TJENESTERAPPORT 2014

Transkript

1

2 Innhold BARNEHAGE... 3 BAKKELY BARNEHAGE... 3 GRØTNES BARNEHAGE... 6 SVANEM BARNEHAGE VINJE BARNEHAGE FELLESTALL ØKONOMI KOSTRA - ALLE BARNEHAGER I HEMNE KOMMUNE FELLESTALL BRUKERE KOSTRA - ALLE BARNEHAGER I HEMNE KOMMUNE SKOLE SVANEM SKOLE SODIN SKOLE FELLESTALL ØKONOMI KOSTRA - ALLE SKOLER I HEMNE KOMMUNE FELLESTALL BRUKERE KOSTRA - ALLE SKOLER I HEMNE KOMMUNE HELSESTASJON ØKONOMI KOSTRA - HELSESTASJON BRUKERE KOSTRA - HELSESTASJON BARNEVERN ØKONOMI KOSTRA - BARNEVERN BRUKERE KOSTRA - BARNEVERN KULTUR ØKONOMI KOSTRA - KULTUR BRUKERE KOSTRA - KULTUR NAV ØKONOMI KOSTRA - NAV BRUKERE KOSTRA - NAV TLM ØKONOMI KOSTRA TLM BRUKERE KOSTRA TLM PO ØKONOMI KOSTRA PO BRUKERE KOSTRA PO NÆRING

3 BARNEHAGE BAKKELY BARNEHAGE Data fra enhetens styringskort for Mål Fokusområde Suksessfaktor Indikator Relevant 1. Faglig og personlig utvikling 4,4 4,5 4,1 4,2 Ansatte kompetanse 2. Kompetanseutviklingsplan Ja Ja Ja Ja 3. Effektivitet og samhandling 4,0 4,4 4,2 4,0 4. Foreldremøter, barnehage 100 % 100 % 100 % 100 % 5. Foreldresamtaler, barnehage 100 % 100 % 100 % 96 % Hensiktsmessige Interne prosesser 6. Kvalitetssikring og arbeidsprosesser 4,0 3,7 3,2 2,7 internkontroll 7. Meldte avvik Lukkede avvik 80 % 100 % 100 % 0 9. Brukertilfredshet - barnehage, Fornøyde brukere 5,0 5,2 4,5 4,5 foreldre Brukere Tilfredsstillende faglig kvalitet 10. Barns medvirkning (barnehage) 100 % 100 % 100 % 100 % 11. Systematisk dokumentasjon av overgang mellom barnehage og skole (B2.39) Ja Ja Ja Ja 12. Systematisk registrering av barns matematiske forståelse (B2.37) 13. Systematisk registrering av barns sosiale ferdigheter (B2.07) Kommentarer til tall fra styringskortet for Bakkely barnehage Ad indikator 1: (Her er høyeste mulig score 6 og laveste mulige score 1. Grunnlag for dataene er Medarbeiderundersøkelsen) Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja I Bakkely ble punktet om nok tid til å gjøre jobben spesielt tatt opp i gruppearbeid på personalmøte 29. april. Styrer hadde laget spørsmål til diskusjon, assistentene var i ei gruppe og barnehagelærerne i ei gruppe. Det ønskes mer tid til hvert enkelt barn, til å forberede seg til samling (ass. som ikke har ubunden tid) og for å planlegge tema bedre. Vi trenger ikke stresse ved for eksempel påkledning, la barna klare mest mulig selv. Punktet om vi har nok utstyr/hjelpemidler til å gjøre jobben ble også diskutert. Her ble det trukket fram nye bøker til barna, og sanghefter om ulike tema til de ulike aldersgruppene. Den laveste skåren hadde inneklima, med 2,5. Dette er veldig merkbart inne på avdelingene. Ventilasjonsanlegget er altfor dårlig, luften blir fort tett og mange klager over hodepine og problemer med luftveiene. Flere barn er ofte snørrete. Anlegget skulle vært skiftet/oppgradert. Vi har hatt det slik helt siden vi startet med medarbeiderundersøkelse, og det har vært nevnt hver gang som det viktigste forbedringspunktet for Bakkely barnehage. Det er meget frustrerende, men vi må fortsette å varsle fra hvert år. Verneombud og en tillitsvalgt hadde møte med styrer 17. juni og det vil bli laget handlingsplan før ferien. 3

4 Ad indikator 2: (Her er det mulig å svare enten Ja eller Nei. Grunnlag for dataene er Medarbeiderundersøkelsen) Kompetanseutviklingsplanen for oppvekstsektoren gikk ut i Den må revideres. Ad indikator 3: (Her er høyeste mulig score 5 og laveste mulige score 1. Grunnlag for dataene er egenvurdering på enheten) Målingen ble gjennomgått i HMS-gruppa som består av verneombud (ped.leder), assistent og enhetsleder. Bakkely er har etter vår mening en god vurdering av effektivitet og er fleksibel med hensyn til ressursbruk etter brukernes behov :4, : 4,2 : 4,4 Ad indikator 4: (Her er score vist i prosentandel av planlagte tiltak. Grunnlag for dataene er faktisk gjennomførte aktiviteter) Vi hadde foreldremøte både vår og høst som planlagt. Foreldrerådet er meget aktivt og har satt ned en egen gruppe som arbeider med oppgradering av uteområdet. De er også engasjert i vårt inneklima - som er for dårlig med tanke på luftkvalitet. Ad indikator 5: (Her er score vist i prosentandel av planlagte tiltak. Grunnlag for dataene er faktisk gjennomførte aktiviteter) Det er gjennomført samtaler med samtlige foreldre minst vår og høst også i. Det har i noen tilfeller vært avholdt flere samtaler utenom dette. Det gjelder ansvarsgruppemøter/samarbeidsmøter og samtaler der enten barnehagen eller foreldrene har hatt behov for det. De samtalene er ikke telt med. Samtalene er dokumentert med referat. Ad indikator 6: (Her er høyeste mulig score 5 og laveste mulige score 1. Grunnlag for dataene er egenvurdering på enheten) Ad indikator 7: (Her er score vist i prosentandel av meldte avvik. Grunnlag for dataene er antall som er lukket / meldte avvik) Har meldt avvik i forhold til sikkerhet inne. En lysarmatur falt ned på avdeling Sjøstjerna. Hadde det vært barn tilstede hadde barnet kunne fått armaturen i hodet. Teknisk etat ble varslet og det ble skiftet armatur. Det ble også sørget for en gjennomgang av festet til alle lysarmaturene på avdelingen. Over dette rommet er det ventilasjonsanlegg som lager vibrasjon i taket. Dette kan være årsak til at den ene armaturen løsnet. Har også meldt avvik i forhold til rutiner om låsing av bygg. Vaktmesterkorpset hadde vært inne i barnehagen i den perioden det var feriestengt. De hadde glemt å lukke og låse ytterdøren. Ble heldigvis oppdaget og låst før noen kom seg inn. Vi har mye å gå på når det gjelder å melde avvik, vil jobbe med dette på interne møter i

5 Ad indikator 8: (Her er score vist i antall meldte avvik. Grunnlag for dataene er antall meldte avvik ved enheten) Hadde 2 meldte avvik i. Begge ble ordnet opp i og lukket. Vi vil jobbe internt med å avklare hva som er avvik og hva som bør meldes fra om i Ad indikator 9: (Her er høyeste mulig score 6 og laveste mulige score 1. Grunnlag for dataene er Brukerundersøkelsen) 2009 : 4, : 4, : 4,7 2012: utsatt 2013 : 4,5 : 5,2 Har hatt møte i Samarbeidsutvalget og foreldremøte der undersøkelsen ble gjennomgått. Var svært få svar i år, kun 6 av 29 svarte på undersøkelsen. Det vil si ca 20 %. De som har svart var meget godt fornøyd. I forkant ble det oppfordret muntlig til å svare på undersøkelsen. Mange svarte da at de var godt fornøyd med barnehagen. På foreldremøtet kom de som var tilstede med flere innspill og forslag. Det ble blant annet foreslått å ha dugnad på barnehagen, både for å fikse på nødvendige ting, og for å ha et sosialt treffpunkt for foreldrene. Handlingsplan vil bli utarbeidet like før eller etter ferien. Ad indikator 10: (Her er score vist i prosentandel av planlagte tiltak. Grunnlag for dataene er faktisk gjennomførte aktiviteter) Vi har hatt barnesamtaler med førskolebarna. Vi bruker også uformell observasjon fra frileik og tilrettelagte aktiviteter og fra samlinger. Dette er utgangspunkt for våre planer. Ad indikator 11: (Her er det mulig å svare enten Ja eller Nei. Grunnlag for dataene er egenvurdering på enheten) Siste året før skolestart har vi førskoletrening en gang pr uke. Vi bruker "Trampoline" som verktøy. Her er det ulike oppgaver som barna utfører. Vi har 5 felles treff med de andre førskolebarna som begynne på Sodin skole. Vi besøker skolen og SFO på turdager for å bli litt kjent. På våren er det overgangsmøte med skolen og i mai / juni er kontaktlærerne på besøk i barnehagen. TRAS-skjema overleveres skolen. Barn med ekstra behov følges opp ekstra og vi har da flere møter med utveksling av nødvendig informasjon. Ad indikator 12: (Her er det mulig å svare enten Ja eller Nei. Grunnlag for dataene er egenvurdering på enheten) Vi fyller ut skjema MIO for å kartlegge førskolebarnas (siste året før skolestart) styrker og svakheter når det gjelder matematisk forståelse. Ad indikator 13: (Her er det mulig å svare enten Ja eller Nei. Grunnlag for dataene er egenvurdering på enheten) Vi fyller ut TRAS-skjema på alle barn. Her er det et område som spesielt går på barnas sosiale ferdigheter. I tillegg bruker vi "ALLE MED" som er et skjema som kartlegger blant annet sosiale ferdigheter. 5

6 GRØTNES BARNEHAGE Data fra enhetens styringskort for Fokusområde Suksessfaktor Indikator Mål Ansatte Relevant 1. Faglig og personlig utvikling 4,7 4,6 4,7 4,2 kompetanse 2. Kompetanseutviklingsplan Ja Ja Ja Ja 3. Effektivitet og samhandling 4,4 4,4 4,4 4,8 4. Foreldremøter, barnehage % % % % 5. Foreldresamtaler, barnehage % % % % Interne prosesser Brukere Hensiktsmessige arbeidsprosesser Fornøyde brukere Tilfredsstillende faglig kvalitet 6. Kvalitetssikring og 4,0 4,0 3,7 4,4 internkontroll 7. Meldte avvik Lukkede avvik 80 % 0 % % 9. Brukertilfredshet - barnehage, foreldre 10. Barns medvirkning (barnehage) 11. Systematisk dokumentasjon av overgang mellom barnehage og skole (B2.39) 12. Systematisk registrering av barns matematiske forståelse (B2.37) 13. Systematisk registrering av barns sosiale ferdigheter (B2.07) Kommentarer til tall fra styringskortet for Grøtnes barnehage 5,0 5,3 5,0 5,0 100 % Ad indikator 1: (Her er høyeste mulig score 6 og laveste mulige score 1. Grunnlag for dataene er Medarbeiderundersøkelsen) 100 % 100 % 100 % Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Total skår på 4,6. Det er 0,1 under resultatet for 2013 og 0,4 over resultatet for Dette er 0,1 over landssnittet for. Personalet er godt fornøyd med de faglige kursene vi har deltatt på, som hovedsakelig er regionale kurs. Vi gikk gjennom og vurderte resultatene fra medarbeiderundersøkelsen på personalmøtet Da ble det også laget handlingsplan. Vi ble enige om at pedagogiskleder skal ha medarbeidersamtale med sine assistenter en gang pr. år. Dette ble eget punkt i handlingsplana. For nytilsatte har vi samtale i forbindelse med ansettelsen. Dette for å avklare roller og forventninger. Personalets kompetanse skal også kartlegges. Pedagogiskleder har veiledningsansvar for assistentene på sin avdeling. Ad indikator 2: (Her er det mulig å svare enten Ja eller Nei. Grunnlag for dataene er Medarbeiderundersøkelsen) Det er utarbeidet kompetanseutviklingsplan, men den er ikke revidert. Eksisterende plan gjaldt for perioden Det bør utarbeides ny kompetanseutviklingsplan. Ad indikator 3: 6

7 (Her er høyeste mulig score 5 og laveste mulige score 1. Grunnlag for dataene er egenvurdering på enheten) Resultatet ble 4,4 både for 2013 og. Det var også målet for. I 2012 var resultatet 4,8. 1. Ledelse og ansatte har en åpen dialog omkring vurdering av intern effektivitet (resultat: 4,0). Intern effektivitet har vært høyt prioritert fra ledelsen. Etter at enhetslederne fikk opplæring i «Lean», er dette verktøyet tatt i bruk i flere sammenhenger i barnehagen. Vi jobber med å luke ut "tidstyver" både i det daglige arbeidet på avdelingene og på møter. 2. Det er en fleksibel ressursbruk ved endringer av brukerens behov (resultat: 5,0). Vi er fleksible og løsningsorienterte. Vi respekterer foreldrenes behov og strekker oss langt for å imøtekomme ønskene. Vi har lang åpningstid og åpent i høytider. 3. Det er en bevisst holdning til bruk av personell med ulik kompetanse til å utføre forskjellige arbeidsoppgaver (resultat: 4,0). Vi bruker "go'fot-teorien" og spiller hverandre gode. Medarbeiderens kompetanse og sterke sider blir kartlagt på medarbeidersamtalen. 4. Arbeidstidsordninger er innrettet for å gi best mulig tilbud til brukeren (resultat: 5,0). Her mener vi at vi er i mål. Med vår lange åpningstid, mener vi at vi dekker foreldrenes behov. Personalet er fleksibel i vaktsystemet, som tilpasses etter brukernes behov. På en annen side kan dette være et etisk dilemma overfor barna. Åpningstiden kan være til besvær for kvaliteten og voksentettheten. 5. Det er godt samarbeid på tvers av enheter og fagområder der dette er til brukerens beste (resultat: 4,0) Vi samarbeider på tvers av enheter og fagområder der dette er til brukerens beste. Vi samarbeider med både PPT, barnevern, helsestasjon, skolen og de andre barnehagene i Hemne. Samarbeidet med skolen har helt klart blitt bedre de siste årene. Prosedyrer for overgangen barnehage - skole følges opp og samarbeidet fungerer bra. Terskelen for å ta kontakt er lav. Ad indikator 4: (Her er score vist i prosentandel av planlagte tiltak. Grunnlag for dataene er faktisk gjennomførte aktiviteter) I følge barnehageloven skal vi ha to foreldremøter pr. barnehageår. Vi følger opp dette og har ett møte på høsten (september) og ett på våren (februar/mars) hvert år. Møtene blir publisert i god tid, både skriftlig og muntlig. Vi oppfordrer alle til å møte. Deltakelsen på møtene har gått opp den siste tiden. Ad indikator 5: (Her er score vist i prosentandel av planlagte tiltak. Grunnlag for dataene er faktisk gjennomførte aktiviteter) Det tilbys og gjennomføres en foreldresamtale på høsten og en på våren til hvert enkelt barn. Ved behov har vi flere samtaler. Ad indikator 6: 7

8 (Her er høyeste mulig score 5 og laveste mulige score 1. Grunnlag for dataene er egenvurdering på enheten) Det totale resultatet for ble 4,0. Det er 0,3 over resultatet for Målet for var 4,0. Resultatet for 2012 var 4,4. Her har vi forbedret oss på alle punkter. Vi er generelt blitt mye flinkere til å bruke wisweb aktivt, og vi ser også nytten av dette verktøyet. Alle ansatte har fått tilstrekkelig opplæring, men det er fortsatt noen som ikke er like aktiv til å bruke kvalitetssystemet vårt. Dette jobber vi med, og vi ser stadig forbedring. I 2015 skal vi bli enda flinkere. Vi mener at det er utarbeidet et tilstrekkelig antall prosedyrer for å kvalitetssikre virksomheten. Prosedyrene er kjent blant alle ansatte, og de følges opp. Enhetsleder bruker wisweb som informasjonskanal nr. 1. Det legges ut flere nyheter pr. uke. Etter at enhetsleder begynte å legge ut mange interne nyheter og oppdateringer, blir det mer motiverende for de ansatte å bruke wisweb. Siden vi har to hus, blir dette verktøyet både nødvendig og effektivt. Enhetsleder er tydelig på at det forventes at alle ansatte bruker kvalitetssystemet aktivt, og de er selv ansvarlig for å oppdatere seg på nyheter og informasjon. Når det gjelder melding av avvik, har vi fortsatt et forbedringspotensial. Vi er en liten enhet, og feil/mangler løses ofte umiddelbart. De etiske retningslinjene er gjort kjent og gjennomgått med alle ansatte. Sør-Trøndelag fylkeskommunes innkjøpsordning benyttes der det fungerer i forhold til avtaleverk. Ad indikator 7: (Her er score vist i prosentandel av meldte avvik. Grunnlag for dataene er antall som er lukket / meldte avvik) Det er meldt to avvik i, en uønsket hendelse og ett brudd på regelverk. Begge avvikene er behandlet og lukket. I 2013 ble det meldt ett avvik. I 2012 ble det ikke meldt avvik. Ad indikator 8: (Her er score vist i antall meldte avvik. Grunnlag for dataene er antall meldte avvik ved enheten) Det er totalt meldt to avvik i og begge er behandlet og lukket. I 2013 ble det meldt ett avvik, og det ble behandlet og lukket. Ad indikator 9: (Her er høyeste mulig score 6 og laveste mulige score 1. Grunnlag for dataene er Brukerundersøkelsen) Det er et totalt snitt på 5,3 for. Det er 0,2 over landsnittet og 0,3 over snittet for 2012 og Svarprosenten har gått ned fra 61% i 2013 til 25% i. 8

