Årsmelding Årsberetning og årsrapport. Rådmannens forslag

Transkript

1 Årsmelding 2013 Årsberetning og årsrapport Rådmannens forslag

2 INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING... 3 INTERNKONTROLL... 5 Oversikt over tilsyn og forvaltningsrevisjonsprosjekt i ETIKK... 6 LIKESTILLING, DISKRIMINERING OG TILGJENGELIGHET... 6 OVERORDNET STYRINGSKORT PERSONAL... 8 NÆRVÆR... 8 OVERTID... 9 SENIORTILTAK... 9 INVESTERINGER PLANOMRÅDENE ADMINISTRATIVE FELLESTJENESTER NÆRING OG MILJØ SKOLE BARNEHAGE KULTUR OG FRITID TEKNISK DRIFT BYGG/EIENDOM/AREAL INTERKOMMUNALT SAMARBEID BARN OG FAMILIE NAV GAUSDAL HELSE OMSORG GENERELLE UTGIFTER OG INNTEKTER FINANSIELL ANALYSE AV KOMMUNENS REGNSKAP Side 2 av 53

3 INNLEDNING Kommunen er en politisk styrt institusjon med en kompleks oppgaveportefølje. Kommunen skal gi innbyggerne velferdstjenester, være en myndighetsforvalter, være en planleggings-/utviklingsaktør i samfunnsbyggingen og skal ivareta og utvikle lokaldemokratiet. Kommunen er også den største arbeidsgiveren var også er år med mange saker til politisk behandling. Vi har et aktivt eldreråd og et aktivt råd for funksjonshemmede. Noen tall for andre utvalg er: Planutvalget: 86 saker ble behandlet Formannskapet: 98 saker ble behandlet Kommunestyret: 76 saker ble behandlet 2013 større saker fra kommunestyret Vertskommuneavtale for fellestiltak i helseregion Sør- Gudbrandsdal, for a) Samhandlings- og utviklingsenhet, b) Intermediære døgnplasser, c) Kommunalt tilbud om døgnplasser for øyeblikkelig hjelp Plan for legetjenester, legedekningen i Gausdal kommune styrkes fra 4 til 6 legehjemler. I tillegg har vi styrket sykehjemslegedekningen Kommuneplanens samfunnsdel vedtak av planprogram, og oppstart av en omfattende og inkluderende prosess Høringsuttalelse - fylkesvegnettet Utvidelse av innkjøpsfaglig samarbeid Etablering av et kompetanse- universitets og forskingsfond for Oppland Idrett i skole organisering av samarbeidet mellom Gausdal og Lillehammer kommuner Tilstandsrapport skole 2012/2013 Planprogram for kommunedelplan for landbruk i Lillehammer-regionen Reguleringsplan Viknekjølen Nytt legesenter i Gausdal Ny skolestruktur i Gausdal Om mekkeverksted Ny organisering av voksenopplæringstilbudet, - ved kjøp av tjenester i Lillehammer kommune Evaluering av eiendomsskatt Vedlikehold av kommunale bygg og eiendommer 3 områder som virkelig tok mye tid for mange i 2013 var: Etterarbeidet med flommen. Kommuneplanprosessen, der formannskapet som kommuneplanutvalg i desember 2013 la ut høringsutkast til kommuneplanen samfunnsdel for perioden Det er utarbeidet med omfattende deltagelse og viktige bidrag fra mange engasjerte gausdøler og andre som har tilknytning til og interesser i Gausdal. Omstilling; der ansatte og ledere og tillitsvalgte forberedte seg på reduserte rammer i , og fremmet mange forslag til kommunestyrets behandling av strategiplanen og årsbudsjett Kommunens økonomiske situasjon. Netto driftsresultat er i 2013 negativt med -1,7 %. Dette henger sammen med økning i driftsutgiftene. Her er det flere element som virker inn, blant annet flommen, Gausdal Arena og legetjenesten. Side 3 av 53

4 Med et negativt netto driftsresultat innebærer dette at kommunen i årene framover må nedjustere drift og/eller øke inntektene for å få balanse i økonomien. Dette er delvis hensyntatt i økonomiplanen for Tjenestene i Mer om resultatene for tjenestene finner en i kapitlene om de ulike planområdene. Det legges hver dag ned mye arbeid av kompetente og engasjerte medarbeidere. Befolkningsutvikling. BEFOLKNINGSUTVIKLING Antall innbyggere Kommentar: Antall innbyggere har økt med 96 personer fra til Det har i 2013 vært en netto innflytting til kommunen med 111 personer og det har vært et fødselsunderskudd på 15 personer. Tilsvarende tendens ser man også på landsbasis; 2013 representerer den største flytteaktivitet mellom kommuner sett i forhold til folketallet siden Det er vanskelig å finne sikre og gode forklaringer på det som har skjedd. En må nok se dette i et større og lengre perspektiv for å finne forklaringer på utviklingen, men isolert sett er det både ønskelig og gledelig at innbyggertallet øker. Det store fødselsunderskuddet (differansen mellom fødte og døde) er imidlertid bekymringsfullt. Fødselstallene for kommunen er lave, antall fødte barn per år synker mens antall døde er tilnærmet stabilt. Lave fødselstall er for øvrig en utvikling man også registrer i det indre østlandsområdet, det vil si kommunene i Hedmark og Oppland. Side 4 av 53

5 INTERNKONTROLL Etter kommuneloven skal det i årsmeldingen redegjøres for tiltak som er iverksatt og tiltak som planlegges iverksatt for å sikre betryggende kontroll og en høy etisk standard i virksomheten. Oversikt over hva vi har gjort i 2013 på systemnivå Deltakelse i Fylkesmannens nettverk om egenkontroll Internkontrolldag med ledere og nøkkelpersoner, med utarbeidelse av handlingsplaner for internkontroll for hvert planområde Beskrivelse og videreutvikling av styringssystemet, inkl. internkontroll og årshjul for internkontroll Andre internkontrollaktiviteter og tiltak Handlingsplan for internkontroll er tatt inn i lederavtalene for 2014 Flere Lean-prosesser er kjørt Internrevisjonsaktiviteter er i gang, for eksempel i omsorg Oppdatering av økonomireglement 2013 det vil si at økonomibestemmelsene ble revidert og inntatt i delegeringsreglementet Oppdatering av arkivplan 2013 Erfaringer fra 2013 som peker framover Vi må utarbeide et helhetlig system for internrevisjon / interne tilsyn, - som et ledd i forbedringsarbeidet både for internkontroll og kvalitetsutvikling. Oversikt over tilsyn og forvaltningsrevisjonsprosjekt i Tilsyn: Fra Fylkesmannen: i 2010 og 2013 ved Follebu omsorgssenter og Forset omsorgssenter Tema: Rehabilitering i sykehjem Avvik i 2010, ble gjennom nytt tilsyn lukket i mars Fra Fylkesmannen. Tema: Tilsyn med sosiale tjenester i NAV: kommunens ansvar for å sikre forsvarlig tildeling og gjennomføring av kvalifiseringsprogrammet. Ingen avvik, 2 forbedringspunkt. Fra Skatt Øst. Tema: Momskompensasjon, kontroll termin 6/12 Rutiner ble endret som følge av tilbakemelding fra tilsynet. Fra Skatt Øst. Tema: Momskompensasjon, foreldelse av fakturaer. Ingen feil avdekket. Fra Arbeidstilsynet, 4 dager hos henholdsvis rådmannen og de 3 enhetene i helse- og omsorgssektoren. Tema: Hvordan ledelse, verneombud og tillitsvalgte samarbeider for å forebygge arbeidsrelaterte belastninger som kan føre til helseplager og sykdom. Tilbakemelding fra tilsynet: Ingen pålegg. Forvaltningsrevisjon: Tema: Inntektsgivende arrangement i kultursektoren. Revisjonen kom med flere forslag til forbedringer. Rapporten ble behandlet i kontrollutvalget og kommunestyret. Side 5 av 53

