TJENESTERAPPORT 2016

Transkript

1

2 BARNEHAGE BAKKELY BARNEHAGE Data fra enhetens styringskort for Mål Fokusområde Suksessfaktor Indikator Relevant 1. Relevant kompetanseutvikling 4,5 3,4 4,3 4,5 Ansatte kompetanse 2. Kompetanseutviklingsplan Nei Nei Nei Ja 3. Effektivitet og samhandling 4,4 4,5 3,8 4,4 4. Foreldremøter, barnehage 100 % 100 % 100 % 100 % 5. Foreldresamtaler, barnehage 100 % 100 % 100 % 100 % Hensiktsmessige Interne prosesser 6. Kvalitetssikring og arbeidsprosesser 4,0 4,1 3,5 3,7 internkontroll 7. Meldte avvik Lukkede avvik 80 % 100 % 100 % 100 % 9. Brukertilfredshet - barnehage, Fornøyde brukere 5,0 4,9-5,2 foreldre Brukere Tilfredsstillende faglig kvalitet 10. Barns medvirkning (barnehage) 100 % 100 % 100 % 100 % 11. Systematisk dokumentasjon av overgang mellom barnehage og skole (B2.39) Ja Ja Ja Ja 12. Systematisk registrering av barns matematiske forståelse (B2.37) 13. Systematisk registrering av barns sosiale ferdigheter (B2.07) Kommentarer til tall fra styringskortet for Bakkely barnehage Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ad indikator 1: (Her er høyeste mulig score 6 og laveste mulige score 1. Grunnlag for dataene er 10-FAKTOR KS medarbeiderundersøkelse) Relevant kompetanseutvikling er avgjørende for at medarbeiderne til enhver tid er best mulig rustet til å utføre sine oppgaver med høy kvalitet, og er avgjørende for kvaliteten på de tjenester som leveres. Det ble tatt i bruk en ny medarbeiderundersøkelse, 10-FAKTOR, som ble gjennomført våren. Vi har derfor ingen tall fra tidligere som vi kan sammenligne med. Bakkely hadde en skår på 3,4 på dette punktet. Dette er det laveste i undersøkelsen. Personalet har ønske om kurs noe som har vært en gjenganger. Samtidig har det vært tilbud om kurs som ikke alle ønsket/kunne delta på. Det er få midler til kompetanseheving, og en utfordring å bringe videre den kompetansen vi har. Dette skyldes at personalet må være sammen med barna hele tiden. 7 av 12 ansatte har deltid, så det er også en utfordring å nå alle sammen. Det er ulik mulighet og tid til å bruke de redskaper som finnes, for eksempel wisweb. Faktor 3 Selvstendighet, har også lav skår i Bakkely, med 3,8.. Den går på ; Medarbeidernes opplevelse av å ha mulighet til å jobbe selvstendig og gjøre egne vurderinger i jobben sin, basert på egen kompetanse innen en definert jobbrolle. Her ble det nevnt at det er for få møter der personalet sammen kan diskutere og planlegge sin hverdag. Med barn tilstede hele åpningstiden og voksne som går ulike vakter og jobber deltid, så må slike møter legges på kveldstid. Dette fører til mye avspasering, som igjen er vanskelig å få avviklet. 2

3 Ad indikator 2: (Her er det mulig å svare enten Ja eller Nei. Grunnlag for dataene er Medarbeiderundersøkelsen) Kompetanseutviklingsplanen for oppvekstsektoren gikk ut i Den må revideres. Ad indikator 3: (Her er høyeste mulig score 5 og laveste mulige score 1. Grunnlag for dataene er egenvurdering på enheten) Gjelder egenvurdering om effektivitet og samhandling. Skåren har gått litt opp og ned de siste årene : 4, : 3,8 : 4,5 Bakkely har etter vår mening god vurdering av effektivitet og er fleksible med tanke på ressursbruk etter brukernes behov. Vakter for personalet tilpasses barna oppholdstid og kan derfor variere noe fra år til år. Ad indikator 4: (Her er score vist i prosentandel av planlagte tiltak. Grunnlag for dataene er faktisk gjennomførte aktiviteter) Vi hadde foreldremøte både vår og høst som planlagt. Foreldrerådet er aktive og har prøvd å arbeide med oppgradering av uteområdet. Vi fikk gjennomført noe, men pga ressursmangel i vaktmesterkorpset venter vi fortsatt på en del arbeid. Foreldrene er også engasjert i vårt inneklima - som er for dårlig med tanke på luftkvalitet. Ad indikator 5: (Her er score vist i prosentandel av planlagte tiltak. Grunnlag for dataene er faktisk gjennomførte aktiviteter) Det er gjennomført samtaler med samtlige foreldre minst vår og høst også i. Det har i noen tilfeller vært avholdt flere samtaler utenom dette. Det gjelder ansvarsgruppemøter/samarbeidsmøter og samtaler der enten barnehagen eller foreldrene har hatt behov for det. De samtalene er ikke telt med. Samtalene er dokumentert med referat. Ad indikator 6: (Her er høyeste mulig score 5 og laveste mulige score 1. Grunnlag for dataene er egenvurdering på enheten) Kvalitetssikring og internkontroll : 3, : 3,5 : 4,1 Det kan arbeides mer med prosedyrene, ikke alle har like god kjennskap til dem. Ikke alle ansatte har ubunden tid og det er utfordrende å få til planleggingstid i bunden tid. Det er barn hele åpningstida, som er på 10 timer. Kan bruke wisweb enda mer, til interne nyheter blant annet. Har som mål å melde flere avvik neste år. Vi har hatt gjennomgang av etiske retningslinjer og vi følger innkjøpsordningen så langt det er praktisk mulig. Ad indikator 7: (Her er score vist i prosentandel av meldte avvik. Grunnlag for dataene er antall som er lukket / meldte avvik). Det ble meldt og lukket to avvik i. 3

4 Ad indikator 8: (Her er score vist i antall meldte avvik. Grunnlag for dataene er antall meldte avvik ved enheten) Hadde 2 meldte avvik i. Begge ble ordnet opp i og lukket. Vi vil jobbe internt med å avklare hva som er avvik og hva som bør meldes fra om i Ad indikator 9: (Her er høyeste mulig score 6 og laveste mulige score 1. Grunnlag for dataene er Brukerundersøkelsen) 2009 : 4, : 4, : 4,7 2012: utsatt 2013 : 4, : 5,2 2015: kun 4 svar og ikke mulig å ta ut rapport. : 4,9 Har hatt møte i Samarbeidsutvalget 14. april og foreldremøte samme kveld, der undersøkelsen ble gjennomgått. Var få svar i år også, kun 8 av 26 svarte på undersøkelsen. Det vil si ca 30 %. De som har svart var stort sett fornøyd, en var misfornøyd på flere områder. I forkant ble det oppfordret muntlig til å svare på undersøkelsen. Mange svarte da at de var godt fornøyd med barnehagen. På foreldremøtet kom de som var tilstede med flere innspill og forslag. Ad indikator 10: (Her er score vist i prosentandel av planlagte tiltak. Grunnlag for dataene er faktisk gjennomførte aktiviteter) Vi har hatt barnesamtaler med førskolebarna. Vi bruker også uformell observasjon fra frileik og tilrettelagte aktiviteter og fra samlinger. Dette er utgangspunkt for våre planer. Ad indikator 11: (Her er det mulig å svare enten Ja eller Nei. Grunnlag for dataene er egenvurdering på enheten) Siste året før skolestart har vi førskoletrening en gang pr uke. Vi bruker "Trampoline" som verktøy. Her er det ulike oppgaver som barna utfører. Vi har 5 felles treff med de andre førskolebarna som begynne på Sodin skole. Vi besøker skolen og SFO på turdager for å bli litt kjent. På våren er det overgangsmøte med skolen og i mai / juni er kontaktlærerne på besøk i barnehagen. TRAS-skjema overleveres skolen. Barn med ekstra behov følges opp ekstra og vi har da flere møter med utveksling av nødvendig informasjon. Ad indikator 12: (Her er det mulig å svare enten Ja eller Nei. Grunnlag for dataene er egenvurdering på enheten) Vi fyller ut skjema MIO for å kartlegge førskolebarnas (siste året før skolestart) styrker og svakheter når det gjelder matematisk forståelse. Ad indikator 13: (Her er det mulig å svare enten Ja eller Nei. Grunnlag for dataene er egenvurdering på enheten) Vi fyller ut TRAS-skjema på alle barn. Her er det et område som spesielt går på barnas sosiale ferdigheter. I tillegg bruker vi "ALLE MED" som er et skjema som kartlegger blant annet sosiale ferdigheter. 4

5 GRØTNES BARNEHAGE Data fra enhetens styringskort for Fokusområde Suksessfaktor Indikator Mål Ansatte 1. Relevant Relevant 5,0 3,8 5,0 4,6 kompetanseutvikling kompetanse 2. Kompetanseutviklingsplan Nei Nei Nei Ja 3. Effektivitet og samhandling 4,6 4,6 4,6 4,4 4. Foreldremøter, barnehage 100 % 100 % 100 % 100 % 5. Foreldresamtaler, Interne Hensiktsmessige 100 % 100 % 100 % 100 % barnehage prosesser arbeidsprosesser 6. Kvalitetssikring og 4,4 4,5 4,4 4,0 internkontroll 7. Meldte avvik Lukkede avvik 80 % 100 % 100 % 100 % Fornøyde 9. Brukertilfredshet - brukere barnehage, foreldre 5,3 5,3 5,5 5,3 10. Barns medvirkning (barnehage) 100 % 100 % 100 % 100 % 11. Systematisk dokumentasjon av Ja Ja Ja Ja overgang mellom Brukere barnehage og skole (B2.39) Tilfredsstillende faglig kvalitet 12. Systematisk registrering av barns matematiske forståelse (B2.37) 13. Systematisk registrering av barns sosiale ferdigheter (B2.07) Kommentarer til tall fra styringskortet for Grøtnes barnehage Ad indikator 1: (Her er høyeste mulig score 6 og laveste mulige score 1. Grunnlag for dataene er Medarbeiderundersøkelsen) Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Landssnittet er på 3,7. Faktor 7, relevant kompetanseutvikling, fikk lavest skår av alle 10 faktorene i Grøtnes barnehage. Det er denne faktoren som har lavest snitt på landsbasis også. Det kan vel forklares med at vi hele tiden står overfor endringer og vi må følge utviklingen. Det hender vi står overfor utfordringer vi føler at vi ikke mestrer eller har tilstrekkelig kompetanse til. Det blir aldri nok kunnskap og kompetanse. Personalet relaterer dette ofte til kurs. Vi har knappe budsjett og det er sjelden personalet reiser på kurs. Relevant kompetanseutvikling er avgjørende for å gi gode tjenester av høy kvalitet. Kompetente medarbeidere øker motivasjonen og tilfredsheten både blant brukerne og de ansatte. På planleggingsdagen gjennomgikk vi resultatet av medarbeiderundersøkelsen. Der ble personalet utfordret til å svare på hva de ønsker av endringer for å øke tilfredsheten på denne faktoren. Personalet var tydelig på at de ønsket et personalseminar der hele personalgruppen reiser bort sammen og deltar på felles kurs. Vi har intern kompetanseutvikling på egen enhet, der vi jobber med refleksjoner omkring praksisfortellinger. Personalet ønsker mer kurs der de får praktiske ideer og tips til aktiviteter og daglige gjøremål. De ønsker "innputt" og de gode løsningene/eksemplene på typiske 5

6 utfordringer de møter i barnehagehverdagen. Dette øker engasjementet, motivasjonen og gløden for jobben vi gjør. Ad indikator 2: (Her er det mulig å svare enten Ja eller Nei. Grunnlag for dataene er Medarbeiderundersøkelsen) Eksisterende plan gjaldt for perioden Det skal utarbeides ny kompetanseutviklingsplan. Ad indikator 3: (Her er høyeste mulig score 5 og laveste mulige score 1. Grunnlag for dataene er egenvurdering på enheten) Resultat 2014: 4,4 Resultat 2015: 4,6 Resultat : 4,6 Intern effektivitet er høyt prioritert fra enhetsleders side. Vi er blitt mer bevisst på hva vi bruker tiden vår til, og vi utnytter handlingsrommet. Vi har fokus på å luke bort "tidstyver" og finne de smarte løsningene. På møtene bruker vi nå mer tid på pedagogisk utviklingsarbeid og refleksjon og mindre tid til å planlegge/diskutere praktiske gjøremål. Dette skal vi bli enda flinkere til. Møtene er mye mer effektive nå enn tidligere. På møtene reflekterer vi og drøfter tiltak på enkeltbarn og barnegruppen. Vi er blitt flinkere til å jobbe målrettet og skrive ned forpliktende mål på detaljnivå. Dette for å sikre nødvendig dokumentasjon og motivasjon for videre arbeid. Vi har innført LP-modellen. Medarbeiderens interesser, kompetanse og styrker blir kartlagt på medarbeidersamtalen. Ut ifra det, settes det opp personlige mål for det videre arbeidet. Ad indikator 4: (Her er score vist i prosentandel av planlagte tiltak. Grunnlag for dataene er faktisk gjennomførte aktiviteter) I følge barnehageloven skal vi ha to foreldremøter pr. barnehageår. Det var avholdt ett foreldremøte på mars og ett på september i. Dette er i henhold til årsplan. Ad indikator 5: (Her er score vist i prosentandel av planlagte tiltak. Grunnlag for dataene er faktisk gjennomførte aktiviteter) Det tilbys og gjennomføres en foreldresamtale på høsten og en på våren til hvert enkelt barn. Ved behov har vi flere samtaler. Ad indikator 6: (Her er høyeste mulig score 5 og laveste mulige score 1. Grunnlag for dataene er egenvurdering på enheten) Resultat 2014: 4,0 Resultat 2015: 4,4 Resultat : 4,5 Vi bruker wisweb aktivt, og vi ser tydelig nytten av dette verktøyet. Det er både effektivt, informativt og helt nødvendig for å nå alle ansatte samtidig. Vi har en del delte stillinger, og vi er fordelt på to hus. 6