9 Ad indikator 10: (Her er score vist i prosentandel av planlagte tiltak. Grunnlag for dataene er faktisk gjennomførte aktiviteter) De barna som går siste året i barnehagen, har barnesamtale med pedagogisk leder på våren. Barns medvirkning blir tatt på alvor ved at personalet er lydhøre, sensitive og møter barna med raushet og velvilje. Vi leser/tolker barnas ønsker og behov. Barna får dermed muligheten til å medvirke på egen hverdag i barnehagen. Vi har fokus på å bygge gode relasjoner i et inkluderende og trygt miljø. Ad indikator 11: (Her er det mulig å svare enten Ja eller Nei. Grunnlag for dataene er egenvurdering på enheten) Pedagogiskleder/styrer har samtale med kontaktlærer, rektor og avdelingsleder på vårparten vedrørende skolebegynnerne. Denne samtalen avholdes etter innskrivinga og før førskoledagene. Barnehagen får da komme med innspill til klassesammensetning og informere om tiltak på enkeltbarn. I løpet av juni kommer kontaktlærer i barnehagen og møter barna på deres arena. Etterpå har pedagogisk leder og kontaktlærer et lite møte. TRAS leveres til kontaktlærer. På september blir barnehagen innkalt til møte på skolen med kontaktlærer og avdelingsleder. Det informeres da hvordan skolestarten og tiltakene på skolen har fungert. Prosedyren for overgangen barnehage skole blir fulgt opp. Barna sikres gode overganger. Ad indikator 12: (Her er det mulig å svare enten Ja eller Nei. Grunnlag for dataene er egenvurdering på enheten) Vi registrerer alle førskolebarna med observasjonsskjemaet MIO (Matematikken Individet Omgivelsene). Ad indikator 13: (Her er det mulig å svare enten Ja eller Nei. Grunnlag for dataene er egenvurdering på enheten) Vi registrerer barns sosiale ferdigheter ved hjelp av observasjonsskjemaet «Alle Med» (helhetlig observasjonsskjema for alle utviklingsområder). Dette skjemaet brukes på samtlige barn i barnehagen. I tillegg bruker vi TRAS på alle barn over 2 år. TRAS står for tidlig registrering av barns språkutvikling. TRAS overleveres skolen, etter samtykke fra foreldrene. 9

10 SVANEM BARNEHAGE Data fra enhetens styringskort for Fokusområde Suksessfaktor Indikator Mål Ansatte Relevant 1. Faglig og personlig utvikling 4,9 5,0 5,0 4,9 kompetanse 2. Kompetanseutviklingsplan Ja Ja Ja Ja 3. Effektivitet og samhandling 4,5 4,0 5,0 4,4 4. Foreldremøter, barnehage 100 % 100 % 100 % 100 % 5. Foreldresamtaler, barnehage 100 % 100 % 100 % 100 % Interne prosesser Brukere Hensiktsmessige arbeidsprosesser Fornøyde brukere Tilfredsstillende faglig kvalitet 6. Kvalitetssikring og internkontroll 4,4 3,9 4,4 3,7 7. Meldte avvik Lukkede avvik 80 % 75 % 100 % - 9. Brukertilfredshet - barnehage, foreldre 5,0 5,5 5,2 5,2 10. Barns medvirkning 100 (barnehage) % 100 % 100 % 100 % 11. Systematisk dokumentasjon av overgang mellom Ja Ja Ja Ja barnehage og skole (B2.39) 12. Systematisk registrering av barns matematiske forståelse (B2.37) 13. Systematisk registrering av barns sosiale ferdigheter (B2.07) Kommentarer til tall fra styringskortet for Svanem barnehage Ad indikator 1: (Her er høyeste mulig score 6 og laveste mulige score 1. Grunnlag for dataene er Medarbeiderundersøkelsen) Ja Ja Nei Ja Ja Ja Ja Ja Resultater for faglig og personlig utvikling er 5,0, som er det samme som Gjennomsnittet for landet er 4,4 i. Scoren er den samme som i fjor. Men vi ligger godt over landsgjennomsnittet. Vi har et godt regionalt samarbeid der vi får aktuelle kurs. Barnehagen har ellers begrensede kompetansehevingsmidler, slik at vi er avhengige av å drive internopplæring i barnehagen og i samarbeid med andre barnehager i kommunen. Og dette kan være bra. En annen begrensning er at vi har lite penger i budsjettet til å dekke utgifter til overtid eller vikarer når tiden en bruker i tillegg til ordinær arbeidstid skal avspaseres eller lønnes. Ad indikator 2: (Her er det mulig å svare enten Ja eller Nei. Grunnlag for dataene er Medarbeiderundersøkelsen) Vi har en kompetanseutviklingsplan. Utfordringen er å realisere målene da det er begrensede økonomiske ressurser til faglig utvikling og eventuell overtid/betale vikar for avspasering. Resultater fra medarbeiderundersøkelsen, viser at personalet er stabilt fornøyd med den faglige og personlige utviklingen så langt. Kompetanseutviklingsplanen må evalueres. 10

11 Ad indikator 3: (Her er høyeste mulig score 5 og laveste mulige score 1. Grunnlag for dataene er egenvurdering på enheten) I forhold til effektivitet og samhandling har scoren for Svanem barnehage gått ned fra 5,0 til 4,0 fra 2013 til. Målet var 4,5. Barnehagen har hatt noen utfordringer dette året som det har vært jobbet med. Dette er en meget viktig indikator som vi skal være oppmerksomme på. Ad indikator 4: (Her er score vist i prosentandel av planlagte tiltak. Grunnlag for dataene er faktisk gjennomførte aktiviteter) Etter barnehageloven skal vi ha to foreldremøter pr. barnehageår. Disse er gjennomført i. Vi har svært god oppslutning på foreldremøtene. Ad indikator 5: (Her er score vist i prosentandel av planlagte tiltak. Grunnlag for dataene er faktisk gjennomførte aktiviteter) Vi tilbyr to foreldresamtaler pr. barn pr. år og resultatet er 100 %. Det betyr at to samtaler pr. barn ble gjennomført i. For enkelte barn har vi også flere enn de pålagte samtaler. Ad indikator 6: (Her er høyeste mulig score 5 og laveste mulige score 1. Grunnlag for dataene er egenvurdering på enheten) Resultatet for kvalitetssikring og internkontroll for ble 3,9, mens det for 2013 var 4,4. Det meldes fortsatt for få avvik. Dette har vi fokus på. Ad indikator 7: (Her er score vist i antall meldte avvik. Grunnlag for dataene er antall meldte avvik ved enheten) Det er meldt 4 avvik ved enheten. Vi er en liten enhet og vi tar tak i enkeltsituasjoner med den det gjelder; vi møter alle ansikt til ansikt. Likevel har vi et forbedringspotensial her. Ad indikator 8: (Her er score vist i prosentandel av meldte avvik. Grunnlag for dataene er antall som er lukket / meldte avvik) 75 % av de meldte avvikene er lukket. Ad indikator 9: (Her er høyeste mulig score 6 og laveste mulige score 1. Grunnlag for dataene er Brukerundersøkelsen) Snittet totalt er på 5,5 der 6 er høyeste skår. Det er en klar forbedring fra i fjor da snittet i 2013 var på 5,2. Snittet i Norge er på 5,1. Det viser at foreldrene er fornøyde med barnehagen. Fortsatt noe lav deltakelse. Selv om vi har en såpass høy skår, skårer vi også i år lavest på informasjon og brukermedvirkning. Ad indikator 10: (Her er score vist i prosentandel av planlagte tiltak. Grunnlag for dataene er faktisk gjennomførte aktiviteter) 11

12 Resultatet er 100 % og det gjenspeiler at vi har gjennomført planlagte barnesamtaler med de eldste barna. Ellers er de voksne lydhøre for barnas interesser og behov i hverdagen. Dette blir dokumentert i praksisfortellinger. Ad indikator 11: (Her er det mulig å svare enten Ja eller Nei. Grunnlag for dataene er egenvurdering på enheten) Barnehagen har sammen med Svanem skole utarbeidet en prosedyre i forhold til overgang barnehage skole som vi arbeider etter. Denne ble revidert i TRAS (tidlig registrering av språkferdigheter) blir overlevert skolen. Dette er et nyttig verktøy som dokumenterer hva barnet kan og om barnet har utfordringer når det gjelder språk og sosiale ferdigheter. Ad indikator 12: (Her er det mulig å svare enten Ja eller Nei. Grunnlag for dataene er egenvurdering på enheten) Når det gjelder matematiske ferdigheter, har vi kommet i gang med registreringen for skolestarterne. Utfordringen er at registreringen tar mye tid. Ad indikator 13: (Her er det mulig å svare enten Ja eller Nei. Grunnlag for dataene er egenvurdering på enheten) Vi registrerer barns sosiale ferdigheter med skjemaet Alle Med som er et helhetlig observasjonsskjema som dokumenterer alle utviklingsområder fra barnet er ett år. Vi bruker TRAS fra barnet er to år. 12

13 VINJE BARNEHAGE Data fra enhetens styringskort for Mål Fokusområde Suksessfaktor Indikator Relevant 1. Faglig og personlig utvikling 5,0 5,1 5,3 5,1 Ansatte kompetanse 2. Kompetanseutviklingsplan Ja Ja Ja Ja 3. Effektivitet og samhandling 5,0 4,7 5,0 4, Foreldremøter, barnehage 100 % % % % Hensiktsmessige 5. Foreldresamtaler, barnehage 100 % Interne prosesser % % % arbeidsprosesser 6. Kvalitetssikring og internkontroll 4,3 4,2 4,3 4,1 7. Meldte avvik Lukkede avvik 80 % % % % Brukere Fornøyde brukere Tilfredsstillende faglig kvalitet 9. Brukertilfredshet - barnehage, foreldre 10. Barns medvirkning (barnehage) 100 % 11. Systematisk dokumentasjon av overgang mellom barnehage og skole (B2.39) 12. Systematisk registrering av barns matematiske forståelse (B2.37) 13. Systematisk registrering av barns sosiale ferdigheter (B2.07) Kommentarer til tall fra styringskortet for Vinje barnehage Ad indikator 1: (Her er høyeste mulig score 6 og laveste mulige score 1. Grunnlag for dataene er Medarbeiderundersøkelsen) 5,0 5,2 5,0 5,0 100 % 100 % 100 % Ja Ja Ja Ja Ja Ja Nei Ja Ja Ja Ja Ja Faglig og personlig utvikling har vi fra 2013 snitt på 5,3 og for snitt på 5,1- gått ned 0,2. Lands.gj.snittet ligger på 4,5 i snitt. Har 2 som går Desentralisert barnehagelæreutdanning. Har et godt samarbeid med Orkdal/ Øy- regionen der det blir lagt til rette for kurs for styrere og kurs for alle ansatte en gang i året. Budsjettet er lite og kurs er dyrt - og vi må sette inn vikar når noen er borte som og blir en ekstra kostnad. Vi organiserer intern opplæring på enheten og med de andre barnehagen i kommunen - det fungerer veldig bra men vi får da utfordring med avspassering og utbetaling av overtid utover ordinær arbeidstid. Ad indikator 2: (Her er det mulig å svare enten Ja eller Nei. Grunnlag for dataene er Medarbeiderundersøkelsen) Hemne barnehagen har en kompetanseutviklingsplan - den ble ikke revidert i - dette må gjøres i

14 Ad indikator 3: (Her er høyeste mulig score 5 og laveste mulige score 1. Grunnlag for dataene er egenvurdering på enheten) Resultatet for 2013 var 5.0 og for ble det 4.7, ned 0,3. Målet var ledelsen og ansatte ved Vinje barnehage har en åpen dialog omkring vurdering av intern effektivitet, vi vurderer vårt arbeid hver måned og vi er løsningsorientert. 2. Vi er fleksibel og brukerorientert - har gode resultater på brukerundersøkelsen og medarbeiderundersøkelsen. 3. Har 2 assistenter som startet høsten 2013 med desentralisert barnehagelærer, som er med på styrke kompetansen vår. Alle ansatte får holde på med det de liker, samtidig som de får tildelt utfordringer - er opptatt av at vi holder oss i flytsonen. 4. Arbeidstidsordningen er innrettet på en så god måte som vi klarer i forhold til brukerne. 5. Samarbeidet på tvers av avdelingene er godt. Har faste møter med Barnevernet, fått faste møter med skolen iforhold til bedre overgangen fra barnehage til skolen iforhold til bedre overgangen fra barnehage til skole. Dette gjøres for barnets beste og at det er barna som er fokus. Forbyggende arbeid er viktig. Ad indikator 4: (Her er score vist i prosentandel av planlagte tiltak. Grunnlag for dataene er faktisk gjennomførte aktiviteter) Foreldremøte ble avholdt 2 foreldremøter ett på våren 26/2-14 og ett på høsten 15/ Ad indikator 5: (Her er score vist i prosentandel av planlagte tiltak. Grunnlag for dataene er faktisk gjennomførte aktiviteter) Det ble gjennomført 2 foreldresamtaler pr familie ett i løpet av mars og ett iløpet av oktober. Ad indikator 6: (Her er høyeste mulig score 5 og laveste mulige score 1. Grunnlag for dataene er egenvurdering på enheten) Resultatet for 2013 var 4,3 og for ble det 4,2 dvs ned 0,1. Målet var 4,3 1. Vinje er en liten enhet og det er gjennomgang av prosedyrene. Kan bli enda flinkere til å bruke de og gå igjennom, se om det skal gjøres noen endringer. 2.Vi har en del prosedyrer, men i løpet av 2015 vil det bli en gjennomgang av prosedyrene vi har og om det skal lages flere. 3. Prosedyrene er blitt kjent med alle ansatte. vil ta en oppfriskningsrunde med bruken av Wisweb - den vil bli gitt av 4. Prosedyren følges opp av ansatte de er blitt mer bevisste og bruker wisweb mer aktivt. Enhetsleder har blitt flinkere til å legge ut interne nyheter på wisweb - men vi har en mulighet til å bli bedre - alle har et ansvar. 5. Har blitt bedre i å melde avvik og vi blir stadig bedre - fortsetter likedan framover 6. Alle på enheten kjenner til kommunens etiske retningslinjer, disse gjennomgås årlig. 7. Vinje bruker Sør- Trøndelag fylkeskommunes innkjøpsordning på alle områder der vi er forpliktet til å bruke den. Ad indikator 7: (Her er score vist i prosentandel av meldte avvik. Grunnlag for dataene er antall som er lukket / meldte avvik) Det er meldt 4 avvik i år. Målet var 5. 14

