbehandlingstiden. Dette er hovedårsaken til at beregnet saksbehandlingstid har gått ned. Driftsutgiftene til kart og oppmåling er fortsatt høye, hovedsaklig på grunn av det fortsatt pågående arbeid med prosjektet vegnavn og adressetildeling. STYRINGSKORT STYRINGSINDIKATORER MÅL STATUS TJENESTEPERSPEKTIVET 2010 Andel saker innenfor lovpålagt saksbehandlingstid (søknader, meldinger, planforslag) (%) Hvor fornøyd er du med kvaliteten i saksbehandlingen 5,0 5,0 Hvor fornøyd er du med servicen du får fra enheten 5,5 5,5 Hvor fornøyd er du med saksbehandlingstiden 5,0 5,0 Andel søknader som kan behandles uten tilleggsopplysninger/tilbakesending (%) Tilstandsgrad kommunale bygg (*1) 1,36 1,30 MEDARBEIDERPERSPEKTIVET 2010 STATUS Nærvær (%) 96 94,7 Medarbeiderne vet hva det forventes av dem. 4,1 4,4 Medarbeiderne opplever at vi har en løsningsorientert kultur. 4,5 4,3 Medarbeiderne opplever at de har verktøy / kompetanse for å gjøre en god jobb. 4,9 4,8 Medarbeiderne opplever at de jobber med det de er best på. 5,0 4,8 Medarbeiderne får ros / tilbakemeldinger på utført arbeid. 3,7 4,1 Medarbeiderne opplever at nærmeste leder behandler dem med respekt. 5,0 4,9 Nærmeste leder tar medarbeiderne med på råd ved viktige beslutninger. 4,0 4,2 28

29 Kommentarer: Statusen viser at vi kan si oss fornøyd i forhold til målsettingen vedrørende tjenesteperspektivet. Vedrørende medarbeiderperspektivet ligger vi dessverre litt etter målsettingen når det gjelder nærværsprosenten. Dette skyldes at vi har hatt noe mer langtidssykemeldinger, men som ikke er relatert til arbeidsforholdene. ØKONOMI Planområde 7 - Bygg/eiendom//areal Regnskap 2010 Regulert budsjett Avvik Regnskap 2009 Netto utgift jmf regnskapsskjema 1B Utbedringstilskudd, jmf skjema 1A 0-50 Korreksjon for netto bruk/avsetning fond Korrigert sum planområde Dette store mindreforbuket er temmelig sammensatt, men det kommenteres generelt at planområdene 6 og 7 ble underlagt et betydelig nedtak i budsjettet for 2010 på hele 2,8 mill kr. En stor del av dette er tatt ut på planområde 7 ettersom planområde 6 i stor grad består av selvkostområder. Det er gledelig å registrere at strømbudsjettet holdt. Antall kwh gikk opp, men dersom en ser på temperaturkorrigert forbruk viser dette en reduksjon i kwh på 6,8 %. En gunstig kraftavtale bidrar til at strømbudsjettet holdt til tross for behov for å bruke mer kwh. Det er også gledelig at kommunen har kunnet avslutte en del leieavtaler knyttet til sosiale boliger. I den forbindelse er det en netto besparelse dette året på ca 0,5 mill. kr. I budsjettet for 2010 var det egentlig forutsatt at idrettshallen skulle påstartes høsten 2010 og inntektsanslagene var derfor noe redusert. Som følge av at hallen ikke blir påbegynt før 2011 er det en merinntekt på 0,4 mill. kr vedrørende idrettshallen. Det har vært økende aktivitet på kart/deling og byggesak, netto merinntekt på 0,4 mill. kr på dette området. For øvrig er det besparelser knyttet til bygningmessig vedlikehold på de fleste områder. 29

30 08 INTERKOMMUNALE SAMARBEID OM PLANOMRÅDET Området omfatter utgifter og inntekter knyttet til følgende interkommunale samarbeid; Regionrådet for Lillehammerregionen samt Felles landbrukskontor for Lillehammerregionen. Fra Aulestadspillet 2010 En sjel så stor. Jeg velger meg April. I den det Gamle falder, i den det Ny faar Fæste. Dog volder lidt Rabalder; alder; - dog Fred er ej det Bedste, men at man Noget vil. Bjørnstjerne Bjørnson, fra Valg (1869) STYRINGSKORT STYRINGSINDIKATORER MÅL STATUS MEDARBEIDERPERSPEKTIVET 2010 Nærvær > 96 97,9 Medarbeiderne vet hva det forventes av dem. 5,3 5,1 Medarbeiderne opplever at vi har en løsningsorientert kultur. 4,5 5,2 Medarbeiderne opplever at de har verktøy / kompetanse for å gjøre en 5,5 4,7 30

31 STYRINGSINDIKATORER MÅL STATUS god jobb. Medarbeiderne opplever at de jobber med det de er best på. 5,5 4,7 Medarbeiderne får ros / tilbakemeldinger på utført arbeid. 5,5 5,0 Medarbeiderne opplever at nærmeste leder behandler dem med respekt. 5,8 5,6 Nærmeste leder tar medarbeiderne med på råd ved viktige beslutninger. 5,5 5,2 Kommentarer: Medarbeiderundersøkelsene viser at medarbeiderne trives på jobben, noe som også gir seg utslag i et svært lavt sykefravær. Det er gjort grep i forhold til verktøy ved at alle PC ved kontoret er skiftet ut og det er gjennomført tiltak i oppfølging av HMS-kartlegging. ØKONOMI Planområde 8 - Interkommunalt samarbeid Regnskap 2010 Regulert budsjett Avvik Regnskap 2009 Netto utgift jmf regnskapsskjema 1B Inntekter/utgifter ført på skjema 1A Korreksjon for netto bruk/avsetning fond Korrigert sum planområde Planområdet skal strengt tatt balansere ved årets utgang, men det viser er mindreforbruk på drøye 0,1 mill. kr. Dette henger i hovedsak sammen med noe feilbudsjettering, og regnskapet er tilnærmet i balanse. 31