7 Enhetsleder er tydelig på at det forventes at alle ansatte bruker wisweb aktivt, og de er selv ansvarlig for å oppdatere seg på nyheter og prosedyrer. Wisweb er nyhetskanal nr. 1. Vi melder for få avvik. Vi er en liten enhet, og feil/mangler løses ofte umiddelbart. Målet er at vi skal bli flinkere til å melde avvik som gjelder oss selv, for eksempel brudd på prosedyrer og regelverk. Sør-Trøndelag fylkeskommunes innkjøpsordning benyttes der det fungerer i forhold til avtaleverk. Ad indikator 7: (Her er score vist i prosentandel av meldte avvik. Grunnlag for dataene er antall som er lukket / meldte avvik) Det ble meldt 4 avvik i, fordelt på personal og beredskap. Ad indikator 8: (Her er score vist i antall meldte avvik. Grunnlag for dataene er antall meldte avvik ved enheten) Alle avvikene ble lukket umiddelbart. Ingen var betegnet som farlig. Ad indikator 9: (Her er høyeste mulig score 6 og laveste mulige score 1. Grunnlag for dataene er Brukerundersøkelsen) Resultat snitt i 2014: 5,3 Resultat snitt i 2015: 5,5 Resultat snitt i : 5,3 Landssnittet i er 5,1 Resultatet for brukerundersøkelsen ble gjennomgått på foreldremøte Det kom ingen forslag til endringer eller forbedringer på foreldremøtet. Foreldrene uttrykte at de er veldig godt fornøyd med barnehagetilbudet. De mener det er et bra resultat, og at vi skal være fornøyd med det. Ad indikator 10: (Her er score vist i prosentandel av planlagte tiltak. Grunnlag for dataene er faktisk gjennomførte aktiviteter) Vi har barnesamtale med skolebegynnerne høst og vår, i forkant av foreldresamtalene. Barns medvirkning blir tatt på alvor ved at personalet er lydhøre, sensitive og møter barna med raushet og velvilje. Vi leser/tolker barnas ønsker og behov. Barna får dermed muligheten til å medvirke på egen hverdag i barnehagen. Vi har fokus på å bygge gode relasjoner i et inkluderende og trygt miljø. Ad indikator 11: (Her er det mulig å svare enten Ja eller Nei. Grunnlag for dataene er egenvurdering på enheten) Prosedyren for overgangen mellom barnehage og skole følges opp av begge parter. Skolen kaller inn styrer/pedagogisk leder til samtale på mars/april. Barnehagen får komme med innspill til klassesammensetning og enkeltbarnas behov. Kontaktlærer kommer på besøk i barnehagen på juni. TRAS overleveres kontaktlærer. 7

8 Ad indikator 12: (Her er det mulig å svare enten Ja eller Nei. Grunnlag for dataene er egenvurdering på enheten) Vi registrerer alle førskolebarna med observasjonsskjemaet MIO (Matematikken Individet Omgivelsene). Ad indikator 13: (Her er det mulig å svare enten Ja eller Nei. Grunnlag for dataene er egenvurdering på enheten) Vi registrerer barns sosiale ferdigheter ved hjelp av observasjonsskjemaet «Alle Med» (helhetlig observasjonsskjema for alle utviklingsområder). Dette skjemaet brukes på samtlige barn i barnehagen. I tillegg bruker vi TRAS på alle barn over 2 år. TRAS står for tidlig registrering av barns språkutvikling. TRAS overleveres skolen, etter samtykke fra foreldrene. 8

9 SVANEM BARNEHAGE Data fra enhetens styringskort for Fokusområde Suksessfaktor Indikator Mål Ansatte Relevant kompetanse 1. Relevant kompetanseutvikling 5,1 3,9 5,1 5,0 2. Kompetanseutviklingsplan Nei Nei Nei Ja 3. Effektivitet og samhandling 5,0 4,3 4,7 4,0 4. Foreldremøter, barnehage 100 % 100 % 100 % 100 % Interne prosesser Hensiktsmessige arbeidsprosesser 5. Foreldresamtaler, barnehage 6. Kvalitetssikring og internkontroll 100 % 100 % 100 % 100 % 4,5 4,2 3,9 3,9 7. Meldte avvik Lukkede avvik 80 % 100 % 100 % 75 % Fornøyde brukere 9. Brukertilfredshet - barnehage, foreldre 5,0 5,2 5,4 5,5 10. Barns medvirkning (barnehage) 100 % 100 % 100 % 100 % Brukere Tilfredsstillende faglig kvalitet 11. Systematisk dokumentasjon av overgang mellom barnehage og skole (B2.39) 12. Systematisk registrering av barns matematiske forståelse (B2.37) Ja Ja Ja Ja Ja Nei Ja Ja 13. Systematisk registrering av barns sosiale ferdigheter (B2.07) Ja Ja Ja Ja 9

10 Kommentarer til tall fra styringskortet for Svanem barnehage Ad indikator 1: Relevant kompetanseutvikling (Her er høyeste mulig score 5 og laveste mulige score 1. Grunnlag for dataene er 10 FAKTOR undersøkelsen) Relevant kompetanseutvikling er avgjørende for at medarbeiderne til enhver tid er best mulig rustet til å utføre sine oppgaver med høy kvalitet, og er avgjørende for kvaliteten på de tjenestene som leveres, uansett hvilken type tjeneste vi snakker om. Individnivå: - Oppgavemotivasjon, mestringstro, opplevd selvstendighet, muligheter til bruk av kompetanse, rolleklarhet, opplevd mulighet til relevant kompetanseutvikling, fleksibilitet, nytteorientert motivasjon Gruppenivå: - Mestringslima Ledernivå: - Lederen er viktigste premissgiver for de fleste faktorene. Resultater for relevant kompetanseutvikling ble målt for første gang i. Det betyr at vi ikke har sammenlignbare tall. Vi har et godt regionalt samarbeid der vi får aktuelle kurs. Barnehagen har ellers begrensede kompetansehevingsmidler, slik at vi er avhengige av å drive internopplæring i barnehagen og i samarbeid med andre barnehager i kommunen. Dette ser ut til å ha bra effekt. Dette skjer på kveldstid. Vi har lite penger i budsjettet til å dekke utgifter til overtid eller vikarer når tiden en bruker i tillegg til ordinær arbeidstid skal avspaseres eller lønnes. Derfor må mye av tiden vi bruker til internopplæring avspaseres. Ad indikator 2: Kompetansutviklingsplan (Her er det mulig å svare enten Ja eller Nei. Grunnlag for dataene er Medarbeiderundersøkelsen) Vi har ikke en oppdatert kompetanseutviklingsplan. Utfordringen er å realisere målene da det er begrensede økonomiske ressurser til faglig utvikling og eventuell overtid/betale vikar for avspasering. Det jobbes med å utarbeide en ny plan pr. enhet. Ad indikator 3: Effektivitet og samhandling (Her er høyeste mulig score 5 og laveste mulige score 1. Grunnlag for dataene er egenvurdering på enheten) I forhold til effektivitet og samhandling har scoren for Svanem barnehage gått opp fra 4,0 til 4,7 fra 2014 til 2015, men gått ned til 4,3 igjen for. Målet var 5,0. Barnehagen har arbeidet og arbeider med å forbedre seg i forhold til dette punktet. Utfordringen for barnehagen vår er at avdelingene har fysisk avstand. Likevel er dette en meget viktig indikator som vi skal være oppmerksomme på. 10

11 Ad indikator 4: Foreldremøter, barnehage (Her er score vist i prosentandel av planlagte tiltak. Grunnlag for dataene er faktisk gjennomførte aktiviteter) Etter barnehageloven skal vi ha to foreldremøter pr. barnehageår. Disse er gjennomført i. Vi har fortsatt svært god oppslutning på foreldremøtene. Ad indikator 5: Foreldresamtaler, barnehage (Her er score vist i prosentandel av planlagte tiltak. Grunnlag for dataene er faktisk gjennomførte aktiviteter) Vi tilbyr to foreldresamtaler pr. barn pr. år og resultatet er 100 %. Det betyr at to samtaler pr. barn ble gjennomført i For enkelte barn har vi også flere enn de pålagte samtaler. Ad indikator 6: Kvalitetssikring og internkontroll (Her er høyeste mulig score 5 og laveste mulige score 1. Grunnlag for dataene er egenvurdering på enheten) Resultatet for kvalitetssikring og internkontroll for 2015 ble 3,9 som er det samme som i For ble resultat hevet til 4,2. Det meldes fortsatt for få avvik. Dette har vi fokus på. Ad indikator 7: Meldte avvik (Her er score vist i antall meldte avvik. Grunnlag for dataene er antall meldte avvik ved enheten) Det er meldt 5 avvik ved enheten i 2015 mot 4 året før. I ble det meldt kun 2.Vi er en liten enhet og vi tar tak i enkeltsituasjoner med den det gjelder; vi møter alle ansikt til ansikt. Likevel har vi et forbedringspotensial her. Samtidig meldes det mange avvik gjennom famacweb. Ad indikator 8: Lukkede avvik (Her er score vist i prosentandel av meldte avvik. Grunnlag for dataene er antall som er lukket / meldte avvik) 100 % av de meldte avvikene er lukket. Ad indikator 9: Brukertilfredshet (Her er høyeste mulig score 6 og laveste mulige score 1. Grunnlag for dataene er Brukerundersøkelsen) Resultat 2014: 5,5 Resultat 2015: 5,4 Resultat : 5,3 Snittet i Norge er på 5,1 for. Snittet for Svanem barnehage er 5,3. Det viser at foreldrene er fornøyde med barnehagen. Fortsatt noe lav deltakelse, den er på 65 %. 11

12 Selv om vi har en såpass høy skår, skårer vi også i år lavest på informasjon og brukermedvirkning. Det jobbes med å forbedre informasjonskanalene. Dette er diskutert på foreldremøte denne våren uten at foreldrene kunne komme med nye forslag på hva vi bør gjøre annerledes eller mer av. Ad indikator 10: Barns medvirkning (Her er score vist i prosentandel av planlagte tiltak. Grunnlag for dataene er faktisk gjennomførte aktiviteter) Resultatet er 100 % og det gjenspeiler at vi har gjennomført planlagte barnesamtaler med de eldste barna som forberedelse til foreldresamtalene på våren. Ellers er de voksne lydhøre for barnas interesser og behov i hverdagen og tar utgangspunkt i dem i sine planer. Dette blir dokumentert på ulike måter. Ad indikator 11: Systematisk dokumentasjon av overgang barnehage - skole (Her er det mulig å svare enten Ja eller Nei. Grunnlag for dataene er egenvurdering på enheten) Barnehagen har sammen med Svanem skole utarbeidet en prosedyre i forhold til overgang barnehage skole som vi arbeider etter. Denne er nå godt kjent og følges opp på en god måte. TRAS (tidlig registrering av språkferdigheter) blir overlevert skolen. Dette er et nyttig verktøy som dokumenterer hva barnet kan og om barnet har utfordringer når det gjelder språk og sosiale ferdigheter. Ellers legger prosedyren opp til en del møtepunkt i året før skolestart og etter skolestart. Disse er fulgt opp som beskrevet. Ad indikator 12: Systematisk registrering av barns matematiske forståelse (Her er det mulig å svare enten Ja eller Nei. Grunnlag for dataene er egenvurdering på enheten) Når det gjelder matematiske ferdigheter, har vi kommet i gang med registreringen for skolestarterne. Utfordringen er at registreringen tar mye tid. Framover vil ikke alle barna bli kartlagt, men vi bruker det faglige skjønnet og kartlegger når barn strever med matematisk forståelse. Ad indikator 13: Systematisk registrering av barns sosiale ferdigheter (Her er det mulig å svare enten Ja eller Nei. Grunnlag for dataene er egenvurdering på enheten) Vi registrerer barns sosiale ferdigheter med skjemaet «TRAS». Dette ivaretar språklig og sosial kompetanse. Framover kartlegger vi kun barn som strever i forhold til det sosiale eller språklige. 12

13 VINJE BARNEHAGE Data fra enhetens styringskort for Fokusområde Suksessfaktor Indikator Mål Ansatte Relevant 1. Relevant kompetanseutvikling 5,2 4,1 5,2 5,1 kompetanse 2. Kompetanseutviklingsplan Nei Nei Nei Ja 3. Effektivitet og samhandling 4,5 4,4 4,5 4,7 4. Foreldremøter, barnehage 100 % 100% 100% 100% Interne prosesser Hensiktsmessige 5. Foreldresamtaler, barnehage 100 % 100% 100% 100% arbeidsprosesser 6. Kvalitetssikring og internkontroll 4,4 4,5 4,4 4,2 7. Meldte avvik Lukkede avvik 80 % 100% 100% 100% Fornøyde brukere 9. Brukertilfredshet - barnehage, foreldre 5,5 5,7 5,5 5,2 Brukere Tilfredsstillende faglig kvalitet 10. Barns medvirkning (barnehage) 100 % 100% 100% 100% 11. Systematisk dokumentasjon av overgang mellom barnehage og skole (B2.39) Ja Ja Ja Ja 12. Systematisk registrering av barns matematiske forståelse (B2.37) 13. Systematisk registrering av barns sosiale ferdigheter (B2.07) Kommentarer til tall fra styringskortet for Vinje barnehage Ad indikator 1: (Her er høyeste mulig score 6 og laveste mulige score 1. Grunnlag for dataene er Medarbeiderundersøkelsen) Ja Nei Ja Ja Ja Ja Ja Ja Relevant kompetanseutvikling er avgjørende for at medarbeiderne til enhver tid er best mulig rustet til å utføre sine oppgaver med høy kvalitet. Faktoren er også avgjørende for kvaliteten på de tjeneste som leverer, uansett hvilken type tjeneste vi snakker om. Det er denne faktoren sammen med Faktor 2 - Mestringstro - Vinje har lavest snitt, 4,1 - men over landsgjennomsnittet 3,9. Personalet relatere til kurs - ønsker å heve /"friske opp" kompetansen sin på tema/utfordringer de møter i sin hverdag - en får aldri nok kompetanse og det vil stadig være endringer når en arbeider med mennesker. Har lite midler på budsjetter, så en er lite på kurs hele personalet sammen. Har 2 som går desentralisert barnehagelærerutdanning - dette er med på å styrke kompetansen som barnehagens helhet. 10faktor undersøkelsen er gjennomført for første gang i, og har derfor ingen tall å sammenligne med. Ad indikator 2: (Her er det mulig å svare enten Ja eller Nei. Grunnlag for dataene er Medarbeiderundersøkelsen) Kompetanseutviklingsplanen for oppvekstsektoren gikk ut i Den må revideres. Ad indikator 3: (Her er høyeste mulig score 5 og laveste mulige score 1. Grunnlag for dataene er egenvurdering på enheten) Resultatet for 2014 og for ble det 4,7, og for 2015 ble dt 4,5 ned 0,2. målet var 4,7. 1. Ledelsen og ansatte ved Vinje barnehage har en åpen dialog omkring vurdering av intern effektivitet, vi vurderer vårt arbeid hver måned og vi er løsningsorientert. 13