15 Ad indikator 8: (Her er score vist i antall meldte avvik. Grunnlag for dataene er antall meldte avvik ved enheten) Det har blitt meldt 4 avvik og alle er lukket. Målet var å melde 5 avvik. Ad indikator 9: (Her er høyeste mulig score 6 og laveste mulige score 1. Grunnlag for dataene er Brukerundersøkelsen) Gjennomføringen av Brukerundersøkelsen i hadde Vinje barnehage en svarprosent på 63%. I fjor var svarprosenten 64%. Snittet i år ble på 5,2 og ifjor var 5,0, og landsgjennomsnittet år var 5.1, og ifjor var 5,0. Tok opp brukerundersøkelsen på foreldremøte 26 februar. Handlingsplan blir utarbeidet og tar tak i de spørsmålene under dimensjonen der hvor vi har lav score. er godt fornøyd med undersøkelsen men har lite kommentarer på det som foreldrene svarte svært misfornøyd på. Fikk to kommentarer; 1. Personalet i barnehagen er forståelsesfull, har klar tale og som foreldre føler jeg barnet/barna har det trygt og godt. 2. Både ute og inne områdene har trengt en oppgradering både når det gjelder leker og utstyr. Ad indikator 10: (Her er score vist i prosentandel av planlagte tiltak. Grunnlag for dataene er faktisk gjennomførte aktiviteter) Det er gjennomført barnesamtaler med førskolebarna før foreldresamtalene både til våren og høsten. Og det blir uformelle samtaler og observasjoner gjennom barnehagehverdagen gjennom hele året. Ad indikator 11: (Her er det mulig å svare enten Ja eller Nei. Grunnlag for dataene er egenvurdering på enheten) Barnehagen har fulgt prosedyren for overgang barnehage skole. Ped.leder og kontaktlærer møter i forbindelse med overlevering av TRAS-skjema. planlegging av de forskjellige aktivitetene sammen i løpet av høst og vår, tilbakemeldingssamtaler (Felles turdager, grunnskoleuka, juleverksted, lesestund. Knyken, Førskoledager, fadderbesøk.) Ad indikator 12: (Her er det mulig å svare enten Ja eller Nei. Grunnlag for dataene er egenvurdering på enheten) Bruker MIO (matematikk-individet-omgivelsene) på førskolebarna. Ad indikator 13: (Her er det mulig å svare enten Ja eller Nei. Grunnlag for dataene er egenvurdering på enheten) Bruker Alle Med på alle barn, dette er et hjelpemiddel som personalet i barnehagen kan benytte for å bli mer bevisste på viktige steg i barnets utvikling, og så har vi TRAS som registrerer barns språkutvikling fra alderen 2-3 år. I de siste årene har det blitt en økende oppmerksomhet på sammenhengen mellom språkmestring og sosial mestring i førskolealder. 15

16 FELLESTALL ØKONOMI KOSTRA - ALLE BARNEHAGER I HEMNE KOMMUNE Netto driftsutgifter barnehagesektoren i prosent av kommunens totale netto driftsutgifter Enhet: Prosent 14,1 11,8 14, ,7 11,7 15, ,7 14,6 Her ser vi at driftsutgiftene har økt fra 12,7 i 2013 til 14,1 i. Dette ser vi også er tendensen i snittet for kommunegruppe 2. Vi ligger over snittet for kommunegruppe 2, men under snittet for landet utenom Oslo. I Hemne er det små barnehager som gjør barnehagene dyre å drive. Hemne kommune har utgifter til funksjonshemmede førskolebarn. Tilskuddssatsene til private barnehager har økt. Barnehagene i Hemne kommune har en lang åpningstid på 10 timer pr. dag. Vi må ha bemanning fra kl til Selv om kostnaden tilsynelatende er høy, har barnehagen en bemanning på minimum i forhold til Barnehageloven. Andelen av ett-åringer i barnehagen har økt der hvert barn utgjør to plasser, og flere søsken gjør at vi får mindre foreldrebetaling. I tillegg kan foreldre med lav inntekt søke om gratiskjernetid og redusert foreldrebetaling. Dette får store konsekvenser for inntekt på oppholdsbetaling etter hvert. Vi ser at ett-åringene gir noen utfordringer da de har behov for en helt annen oppfølging enn de som er eldre (tilknytning, nærhet, stabilitet og praktisk hjelp). Hemne har en regjeringsfinansiert mottaksbarnehage med rett til plass for 4 og 5 åringer, som gjør at vi tilsynelatende får en større kostnad til drift av barnehager. Netto driftsutgifter per innbygger 1-5 år i kroner, barnehager Enhet: Kroner Vi ser her noe av det samme som i punktet over, men her er Hemne dyrest både i forhold til kommunegruppe 2 og snitt landet utenom Oslo. 16

17 Andel barn 1-5 år med barnehageplass Enhet: Prosent 101,3 90,2 90, ,6 90,0 90, ,3 89,4 90,8 Her ser vi at vi ligger langt over snittet for kommunegruppe 2 og landssnittet. Vi har barn i barnehagen som ikke har krav på barnehageplass etter barnehageloven og barn fra annen kommune. FELLESTALL BRUKERE KOSTRA - ALLE BARNEHAGER I HEMNE KOMMUNE Andel barnehager med åpningstid 10 timer eller mer per dag Enhet: Prosent ,0 35, ,8 35, ,8 34,2 Her ser vi at barnehagene i Hemne har hatt 10 timers åpningstid i flere år. Kommunegruppe 2 og landsgjennomsnittet har helt andre tall. Hemne er en av de få kommunene som har så lang åpningstid i alle barnehager. Dette medfører økte driftskostnader. Leke- og oppholdsareal per barn i barnehage, alle barnehager (m2) Enhet: Kvadratmeter 7,3 7,1 5, ,3 7,1 5, ,4 6,3 5,5 Vi ser her at leke - og oppholdsarealet pr. barn i barnehagene i Hemne har gått opp fra 6,4 i 2012 til 7,3 i. Dette er det samme som snittet for kommunegruppe 02, men noe høyere enn snittet for landet utenom Oslo. I 2011 ble en privat barnehage utbygd, og dette påvirker arealet totalt. Arealet i de kommunale barnehagene er utnyttet maksimalt. Friluftsavdelingen ved Grøtnes barnehage fikk eget bygg, som ble offisielt åpnet

18 Andel styrere og pedagogiske ledere med godkjent førskolelærerutdanning Enhet: Prosent 89,3 87,0 90, ,2 85,4 88, ,3 83,8 87,1 Andel styrere og pedagogiske ledere med godkjent førskolelærerutdanning har gått opp fra 86,2 i 2013 til 89,3 i. Vi ligger over Kommunegruppe 2, og under landssnittet. Vi ser her en tendens til at det er utfordrende å skaffe kvalifiserte vikarer ved permisjoner. 18

19 SKOLE SVANEM SKOLE Data fra enhetens styringskort for Fokusområde Suksessfaktor Indikator Økonomi Ansatte Interne prosesser Brukere God økonomistyring Relevant kompetanse Hensiktsmessige arbeidsprosesser Fornøyde brukere Tilfredsstillende faglig kvalitet 1. Andel elever med enkeltvedtak spesialundervisning 2. Andel timeressurs til spesialundervisning Mål ,0 % 10,2 % 23,4 % - 14,9 % 15,7 % 24,8 % 3. Lærertetthet trinn - 8,4 8,4 8,5 4. Kompetanseutviklingsplan Ja Ja Ja Ja 5. Faglig og personlig utvikling 5,0 5,1 4,9 5,3 6. Effektivitet og samhandling 4,8 4,8 4,8 5,0 7. Elevsamtaler, grunnskole 100 % 100 % 100 % 100 % 8. Foreldresamtaler, grunnskole 100 % 100 % 100 % 100 % 9. HMS - rutiner 4,3 4,5 4,3 5,0 10. Kvalitetssikring og internkontroll 4,4 4,4 4,4 4,4 11. Meldte avvik Lukkede avvik 80 % 69,2 % 66 % Brukertilfredshet - grunnskole, elever 7.klasse - Trivsel 14. Brukertilfredshet - grunnskole, elever 7.klasse - Mobbing i skolen 15. Antall saker meldt etter opplæringslovens 9 a Antall vedtak fattet etter opplæringslovens 9a Antall saker meldt etter opplæringslovens 9a-3 og 9a-3 2.ledd 18. Antall vedtak fattet etter opplæringslovens 9a-3 og 9a-3 2.ledd 19. Brukertilfredshet - grunnskole, foreldre 4,9 4,5 4,3 4,9 1,0 1,0 1,4 1, Brukertilfredshet -SFO - 6,0-5,4 21. Elevenes mestringsnivå lesing - 5.klasse ,3 2,0 19

20 22. Elevenes mestringsnivå engelsk - 5.klasse 23. Elevenes mestringsnivå regning - 5.klasse 24. Regneferdigheter under bekymringsgrense - 2.kl. 25. Leseferdigheter under bekymringsgrense 2 kl ,8 2,0-59 2,7 1, Kommentarer til tall fra styringskortet for Svanem skole Ad indikator 1 og 2: (Tallene viser et beregnet gjennomsnittlig lærertetthet for årstrinn. Grunnlaget er hentet fra skoleporten) De timene som nå blir brukt til spesialpedagogikk i enetimer, er på elever med særskilte behov. For øvrig er ulike styrkingstiltak satt inn. Ad indikator 3: (Tallene viser et beregnet gjennomsnittlig lærertetthet for årstrinn. Grunnlaget er hentet fra skoleporten) Lærertettheten har holdt seg stabil de siste årene. Ad indikator 4: Kompetanseutviklingsplan skal revideres i sammenheng med vedtak om nye utviklingsmål. Ad indikator 5: Beregnet gjennomsnitt av resultatet for hovedområdet Faglig og personlig utvikling i medarbeiderundersøkelsen. Skala 1-6.) Resultat: 5,1. Mål: 5,0. Resultatet er vi godt fornøyd med. Viktig å ha høye ambisjoner om best mulig faglig oppdatering. To lærere er på videreutdanning, en lærer og en vernepleier på etterutdanning. Ad indikator 6: (Kilde egenvurdering. Skal 1 5) Mål: 4,8 Resultat: 4,8 1. Enheten har en åpen dialog omkring vurdering av intern effektivitet og samarbeider godt på tvers av enheter og fagområder. 2. Svanem skole preges av fleksibilitet og endringsvilje, det synes gjennom de ansattes evne til å omdisponere dagen, når uventede ting skjer. Et eksempel på dette er sammenslåing av klasser dersom en lærer mangler. 3. Det legges vekt på å ha rett mann/kvinne på riktig plass. 4. Arbeidstidsordningen på skolen er de ansatte tilfredse med. 5. Vi arbeider godt på tvers av enheter og fagområder. 20

21 Ad indikator 7: (Tallene framkommer av registrering på egen enhet og viser antall avholdte elevsamtaler i prosent) Alle kontaktlærere har gjennomført elevsamtaler med alle elever. Ad indikator 8: (Tallene framkommer av registrering på egen enhet og viser antall avholdte foreldresamtaler i prosent) Alle foresatte har deltatt på foreldresamtaler. Ad indikator 9: Mål: 4,3 Resultat: 4,5 1. Ansatte og brukere tar opp saker som kommer inn alvorlig, og det blir fulgt opp av verneombud og ledelsen. 2. Verneombud benyttes av ledelse og ansatte. 3. Enheten arbeider aktivt for å forebygge sykdommer og ulykker. 4. Skolen har stort sett gode HMS rutiner, og barnehage og skole samarbeider godt på området. Ad indikator 10: (Egenvurdering skala 1-5) Mål: 4,4 Resultat: 4,4 1. Det arbeides med nye prosedyrer som skal være felles for skolene og prosedyrer som skal favne bare vår enhet, dette arbeidet er ikke i havn enda. 2.. Det er fremdeles forbedringspunkt på ulike områder når det gjelder utarbeidelse og revidering av prosedyrer. 3. Prosedyrene er kjent, lesekrav. Nyansatte blir gjort kjent med systemet. 4. Det er fremdeles mangler på skriftlige avvik, da personalet fremdeles bruker telefon og muntlige beskjeder for å sette i gang strakstiltak på avvik. 5. Avvik rapporteres i økende grad. 4. Etiske retningslinjer blir gjennomgått med ansatte hver høst. 5. Innkjøpsordningen brukes. Ad indikator 11 og 12: (Tallene fanges opp i kvalitetssystemet gjennom registrering av avvik) Mål: 10 Resultat: 14 Avvikene er blitt behandlet, men fremdeles ha vi avvik på brannsikkerhet. Dette gjelder både varslingslys og lydvarsling i gymsal. Teknisk har fått beskjed. Ad indikator 13 og14: Mål: 4,9 Resultat: 4,5 Det er ønskelig med et enda bedre resultat, men resultatet skaper ikke bekymring. Resultatet er tatt til etterretning. Det er ikke registrert mobbing. 21

22 Ad indikator 15, 16, 17 og 18: (Antall saker meldt og behandlet etter opplæringslovens 9 a) Ingen saker meldt. Ad indikator 19: Undersøkelsen ble ikke gjennomført i. Ad indikator 20: (SFO-undersøkelsen i regi av Bedrekommune.no ) Resultatet på 6,0 viser at SFO drives meget godt. Ad indikator 21: (Gjennomsnittlig mestringsnivå lesing for 5. klasse.) Fra og med publiseres nasjonale prøver på en ny skala. Den vil gjøre det mulig å sammenlikne resultater mellom prøver allerede i høst, og resultatene mellom år fra og med høsten I vil det nasjonale snittet for 5. trinn på den nye skalaen ligge på 50, med en spredning (standardavvik) på 10 poeng. Det viktigste er at resultatene blir brukt til å hjelpe elevene videre. Resultatet 51 ligger over landssnittet, da landssnitt er 50. Ad indikator 22: (Gjennomsnittlig mestringsnivå engelsk for 5. klasse.) Fra og med publiseres nasjonale prøver på en ny skala. Den vil gjøre det mulig å sammenlikne resultater mellom prøver allerede i høst, og resultatene mellom år fra og med høsten I vil det nasjonale snittet for 5. trinn på den nye skalaen ligge på 50, med en spredning (standardavvik) på 10 poeng. Det viktigste er at resultatene blir brukt til å hjelpe elevene videre. Resultatet 59 ligger over landssnittet, da landssnitt er 50. Ad indikator 23: (Gjennomsnittlig mestringsnivå regning for 5. klasse.) Fra og med publiseres nasjonale prøver på en ny skala. Den vil gjøre det mulig å sammenlikne resultater mellom prøver allerede i høst, og resultatene mellom år fra og med høsten I vil det nasjonale snittet for 5. trinn på den nye skalaen ligge på 50, med en spredning (standardavvik) på 10 poeng. Det viktigste er at resultatene blir brukt til å hjelpe elevene videre. Resultatet 59 ligger over landssnittet, da landssnitt er 50. Ad indikator 24 og 25: (Kartleggingsprøver gitt sentralt fra UDIR med en beregnet bekymringsgrense. Det rapporteres ikke sentralt på prøvene.) Elevene får tilpasset opplæring og styrking i forhold til sine forutsetninger. 22

23 SODIN SKOLE Data fra enhetens styringskort for Fokusområde Økonomi Ansatte Interne prosesser Brukere Suksessfaktor God økonomistyring Relevant kompetanse Hensiktsmessige arbeidsprosesser Fornøyde brukere Tilfredsstillende faglig kvalitet Indikator Mål Norge Andel elever med enkeltvedtak 8,6 % 8,6 % 8,5 % 8 % 12 % spesialundervisning Andel timeressurs til 8,6 % 8 % 11,8 % 7,3 % 16,4 % spesialundervisning Lærertetthet trinn 14,6 12,9 13,4 14,0 14,6 Lærertetthet trinn 13,0 13,2 13,5 13,1 13,0 Kompetanseutviklingsplan Ja Ja Ja Ja Faglig og personlig utvikling 4,8 4,9 4,9 4,6 4,4 Effektivitet og samhandling 4,2 4,5 4,2 4,2 Elevsamtaler, grunnskole 100 % 100 % 100 % 100 % Foreldresamtaler, grunnskole 100 % 100 % 100 % 100 % HMS - rutiner 4,1 4,6 4,1 4,0 Kvalitetssikring og internkontroll 4,4 4,5 4,4 4,3 Meldte avvik Lukkede avvik 80 % 88,9 % 92,7 % 85,7 % Brukertilfredshet - grunnskole, elever 4,4 4,6 4,1 4,5 4,6 7.klasse Trivsel Brukertilfredshet - grunnskole, elever 4,3 4,5 4,6 4,1 4,7 10.klasse - Trivsel Brukertilfredshet - grunnskole, elever 1,4 1,0 1,9 1,4 1,2 7.klasse - Mobbing i skolen Brukertilfredshet - grunnskole, elever 1,4 1,0 1,2 1,3 1,3 10.klasse - Mobbing i skolen Antall saker meldt etter opplæringslovens 9 a Antall vedtak fattet etter opplæringslovens 9a Antall saker meldt etter opplæringslovens 9a-3 og 9a-3 2.ledd Antall vedtak fattet etter opplæringslovens 9a-3 og 9a-3 2.ledd Brukertilfredshet - grunnskole, foreldre - - 4,3-4,0 Brukertilfredshet SFO 4,9 4,7-4,8 Elevenes mestringsnivå lesing - 2,0-46 2,0 2,0 5.klasse Elevenes mestringsnivå engelsk - 2,0-46 2,1 2,1 5.klasse Elevenes mestringsnivå regning - 2,0-47 1,9 2,0 5.klasse Elevenes mestringsnivå lesing - 3,0-48 2,7 3,3 8.klasse Elevenes mestringsnivå engelsk - 3,0-45 2,6 3,1 8.klasse Elevenes mestringsnivå regning - 3,0-44 2,9 3,0 8.klasse Grunnskolepoeng - ungdomsskole 40 38,2 38,2 37,9 39,9 23