32 OM PLANOMRÅDET 09 BARN OG FAMILIE Planområdet består av PP-tjeneste, helsestasjons- og skolehelsetjeneste, flyktninghelsetjeneste, svangerskapsomsorg og barneverntjeneste. Fra ungdomsforestillingen" Arne. Vi ser Arne som fortvilet og demonene rundt ham forestiller tankene han hadde. Dette symboliserer det å bli dratt i ulike retninger i livet. En ungdom som er sterk og sunn, er hele folkets æressak. Bjørnstjerne Bjørnson, fra En ungdom som er sterk og sunn (1890) STATUS OG NØKKELTALL KOSTRATALL / STATISTIKK 2010 Gausdal Oppland Gr. 11 Norge Barnevern: Andel undersøkelser m/behandlingstid over 3 mnd. i % 10,8 30,6 29,8 26,0 Brutto driftsutgifter pr. barn Brutto driftsutgifter pr. barn i opprinnelig familie Brutto driftsutgifter pr. barn utenfor opprinnelig familie Netto driftsutgifter pr. innb. til sammen, barnevernstjenesten Andel barn med barneverntiltak ift. Innbyggere 0-17 år 4,6 4,8 5,0 4,5 Helsestasjon-/skolehelsetjeneste: Årsverk i alt pr innbyggere 0-5 år 114,5 109,9 116,1 108,3 32

33 UTVIKLINGEN FOR PLANOMRÅDET OVER TID Barnevern: Andel undersøkelser m/behandlingstid over 3 mnd. i % 38,7 7,1 28,6 10,8 Brutto driftsutgifter pr. barn Brutto driftsutgifter pr. barn i opprinnelig familie Brutto driftsutgifter pr. barn utenfor opprinnelig familie Netto driftsutgifter pr. innb. tilsammen, barnevernstjenesten Andel barn med barneverntiltak ift. Innbyggere 0-17 år 4,5 4,2 4,2 4,6 Helsestasjon-/skolehelsetjeneste: Årsverk i alt pr innbyggere 0-5 år 100,2 108,0 95,5 114,5 Kommentarer: KOSTRA-tallene for 2010 viser en utvikling for planområdet og spesielt for barneverntjenester i Gausdal som er omtrent på linje med landet for øvrig. Trenden er stadig flere barn som må bo utenfor sin opprinnelige familie og tiltak som koster mer enn tidligere. Gausdal ligger godt an i forhold til behandlingstid på barnevernssaker for 2010, men dette er tall som kan variere mye fra år til år etter hvor mange nye saker som meldes. Gausdal ligger noe høyt på brutto driftsutgifter pr barn. Dette skyldes bl.a. at vi er vertskommune for et interkommunalt barnevernprosjekt for innføring av nettverksmetoden familieråd for alle de 12 kommunene i Gudbrandsdalen. Utgiftene kommer til syne her, men er finansiert av eksterne midler. I forhold til netto driftsutgifter pr barn ligger Gausdal lavere enn snittet for landet og for Oppland. Dette betyr at vi driver et kostnadseffektivt barnevern i Gausdal. STYRINGSKORT STYRINGSINDIKATORER MÅL STATUS TJENESTEPERSPEKTIVET 2010 Andel barn i tiltak under barnevernet som har tiltaksplan 100 % 90 % Andel barn som henvises til PPT, som får sakkyndig vurdering 100 % 100 % I hvor stor grad brukere opplever at de deltar i utarbeidelsen av egen tiltaksplan / IP 5,3 5,3 Andel foreldre som opplever at de får veiledning på egne barns utvikling 90 % Brukerus I hvor stor grad brukere opplever at barnevernet samarbeider/samordner seg med andre offentlige kontorer 4,8 4,7 I hvor stor grad foreldre opplever at barnevernets hjelp gjør det lettere å oppdra sitt/deres barn 4,9 4,6 MEDARBEIDERPERSPEKTIVET 2010 STATUS Nærvær 96,0 96,1 Medarbeiderne vet hva det forventes av dem. 5,3 4,8 Medarbeiderne opplever at vi har en løsningsorientert kultur. 5,0 4,3 Medarbeiderne opplever at de har verktøy / kompetanse for å gjøre en god jobb. 4,7 4,7 Medarbeiderne opplever at jobber med det de er best på. 4,7 5,0 Medarbeiderne får ros / tilbakemeldinger på utført arbeid. 5,0 4,9 Medarbeiderne opplever at nærmeste leder behandler dem med respekt. 5,8 5,5 Nærmeste leder tar medarbeiderne med på råd ved viktige beslutninger. 5,2 4,9 33

34 Kommentarer: Planområdet har et godt arbeidsmiljø og en høy nærværsprosent. Med svært ulike fagområder er samarbeid og samhandling et prioritert område og det legges mye tid og energi i å få dette til å fungere best mulig. Målet er at brukeren skal få rett tjeneste til rett tid. De tallene som er tilgjengelige i forhold til brukertilfredshet er brukerundersøkelsen som ble gjort på barnevernområdet i Her scorer barneverntjenesten høyt på at brukerne blir tatt med på råd i forhold til egne tiltak. Samtidig har vi mer å gå på i forhold til å bli bedre på å samordne oss med andre offentlige tjenester/kontorer. Det gjennomføres ny brukerundersøkelse i ØKONOMI: Planområde 9 - Barn og familie Netto utgift jmf regnskapsskjema 1B Inntekter/utgifter ført på skjema 1A Korreksjon for netto bruk/avsetning fond Korrigert sum planområde 9. Regnskap Regulert 2010 budsjett Avvik Regnskap Planområdet fikk et merforbruk i 2010 på hele 1,9 mill. kr. Dette er et stort avvik, og er høyere enn det som ble anslått ved rapporteringen for 2. tertial. Årsaken til det store underskuddet er som følge av et svært stort press på barnevernstjenesten. Det er en stor økning i antall saker, og det er de senere år gjennomført flere tunge saker resulterende i omsorgsovertakelser. Dette er svært ressurskrevende saker, både i forhold til personalressurser og økonomi. Som det ble informert om til formannskapet i februar 2011 er dette en situasjon som også vil vedvare i 2011, og det vil i 2011 være nødvendig å øke budsjettrammen på dette området. Forholdet tas opp i tertialrapporteringen per SOSIALE TJENESTER OG SYSSELSETTING OM PLANOMRÅDET Planområdet består av gjeldsrådgivning, økonomisk rådgivning, økonomisk sosialhjelp, saksbehandling av Husbankens låneog tilskuddsordninger, bostøtte, tilbud og oppfølging til rusavhengige, flyktningtjenesten med introduksjonsprogram og bosetting, sysselsetting, aktivitets og arbeidstilbud for funksjonshemmede, oppfølgingstjeneste for ungdom. Fra Aulestadspillet 2010 En sjel så stor. 34