14 2. Vi er fleksible og brukerorientert har gode resultater på brukerundersøkelsen og medarbeiderundersøkelsen. 3. Har 2 assistenter som startet høsten 2013med desentralisert barnehagelærer, som er med å styrke kompetansen vår. Alle ansatte får holde på med det de liker, samtidig som de får tildelt utfordringer vi er opptatt av å holde oss i flytsonen. 4. Arbeidstidsordningen er innrettet på en så god måte som vi klarer iforhold til brukerne. 5. Samarbeidet på tvers av avdelingene er godt. Har faste møter med Barnevernet, fått faste møter med skolen iforhold til bedre overgangen fra barnehage til skolen iforhold til bedre overgangen fra barnehage til skole. Dette gjøres for barnets beste og at det er barna som er fokus. Forbyggende arbeid er viktig. Ad indikator 4: (Her er score vist i prosentandel av planlagte tiltak. Grunnlag for dataene er faktisk gjennomførte aktiviteter) Ble avholdt 2 foreldremøter, ett i mars og ett i september. Ad indikator 5: (Her er score vist i prosentandel av planlagte tiltak. Grunnlag for dataene er faktisk gjennomførte aktiviteter) Det ble gjennomført 2 foreldresamtaler pr familie ett i løpet av mars og ett iløpet av oktober Ad indikator 6: (Her er høyeste mulig score 5 og laveste mulige score 1. Grunnlag for dataene er egenvurdering på enheten) Resultatet for 2014 ble det 4,2 og for 2015 ble det 4,4 dvs opp 0,2. Målet var 4,3 1. Vinje er en liten enhet og det er gjennomgang av prosedyrene. Kan bli enda flinkere til å bruke de, og gå igjennom, se om det skal gjøres noen endringer. 2. Vi har en del prosedyrer, men i løpet av 2015 vil det bli en skikkelig gjennomgang av prosedyrene vi har og om det skal lages flere. 3. Prosedyrene er blitt kjent med alle ansatte, vil ta en oppfriskningsrunde med bruken av wisweb. 4. Prosedyren følges opp av ansatte de er blitt mer bevisste og bruker wisweb mer aktivt. Enhetsleder har blitt flinkere til å legge ut interne nyheter på wisweb men har en mulighet til å bli bedre alle har et ansvar. 5. Har blitt flinkere til å melde avvik og vi blir stadig bedre. 6. Alle på enheten kjenner til kommunens etiske retningslinjer, de gjennomgås årlig. 7. Vinje bruker Sør-Trøndelags fylkeskommune innkjøpsordning på alle områder der vi er forpliktet til å bruke den. Ad indikator 7: (Her er score vist i prosentandel av meldte avvik. Grunnlag for dataene er antall som er lukket / meldte avvik) 8 meldte avvik, behandlet og lukket Ad indikator 8: (Her er score vist i antall meldte avvik. Grunnlag for dataene er antall meldte avvik ved enheten) 8 meldte avvik, behandlet og lukket. Målet var å melde 10 avvik. 14

15 Ad indikator 9: (Her er høyeste mulig score 6 og laveste mulige score 1. Grunnlag for dataene er Brukerundersøkelsen) Gjennomføringen av Brukerundersøkelsen i 2015 hadde Vinje bhg en svarprosent på 76%. I fjor var svarprosenten 63%. Snittet i år ble på 5,5 og i fjor var det 5,2, landsgjennomsnittet i år 5,1, og i fjor var 5,1. Tok opp under dimensjon der hvor vi har lavest score - Brukermedvirkning og Informasjon. Det kom inn mange kommentarer, ble tatt opp både i personalgruppa og i foreldregruppa fikk mange gode diskusjoner, refleksjoner. Her er kort sammendrag fra kommentarene: - Er fornøyd med barnehagen og personalet - Åpent ned til parkeringsplassen, bekk/skog/myr, ikke utelys ved parkeringsplassen, dårlig strødd. - Ønske om varmmat en gang i uka, og hva de spiser - At vi kan bli flinkere til å ta imot kritikk - At vi kan bli bedre til å se på interesser hos barna. - Noen synes det er greit å få månedsplan på hjemmesiden mens andre vil ha den utdelt i garderoben. Ad indikator 10: (Her er score vist i prosentandel av planlagte tiltak. Grunnlag for dataene er faktisk gjennomførte aktiviteter) Det er gjennomført barnesamtaler med førskolebarna før foreldresamtalene både til våren og høsten Og det blir uformelle samtaler og observasjoner gjennom barnehagehverdagen gjennom hele året. Ad indikator 11: (Her er det mulig å svare enten Ja eller Nei. Grunnlag for dataene er egenvurdering på enheten) Barnehagen har fulgt prosedyren for overgang barnehage skole. Ped.leder og kontaktlærer møter i forbindelse med overlevering av TRAS-skjema. planlegging av de forskjellige aktivitetene sammen i løpet av høst og vår 2015, tilbakemeldingssamtaler (Felles turdager, grunnskoleuka, juleverksted, lesestund, Førskoledager, fadderbesøk.) Ad indikator 12: (Her er det mulig å svare enten Ja eller Nei. Grunnlag for dataene er egenvurdering på enheten) Bruker MIO (matematikk-individet-omgivelsene) på førskolebarna. Ad indikator 13: (Her er det mulig å svare enten Ja eller Nei. Grunnlag for dataene er egenvurdering på enheten) Bruker Alle Med på alle barn, dette er et hjelpemiddel som personalet i barnehagen kan benytte for å bli mer bevisste på viktige steg i barnets utvikling, og så har vi TRAS som registrerer barns språkutvikling fra alderen 2-3 år. I de siste årene har det blitt en økende oppmerksomhet på sammenhengen mellom språkmestring og sosial mestring i førskolealder. 15

16 FELLESTALL ØKONOMI KOSTRA - ALLE BARNEHAGER I HEMNE KOMMUNE Netto driftsutgifter barnehagesektoren i prosent av kommunens totale netto driftsutgifter Enhet: Prosent 13,8 11,6 14, ,9 11,4 14, ,1 11,8 14,9 Kommentar til Kostraindikator: Her ser vi at driftsutgiftene har gått ned fra 13,9 i 2015 til 13,8 i. I Kommunegruppe 2 har tilsvarende tall gått opp med 0,2. Vi ligger over snittet for kommunegruppe 2, men under snittet for landet utenom Oslo. I Hemne er det små barnehager som gjør barnehagene dyre å drive. I var det noe ledig kapasitet på storbarnsplasser i enkelte barnehager. Hemne kommune har utgifter til funksjonshemmede førskolebarn. Det gis tilskudd til de private barnehagene. Andelen av ett-åringer i barnehagen har økt der hvert barn utgjør to plasser, og flere søsken gjør at vi får mindre foreldrebetaling. I tillegg kan foreldre med lav inntekt søke om gratis kjernetid og redusert foreldrebetaling. Dette får store konsekvenser for inntekt på oppholdsbetaling. Dette blir ikke kompensert i de kommunale barnehagene. Men kommunen har utgifter til å dekke tapt inntekt til de private barnehagene når det gjelder søskenmoderasjon, gratis kjernetid og redusert foreldrebetaling. Hemne hadde en regjeringsfinansiert mottaksbarnehage med rett til plass for 4 og 5 åringer, som også påvirker kostnaden til drift av barnehager i Hemne. Selv om kostnaden tilsynelatende er høy, har barnehagene en bemanning på minimum i forhold til Barnehageloven. Netto driftsutgifter per innbygger 1-5 år i kroner, barnehager Enhet: Kroner Kommentar til Kostraindikator: Vi ser her noe av det samme som i punktet over, men her er Hemne dyrest både i forhold til kommunegruppe 2 og snitt landet utenom Oslo. 16

17 Andel barn 1-5 år med barnehageplass Enhet: Prosent 98,3 90,6 91, ,2 91, ,3 90,2 90,9 Kommentar til Kostraindikator: Her ser vi at vi ligger langt over snittet for kommunegruppe 2 og landssnittet selv om det er gått noe ned fra året før. FELLESTALL BRUKERE KOSTRA - ALLE BARNEHAGER I HEMNE KOMMUNE Andel barnehager med åpningstid 10 timer eller mer per dag Enhet: Prosent ,8 36, ,0 35, ,0 35,0 Kommentar til Kostraindikator: Her ser vi at barnehagene i Hemne har hatt 10 timers åpningstid i flere år. Kommunegruppe 2 og landsgjennomsnittet har helt andre tall. Hemne er en av de få kommunene som har så lang åpningstid i alle barnehager. Leke- og oppholdsareal per barn i barnehage, alle barnehager (m2) Enhet: Kvadratmeter 7,0 6,8 5, ,9 6,7 5, ,3 7,1 5,6 Kommentar til Kostraindikator: Vi ser her at leke - og oppholdsarealet pr. barn i barnehagene i Hemne har gått opp fra 6,9 i 2015 til 7,0 i. Dette er litt over snittet for kommunegruppe 02, og høyere enn snittet for landet utenom Oslo. Arealet pr. barn varierer fra barnehage til barnehage. 17

18 Andel styrere og pedagogiske ledere med godkjent barnehagelærerutdanning Enhet: Prosent 97,0 88,1 91, ,5 88,9 92, ,3 87,0 90,9 Kommentar til Kostraindikator: Andel styrere og pedagogiske ledere med godkjent førskolelærerutdanning har gått opp fra 93,5 i 2015 til 97,0 i. Vi ligger over Kommunegruppe 2 og landsgjennomsnittet. Dette er positivt, men vi ser likevel en tendens til at det er utfordrende å skaffe kvalifiserte vikarer ved permisjoner. 18

19 SKOLE SVANEM SKOLE Data fra enhetens styringskort for Fokusområde Suksessfaktor Indikator Mål Ansatte Interne prosesser Relevant kompetanse Hensiktsmessige arbeidsprosesser 1. Kompetanseutviklingsplan Ja Ja Ja Ja 2. Relevant kompetanseutvikling 5,4 4,2 5,4 5,1 3. Effektivitet og samhandling 4,8 4,6 4,8 4,8 4. Elevsamtaler, grunnskole 100 % 100 % 100 % 100 % 5. Foreldresamtaler, grunnskole 100 % 100 % 100 % 100 % 6. HMS - rutiner 5,0 4,5 5,0 4,5 7. Kvalitetssikring og internkontroll 4,6 4,9 4,4 4,4 8. Meldte avvik Lukkede avvik 80 % 91,7 % 0,0 % 69,2 % Fornøyde brukere 10. Brukertilfredshet - grunnskole, elever 7.klasse - Trivsel 11. Brukertilfredshet - grunnskole, elever 7.klasse - Mobbing i skolen 12. Antall saker meldt etter opplæringslovens 9 a Antall vedtak fattet etter opplæringslovens 9a Antall saker meldt etter opplæringslovens 9a-3 og 9a-3 2.ledd 4,9 4,2 4,9 4,5-4,8 1,0 1,

20 15. Antall vedtak fattet etter opplæringslovens 9a-3 og 9a-3 2.ledd Brukere 16. Brukertilfredshet - grunnskole, foreldre 4,9 4,2 4, Brukertilfredshet -SFO ,0 Tilfredsstillende faglig kvalitet Tjenesteprofiler 18. Elevenes mestringsnivå lesing - 5.klasse 19. Elevenes mestringsnivå engelsk - 5.klasse 20. Elevenes mestringsnivå regning - 5.klasse 21. Regneferdigheter under bekymringsgrense - 2.kl. 22. Leseferdigheter under bekymringsgrense 2 kl. 1. Andel elever med enkeltvedtak spesialundervisning 2. Andel timeressurs til spesialundervisning ,8 % 10,5 % 10,0 % - 17,9 % 14,3 % 14,9 % 3. Lærertetthet trinn - 8,5 8,5 8,4 Kommentarer til tall fra styringskortet for Svanem skole Ad indikator 1 Kompetanseutviklingsplan (Tallene viser et beregnet gjennomsnittlig lærertetthet for årstrinn. Grunnlaget er hentet fra skoleporten). Skolen har kompetanseutviklingsplan som ligger arkivert i ESA: 17/

21 Ad indikator 2: Relevant kompetanseutvikling Resultat: 4.2 Mål: 5.0 Snitt Norge: 3.7 Vi er en liten enhet som arbeider for å tilegne enheten riktig og hensiktsmessig kompetanse. Dette skoleåret har vi tre ansatte under utdanning, innenfor realfag. Ad indikator 3 Effektivitet og samhandling: Resultat: 4.6 Mål: 4.7 Resultatet ligger på 4.6. Dette viser at det arbeides godt på tvers av enheter, innad i kollegiet og på tvers av fagområder. Ad indikator 4 Elevsamtaler, grunnskole: Enheten gjennomfører minimum to elevsamtaler årlig. Dette i henhold til forskrift i opplæringsloven Ad indikator 5 Foreldresamtaler, grunnskole: Enheten har tett samarbeid med foreldregruppa, og gjennomfører to planlagte og strukturerte samtaler med kontaktlærer årlig. Dette i henhold til opplæringsloven 3-11 tredje ledd og halvårsvurdering i fag etter Ad indikator 6 HMS - rutiner: Resultat: 4,5 Mål: 4,6 Resultatet viser at det arbeides godt med HMS-rutiner på huset. Enheten arbeider aktivt for å forebygge sykdommer og ulykker. Ansatte og brukere tar opp saker som kommer inn alvorlig, og det blir fulgt opp av verneombud og ledelsen. Ad indikator 7 Kvalitetssikring og internkontroll: Resultat: 4,9 Mål: 4,9 1. Det foretas en jevnlig gjennomgang av behovet for prosedyrer. 2. Det er utarbeidet et tilstrekkelig antall prosedyrer for å kvalitetssikre virksomheten. 3. Prosedyrer er kjent blant alle ansatte de gjelder for og følges opp av ansatte slik det forventes. 4. Avvik rapporteres i økende grad, men det blir satt i gang strakstiltak på enkelte avvik, uten at selve avviket meldes. 5. Kommunens etiske retningslinjer gjennomgås årlig. 6. Enheten benytter seg av Sør-Trøndelag fylkeskommunes innkjøpsordning på områder vi er forpliktet til å benytte denne. 21

