12/ &14 TJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE

Transkript

1 12/ &14 TJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE SODIN SKOLE 2011

2 Data fra enhetens styringskort for Tall for nasjon er oppført der slike tall er tilgjengelig. Fokusområde Suksessfaktor Indikator Økonomi Ansatte God økonomistyring Relevant kompetanse 1. Andel elever med enkeltvedtak spesialundervisning 2. Andel timeressurs til spesialundervisning 14,4 12,0 % 11,8% 8,6 Nasjon ,8 18,8% 18,6% 18,3 3. Lærertetthet trinn 14,5 13,7 13,9 4. Lærertetthet trinn 14,1 13,1 13,6 5. Kompetanseutviklingsplan Ja Ja Ja 6. Faglig og personlig utvikling 4,2 4,2 7. Effektivitet og samhandling 3,8 3,5 8. Elevsamtaler, grunnskole 100 % 100 % 14,5 13,0 4,2 Interne prosesser Brukere Hensiktsmessige arbeidsprosesser Fornøyde brukere Tilfredsstillende faglig kvalitet 9. Foreldresamtaler, grunnskole 100 % 95 % 10. HMS - rutiner 4,0 3,8 11. Kvalitetssikring og internkontroll 3,7 3,0 12. Meldte avvik 12stk 14 stk 2stk 13. Lukkede avvik 100 % 64,3 % 50 % 14. Brukertilfredshet - grunnskole, elever 7.klasse Trivsel 15. Brukertilfredshet - grunnskole, elever 10.klasse - Trivsel 16. Brukertilfredshet - grunnskole, elever 7.klasse - Mobbing i skolen 17. brukertilfredshet - grunnskole, elever 10.klasse - Mobbing i skolen 18. Antall saker meldt etter opplæringslovens 9 a Antall vedtak fattet etter opplæringslovens 9a Antall saker meldt etter opplæringslovens 9a-3 og 9a-3 2.ledd 21. Antall vedtak fattet etter opplæringslovens 9a-3 og 9a-3 2.ledd 22. Brukertilfredshet - grunnskole, foreldre 23. Brukertilfredshet SFO 4,4 5,0 24. Elevenes mestringsnivå lesing - 5.klasse 25. Elevenes mestringsnivå engelsk - 5.klasse 26. Elevenes mestringsnivå regning - 5.klasse 27. Elevenes mestringsnivå lesing - 8.klasse 28. Elevenes mestringsnivå engelsk - 8.klasse 29. Elevenes mestringsnivå regning - 8.klasse 4,4 4,4 4,5 4,4 3,6 4,4 4,5 4,3 1,7 1,5 1,4 1,4 2,0 1,5 1,2 1,4 0 0 stk 0 stk 0 0 stk 0 stk 4 stk 6 stk 2 stk 4 stk 6 stk 2 stk 4,2-4,3 4,1 1,7 1,8 2,1 2, ,8 2, ,4 2,0 2,2 2,0 2,8 3,2 3,0 3,1 2,8 2,9 2,9 3,0 2,9 3,0 3,1 3,1 30. Grunnskolepoeng - ungdomsskole 38, ,7 31. Leseferdigheter under bekymringsgrense - 2.kl. 32. Regneferdigheter under bekymringsgrense - 2.kl. 9 stk 11 stk 4 stk 9 stk 9 stk 6 stk 39,8