6 Tema: Brukerbetaling institusjon. Revisjonen kom med flere forslag til forbedringer. Rapporten ble behandlet i kontrollutvalget og kommunestyret. ETIKK Gausdal kommune har etiske retningslinjer fra 2008 som gjelder for både ansatte og folkevalgte. Retningslinjene omfatter blant annet disse punktene: Myndighetsmisbruk Gaver og andre fordeler Integritet/interessekonflikter/habilitet Bruk av utstyr/biler/etc. Ledelse Innkjøp Taushetsplikt Rutiner ved brudd på retningslinjene Varsling Opplæring Ved introduksjon av nyansatte gås retningslinjene gjennom. Det er i strategiplanen for inntatt at vi i 2014 skal videreutvikle arbeidsgiverstrategien, herunder etiske retningslinjer. LIKESTILLING, DISKRIMINERING OG TILGJENGELIGHET Etter kommuneloven skal det i årsmeldingen redegjøres for den faktiske tilstanden når det gjelder likestilling i kommunen. Det skal også redegjøres for tiltak som er iverksatt, og tiltak som planlegges iverksatt for å fremme likestilling og for å hindre forskjellsbehandling i strid med likestillingsloven, samt for å fremme formålet i diskrimineringsloven og i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. Likestilling. Arbeidsstokken i Gausdal kommune har en 80/20 fordeling når det gjelder henholdsvis kvinner og menn, med litt variasjon fra år til år. Innen pleie og omsorg, renhold og barnehage er andelen menn under 1 %, mens menn er i stort flertall innen teknisk område. Undervisningspersonalet fordeler seg med 75 % kvinner og 25 % menn. Vi har tall og statistikk på gjennomsnittslønn fordelt på kjønn og ulike stillingskategorier. Hvem som har høyest gjennomsnittslønn fordeler seg forholdsvis jevnt mellom kvinner og menn. Fra 2012 til 2013 har det ikke skjedd noen endringer som bør kommenteres. Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. Vårt fokus i arbeidet med barn og unge er tilbud til alle, og tiltak for de få (som har behov for det). I vår satsing på folkehelse tar Gausdal kommune en offensiv rolle for å styrke faktorer som bidrar positivt til folkehelsen, og svekke forhold som kan ha negative helsevirkninger. Og vi søker å bidra til utjevning av sosiale helseforskjeller. Alle skal ha mulighet til å ta vare på og fremme egen helse, trivsel og mestring. I planarbeid og i byggeprosjekt er universell utforming sentralt, - slik det skal være i henhold til lovverket. Temaet søkes også belyst i arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel og arealdel. Side 6 av 53

7 Vi har et aktivt eldreråd og et aktivt råd for funksjonshemmede. Alle enheter skal ta sitt ansvar for å fremme formålet i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven, men vi vil spesielt fremheve NAV Gausdals systematiske og målrettede arbeid i sine tjenester og tilbud. Mer om det under planområde 10. OVERORDNET STYRINGSKORT 2013 STYRINGSINDIKATORER SAMFUNNSPERSPEKTIVET MÅL STATUS Medvirkning Hver enhet gjennomfører minst ett nytt tiltak som 100 % 95 % stimulerer til frivillig innsats. Folkehelse Hver enhet gjennomfører minst ett nytt folkehelsetiltak for å møte kommunens folkehelseutfordringer, jfr. 100 % 95 % Folkehelseloven 7 TJENESTEPERSPEKTIVET* MÅL STATUS Gode tjenester med fokus på kvalitet. Hver enhet gjennomfører minst en Lean-prosess årlig. 100 % 85 % ØKONOMIPERSPEKTIVET MÅL STATUS Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter -0,8-1,7 Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter MEDARBEIDERPERSPEKTIVET MÅL STATUS Seniorpolitikk: Lærer år 11 mnd. Gjennomsnittsalder ved pensjonering (AFP/alderspensjon) Andre år 5 mnd. Hvert planområde skal utarbeide en strategisk kompetanseplan med et 4 års perspektiv 100 % 30 % Nærvær 94,5 94,2 I hvilken grad er du kjent med målene på din arbeidsplass? 5,1 5,1 I hvilken grad mestrer du jobben din ut fra de forventninger som stilles til deg? 5,2 5,1 I hvilken grad opplever du åpenhet til å varsle om kritikkverdige forhold på din arbeidsplass? 4,6 4,5 Alt i alt, i hvilken grad er du fornøyd med ledelsen for din enhet? 5,0 4,7 Alt i alt, hvor godt trives du med arbeidet og arbeidssituasjonen din? 5,0 5,0 Kommentarer: Som vi rapporterte for 2. tertial har det vært knyttet noe usikkerhet i forhold til definisjoner av begreper, for eksempel «nye tiltak som stimulerer til frivillig innsats». Imidlertid kan vi rapportere at det utvises stor kreativitet og engasjement både i forhold til frivillig innsats og folkehelsetiltak. Registeringer viser at ved utgangen av året har de aller fleste enheter gjennomført tiltak. Om vi ikke tallmessig kan rapportere 100 % gjennomføring så er vi så nær en overhodet kan komme. Utfordringen blir å følge opp dette som ordinære tiltak i årene framover. Side 7 av 53

8 Medarbeiderundersøkelsen som ble gjennomført høsten 2013 viser i utgangspunkt stabilitet i resultater og at målene i hovedsak er nådd. Det er så vidt små variasjoner og avvik at det er høyst usikkert om det i det hele tatt er grunnlag for å kommentere eller «mene» noe om tallene. Det registreres en liten nedgang i fornøydheten i forhold til ledelsen av enhetene. Rådmannen vil drøfte saken med berørte enhetsledere. Gjennomsnittlig pensjonsalder, særlig for lærere har gått ned. Fra 2010 er gjennomsnittlig pensjonsalder for lærere redusert med over 2 år. Som rapportert per 2. tertial er vi ikke i mål når det gjelder planområdevise kompetanseplaner. Vi ligger betydelig på etterskudd og realistisk sett tar vi nå sikte på å ferdigstille kompetanseplanverket i løpet av høsten/vinter Når det gjelder nærværstall vises til egen omtale av planområdevise nærværstall. Enhetene benytter gjennomgående Lean som metodikk i sitt kvalitets- og utviklingsarbeid. Det er litt tilfeldig at vi ikke når målsetting om 100 %. Dette har sammenheng blant annet med tidspunkt for oppstart og avslutning av prosjektene og enhetenes aktuelle behov. Måltall og resultatene for økonomi er omtalt på planområde 13. PERSONAL NÆRVÆR Tallgrunnlag er hentet fra tall innrapportert fra kommuner og fylker til KS. Tallene er for perioden 4. kvartal kvartal (Nærvær på de enkelte planområdene er for perioden ) Utvikling i nærvær i % Gausdal Landsgjennomsnitt Til tross for at det har vært en litt negativ utvikling i nærværet i Gausdal siste året, er det likevel betydelig bedre enn landsgjennomsnittet. Det er viktig å holde oppe fokuset på nærværsarbeid. Dette er viktig for kvaliteten i tjenestene, men også i et økonomisk perspektiv. Side 8 av 53