22 Ad indikator 8 Meldte avvik: Resultat: 12 Mål: 20 Det er meldt flere avvik enn året før, men målet er fremdeles ikke nådd. Personalet bruker fremdeles telefon og muntlige beskjeder for å sette i gang strakstiltak på avvik. Ad indikator 9 Lukkede avvik: Mål: 80% Resultat: 91.7% Et avvik gjort i forbindelse med brannvernsrunde er under arbeid. Ad indikator 10 Brukertilfredshet grunnskole, elever 7.klasse - Trivsel: Resultat: 4.2 Mål: 4.9 Tallene viser at elevene trives godt sammen med lærere og i friminutt. Det er få elever og dette gir store utslag på målt data. Ad indikator 11 - Brukertilfredshet grunnskole, elever 7.klasse mobbing. Resultat: 4.8 Mål: 5 Ad indikator 12, 13, 14 og 15 Det er registrert én sak i «antall saker meldt etter opplæringslovens 9a-3 og 9a-3 2.ledd», og fattet ett vedtak i forbindelse med dette. Saken ble senere trukket av foresatt. Ad indikator 16 Brukertilfredshet grunnskole, foreldre Lav deltakelse på Foreldreundersøkelsen. 9 deltakere fra 1.-3., og 2 deltakere fra 6. trinn. Resultatet er bra, men det er likevel en nedgang på 0,6 fra Ad indikator 17 Brukertilfredshet SFO Ingen undersøkelse gjennomført. Ad indikator 18 Elevenes mestringsnivå lesing - 5.klasse: Gjennomsnittlig mestringsnivå/resultat: 50 Mål: 55 Dette er på landsgjennomsnittet, 50. Ad indikator 19 Elevenes mestringsnivå engelsk for 5.klasse: Resultat: 66 Mål: 55 Et godt resultat over landsgjennomsnittet på

23 Ad indikator 20 Gjennomsnittlig mestringsnivå regning for 5. klasse: Resultat: 46 Mål: 55 Resultatet er kategorisert som tilfredsstillende faglig kvalitet. Med realfagssatsninga er det forventet å gjøre det bedre opp mot målet satt for enheten. Ad indikator 21 Regneferdigheter under bekymringsgrense - 2.kl.: Resultat: 0 Mål: 0 Ad indikator 23 Leseferdigheter under bekymringsgrense 2 kl.: Resultat: 0 Mål 0 23

24 VINJEØRA SKOLE Data fra enhetens styringskort for Fokusområde Suksessfaktor Indikator Ansatte Interne prosesser Brukere Relevant kompetanse Hensiktsmessige arbeidsprosesser Fornøyde brukere Tilfredsstillende faglig kvalitet Tjenesteprofiler Mål Kompetanseutviklingsplan Ja Nei Nei Ja 2. Relevant kompetanseutvikling 4,7 3,5 4,0 4,7 3. Effektivitet og samhandling 4,0 2,2 3,5 3,2 4. HMS - rutiner 4,5 2,0 4,3 3,2 5. Kvalitetssikring og internkontroll 4,4 3,2 4,6 3,2 6. Meldte avvik Lukkede avvik 80 % 100 % 50 % 100 % 8. Brukertilfredshet - grunnskole, elever 7.klasse - Trivsel 9. Brukertilfredshet - grunnskole, elever 7.klasse - Mobbing i skolen 10. Antall saker meldt etter opplæringslovens 9 a Antall vedtak fattet etter opplæringslovens 9a Antall saker meldt etter opplæringslovens 9a-3 og 9a-3 2.ledd 13. Antall vedtak fattet etter opplæringslovens 9a-3 og 9a-3 2.ledd 14. Brukertilfredshet - grunnskole, foreldre 4,5 4,5 3,8 4,4 1,0 1,1 2,5 1, , Brukertilfredshet -SFO ,5 16. Elevenes mestringsnivå lesing - 5.klasse 17. Elevenes mestringsnivå engelsk - 5.klasse 18. Elevenes mestringsnivå regning - 5.klasse 19. Regneferdigheter under bekymringsgrense - 2.kl. 20. Leseferdigheter under bekymringsgrense 2 kl. 21. Andel elever med enkeltvedtak spesialundervisning ,1 % 5,1% 5,3% 24

25 22. Andel timeressurs til spesialundervisning Kommentarer til tall fra styringskortet for Vinjeøra skole 0 13,7 % 13,8 % 10,3% 23. Lærertetthet trinn - 7,8 7,8 7,8 Ad indikator 1 og 2: (Kompetanseutviklingsplan skal revideres i sammenheng med vedtak om nye utviklingsmål) Høsten 2017 er det blitt laget en kompetanseutviklingsplan i samarbeid med de ansatte. ESA 17/2257 I høst er det også en lærer med på kompetanseutvikling i matamatikk, og det er planlagt styrking i engelsk. Alle lærerne har i høst blitt kurset i bruk av i-pad som pedagogiskverktøy, da dette er en del av kommunenes satsingsområder innenfor realfag. Ad indikator 3: Effektivitet og samhandling er områder som har tydelig vekst-potensiale. Resultat: 2,2 Mål: 4,0 Ad indikator 4: HMS-rutiner Resultatet fra viser at dette er et område som bør arbeides med. Resultat: 2,0 Mål: 4,5 Ad indikator 5: Kvalitetssikring og internkontroll Et forholdsvis lavt resultat som viser at det kan arbeides bedre på flere områder for å sikre kvaliteten. Resultat: 3,2 Mål: 4,4. Ad indikator 6: Meldte avvik: Resultat: 9 Mål: 10 Ad indikator 7: Lukkede avvik: Resultat: 100% Mål: 80% Ad indikator 8: Brukertilfredshet - grunnskole, elever 7.klasse - Trivsel Resultat: 4,5 Mål: 4,5 Ad indikator 9: Brukertilfredshet - grunnskole, elever Resultat: 1,1 Mål: 1,0 7. klasse - Mobbing i skolen 25

26 Ad indikator 10: Antall saker meldt og behandlet etter opplæringslovens 9 a. Resultat: 0 Mål: 0 Ad indikator 11: Antall vedtak fattet etter opplæringslovens 9a-2 Resultat: 0 Mål: 0 Ad indikator12: Antall saker meldt etter opplæringslovens 9a-3 og 9a-3 2.ledd Resultat: 0 Mål: 0 Ad indikator 13: Antall vedtak fattet etter opplæringslovens 9a-3 og 9a-3 2.ledd Resultat: 0 Mål: 0 Ad indikator 14: Brukertilfredshet - grunnskole, foreldre Resultat: 4,6 Mål: - Dette viser at foreldrene er fornøyde både med sosial og faglig utvikling. Ad indikator 15: Brukertilfredshet -SFO Undersøkelsen har fått for liten deltakelse til å bli kunne målt. Ad indikator 16: Elevenes mestringsnivå lesing - 5.klasse Resultat: 45 Mål: 55 Landssnitt: 50 Målet er ikke nådd, og tas til etterretning. Lesing som grunnleggende ferdighet i alle fag, vil bli drøftet i personalgruppa. Dette for å sikre at alle forstår begrepet leselærere likt. Ad indikator 17: Elevenes mestringsnivå engelsk - 5.klasse Resultat: 46 Mål: 55 Landssnitt: 50 Målet er ikke nådd. Et av tiltakene er å øke lærernes kompetanse innenfor faget. 26

27 Ad indikator 18: Elevenes mestringsnivå regning - 5.klasse Resultat: 46 Mål: 55 Landssnitt: 50 Ad indikator 19: Regneferdigheter under bekymringsgrense - 2.kl. Resultat: Resultat: 4 Mål: 0 Ad indikator 20: Leseferdigheter under bekymringsgrense 2 kl. Resultat: 4 Mål: 0 Ad indikator 21: Andel elever med enkeltvedtak spesialundervisning Resultat: 5,1 Mål: 0 Ad indikator 22: Andel timeressurs til spesialundervisning: Resultat: 13,7% Mål: 0 I dagens skole er andelen timeressurs til spesialundervisning nedadgående, da forskning viser at denne undervisningsformen (en til en) har lite eller ingen læringseffekt. Derfor har de fleste elever med spesielle behov læringshjelp i form av styrking inn i klasserommet. Dette blir også registrert som spesialundervisning. Ad indikator 23: Lærertetthet trinn Resultat: 7,8% Stabilt resultat. 27

28 SODIN SKOLE Data fra enhetens styringskort for Fokus- område Suksessfaktor Indikator Mål Ansatte Interne prosesser Relevant kompetanse Hensiktsmessige arbeidsprosesser Kompetanseutviklingsplan Ja Ja Ja Ja Relevant kompetanseutvikling 4,9 3,6 4,8 4,9 Effektivitet og samhandling 4,7 4,6 4,7 4,5 Elevsamtaler, grunnskole 100 % 100 % 100 % 100 % Foreldresamtaler, grunnskole 100 % 100 % 100 % 100 % HMS - rutiner 4,7 4,7 4,7 4,6 Kvalitetssikring og internkontroll 4,6 4,6 4,6 4,5 Meldte avvik Lukkede avvik 80 % 91,7 % 93,5 % 88,9 % Brukertilfredshet - grunnskole, elever 7.klasse Trivsel 4,5 4,1 4,2 4,1 Brukertilfredshet - grunnskole, elever 10.klasse - Trivsel 4,4 4,1 4,4 4,6 Brukertilfredshet - grunnskole, elever 7.klasse - Mobbing i skolen 1,0 1,3 1,0 1,9 Brukertilfredshet - grunnskole, elever 10.klasse - Mobbing i skolen 1,0 1,3 1,0 1,2 Brukere Fornøyde brukere Antall saker meldt etter opplæringslovens 9 a Antall vedtak fattet etter opplæringslovens 9a Antall saker meldt etter opplæringslovens 9a-3 og 9a-3 2.ledd Antall vedtak fattet etter opplæringslovens 9a-3 og 9a-3 2.ledd Brukertilfredshet SFO 4,9 4,9-4,7 Tilfredsstillende faglig kvalitet Elevenes mestringsnivå lesing - 5.klasse

29 Elevenes mestringsnivå engelsk - 5.klasse Elevenes mestringsnivå regning - 5.klasse Elevenes mestringsnivå lesing - 8.klasse Elevenes mestringsnivå engelsk - 8.klasse Elevenes mestringsnivå regning - 8.klasse Grunnskolepoeng - ungdomsskole 40 37,5 39,9 38,2 Tjenesteprofiler Leseferdigheter under bekymringsgrense - 2.kl. Regneferdigheter under bekymringsgrense - 2.kl. Andel elever med enkeltvedtak spesialundervisning Andel timeressurs til spesialundervisning % 8,5% 8,5 % 8,5 % 8 % 16 % 16 % 11,8 % Lærertetthet trinn 13 11,6 12,8 12,9 Lærertetthet trinn 13 13,2 14,0 13,2 Kommentarer til tall fra styringskortet for Sodin skole Ad indikator 1 (Kompetanseutviklingsplan) Kompetanseutviklingsplan revideres hvert år i samarbeid med tillitsvalgte. Dette gjøres i sammenheng med vedtak om nye utviklingsmål. Gjennom de fire siste skoleårene har vi hatt lærere som har tatt kompetanseheving gjennom den nasjonale satsningen Kompetanse for kvalitet. En ansatt har fullført mastergrad i logopedi. Ordningen med Kompetanse for kvalitet gir ansatte en mulighet til frikjøp på 37,5 % av stillingen eller tilsvarende stipendordning. Dette medfører et stort kompetanseløft for enheten. Ad indikator 2 Relevant kompetanseutvikling (Resultattall for faktor 7 i medarbeiderundersøkelsen) Indikatoren viser en gjennomsnitt på 0,1 under landet. Vi har ikke sammenligningstall, da undersøkelsen er gjennomført en gang. 29

30 Ad indikator 3 (Effektivitet og samhandling): (Kilde egenvurdering. Skala 1-5) Enheten har fortsatt et fokus på effektivitet og samhandling. På mange områder har vi kommet langt i samhandling med de andre enheten i kommunen og med eksterne samarbeidspartnere. Fortsatt har vi en del og gå på ved for eksempel å utnytte den fleksibiliteten det legges opp til i bruk av ressurser. Dette gjelder for eksempel ved tolærersystem, tidlig innsats og ekstra ressurser i klasse/gruppe. I tillegg har enheten mer å gå på ved å utnytte de ansattes formelle og uformelle kompetanse - vi ser at enheten har behov for en bedre kartlegging av ansattes kompetanse. Egenvurderingen blir foretatt i møte med verneombud, tillitsvalgte og representanter fra skoleledelsen. Ad indikator 4 (Elevsamtaler): (Tallene framkommer av registrering på egen enhet og viser antall avholdte elevsamtaler i prosent) Skolen utnytter elevsamtalen som ledd i pålagt underveisvurdering. Det er gjennomført elevsamtaler med alle elever jfr. ny prosedyre for elevsamtale, dette i tråd med nye forskrifter for vurdering. Denne må også sees i sammenheng med skolens fokus på vurdering. Ad indikator 5 (Foreldresamtaler): (Tallene framkommer av registrering på egen enhet og viser antall avholdte foreldresamtaler i prosent) Alle planlagte foreldresamtaler er gjennomført. Skolen har gode rutiner for foreldresamtaler. Ad indikator 6 (HMS arbeid): (Egenvurdering. Skala 1-5) Enheten har stort sett gode rutiner for HMS - arbeid. Vi har gode prosedyrer for gjennomføring av vernerunder. Avvik og avvikshåndtering drøftes jevnlig med verneombud. Skolen har to faste møter med verneombud pr. år. I tillegg møtes verneombud og ledelse ved behov. Enheten har god 30