24 Leseferdigheter under bekymringsgrense - 2.kl. Regneferdigheter under bekymringsgrense - 2.kl Kommentarer til tall fra styringskortet for Sodin skole Ad indikator 1 og 2: (Indikatorene viser antall elver med enkeltvedtak om spesialundervisning i forhold til antall elever og antall timer som brukes til spesialundervisning av det totale timetallet. Tallene hentes fra GSI og Skoleporten.) Andelen elever med enkeltvedtak om spesialundervisning Mål: 8,0 % Landssnitt:8,6 % Andel timeressurs til spesialundervisning Mål: 8,0 % Landssnitt: 8,6 % Skolen har gjort et omfattende arbeid med å dreie mer av spesialundervisningen over til tilpasset opplæring. Ved å styrke lærertettheten på de ulike trinn er målet at alle elevene skal få den tilpassede undervisningen de har krav på innenfor ordinær opplæring. Det har i perioden vært arbeidet med en omlegging av rutinene med sikte på å omdisponere deler av ressursene fra spesialundervisning til ordinær/tilpasset undervisning. Dette gjelder for eksempel parallell-legging av enkelte fag på timeplan på trinn der det er betydelig behov for spesialundervisning. Skolen har satt i gang utviklingsprosjekt der overordnet målsetning er å gi elevene en god tilpasset undervisning: Tidlig innsats på 1.-4.trinn (samarbeid med barnehagene) Ta i bruk ny plan for grunnleggende ferdigheter i lesing og skriving Skolebasert kompetanseheving (motivasjon og mestring for bedre læring gjennom mer praktisk og variert undervisning) Resultatene viser at tiltakene vi har satt i gang har gitt ønsket virkning. Målet vårt er at flest mulig elever skal få et godt opplæringstilbud med tilpasset opplæring, og at tidlig innsats må stå i fokus. Vi ligger innenfor egen målsetting, og rundt et landssnitt for andelen elever med vedtak. Når det gjelder timeressurs som blir brukt til spesialundervisning er det mange som har en forholdsvis høy ressurs. Flere av disse elevene har store utfordringer som krever en til en oppfølging. 24

25 Ad indikator 3 (lærertetthet årstrinn) (Tallene viser beregnet gjennomsnittlig lærertetthet for årstrinn. Grunnlaget er hentet fra skoleporten) Mål:14,5 Landssnitt: 14,6 Gjennomsnittlig lærertetthet på trinn er gått noe ned for skoleåret /15. Det skyldes først og fremst redusert elevtall. Selv om det har blitt færre elever på ungdomstrinnet, har elevtallet ikke blitt så mye redusert at det har vært mulig å redusere på antall klasser. Fra skoleåret 2015/16 vil vi for første gang ha kun to paralleller på 8.trinn. Ad indikator 4 (lærertetthet årstrinn) (Tallene viser beregnet gjennomsnittlig lærertetthet for årstrinn. Grunnlaget er hentet fra skoleporten) Mål: 13,0 Landssnitt: 13,0 Lærertettheten er omtrent på samme nivå som for Elevtallet hat gått ned, men skolen har også redusert antall ansatte i takt med reduksjon av elevtall. Ad indikator 5 (Kompetanseutviklingsplan) Kompetanseutviklingsplan revideres hvert år i samarbeid med tillitsvalgte. Dette gjøres i sammenheng med vedtak om nye utviklingsmål. For skoleåret /15 hadde vi to ansatte som deltok i den nasjonale satsningen Kompetanse for kvalitet. I tillegg tar en ansatt mastergrad i logopedi. For skoleåret 2015/16 er det hele 7 ansatte som deltar i det samme programmet. Fem av disse er knyttet opp mot matematikk og regning. Ordningen med Kompetanse for kvalitet gir ansatte en mulighet til frikjøp på 37,5 % av stillingen eller tilsvarende stipendordning. Dette medfører et stort kompetanseløft for enheten. Skolen har i tillegg deltatt på utdanningsdirektoratets ungdomsskolesatsning skolebasert kompetanseutvikling (SKU). Gjennom SKU har alle ansatte på skolen fått et felles kompetanseløft inn mot lesing og skriving som grunnleggende ferdighet i alle fag. 25

26 Ad indikator 6 (Faglig- og personlig utvikling): (Beregnet gjennomsnitt av resultatet for hovedområdet «Faglig- og personlig utvikling» i medarbeiderundersøkelsen. Skala 1-6.) Mål: 4,8 Landsnitt: 4,4 Enheten er svært godt fornøyd med det samlede resultatet fra medarbeiderundersøkelsen. Medarbeidere ved Sodin skole melder om stor grad av tilfredshet på indikatoren faglig- og personlig utvikling. Enheten har gode rutiner og planer for utviklingsarbeid, som er utarbeidet i felleskap med tillitsvalgte. Vi har deltatt i ungdomsskolesatsningen, skolebasert kompetanseutvikling (SKU). Her er kollegaveiledning, erfaringsdeling og organisasjonsutvikling verktøy for utvikling, både på individnivå og på skolen som lærende organisasjon. Ad indikator 7 (Effektivitet og samhandling): (Kilde egenvurdering. Skala 1-5) Enheten har stort fokus på effektivitet og samhandling. Samarbeid med andre enheter er godt, men kan videreutvikles i forhold til brukeren (elever og foreldre). På samme måte arbeider vi også for å få til et enda tettere samarbeid omkring minoritetsspråklige elever (skole heim mottak). Fra høsten 2015 prøves det ut ny organisering av skoledagen for elevene. De yngste elevene får fem dagers skoleuke, der undervisningsøktene blir fordelt på alle dagene. Vi gjør også en endring for alle elevene med at vi går over til 60 min. undervisningsøkter. Denne omleggingen vil kreve at enheten har god samhandling og effektivitet. Egenvurderingen blir foretatt i møte med verneombud, tillitsvalgte og representanter fra skoleledelsen. Ad indikator 8 (Elevsamtaler): (Tallene framkommer av registrering på egen enhet og viser antall avholdte elevsamtaler i prosent) Skolen utnytter elevsamtalen som ledd i pålagt underveisvurdering. Det er gjennomført elevsamtaler med alle elever jfr. ny prosedyre for elevsamtale, dette i tråd med nye forskrifter for vurdering. Denne må også sees i sammenheng med skolens fokus på vurdering. 26

27 Ad indikator 9 (Foreldresamtaler): (Tallene framkommer av registrering på egen enhet og viser antall avholdte foreldresamtaler i prosent) Alle planlagte foreldresamtaler er gjennomført. Skolen har gode rutiner for foreldresamtaler. Ad indikator 10 (HMS arbeid): (Egenvurdering. Skala 1-5) Enheten har stort sett gode rutiner for HMS - arbeid. Vi har gode prosedyrer for gjennomføring av vernerunder. Avvik og avvikshåndtering drøftes jevnlig med verneombud. Skolen har to faste møter med verneombud pr. år. I tillegg møtes verneombud og ledelse ved behov. Ad indikator 11 (Kvalitetssikring og internkontroll): (Egenvurdering. Skala 1-5) Ad indikator 12 og 13 (Avvik): (Tallene fanges opp i kvalitetssystemet gjennom registrering av avvik.) Det har tatt lang tid får å få ansatte til å bruke avvikssystemet aktivt. Vi har likevel erfart at flere og flere av ansatte ser på systemet som et verktøy for forbedringer. Av diagrammet ser vi at de fleste avvikene kommer under temaet brudd på regelverk, skader/mangler på inventar og utstyr og under temaet manglende kunnskap. Avvik og avvikshåndtering drøftes jevnlig med verneombud. 27

28 Ad indikator 14 (Trivsel 7. trinn): (Beregnet gjennomsnitt på hovedtema Trivsel i Elevundersøkelsen for 7. trinn. Skala 1-5) Trivsel, 7.trinn Indikator og nøkkeltall Sodin skole - Trives du på skolen? Sør-Trøndelag fylke - Trives du på skolen? 4,5 4,1 4,4 4,4 Nasjonalt - Trives du på skolen? 4,4 4,4 Vi har hatt ulike utfordringer på 7. trinn. Det har ført til et mer utrygt læringsmiljø enn det vi ønsker. Dette har gitt utslag på svarene som elevene på dette trinnet har gitt på flere av indikatorene på elevundersøkelsen. Ulike tiltak er satt inn for å styrke læringsmiljøet på trinnet, der både ansatte på skolen, elever og foreldre, PPT og helsesøster har arbeidet sammen. Ny elevundersøkelse ble gjennomført i mai Den viste en positiv utvikling på alle indikatorene i elevundersøkelsen. (Vår undersøkelsen publiseres ikke i Skoleporten. En får dermed ikke sammenlignbare tall på hovedområder) Ad indikator 15 (Trivsel 10. trinn): (Beregnet gjennomsnitt på hovedtema Trivsel i Elevundersøkelsen for 10. trinn. Skala 1-5) Trivsel 10.trinn Indikator og nøkkeltall Sodin skole - Trives du på skolen? 4,1 4,6 Sør-Trøndelag fylke - Trives du 4,2 på skolen? 4,1 Nasjonalt - Trives du på skolen? 4,2 4,2 Dette må sies å være et positivt resultat. Resultatet ligger godt over et landsnitt. Elevene på 10. trinn melder om høy grad av trivsel og godt læringsmiljø. Resultatet ligger godt over snitt for både fylke og nasjon. Ad indikator 16 (Mobbing 7. trinn) Beregnet gjennomsnitt på hovedtema Mobbing i Elevundersøkelsen for 7.trinn. Skala 1-5. Lav verdi betyr lav forekomst av mobbing. Mobbing på skolen, 7. trinn Indikator og nøkkeltall Sodin skole - Er du blitt mobbet på skolen de siste månedene? 1,4 1,9 Sør-Trøndelag fylke - Er du blitt mobbet på skolen de siste månedene? 1,3 1,3 Nasjonalt - Er du blitt mobbet på skolen de siste månedene? 1,3 1,2 Resultatet er ikke så bra som en skulle ønske. Det er for mange elever på 7. trinn som melder om mobbing. Vi har hatt ulike utfordringer på 7. trinn, som det har vært arbeidet mye med. Det er satt inn tiltak der både elever, foreldre, ansatte og PPT er involvert. Det er gjennomført både intervjurunder og nye undersøkelser i løpet av skoleåret, som alle viser en positiv endring. Med bakgrunn i tallene fra elevundersøkelsen som ble gjennomført i desember, 28

29 ble det tatt en ny elevundersøkelse for dette trinnet i juni Denne undersøkelsen viser jevnt over betydelig mer positive svar, enn det som kom fram i undersøkelsen fra høst. Målsettingen er å ha nulltoleranse for mobbing. Arbeidet mot mobbing både er, og skal være - et prioritert område for skolen. Resultatene vil bli brukt til å arbeide videre for et trygt og godt læringsmiljø på skolen. Ad indikator 16 (Mobbing 10. trinn) Beregnet gjennomsnitt på hovedtema Mobbing i Elevundersøkelsen for 10.trinn. Skala 1-5. Lav verdi betyr lav forekomst av mobbing) Mobbing på skolen, 10.trinn Indikator og nøkkeltall Sodin skole - Er du blitt mobbet på skolen de siste månedene? Sør-Trøndelag fylke - Er du blitt mobbet på skolen de siste månedene? Nasjonalt - Er du blitt mobbet på skolen de siste månedene? ,3 1,2 1,3 1,3 1,3 1,2 Dette må sies å være et positivt resultat. Resultatet ligger rundt snitt for både fylke og nasjon. Likevel skal skolen ha nulltoleranse for mobbing, og arbeidet mot mobbing både er, og skal være - et prioritert område for skolen. Ad indikator 18, 19, 20 og 21 (Elevenes fysiske og psykososiale arbeidsmiljø): (Antall saker meldt og behandlet etter opplæringslovens 9 a) 5 saker er meldt etter 9a - elevens psykososiale skolemiljø. Skolen er svært opptatt av at saker som blir meldt blir dokumentert jfr Oppll. Enheten vil i løpet av høsten 2015 få tilsyn fra Fylkesmannen på elevenes psykososiale miljø. Ad indikator 22: (Beregnet gjennomsnitt på hovedområde «Trivsel, læring og utvikling» i Foreldreundersøkelsen. Skala 1-5) Gjennomføres annethvert år. Ble ikke gjennomført i. Ad indikator 23 (SFO undersøkelsen): (Tallene fremkommer fra SFO- undersøkelsen gjennom De viser beregnet gjennomsnitt på hovedområdet «Generelt» i undersøkelsen. Skala 1-6) Dette er et resultat vi samlet sett er godt fornøyd med. Fortsatt er det et forbedringspotensial i forhold til den informasjonen foreldrene føler at de får. Resultatet ligger tett under målsetning. Lav svarprosent - bare 20 % av foreldrene svarte på undersøkelsen. 29

30 Ad indikator 24, 25 og 26 (Gjennomsnittlig mestringsnivå for 5. trinn.) Ad indikatorene 27, 28 og 29 (Gjennomsnittlig mestringsnivå for 8. klasse.) Fra og med publiseres nasjonale prøver på en ny skala. Den vil gjøre det mulig å sammenlikne resultater mellom prøver allerede i høst, og resultatene mellom år fra og med høsten I vil det nasjonale snittet ligge på 50 skalapoeng, med en spredning (standardavvik) på 10 poeng. 5.trinn: Resultatene for engelsk, lesing og regning på 5. trinn er i tråd med den kjennskapen vi har til elevgruppen. Dette er lite utvalg (25 elever). Det viktigste er at resultatene blir brukt til å hjelpe elevene videre. Resultatet ligger noen få skalapoeng under landssnitt for alle tre prøvene. Skolen har utarbeidet gode rutiner for å bruke resultatene fra NP som underveisvurdering for elevene. 8.trinn: Resultatene i både engelsk (45 p), regning (44p) og lesing (48p) på 8. trinn er i tråd med den kjennskapen vi har til elevgruppen. Resultatet for lesing ligger kun to skalapoeng under landssnitt, og noe svakere i engelsk og regning. Denne tinnet hadde relativt svake resultater på NP da de gikk på 5.trinn. Sammenlignet med de resultatene har det vært en god framgang for gruppen i løpet av mellomtrinnet. Ad indikator 30: (Grunnskolepoeng er beregnet som summen av elevenes avsluttende karakterer, delt på antall karakterer og ganget med 10. Tallene er hentet fra Skoleporten.) Grunnskolepoeng Indikator og nøkkeltall Sodin skole 38,3 37,9 38,2 38,2 Sør-Trøndelag fylke 39,5 39,7 39,5 40,1 Nasjonalt 39,8 39,9 40,0 40,3 Resultatet ligger noe under målsetting og snitt for nasjonen. Vi har samme resultat som i Generelt er vi fornøyd med resultatet for de fleste fag, dette gjelder spesielt engelsk og norsk. Vi ser at vi har utfordringer med å heve gjennomsnittet i faget matematikk. Som tiltak ligger dette som en del av ungdomsskolesatsningen. Ad indikatorene 31 og 32: (Kartleggingsprøver gitt sentralt fra UDIR med en beregnet bekymringsgrense. Det rapporteres ikke sentralt på prøvene.) Prøvene ble gjennomført i april. Det viktigste med disse prøvene er å fange opp elevene som havner under en bekymringsgrense. Skolen har gode rutiner for å kartlegge, sette i gang tiltak og for å evaluere tiltak som settes i verk. Jfr. prosedyre for tidlig innsats. Vi hadde høsten 2013 tilsyn fra Fylkesmannen på tidlig innsats jfr Opplæringsloven 1-3. Tilbakemeldingene derfra var svært gode og tilsier at vi har gode rutiner og prosedyrer som hjelper med kartlegging slik at vi kan sette inn riktige tiltak for elever som har utfordringer med lesing og regning. 30