9 OVERTID Kommunens utbetalinger til overtid i perioden framgår av tabellen; Bruk av overtid Planområde - alle tall i hele tusen kr Administrative fellestjenester Næring og miljø Skole Barnehage Kultur og fritid Teknisk drift Bygg/eiendom/areal Interkommunale samarbeid Barn og familie Sosiale tjenester og sysselsetting Helse Omsorg Sum overtid Det presiseres at det her er snakk om utbetalt overtid i kr og ikke antall timer overtid. Økning i utbetaling av overtid fra 2012 til 2013 utgjør 4,1 %. Hovedårsaken til økningen ligger på planområde 6 og har sammenheng med flommen, jamfør også høyt bruk at overtid på dette planområdet i forbindelse med forrige flom i I tillegg må det tas hensyn til lønnsveksten i perioden. Slik sett er det ingen reell økning i bruk av overtid fra 2012 til 2013 totalt sett. Det er størst bruk av overtid på planområde 12 Omsorg. Som omtalt i årsmeldingen for 2012 og tertialrapporteringene gjennom året i 2013 skyldes dette lav grunnbemanning i kombinasjon med økt pleiebehov og økt kompleksitet i sykdomsbildet. Perioder med overbelegg og større pleietyngde ved institusjonene er en betydelig årsak, blant annet ved at pasienter nå skrives ut raskere fra sykehuset, og pasientene har behov for betydelig medisinsk og pleiemessig oppfølging i sykehjemmet. Dette innebærer større behov for kontinuitet på personalsiden. Vi har også tidvis manglet vikarer med nødvendig kompetanse, noe som har medført at vi har måttet bruke det faste personellet og da påløper det overtid. SENIORTILTAK Kommunens arbeidsstokk blir stadig eldre. Dette gir seg blant annet utslag til økt uttak av seniortiltak. Uttak av AFP år er en forholdsvis dyr ordning for kommunen, og det er en av grunnene til at det ble vedtatt egne seniorpolitiske retningslinjer. Disse legger til rette for at ansatte i stedet for å velge AFP år kan velge redusert arbeidsplikt eller en «bonuslønn». Nedenfor er det en tabell som viser utviklingen i bruk av de ulike seniortiltakene fra Side 9 av 53

10 Bruk av seniortiltak DNB KLP SPK DNB KLP SPK DNB KLP SPK KLP SPK KLP SPK KLP SPK Redusert arbeidsplikt 20 % Redusert arbeidsplikt 30 %*) Bonusavlønning AFP Sum antall ansatte med seniortiltak i løpet av året *) Gjaldt ansatte år. Ordningen ble avviklet i løpet av 2011 Det framgår av tabellen at det årlig er i størrelsesorden ansatte som benytter seg av seniortiltakene. INVESTERINGER Kommunen skal i årsmeldingen rapportere på eventuelle avvik mellom regnskap og budsjett dersom dette ikke er inntatt i note til regnskapet. For driftsregnskapet framgår dette av planområdene Når det gjelder investeringsregnskapet vil dette bli tatt opp under kapitlet investeringer. I desember 2013 ble det foretatt en budsjettjustering av investeringsbudsjettet for å tilpasse budsjettet til det som syntes å bli de faktiske utgiftene. Til tross for at denne korrigeringen ble foretatt av investeringsbudsjettet i 2013 er det et par avvik i investeringsregnskapet som er av en slik størrelse at de bør forklares. Dette gjelder følgende forhold: 1) Prosjekt Utlån av husbankmidler. Dette knytter seg til utlån av startlån. Det var budsjettert med 19,48 mill. kr i utlån av startlån i 2013, faktisk utlån ble 9,59 mill. kr. Det vil alltid være en periodisering mellom år knyttet til denne typen lån, og det vil gå noe i «rykk og napp» i løpet av året. Det ble imidlertid ikke så stort press på disse midlene på slutten av året som først antatt, og dette framkommer derfor som et avvik. 2) Nytt legesenter. Budsjettert beløp i 2013 utgjør 7,5 mill. kr, forbrukt 0,4 mill. kr. Utgiftene vil i hovedsak påløpe i ) Gausdal Arena. Budsjett 14,1 mill. kr, forbruk utgjør 12,9 mill. kr. De siste fakturaene kommer til utbetaling i ) Aksjer KUF-fondet (kompetanse-, universitets- og forskningsfondet Oppland) Kommunestyret vedtok i sak 30/13 å kjøpe aksjer i KUF-fondet for kr. Som følge av at det kom opp forslag til vedtektsendringer etter kommunestyret fattet sitt vedtak, ble stiftelsen ikke effektuert i 2013 og dette framkommer derfor som et avvik mellom budsjett og regnskap. Vedtaket vil bli effektuert i Side 10 av 53

11 PLANOMRÅDENE OM PLANOMRÅDET 01 ADMINISTRATIVE FELLESTJENESTER Planområdet inneholder alle utgifter knyttet til den politiske og administrative styringen av kommunen. I planområdet inngår, servicetorg, politisk sekretariat, post- og arkiv, personalarbeid, informasjon, økonomistyring, kvalitetssystem, internkontroll og utviklingsoppgaver for enhetene, eldreråd, overformynderi, kontrollutvalget, inkl. utgifter til revisjon, tilskudd til 3-1 samarbeid vedrørende skatt/innfordring og lønn/regnskap og innkjøpssamarbeidet, store fellesposter som forsikringer, frikjøp hovedtillitsvalgte, felles IKT-utgifter. Innbyggerdialog i forbindelse med arbeid med kommuneplanens samfunnsdel. Det kom fram mange gode innspill i møtet som grunnlag for videre arbeid. STATUS OG NØKKELTALL KOSTRA-TALL / STATISTIKK 2013 Gausdal Oppland Gr. 11 Norge Lønn, administrasjon og styring i % av totale lønnsutgifter 5,1 6,3 6,7 6,8 Netto driftsutgifter pr innb. til administrasjon og styring Brutto driftsutgifter pr innb. til administrasjon og styring Brutto driftsutgifter til f. 100, Politisk styring, i kr. per innb Kommentar: Kommunen bruker en del mindre enn kommunegruppa og landet for øvrig vedrørende lønn, administrasjon og styring i % av totale lønnsutgifter. Brutto driftsutgifter til politisk styring ligger på omtrent samme nivå som kommunegruppa og snittet for kommunene i Oppland UTVIKLINGEN FOR PLANOMRÅDET OVER TID Lønn, administrasjon og styring i % av totale lønnsutgifter 5,2 5,6 4,9 5,1 Netto driftsutgifter pr innb. til administrasjon og styring Brutto driftsutgifter pr innb. til administrasjon og styring Brutto driftsutgifter til f. 100, Politisk styring, i kr. per innb Side 11 av 53