35 Det største som Gud kan gi, er ikke å kalles berømt og stor, men menneske rett å bli Bjørnstjerne Bjørnson, fra Arne (1858) STATUS OG NØKKELTALL KOSTRATALL / STATISTIKK 2010 Gausdal Oppland Gr. 11 Norge Netto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp pr. innb år i kroner Andel sosialhjelpstilfeller år i forhold til innb år i kroner 2,5 4,3 4,1 3,8 Gjennomsnittlig utbetaling pr. stønadsmåned Andel personer med stønadslengde lengre enn 6 mnd Korrigerte driftsutgifter til sosialtjenesten pr. mottaker UTVIKLINGEN FOR PLANOMRÅDET OVER TID Netto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp pr. innb år i kroner Andel sosialhjelpstilfeller år i forhold til innb år i kroner 2,5 2,1 2,2 2,5 Gjennomsnittlig utbetaling pr. stønadsmåned Andel personer med stønadslengde lengre enn 6 mnd Korrigerte driftsutgifter til sosialtjenesten pr. mottaker Kommentarer: Gausdal har få langtidsmottakere av økonomisk sosialhjelp og lavere andel sosialhjelpstilfeller enn gjennomsnittet i Oppland og sammenlignbare KOSTRA-kommuner. Gausdal har også lavere gjennomsnittlige utbetalinger pr. stønadsmåned. Det jobbes bevisst og målrettet for å holde antall sosialhjelpsmottakere nede og stønadslengden så kort som mulig uten at dette går utover brukernes rettigheter. Ved å ha et spesielt fokus på ungdom og på arbeid/aktivitet i brukeroppfølgingen, oppnår vi å ha få passive mottakere av sosialhjelp. Dette fordrer at veilederne er raskt på og jobber tett med den enkelte bruker. Det er derfor et bevisst valg for Gausdal å opprettholde bemanningen til tross for færre brukere da vi mener at det er en klar sammenheng mellom tilstrekkelig bemanning og få brukere. Dette gjenspeiler seg også i utviklingen fra 2007 til Det at Gausdal har høyere driftsutgifter pr. mottaker enn Oppland og landet for øvrig skyldes i hovedsak at til sammen to stillinger er prosjektfinansiert / finansiert med refusjon fra Fylkesmannen. Dersom det hadde blitt korrigert for disse to elementene hadde driftsutgiftene per mottaker blitt kr. Det ble i siste halvdel av 2010 bestemt å øke gjeldsrådgiverstillingen fra 50 til 100 % for å imøtekomme et økende behov for denne tjenesten. STYRINGSKORT STYRINGSINDIKATORER MÅL STATUS TJENESTEPERSPEKTIVET 2010 Brukerne opplever at det er lett å komme i kontakt med tjenesten. 5,0 5,0 Brukerne opplever å bli behandlet med respekt 5,0 5,2 Brukerne opplever å bli tatt på alvor. 5,0 5,2 Brukere med rett til Individuell plan skal tilbys dette 100 % 60 % Kvalifiseringsprogrammet: Målgruppe: Andel av sosialhjelpsmottakere med stønad i 6 mnd

36 STYRINGSINDIKATORER MÅL STATUS eller lengre Ungdomsgarantien: Ungdom under 20 år som er uten skoleplass eller arbeid, skal få tilbud om arbeidsrettede tiltak gjennom den eksisterende 100 % 100 % ungdomsgarantien, i samarbeid med Oppfølgingstjenesten Tiltaksgaranti for åringer: Det innføres en garanti med tilbud om tiltak til langtidsledige åringer. Personer som omfattes av garantien skal følges opp og 100 % 100 % tilbys hensiktsmessige tiltak for å øke overgang til arbeid eller utdanning. Flyktninger: Individuelt tilpasset Introduksjonsprogram som skal føre til enten 50 % 50 % videre utdanning, arbeid eller aktivitet for den enkelte. Bosette antall flyktninger i henhold til gjeldene kommunestyrevedtak. 100 % 100 % Søknader om økonomisk sosialhjelp behandles innen 3 uker 100 % 90 % MEDARBEIDERPERSPEKTIVET 2010 STATUS Nærvær 93 90,0 Medarbeiderne vet hva det forventes av dem. 4 5,3 Medarbeiderne opplever at vi har en løsningsorientert kultur. 4 4,6 Medarbeiderne opplever at de har verktøy / kompetanse for å gjøre en god jobb. 4 4,9 Medarbeiderne opplever at de jobber med det de er best på. 4 4,8 Medarbeiderne får ros / tilbakemeldinger på utført arbeid. 4 5,1 Medarbeiderne opplever at nærmeste leder behandler dem med respekt. 4,9 5,0 Nærmeste leder tar medarbeiderne med på råd ved viktige beslutninger. 4,5 4,9 Kommentar: Det er i 2010 ikke gjennomført egen brukerundersøkelse for de kommunale sosialtjenestene jfr. KOSTRA rapport, men NAV gjennomførte i mai-10 brukerundersøkelse for hele kontorets tjenester. Denne viste gode resultater i forhold til service og brukernes opplevelse av å bli møtt med respekt og bli tatt på alvor. NAV Gausdal har ungdom som en prioritert målgruppe og har full måloppnåelse i forhold til ungdomsgarantien og tiltaksgarantien. 2 langtidssykmeldinger i 2010 medfører at nærværsprosenten ikke er så høy som ønsket. ØKONOMI Planområde 10 - Sosiale tjenester og sysselsetting Regnskap 2010 Regulert budsjett Avvik Regnskap 2009 Netto utgift jmf regnskapsskjema 1B Korreksjon for netto bruk/avsetning fond Korrigert sum planområde Ved rapportering per 2. tertial tydet det på at planområdet ville balansere, men det ble framhevet en usikkerhet knyttet til utviklingen i økonomisk sosialhjelp og kvalifiseringsordningen. Når det gjelder økonomisk sosialhjelp ble denne omtrent som budsjettert. For kvalifiseringsordningen ble resultatet et mindreforbuk på 0,5 mill. kr. Dette henger sammen med at det ble mottatt mer tilskudd og refusjoner enn antatt. 36