31 FELLESTALL ØKONOMI KOSTRA - ALLE SKOLER I HEMNE KOMMUNE KOSTRA- indikator Netto driftsutgifter grunnskolen i prosent av kommunens totale netto driftsutgifter. Enhet: Prosent År Hemne Snitt Kommunegruppe 02 Snitt landet utenom Oslo 26,1 23,7 24, ,6 24,9 24, ,4 25,7 24,9 Kommentar: Netto driftsutgifter sett i forhold til kommunens totale driftsutgifter er økt fra Dette må ses i lys av den organiseringen vi har i Hemne kommune. Vi ser at det er en liten reduksjon for både kommunegruppe 2 og for landet. Tallene må også ses i sammenheng med høy dekningsgrad for grunnskoleelever (106, 2 %). KOSTRA- indikator Driftsutgifter til undervisningsmateriell, per elev. Enhet: Kroner År Hemne Snitt Kommunegruppe Snitt landet utenom Oslo Kommentar: Tallene for driftsutgifter til undervisningsmateriell for viser at vi bruker mindre pr. Elev enn sammenlignbare kommuner. Høye tall for 2013 skyldes store nødvendige engangsprioriteringer på blant annet smartboard og Ipads. Utstyr og lærebøker har i flere år vært nedprioritert. KOSTRA- indikator «Netto driftsutgifter til skolefritidstilbud, per innbygger» Enhet: Kroner År Hemne Snitt Kommunegruppe Snitt landet utenom Oslo Kommentar: Hemne kommune ligger høyere enn både landssnitt og snitt for kommunegruppe 02. Kommunen har to små SFO, som blir relativt mer kostnadskrevende. Vi har i tillegg hatt lang åpningstid som er ressurskrevende 31

32 FELLESTALL BRUKERE KOSTRA - ALLE SKOLER I HEMNE KOMMUNE KOSTRA- indikator Andel elever i kommunens grunnskoler, av kommunens innb.6 15 år Enhet: Prosent År Hemne Snitt Kommunegruppe ,8 99,5 96, ,2 99,3 96, ,9 100,4 97,3 Snitt landet utenom Oslo Kommentar: Hemne kommune har høy dekningsgrad sammenlignet både med kommunegruppe 02 og med landsgjennomsnitt. Det skyldes blant annet at kommunen gir grunnskoletilbud til minoritetsspråklige elever i asylmottak. Kommunen gir også tilbud til elever i fosterheim. Dekningsgraden må sees i sammenheng med netto driftsutgifter til grunnskoleopplæring IKOSTRA- indikator Andel innbyggere 6 9 år i kommunal SFO Enhet: Prosent. År Hemne Snitt Kommunegruppe 02 45,6 43,5 60, ,5 44,0 61, ,7 43,3 61,6 Snitt landet utenom Oslo Kommentar: Tallene viser at Hemne kommune har høyere andel barn i SFO sammenlignet med kommunegruppe 02. Vi ligger derimot noe under landssnittet. Vi er spente på hvordan endring av skoledagen vil slå ut for antall barn som vil benytte seg av SFO. KOSTRA- indikator «Andel avtalte årsverk i grunnskolesektor» Enhet: Prosent. År Hemne Snitt Snitt landet utenom Oslo Kommunegruppe 02 25,8 21,8 24, ,8 23,1 24, ,7 23,4 24,7 Kommentar: Andelen årsverk i Hemne kommune ligger over både kommunegruppe 02 og landsgjennomsnitt. Vi har en svak nedgang i perioden. Dette må ses i sammenheng med nedskjæringer og elevtallsutvikling. 32

33 KOSTRA- indikator Andel lærere med universitets/ høgskoleutdanning og pedagogisk utdanning Enhet: Prosent. År Hemne Snitt Kommunegruppe 02 72,0 87,4 87, ,9 86,3 87, ,4 87,1 87,4 Snitt landet utenom Oslo Kommentar: Andelen lærere med høyere utdanning i Hemne er noe lavere enn sammenligningsgruppene. Vi ser også at det har vært en negativ utvikling i perioden. En av grunnskolens utfordringer er å skaffe godt kvalifisert undervisningspersonale. Spesielt gjelder dette når fravær skal dekkes opp. 33

34 HELSESTASJON Data fra enhetens styringskort for Fokusområde Suksessfaktor Ansatte Interne prosesser Brukere Relevant kompetanse Hensiktsmessige arbeidsprosesser Fornøyde brukere Tilfredsstillende faglig kvalitet Indikator Mål Faglig og personlig utvikling 5,0 5,1 5,1 5,0 2. Kompetanse fremmedkulturelle - 4,5 4,8 4,0 4,0 helsestasjon 3. Kompetanseutviklingsplan (A1.01) Ja ja Nei Nei 4. Effektivitet og samhandling 4,6 4,7 4,8 4,6 5. Kvalitetssikring og internkontroll 4,6 5,0 4,6 4,7 6. Meldte avvik Lukkede avvik 80 % 69,2 92,0 100 % % % 8. Brukertilfredshet - helsestasjon - barn 0-5år ,1 (B1.26) 9. Forebyggende arbeid i helsestasjon 5,0 4,8 5,0 4,9 Kommentarer til tall fra styringskortet for Hemne helsestasjon Ad indikator 1: Faglig og personlig utvikling. (Her er høyeste mulig score 6 og laveste mulige score 1. Grunnlag for dataene er Medarbeiderundersøkelsen) Helsestasjonen har stort fokus på faglig og personlig utvikling. Målet for var å oppnå 5,0, resultatet ble 5,1, snitt for landet var 4,5. Selv om leder har stort fokus på faglig og personlig utvikling av ansatte er vi avhengig av at det finnes kursmuligheter /opplæringsmuligheter som fører til at vi får den kompetansen vi trenger for å utføre en enda bedre og tryggere jobb. Ad indikator 2: Kompetanse fremmedkulturelle helsestasjonen. (Her er høyeste mulig score 5 og laveste mulige score 1. Grunnlag for dataene er egenvurdering på enheten) Ansatte på helsestasjonen som jobber med flerkulturelle er godt fornøyd med sine muligheter for ny kompetanse, og det er viktig. De er nå med et i et fagnettverk hvor flerkulturell helse er fokuset. Dette er de veldig fornøyd med. Målet for var å oppnå en tilfredshet på 4,5, vi nådde 4,8. Ad indikator 3: Kompetanseutviklingsplan. (Her er det mulig å svare enten Ja eller Nei. Grunnlag for dataene er Medarbeiderundersøkelsen) Ja, helsestasjonen har utarbeidet kompetanseutviklingsplan for og Planen er ut fra ønsker som kommer frem i medarbeidersamtalen og krav fra helsemyndighetene. Ligger på ESA sak 14/393. Ad indikator 4: Effektivitet og samhandling. 34

35 (Her er høyeste mulig score 5 og laveste mulige score 1. Grunnlag for dataene er egenvurdering på enheten) Mål for effektivitet og samhandling for var 4.6, resultatet ble 4,7. I 2013 var resultatet 4,8. For å få til god samhandling og effektivitet har vi månedlige personellmøter, i 2013 hadde vi ukentlige personellmøter, men det har vi dessverre sett oss nødt til å endre til månedlig pga tidsnød. Enhetsleder informerer ansatte om tema /hendelser som er viktig for alle. Vi går også gjennom kurs som ansatte har vært på, dette for å dele kunnskap. Ad indikator 5: Kvalitetssikring og internkontroll. (Her er høyeste mulig score 5 og laveste mulige score 1. Grunnlag for dataene er egenvurdering på enheten) Resultatet for 2013 var 4,6, det hadde vi og som mål for, vi oppnådde 5,0. Ansatte på helsestasjonen har stort fokus på denne viktige indikatoren. Vi jobber med prosedyrer, reviderer og skriver nye etter hvert som det dukker opp behov for det. Ansatte er trygge i bruken av dette viktige arbeidsredskapet. Ad indikator 6: Meldte avvik. Mål for antall avvik i 15 avvik, vi hadde 13 avvik. Det er det samme som for Avviksmeldinger er viktig for å bli bevisst i vårt arbeid og for å hele tiden tenke forbedringer. Må ha fokus på dette hele tiden da det kan være lett å tenke at dette trenger vi ikke å melde. Avvik er for å lære, bli bedre og derfor tar vi opp avvik på personalmøter. Ad indikator 7: Lukkede avvik Mål for lukkede avvik var 80% for. Vi oppnådde 69,2%. Vi hadde vernerunde i og fikk noen avvik der. For å lukke disse avvikene som er av bygningsmessig karakter er vi avhengig av at det settes av penger til formålet. Og vi er avhengig av teknisk for å utføre jobben. Ad indikator 8: Brukertilfredshet helsestasjon barn 0 5 år. (Her er høyeste mulige score 6 og laveste 1.) Helsestasjon hadde ikke noen brukerundersøkelse i, det er bestemt at vi tar det hvert andre år. Vi holder i disse dager på å forberede brukerundersøkelse for Vi hadde en undersøkelse i 2013 som viste en tilfredshet på 5.1 som var snitt for landet. Ad indikator 9: Forebyggende arbeid i helsestasjon. (Her er høyeste score 5 og lavest 1.) Ansatte har deltatt i besvarelsen. Forebyggende arbeid er grunnpilaren i alt helsestasjonsarbeid. Vi hadde et mål om 4,8, vi nådde 5,0, det hadde vi og i Det viser enkelt og greit at vi jobber forebyggende i alle våre konsultasjoner, vi følger lover, forskrifter og prosedyrer som beskriver hva vi skal gjøre. 35

36 ØKONOMI KOSTRA - HELSESTASJON Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, kommunehelsetjenesten. Enhet: Kroner År Hemne Snitt Kommune Snitt landet utenom Oslo gruppe Kommentar: Tallene viser at Hemne kommune bruker mindre i netto driftsutgifter pr. innbygger enn snitt kommunegruppe 2, slik har det vært i flere år. Tallene viser og at vi bruker litt mer i netto driftsutgifter pr innbygger enn snitt landet utenom Oslo. Netto driftsutgifter i prosent av samlede netto driftsutgifter. Enhet: Prosent 4,5 5,3 4, ,1 5,1 4, ,9 5,2 4,3 Kommentar: Tallene viser at Hemne kommune har lavere netto driftsutgifter i prosent av samlede netto driftsutgifter enn snitt kommunegruppe 02, vi ligger på samme prosent sammenlignet med snitt landet utenom Oslo. Netto driftsutgifter til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste pr. innbygger 0-5 år. Enhet: Kroner Kommentar: Tallene viser at Hemne kommune bruker mer i netto driftsutgifter til forebygging helsestasjon pr. innbygger 0 5 år enn snitt kommunegruppe 02 og snitt landet utenom Oslo. Årsaken til dette er ekstra ansatte som jobber med flyktningene. Disse stillingene utgjør 1,5 stilling. 36

37 Netto driftsutgifter til forebygging, helsestasjons og skolehelsetjeneste pr. innbygger 0-20 år. Enhet: Kroner Kommentar: Tallene her viser også at Hemne kommune bruker litt mer enn snitt kommunegruppe 02 og snitt landet utenom Oslo i netto driftsutgifter til forebygging, helsestasjon og skolehelsetjeneste pr. innbygger 0-20 år. Grunnen til dette er ansettelse av ekstra personell som jobber med flyktningene. BRUKERE KOSTRA - HELSESTASJON Andel nyfødte med hjemmebesøk innen to uker etter hjemkomst. Enhet: Prosent Kommentar: Tallene viser at det er meget god dekning på hjemmebesøk til nyfødte. Det er lovpålagt at alle som har nyfødt barn skal ha tilbud om hjemmebesøk. Tallet for på 116 %, sier oss at alle nyfødte har fått hjemmebesøk og at noen også har fått 2 hjemmebesøk. Det kan av og til være behov for det. Hjemmebesøk er et viktig forebyggende tiltak, vi kommer tidlig i kontakt med familien. Andel barn som har fullført helseundersøkelse ved 2 3 års alder. Enhet: Prosent Kommentar: Tallene viser at helsestasjonen har god oppfølging av de små barna. Det er et krav ifølge veileder at alle barn skal ha tilbud om helseundersøkelse i 2 3 års alder. Grunnen til at vi ikke har 100 % skylles at noen barn som er født i desember får tilbud om helseundersøkelse i januar året etter. 37

38 Åpningstid ved helsestasjon for ungdom per 1000 innbyggere år. Enhet: Timer 3,9 Ikke tall per * Ikke tall per * Ikke tall per 1.7.* Ikke tall per 1.7.* Ikke tall per * Ikke tall per * Kommentar: Tallene viser at Hemne kommune også tar godt vare på sine ungdommer. Vi tilbyr helsestasjon for ungdom hver mandag fra kl til Dette er et viktig forebyggende tiltak for ungdom mellom 13 og 20 år. Dette er en sårbar alder for mange ungdommer. Ungdommen benytter seg av tilbudet. Vi har et oppmøte på 3 til 10 ungdommer på disse kveldene. Det er fortsatt mange kommuner som ikke har startet opp med denne lovpålagte oppgaven. 38

39 BARNEVERN Data fra enhetens styringskort for Fokusområde Suksessfaktor Indikator Mål Ansatte Relevant 1. Kompetanseutviklingsplan Ja Ja Ja Nei kompetanse 2. Faglig og personlig utvikling 5,0 5,6 5,6 5,3 3. Effektivitet og samhandling 4,8 4,8 4,8 4,8 Interne prosesser 4. Kvalitetssikring og Hensiktsmessige 4,6 4,3 4,6 3,7 internkontroll arbeidsprosesser 5. Meldte avvik Lukkede avvik 80 % 100 % 66 % 7. Brukertilfredshet barnevern (barn 12 år) Fornøyde brukere 8. Brukertilfredshet barnevern, foreldre/foresatte - - 3,8 - Brukere 9. Antall barn med hjelpetiltak Antall barn med omsorgstiltak Antall undersøkelser Tilfredsstillende 12. Antall undersøkelser med faglig kvalitet fristoverskridelser Kommentarer til tall fra styringskortet for Barnevern Ad indikator 1: (Her er det mulig å svare enten Ja eller Nei. Grunnlag for dataene er Medarbeiderundersøkelsen) Utarbeidet en strategisk kompetanseplan for perioden Ad indikator 2: (Her er høyeste mulig score 6 og laveste mulige score 1. Grunnlag for dataene er Medarbeiderundersøkelsen) God score på bakgrunn av bevisst satsning over tid på kompetanseutvikling i tjenesten. Det er over de siste årene gjennomført både enkeltdager med kurs samt internopplæring. Høsten har det vært oppstart av lederutdanning innen barnevernsledelse i regi av HINT. I tillegg til enhetsleder deltar en ansatt ved kontoret. Ad indikator 3: (Her er høyeste mulig score 5 og laveste mulige score 1. Grunnlag for dataene er egenvurdering på enheten) God score hvor de ansatte vurderer at det legges godt til rette for effektivt arbeid. Det oppleves å være et godt samarbeid på tvers av enhetene, der dette vurderes å være til brukernes beste. Ad indikator 4: (Her er høyeste mulig score 5 og laveste mulige score 1. Grunnlag for dataene er egenvurdering på enheten) Lavere score enn målet for. Dette henger i hovedsak sammen med færre avviksmeldinger enn det som var målsettingen for perioden. Det er imidlertid i tjenesten kontinuerlig fokus på kvalitetssikring og interkontroll og dette er noe alle ansatte har et aktivt forhold til. 39

40 Ad indikator 5: (Her er score vist i prosentandel av meldte avvik. Grunnlag for dataene er antall som er lukket / meldte avvik) Avvikssystemet er ikke integrert fullt ut. Vil fortsatt jobbe for å bedre dette. Ad indikator 6: (Her er score vist i antall meldte avvik. Grunnlag for dataene er antall meldte avvik ved enheten) Alle registrerte avvik er i perioden lukket. Ad indikator 7: (Grunnlag for dataene er Brukerundersøkelsen) Ikke gjennomført brukerundersøkelse i forhold til barn i Ad indikator 8: (Grunnlag for dataene er Brukerundersøkelsen. Høyeste mulige score 6 og laveste score 1) Ikke gjennomført brukerundersøkelse i Ad indikator 9: (Grunnlag for dataene er det faktiske antall barn rapporter til Fylkesmannen) Se kommentarer KOSTRA Ad indikator 10: (Grunnlag for dataene er det faktiske antall barn rapporter til Fylkesmannen) Se kommentarer KOSTRA Ad indikator 11: (Grunnlag for dataene er det faktiske antall barn rapporter til Fylkesmannen) Se kommentarer KOSTRA Ad indikator 12: (Grunnlag for dataene er det faktiske antall barn rapporter til Fylkesmannen) Se kommentarer KOSTRA 40