31 nærværstatistikk noe som kan tyde på at det jobbes godt med sykefraværsoppfølging ved enheten. Egenvurdering: Tillitsvalgte, verneombud og skolens ledelse Ad indikator 7 (Kvalitetssikring og internkontroll): (Egenvurdering. Skala 1-5) Enheten har gode rutiner for arbeidet med kvalitetssikring og prosedyrer. Enheten har fortsatt behov for å utarbeide flere prosedyrer, samt sikre jevnlig oppfølging av eksisterende prosedyrer. Egenvurdering: Tillitsvalgte, verneombud og skolens ledelse. Ad indikator 8 og 9 (Avvik): (Tallene fanges opp i kvalitetssystemet gjennom registrering av avvik.) Det har tatt lang tid får å få ansatte til å bruke avvikssystemet aktivt. Vi har likevel erfart at flere og flere av ansatte ser på systemet som et verktøy for forbedringer. Av diagrammet ser vi at de fleste avvikene kommer under temaet brudd på regelverk, skader/mangler på inventar og utstyr og under temaet manglende kunnskap. Avvik og avvikshåndtering drøftes med verneombud. Ad indikator (Trivsel på 7. og 10.trinn og Mobbing på 7. og 10. trinn) (Beregnet gjennomsnitt på hovedtema Trivsel og Mobbing i Elevundersøkelsen for 7. og 10.trinn) Elevundersøkelsen gjennomføres årlig for alle elever på 7. trinn og på 10. trinn. Både elevene på 7. trinn og på 10.trinn trives rimelig bra på skolen. For begge trinnene ligger resultatet noe under landsnitt. Resultatene brukes på skolenivå til å diskutere elevenes psykososiale skolemiljø. Lærerne på hvert trinn diskuterer seg fram til bevaringspunkter og forbedringspunkter. På samme måte får elevene være med å drøfte resultatene både i egen klasse og i elevråd. Tallene for mobbing ligger på landsnitt for begge trinnene. Skolen skal ha nulltoleranse for mobbing, og arbeidet mot mobbing både er, og skal være et prioritert område for skolen. 31

32 Ad indikator (Elevenes fysiske og psykososiale arbeidsmiljø): (Antall saker meldt og behandlet etter opplæringslovens 9 a) 5 saker er meldt etter 9a - elevens psykososiale skolemiljø. Skolen er svært opptatt av at saker som blir meldt blir dokumentert jfr Oppll. Fra høsten 2017 endres lovverket knyttet til elevenes skolemiljø. Krav om enkeltvedtak blir opphevet og erstattet med en aktivitetsplikt for skolene. Ad indikator 18 (SFO undersøkelsen): (Tallene fremkommer fra SFO- undersøkelsen gjennom De viser beregnet gjennomsnitt på hovedområdet «Generelt» i undersøkelsen. Skala 1-6) Dette er et resultat vi samlet sett er godt fornøyd med. Alle parameterne i undersøkelsen ligger over snitt Norge. Sammenlignet med forrige undersøkelse, har det totale snittet gått opp. Svarprosenten (36%) har gått opp, men målsetningen er at enda flere foreldrene svarer på undersøkelsen. Ad indikator 19, 20 og 21 (Gjennomsnittlig mestringsnivå for 5. trinn) Ad indikatorene 22,23 og 24 (Gjennomsnittlig mestringsnivå for 8. klasse) Det nasjonale snittet ligger på 50 skalapoeng, med en spredning (standardavvik) på 10 poeng. 5.trinn: Resultatene for engelsk, lesing og regning (47 p på alle tre prøvene) på 5. trinn er i tråd med den kjennskapen vi har til elevgruppen. Det viktigste er at resultatene blir brukt til å hjelpe elevene videre. Resultatet ligger noen få skalapoeng under landssnitt for alle tre prøvene. Skolen har utarbeidet gode rutiner for å bruke resultatene fra NP som underveisvurdering for elevene. 8.trinn: Resultatene i både engelsk (47 p), regning (48p) og lesing (48p) på 8. trinn er i tråd med den kjennskapen vi har til elevgruppen. Resultatet for alle tre prøvene ligger noen få skalapoeng under landssnitt. Ad indikator 25: (Grunnskolepoeng er beregnet som summen av elevenes avsluttende karakterer, delt på antall karakterer og ganget med 10. Tallene er hentet fra Skoleporten.) 32

33 Resultatet ligger noe under målsetting og snitt for nasjonen, men stemmer med den kjennskapen vi har til elevgruppen. Vi ser at vi har utfordringer med å heve gjennomsnittet i faget matematikk. Realfagskommune og 1:1 ipad for alle elever er tiltak som er satt i gang. Ad indikatorene 26 og 27: (Kartleggingsprøver gitt sentralt fra UDIR med en beregnet bekymringsgrense. Det rapporteres ikke sentralt på prøvene.) Prøvene ble gjennomført i april Det viktigste med disse prøvene er å fange opp elevene som havner under en bekymringsgrense. Skolen har gode rutiner for å kartlegge, sette i gang tiltak og for å evaluere tiltak som settes i verk. Jfr. prosedyre for tidlig innsats. Vi har et relativt høyt antall elever under bekymringsgrense, men flere av disse er under bekymring kun på en delprøve. Det må også legges til at flere av disse elevene har særskilt språkopplæring. Ad indikator 28 og 29: (Indikatorene viser antall elver med enkeltvedtak om spesialundervisning i forhold til antall elever og antall timer som brukes til spesialundervisning av det totale timetallet. Tallene hentes fra GSI og Skoleporten.) Andelen elever med enkeltvedtak om spesialundervisning Andel timeressurs til spesialundervisning Skolen har gjort et omfattende arbeid med å dreie mer av spesialundervisningen over til tilpasset opplæring. Ved å styrke lærertettheten på de ulike trinn er målet at alle elevene skal få den tilpassede undervisningen de har krav på innenfor ordinær opplæring. Det har i perioden vært arbeidet med en omlegging av rutinene med sikte på å omdisponere deler av ressursene fra spesialundervisning til ordinær/tilpasset undervisning. Dette gjelder for eksempel parallell-legging av enkelte fag på timeplan på trinn der det er betydelig behov for spesialundervisning. Skolen har satt i gang utviklingsprosjekt der overordnet målsetning er å gi elevene en god tilpasset undervisning: Tidlig innsats på 1.-4.trinn (samarbeid med barnehagene) Skolebasert kompetanseheving (motivasjon og mestring for bedre læring gjennom mer praktisk og variert undervisning) Resultatene viser at tiltakene vi har satt i gang har gitt ønsket virkning. Målet vårt er at flest mulig elever skal få et godt opplæringstilbud med tilpasset opplæring, og at tidlig innsats må stå i fokus. 33

34 Vi ligger innenfor egen målsetting, og rundt et landssnitt for andelen elever med vedtak. Når det gjelder timeressurs som blir brukt til spesialundervisning er det mange som har en forholdsvis høy ressurs. Flere av disse elevene har store utfordringer som krever en til en oppfølging. Ad indikator 3 (lærertetthet årstrinn) (Tallene viser beregnet gjennomsnittlig lærertetthet for årstrinn. Grunnlaget er hentet fra skoleporten) Gjennomsnittlig lærertetthet på trinn er gått jevnt ned de siste årene. Det skyldes først og fremst redusert elevtall. Ad indikator 4 (lærertetthet årstrinn) (Tallene viser beregnet gjennomsnittlig lærertetthet for årstrinn. Grunnlaget er hentet fra skoleporten) Lærertettheten for trinn har vært stabil de siste årene. Antall ansatte er redusert i takt med redusert elevtall. 34

35 FELLESTALL ØKONOMI KOSTRA - ALLE SKOLER I HEMNE KOMMUNE KOSTRA- indikator Netto driftsutgifter grunnskolen i prosent av kommunens totale netto driftsutgifter. Enhet: Prosent År Hemne Snitt Kommunegruppe 02 Snitt landet utenom Oslo 24,9 23,4 23, ,1 23,8 24, ,1 23,7 24,0 Kommentar: Netto driftsutgifter sett i forhold til kommunens totale driftsutgifter har hatt en liten reduksjon sammenlignet med Det skyldes at skolene har klart å redusere antall ansatte i takt med redusert elevtall. Vi ser at det også er en liten reduksjon for både kommunegruppe 2 og for landet. KOSTRA- indikator Driftsutgifter til undervisningsmateriell, per elev. Enhet: Kroner År Hemne Snitt Kommunegruppe 02 Snitt landet utenom Oslo Kommentar: Tallene for driftsutgifter til undervisningsmateriell for 2014 viser at vi bruker mindre pr. elev enn sammenlignbare kommuner. Vi har en økning forbruk sammenlignet med 2015, som skyldes at det ble kjøpt inn ipad for et klassetrinn på Sodin skole i. Utstyr og lærebøker har i flere år vært nedprioritert på grunn av trange driftsbudsjett. 35

36 KOSTRA- indikator «Netto driftsutgifter til skolefritidstilbud, per innbygger» Enhet: Kroner År Hemne Snitt Kommunegruppe 02 Snitt landet utenom Oslo Kommentar: Hemne kommune ligger høyere enn både landssnitt og snitt for kommunegruppe 02. Kommunen har to små SFO, som blir relativt mer kostnadskrevende. I tillegg har vi for hatt reduserte inntekter som følge av færre barn på SFO. FELLESTALL BRUKERE KOSTRA - ALLE SKOLER I HEMNE KOMMUNE KOSTRA- indikator Andel elever i kommunens grunnskoler, av kommunens innb.6 15 år Enhet: Prosent År Hemne Snitt Kommunegruppe 02 Snitt landet utenom Oslo 104,2 97,9 95, ,7 98,9 96, ,8 99,5 96,4 Kommentar: Hemne kommune har høy dekningsgrad sammenlignet både med kommunegruppe 02 og med landsgjennomsnitt. Det skyldes blant annet at kommunen gir grunnskoletilbud til minoritetsspråklige elever i asylmottak. Kommunen gir også tilbud til elever i fosterheim. Dekningsgraden må sees i sammenheng med netto driftsutgifter til grunnskoleopplæring 36

37 KOSTRA- indikator Andel innbyggere 6 9 år i kommunal SFO Enhet: Prosent. År Hemne Snitt Kommunegruppe 02 Snitt landet utenom Oslo 22,3 43,2 57, ,2 42,4 60, ,6 43,5 60,9 Kommentar: Tallene viser at Hemne kommune har hatt en kraftig reduksjon i antall barn som benytter seg av SFO. Dette har sammenheng med endring av skoledag. Pr. Utgangen av ligger langt under både landsnitt og snitt i kommunegruppe 02. Trolig vil dette endre seg for 2017, når de yngste elevene slutter tidligere. KOSTRA- indikator «Gjennomsnittlig gruppestørrelse årstrinn» Enhet: Prosent. År Hemne Snitt Kommunegruppe 02 Snitt landet utenom Oslo 11,5 11,4 13, ,9 11,6 13, ,9 11,8 13,6 Kommentar: Gjennomsnittlig gruppestørrelse for Årstrinn ligger rundt gjennomsnittet for sammenlignbare kommuner i kommunegruppe 2. Vi ligger noe under et landssnitt. Tallene for Hemne kommune vil trolig bli noe lavere med tanke på at elevtallet er synkende. 37

38 KOSTRA- indikator Andel lærere med universitets/ høgskoleutdanning og pedagogisk utdanning Enhet: Prosent. År Hemne Snitt Kommunegruppe 02 Snitt landet utenom Oslo 75,6 87,6 86, ,3 87,2 87, ,0 87,4 87,8 Kommentar: Andelen lærere med høyere utdanning i Hemne er noe lavere enn sammenligningsgruppene. Vi ser også at det har vært en negativ utvikling i perioden. En av grunnskolens utfordringer er å skaffe godt kvalifisert undervisningspersonale. Spesielt gjelder dette når fravær skal dekkes opp. 38

39 HELSESTASJON Data fra enhetens styringskort for Fokusområde Suksessfaktor Ansatte Interne prosesser Brukere Relevant kompetanse Hensiktsmessige arbeidsprosesser Fornøyde brukere Tilfredsstillende faglig kvalitet Indikator Mål Relevant kompetanseutvikling 4,5 4,3 5,0 5,1 2. Kompetanse fremmedkulturelle - 4,5 5,0 4,5 4,8 helsestasjon 3. Kompetanseutviklingsplan (A1.01) Ja Nei Nei Ja 4. Effektivitet og samhandling 4,9 5,0 4,9 4,7 5. Kvalitetssikring og internkontroll 4,6 4,9 4,6 5,0 6. Meldte avvik Lukkede avvik 80 % 100,0 % 100 % 69,2 % 8. Brukertilfredshet - helsestasjon - barn 0-5år 5,2-5,2 - (B1.26) 9. Forebyggende arbeid i helsestasjon 5,0 4,8 5,0 4,8 Kommentarer til tall fra styringskortet for Hemne helsestasjon Ad indikator 1: Faglig og personlig utvikling. (Her er høyeste mulig score 6 og laveste mulige score 1. Grunnlag for dataene er Medarbeiderundersøkelsen) Helsestasjonen har stort fokus på faglig og personlig utvikling. Målet for var å oppnå 4,5 resultatet ble 4,3 det er en liten nedgang fra Selv om leder har stort fokus på faglig og personlig utvikling av ansatte er vi avhengig av at det finnes kursmuligheter /opplæringsmuligheter som fører til at vi får den kompetansen vi trenger for å utføre en enda bedre og tryggere jobb. Det er kommet nye retningslinjer for helsestasjon og skolehelsetjenesten. Alle ansatte skal på kurs og alle ansatte skal sette seg inn i den nye veilederen. Ad indikator 2: Kompetanse fremmedkulturelle helsestasjonen. (Her er høyeste mulig score 5 og laveste mulige score 1. Grunnlag for dataene er egenvurdering på enheten) Ansatte på helsestasjonen som jobber med flerkulturelle er godt fornøyd med sine muligheter for ny kompetanse, og det er viktig. De er nå med et i et fagnettverk hvor flerkulturell helse er fokuset. Dette er de veldig fornøyd med. Målet for var å oppnå en tilfredshet på 4,5, vi nådde 5,0. Ad indikator 3: Kompetanseutviklingsplan. (Her er det mulig å svare enten Ja eller Nei. Grunnlag for dataene er Medarbeiderundersøkelsen) Nei. Helsestasjon har ikke laget ny plan. Den gamle gikk ut i I forbindelse med ny kommune skal det lages ny plan. Vi har en ansatt som tar helsesøsterutdanning nå det er etter den gamle planen. 39