12 Kommentar: Økning utgifter per innbygger til administrasjon og styring vil være omtrent det samme som i 2012 hensyntatt lønns- og prisstigning. Økning i brutto driftsutgifter politisk styring forklares med avvikling av Stortingsvalg samt overlapping i stilling for ansatt som sluttet. STYRINGSKORT STYRINGSINDIKATORER MÅL STATUS TJENESTEPERSPEKTIVET Antall skjema på nett Folkevalgte Alt i alt, hvor fornøyd er dere med kvaliteten på saksdokumentene? 4,2 4,9 MEDARBEIDERPERSPEKTIVET Nærvær 98 98,3 I hvilken grad er du kjent med målene på din arbeidsplass? 5,0 4,3 I hvilken grad mestrer du jobben din ut fra de forventninger som stilles til deg? 5,2 5,0 I hvilken grad opplever du åpenhet til å varsle om kritikkverdige forhold på din arbeidsplass? 5,0 4,8 Alt i alt, i hvilken grad er du fornøyd med ledelsen for din enhet? 5,2 4,9 Alt i alt, hvor godt trives du med arbeidet og arbeidssituasjonen din? 5,0 4,9 Kommentarer: Jamfør tidligere undersøkelser viser politikerundersøkelsen for 2013 en økning i fornøydheten når det gjelder kvaliteten på de politiske saksdokumentene. Vedrørende medarbeiderperspektivet ligger resultatet litt under de målene som er satt, men oppleves i hovedsak som tilfredsstillende. Resulateten blir fulgt opp ved identifisering av forbedringsområder. STATUS VEDRØRENDE FOKUS 2013 Fokus Fortsette arbeidet med fullelektronisk saksbehandling og arkiv. Dette er sentralt for å effektivisere og tilrettelegge for flere tjenester på internett. Flere skjema på hjemmesiden (for selvbetjening). Vedta og iverksette ny informasjons- og kommunikasjonsstrategi. Være pådriver for etablering av god internkontroll i alle enheter. Være prosessledere for omstilling og effektiviseringstiltak. Status Sammen med de andre kommunene i 3:1 samarbeidet skal prosjektet og modulen med elektronisk arkiv videreføres med ferdigstillelse Aktiviteten er i all hovedsak gjennomført i tråd med forutsetningene i prosjektet p.t. er det tilgjengelig til sammen 10 skjemaer på nett. Ny strategi vedtatt i kommunestyret. Arbeidet med internkontroll er godt forankret og det utvises stor aktivitet i enhetene. Aktivitetene er gjennomført som planlagt. Side 12 av 53

13 Fokus Folkehelseperspektivet må inn i alle planer, større saker og alle enheter. Vi søker skjønnsmidler fra Fylkesmannen til flere kommunale og interkommunale utviklingsprosjekter. Vi bør nå vurdere å etablere og søke om midler for prosjekt for integrering av folkehelse i kommunens planlegging, styring og tjenesteutvikling. Etablering av forvaltningsknutepunkt for Langsua Nasjonalpark, fjellstyret, SNO (Statens naturoppsyn) i tidligere biblioteklokaler i kommunehuset. Fullføre etablering av tildelingskontoret med hensyn til å forvalte alle typer helse- og omsorgstjenester og ivareta rollen som koordinerende enhet. Status Folkehelsearbeidet er godt forankret i pågående planarbeid og planprosesser. Forvaltningsknutepunktet åpnet medio juni Tildelingskontorets funksjon og rolle er godt forankret i kommunens organisasjon og de fleste helse- og omsorgstjenester forvaltes nå av tildelingskontoret. Etter en omfattende høringsrunde internt er det etablert nye rutiner for samarbeid og samhandling i sammensatte saker. ØKONOMI: Regnskap Justert budsjett Regnskap 1 Administrativ fellestjenester Avvik Fra skjema 1B 26,5 26,5 0,1 24,8 Planområdet gikk med et overskudd på 0,1 mill. kr. Som varslet ved rapporteringen for 2. tertial ble det et merforbruk knyttet til administrasjon av eiendomsskatten med 0,1 mill. kr. Kommunens utgifter til forurensningssak har også blitt ført på dette planområdet og utgjorde 0,5 mill. kr. Det har vært vakanse i en stilling, totalt sett utgjør dette en besparelse på 0,4 mill. kr. Det viser seg at det er avvik mellom budsjett og regnskap planområdene i mellom når det gjelder enkelte driftsutgifter av felles karakter. For planområde 1 innebærer dette et positivt avvik på 0,3 mill. kr. Side 13 av 53

14 OM PLANOMRÅDET 02 NÆRING OG MILJØ Planområdet omfatter næringsarbeid, miljøvern og utmarksforvaltning. I dette inngår personell innen næringsutvikling, landbruksforvaltning, utmarksforvaltning, turistinformasjon, støtte til næringslivet, og tiltak innen miljøvern, vilt, fisk og friluftsliv. Prosjekt BondeGLØd fokuserer på bedre agronomi. Her pløyekurs på Bø. STATUS OG NØKKELTALL KOSTRATALL / STATISTIKK 2013 Gausdal Oppland Gr. 11 Norge Netto driftsutgifter fysisk planlegging, kulturminner, natur og nærmiljø pr. innbygger i kroner Netto driftsutgifter til rekreasjon i tettsteder, per innbygger i kroner Netto driftsutgifter til tilrettelegging og bistand for næringslivet i kroner pr. innbygger UTVIKLINGEN FOR PLANOMRÅDET OVER TID Netto driftsutgifter fysisk planlegging, kulturminner, natur og nærmiljø per innbygger i kroner Netto driftsutgifter til rekreasjon i tettsteder, per innbygger i kroner Netto driftsutgifter til tilrettelegging og bistand for næringslivet i kroner pr. innbygger Kommentar: Vedrørende netto driftsutgifter fysisk planlegging, kulturminner, natur og nærmiljø per innbygger i kroner - dette inngår også på planområde 7 Bygg/eiendom/areal og det vises til kommentarene der. Utgiftene til rekreasjon i tettsted er lavt i forhold til de vi sammenligner oss med. Utvikling i Gausdal over tid viser et stabilt lavt tall her. Som kjent har kommunen næringsfond som nyttes til å støtte opp om næringsutvikling. Dette er en viktig faktor til at kommunen ligger svært høyt sammenlignet med de vi sammenligner oss med. Ser en utviklingen i Gausdal de senere år er det bare å konstatere at nivået svinger, men 2013 er omtrent på samme nivå som i Side 14 av 53