3 Kommentarer til tall fra styringskortet for Sodin skole Ad indikator 1 og 2: (Indikatorene viser antall elver med enkeltvedtak om spesialundervisning i forhold til antall elever og antall timer som brukes til spesialundervisning av det totale timetallet. Tallene hentes fra GSI og Skoleporten.) Fortsatt bruker skolen relativt mye av ressursene til spesialundervisning. Det har i perioden vært arbeidet med en omlegging av rutinene med sikte på å omdisponere deler av ressursene fra spesialundervisning til ordinær/tilpasset undervisning. Vi ser en økning på 2,4 % i forhold til Det skyldes at vi har mange elever med enkeltvedtak om spesialundervisning på 10. trinn (25 % av vedtakene), samtidig som elevtallet generelt har gått ned. Antall timer til spesialundervisning er derimot redusert, en nedgang på 3 % sammenlignet med Sodin ligger langt over landsgjennomsnitt når det gjelder andel elever med enkeltvedtak om spesialundervisning, men ligger likevel under gjennomsnittet for landet når det gjelder timeressurs til spesialundervisning. Årsaken til det lavere antall timer skyldes først og fremst en effektiv organisering og en helhetlig tenkning omkring spesialundervisning. Dette gjelder for eksempel parallell-legging av enkelte fag på timeplan på trinn der det er betydelig behov for spesialundervisning. Ad indikator 3 og 4: (Tallene viser beregnet gjennomsnittlig lærertetthet for årstrinn og for årstrinn. Grunnlaget er hentet fra skoleporten.) Gjennomsnittlig antall elever pr. lærer på trinn har økt fra 13,7 i 2010/11 til 14,5 i 2011/12. Dette skyldes at skolen har redusert antall lærerstillinger som følge av budsjettkutt, til tross for at elevtallet er redusert. Tallet for Sodin skole ligger på nasjonalt nivå. Gjennomsnittlig antall elever pr. lærer på trinn har økt fra 13,1 i 2010/11 til 14,1 i 2011/12. Dette skyldes også at skolen har redusert antall lærerstillinger som følge av budsjettkutt, til tross for at elevtallet er redusert. På nasjonalt nivå er tallet 13,0. Det vil si at Sodin skole har flere elever pr. lærer enn det som er landsnittet. Ad indikator 5: Kompetanseutviklingsplan for Hemne kommune revideres hvert år i samarbeid med tillitsvalgte. Dette arbeidet gjøres i sammenheng med utarbeiding av nye utviklingsmål. Ad indikator 6: (Beregnet gjennomsnitt av resultatet for hovedområdet «Faglig- og personlig utvikling» i medarbeiderundersøkelsen. Skala 1-6.) Medarbeidere ved Sodin skole melder om stor grad av tilfredshet på indikatoren faglig- og personlig utvikling i medarbeiderundersøkelsen. Resultatet er jevnt bra og det samme som i Sodin ligger på landsgjennomsnittet for undersøkelsen. Ad indikator 7 (Kilde egenvurdering. Skala 1-5) Gjennom gruppen, sammensatt av tillitsvalgte, verneombud og skolelederne, vurderes det at enheten har stort fokus på effektivitet og samhandling. Vi ser likevel noen utfordringer knyttet til fleksibel ressursbruk, som vi fortsatt arbeider videre med. Eksempelvis har vi nå opprettet to faste vikariatstillinger som skal dekke tilfeldig fravær. Dette er et tiltak som skaffer bedre forutsigbarhet for både elever og lærere.