37 Det ble besparelser for øvrig på 0,6 mill. kr ved kommunal del av NAV, delvis knyttet til lønnsmidler. Det er videre et mindreforbruk knyttet til sysselsetting og GAVO på til sammen 0,5 mill. kr, dette er i hovedsak som følge av økte inntekter. Mill. kr Utvikling økonomisk sosialhjelp Som det framgår av diagrammet til venstre har utbetalingene knyttet til økonomisk sosialhjelp de siste tre år vært lave. Dette er svært gledelig særlig når en tar i betraktning de utfordringer som har kommet etter finanskrisen. Sosialhjelp Introduksjonsstønad Kvalifiseringsstønad Dersom en ser sum utbetaling av de tre stønadstypene så har det vært en økning fra 2009 til Høsten 2009 kom Gausdal i gang med kvalifiseringsprogrammet, og det er først i 2010 at kommunen har helårseffekt på denne stønaden. I 2010 er det meste av kvalifiseringsstønaden dekket opp av statlige tilskudd og refusjoner, men fra og med 2011 bortfaller disse inntektene da de er innlemmet i kommunenes rammetilskudd. Det er derfor tatt med brutto utgifter for å få sammenlignbare tall for Innføringen av kvalifiseringsprogrammet har nok også bidratt til å holde sosialhjelpsutgiftene nede. 37

38 OM PLANOMRÅDET 11 HELSE Planområdet omfatter Flatland- og Bjørkvin bosenter, vernepleietjeneste, psykisk helsearbeid (psykiatritjeneste og dagsenter), fysioterapitjeneste, ergoterapitjeneste, dagsenter rehabilitering. Fra og med årsmeldingen for 2009 er også disse tjenestene innlemmet i dette planområdet: kommunelegetjenesten, legevakt, miljørettet helsevern, teknisk hygiene, smittevern og forebyggende edruskapsarbeid, inklusiv inntekter/utgifter knyttet til skjenkebevillinger. Fra Aulestadspillet 2010 En sjel så stor. Solen dreper mikrobene, legemets og sjelens; solen gjør sterk og oppfinnsom, solen er selskap, solen gir tro! Bjørnstjerne Bjørnson, fra Over ævne II (1895) STATUS OG NØKKELTALL KOSTRATALL / STATISTIKK 2010 Gausdal Oppland Gr. 11 Norge Fysioterapiårsverk pr innbyggere, kommunehelsetjenesten 8,6 10,4 8,9 8,5 Netto driftsutgifter til forebyggende arbeid, helse pr. innbygger Netto driftsutgifter til aktivisering pr. innbygger 67 år og over *) Netto driftsutgifter til diagnose, behandling og rehabilitering pr. innb Legeårsverk pr innbyggere, kommunehelsetjenesten 6,5 8,6 8,4 7,8 38

39 Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, kommunehelsetjenesten UTVIKLINGEN FOR PLANOMRÅDET OVER TID Fysioterapiårsverk pr innbyggere, kommunehelsetjenesten 9,7 10,4 9,3 8,6 Netto driftsutgifter til forebyggende arbeid, helse pr. innbygger Netto driftsutgifter til aktivisering pr. innbygger 67 år og over *) Netto driftsutgifter til diagnose, behandling og rehabilitering pr. innb Legeårsverk pr innbyggere, kommunehelsetjenesten 7,2 7,2 6,5 6,5 Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, kommunehelsetjenesten MEDARBEIDERTILFREDSHET Medarbeidertilfredshet (skala 1-6) 5,0 4,8 4,7 4,4 *) Fra og med 2010 er denne indikatoren endret i KOSTRA, og det er derfor ikke mulig å legge inn noen verdi her. Kommentarer: Fysioterapiårsverk pr innbyggere i Gausdal, kommunehelsetjenesten, er 8,6 og ligger betraktelig lavere enn et gjennomsnitt for Oppland, som er 10,4. Det samme gjelder legedekningen. Samtidig er netto driftsutgifter til forebyggende arbeid, helse pr. innbygger i Gausdal svært lavt, 63 mot et gjennomsnitt for Oppland på 147, og et tilsvarende landsgjennomsnitt på 104. STYRINGSKORT STYRINGSINDIKATORER MÅL STATUS TJENESTEPERSPEKTIVET 2010 Fravær av omgjøring av påklagde vedtak hos Fylkesmannen 100 % 100 % Andel brukere som har rett til IP (individuell plan) og som har fått dette (eller fått tilbud om dette og takket nei) 95 % Ikke kartlagt *) MEDARBEIDERPERSPEKTIVET 2010 STATUS Nærvær 94,5 95,1 Medarbeiderne vet hva det forventes av dem. 4,6 4,1 Medarbeiderne opplever at vi har en løsningsorientert kultur. 4,6 3,8 Medarbeiderne opplever at de har verktøy / kompetanse for å gjøre en god jobb. 4,3 4,8 Medarbeiderne opplever at de jobber med det de er best på 4,2 4,5 Medarbeiderne får ros / tilbakemeldinger på utført arbeid 4,3 3,9 Medarbeiderne opplever at nærmeste leder behandler dem med respekt 5,0 4,3 Nærmeste leder tar medarbeiderne med på råd ved viktige beslutninger 4,5 3,6 Kommentarer: Det har ikke vært påklagde vedtak fra Fylkesmannen i Når det gjelder oversikt over antall brukere som har rett til Individuell Plan, og som har fått innfridd rettskravet sitt, så er det ikke laget noen egen metode for å få en nøyaktig oversikt over dette for planområdet. Dette fordi en slik oversikt først vil være interessant når den omfatter alle som har individuell plan i kommunen. Imidlertid vil en slik type oversikt fra nå ivaretas av Tildelingskontoret, som for det videre tillegges en funksjon som systemkoordinerende enhet. ØKONOMI Planområde 11 - Helse Regnskap 2010 Regulert budsjett Avvik Regnskap 2009 Netto utgift jmf regnskapsskjema 1B Inntekter/utgifter ført på skjema 1A Korreksjon for netto bruk/avsetning fond Korrigert sum planområde