15 STYRINGSKORT STYRINGSINDIKATORER MÅL STATUS SAMFUNNSPERSPEKTIVET Areal omdisponert dyrket mark (KOSTRA) 0 11 Jordbruksareal i drift (daa) ( ) ( ) Antall søkere 320 (655) 316 (643) Planting (foryngelse) (antall planter) (1,1 mill.) ( ) Ungskogpleie (daa) (Mekanisk etterarbeid og avstandsregulering) (4 000) 780 (2693) Næringslokaler tilgjengelig for etablering av nye virksomheter (antall kontor) 4 0 Næringsarealer tilgjengelig til enhver tid, daa TJENESTEPERSPEKTIVET Andel søknader levert elektronisk (PT) (%) 50 (50) 89 (90) Antall klager i forbindelse med PT/RMT 8 (15) 3 (9) *) Tall i parentes er tall for regionen. STATUS VEDRØRENDE FOKUS 2013 Fokusområder Næringsutvikling og forvaltningsplan Langsua Næringsutvikling i landbruket Lav rovdyrbelastning Fokus på klimatiltak Kommunedelplan landbruk Beitebruksplan Øyer Kommunedelplan hjortevilt Status Sammen med Gausdal Næringstorg arbeides det med å påvirke til en positiv næringsutvikling. Prosjektet «The Moose Highway» er etablert i samarbeid med Nord-Fron og Sør-Fron og næringsdrivende i området Kittilbu Skåbu. Målet er å skape attraktive reiselivsprodukter for det internasjonale markedet. Utarbeidelse av forvaltningsplan styres av verneområdestyret. Arbeidet er ikke igangsatt. Spesielt gjennom prosjektet "BondeGLØd" arbeides det med tilrettelegging av næringsutvikling i landbruket. Det er avholdt fagmøter og holdes odelstreff for unge som vurderer å satse som melkeprodusenter i framtida. Det er en egen satsing på økt bruk av tre i bygg i regionen. Landbrukskontoret har egen vakttjeneste som beredskap for å begrense skadeomfanget av rovvilt og det er organisert egne rovviltjaktlag i kommunene. Det har vært en aktiv søking av fellingstillatelser og rovviltjaktlaget har gjort en stor innsats i sommer, men det ble et stort skadeomfang med søknad om erstatning for 1030 tapte sau i regionen. Landbrukskontoret har bidratt til nyetablering av driftsapparat for tilvirking av bioenergivirke og til at kanter langs jorder og beiter ryddes med hensikt å levere bioenergivirke I sommer er det spesielt ryddet langs Gausa for å redusere flomskadefaren framover. Det er ikke etablert nye brukere av bioenergi i kommunen. Er under arbeid. Det er meldt oppstart og etablert styringsgruppe med rådmennene i regionen og arbeidsgruppe med politikere og representanter fra landbruksorganisasjonene. Arbeidet med Mål, strategier og bakgrunnsmateriale er godt i gang. Arbeidet er startet opp og det her holdt møte med beitelag. Blir fullført våren Er ferdig utarbeidet for Gausdal. Midlertidig plan for elg er utarbeidet i Øyer. Side 15 av 53

16 Fokusområder Bedre kvalitet på ungskog Drenering av jordbruksareal Status Landbrukskontoret bidrar til økt skogsatsing gjennom medfinansiering av en ekstra skogbruksleder i regionen som har spesielt fokus på skogkultur. Det stimuleres til økt ungskogpleie ved å gi mer informasjon Det ble gitt tilsagn på kr i tilskudd til drenering av jordbruksareal i 2013, men mesteparten av arbeidet er ennå ikke utført. Det ble holdt fagdager om grøfting og informert om dreneringstilskudd på møter i landbruksorganisasjonene. ØKONOMI Regnskap Justert budsjett Regnskap 2 Næring og miljø Avvik Fra skjema 1B 5,8 5,8-0,1 7,35 Det ble i forbindelse med rapporteringen for 2. tertial anslått et resultat i balanse. Avviket på 0,1 mill. kr er som følge av at kommunens andel av sekretær for regionrådet for både 2012 og 2013 ble utgiftsført i OM PLANOMRÅDET 03 SKOLE Planområdet omfatter undervisning ved skolene i Forset, Fjerdum, Engjom, Follebu, ungdomsskolen, voksenopplæringen, samt skolefritidsordningen ved Forset, Engjom, Fjerdum og Follebu. Langsua nasjonalpark-styre og Statens naturoppsyn inviterte 6. trinn til deltagelse i Barnas naturoppsyn Langsua. Kjell Joar Rognstad, Geir Høitomt og Kjølv Ø. Falklev tok i mot med flott høstvær. I løpet av dagen lærte elevene litt om Langsua nasjonalpark, biologisk mangfold og sist men ikke minst jaktet elevene etter den sjeldne arten taigaskinn. Side 16 av 53

17 STATUS OG NØKKELTALL KOSTRATALL / STATISTIKK 2013 Gausdal Oppland Gr. 11 Norge Netto driftsutgifter til grunnskolesektor pr. innbygger 6 15 år Netto driftsutgifter til skolefritidstilbud pr. innbygger 6 9 år Netto driftsutgifter til skolelokaler pr. innbygger 6-15 år Netto driftutgifter til skoleskyss pr. innbygger 6-15 år UTVIKLINGEN FOR PLANOMRÅDET OVER TID Netto driftsutgifter til grunnskolesektor pr. innbygger 6 15 år Netto driftsutgifter til skolefritidsordning pr. innbygger 6 9 år Netto driftsutgifter til skolelokaler pr. innbygger 6-15 år Netto driftutgifter til skoleskyss pr. innbygger 6-15 år MEDARBEIDERTILFREDSHET Medarbeidertilfredshet skolene (skala 1-6) 5, ,1 5,1 KOSTRA-kommentarer: Kostra-tallene viser at vi har høyere utgifter på alle punkter enn de vi sammenligner oss med. Det må likevel nevnes at vi det siste året har redusert utgiftene både til skolefritidsordning og til skoleskyss, mens driftsutgiftene til skolebygg fortsatt stiger. En viktig faktor for å forklare økningen i netto driftsutgifter, er at det samlede elevtall minket med 35 elever fra 2012 til Selv om elevtallet synker, medfører det ikke besparelser så lenge grupper/klasser ikke kan slåes sammen. Samme totalutgift fordelt på færre elever utgjør høyere tall per elev. I tillegg vil vår desentraliserte skolestruktur drive alle driftsutgifter opp. Det bør også nevnes at det ble lagt inn en økning i driftsutgifter i budsjettet for 2013 på 3 mill. kr knyttet til spesialundervisning. Det samme skjedde i forbindelse med budsjettet for Dette bidrar også i retning av høyere driftsutgifter per elev. STYRINGSKORT STYRINGSINDIKATORER MÅL STATUS TJENESTEPERSPEKTIVET Læringsresultat 5. trinn (Skala 1 3) Leseferdighet 2,0 1,9 Regneferdighet 2,0 1,7 Engelskferdighet 2,0 1,8 Læringsresultat 8. trinn (Skala 1 5) Leseferdighet 3,1 2,8 Regneferdighet 3,1 2,9 Engelskferdighet 3,1 2,2 Læringsresultat 9. trinn (Skala 1 5) Leseferdighet 3,5 3,1 Regneferdighet 3,5 3,0 Eksamensresultat 10. trinn (Skala 1-6) Norsk hovedmål skriftlig 3,8 3,2 Matematikk skriftlig 3,5 2,7 Engelsk skriftlig 4,0 3,9 Side 17 av 53