41 ØKONOMI KOSTRA - BARNEVERN Brutto driftsutgifter per barn i barnevernet. Enhet: Kroner Ikke tall per Ikke tall per Kommentar: Barneverntjenesten i Hemne og Snillfjord legger vekt på forebyggende arbeid, samt det å komme tidlig inn med aktuelle hjelpetiltak. Målet er å yte hjelp til flest mulig barn og deres familier gjennom hjelpetiltak og i størst mulig grad unngå omsorgsovertakelser. Barn med undersøkelse ift. antall innbyggere 0-17 år Enhet: Prosent 5,2 Ikke tall per , ,6 4,1 4, ,9 Ikke tall per * 3,9 Kommentar: Relativt stabilt med antall meldte saker til barneverntjenesten. En liten økning for. Vi henlegger få meldte saker om bekymring. De aller fleste meldinger til barneverntjenesten fører til en undersøkelse i forhold til barnas omsorgssituasjon. Brutto driftsutgifter per barn utenfor opprinnelig familie Enhet: Kroner Ikke tall per Ikke tall per 1.7.* Ikke tall per 1.7.* Ikke tall per * Kommentar: Bufetat legger i stor grad føringer for satser ved plassering av barn i fosterhjem og institusjon. Statlig barnevern har i økt kommunenes egenandel ved plassering av barn i fosterhjem og institusjon. Ved behov for omsorgsplasseringer vil dette være en betydelig merkostnad for kommunen. Barneverntjenesten søker refusjon på beløp over kommunal egenandel ved fosterhjemsplassering. 41

42 BRUKERE KOSTRA - BARNEVERN Stillinger med fagutdanning per barn 0-17 år Enhet: Stk 5,2 4,4 4, ,4 4,0 3, ,2 3,7 3,5 Kommentar: Bevisst satsning over år. God fagkompetanse gir en bedre bevissthet og kunnskap rundt hva som er hensiktsmessige tiltak og godt forebyggende arbeid. Andel barn med tiltak per med utarbeidet plan Enhet: Prosent 46 Ikke tall per Ikke tall per * 80 Kommentar: Feil i KOSTRA-rapporteringen. Alle barn har en tiltaks eller omsorgsplan. Andel undersøkelser med behandlingstid over tre måneder Enhet: Prosent ,2 33,2 27, Ikke tall per * 24,3 Kommentar: Vært en nedgang fra 2013 knyttet til utvidelse av undersøkelser ut over 3 måneder. Målsettingen er at alle undersøkelser skal gjennomføres innenfor fristen på 3 måneder. Dette med tanke på å sikre at barn får rett hjelp til rett tid. I særlige tilfeller kan barneverntjenesten beslutte utvidet undersøkelse. Dette er unntaksvis og i de saker hvor man av ulike årsaker ikke får kartlagt godt nok barna og familien sin situasjon innenfor tiden på 3 måneder. 42

43 KULTUR Data fra enhetens styringskort for Fokusområd Mål Suksessfaktor Indikator e Relevant 1. Faglig og personlig utvikling 4,9 5,2 4,7 4,9 Ansatte kompetanse 2. Kompetanseutviklingsplan Ja Nei Nei Nei 3. Effektivitet og samhandling 4,6 3,2 4,6 4,2 4. Kvalitetssikring og 4,4 3,2 4,4 4,2 Interne Hensiktsmessige internkontroll prosesser arbeidsprosesser 5. Meldte avvik Lukkede avvik 80 % - % % 7. Elevplasser på venteliste i Brukere Fornøyde brukere kulturskolen Kommentarer til tall fra styringskortet for enhet for kultur Ad indikator 1 Faglig og personlig utvikling: (Her er høyeste mulig score 6 og laveste mulige score 1. Grunnlag for dataene er Medarbeiderundersøkelsen) Personlig utvikling skal følges opp med bakgrunn i utviklingssamtaler. Den formelle utviklingssamtaler er gjennomført med alle i. Etter omorganisering og ansettelse av enhetsleder ble det gjennomført samtaler med alle ansatte. Den formelle utviklingssamtalen med alle ble gjennomført i slutten av. Det legges stor vekt på å trekke det beste ut av hver ansatt, samtidig som at konstruktive tilbakemeldinger blir gitt Kulturskolen: Faglig utvikling ved deltakelse i faglige sesjoner i regi av Norsk Kulturskoleråd. Undervisning spredt på forskjellige lokaler i. Biblioteket: Den bibliotekfaglige utviklingen for ansatte ivaretas hovedsakelig av fylkesbiblioteket. Lav bemanning fører til at publikumsrettet aktivitet må nedprioriteres, men det søkes aktivt samarbeid internt i enheten for å få gjennomført flest mulig aktiviteter. Per i dag oppfyller vi ikke kravene i Bibliotekloven med hensyn til formidling og arena for offentlig debatt. Hemne Bygdemuseum: Museumsstyrer sa opp sin stilling i Det ble besluttet å utsette ansettelse av ny styrer til. Stillingen ble tatt ut i budsjettet for. Dette fører til at museumsdriften blir liggende på et svært lavt nivå. Enheten jobber aktivt med å få til et utstrakt samarbeid med frivillige lag og organisasjoner. Hemne Historielag, Wesselgårdens venner og Kjørseskolens venner. Fritidsklubben: Fritidsklubbleder i 50 % stilling i. De andre stillingsprosentene er svært små og vanskeliggjør frigjøring av tid til faglig utvikling utenom klubbkveldene. Ungdomssekretær: Kurs og konferanser ivaretas årlig av Det Kriminalitetsforebyggende Råd og MOT. Større faglig utfordring ved kommunens forpliktelser ift. Lokalsamfunn med MOT samt PREMIS. 43

44 Kulturadministrasjonen: Enhetsleder og saksbehandler deltar på NOKUs årlige konferanser og div. samlinger/konferanser i regi av STFK. Ad indikator 2 Kompetanseutviklingsplan: (Her er det mulig å svare enten Ja eller Nei. Grunnlag for dataene er Medarbeiderundersøkelsen) Kompetanseplan er ikke utarbeidet for. Ad indikator 3 Effektivitet og samhandling: (Her er høyeste mulig score 6 og laveste mulige score 1. Grunnlag for dataene er Medarbeiderundersøkelsen) Score 3,2 En score på 3,2 for effektivitet og samhandling er litt for lavt i forhold til ønsket ståsted. I Tidligere har kun enhetens adm. Deltatt i denne undersøkelsen. For ble alle ansatte invitert til å delta. Dette tydeliggjorde et utfordringsbilde for enkeltavdelinger, noe vi også var på jakt etter. Ad indikator 4 Kvalitetssikring og internkontroll: (Her er høyeste mulig score 5 og laveste mulige score 1. Grunnlag for dataene er egenvurdering på enheten) Etiske retningslinjer er gjennomgått på enhetsmøter. Prosedyrer er under utarbeiding og nye prosedyrer gjennomgås når de foreligger. Fortsatt er terskelen for å melde avvik for stor, selv om vi for når målsettingen. Avvik og avviksrapportering er satt opp som fast punkt i alle enhetsmøter, som er hver 14 dag. Ad indikator 5 Lukkede avvik: 12 avvik lukket Ad indikator 6 Meldte avvik: 12 avvik meldt Ad indikator 7 Antall elevplasser på venteliste ved kulturskolen: Fra 8 i 2013 til 4 i. Strukturendringer førte til at vi fikk registrert og beregnet timebruk på en annen måte enn tidligere, med ledig kapasitet som resultat. Denne kapasiteten blir benyttet til å ta inn flere elever. 44

45 ØKONOMI KOSTRA - KULTUR Netto driftsutgifter kultursektoren (det utvidede kulturbegrepet) av kommunens totale netto driftsutgifter Enhet: Prosent 5,0 3,5 3, ,6 3,4 3, ,6 3,4 3,8 Differansen mellom Hemne og sammenligningsgruppen skyldes at et fåtall kommuner har ungdomssekretær og fritidsklubb. Hemne Kommune har tradisjonelt hatt relativt gode tilskuddsordninger. Alle tilskudd til lag og foreninger går gjennom enhet for kultur. I tillegg går store tilskudd til blant annet Frivilligsentralen, og Krisesenteret. Netto driftsutgifter til kommunale idrettsbygg per innbygger Enhet: Kroner Tall for Hemne gjelder avskrivninger, energi, og vedlikehold, Hemnehallen og svømmehallen. Netto driftsutgifter til kommunale kulturbygg per innbygger Enhet: kroner At netto driftsutgifter til kommunale kulturbygg er høyere i Hemne enn sammenligningsgruppen skyldes at Hemne Bygdemuseum har mange bygninger og leier lagerplass til gjenstandssamlinger. Husleie avsatt til nye kulturlokaler utgjør kr ,- for. 45

46 BRUKERE KOSTRA - KULTUR Netto driftsutgifter til idrett per innbygger Enhet: kroner Ligger under landsgjennomsnittet Netto driftsutgifter til aktivitetstilbud barn og unge per innbygger Enhet: kroner Hemne kommune har ungdomssekretær knyttet til enhet for kultur. I tillegg bevilges det tilskudd etter søknader gjennom året uavhengig av faste ordninger. Aktiv sommer, Guttegruppe, jentegruppe inngår også i disse tallene. Dette er for en stor del finansiert gjennom Fylkeskommunen og tilskudd fra andre. Andel elever (brukere) i grunnskolealder i kommunens musikk- og kulturskole Av antall barn i alderen 6-15 år Enhet: Prosent 12,7 23,2 14, ,9 25,2 15, ,8 25,9 15,6 Dårligere enn Snitt landet utenom Oslo. En uttalt målsetting fra statlige myndigheter er at alle som ønsker det skal få et tilbud om plass i kulturskolen og et målsatt snitt på 30 prosent. Tall fra GSI : Elever under grunnskolealder 31 I grunnskolealder 66 Over grunnskolealder 56 Kommentar: Kulturskolen tilbyr disiplinen musikk fra livets begynnelse og har derfor forholdsvis mange Elever under grunnskolealder. Dette er en viktig rekrutteringsarena. Mange av kulturskolens elever fortsetter etter at de begynner på vg skole. Derfor forholdsvis stor andel over grunnskolealder. Medlemmer i voksenkorps er også tilknyttet kulturskolen. 46

47 Netto driftsutgifter til muséer per innbygger Enhet: Kroner Stillingen som museumsstyrer er tatt ut. Hemne Kommune rapporterer kun på midler avsatt i budsjettet til museumsdriften. Tilskudd til drift av Magerøya utgjør den største enkeltposten, med kr ,- per år. 47

48 NAV Data fra enhetens styringskort for Fokusområde Suksessfaktor Indikator Mål Ansatte Relevant 1. Faglig og personlig utvikling - 4,9 5,0 4,9 kompetanse 2. Kompetanseutviklingsplan Ja Ja Ja Ja Interne prosesser Hensiktsmessige 3. Meldte avvik arbeidsprosesser 4. Lukkede avvik 80 % 100% 100% - 5. Antall deltakere på kvalifiseringsprogrammet Antall langtidsmottakere (over 26 uker) med økonomisk sosialhjelp som hovedinntekt 7. Antall flyktninger med Brukere Tilfredsstillende sosialstønad som faglig kvalitet hovedinntektskilde 8. Antall mottakere av økonomisk sosialhjelp under 25 år Antall personer med gjeldsrådgivning Samlet antall mottakere av økonomisk sosialhjelp Kommentarer til tall fra styringskortet for NAV Ad indikator 1: (Her er høyeste mulig score 6 og laveste mulige score 1. Grunnlag for dataene er Medarbeiderundersøkelsen) Enheten har et bredt spekter av tjenester. Vi har god kompetanse innenfor tjenestene til brukerne. I enheten har vi også en felles forståelse av den basiskompetanse som behøves for å bistå brukerne innenfor vårt mål bilde. Ad indikator 2: Utviklingsmål settes i medarbeidersamtaler. Disse tilpasses individuelle behov. Innenfor basiskompetanse gjennomgår alle ansatte kurs. Ad indikator 3: (Her er score vist i antall meldte avvik. Grunnlag for dataene er antall meldte avvik ved enheten) Vi har hatt en gjennomgang av avvikssystemet høsten Ad indikator 4: (Her er score vist i prosentandel av meldte avvik. Grunnlag for dataene er antall som er lukket / meldte avvik) Avvik som er meldt er lukket. 48

49 Ad indikator 5: (Faktisk antall deltakere på kvalifiseringsprogrammet) Vi har en person på kvalifiseringsprogrammet. Statlige tiltak er vurdert som mest hensiktsmessig i mange tilfeller. Ad indikator 6: (Faktisk antall langtidsmottakere av økonomisk sosialhjelp) Vi arbeider med å få personer over i arbeid. I denne indikatoren er det personer som ikke kan være i arbeid og som ikke har rettigheter etter Folketrygdloven. Det er også personer som sliter med rus/psykiatri som vi ikke kan formidle til arbeid. Ad indikator 7: (Faktisk antall flyktninger med sosialstønad som hovedinntektskilde) Dette er personer som har avsluttet introduksjonsprogrammet og som i en periode har hatt sosialstønad som hovedinntekt. Vi har et sterkt fokus på å få flyktningene i arbeid og jobber tett opp mot næringslivet i denne sammenheng. Ad indikator 8: (Antall mottakere av økonomisk sosialhjelp under 25 år) Dette er en målgruppe som vi prioriterer. Kan bl.a. være elever som har droppet ut fra videregående opplæring. Vi har inngått et samarbeid med TLM slik at vi kan gi denne gruppen et tilbud om aktivitet, - noe som forhåpentligvis kan motivere til arbeid. Ad indikator 9: (Antall personer med gjeldsrådgivning) Dette er en tjeneste som er viktig i enheten. Vi har god kompetanse og det er viktig at denne tjenesten sees i sammenheng med avklaring av personer. Ad indikator 10: (Samlet antall mottakere av økonomisk sosialhjelp) Vi har en nedgang i antall personer siden i fjor. Mange har behov for supplerende stønad. 49

50 ØKONOMI KOSTRA - NAV Netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr. innbygger år Enhet: Kroner Dette gjenspeiler de tjenester som er lagt inn i NAV-kontoret fra kommunens side. Vi har bl.a. lagt inn bostøtte, boligtilskudd, bosetting av flyktninger, gjeldsrådgivning som i mange kommuner er organisert annerledes. Vi legger vekt på helhetlig oppfølgning av brukerne i forhold til arbeid og har virkemidler som er tilpasset dette. Netto driftsutgifter til råd, veiledning og sos. forebyggende arbeid Enhet: Kroner Vi arbeider forebyggende, bl.a. innenfor veiledning på økonomisk rådgivning. Det enkelte NAVkontor har forskjellige tjenester lagt inn og dette kan medføre forskjeller i denne indikatoren. I Hemne har vi bl.a. lagt bosetting av flyktninger, bostøtte, boligtilskudd o.a. inn i NAV-kontoret. Netto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp pr. innbygger år Enhet: Kroner Vi arbeider med tett oppfølgning mot alle, særlig er ungdom prioritert i forhold til skole/arbeid. Noen har behov for supplerende stønad i enkelttilfeller, mens noen har behov for mer langsiktig hjelp. Vi har etablert gode relasjoner mot næringslivet i forhold til jobb/aktivitet. 50

51 BRUKERE KOSTRA - NAV Andelen sosialhjelpsmottakere i forhold til innbyggere Enhet: Prosent 2,1 Ikke tall per * 2, ,5 Ikke tall per 1.7.* 2, ,3 Ikke tall per * 2,3 Vi har redusert andelen. Andel mottakere med sosialhjelp som hovedinntektsinntekts-kilde Enhet: Prosent 27,5 Ikke tall per * 45, ,3 Ikke tall per 1.7.* 44, ,4 Ikke tall per * 43,9 Vi har personer som har vanskelig for å komme i arbeid og som ikke fyller vilkårene i Folketrygdloven for ytelser. Her er også noen som sliter med rus/psykiatri som ikke kan formidles til arbeid. Andel sosialhjelpsmottakere med stønad 6 måneder eller mer Enhet: Personer. Prosent ble brukt i Ikke tall per * Ikke tall per 1.7.* ,3 Ikke tall per * 32,9 Vi har hatt 38 personer som har vært avhengig av økonomisk sosialhjelp i 6 måneder eller mer. Dette er lavere enn snitt landet utenom Oslo. I tallet er det også personer som ikke fyller kravene til ytelser i Folketrygdloven og som ikke har mulighet på arbeidsmarkedet. I tillegg personer som sliter med rus/psykiatri og som ikke kan formidles til arbeid. 51