40 Planområdet fikk et mindreforbuk på 1,4 mill. kr. Hovedårsaken til dette er som nevnt i rapporteringene tidligere at kommunen har mottatt 1 mill. kr mer tilskudd til ressurskrevende tjenester enn det som var budsjettert. Øvrig avvik knytter seg til driftsmessige besparelser. 12 PLEIE OG OMSORG OM PLANOMRÅDET Planområdet omfatter kommunens pleie- og omsorgstilbud, og inneholder sykehjemsdrift, hjemmesykepleie, hjemmehjelp, omsorgsboliger, bofellesskap, omsorgslønn, trygghetsalarm, samt kjøkkendrift i institusjon og matlevering til hjemmeboende. Fra Aulestadspillet 2010 En sjel så stor. De gamle gjør ofte det nåværende nytt. Bjørnstjerne Bjørnson, fra Geografi og kjærlighet ( ) STATUS OG NØKKELTALL KOSTRATALL / STATISTIKK 2010 Netto driftsutgifter til pleie- og omsorgstjenesten per innb. (kr) Netto driftsutgifter, pleie og omsorg, per innb. over 80 år (kr) Institusjoner andel av netto driftsutgifter til pleie og omsorg (%) Tjenester til hjemmeboende andel av netto driftsutgifter til plo i % Korr. brutto driftsutgifter per plass i kommunal institusjon (kr) Plasser i institusjon i % av mottakere av pleie- og omsorgstjenester Andel årsverk i brukerrettede tjenester m/fagutdanning (%) Andel årsverk i brukerrettede tjenester m/fagutdanning fra høgskole/universitet (%) *) Andel plasser i kommunen i skjermet enhet for aldersdemente (%) *) Denne tallstørrelsen er foreløpig ikke publisert. Gausdal ,0 78 Oppland Gr ,0 73 Norge , , , , ,1 UTVIKLINGEN FOR PLANOMRÅDET OVER TID Netto driftsutgifter til pleie- og omsorgstjenesten per innbygger (kr) Netto driftsutgifter, pleie og omsorg, per innbygger over 80 år (kr) Institusjoner andel av netto driftsutgifter til pleie og omsorg (%) Tjenester til hjemmeboende andel av netto driftsutgifter til plo i %

41 Korrigerte brutto driftsutgifter per plass i kommunal institusjon (kr) Plasser i institusjon i % av mottakere av pleie- og omsorgstjenester 23,4 21,1 18,9 19,0 Andel årsverk i brukerrettede tjenester m/fagutdanning (%) Andel årsverk i brukerrettede tjenester m/fagutdanning fra høgskole/universitet (%) *) Andel plasser i kommunen i skjermet enhet for aldersdemente (%) 7,9 7,9 7,9 7,9 *) Denne tallstørrelsen er foreløpig ikke publisert. Kommentarer: Gausdal kommune har en annerledes fordeling mellom institusjons- og hjemmetjenester enn det de kommunegruppene vi sammenligner oss med har. I Gausdal blir en større andel av tjenesten gitt i institusjon mens det i sammenlignbare kommuner gis mer knyttet til hjemmebaserte tjenester. omsorgsplanen, som kommunestyret vedtok høsten 2009, angir en strategi i forhold til å vri ressurser fra institusjonsomsorg til omsorg i hjemmet. Demensplanen ses i sammenheng med Omsorgsplanen, og det er lagt opp til at det etter hvert vil bli flere plasser for personer med demens. Dette vil da gi seg utslag i andel plasser i skjermet enhet for personer med aldersdemens. Netto driftsutgifter til pleie og omsorgsutgifter pr innbygger og pr innbygger over 80 år, er redusert. Dette er et resultat av oppfølging av omsorg 2020, med en vridning av tjenesten fra institusjon til hjemmet. Denne vridningen vises i reduserte utgifter til institusjon og en økning i tjenester til hjemmeboende. STYRINGSKORT STYRINGSINDIKATORER MÅL STATUS TJENESTEPERSPEKTIVET 2010 Brukerne opplever at de får god informasjon 5 5 Brukerne opplever medinnflytelse / medvirkning 5 5,3 Brukerne opplever at de får de tjenestene de har behov for 4,5 5,2 Hjemmeboende opplever at de tilbys en variert meny 5 5 MEDARBEIDERPERSPEKTIVET 2010 Nærvær (%) 92,3 91,5 Medarbeiderne vet hva det forventes av dem. 4,5 4,3 Medarbeiderne opplever at vi har en løsningsorientert kultur. 4,3 3,9 Medarbeiderne opplever at de har verktøy / kompetanse for å gjøre en god jobb. 4,7 4,7 Medarbeiderne opplever at de jobber med det de er best på. 4,8 4,5 Medarbeiderne får ros / tilbakemeldinger på utført arbeid. 3,8 3,8 Medarbeiderne opplever at nærmeste leder behandler dem med respekt. 5,0 4,7 Nærmeste leder tar medarbeiderne med på råd ved viktige beslutninger. 3,8 3,6 Kommentarer Brukerundersøkelsen som ble foretatt viser at brukerne er fornøyde med tjenesetetilbudene. Scorene viser høyere tall enn forventet. Tallene i medarbeiderperspektivet viser at vi ikke har nådd målet helt, dette til tross er vi fornøyde med resultatet. 41

42 ØKONOMI Planområde 12 - Omsorg Regnskap 2010 Regulert budsjett Avvik Regnskap 2009 Netto utgift jmf regnskapsskjema 1B Inntekter/utgifter ført på skjema 1A Korreksjon for netto bruk/avsetning fond Korrigert sum planområde Ved rapporteringen per 2. tertial ble det anslått at planområdet ville balansere ved årets slutt. Endelig resultat viser et mindreforbruk på 1,6 mill. kr. Dette er som følge av en svært streng styring av drifta, og det ble allerede i 2010 startet forberedelser for ytterligere nedtak i Det er viktig at en god del av dette mindreforbruket overføres til 2011 slik at det kan nyttes til å dekke opp for pålagt nedtak i GENERELLE UTGIFTER OG INNTEKTER OM PLANOMRÅDET Planområdet omfatter inntekter fra skatt og rammetilskudd samt andre generelle statstilskudd. Her føres også rente- og avdragsutgifter samt renteinntekter fra likviditet og avkastning fra kraftsektoren. Generell bruk og avsetning til fond, driftsfinansiering av investeringer og bruk av tidligere års regnskapsmessige overskudd /inndekking av underskudd hører også hjemme her. Budsjettreserver som ikke er fordelt ut på de øvrige planområdene plasseres på planområde 13. Fra og med 2009 føres premieavvik og amortisering av premieavvik pensjon også her. Fra gjenåpningen av Aulestad. Det var vel neppe det gode økonomiske resultatet for Gausdal kommune de skålte for allerede da? Ti det er sant at pengene regjerer verden. Bjørnstjerne Bjørnson, fra En fallitt (1875) STATUS OG NØKKELTALL KOSTRATALL / STATISTIKK 2010 Gausdal Oppland Gr. 11 Norge Brutto driftsresultat i % av brutto driftsinntekter 2,1* 1,5 2,3 1,4 Netto driftsresultat i % av brutto driftsinntekter 3,3* 3,4 2,3 2,3 42