18 Læringsmiljø7. trinn (Skala 1-5) Mobbing på skolen 1,1 Resultatene Motivasjon for læring 4,4 ikke klare før Elevdemokrati 4,0 medio april Faglig veiledning fra lærer til elev 3, Læringsmiljø 10. trinn (Skala 1-5) Mobbing på skolen 1,0 Resultatene ikke klare før medio april 2014 Motivasjon for læring 4,0 Elevdemokrati 3,6 Faglig veiledning fra lærer til elev 3,5 Voksenopplæringa Andel deltakere bestått muntlig prøve % ,33 Andel deltakere bestått skriftlig prøve (%) MEDARBEIDERPERSPEKTIVET Nærvær *) 96 96,9 I hvilken grad er du kjent med målene på din arbeidsplass? 5,5 5,2 I hvilken grad mestrer du jobben din ut fra de forventninger som 5,2 5,0 stilles til deg? I hvilken grad opplever du åpenhet til å til å varsle om 4,8 4,7 kritikkverdige forhold på din arbeidsplass? Alt i alt, i hvilken grad er du fornøyd med ledelsen for din enhet? 5,3 5,0 Alt i alt, hvor godt trives du med arbeidet og arbeidssituasjonen din? 5,2 5,1 KOMMENTARER Eksamensresultatene for 10.trinn viser en nedgang i forhold til året før. Læringsresultatene på Nasjonale prøver viser at vi scorer under målene som var satt. Resultatene fra Elevundersøkelsen offentliggjøres ikke før medio april. Medarbeidertilfredsheten ligger litt under målene som var satt, men er fortsatt god. Nærværet er høyt, og bedre enn målet som er satt. STATUS VEDRØRENDE FOKUS 2013 Fokus Tilpasset opplæring: Innføre veiledet lesing som metode i begynneropplæringen på alle barneskolene. Ta i bruk metodikk knyttet til uteskolematematikk og mer bruk av konkreter (praktisk matematikk) i begynneropplæringen. Identifisere årsaker og iverksette tiltak for å redusere andelen elever med vedtak om spesialundervisning. Status Veiledet lesing er i bruk ved alle barneskolene. Utematematikk/konkretisering brukt på alle skoler. Oppstart av utviklingsarbeid i februar med arbeidstittel «Økt fokus på tilpasset opplæring og tilrettelegging for reduksjon av antall elever med enkeltvedtak». Prosessen rundt reduksjon av andel elever med enkeltvedtak er kompleks, og den krever nært samarbeid mellom skoler og PPT og. Utviklingsarbeidet vil videreføres i Tidlig innsats: Utvikle Gausdalsmodellen fra 1.klasse. Videreføring av Gausdalsmodellen for Side 18 av 53

19 Fokus Status 1. klasse kom ikke i gang i 2013 på grunn av utfordringer knyttet til ressurser i Barn- og familieenheten. Tettere samarbeid mellom skole og hjelpetjenester ved å bruke barneteamet/ungdomsteamet rutinemessig i alle bekymringssaker. Utarbeide rutiner for overgangen mellom barnehage grunnskole- videregående skole. Digital kompetanse: Øke pedagogenes kompetanse i utnyttelse av læringsplattformen It s learning. Bruke It s learning i kommunikasjonen mellom skole og hjem. Kultur i skolen Gjennomføre samarbeidsprosjektet KIS (Korps i skolen) med kulturskole for alle 3.klassinger. Gjennomføre 2 samarbeidsprosjekter med Kulturskolen (Kriblemidler: Forset og Follebu). Gjennomføre 1 samarbeidsprosjekt med Klaape kulturformidling, tema: Hans Aanrud (Kriblemidler: Fjerdum og Gausdal ungdomsskole). Tilrettelegge for kulturskoletilbud i SFO i samarbeid med kulturskolen og foreldre. Internkontroll Utarbeide prosedyrer/kvalitetsdokumenter som er felles for Gausdalsskolen. Ta i bruk dataverktøy for internkontroll. De tverrfaglige teamene ble benyttet i mindre grad enn antatt. Teamene vil bli evaluert i Rutiner for overgangene mellom barnehagegrunnskole-videregående skole er utarbeidet. Alle lærere kurset. Ny kommuneportal med nye muligheter for skole hjem samarbeidet, bedre lagringsmuligheter på elev-pc og vansker med pålogg fra hjemmene har bidratt til redusert bruk av It s learning i barneskolene. På ungdomsskolen ble It s learning brukt i vurderingsarbeidet, elevenes læringsresultat og som informasjonskanal mellom skole og hjem. KIS er i gang på samtlige skoler. Kriblemiddelprosjektet er gjennomført med suksess både ved Follebu og Forset. Prosjekt ble påbegynt i 2013, og vil fullføres i mars Engjom skule er pilot for samarbeidsprosjekt med kulturskolen skoleåret Flere prosedyrer ble utarbeidet. Kvalitetsverktøy er tatt i bruk på skolene. Side 19 av 53

20 ØKONOMI Regnskap Justert budsjett Regnskap 3 Skole Avvik Fra skjema 1B 69,5 72,5 3,0 65,4 Ved rapporteringen per 2. tertial ble det varslet et mindreforbruk i størrelsesorden 2 mill. kr. Resultatet ved årets slutt ble 3 mill. kr, det vil si en ytterligere pluss på 1 mill. kr. Voksenopplæringen fikk en pluss på 0,6 mill. kr og skoleskyssen ble 0,3 mill. kr lavere enn budsjettert. Øvrig mindreforbruk på 2,1 mill. kr relaterer seg til grunnskoleundervisningen. Flere skoler har bevisst planlagt å styre mot et mindreforbruk som følge av at det vil oppstå økte utgifter/reduserte driftsrammer i løpet av Prinsippet om overføring av overskudd/underskudd medfører at dette er en kurant måte å bedrive økonomistyring på. I tillegg har det i noen tilfeller ikke vært mulig å få tak i vikar ved sykdom, hvilket har gitt noe innsparing. Det ble tilført 3 mill. kr til grunnskole i 2013 for å styrke budsjettet som følge av stor økning i antall elever med et særlig stort behov for spesialundervisning. Skolene samordnet opplegg med spesialundervisningen for enkelte elever der det var mulig ut fra sakkyndig vurdering og tilråding. Dette bidrog til at utgiftene til spesialundervisning samlet sett ble noe lavere enn først antatt. OM PLANOMRÅDET 4 BARNEHAGE Planområdet omfatter Kornhaug/Forset og Myra/Fjerdum barnehager samt tilskudd til private barnehager. Trening i å bruke liten sag. Barnehagen i Forset besøker Forset omsorgssenter hver 14. dag. De koser seg sammen med sang, samtaler og formiddagsmat/kaffe. Side 20 av 53

21 STATUS OG NØKKELTALL KOSTRATALL / STATISTIKK 2013 Gausdal Oppland Gr. 11 Norge Netto driftsutgifter pr. innbygger 1-5 år i kroner, barnehage Andel barn 1-5 år med barnehageplass 88,9 91,2 90,6 90,8 Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunale barnehager pr. korrigert oppholdstime Korrigerte brutto driftsutgifter f201 pr. korrigert oppholdstime i kommunal barnehage i kroner Antall barn korrigert for alder pr. årsverk til basisvirksomhet i kommunale barnehager 6,8 6,2 6,2 6,2 UTVIKLINGEN FOR PLANOMRÅDET OVER TID Netto driftsutgifter pr. innbygger 1-5 år i kroner, barnehage Andel barn 1-5 år med barnehageplass 89,2 92,3 90,2 88,9 Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunale barnehager pr. korrigert oppholdstime Korrigerte brutto driftsutgifter f201 pr. korrigert oppholdstime i kommunal barnehage i kroner Antall barn korrigert for alder pr. årsverk til basisvirksomhet i kommunale barnehager 6,6 6,9 5,9 6,8 Kommentar: Det har vært en økning i driftsutgiftene, dette henger sammen med generell lønns- og prisvekst. Men kommunen ligger under gruppe 11, Oppland og landet for øvrig. Når det gjelder andel barn med barnehageplass har det gått litt ned. Dette sier noe om alderssammensetningen i barnehagene. Kommunen har mange barn under 3 år i barnehagene. Flere små barn under 3 år, gjør at kommunen gir tilbud til færre barn totalt sett. Alle med lovbestemt rett fikk barnehageplass, men kommunen hadde rundt 20 barn på venteliste høsten Dette viser at behovet for barnehageplasser i kommunen ikke har gått ned. Kommunen oppretter 6 nye barnehageplasser for barn under 3 år fra Kommunen har samme bemanningsnorm som tidligere; 3 barn under 3 år per ansatt og 6 barn over 3 år per ansatt. STYRINGSKORT STYRINGSINDIKATORER MÅL STATUS TJENESTEPERSPEKTIVET Antall kommunale barnehager som har gjennomført risiko- og sårbarhetsanalyse, og utarbeidet tiltaksplaner. 4 4 MEDARBEIDERPERSPEKTIVET Nærvær *) 94 91,6 I hvilken grad er du kjent med målene på din arbeidsplass? 5,7 5,6 I hvilken grad mestrer du jobben din ut fra de forventninger som stilles til deg? 5,4 5,2 I hvilken grad opplever du åpenhet til å varsle om kritikkverdige forhold på din arbeidsplass? 4,9 4,7 Alt i alt, i hvilken grad er du fornøyd med ledelsen for din enhet? 5,3 5,0 Alt i alt, hvor godt trives du med arbeidet og arbeidssituasjonen din? 5,4 5,3 Side 21 av 53