52 TLM Data fra enhetens styringskort for Mål Fokusområde Suksessfaktor Indikator Relevant 1. Faglig og personlig utvikling 4,5 4,6 4,1 4,4 Ansatte kompetanse 2. Kompetanseutviklingsplan Ja Nei Nei Nei 3. Utviklingsarbeid (I1.02) 4,0 3,9 3,4-4. Effektivitet og samhandling 4,6 4,2 4,6 - (I2.11) Interne Hensiktsmessige 5. Kvalitetssikring og internkontroll 4,1 4,1 4,1 - prosesser arbeidsprosesser 6. Meldte avvik ,1 77, Lukkede avvik % % % % 8. B1.11: Brukertilfredshet - 4,3 4,7 4,1 - byggesak Brukere Fornøyde brukere Tilfredsstillende faglig kvalitet 9. B1.13: Brukertilfredshet - vann/avløp 10. B2.09: Kommunale veger m/fast dekke 11. Renseeffekt kloakkanlegg ,7 46,7 46,8 100 % 100 % 12. B2.11: Stabilitet i vannforsyning 0 t 7 t 13. B2.12: Vannkvalitet Kommentarer til tall fra styringskortet for TLM Ad indikator B2.13: Tilsyn særskilte brannobjekter 15. B2.26: Tilsyn private boliger - brann 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 97,2 % Resultatene fra brukerundersøkelsen viser et resultat på 0,1 poeng over det som var målsetningen. Det er tydelig at enheten har satset på dette området for, og at dette har båret frukter av bedre medarbeidertilfredshet. Ad indikator 2: 100 % 100 % 100 % 78,9 % 90,8 % TLM hadde målsetning om å få på plass en kompetanseplan i. Dette ble ikke gjennomført da det ikke ble en prioritert oppgave. Enheten dekker et stort ansvarsområde med mange fag, og således er det krevende å utvikle en kompetanseplan. Ad indikator 3: TLM scorer 3,9 poeng på området utviklingsarbeid, noe som ligger under målsetningen på 4,0. Dog ser en likevel en svært positiv trend i forhold til tidligere år, og utvikling vil fortsette å ha et fokus i Igjen gjør et svært bredt ansvarsområde det utfordrende å inkludere ansatte med tanke på målformulering. En antar at splittingen av drift og forvalting i to separate avdelinger, vil bidra til at ansatte blir mer inkludert i prosesser, da det er rom for bedre ledelsesprosesser i begge avdelinger. Ad indikator 4:

53 På indikatoren «effektivitet og samhandling» scorer enheten 0,4 poeng under målsetningen, og det tilsvarende lavere enn året før. En har etter denne medarbeiderundersøkelsen jobbet bevisst med hensiktsmessig organisering blant annet gjennom splitting av drift og forvalting, slik at lovpålagt fokus gjennom forvaltningen ikke skal sette på drift i skyggen. En ser at det er noe å hente i å jobbe enda mer med tverrfaglighet og forståelse mellom enheter. Ad indikator 5: Indikatoren på kvalitetssikring og internkontroll har holdt seg stabil. Enheten har et potensiale for å utnytte kvalitetssystemet bedre, noe som har hatt fokus i Noe av problematikken har her vært tilgang på IKT-verktøy for ansatte ved enheten, som har gjort det utfordrende å få en tilstrekkelig bruk av systemene. Det er det tatt tak i for Ad indikator 6: Det har vært et oppsving i meldte avvik fra enheten for i forhold til tidligere år. Dette er en positiv trend, og viser at kvalitetssystemet har økende fokus, og at personellet får økt kompetanse på systemet. Det indikerer også en kultur for å ta opp problematikk, og gir mulighet for en læresløyfe. Ad indikator 7: Andelen lukkede avvik er bedre enn målsetningen for. TLM opplever at en god del av meldt avvik går på driftsoppgaver, som ikke nødvendig vis kan utføres umiddelbart. Dette gjør at en del avvik blir stående åpne inntil budsjettrammer og vedlikeholds kapasitet er på plass. Det vil i 2015 bli jobbet for å få flyttet rene driftsavvik til system for FDV-håndtering. Ad indikator 8: Brukertilfredshet innenfor byggesak har hatt et vesentlig oppsving i. Det arbeides godt i enheten, og kompetansen er høy. Utfordringen for kommunen blir å beholde riktig kompetanse, utviklekompetansen og beholde den høye ytelsen avdelingen har i dag. Hemne kommune scorer høyt på tilgjengelighet, noe som også kan være en utfordring. Høy tilgjengelighet, hvor «drop-in» besøk utgjør er stor andel av kundebesøkene, gir utfordringer når det gjelder forberedelser til møter, samt effektiv saksbehandling. Ved å styre mot timebestilling hos saksbehandlere, vil tilgjengeligheten bli mindre, men effektivitet og kvalitet øke. Av hensyn til det totale bildet, er dette en nødvendig vei å gå. Fortsatt fokus på kompetanse er en kritisk suksessfaktor. Forvaltningen er en kompetanseavdeling, hvor kompleksiteten på oppgavene er høy. Kompetanse er viktig for fortsatt å fremstå som profesjonell forvalter, med et godt renommé hos andre myndigheter. Ad indikator 9: Det har ikke vært gjennomført brukerundersøkelser innenfor vann og avløp. Indikatoren er tatt ut fra 2015 Ad indikator 10: Andelen kommunale veier med fast dekke står fortsatt på 46,7%. Det er ikke rom for å legge fast dekke på nye veier innenfor tildelte rammer. Administrasjonen har ikke satt noen målsetning på andelen fast dekke, da dette må stamme fra en politisk målsetning. Ad indikator 11: 53

54 Alle kommunale avløpsanlegg tilfredsstiller kravene ift utslippskravene i Forurensningsforskriften. Dog har kommunen fortsatt avløpsanlegg i form av direkteutslipp til sjø. På sikt må en også få rensing på disse anleggene slik at en bidrar til en bedre vannkvalitet. Ad indikator 12: Stabilitet i vannforsyning, måles ut fra driftsforstyrrelser på hovedledninger. I var det et større driftsavvik som følge av lynnedslag og skader på kommunikasjon med vannbehandlingsanlegget på Eidsneset. Det jobbes intensivt for å holde driftsforstyrrelser på et minimum, men enkelte år kan det skje uforutsette hendelser. En ser at en del av våre styringssystemer ved prosessanleggene begynner å bli aldrende, noe som i framtiden kan gi økt hyppighet på driftsforstyrrelser. Ad indikator 13: Alle vannprøver tilfredsstilte kravene til Mattilsynet i. Ad indikator 14: Alle tilsyn på særskilte brannobjekter ble gjennomført i Ad indikator 15: 10 av 352 tilsyn ble ikke gjennomført i. Dette er ikke et vesentlig avvik, og skyldes blant annet at en ikke har fått gjennomført en del planlagte tilsyn pga fravær hos 54

55 ØKONOMI KOSTRA TLM Årsgebyr for vannforsyning. Selvkostområde. Enhet: Kroner Hemne kommune ligger over landsgjennomsnittet i årsgebyr for vannforsyning. Hemne kommune har de senere år tatt over flere vannverk, og har vært nødt til å investere store summer i eksisterende og nye anlegg. Hemnes vannkilder er vanskelig tilgjengelige, og geografi tilsier lang avstand fra produksjon til bruker, noe som gir høye utgifter. Behov for nye investeringer i framtida, og potensielt overtakelse av flere vannverk, vil være med å øke denne forskjellen. Årsgebyr for avløpstjenesten. Selvkostområde Enhet: Kroner Avløpsgebyrene i Hemne kommune er lave. Det har ikke vært gjennomført større investeringer innenfor avløpssektoren de siste åra, noe som har holdt kostnadsnivået nede. Med investering i nytt avløpsrenseanlegg på Vessøra i 2015, vil gebyrene måtte gå opp i årene som kommer. I tillegg må det investeres vesentlig i separering av overflatevann og spillvann i framtida, for å møte den økte hyppigheten og omfanget av ekstremvær. Årsgebyr avfallstjenesten. Selvkostområde Enhet: Kroner Avfallstjenesten drives gjennom HAMOS, og nivået er på linje med sammenlignbare kommuner. Årsgebyr for feiing og branntilsyn. Enhet: Kroner Gebyrene ligger noe over landssnittet, men her kommer store avstander og spredt bebyggelse inn som en faktor på hvor mye en fysisk kan rekke over på en dag. 55

56 Saksbehandlingsgebyr for oppføring av ny enebolig, Jf PBL para 20-1 pkt a. Enhet: Kroner Ikke tall En ser at Hemne ligger vesentlig under kostandene for sammenlignbare kommuner med tanke på saksbehandlingsgebyr for oppføring av ny enebolig. Hemne kommune har ikke praktisert selvkost innenfor byggesaksområdet, og belastet byggesak som en felleskostnad for hele kommunen. Her er det potensiale for å kunne innføre byggesak som faktisk selvkostområde for å kunne forsvare de utgiftene som kommunen har, og bidra til å bedre budsjettbalansen. Saksbehandlingsgebyr for kombinert kart og delingsforretning, tilsvarende boligtomt På 750m2 Enhet: Kroner Ikke tall Heller ikke kart og oppmåling har Hemne tatt ut det fulle potensialet for å drive området etter selvkostprinsipp. Avgiftene ligger under landsgjennomsnittet, og er ikke tilstrekkelig for å dekke Hemne kommunes faktiske utgifter innenfor området. Også er her det et potensiale for å øke avgifter for å kunne bidra til en bedre budsjettbalanse. Kommunale veier. Totale driftsutgifter Enhet: Brutto driftsutgifter i Kroner pr innbygger Totale driftsutgifter for kommunale veier per innbygger ligger noe over landsgjennomsnittet. Dette vil ikke være unaturlig for en kommune som Hemne med store avstander. Det har heller ikke vært investert i vesentlig oppgradering av det kommunale veinettet i Hemne de siste årene. Over 50% av våre kommunale veier er grusveier, noe som gir høye vedlikeholdsutgifter, særlig da en del av disse veiene opplever høyere belastning som følge av vesentlig økning i antall fritidseiendommer. 56

57 Kommunale veier. Investering Enhet: Brutto investering i Kroner pr innbygger Som påpekt over, så har ikke Hemne kommune investert i kommunale veier de siste årene, noe som gir seg utslag i denne kostraindikatoren. Brutto driftsutgifter per kommunalt disponert bolig, konsern Enhet : Kroner År Hemne Snitt Kommunegruppe 02 Snitt landet utenom Oslo Hemne kommune har ikke brukt vesentlige midler på oppgradering av kommunalt disponerte boliger, noe som på sikt gir høye driftsutgifter. Hemne kommune har også hatt et høyt antall boliger i forhold til antall innbyggere, noe som påvirker disse tallene. Med det nedsalget av boliger som har blitt gjennomført i og 2015, vil disse utgiftene gå noe ned. 57

58 BRUKERE KOSTRA TLM Gjennomsnittlig saksbehandlingstid i byggesaker med 3 ukers frist etter PBL Enhet: Dager Ikke tall per 1.7.* Ikke tall per 1.7.* Hemne ligger på landsgjennomsnittet for saksbehandlingstid. Hvis Hemne kommune greier å opprettholde kompetansen innenfor fagområdet, vil saksbehandlingstiden holdes nede i årene som kommer. Hemne kommune har gjennomført få tilsyn innenfor byggesaksområdet. Ny lovgivning som trår i kraft fra gjør at arbeid med tilsyn må intensiveres, og således vil dette ta kapasitet fra selve behandlingen av nye saker. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid, oppmålingsforretning Enhet: Dager 7 Ikke tall Ikke tall per 1.7.* Ikke tall per 1.7.* Hemne kommune har en svært rask saksbehandling på oppmåling. Dette er svært gunstig for kommunen da brukeren hurtigere kan komme i gang med byggeprosjekter etc. Funksjonen er dog sårbar i og med at det kun er en person tilsatt ved avdelingen. E.coli. Andel innbyggere tilknyttet kommunale vannverk, med tilfredsstillende prøveresultater. Enhet: Prosent 100 Ikke tall 99, Ikke tall per 1.7.* 99, Ikke tall per * 98,8 Vannkvaliteten er tilfredsstillende i Hemne. Dyrka jord godkjent omdisponert etter jordloven og PBL. Enhet: Dekar 18 Ikke tall Ikke tall Ikke tall Ikke tall Ikke tall Ikke tall I ble det omdisponert mindre dyrka mark enn tidligere år. 58

59 Kommunalt disponerte boliger pr 1000 innbygger Enhet: Boligenheter pr 1000 innbygger Som tidligere kommentert har Hemne kommune en vesentlig høyere tetthet på kommunalt disponerte boliger enn landsgjennomsnittet. Det er påbegynt et betydelig nedsalg i og 2015, som vil gjøre utslag på framtidige års statistikk. 59

60 PO Data fra enhetens styringskort for Fokusområde Suksessfaktor Indikator Mål Andel beboere i institusjon på 31,4 10,0 19,2 - tidsbegrenset opphold (Ø1.10) % % % 2. Andel hjemmeboende innbyggere 67 år og eldre som 23,3 23,2 27,2 - mottar hjemmetjenester % % % (Ø1.11) 3. Andel hjemmeboende Økonomi innbyggere over 80 år som 63, God - 56 % mottar hjemmetjenester % % økonomistyring (Ø1.08) 4. Andel hjemmeboende innbyggere under 67 år som mottar hjemmetjenester (Ø1.12) - 1,8 % 1,5 % 1,5 % 5. Andel innbyggere 80 år og 11,1 eldre som er beboere på - 7,7 % 9.2 % % institusjon (Ø1.09) Ansatte Relevant 6. Faglig og personlig utvikling 4,5 4,7 4,6 4,3 kompetanse 7. Kompetanseutviklingsplan Ja Ja Ja Ja 8. Utviklingsarbeid 4,6 4,8 4,8 4,6 9. Effektivitet og samhandling 4,8 4,9 4,9 4,8 Interne prosesser Brukere Hensiktsmessige arbeidsprosesser Fornøyde brukere Tilfredsstillende faglig kvalitet 10. Kvalitetssikring og internkontroll 5,0 5,0 4,9 4, ,6 11. Lukkede avvik 95 % % % 12. Meldte avvik Samtaler med beboere/pårørende 89, % langtidsopphold i sykehjem % % (I2.02) 14. Brukertilfredshet beboere i institusjon (B1.17) 15. Brukertilfredshet fysio- og ergoterapitjenesten (B1.46) 16. Brukertilfredshet hjemmetjenesten (B1.16) 17. Brukertilfredshet psykisk helse (B1.08) 18. Brukertilfredshet pårørende i institusjon (B1.03) 19. Livskvalitet hjemmetjenesten (B2.02) 20. Livskvalitet sykehjem (B2.01) 21. Legetimer pr. uke pr. beboer i sykehjem (B2.36) Kommentarer til tall fra styringskortet for pleie og omsorg 3,7 5, , , , ,5 5, , ,5 % 64 % 0,3 0,44 0,5 0,4 60

61 Ad indikator 1: (Antall beboere i institusjon på tidsbegrenset opphold/antall beboere i institusjon. Grunnlag er KOSTRA-tall) Trenden om aktiv bruk av korttidsplasser er sterkt økende, for rapporten har vi også hatt målepunkt kvartalsvis, noe som gir et mere riktig bilde i løpet av året og ikke registrerer kun på slik det har vært gjort tidligere år. Vi så i løpet av siste halvdel av en økende tendens til større aktivitet på korttidsopphold. Vi har fattet 126 enkeltvedtak på korttidsopphold i løpet av. Alle behov om institusjonsplass er imøtekommet uten ventetid og vi har derfor ikke hatt utgifter i forbindelse med ferdigbehandlede pasienter. Innleggelser fra St. Olavs hospital ( 34 ) har vært stabilt fra året før(33), det er innleggelser fra egen legevakt / hjemmesykepleien som har vært økende. Ad indikator 2: (Antall hjemmeboende 67 år og eldre som mottar hjemmetjenester/antall innbyggere 67 år og eldre. Grunnlag er KOSTRA-tall) Antallet har vært stabilt i forhold til målingen for I er det foretatt kvartalsvise målinger, noe som medfører bedre kvalitet på tallene. Tjenesten opprettholder også korte tilsyn som virker forebyggende, øker trygghet og motvirker ensomhet. Det medvirker til at folk kan bo lengre i egen bolig som er i tråd med kommunens målsetting. Ad indikator 3: (Antall hjemmeboende over 80 år som mottar hjemmetjenester/antall hjemmeboende over 80 år. Grunnlag er KOSTRA-tall) Målingen for viser et stigende antall eldre over 80 år som bor hjemme med hjemmetjenester. Økningen er fra 56% til 63.1%. Dette er helt i tråd med kommunens målsetting. Ad indikator 4: (Antall hjemmeboende under 67 år som mottar hjemmetjenester/antall innbyggere under 67 år. Grunnlag er KOSTRA-tall) Det er en svak økning fra forrige måling, noe som er i tråd med tall nasjonalt. Vi ser at den enkelte bruker har et større og mer sammensatt behov. Ad indikator 5: (Antall innbyggere 80 år og eldre som bor i institusjon/antall innbyggere 80 år og eldre) Dette gjelder beboere på langtidsopphold. For 2013 viste målingen 9.2 og for siste måling 7.7%. Målingene gjenspeiler at flere mottar tjenester i hjemmet i denne aldersgruppen. Ad indikator 6: (Her er høyeste mulig score 6 og laveste mulige score 1. Grunnlag for dataene er Medarbeiderundersøkelsen) Mål for var 4.5. Resultatet for de 4 siste år har steget gradvis fra 4.0 i 2010 til 4.7 i. Snitt land i var på