43 Netto lånegjeld i % av brutto driftsinntekter 100,9 * 54,6 70,4 64,8 Arbeidskapital i % av brutto driftsinntekter 36,9 * 26,0 20,9 22,9 UTVIKLINGEN FOR PLANOMRÅDET OVER TID Brutto driftsresultat i % av brutto driftsinntekter 0,2-3,2-0,9 2,1* Netto driftsresultat i % av brutto driftsinntekter 2,8-1,7 0,5 3,3* Netto lånegjeld i % av brutto driftsinntekter 63,2 67,2 81,0 100,9 * Arbeidskapital i % av brutto driftsinntekter 32,2 28,8 26,7 36,9 * *) Ved første innrapportering av regnskapstall for 2010 til KOSTRA viste det seg at funksjon 1006 Regionrådet var rapportert inn på både KOSTRA-funksjon 100 Politisk styring og 290 Interkommunalt samarbeid. Dette påvirker nøkkeltallene for 2010 i denne tabellen. Det er foretatt en manuell korrigering av KOSTRA-tallene og de tallene som er endret er merket. Kommentarer: Både brutto og netto driftsresultat i % av driftsinntektene er i 2010 langt bedre enn på flere år. Arbeidskapital i % av brutto driftsinntekter er også på et svært tilfredsstillende nivå. Når det derimot gjelder netto lånegjeld (innlån fratrukket utlån) ligger Gausdal svært høyt sammenlignet med dem vi sammenligner oss med. Dette måltallet har utviklet seg negativt over flere år, og vil fortsette i feil retning som følge av ytterligere økning i lånegjelda de kommende år. Dette viser at Gausdal må bruke en mye større del av inntektene sine enn de fleste andre til å dekke opp for rente- og avdragsutgifter. STYRINGSKORT STYRINGSINDIKATORER MÅL STATUS ØKONOMIPERSPEKTIVET 2010 Netto driftsresultat i % av brutto driftsinntekter -0,3 3,3 Netto lånegjeld i % av brutto driftsinntekter ,9 Kommentarer: Som følge av utsatte investeringer, lavt rentenivå og god budsjettdisiplin på drifta ble måloppnåelsen for 2010 bedre enn antatt. Netto driftsresultat er i 2010 på et tilfredsstillende nivå. Netto lånegjeld i % av brutto driftsinntekter er på et høyt nivå, men likevel noe lavere enn budsjettert. ØKONOMI Planområde 13 - Generelle utgifter og inntekter Regnskap 2010 Regulert budsjett Avvik Regnskap 2009 Netto utgift jmf regnskapsskjema 1B Inntekter/utgifter ført på skjema 1A Årets regnskapsmessige mindreforbruk Korreksjon for netto bruk/avsetning fond Korrigert sum planområde Kommunens regnskapsresultat for 2010 ble 12,6 mill. kr. Dette føres teknisk som en utgift under planområde 13 for å få regnskapet i balanse, og det oppstår dermed et regnskapsmessig negativt avvik tilsvarende på planområdet. Korrigert for dette er planområdets resultat positivt med 7,1 mill. kr. Hovedelementene som ligger til grunn for resultatet er som følger; Det ble en god skatteinngang i 2010, økningen i forhold til 2009 ble 5,7 %. Veksten på landsbasis var 6,7 %. Selv om dette er hele 8,3 mill. kr mer enn budsjettert, må det ses i forhold til netto inntektsutjevning. Dette tilskuddet ble 7,3 mill. kr lavere enn budsjettert, slik at netto skatteinngang i 2010 ble 1 mill. kr bedre enn budsjett. 43

44 Utbytte og renter fra kraftsektoren ble i 2010 høyere enn budsjettert. Dette henger sammen med at det ordinære utbyttet fra LGE Holding as ble 1,7 mill. kr høyere enn budsjettert. Deretter mottok kommunen et ekstraordinært utbytte for 2010 på 11,4 mill. kr fra LGE Holding as av dette ble 0,9 mill. kr inntektsført i driftsregnskapet mens 10,5 mill. kr ble inntektsført i investeringsregnskapet. Kommunen har også mottatt øvrig utbytte i 2010 fra selskap som kommune har eierskap i. Det er i 2010 inntektsført slikt utbytte: Ført i Ført i Mottatt utbytte 2010: driftsregnskapet investeringsregnskapet LGE Holding as Litra Invest 12 Litre Eiendom 12 Litra AS utbytte 20 Skei Seterlag 23 Tekstilvask innlandet AS - utbytte Mjøsen Skog,Utbytte Sum Likviditet. Selv om rentenivået har vært lavere enn antatt i 2010, har det blant annet som følge av utsatte investeringer vært mer midler på konsernkontoen enn antatt. Dette innebærer et positivt avvik på 1,3 mill. kr i forhold til budsjettert inntekt. Netto rente- og avdragsutgifter ble 3,8 mill. kr lavere enn budsjettert. Hovedårsaken til dette er at investeringsprosjekter ble skjøvet ut i tid. Det største prosjektet i så måte er idrettshallen med flerbrukshus. I tillegg ble rentenivået lavere enn antatt. Ved årets slutt viser lønnsreserveposten en manko på -0,4 mill. kr og når det gjelder pensjon (lønn- og G-reguleringen samt tilbakeført overskudd fra KLP) viser det et avvik på -0,7 mill. kr. AFP og Seniortiltak viser samlet et regnskap i balanse i forhold til budsjettet. Heller ikke i 2010 har kommunen fått tak i nok lærlinger, og avsatt egenandel til lærlinger ble derfor ikke brukt opp og viser en pluss på 0,3 mill. kr. 44