40 Ad indikator 4: Effektivitet og samhandling. (Her er høyeste mulig score 5 og laveste mulige score 1. Grunnlag for dataene er egenvurdering på enheten) Mål for effektivitet og samhandling for var 4.9, resultatet ble 5,0. I 2015 var resultatet 4,9. For å få til god samhandling og effektivitet har vi ukentlige personellmøter. Enhetsleder informerer ansatte om tema /hendelser som er viktig for alle. Vi går også gjennom kurs som ansatte har vært på, dette for å dele kunnskap. Vi har også etisk refleksjon på disse møtene. Ad indikator 5: Kvalitetssikring og internkontroll. (Her er høyeste mulig score 5 og laveste mulige score 1. Grunnlag for dataene er egenvurdering på enheten) Resultatet for var 4,9, det målet var 4,6. I 2015 oppnådde vi 4,6. Ansatte på helsestasjonen har stort fokus på denne viktige indikatoren. Vi jobber med prosedyrer, reviderer og skriver nye etter hvert som det dukker opp behov for det. Ansatte er trygge i bruken av dette viktige arbeidsredskapet. Ad indikator 6: Meldte avvik. Mål for antall avvik i var 15 avvik, vi hadde bare 6. I 2015 hadde vi 5 avvik. Avviksmeldinger er viktig for å bli bevisst i vårt arbeid og for å hele tiden tenke forbedringer. Må ha fokus på dette hele tiden da det kan være lett å tenke at dette trenger vi ikke å melde. Avvik er for å lære, bli bedre og derfor tar vi opp avvik på personalmøter. Resultatet er vi ikke fornøyd med. Ad indikator 7: Lukkede avvik Mål for lukkede avvik var 80% for. Vi oppnådde 100%. Ad indikator 8: Brukertilfredshet helsestasjon barn 0 5 år. (Her er høyeste mulige score 6 og laveste 1.) Helsestasjon hadde ikke noen brukerundersøkelse i, det er bestemt at vi tar det hvert andre år. Vi holder i disse dager på å forberede brukerundersøkelse for 2017 Vi hadde en undersøkelse i 2015 som viste en tilfredshet på 5.2. Snitt for landet var 5,1. Ad indikator 9: Forebyggende arbeid i helsestasjon. (Her er høyeste score 5 og lavest 1.) Ansatte har deltatt i besvarelsen. Forebyggende arbeid er grunnpilaren i alt helsestasjonsarbeid. Vi hadde et mål om 5,0 oppnådde 4,8. 40

41 ØKONOMI KOSTRA - HELSESTASJON Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, kommunehelsetjenesten. Enhet: Kroner År Hemne Snitt Kommune Snitt landet utenom Oslo gruppe Kommentar: Tallene viser at Hemne kommune bruker mindre i netto driftsutgifter pr. innbygger enn snitt kommunegruppe 2, slik har det vært i flere år. Tallene viser og at vi bruker litt mer i netto driftsutgifter pr innbygger enn snitt landet utenom Oslo. Netto driftsutgifter til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste pr. innbygger 0-5 år. Enhet: Kroner Kommentar: Tallene viser at Hemne kommune i brukte mindre i netto driftsutgifter til forebygging helsestasjon pr. innbygger 0 5 år enn snitt kommunegruppe 02 og litt mer enn snitt landet utenom Oslo. Netto driftsutgifter til forebygging, helsestasjons og skolehelsetjeneste pr. innbygger 0-20 år. Enhet: Kroner Kommentar: Tallene her viser også at Hemne kommune i bruker litt mindre enn snitt kommunegruppe 02 og snitt landet utenom Oslo i netto driftsutgifter til forebygging, helsestasjon og skolehelsetjeneste pr. innbygger 0-20 år. 41

42 BRUKERE KOSTRA - HELSESTASJON Andel nyfødte med hjemmebesøk innen to uker etter hjemkomst. Enhet: Prosent Kommentar: Tallene viser at det er meget god dekning på hjemmebesøk til nyfødte. Det er lovpålagt at alle som har nyfødt barn skal ha tilbud om hjemmebesøk. Tallet for på 107 %, sier oss at alle nyfødte har fått hjemmebesøk og at noen også har fått 2 hjemmebesøk. Det kan av og til være behov for det. Hjemmebesøk er et viktig forebyggende tiltak, vi kommer tidlig i kontakt med familien. Andel barn som har fullført helseundersøkelse ved 2 3 års alder. Enhet: Prosent Kommentar: Tallene viser at helsestasjonen har god oppfølging av de små barna. Det er et krav ifølge veileder at alle barn skal ha tilbud om helseundersøkelse i 2 3 års alder. Resultatet på 113 % er fordi noen barn som ble født sist på 2015 fikk sin helseundersøkelse i begynnelsen av. Årsverk i alt pr innbyggere 0-5 år. Funksjon 232 Enhet: Avtalte årsverk. 228,5 176,8 138, ,6 166,2 125, ,5 163,6 121,9 Kommentar: Resultatet for Hemne viser at vi har et høyere antall årsverk pr innbyggere 0-5 år enn snitt kommunegruppe 02 og snitt landet utenom Oslo. Dette forklares med at vi har ca 1.årsverk knyttet direkte opp mot flyktningehelsetjenesten. 42

43 BARNEVERN Data fra enhetens styringskort for Fokusområde Suksessfaktor Indikator Mål Ansatte Interne prosesser Relevant kompetanse Hensiktsmessige arbeidsprosesser 1. Kompetanseutviklingsplan Ja Ja Ja Ja 2. Relevant kompetansutvikling 5,0 4,9-5,6 3. Effektivitet og samhandling 4,8 4,6 4,8 4,8 4. Kvalitetssikring og internkontroll 4,6 4,7 4,4 4,3 5. Meldte avvik Lukkede avvik 80 % 100 % 0 % 100 % Fornøyde brukere 7. Brukertilfredshet barnevern (barn 12 år) 8. Brukertilfredshet barnevern, foreldre/foresatte Brukere 9. Antall barn med hjelpetiltak Antall barn med omsorgstiltak Antall undersøkelser Tilfredsstillende faglig kvalitet 12. Antall undersøkelser med fristoverskridelser Kommentarer til tall fra styringskortet for Barnevern Ad indikator 1: (Her er det mulig å svare enten Ja eller Nei. Grunnlag for dataene er Medarbeiderundersøkelsen) Utarbeidet en strategisk kompetanseplan for perioden Ad indikator 2: (Her er høyeste mulig score 6 og laveste mulige score 1. Grunnlag for dataene er Medarbeiderundersøkelsen) God skår. Vi har fokus på relevant kompetanseheving for alle ansatte i barneverntjenesten. Dette lar seg gjøre da vi har avsatte midler fra Fylkesmannen, satt på prosjekt. 43

44 Ad indikator 3: (Her er høyeste mulig score 5 og laveste mulige score 1. Grunnlag for dataene er egenvurdering på enheten) God score hvor de ansatte vurderer at det legges til rette for effektivt arbeid. Det oppleves å være et godt samarbeid på tvers av enhetene, der dette vurderes å være til brukernes beste. Ad indikator 4: (Her er høyeste mulig score 5 og laveste mulige score 1. Grunnlag for dataene er egenvurdering på enheten) Høyere score i enn i Vi har kommet mer i gang med avviksmelding på wisweb. Dette er et området som det fortatt skal jobbes med på enheten, blant annet knyttet til bevisstgjøring av viktigheten av avviksmelding knyttet til forbedring innad i tjenesten. Det er imidlertid i tjenesten en helhetlig fokus på kvalitetssikring og interkontroll, og dette er noe leder og ansatte har et aktivt forhold til. Ad indikator 5: (Her er score vist i prosentandel av meldte avvik. Grunnlag for dataene er antall som er lukket / meldte avvik) Avvikssystemet er ikke integrert fullt ut. Dette er gjennomgående et tema i tjenesten. Flere meldte avvik i men ikke opp mot målet. Ad indikator 6: (Her er score vist i antall meldte avvik. Grunnlag for dataene er antall meldte avvik ved enheten) Alle melde avvik er lukket. Ad indikator 7: (Grunnlag for dataene er Brukerundersøkelsen) Det er besluttet at det ikke skal gjennomføres brukerundersøkelse rettet mot barn. Ad indikator 8: (Grunnlag for dataene er Brukerundersøkelsen. Høyeste mulige score 6 og laveste score 1) Ikke gjennomført brukerundersøkelse i. Ny brukerundersøkelse i Ad indikator 9: (Grunnlag for dataene er det faktiske antall barn rapporter til Fylkesmannen Tallet er pr Vi har for en liten økning barn på hjelpetiltak i forhold til Dette er naturlige variasjoner. Ad indikator 10: (Grunnlag for dataene er det faktiske antall barn rapporter til Fylkesmannen) Tallet er pr Her vil det naturlig variere noe fra år til år. 44

45 Ad indikator 11: (Grunnlag for dataene er det faktiske antall barn rapporter til Fylkesmannen) Tallet er summert i forhold til undersøkelser gjennom året. Tallet vil naturlig varierer noe fra år til år. Ad indikator 12: (Grunnlag for dataene er det faktiske antall barn rapporter til Fylkesmannen) Ingen fristoverskridelser på undersøkelser. Undersøkelser der det er bekymring rundt barns omsorgssituasjon har en høy prioritet i tjenesten. 45

46 ØKONOMI KOSTRA - BARNEVERN Brutto driftsutgifter per barn i barnevernet. Enhet: Kroner Ikke tall per Ikke tall per Ikke tall per Kommentar: Barneverntjenesten i Hemne og Snillfjord legger vekt på forebyggende arbeid, samt det å komme tidlig inn med aktuelle hjelpetiltak. Målet er å yte hjelp til flest mulig barn og deres familier gjennom hjelpetiltak og i størst mulig grad unngå omsorgsovertakelser. Det vi ser i løpet av 2015 og er at statlig barnevern stadig øker kommunenes egenandeler knyttet til både hjelpetiltak og omsorgstiltak. Dette vil medføre økte kommunale kostnader knyttet til hjelpe og omsorgstiltak. Barn med undersøkelse ift. antall innbyggere 0-17 år Enhet: Prosent 7,4 Ikke tall per , ,2 Ikke tall per , ,2 Ikke tall per ,1 Kommentar: Barneverntjenesten har over år hatt et relativt stabilt antall meldte saker til barneverntjenesten. I ser vi at det har vært en økning i barn med undersøkelser. Vi gjennomfører flere undersøkelser enn landet for øvrig. Dette kan henge sammen med lavere terskler for melding til barneverntjenesten. Vi henlegger få meldte saker om bekymring. De aller fleste meldinger til barneverntjenesten fører til en undersøkelse i forhold til barnas omsorgssituasjon. 46

47 Brutto driftsutgifter per barn utenfor opprinnelig familie Enhet: Kroner Ikke tall per Ikke tall per Ikke tall per Kommentar: Bufetat legger i stor grad føringer for satser ved plassering av barn i fosterhjem og institusjon. Statlig barnevern har i 2015 fortsatt med økning i kommunenes egenandel ved plassering av barn i fosterhjem og institusjon. Ved behov for omsorgsplasseringer vil dette være en betydelig merkostnad for kommunen. Ser allikevel at vi i forhold til andre kommuner, utenom Oslo, ligger lavere i ft. kostnader pr. tiltak. Barneverntjenesten søker refusjon på beløp over kommunal egenandel ved fosterhjemsplassering. BRUKERE KOSTRA - BARNEVERN Stillinger med fagutdanning per barn 0-17 år Enhet: Stk 5,0 4,6 4, ,2 4,5 4, ,2 4,4 4,1 Kommentar: Bevisst satsning over år. God fagkompetanse gir en bedre bevissthet og kunnskap rundt hva som er hensiktsmessige tiltak og godt forebyggende arbeid. 47

48 Andel barn med tiltak per med utarbeidet plan Enhet: Prosent 73 Ikke tall per ,8 Ikke tall per , Ikke tall per Kommentar: Alle barn som har et hjelpetiltak eller omsorgstiltak i Hemne/Snillfjord barneverntjeneste har en tiltaks eller omsorgsplan. Planene evalueres jevnlig og oppdateres. Usikker på hvorfor det er så lave tall hentet fra Kostra for. Var i kontakt med brukerstøtte for fagsystemet, knyttet til hvorvidt vi evt har registrert feil på Familia. Vi fikk ingen indikasjon på dette. 48

49 KULTUR Data fra enhetens styringskort for Fokusområde Suksessfaktor Indikator Mål Ansatte Relevant 1. Relevant kompetanseutvikling 5,2 4,1 4,4 5,2 kompetanse 2. Kompetanseutviklingsplan Nei Nei Nei Nei 3. Effektivitet og samhandling 4,5 4,1 4,0 3,2 4. Kvalitetssikring og Interne Hensiktsmessige 4,4 3,6 3,9 3,2 internkontroll prosesser arbeidsprosesser 5. Meldte avvik Lukkede avvik 80 % 100% 100% 100% Brukere Fornøyde brukere 7. Elevplasser på venteliste i kulturskolen Kommentarer til tall fra styringskortet for enhet for kultur Ad indikator 1 Faglig og personlig utvikling: (Her er høyeste mulig score 6 og laveste mulige score 1. Grunnlag for dataene er Medarbeiderundersøkelsen) Personlig utvikling skal følges opp med bakgrunn i utviklingssamtaler. Den formelle utviklingssamtaler er gjennomført med alle i. Det legges stor vekt på å trekke det beste ut av hver ansatt, samtidig som at konstruktive tilbakemeldinger blir gitt. Alle får likt tilbud om faglig oppdatering. Kulturskolen: Faglig utvikling ved deltakelse i faglige sesjoner i regi av Norsk Kulturskoleråd. Undervisning ble samlet i felles lokale i kulør`n i mai Biblioteket: Den bibliotekfaglige utviklingen for ansatte ivaretas hovedsakelig av fylkesbiblioteket. Lav bemanning fører til at publikumsrettet aktivitet må nedprioriteres, men det søkes aktivt samarbeid internt i enheten for å få gjennomført flest mulig aktiviteter. Per i dag oppfyller vi ikke kravene i Bibliotekloven med hensyn til formidling og arena for offentlig debatt. Hemne Bygdemuseum: Enheten jobber aktivt med å få til et utstrakt samarbeid med frivillige lag og organisasjoner. Hemne Historielag, Wesselgårdens venner og Kjørseskolens venner. Stillingsresurs er fjernet fra budsjett. Vi får likevel prioritert en god del aktivitet gjennom samarbeid med frivillige organisasjoner. Wesselgården har fått økt aktiviteten gjennom dette, vi har greid å opprettholde driften ved Magerøya. Kjørseskolens venner er fortsatt aktive og holder åpent alle helger i sommerhalvåret, Fotosamlingen til Erling Øyen er i ferd med å bli digitalisert (ca. 3 års arbeide), og vi er i ferd med å gjennomføre KULMIN prosjektet «Fra fjære til kirke. Dette er et filmprosjekt som har til hensikt å formidle lokal historie digitalt gjennom nedlasting på digitale medier. Beregnet ferdig høsten Fritidsklubben: Små stillingsandeler vanskeliggjør frigjøring av tid til faglig utvikling utenom klubbkveldene. Ungdomssekretær: Kurs og konferanser ivaretas årlig av Det Kriminalitetsforebyggende Råd og MOT. Større faglig utfordring ved kommunens forpliktelser ift. Lokalsamfunn med MOT 49