62 Det er lagt til rette for kurs og kompetanseheving. Dette gjelder dagskurs og videreutdanning. I tillegg er det systematisk etisk refleksjon og kollegaveiledning. Ansatte har hatt ansvar for - og deltatt i faglige utviklingsprosesser Ad indikator 7: (Her er det mulig å svare enten Ja eller Nei. Grunnlag for dataene er Medarbeiderundersøkelsen) Kompetanseutviklingsplan ble ferdigstilt og behandlet i K i 2012, det utarbeides årlig en handlingsplan etter gjennomførte utviklingssamtaler. Ad indikator 8: (Her er høyeste mulig score 5 og laveste mulige score 1. Grunnlag for dataene er egenvurdering på enheten) Resultatet på 4.8 ligger over fastsatt mål på 4.6. Det er i alt 5 grunnlagsspørsmål som ligger til grunn for tallet som går på utvikling av enheten, prosesser som involverer ansatte og deres eierforhold til enhetens mål og visjoner. Det er dialog med brukere og ansatte i forbindelse med utvikling av tjenesten. Det er gjennomsnittlig høyt score på samtlige spørsmål. En økning fra i fjor skyldes bedre resultat på prosesser som involverer ansatte og deres eierforhold til enhetens mål og visjoner. Ad indikator 9: (Her er høyeste mulig score 5 og laveste mulig score 1. Grunnlag for dataene er egenvurdering på enheten.) Resultatet er på 4.9 som ligger litt over målsetting på 4.8. Det er i alt 5 grunnlagsspørsmål som ligger til grunn for tallet som går på at ledelsen og ansatte har åpen dialog og fleksibel ressursbruk med arbeidstidsordninger som er innrettet etter brukerne. Det er godt samarbeid på de ulike avdelinger og fagområder. Det er gjennomsnittlig høyt score på samtlige spørsmål. Ad indikator 10: (Her er høyeste mulig score 5 og laveste mulig score 1. Grunnlag for dataene er egenvurdering på enheten) Målet for som er på 5.0 er nådd Det er i alt 7 grunnlagsspørsmål som ligger til grunn for tallet som omhandler ansattes kjennskap og bruk av kvalitetssystemet med prosedyrer og avviksmeldinger. Videre kunnskap om kommunens etiske retningslinjer og innkjøpsordninger. Det jobbes daglig internt med disse spørsmål. Alle ansatte er aktive brukere av kommunens kvalitetssystem. Ad indikator 11: (Her er score vist i prosentandel av meldte avvik. Grunnlag for dataene er antall som er lukket / meldte avvik) Målet for på 95 % er nådd da enheten fikk et resultat på 100%. Dette skyldes at det har vært økt fokus på saksbehandlingstid hos saksbehandlerne. Målingen for 2013 viste at andelen lukkede avvik lå på 87%. Type: Det er 51 % uønskede hendelser mot 60% for 2013 Det er 19% forbedringer mot 24 % for 2013 Det er 25% definert som ukjent mot 12% for 2013 Årsak: Vold/trusler/skade er på 4%, en økning fra 2% i 2013 Brudd på regelverk er på 22% en reduksjon fra 40% i 2013 Uhell på 11% mot 14 % i 2013 Ytre påvirkning 10 % mot 9% i 2013, 62

63 Ukjent er økt til 24% mot 8 % i 2013 Inventar/utstyr er på 8% som er likt som 2013 Tema: Drift er målt til 38% mot 24% i 2013 Medikamenthåndtering er målt til 15% mot 44% i 2013 Ukjent er på 25% mot 12 % i 2013 Brannvern er på 4% mot 2% i 2013 Personal er på 8% mot 6% i 2013 Alvorlighetsgrad: 81 avvik er vurdert som ufarlig og 25 avvik som farlig. 1 avvik er vurdert som kritisk. Det blir satt i gang tiltak på de fleste avvik avhengig av alvorlighetsgrad Ad indikator 12: (Her er score vist i antall meldte avvik. Grunnlag for dataene er antall meldte avvik ved enheten) Det er meldt 125 avvik i enheten i og målet på 120 meldte avvik innad i egen enhet er nådd. Det er økning fra i 2013 da det var meldt 93 avvik internt. I tallene ligger ikke avviksmeldinger sendt til andre enheter og eksterne samarbeidspartnere. Dette omfatter 37 avvik. Ad indikator 13: (Her er antall gjennomførte samtaler/antall planlagte samtaler på langtidsopphold på sykehjemmet) Målet på 95 % er ikke nådd, da resultatet for er på 89.5% Det er i alt gjennomført 17 samtaler (årssamtaler) mot 19 mulige i henhold til årsplan. Pårørende til 2 pasienter ble invitert til samtale, men hadde ikke behov for denne. I tillegg kommer alle andre ønskede samtaler med pas/pårørende/lege osv som ikke blir registrert her. Ad indikator 14: (Brukertilfredshet beboere i institusjon Her er høyeste mulig score 4 og laveste score 1. Beregnet resultat på de 7 hovedområdene i undersøkelsen. Grunnlag for dataene er Brukerundersøkelsen) Resultatet er forbedret fra siste undersøkelse i 2011 som da viste 3, 7. Undersøkelsen ble omfattet av 11 beboere, hvorav 7 valgte å svare. Ad indikator 15: (Brukertilfredshet fysio- og ergoterapitjenesten) Ingen undersøkelse planlagt for. Ad indikator 16: (Brukertilfredshet hjemmetjenesten. Her er høyeste mulig score 4 og laveste score 1. Beregnet resultat på de 6 hovedområdene i undersøkelsen. Grunnlag for dataene er Brukerundersøkelsen) Ingen undersøkelse planlagt for. Ad indikator 17: (Brukertilfredshet psykisk helse. Her er høyeste mulig score 4 og laveste score 1. Beregnet resultat på de 8 hovedområdene i undersøkelsen. Grunnlag for dataene er Brukerundersøkelsen) Ingen undersøkelse planlagt for. 63

64 Ad indikator 18: (Brukertilfredshet pårørende i institusjon. Her er høyeste mulig score 4 og laveste score 1. Beregnet resultat på de 7 hovedområdene i undersøkelsen. Grunnlag for dataene er Brukerundersøkelsen) Resultat av målingen er på 5.1 Brukertilfredshet blant pårørende er gått opp siden forrige måling i 2011, da resultatet var 3.2. Ad indikator 19: (Livskvalitet hjemmetjenesten. Her er høyeste mulig score 4 og laveste score 1. Beregnet gjennomsnitt på hovedområdet Resultat for brukeren i undersøkelsen. Grunnlag for dataene er Brukerundersøkelsen) Ingen undersøkelse planlagt for. Ad indikator 20: (Livskvalitet sykehjem. Her er høyeste mulig score 4 og laveste score 1. Beregnet gjennomsnitt på hovedområdet Resultat for brukeren i undersøkelsen. Grunnlag for dataene er Brukerundersøkelsen) Målingen for er på 4.8 Snitt land er 5,0 og høyeste kommune er 6,0. Laveste 3,8. Svarprosenten ligger på 64 %, noe som utgjør 7 pasienter. Resultatet har forbedret seg siden forrige måling i 2011 som da var på 3,6. Ad indikator 21: (Legetimer pr. uke pr. beboer i sykehjem. Grunnlag er KOSTRA-tall) Målingen er på Det totale timetall for sykehjemslege er det samme som tidligere på 10.5 timer pr. uke. Det var 24 inneliggende pasienter pr Det vil si at vi på telletidspunktet hadde 11 ledige senger på Hemne helsesenter. I samme periode hadde vi i tillegg 4 pasienter på dagopphold som ikke er med i beregning for legetjenesten 64

65 ØKONOMI KOSTRA PO Netto driftsutgifter i pleie og omsorg av kommunens totale netto driftsutgifter. Enhet: Prosent 30,2 34,0 31, ,8 32,2 30, ,1 33,3 31,6 Hemne kommune bruker mindre av det totale budsjettet til pleie- og omsorgsformål enn de vi sammenligner oss med. Organisasjonsmodellen er effektiv og ressursbesparende. I forbindelse med turnusarbeid har vi hatt en god del vakante stillinger som på grunn av mangel på fagfolk er vikariert av ufaglærte, dette innvirker på lønnsbudsjettet. Korrigerte brutto driftsutgifter pr. mottaker av pleie og omsorgstjenester Enhet: Kroner Pleie og omsorg i Hemne bruker langt mindre pr. bruker enn de vi sammenligner oss med. For Hemne kommune er tallene for noe stigende fra tidligere år, noe som også er gjeldende for kommunegruppe 2 og snitt land. Det betyr en mer effektiv tjeneste med fleksibel bruk av ressurser. En stor del av tjenestemottakerne bor sentrumsnært som igjen fører til høy effektivitet. Vi har en lav andel av støttetjenester og personellet er i stor grad knyttet til direkte tjenesteyting. Korrigerte brutto driftsutgifter institusjon pr.beboer i institusjon Enhet: Kroner Hemne kommune ligger fortsatt noe over KOSTRA-gruppen. Vi har et lavt antall sykehjemsplasser. Kjøkkenet ved Hemne helsesenter produserer mat til 35 beboere i institusjon, men leverer også over 50 middagsporsjoner til hjemmeboende. Alle utgifter er plassert på institusjon i KOSTRA. Det samme gjelder vaskeritjenester av personaltøy til alle ansatte i pleie og omsorg og sengetøy m.m. til flere hjemmeboende. 1,8 stilling nattvakt i nattvaktsbasen betjener omliggende trygdeboliger, men er budsjettmessig plassert på institusjon. Dette er faktorer som påvirker kostnadene på institusjon. 65

66 Aktivisering, støttetjenester andel av netto driftsutgifter til pleie og omsorg. Enhet: Prosent 2,7 4,0 5, ,4 3,7 5, ,3 3,7 5,2 Det brukes lite ressurser på aktivisering i forhold til de øvrige sammenlignbare kommuner. Det er også noe vi får tilbakemelding på i brukerundersøkelsene både på institusjon, psykiatritjenesten og hjemmetjenesten. Personalet på sykehjemmet er blitt kurset på aktivitet i hverdagen og bruker dette i sitt daglige arbeid. I tillegg har vi lagt til rette for et tett samarbeid med Frivilligsentralen i kommunen. Pleie og omsorg opplever mye ensomhet blant hjemmeboende eldre og uføre. I Stortingsmelding nr. 25 er betydningen av aktivisering framhevet og derfor et satsningsområde. BRUKERE KOSTRA PO Andel beboere i kommunal institusjon av mottakere av pleie og omsorgstjenester Enhet: Prosent 9,6 17,9 17, ,00 19,1 18, ,90 19,0 18,0 Det er lav dekningsgrad av sykehjemsplasser. På tross av dette er det alltid flere ledige plasser. Det er aktiv bruk av korttids- og avlastningsopphold, og vi har mange omsorgsboliger med bemanning geografisk nært institusjonen. Andel plasser i brukertilpasset enerom med eget bad/wc Enhet: Prosent ,6 94, ,9 93, ,9 81,1 Kommunen tilbyr enerom med eget bad/wc til alle institusjonsbeboere. 66

67 NÆRING Data fra styringskortet 2012 Fokusområd e Suksessfaktor Indikator Mål Resultat Resultat Resultat Økonomi Ø1: God økonomistyring Ø1.10: Totalforbruk næringsfond Brukere Samfunn B2: Tilfredsstillende faglig kvalitet B3: Tjenesteprofiler Godt sted å bo B2.43: Antall deltakere på etablererkurs B3.12: Antall behandlede saker om tilskudd til nyetablerere B3.13: Antall behandlede saker om tilskudd til eksisterende virksomheter. B3.14: Bevilgninger til bedriftsetableringer siste 5 år B3.15: Antall bedrifter etablert med støtte siste 5 år B3.16: Antall bedrifter etablert med støtte siste 5 år, som fortsatt eksisterer S1.01: Folketall pr. 1. januar stk stk stk S1.02: Folketall - kvinneandel pr. 1.januar. S1.03: Antall innbyggere under 25 år S1.04: Antall innbyggere over 67 år S1.05: Andel innbyggere i tettbygd strøk pr. 1.januar S1.06: Antall sysselsatte i Hemne S1.07: Antall helt arbeidsledige kvinner pr S1.08: Antall helt arbeidsledige menn pr S1.09: Antall personer som pendler inn til Hemne S1.10: Antall personer som pendler ut fra Hemne ,0 50,1 % stk stk stk 714 stk - 59,2 % 59,0 % 58,9 % stk stk stk - 22 stk 13 stk 15 stk - 15 stk 23 stk 26 stk stk 319 stk 300 stk stk 425 stk 426 stk 67

68 S2: Deltakelse og dialog S3: Godt omdømme S1.11: Antall nye foretak stk 27 stk S1.12: Antall nedlagte foretak stk - S1.13: Mulighet for å drive næringsvirksomhet S1.14: Opplevelse av kulturelt mangfold S1.15: Opplevelse av trygghet i nærmiljøet S1.16: Tilfredshet med jobbmuligheter S1.17: Antall nyfødte - S2.01: Opplevelse av innbyggernes innflytelse på politiske beslutninger S3.01: Opplevelse av kommunens generelle drift Ad Indikator Ø1.10 Forbruket av næringsfond har jevnt over ligget rundt 1,5 mill. I ble det 1,6 mill. En del av forklaringen er at betydelige summer ble benyttet til interne formål som arealplan og grafisk profil Bevilgninger næringsfondene Næringsfond Kraftfond SUM Ad Indikatorene B2.43, B3.12 og B3.13 I fjor ble det rekruttert uvanlig mange fra Hemne til å delta på etablererkurs. Snittet har vært 2 pr år. Det henger sammen med at antall saker om tilskudd er høyere enn foregående år. Det er ikke et mål i seg selv at så mange som mulig skal søke om å få etableringsstøtte. Tilsvarende gjelder søknader fra 68

69 eksisterende bedrifter og kan delvis knyttes til næringshagens besøksrunde i næringslivet. At det er store prosentvise variasjoner fra år til år, er helt naturlig i en liten kommune. Ad Indikatorene B3.14, B3.15 og B3.16 Bevilgningene til nyetableringer de siste fem år er redusert fra (i perioden ) til (2010 ). Det skyldes i hovedsak en stor bevilgning i Bevilgninger til nyetableringer var i snitt vel Kr /år i siste periode. Antall bedrifter som har mottatt støtte er ca 2 pr år, og av disse har i overkant av 50 % (6) overlevd de 5 første årene. På nasjonalt nivå er 50 % borte etter 1 år. Ad Indikator S Folketall Folketallsutviklingen i Hemne gikk etter kommunesammenslåingen i 1963 jevnt oppover til i Deretter fulgte en periode med motkonjunkturpolitikk etter jappetida hvor aktivitetsnivået sank svært mye fram til 1992 før det begynte å stige fram mot årtusenskiftet. Etter 2000 har folketallet falt sakte med sitt laveste i 2010 for så å øke noe. Siste år er det en økning på 30. Ad Indikator S1.02 Fra 2000 til 2013 har kvinneandelen svingt fra 49,6 % i begynnelsen av perioden og til 50,3 % i 2007 til 50,1 % i I landet som helhet var kvinneandelen i befolkningen 50,5 % i 2000, siste måling viser en andel på 50,1 %. Ad Indikator S1.03 og 1.04 Andelen under 25 år var i ,4 % og hadde falt til 32,0 % i For landet var tilsvarende tall henholdsvis 32,1 % og 31,5 %. Antall innbyggere over 67 år har økt med 37 fra Befolkningen blir eldre. 69

70 Ad Indikator S1.05 Fra 1990 til 1993 falt folketallet i tettbygd strøk fra til Året etter var antallet økt til og økte jevnt fram til tusenårskiftet. Fra 2001 og til i dag har i underkant av bodd i tettbygd strøk. Mot forventningene har andelen bosatt i tettbygd strøk ikke vokst merkbart de siste årene. Ad Indikatorene S1.06, S1.09 og S Sysselsetting og pendling Sysselsatte i Hemne Utpendling - Innpendling Antall hemnværinger sysselsatt I 2005 var sysselsettingen i Hemne i underkant av og har steget helt til i dag hvor den i siste måling () er på I perioden har innpendlingen økt og utpendlingen blitt redusert. Et vesentlig bidrag (2008/09) skyldes at Landbrukstjenester i Sør-Trøndelag endret arbeidsgiverkommune fra Orkdal til Hemne for sine ansatte. 70