45 FINANSIELL ANALYSE AV KOMMUNENS REGNSKAP. Tusen kr Driftsinntekter Skatt Rammetilskudd Eiendomsskatt Salgs-/leieinntekter Andre inntekter Fra 2009 til 2010 har driftsinntektene totalt økt med 2,3 %. De frie inntektene (skatt og rammetilskudd) har økt med 3,2 %, mens øvrige inntekter er redusert med -0,9 %, det vil si -3,7 mill. kr fra 2009 til Denne netto nedgangen i øvrige inntekter er i hovedsak konsekvens av; Som følge av at promillesatsen ble økt fra 2 til 3 samt flere boenheter er det en økning i eiendomsskatten på 4,3 mill. kr. Inntekter innen VAR-sektoren har økt med 4,9 mill. kr, av dette utgjør tilknytningsavgiftene en økning på 2,4 mill. kr. Tilskudd til barnehager er økt med 1,1 mill kr fra 2009 til Lavere inntekter til Regionrådet utgjør -3,2 mill. kr (Gausdal fører regnskap for Regionrådet). I 2009 ble det inntektsført 2,7 mill. kr fra Stortingets krisepakke til vedlikehold og rehabiliteringstiltak dette var engangsmidler som ikke ble videreført til Momskompensasjon fra investeringer ble 4,3 mill. kr lavere enn i Som følge av at en nå har fått kontroll på og stort sett fått fjernet overbelegget på sykehjemmene er det 0,5 mill. kr lavere inntekter fra vederlagsbetaling i 2010 enn i

46 Driftsutgiftene er redusert med 0,7 % fra 2009 til Dette som følge av at lønnsutgiftene er redusert med 1,1 %. Ett viktig moment er kommunens pensjons-kostnad som alene har gått ned med 7,1 %. Det er heller ingen tvil om at reduserte driftsrammer med færre ansatte også gir seg utslag i disse tallene. De øvrige driftsutgiftene har kun økt med 0,1 %. Det nevnes at strømutgiftene er redusert med 0,6 mill. kr, noe som er svært gledelig! Det påpekes også at utgiftsnivået i 2009 var noe høyt som følge av stort press på å få utredet planer samt gjennomføring av Stortingets krisepakke Driftsutgifter Lønn og sosiale utgifter Andre driftsutgifter Lønn sin andel av driftsutgiftene er redusert jevnt og trutt siden 2002, mens det ser ut til å ha stabilisert seg på rundt 63 % de siste tre årene. Dette går fram av tabellen nedenfor; Utvikling lønn i % av driftsutgiftene ,6 % 67,2 % 66,5 % 66,2 % 66,0 % 64,4 % 62,9 % 63,1 % 62,8 % Fordeling driftsutgifter per planområde 2010 inkl. selvkostområder på planområdene 6 og 7 Omsorg 20 % Administrative fellestjenester 7 % Næring og miljø 3 % Skole 19 % Helse 9 % Sosiale tjenester og sysselsetting 4 % Barn og familie 3 % Interkommunale samarbeid 4 % Bygg/eiendom/ar eal 10 % Teknisk drift 9 % Barnehage 8 % Kultur og fritid 4 % 46

47 Brutto driftsresultat. Brutto driftsresultat var positivt i 2010 med 8,4 mill. kr, noe som er bedre enn foregående år. Det må likevel til ytterligere inntektsøkninger og/eller utgiftsreduksjoner i årene som kommer for å få et tilstrekkelig brutto driftsresultat for å dekke opp for de økende rente- og avdragsutgiftene. Hele mill. kr Utvikling i driftsinnte kter og -utgifte r Sum driftsinntekter sum driftsutgifter Kommunens netto driftsresultat ble positivt med hele 13,4 mill. kr i 2010, hvilket utgjør 3,3 % av driftsinntektene. Fylkesmannen anbefaler et netto driftsresultat i størrelsesorden 3-5 % for å kunne ha mulighet til å avsettet til økonomiske buffere. Økonomiske buffere er nødvendige for å kunne takle uforutsette hendelser uten at det går på bekostning av kommunens generelle tjenestetilbud. For første gang siden 2007 tilfredsstiller kommunens netto driftsresultat dette målet. I vedtatt handlingsprogram for er det lagt inn økte rente- og avdragsutgifter som følge av økt lånegjeld. Det er vedtatt ytterligere nedjusteringer av driftsrammene i planperioden for å få driftsbudsjettet til å balansere Netto driftsresultat i % av brutto driftsinntekter Dersom en hensyntar at resultatet for 2005 var lavt som følge av at utbyttet fra kraftsektoren først ble utbetalt i 2006, har det jevnt over vært en negativ utvikling i netto driftsresultat sett i forhold til driftsinntektene. Det er derfor gledelig at denne trenden blir snudd i Det er tre hovedpunkt som er forklarer årsaken til dette; lavere netto rente- og avdragsutgifter som følge av utsatte investeringer og lavere rentenivå, større utbytte enn budsjettert samt overskudd på drifta (inkl økte tilskudd). 47

48 Investeringer. I 2010 har kommunen investert brutto 87,9 mill. kr, av dette gjelder 1 mill. kr utbyggingsavtaler som i sin helhet er dekket opp av utbyggerne. Investeringene er i 2010 lavere enn i 2009, dette er som følge av at ny flerbrukshall ikke ble igangsatt i Også i 2010 er bruk av lån hovedfinansieringskilden. Hele mill. kr Utvikling i investeringer og bruk av lånemidler Andel lån Annen finansiering Fondsmidler. Størrelsen på kommunens ubundne fondsmidler sier noe om kommunens handlingsrom til å delfinansiere investeringer samt å dekke opp uforutsette utgifter / svikt i inntekter Disposisjonsfond Ubundne investeringsfond Sum ubundne fond Bundne investeringsfond Bundne driftsfond Sum bundne fond Sum fondsmidler Det framgår av tabellen at de ubundne fondene er på tilnærmet samme nivå som for Av de frie fondene er ca 13 mill. kr bundet opp som følge av vedtak/føringer fra kommunestyret. De bundne midlene, som utgjør 39,6 mill. kr, kan utelukkende nyttes til formål fastsatt av giver. Disse midlene kan derfor ikke benyttes til kommunens drift eller investeringer. 48

