TJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE

Transkript

1 TJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE GRØTNES BARNEHAGE 2013

2 Data fra enhetens styringskort for Fokusområde Suksessfaktor Indikator Mål Ansatte Relevant 1. Faglig og personlig utvikling 4,3 4,7 4,2 4,0 kompetanse 2. Kompetanseutviklingsplan 3. Effektivitet og samhandling 4,8 4,4 4,8 4,7 4. Foreldremøter, barnehage 100 % 100 % 100 % 100 % 5. Foreldresamtaler, barnehage 100 % 100 % 100 % 100 % 6. Kvalitetssikring og Interne prosesser Brukere Hensiktsmessige arbeidsprosesser Fornøyde brukere Tilfredsstillende faglig kvalitet internkontroll 4,4 3,7 4,4 3,4 7. Meldte avvik Lukkede avvik 80 % 100 % Brukertilfredshet - barnehage, foreldre 5,3 5,0 5,0 5,3 10. Barns medvirkning (barnehage) 100 % 100 % 100 % 100 % 11. Systematisk dokumentasjon av overgang mellom barnehage og skole (B2.39) 12. Systematisk registrering av barns matematiske forståelse (B2.37) 13. Systematisk registrering av barns sosiale ferdigheter (B2.07) Kommentarer til tall fra styringskortet for Grøtnes barnehage Ad indikator 1: (Her er høyeste mulig score 6 og laveste mulige score 1. Grunnlag for dataene er Medarbeiderundersøkelsen) Resultatet for 2013 ble 4,7. Landssnittet var 4,4. Med en økning på 0,5 sammenlignet med 2012 og 0,4 over målet, er vi godt fornøyd. Det er lite midler til kompetanseheving, men vi benytter oss av felles regionale midler. Fokus på kursdagene har vært tilknytning og relasjonskompetanse. Vi har deltatt på kurs med Nuria Moe, der relasjonsbygging og voksenrollen har vært tema. Dette har vært veldig aktuelle og lærerike kurs. Vi har reflektert omkring disse temaene på personalmøtene. Faglig utvikling har derfor hovedsakelig foregått lokalt og i egen barnehage. Personalet har lest aktuell faglitteratur og artikler, for deretter å drøfte temaene på personalmøtene. Hele personalgruppa har felles ansvar for å bidra til faglig og personlig utvikling. Vi har fokus på arbeidsglede og å holde motivasjonen oppe. Ad indikator 2: (Her er det mulig å svare enten Ja eller Nei. Grunnlag for dataene er Medarbeiderundersøkelsen) Vi har en kompetanseutviklingsplan. Utfordringen er å realisere målene da det er begrensede økonomiske ressurser til å drive kursing. Ad indikator 3: (Her er høyeste mulig score 5 og laveste mulige score 1. Grunnlag for dataene er egenvurdering på enheten) Resultatet for 2013 ble 4,4. Resultatet for 2012 var 4,8. Det samme var målet for 2013.

3 Nedgangen på 0,4 skyldes ikke at vi lyktes dårligere med effektivitet og samhandling i 2013, sammenlignet med Årsaken er at vi har gått grundigere inn i prosessen og er litt mer kritiske til egne vurderinger. Vi skal hele tiden ha noe å strekke oss etter. Dette er grunnen til at vi ikke skåret oss selv så høyt. Vi mener at vi hele tiden har et forbedringspotensiale, og vi skal utvikle oss kontinuerlig og bli bedre. Personalet opplever at vi lykkes på dette området. Det viser brukerundersøkelsen også. Vi er fleksible og brukerorienterte. Vi tar brukernes ønsker og behov på alvor, og tilstreber å etterkomme brukernes ønsker så langt det er mulig. Barnas beste er i hovedfokus, og våre vurderinger tas ut i fra hensynet til barna og deres individuelle behov. Personalet mener de får arbeidsoppgaver som de behersker og trives med. De holdes i flytsonen. Ulike ansatte med ulik kompetanse utfører ulike arbeidsoppgaver. Go fot-teorien praktiseres i stor grad. Vi respekterer ulikheter og spiller på lag mot felles mål. Vi samarbeider på tvers av enheter og fagområder der dette er til brukerens beste. Dette samarbeidet har helt klart blitt bedre de siste årene. Barnehagen har et tett samarbeid med både PPT og Barnevernstjenesten. Det arrangeres to stormøter hvert år, der alle barnehagene (enhetsledere og ped.ledere), barnevern og PPT er representert. Der diskuterer vi saksgang, prosedyrer og generelle problemsstillinger. Dette oppleves veldig nyttig, både for samarbeidet generelt og for ytterligere samarbeid i enkeltsaker. Samarbeidet med skolen er også blitt bedre. De nye prosedyrene for overgangen barnehage skole blir fulgt opp, og dette fungerer godt. Ad indikator 4: I følge barnehageloven skal vi ha to foreldremøter pr. barnehageår. Vi følger opp dette og har ett møte på høsten (september) og ett på våren (februar/mars) hvert år. Møtene blir publisert i god tid, både skriftlig og muntlig. Vi oppfordrer alle til å møte. Deltakelsen på møtene har gått opp den siste tiden. Ad indikator 5: Det tilbys og gjennomføres en foreldresamtale på høsten og en på våren til hvert enkelt barn. Ved behov har vi flere samtaler pr. år. Ad indikator 6: (Her er høyeste mulig score 5 og laveste mulige score 1. Grunnlag for dataene er egenvurdering på enheten) Resultatet for 2013 ble 3,7. Det er 0,7 under resultatet i 2012 og målet for Nedgangen skyldes ikke at dette ble utført bedre i 2012 enn i 2013, men at vi er blitt mer bevisste og ansvarlige i forhold til kvalitetssystemet vårt. Personalet er blitt mer lojale til kommunens kvalitetssystem og vi blir dermed mer kritiske til egne vurderinger. Barnehagen har helt klart et forbedringspotensiale på dette området. Vi er en liten enhet og jobber tett sammen. Det har vært tradisjon for at avvik og mangler har blitt tatt opp med enhetsleder muntlig, og problemene er blitt løst fortløpende.