4 Ad indikator 8: (Tallene framkommer av registrering på egen enhet og viser antall avholdte elevsamtaler i prosent.) Skolen utnytter elevsamtalen som ledd i pålagt underveisvurdering. Det er gjennomført elevsamtaler med alle elever jfr. ny prosedyre for elevsamtale, dette i tråd med nye forskrifter for vurdering. Denne må også sees i sammenheng med skolens fokus på vurdering. Ad indikator 9: (Tallene framkommer av registrering på egen enhet og viser antall avholdte foreldresamtaler i prosent.) Alle planlagte foreldresamtaler er gjennomført. Skolen har gode rutiner for foreldresamtaler. Vi har dokumentasjon på at alle samtalene er avholdt, jfr.. Ad indikator 10: (Egenvurdering. Skala 1-5) Gjennom egenvurdering som er gjort i samarbeid med verneombud og tillitsvalgte, har vi vurdert det slik at Sodin skole stort sett har gode rutiner for HMS- arbeid. I vår vurdering har vi pålagt oss selv å sette ned en egen HMS- gruppe, samt utarbeide en oversikt over alle oppgavene som verneombudene skal være med på. Sodin skole har per i dag to verneombud. Ad indikator 11: (Egenvurdering. Skala 1-5) Vi har gjort store forbedringer på dette innsatsområdet. Spesielt når det gjelder prosedyrer og måten de blir gjort kjent på. Vi har fortsatt ikke fullstendig implementert bruken av avviksmeldingssystemet, men ordningen er introdusert og arbeid med dette pågår. Etiske retningslinjer for kommunen må gjøres kjent for alle. Ad indikator 12 og 13: (Tallene fanges opp i kvalitetssystemet gjennom registrering av avvik.) Samlet sett er det fortsatt få avvik som meldes. Avvik som blir meldt blir raskt behandlet. Ad indikator 14 og 16: (Beregnet gjennomsnitt på hovedtema Trivsel i Elevundersøkelsen for 7. trinn. Skala 1-5) (Beregnet gjennomsnitt på hovedtema Mobbing i Elevundersøkelsen for 7. trinn. Skala 1-5. Lav verdi betyr lav forekomst av mobbing) Trivsel for 7. trinn viser samme resultat som Resultatet ligger på landsgjennomsnitt. Tallet for mobbing ligger to tideler høyere enn 2010, og tre tideler høyere enn landsgjennomsnittet. Dette er urovekkende tall som skolen vil se grundig på. (Se felles kommentarer under ad indikatorer 15 og 17.) Ad indikator 15 og 17: (Beregnet gjennomsnitt på hovedtema Trivsel i Elevundersøkelsen for 10. trinn. Skala 1-5) Beregnet gjennomsnitt på hovedtema Mobbing i Elevundersøkelsen for 10.trinn. Skala 1-5. Lav verdi betyr lav forekomst av mobbing) Undersøkelsen viser et svakt resultat på trivselsindikatoren. Resultatet her er åtte tideler lavere enn 2010 og sju tideler svakere enn landsgjennomsnitt. Skolen vil gå grundig gjennom resultatene, og analysere hva som ligger bak tallene. Det er spesielt jentene som melder om "lavere" trivsel. For indikatoren mobbing ligger tallet hele seks tideler høyere enn i fjor, og også seks tideler over landsgjennomsnittet (1,4). Dette er et alt for høyt tall for mobbing. Det er spesielt jentene som melder om mobbing. For jentene ligger tallet på 2,4. Vi vil foreta en grundig gjennomgang og analyse av de bekymringsverdige resultatene fra elevundersøkelsen. Vi må se på om resultatene gjelder for hele skolen, eller om det er et bestemt trinn som gir disse tilbakemeldingene. Skolen er urolig for utviklingen, og vil ha forsterket fokus på å motarbeide