50 Kulturadministrasjonen: Kulturskolerektor og saksbehandler deltar på NOKUs årlige konferanser og div. samlinger/konferanser i regi av STFK. Ad indikator 2 Kompetanseutviklingsplan: (Her er det mulig å svare enten Ja eller Nei. Grunnlag for dataene er Medarbeiderundersøkelsen) Kompetanseplan er ikke utarbeidet for. Ad indikator 3 Effektivitet og samhandling: (Her er høyeste mulig score 6 og laveste mulige score 1. Grunnlag for dataene er Medarbeiderundersøkelsen) Score 4,1 En score på 4,1 for effektivitet og samhandling er litt for lavt i forhold til ønsket ståsted. I Tidligere har kun enhetens adm. Deltatt i denne undersøkelsen. Fra og med 2014 ble alle ansatte invitert til å delta. Dette tydeliggjorde et utfordringsbilde for enkeltavdelinger, noe vi også var på jakt etter. Målingen viser fremgang fra forrige måling, og det forventes ytterligere forbedring. Ad indikator 4 Kvalitetssikring og internkontroll: (Her er høyeste mulig score 5 og laveste mulige score 1. Grunnlag for dataene er egenvurdering på enheten) Etiske retningslinjer er gjennomgått på enhetsmøter. Prosedyrer er under kontinuerlig utarbeiding og nye prosedyrer gjennomgås når de foreligger. Fortsatt er terskelen for å melde avvik for stor, og vi må jobbe mer med dette. Avvik og avviksrapportering er satt opp som fast punkt i alle enhetsmøter, som er hver 14 dag. Ad indikator 5 Lukkede avvik: 3 avvik lukket Ad indikator 6 Meldte avvik: 3 avvik meldt Ad indikator 7 Antall elevplasser på venteliste ved kulturskolen: Fra 7 i 2015 til 0 i. Strukturendringer førte til at vi fikk registrert og beregnet timebruk på en annen måte enn tidligere, med ledig kapasitet som resultat. Denne kapasiteten blir benyttet til å ta inn flere elever. Totalt sett har vi et høyere antall elever. 50

51 ØKONOMI KOSTRA - KULTUR Netto driftsutgifter kultursektoren (det utvidede kulturbegrepet) av kommunens totale netto driftsutgifter Enhet: Prosent 5,4 3,3 3, ,9 3,4 3, ,0 3,5 3,8 Kommentar til Kostraindikator: Differansen mellom Hemne og sammenligningsgruppen skyldes at et fåtall kommuner har ungdomssekretær og fritidsklubb. Hemne Kommune har tradisjonelt hatt relativt gode tilskuddsordninger. Alle tilskudd til lag og foreninger går gjennom enhet for kultur. I tillegg går store tilskudd til blant annet Frivilligsentralen, og Krisesenteret. Husleie for nytt kulturbygg gir også utslag for. Netto driftsutgifter til kommunale idrettsbygg per innbygger Enhet: Kroner Kommentar til Kostraindikator: Tall for Hemne gjelder avskrivninger, energi, og vedlikehold, Hemnehallen og svømmehallen. Netto driftsutgifter til kommunale kulturbygg per innbygger Enhet: kroner Kommentar til Kostraindikator: At netto driftsutgifter til kommunale kulturbygg er høyere i Hemne enn sammenligningsgruppen skyldes at Hemne Bygdemuseum har mange bygninger og leier lagerplass til gjenstandssamlinger. Husleie nytt kulturbygg utgjør ca ,- for.. 51

52 BRUKERE KOSTRA - KULTUR Netto driftsutgifter til idrett per innbygger Enhet: kroner Kommentar til Kostraindikator: Ligger under landsgjennomsnittet Netto driftsutgifter til aktivitetstilbud barn og unge per innbygger Enhet: kroner Kommentar til Kostraindikator: Hemne kommune har ungdomssekretær knyttet til enhet for kultur. I tillegg bevilges det tilskudd etter søknader gjennom året uavhengig av faste ordninger. Aktiv sommer, Guttegruppe, jentegruppe inngår også i disse tallene. Dette er for en stor del finansiert gjennom Fylkeskommunen og tilskudd fra andre. Andel elever (brukere) i grunnskolealder i kommunens musikk- og kulturskole Av antall barn i alderen 6-15 år Enhet: Prosent 25,7 23,8 14, ,1 24,4 14, ,7 23,2 14,5 Kommentar til Kostraindikator: Bedre enn Snitt kommunegruppe 02. En uttalt målsetting fra statlige myndigheter er at alle som ønsker det skal få et tilbud om plass i kulturskolen og et målsatt snitt på 30 prosent. Vi er fortsatt ikke i mål, men fortsetter den positive utviklingen. Kommentar: Kulturskolen tilbyr disiplinen musikk fra livets begynnelse og har derfor forholdsvis mange Elever under grunnskolealder. Dette er en viktig rekrutteringsarena. Mange av kulturskolens elever fortsetter etter at de begynner på vg skole. Derfor forholdsvis stor andel over grunnskolealder. Medlemmer i voksenkorps er også tilknyttet kulturskolen. Fra høsten innførte vi 2 nye fag. Drama og Visuelle kunstfag. Dette vil gi oss en enda bedre score i fremtiden. I tillegg underviser kulturskolen grupper fra Sodin og Svanem i. 52

53 Netto driftsutgifter til muséer per innbygger Enhet: Kroner Kommentar til Kostraindikator: Stillingen som museumsstyrer er tatt ut. Hemne Kommune rapporterer kun på midler avsatt i budsjettet til museumsdriften. Tilskudd til drift av Magerøya utgjør den største enkeltposten, med kr ,- per år. Enheten jobber aktivt med å få til et utstrakt samarbeid med frivillige lag og organisasjoner. Hemne Historielag, Wesselgårdens venner og Kjørseskolens venner. Stillingsresurs er fjernet fra budsjett. Vi får likevel prioritert en god del aktivitet gjennom samarbeid med frivillige organisasjoner. Wesselgården har fått økt aktiviteten gjennom dette, vi har greid å opprettholde driften ved Magerøya. Kjørseskolens venner er fortsatt aktive og holder åpent alle helger i sommerhalvåret, Fotosamlingen til Erling Øyen er i ferd med å bli digitalisert (ca. 3 års arbeide), og vi er i ferd med å gjennomføre KULMIN prosjektet «Fra fjære til kirke. Dette er et filmprosjekt som har til hensikt å formidle lokal historie digitalt gjennom nedlasting på digitale medier. Beregnet ferdig høsten

54 NAV Data fra enhetens styringskort for Fokusområde Suksessfaktor Indikator Mål Ansatte Relevant 1. Faglig og personlig utvikling ,9 kompetanse 2. Kompetanseutviklingsplan Ja Ja Ja Ja Interne Hensiktsmessige 3. Meldte avvik prosesser arbeidsprosesser 4. Lukkede avvik - 100% 77,80% 100% 5. Antall deltakere på kvalifiseringsprogrammet Antall langtidsmottakere (over 26 uker) med økonomisk sosialhjelp som hovedinntekt 7. Antall flyktninger med Brukere Tilfredsstillende sosialstønad som faglig kvalitet hovedinntektskilde 8. Antall mottakere av økonomisk sosialhjelp under 25 år Antall personer med gjeldsrådgivning Samlet antall mottakere av økonomisk sosialhjelp Kommentarer til tall fra styringskortet for NAV Ad indikator 1: (Her er høyeste mulig score 6 og laveste mulige score 1. Grunnlag for dataene er Medarbeiderundersøkelsen) Enheten har et bredt spekter av tjenester. Vi har god kompetanse innenfor tjenestene til brukerne. I enheten har vi også en felles forståelse av den basiskompetanse som behøves for å bistå brukerne innenfor vårt mål bilde. Det er store omstillinger i NAV som krever en stor grad av endringskompetanse.. Ad indikator 2: Utviklingsmål settes i medarbeidersamtaler. Disse tilpasses individuelle behov. Innenfor basiskompetanse gjennomgår alle ansatte kurs. Vi tilstreber kompetanseutvikling tilpasset tjenestene i enheten. Ad indikator 3: (Her er score vist i antall meldte avvik. Grunnlag for dataene er antall meldte avvik ved enheten) Vi har meldt 5 avvik i Ad indikator 4: (Her er score vist i prosentandel av meldte avvik. Grunnlag for dataene er antall som er lukket / meldte avvik) Alle avvik er gjennomgått med ansatte. De er nå lukket. 54

55 Ad indikator 5: (Faktisk antall deltakere på kvalifiseringsprogrammet) Vi har ingen på kvalifiseringsprogrammet. Statlige tiltak er vurdert som mest hensiktsmessig i mange tilfeller. Kandidater vurderes fortløpende. Ad indikator 6: (Faktisk antall langtidsmottakere av økonomisk sosialhjelp) Vi arbeider med å få personer over i arbeid. I denne indikatoren er det personer som ikke kan være i arbeid og som ikke har rettigheter etter Folketrygdloven. Det er også personer som sliter med rus/psykiatri som vi ikke kan formidle til arbeid. Ad indikator 7: (Faktisk antall flyktninger med sosialstønad som hovedinntektskilde) Det er ingen flyktninger med sosialstønad som hovedinntekt. Dog er 2 enslige mindreårige flyktninger avhengig av sosialhjelp som hovedinntekt da de er under 18 år og derfor ikke kommer inn under Introduksjonsordningen.. Bosatte flyktninger kommer inn under Introduksjonsordningen med unntak av enslige mindreårige. Alle følges opp tett opp mot arbeidsmarkedet. Ad indikator 8: (Antall mottakere av økonomisk sosialhjelp under 25 år) Dette er en målgruppe som vi prioriterer. Kan bl.a. være elever som har droppet ut fra videregående opplæring. Vi har inngått et samarbeid med TLM slik at vi kan gi denne gruppen et tilbud om aktivitet, - noe som forhåpentligvis kan motivere til arbeid. Ad indikator 9: (Antall personer med gjeldsrådgivning) Dette er en tjeneste som er viktig i enheten. Vi har god kompetanse og det er viktig at denne tjenesten sees i sammenheng med avklaring av personer. Det er 2 personer som har gjennomført økonomisk rådgivning/gjeldsrådgivning ved Høgskolen på Lillehammer. Ad indikator 10: (Samlet antall mottakere av økonomisk sosialhjelp) Tallet er redusert litt i forhold til

56 ØKONOMI KOSTRA - NAV Netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr. innbygger år Enhet: Kroner Kommentar til Kostraindikator: Dette gjenspeiler de tjenester som er lagt inn i NAV-kontoret fra kommunens side. Vi har bl.a. lagt inn bostøtte, boligtilskudd, bosetting av flyktninger, gjeldsrådgivning, startlån som i mange kommuner er organisert annerledes. Vi legger vekt på helhetlig oppfølgning av brukerne i forhold til arbeid og har virkemidler som er tilpasset dette. Vi ligger for under snitt kostragruppe 2 og under snitt landet. Netto driftsutgifter til råd, veiledning og sos. forebyggende arbeid Enhet: Kroner Kommentar til Kostraindikator: Vi arbeider forebyggende, bl.a. innenfor veiledning på økonomisk rådgivning. Det enkelte NAVkontor har forskjellige tjenester lagt inn og dette kan medføre forskjeller i denne indikatoren. I Hemne har vi bl.a. lagt bosetting av flyktninger, bostøtte, boligtilskudd, startlån o.a. inn i NAV-kontoret. Netto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp pr. innbygger år Enhet: Kroner Kommentar til Kostraindikator: Vi arbeider med tett oppfølgning mot alle, særlig er ungdom prioritert i forhold til skole/arbeid. Noen har behov for supplerende stønad i enkelttilfeller, mens noen har behov for mer langsiktig hjelp. Vi har etablert gode relasjoner mot næringslivet i forhold til jobb/aktivitet. Det utarbeides også økonomisk sosialhjelpsvedtak i forbindelse med etablering bosetting flyktninger. Vårt aktivitetstilbud i samarbeid med TLM gjør at vi kan være mer målrettet mot Arbeidsperspektivet. 56

57 BRUKERE KOSTRA - NAV Andelen sosialhjelpsmottakere i forhold til innbyggere Enhet: Prosent 1,9 Ikke tall per * 2, ,3 Ikke tall per 1.7.* 2, ,1 Ikke tall per * 2,5 Kommentar til Kostraindikator: Vi ligger under snitt landet utenom Oslo. En nedgang fra Andel mottakere med sosialhjelp som hovedinntektsinntekts-kilde Enhet: Prosent 39 Ikke tall per * 48, ,9 Ikke tall per 1.7.* 46, ,5 Ikke tall per * 45,5 Kommentar til Kostraindikator: Vi har personer som har vanskelig for å komme i arbeid og som ikke fyller vilkårene i Folketrygdloven for ytelser. Her er også noen som sliter med rus/psykiatri som ikke kan formidles til arbeid. Andelen er forholdsvis lav. Antal sosialhjelpsmottakere med stønad 6 måneder eller mer Enhet: Personer. 25 Ikke tall per * Ikke tall per 1.7.* Ikke tall per * 90 Kommentar til Kostraindikator: Vi har hatt 25 personer som har vært avhengig av økonomisk sosialhjelp i 6 måneder eller mer. Dette er lavere enn snitt landet utenom Oslo. I tallet er det også personer som ikke fyller kravene til ytelser i Folketrygdloven og som ikke har mulighet på arbeidsmarkedet. I tillegg personer som sliter med rus/psykiatri og som ikke kan formidles til arbeid. Andelen er forholdsvis lav. 57