4 Høsten 2013 var samtlige ansatte på kurs i wisweb, der det ble gjennomgått hvordan avvik skal meldes. Der ble også alle ansatte gjort oppmerksom på prosedyrer og at disse følges, hvis ikke skal det meldes avvik. Dette er tatt opp videre i egen enhet, og vi har brukt tid på dette på planleggingsdager og personalmøter. Nå gjenstår det å praktisere ny kunnskap og lære å se nytten av avviksmeldinger og prosedyrer. Vi er på god vei, men har et stykke frem mot målet. Enhetsleder forventer at alle ansatte følger opp dette og er sitt ansvar bevisst. Dette har vært poengtert gjentatte ganger på felles møter. Sør-Trøndelag Fylkeskommunes innkjøpsordning benyttes der det fungerer i forhold til avtaleverk. Ad indikator 7: (Her er score vist i prosentandel av meldte avvik. Grunnlag for dataene er antall som er lukket / meldte avvik) Det ble meldt 1 avvik i wisweb i Dette er vårt første meldte avvik. Målet var 5. Her skal vi forbedre oss og bli flinkere til å melde avvik. Alle ansatte har nå fått opplæring, og det forventes at personalet prioriterer å følger opp kvalitetssystemet vårt. Mangel på dokumenterte avvik skyldes både tidsmangel og vegring for å ta i bruk systemet. De ansatte jobber på avdelinga, og har ikke anledning til å forlate barna for å logge seg på wisweb og skrive avviksmelding i arbeidsstiden. Vi må finne ei løsning på denne utfordringa. Ad indikator 8: (Her er score vist i antall meldte avvik. Grunnlag for dataene er antall meldte avvik ved enheten) Det ene avviket som ble meldt, ble både behandlet og lukket. Ad indikator 9: (Her er høyeste mulig score 6 og laveste mulige score 1. Grunnlag for dataene er Brukerundersøkelsen) Svarprosenten har gått opp fra 31% til 61%. Det er gledelig, men målet er enda større deltagelse i undersøkelsen. Resultatet for 2013 ble 5,0. Det er det samme som landssnittet 2013 og resultatet for På "informasjon" har vi et snitt på 4,8. På "informasjon om hvordan ditt barn har det" skåra vi 4,9. Det er 0,3 over landssnittet og vårt resultat for På "informasjon om det som skjer i barnehagen" skåra vi også 4,9. Det er 0,2 over landssnittet og 0,6 over sist undersøkelse. Dette er vi veldig godt fornøyd med. Det er gledelig å se framgang på dette området. Vi har hatt fokus på dette, og ser at arbeidet har båret frukter. Informasjon om barnet og det vi gjør i barnehagen oppleves som veldig viktig for foreldrene. Dette er et område som foreldrene på landsbasis har vært litt misfornøyd med. Foreldrene får aldri for mye informasjon om sitt eget barn.

5 Resultatet ble gjennomgått på foreldremøte Foreldrene hadde da mulighet til å komme med ytterligere tilbakemeldinger. Det ble kommentert at vi hadde det trangt. Det er mange barn på lite areal, men slik er situasjonen pr. dags dato. Vi forsikret foreldrene om at vi gjør det beste ut av situasjonen, og personalet mener det går fint. Vi løser plassmangelen med å være mye ute og dele barna i grupper, både inne og ute. Samtidig har vi to turdager pr. uke. Ellers sier foreldrene at de er godt fornøyd med barnehagen, og det kom ingen forslag til endringer. Ad indikator 10: De barna som går siste året i barnehagen, har barnesamtale med pedagogisk leder på våren. Barns medvirkning blir tatt på alvor ved at personalet er lydhøre, sensitive og møter barna med raushet og velvilje. Vi leser/tolker barnas ønsker og behov. Barna får dermed muligheten til å medvirke på egen hverdag i barnehagen. Vi har fokus på å bygge gode relasjoner i et inkluderende og trygt miljø. Ad indikator 11: Ped.leder/styrer har samtale med kontaktlærer, rektor og avdelingsleder på vårparten vedrørende skolebegynnerne. Denne samtalen/møtet avholdes etter innskrivinga og før førskoledagene. Barnehagen får da komme med innspill til klassesammensetning og informere om tiltak på enkeltbarn. I løpet av juni kommer kontaktlærer i barnehagen og møter barna på deres arena. Etterpå har pedagogisk leder og kontaktlærer et lite møte. TRAS leveres til kontaktlærer. På september blir barnehagen innkalt til møte på skolen med kontaktlærer og avdelingsleder. Det informeres da hvordan skolestarten og tiltakene på skolen har fungert. Prosedyren for overgangen barnehage skole blir fulgt opp. Barna sikres gode overganger. Ad indikator 12: Vi registrerer alle førskolebarna med observasjonsskjemaet MIO (Matematikken Individet Omgivelsene). Ad indikator 13: Vi registrerer barns sosiale ferdigheter ved hjelp av observasjonsskjemaet «Alle Med» (helhetlig observasjonsskjema for alle utviklingsområder). Dette skjemaet brukes på samtlige barn i barnehagen. I tillegg bruker vi TRAS på alle barn over 2 år. TRAS står for tidlig registrering av barns språkutvikling. TRAS overleveres skolen, etter samtykke fra foreldrene.