5 mobbing i tida framover, blant annet ved å delta i nasjonal kampanjeuke mot mobbing i september. Tallene fra elevundersøkelsen 2011 er drøftet både på trinn- og teamnivå og i administrativ LP- gruppe. Hvert trinn har utarbeidet handlingsplan/tiltak som de har jobbet med inneværende skoleår (2011/12). Per juni 2012, når denne tjenesterapporten skrives, har vi allerede fått resultatene fra elevundersøkelsen Tallene derfra viser at elevene både på 7.trinn og 10. trinn melder om høy grad av trivsel, og lite mobbing. Disse tallene kan tyde på at det er stor variasjon på hvordan årskullene opplever skolemiljøet. Det kan også si noe om at skolen har arbeidet godt og målrettet med trivsel/ mobbing gjennom skoleåret. Ad indikator 18, 19, 20 og 21: (Antall saker meldt og behandlet etter opplæringslovens 9 a) Opplæringsloven 9a sikrer elevenes fysiske og psykososiale arbeidsmiljø. Skolen plikter å behandle alle henvendelser og sette i verk tiltak. Skolen har rutine for informasjon til elever og foreldre om deres rettigheter. Vedtak om tiltak i forbindelse med mobbing kommer inn her også vedtak om bortvising (på ungdomstrinnet). Der er få saker som blir meldt både i forbindelse med det fysiske skolemiljøet og det psykososiale skolemiljøet. Ser en dette i sammenheng med elevundersøkelsen, der flere elever melder om at mobbing forgår, burde flere saker sannsynligvis ha vært meldt etter 9a. Ad indikator 22: (Beregnet gjennomsnitt på hovedområde «Trivsel, læring og utvikling» i Foreldreundersøkelsen. Skala 1-5) Foreldreundersøkelsen gjennomføres annethvert år. Foreldrene melder i stor grad om fornøydhet over elevenes trivsel, læring og utvikling. Resultatet for 2011 ligger en tidel lavere enn for Resultatet ligger likevel en tidel over landssnitt. Det må nevnes at det kun var 16 % av foreldrene som svarte på undersøkelsen. Ad indikator 23: (Tallene fremkommer fra SFO- undersøkelsen gjennom De viser beregnet gjennomsnitt på hovedområdet «Generelt» i undersøkelsen. Skala 1-5) Resultatet er generelt bra, men det ligger to tideler under landsnitt. Dette er en tilbakegang fra 2010 på fem tideler. Vi ser at det er særlig «informasjonsflyt» mellom SFO hjem som kan forbedres. Det arbeides med å utarbeide bedre rutiner for informasjon til heimen. Ad indikator 24, 25 og 26 (Gjennomsnittlig mestringsnivå for 5. trinn. Skala 1-3) Lesing: Resultatene fra Nasjonale prøver 2011 viser en tilbakegang på både lesing for 5. trinn. Årets prøver viser at elevene på 5.trinn ligger tre tideler under landssnittet for lesing, og en tidel svakere enn resultatet for Samlet sett er dette et for svakt resultat. Skolen vil evaluere resultatet nøye, og se grundig på hvordan leseopplæringen drives på skolen. Gjennom interne evalueringer har vi kommet frem, til at fokus må dreies i retning forståelse og refleksjon. Hemne kommune er i gang med et omfattende arbeid omkring grunnleggende ferdigheter i lesing og skriving. Engelsk: Ikke gjennomført på grunn av tekniske problemer hos UDIR.

6 Regning: Resultatet ligger 0,6 poeng under både landsnittet og fjorårets resultat. Dette er også lite tilfredsstillende resultat. Skolen ser at dette henger sammen med et svakt resultat også i lesing. De fleste av oppgavene i NP- regning er omfattende tekstoppgaver. Vi må ha større fokus på refleksjon og forståelse også her. Sodin skole har som målsetting å ligge på landsnitt på alle NP. Ad indikatorene 27, 28 og 29 (Gjennomsnittlig mestringsnivå for 8. klasse. Skala 1-5) Lesing: Resultatet ligger 0,3 poeng under landsnittet og 0,4 poeng lavere sammenlignet med tallene for Engelsk: Resultatet ligger 0,2 poeng under landssnitt og 0,1 poeng under resultatet for Da denne gruppen gikk på 5. trinn lå de 0,4 poeng under landsnitt. Det vil si at de har hatt større framgang enn elevene på nasjonalt nivå. Regning: Resultatet er 0,2 poeng under landsnitt og 0,1 poeng lavere enn Ser vi på resultatene fra da disse elevene gikk på 5.trinn, var de den gang 0,4 poeng under landssnitt. Det vil si at denne gruppen har hatt større framgang enn det elevene på nasjonalt nivå har hatt. Også for 8. trinn har Sodin skole som målsetting å ligge på landssnitt. Ad indikator 30: (Grunnskolepoeng er beregnet som summen av elevenes avsluttende karakterer, delt på antall karakterer og ganget med 10. Tallene er hentet fra Skoleporten.) Grunnskolepoeng på 38,3 er en tilbakegang på 1,6 poeng i forhold til Sodins tall for Snittet for Sodin ligger 1,6 under landssnittet. Ad indikatorene 31 og 32: (Kartleggingsprøver gitt sentralt fra UDIR med en beregnet bekymringsgrense. Det rapporteres ikke sentralt på prøvene.) Leseferdighet: To færre elever under bekymringsgrense sett mot tall fra Regneferdighet: Antall elever under bekymringsgrense er den samme som i Formålet med kartleggingsprøver er å undersøke om det er elever som trenger ekstra oppfølging. Ut fra prøvene vil enkeltelever/grupper få ekstra støttetiltak i form av delingstimer på trinnet og intensivt lesekurs. Vi jobber målrettet mot å sette inn tidlig innsats mot elever med mulige læringsvansker.