49 Kraftsektoren. Kommunens inntekter i driftsregnskapet fra kraftsektoren har utviklet seg slik de seneste år: Renteinntekt LGE Utbytte LGE Fusjonsvederlag LGE Utbytte OE Sum fra kraftsektoren Kraftinntektene holder seg forholdsvis stabile, og har de senere år i sin helhet gått til å dekke løpende drift. Det ble i 2010 utbetalt et ekstraordinært utbytte fra LGE Holding as på 11,4 mill. kr. Av dette ble 0,9 mill. kr inntektsført i driftsregnskapet mens 10,5 mill. kr ble inntektsført i investeringsregnskapet. Likviditet. Kommunens likviditet har vært tilfredsstillende de senere år og er det fortsatt. Mye som følge av stor beholdning av fondsmidler. Ved utgangen av 2010 var kommunens arbeidskapital 149,2 mill. kr, noe som er en økning fra 2009 på 43,6 mill. kr. (Definisjon arbeidskapital: alle kommunens bankinnskudd/plasseringer og kortsiktige fordringer fratrukket leverandørgjeld og annen kortsiktig gjelder.) Det er likevel en annen tallstørrelse som er mer interessant, nemlig arbeidskapitalens driftsdel. Denne tallstørrelsen sier nemlig noe om hvor stor del av kommunens likvider som kan brukes til ordinær drift. Kommunens likviditet inneholder ubrukte lånemidler, bundne fondsmidler, etc. Disse midlene kan ikke benyttes til driftsformål og må trekkes ut slik at vi sitter igjen med den rene driftslikviditeten. Figuren viser at mye av likviditeten er bundet opp og den kan ikke fritt brukes til drift. Den disponible delen av arbeidskapitalen er større enn i 2009 og den er på et akseptabelt nivå. Hele mill. kr Utvikling i arbeidskapitalen Totalt Driftsdel Lånegjeld. Kommunens lånegjeld fortsetter å vokse i takt med et fortsatt høyt investeringsnivå og stor grad av lånefinansiering. Etterspørselen etter startlån som kommunen videreformidler fra Husbanken har vært stor også i Kommunens samlede lånegjeld har utviklet seg slik: Lånegjeld 154,8 178,6 192,4 219,6 259,8 307,8 393,0 468,6 49

50 Hele tusen kr Utvikling i lånegjeld Lånegjeld Lånegjeld i % av brutto driftsinntekter i % av brutto driftsinntekter Utviklingen i lånebelastningen blir målt i % av driftsinntektene. Av diagrammet til venstre framgår det at lånegjelda øker mer enn driftsinntektene. Dersom inntektene øker så mye at økte renter og avdrag kan betjenes uten at det går på bekostning av tjenestetilbudet, kan en si at økt lånegjeld ikke virker negativt inn. Utfordringen er når renter og avdrag øker mer enn inntekten og dermed spiser opp store deler av inntektsveksten. Som det også er påpekt tidligere har Gausdal kommune en stor utfordring med den store lånegjelden. For å kunne håndtere denne lånegjelden og de økte låneopptak som er vedtatt vil det være nødvendig å måtte nedjustere driftsrammen vesentlig også i årene som kommer. Kommunen er også sårbar i forhold til renteøkninger Sammensetning av lånegjelden Hele mill. kr Lån tatt opp til videre utlån - startlån Lånegjeld som finansieres av selvkostområdene vann og avløp Lån til kommunens egne investeringer En del av de lån som kommunen har tatt opp vil ikke umiddelbart påvirke driftsbudsjettet. Når det gjelder startlån er dette lån som kommunen tar opp i Husbanken og lånere ut videre. I Gausdal føres 50

51 utlån, renter og avdrag vedrørende dette i investeringsregnskapet. Lån til vann- og avløpsinvesteringer påvirker heller ikke (i alle fall ikke fullt ut) kommunens drift da dette inngår i gebyrgrunnlaget og selvkostregnskapet til disse tjenestene. Ettersom kommunen har 25 års avdragstid på sine innlån vil det kunne være noe avvik her ettersom en stor grad av VA-investeringene har en noe lenger avskrivningstid. Selv når disse to områdene hensyntas er kommunens lånegjeld til øvrige investeringer i underkant av 300 mill. kr. Oppsummering. Det er svært gledelig at det ble et regnskapsmessig mindreforbruk på hele 12,6 mill. kr i 2010 samt et netto driftsresultat på 3,3 %. Dette er et godt utgangspunkt for å klare den ytterligere nedjusteringen av driftrammene som kommunestyret vedtok for Kommunens økonomiske situasjon for 2010 gir likevel grunn til bekymring. Dette har sin årsak i den sterkt økende lånegjelden og den ytterligere økningen som framgår av kommunens handlingsprogram Med en så stor lånegjeld vil kommunen være svært utsatt for renteøkninger, noe som ytterligere vil legge press på en allerede anstrengte driftssituasjon. I tillegg har Gausdal kommune som mange andre kommuner en stor økning i utgiftene til barnevern. 51

52 Finansieringsanalyse (tall i hele 1000 kr) I Drift Skatteinntekter Rammetilskudd m.v Statstilskudd flyktninger Øvrige driftsinntekter Sum driftsinntekter Sum driftsutgifter eks avskrivninger Korrigert brutto driftsresultat Netto renter og avdrag (inkl utbytte) Netto "driftsresultat" II Investeringer 10 Investeringsutgifter Inntekter nybygg/nyanlegg Netto investeringsutgifter Inntekter salg av eiendom / mottatte avdrag Netto utlån og avdrag Netto finansieringsbehov investeringsregn III Finansiering 16 Finansieringsbehov (= linje 15) Bruk av lån Netto driftsresultat (= linje 9) Økning i arbeidskapitalen (linje ) IV Arbeidskapitalen 20 Netto avsetning til fond Netto avsetning til likviditetsreserven Disponering av tidligere års overskudd Årets overskudd (drift og investering) Endring i arbeidskapitalen fra "drifta" Tabellen viser endring i arbeidskapitalen fra "drifta" av kommunen. For å få fram den totale endringen i arbeidskapitalen må også endring i ubrukte lånemidler hensyntas. 52

53 53

54 54