22 Kommentar: Planområdet har et noe lavere nærvær enn målet. Det har vært en del langtidsfravær i flere av barnehagene. Det jobbes systematisk med oppfølging og tilrettelegging, men fraværet skyldes forhold som ikke arbeidsgiver kan innvirke på. Medarbeidertilfredsheten er god selv om status er litt under måltallene totalt sett. Det arbeides kontinuerlig med å ha fokus på godt arbeidsmiljø og trivsel på arbeidsplassen. STATUS VEDRØRENDE FOKUS 2013 Fokus Vurdere behovet for flere barnehageplasser etter hovedopptaket i april Tidlig innsats: Gausdalsmodellen Motorikk, læring og helse: Tettere samarbeid mellom barnehagene og hjelpetjenestene ved å bruke småbarnsteamet rutinemessig i bekymringssaker. Evaluere rutiner for overgangen mellom barnehage-grunnskole. Barns psykososiale miljø Status Alle barn med lovbestemt rett til barnehageplass fikk barnehageplass ved hovedopptaket. Kommunestyret har bestilt en utredning om barnehagetilbudet/strukturen. Ukentlig motorisk aktivitet for aldersgruppa 3-6 år i hver barnehage er gjennomført. Arbeidet med å videreutvikle modellen til aldersgruppa ble avsluttet for aldersgruppa 1-3 år. Samarbeidet med helsestasjonen rundt 4 års konsultasjonen i barnehagene ble etablert i de kommunale barnehagene. Barnehagene brukte småbarnsteamet i saker for å komme i gang med tverrfaglig innsats tidlig. Rutinene er gjennomgått og evaluert. Det skal arbeides videre med innhold i overgangssamtalene mellom barnehage og skole våren 2014, og et felles skjema utvikles til bruk i alle kretser. Prosjektet «Barns trivsel i barnehagen» ble avsluttet ved årsskifte og en skriftlig rapport ble utarbeidet. To barnehager i Gausdal deltok, sammen med syv andre kommuner i Oppland, i dette prosjekt. Oppfølging og veiledning ble gitt av Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SePU) / Høgskolen i Hedmark. Egen plan for utviklingsarbeidet i gausdalsbarnehagene er laget, og veiledning ble gjennomført høsten Tema «Barns trivsel» videreføres i Internkontroll Ta i bruk dataverktøy for internkontroll. Alle fire barnehagene bruker systematisk programmet «Det er mitt valg». Kvalitetsverktøy for internkontroll/kvalitetssikring i barnehagene er i bruk. Arbeid med å legge inn prosedyrer er en kontinuerlig prosess. Barnehagene ble miljøsertifiserte, og det er laget årshjul for internkontroll. Side 22 av 53

23 ØKONOMI Justert Regnskap 4 Barnehage Regnskap 2013 budsjett 2013 Avvik Fra skjema 1B 34,5 34,5 0,0 31,8 Det ble ved rapporteringen per 2. tertial anslått at de kommunale barnehagene ville gå i balanse, mens det ble varslet en usikkerhet knyttet til tilskudd private barnehager. Drifta av de kommunale barnehagene endte opp i balanse. Tilskudd til private barnehager ble nær 0,3 mill. kr høyere enn budsjettert, dette ble dekket opp ved bruk av bundne fondsmidler. OM PLANOMRÅDET 05 KULTUR OG FRITID Planområdet omfatter: Kulturskole, allmennkultur, frivilligsentral, bibliotek, idrett og ungdomsarbeid. Bildet er fra Kulturskolens jubileumsforestilling i november Kulturskolen feiret 20 års jubileum i STATUS OG NØKKELTALL KOSTRATALL / STATISTIKK 2013 Gausdal Oppland Gr. 11 Norge Netto driftsutgifter for kultursektoren pr. innbygger i kroner Netto driftsutgifter til kommunale musikk- og kulturskoler, pr. innbygger 6-15 år (kr.) Utlån alle medier fra folkebibliotek pr. innbygger 4,3 4,6 4,0 4,3 Netto driftsutgifter til idrett pr. innbygger Side 23 av 53

24 UTVIKLINGEN FOR PLANOMRÅDET OVER TID Netto driftsutgifter for kultursektoren pr. innbygger i kroner Netto driftsutgifter til kommunale musikk- og kulturskoler, pr. innbygger 6-15 år (kr.) Utlån alle medier fra folkebibliotek pr. innbygger 2,5 3,2 3,4 4,3 Netto driftsutgifter til idrett pr. innbygger Kommentar: Tabellen viser en oppgang når det gjelder driftsutgifter til kultursektoren samt kulturskole. Årsak er investeringer knyttet til nye lokaler på Gausdal Arena. Utlån av medier på folkebiblioteket har en positiv utvikling og må ses i sammenheng med flere aktiviteter og nye brukere i biblioteket på Gausdal Arena. Nedgang i tall for idrettsaktiviteter skyldes reduserte utgifter til idrett, herunder besparelse på lønnsutgifter knyttet til idrettskonsulent. Etter at Gausdal Arena ble bygget, rapporteres nå idrettshallene og kommunens øvrige lokaler på KOSTRA-funksjonen kultur- og idrettsbygg. Dette påvirker at de rene utgiftene til idrett tilsynelatende er redusert i KOSTRA. STYRINGSINDIKATORER MÅL STATUS TJENESTEPERSPEKTIVET Antall møter med fylkeskommunen i henhold til aktiviteter i Gausdal arena 4 4 Antall elevplasser i kulturskolen Antall medlemmer i nytt juniororkester i Gausdal arena Antall ungdom i prosjektet «Kul Mat» 5 20 Antall nye aktiviteter for barn og unge i Gausdal arena. 6 6 Antall møter i ungdomsrådet knyttet opp mot møter med folkevalgte i Gausdal. 2 0 Antall utlån alle medier, biblioteket per innbygger 3,0 4,3 Antall arrangementer i biblioteket for voksne Antall arrangementer i biblioteket for barn Antall samarbeidsmøter med idrettsrådet og idrettslag 12 7 Antall samarbeidsmøter med skolene om «Idrett i skole» 5 5 Antall frivillige tilknyttet Frivilligsentralen Antall besøksvenner tilknyttet Frivilligsentralen Antall ledsagere tilknyttet Frivilligsentralen Antall arrangementer i regi av Den Kulturelle Spaserstokken Antall nye partnerskapsavtaler inngått av Frivilligsentralen 2 0 MEDARBEIDERPERSPEKTIVET Nærvær *) 93,5 97,8 I hvilken grad er du kjent med målene på din arbeidsplass? 5,5 5,2 I hvilken grad mestrer du jobben din ut fra de forventninger som stilles til deg? 5,6 5,6 I hvilken grad opplever du åpenhet til å varsle om kritikkverdige forhold på din arbeidsplass? 5,3 4,0 Alt i alt, i hvilken grad er du fornøyd med ledelsen for din enhet? 5,8 4,2 Alt i alt, hvor godt trives du med arbeidet og arbeidssituasjonen din? 5,5 4,9 Kommentar: Juniorkorps etablert med ukentlige øvelse i Gausdal Arena. Deltakerantallet ble lavere enn forventet. Side 24 av 53