7 KOSTRA- tall for økonomi. Fellestall for alle skolene i Hemne. KOSTRA- indikator Netto driftsutgifter grunnskolen i prosent av kommunens totale netto driftsutgifter. Enhet: Prosent Hemne Snitt Kommune År ,6 26,4 25, ,7 29,4 29, ,3 29,2 29, ,3 29,8 30,2 Netto driftsutgifter sett i forhold til kommunens totale driftsutgifter er betydelig redusert fra Dette henger sammen med store nedskjæringer på skolenes driftsbudsjett. Vi ser også at det er en liten reduksjon for både kommunegruppe 2 og for landet. KOSTRA- indikator Driftsutgifter til undervisningsmateriell, per elev. Enhet: Kroner Vi ser av tallene at driftsutgifter til undervisningsmateriell er betydelig redusert både fra 2010 og Nedskjæringer i skolebudsjettet for de to siste årene har fått konsekvenser for muligheten til å kjøpe inn/ supplere undervisningsmateriell ved skolene. Vi ligger vesentlig under både landsnitt og snitt for kommunegruppe 2.

8 KOSTRA- indikator «Netto driftsutgifter til skolefritidstilbud, per innbygger» Enhet: Kroner Hemne kommune ligger noe høyere enn både landssnitt og snitt for kommune. Kommunen har to små SFO, som blir relativt mer kostnadskrevende. Vi ser likevel at driftsutgifter til skolefritidstilbud per. innbygger er redusert sammenlignet med 2010.

9 KOSTRA- tall for brukere. Fellestall for alle skolene i Hemne. KOSTRA- indikator Andel elever i kommunens grunnskoler, av kommunens innb.6 15 år Enhet: Prosent ,2 100,6 97, ,6 100,4 97, ,3 99,9 97, ,0 99,8 97,7 Hemne kommune har høy dekningsgrad sammenlignet både med kommune og med landsgjennomsnitt. Det skyldes blant annet at kommunen gir grunnskoletilbud til minoritetsspråklige elever i asylmottak. Kommunen gir også tilbud til elever i fosterheim. Dekningsgraden må sees i sammenheng med netto driftsutgifter til grunnskoleopplæring. Vi har en svak tilbakegang fra KOSTRA- indikator Andel innbyggere 6 9 år i kommunal SFO Enhet: Prosent ,7 43,2 61, ,3 39,4 58, ,1 39,9 57, ,9 40,8 57,2 Tallene viser at Hemne kommune har høy dekningsgrad for barn i SFO sammenlignet med kommune. Vi ligger derimot noe under landssnittet. Vi ser en kraftig prosentvis økning for barn som benytter SFO i 2011.

10 KOSTRA- indikator «Andel avtalte årsverk i grunnskolesektor» Enhet: Prosent ,2 23,7 24, ,9 24,0 25, Andelen årsverk i Hemne kommune ligger over både kommune og landsgjennomsnitt. Vi har en svak nedgang sammenlignet med KOSTRA- indikator Andel lærere med universitets/ høgskoleutdanning og pedagogisk utdanning Enhet: Prosent ,7 87,0 86, ,9 86, 3 86, Andelen lærere med høyere utdanning i Hemne er noe lavere enn sammenligningsgruppene. En av grunnskolens utfordringer er å skaffe godt kvalifisert undervisningspersonale. Vi ser likevel en oppgang i antall lærere med universitet/ høyskoleutdanning og pedagogisk utdanning.