25 Interessen for prosjektet «Kul Mat» skapte større engasjement og antall deltakere ble vesentlig høyere enn forventet. Det ble ikke arrangert møter mellom ungdomsrådet og folkevalgte på grunn av innflytting i nye lokaler, mange aktiviteter og liten ressurs for ungdomskonsulent. Utlån fra biblioteket ble langt bedre enn forventet. Det var mange arrangementer for barn, ungdom og voksne med stor oppslutning. Kulturskolen og frivilligsentralen/den Kulturelle Spaserstokken startet i september med musikkopplegg for eldre med demens på Forset- og Follebu omsorgssenter. Totalt 16 gjennomføringer med gode tilbakemeldinger. Frivilligsentralen arrangerte ukentlig formiddagsmattilbud, og samarbeidet med psykiatritjenesten om ukentlig allsang. Det var stor aktivitet på Frivilligsentralen, og rekrutterte mange nye frivillige i ulike aldergrupper. Den nådde ikke målet om 2 partnerskapsavtaler, men har derimot etablert et godt samarbeid med Lions om utkjøring av strøsand for eldre i kommunen. Etter innflytting i Gausdal Arena har det utviklet seg et bredt samarbeid mellom Frivilligsentralen, biblioteket og kulturskolen. STATUS VEDRØRENDE FOKUS 2013 Fokus 1. Samarbeid med lag og organisasjoner og videregående skole skal kommunen bidra til gode kultur- og idrettsopplevelser for innbyggerne i Gausdal kommune. Aktiviteter for barn og ungdom gjennom tilbud etter skoletid i Gausdal Arena bør prioriteres 2a. Kartlegge hvilke aktiviteter som foregår i lag og foreninger og hva det kan samarbeides om. 2b. Videreutvikle samarbeidet mellom kommunen og idrettslagene, både gjennom prosjekt, aktivitet og drift av idrettslagene. 3. Bidra til økt leselyst og legge planer for en utadrettet og fleksibel bibliotektjeneste for både barn og voksne. Status Ulike aktiviteter/workshop for ungdom er gjennomført. Samarbeid med Gausdal vidergående skole om medieverksted for ungdom på kveldstid ble startet. Rockeverkstedet benyttes av ungdomsband på kveldstid. Frivilligsentralen samarbeider med psykiatritjenesten om musikkaktivitet for kommunens innbyggere. Innflytting og tilpasning i nye lokaler var ressurskrevende og medførte at kartlegging ikke kunne prioriteres. Det var samarbeid med flere lag og organisasjoner om arrangementer og utlån av Frivilligsentralens lokaler. Dette ble ikke videreutviklet grunnet redusert stillingsressurs for idrettskonsulent. Det er en økning i både utlån, besøkstall og generell bruk av bibliotekrommet. Utvidet åpningstid samt aktiviteter i tilstøtende lokaler har vært en suksess. Årsplan 2013/2014 for grunnskole og videregående skole som blant annet omfatter bibliotekbesøk i barneskolene, og opplæring i bibliotekbasesøk/kildekritikk for alle førsteårselever på Gausdal videregående skole. 4 Lage plan for det frivillige arbeidet. Plan for det frivillige arbeidet er under nærmere vurdering. Omfang av en slik plan må avklares nærmere i Side 25 av 53

26 Fokus 5 Opprette juniororkester i Gausdal arena. 6 Planlegge og gjennomføre arrangementer i tilknytning til forfatteren Hans Aanrud. 7 Markere 20 års jubileum for Gausdal Kulturskole. 8 Starte planleggingen av markeringen av 1814-feiringen 17. mai Status Prosjektet Korps i skole videreføres. Juniororkester 14 aktive medlemmer i juniorkorpset møtes ukentlig på Gausdal Arena. Klassekorps for nye 3. klassingene startet høsten Kulturskolen gjennomførte «Ladsuag;», en danseforestilling om Aanruds liv, våren Aanrud-utstilling på biblioteket gjennomført. Aanrud-dag med seminar på Gausdal Arena i tilknytning til Litteraturfestivalen gjennomført. Markering med forestilling på Frydenlund teater i september gjennomført. Arrangementene hadde god oppslutning. To ungdomsforestillinger i Kulturhuset gjennomført med musikal som tema. God publikumsoppslutning på forestillingene. Grunnlovsmarkeringen vil skje i regi av skolene gjennom ulike opplegg på den enkelte skole og i samarbeid med biblioteket. Startet og i kontinuerlig prosess. 9 Samordne kulturskoletilbudet i SFO i samarbeid med skole og foresatte. 10 Utvidelse av Follebu kirkegård Grunnerverv gjennomført. Anleggsarbeidet er godt i gang og er i rute i forhold til fremdriftsplan. Ferdigstillelse innen 1. august ØKONOMI Regnskap Justert budsjett Regnskap 5 Kultur og fritid Avvik Fra skjema 1B 11,0 11,0 0,1 10,9 Det ble ved rapporteringen for 2. tertial anslått et resultat i balanse etter at planområdet ble tilført 0,3 mill. kr knyttet til vinterbrøyting av kunstgrasbanen. Planområdet gikk med et mindreforbruk på 0,1 mill. kr, dette skyldes besparelser knyttet til delvis vakanse i stillingen som idrettskonsulent. Side 26 av 53

27 06 TEKNISK DRIFT OM PLANOMRÅDET Planområdet omfatter prosjektering, veger, miljø- og trafikksikkerhetstiltak, brannvern og feiing, vann- og avløpsanlegg, renovasjon, septik. Bildene viser arbeid med å sikre vann- og avløpsledningene ved Arlien bru etter at kommunen nok en gang ble rammet av flom. STATUS OG NØKKELTALL KOSTRATALL / STATISTIKK 2013 Gausdal Oppland Netto driftsutgifter i kr pr. innb. kommunale veger og gater Netto driftsutgifter til brannberedskap og utrykning i kr pr innb Årsgebyr for vannforsyning Årsgebyr for avløpstjenesten Årsgebyr for avfallstjenesten UTVIKLINGEN FOR PLANOMRÅDET OVER TID Netto driftsutgifter i kr pr. innb. kommunale veger og gater Netto driftsutgifter til brannberedskap og utrykning i kr pr innb. Årsgebyr for vannforsyning Årsgebyr for avløpstjenesten Årsgebyr for avfallstjenesten MEDARBEIDERTILFREDSHET Medarbeidertilfredshet (skala 1-6) , ,9 Gr Norge , ,2 Side 27 av 53