58 TLM Data fra enhetens styringskort for Fokusområde Suksessfaktor Indikator Mål Ansatte 1. Relevant Relevant - 3,8 4,6 4,6 kompetanseutvikling kompetanse 2. Kompetanseutviklingsplan Nei Nei Nei Nei 3. Utviklingsarbeid (I1.02) 4,5 4,1 4,0 3,9 4. Effektivitet og 4,6 4,8 4,6 4,2 samhandling (I2.11) Interne Hensiktsmessige 5. Kvalitetssikring og prosesser arbeidsprosesser 4,5 4,1 4,5 4,1 internkontroll 6. Meldte avvik Lukkede avvik 80 % 93,5 % 85,5 % 83,1 % Fornøyde 8. B1.11: Brukertilfredshet - brukere byggesak 4,8 5,1 4,8 4,7 9. B2.09: Kommunale veger m/fast dekke - 46,7% 46,7% 46,7% 10. Renseeffekt kloakkanlegg 100% 88,3 % 100 % 100 % Brukere 11. B2.11: Stabilitet i Tilfredsstillende vannforsyning 0 t 0 t 12 t 7 t faglig kvalitet 12. B2.12: Vannkvalitet 100% 98 % 100 % 100 % 13. B2.13: Tilsyn særskilte brannobjekter 100% 95 % 100 % 100 % 14. B2.26: Tilsyn private boliger - brann 100% 69,3 % 94,7 % 97,2 % Kommentarer til tall fra styringskortet for TLM Ad indikator 1 Det ble ikke satt noen mål for på dette området for TLM, da det ble innført en ny medarbeiderundersøkelse (10-faktor) i. Vi scorer lavt på denne indikatoren. Dette handler nok delvis om for lave ressurser til å gjøre skikkelig arbeid, og at arbeidsdagen handler mer om brannslukking, enn om å utvikle og gjøre bedre. Ad indikator 2: TLM hadde målsetning om å få på plass en kompetanseplan i. Dette ble ikke gjennomført da det ikke ble en prioritert oppgave. Enheten dekker et stort ansvarsområde med mange fag, og således er det krevende å utvikle en kompetanseplan. Ad indikator 3: TLM scorer 4.1 poeng på området utviklingsarbeid, noe som ligger under målsetningen på 4,5. Dog ser en likevel en svært positiv trend i forhold til tidligere år, og utvikling vil fortsette å ha et fokus i 2017/18. Igjen gjør et svært bredt ansvarsområde det utfordrende å inkludere ansatte med tanke på målformulering. 58

59 Ad indikator 4: På indikatoren «effektivitet og samhandling» scorer enheten over målsetningen En jobbet bevisst med hensiktsmessig organisering En ser at det er noe å hente i å jobbe enda mer med tverrfaglighet og forståelse mellom enheter. Ad indikator 5: Indikatoren på kvalitetssikring og internkontroll kommer ut under målsetningen. Enheten har et potensiale for å utnytte kvalitetssystemet bedre, noe som har hatt fokus i. Ad indikator 6: Bruk av avvikssystemet ligger på et forsvarlig nivå. Det vil i systemet enkelte ganger være store svingninger, da det genereres svært mange avvik som følge av vernerunder etc noen år, mens det andre år ikke er vesentlige vernerunder. Enheten har også fått på plass et system for avvikshåndtering av rene driftsoppgaver, noe som gjør at driftsoppgavene har forvunnet som avvik fra Wisweb. Ad indikator 7: Andelen lukkede avvik er bedre enn målsetningen for. TLM opplever at en god del av meldt avvik går på driftsoppgaver, som ikke nødvendig vis kan utføres umiddelbart. Dette gjør at en del avvik blir stående åpne inntil budsjettrammer og vedlikeholds kapasitet er på plass. Det ble i jobbet for å få flyttet rene driftsavvik til system for FDV-håndtering. Ad indikator 8: Brukertilfredshet innenfor byggesak har hatt et vesentlig oppsving også i. Det arbeides godt i enheten, og kompetansen er høy. Utfordringen for kommunen blir å beholde riktig kompetanse, utviklekompetansen og beholde den høye ytelsen avdelingen har i dag. Fortsatt fokus på kompetanse er en kritisk suksessfaktor. Forvaltningen er en kompetanseavdeling, hvor kompleksiteten på oppgavene er høy. Kompetanse er viktig for fortsatt å fremstå som profesjonell forvalter, med et godt renommé hos andre myndigheter. Ad indikator 9: Det har ikke vært gjennomført ny asfaltering av grusveier i. Det kreves vesentlige friske investeringsmidler for å kunne iverksette ny asfaltering. Andelen kommunale veier med fast dekke står fortsatt på 46,7%. Det er ikke rom for å legge fast dekke på nye veier innenfor tildelte rammer. Administrasjonen har ikke satt noen målsetning på andelen fast dekke, da dette må stamme fra en politisk målsetning. Ad indikator 10: Alle kommunale avløpsanlegg tilfredsstiller per utgangen av kravene ift utslippskravene i Forurensningsforskriften. Den lave scoren på denne indikatoren, kommer av at avløpsrenseanlegget på Vessøra i perioder gikk på overløp i forbindelse med etablering av nytt renseanlegg. Ad indikator 11: Stabilitet i vannforsyning, måles ut fra driftsforstyrrelser på hovedledninger. I var det et større driftsavvik som følge av havari på jern/manganfilter på vannbehandlingsanlegget på Eidsneset. En greide å holde leveranse som normalt ikke avbrudd i vannforsyningen, men kvaliteten var langt under det som skulle vært levert i perioden. Det jobbes intensivt for å holde driftsforstyrrelser på et minimum, men enkelte år kan det skje uforutsette hendelser. Eidsneset vannbehandlingsanlegg må 59

60 byttes i 2018, da det er store driftsproblemer ved anlegget. Råvannskvaliteten er ikke tilfredsstillende i forhold til renseanlegget. Det foregår utredning av nytt vannbehandlingsanlegg med Rovatnet som drikkevannskilde. Ad indikator 12: Se forrige indikator. Leverte vann av dårlig kvalitet til store deler av Hemne ifm hendelse desember. Ad indikator 13: Noen tilsyn på særskilte brannobjekter ble ikke gjennomført før utgangen av. Dette skyldtes forhold utenfor Hemne kommune sin kontroll. Disse er tatt igjen i Ad indikator 14: 77 av 251 tilsyn ble ikke gjennomført i. Dette er et vesentlig avvik, og skyldes blant annet at en ikke har fått gjennomført en del planlagte tilsyn pga kapasitet til feiervesenet. En annen faktor er at de fleste tilsynene ikke blir gjennomført pga at hjemmelshaver ikke er tilstede når feiervesenet kommer. Det jobbes med bedre systemer for varsling av feiing til hjemmelshaver. 60

61 ØKONOMI KOSTRA TLM Årsgebyr for vannforsyning. Selvkostområde. Enhet: Kroner Kommentar til Kostraindikator: Hemne kommune ligger over landsgjennomsnittet i årsgebyr for vannforsyning. Hemne kommune har de senere år tatt over flere vannverk, og har vært nødt til å investere store summer i eksisterende og nye anlegg. Hemnes vannkilder er vanskelig tilgjengelige, og geografi tilsier lang avstand fra produksjon til bruker, noe som gir høye utgifter. Behov for nye investeringer i framtida, og potensielt overtakelse av flere vannverk, vil være med å øke denne forskjellen. Årsgebyr for avløpstjenesten. Selvkostområde Enhet: Kroner Kommentar til Kostraindikator: Avløpsgebyrene i Hemne kommune er lave. Det har ikke vært gjennomført større investeringer innenfor avløpssektoren de siste åra, noe som har holdt kostnadsnivået nede. Med investering i nytt avløpsrenseanlegg på Vessøra i, vil gebyrene måtte gå opp i årene som kommer. I tillegg må det investeres vesentlig i separering av overflatevann og spillvann i framtida, for å møte den økte hyppigheten og omfanget av ekstremvær. Årsgebyr avfallstjenesten. Selvkostområde Enhet: Kroner Kommentar til Kostraindikator: Avfallstjenesten drives gjennom HAMOS, og nivået er på linje med sammenlignbare kommuner. Årsgebyr for feiing og branntilsyn. Enhet: Kroner Kommentar til Kostraindikator: Gebyrene ligger noe over landssnittet, men her kommer store avstander og spredt bebyggelse inn som en faktor på hvor mye en fysisk kan rekke over på en dag. 61

62 Saksbehandlingsgebyr for oppføring av ny enebolig, Jf PBL para 20-1 pkt a. Enhet: Kroner Ikke tall Ikke tall Kommentar til Kostraindikator: En ser at Hemne ligger vesentlig under kostandene for sammenlignbare kommuner med tanke på saksbehandlingsgebyr for oppføring av ny enebolig. Hemne kommune har ikke praktisert selvkost innenfor byggesaksområdet, og belastet byggesak som en felleskostnad for hele kommunen. Her er det potensiale for å kunne innføre byggesak som faktisk selvkostområde for å kunne forsvare de utgiftene som kommunen har, og bidra til å bedre budsjettbalansen. Saksbehandlingsgebyr for kombinert kart og delingsforretning, tilsvarende boligtomt På 750m2 Enhet: Kroner Ikke tall Ikke tall Kommentar til Kostraindikator: Heller ikke kart og oppmåling har Hemne tatt ut det fulle potensialet for å drive området etter selvkostprinsipp. Avgiftene ligger under landsgjennomsnittet, og er ikke tilstrekkelig for å dekke Hemne kommunes faktiske utgifter innenfor området. Også er her det et potensiale for å øke avgifter for å kunne bidra til en bedre budsjettbalanse. Kommunale veier. Totale driftsutgifter Enhet: Brutto driftsutgifter i Kroner pr innbygger Kommentar til Kostraindikator: Totale driftsutgifter for kommunale veier per innbygger ligger noe over landsgjennomsnittet. Dette vil ikke være unaturlig for en kommune som Hemne med store avstander. Det har heller ikke vært investert i vesentlig oppgradering av det kommunale veinettet i Hemne de siste årene. Over 50% av våre kommunale veier er grusveier, noe som gir høye vedlikeholdsutgifter, særlig da en del av disse veiene opplever høyere belastning som følge av vesentlig økning i antall fritidseiendommer. 62

63 Kommunale veier. Investering Enhet: Brutto investering i Kroner pr innbygger Kommentar til Kostraindikator: Som påpekt over, så har ikke Hemne kommune investert i kommunale veier de siste årene, noe som gir seg utslag i denne kostraindikatoren. I 2015 ble det bevilget ekstra midler til investering vei. Brutto driftsutgifter per kommunalt disponert bolig, konsern Enhet : Kroner Kommentar til Kostraindikator: Hemne kommune har ikke brukt vesentlige midler på oppgradering av kommunalt disponerte boliger, noe som på sikt gir høye driftsutgifter. Hemne kommune har også hatt et høyt antall boliger i forhold til antall innbyggere, noe som påvirker disse tallene. I 2015 ble det prioritert å vedlikeholde en del boliger, samtidig som det er gjort noen endringer i fordelinger av fellesutgifter som gir utslag. BRUKERE KOSTRA TLM Gjennomsnittlig saksbehandlingstid i byggesaker med 3 ukers frist etter PBL Enhet: Dager Ikke tall per * Ikke tall per * Kommentar til Kostraindikator: Hemne ligger på landsgjennomsnittet for saksbehandlingstid. Hvis Hemne kommune greier å opprettholde kompetansen innenfor fagområdet, vil saksbehandlingstiden holdes nede i årene som kommer. Hemne kommune har gjennomført få tilsyn innenfor byggesaksområdet. Ny lovgivning som trådte i kraft fra gjør at arbeid med tilsyn må intensiveres, og således vil dette ta kapasitet fra selve behandlingen av nye saker. 63

64 Gjennomsnittlig saksbehandlingstid, oppmålingsforretning Enhet: Dager Ikke tall per 1.7.* Ikke tall per * Ikke tall per * Ikke tall per * Kommentar til Kostraindikator: Hemne kommune har en svært rask saksbehandling på oppmåling. Dette er svært gunstig for kommunen da brukeren hurtigere kan komme i gang med byggeprosjekter etc. Funksjonen er dog sårbar i og med at det kun er en person tilsatt ved avdelingen. E.coli. Andel innbyggere tilknyttet kommunale vannverk, med tilfredsstillende prøveresultater. Enhet: Prosent Ikke tall per 1.7.* 99, Ikke tall per * 99, Ikke tall per * 99,4 Kommentar til Kostraindikator: Vannkvaliteten er tilfredsstillende i Hemne. Dyrka jord godkjent omdisponert etter jordloven og PBL. Enhet: Dekar Ikke tall per 1.7.* Ikke tall per 1.7.* Ikke tall per * Ikke tall per * Ikke tall per * Ikke tall per * Kommentar til Kostraindikator: I 2015 ble det omdisponert mer dyrka mark enn tidligere år. Kommunalt disponerte boliger pr 1000 innbygger Enhet: Boligenheter pr 1000 innbygger Kommentar til Kostraindikator: Som tidligere kommentert har Hemne kommune en vesentlig høyere tetthet på kommunalt disponerte boliger enn landsgjennomsnittet. Det er påbegynt et betydelig nedsalg i 2014 og 2015, som gjør utslag på framtidige års statistikk. 64

65 PO Data fra enhetens styringskort for Fokusområde Suksessfaktor Indikator Mål Ansatte Relevant kompetanse 1. Relevant kompetanseutvikling 4,8 3,8 4,6 4,7 2. Kompetanseutviklingsplan Ja Ja Ja Ja 3. Utviklingsarbeid 4,9 4,7 4,7 4,8 4. Effektivitet og samhandling 4,9 4,9 4,8 4,9 Interne prosesser Hensiktsmessige arbeidsprosesser 5. Kvalitetssikring og internkontroll 5,0 5,0 4,9 5,0 6. Meldte avvik Lukkede avvik 85% 84,6% 72,9% 100 % 8. Samtaler med beboere/pårørende langtidsopphold i sykehjem (I2.02) 100% 89,6% 89,7% 89,5% 9. Brukertilfredshet beboere i institusjon (B1.17) - 5,1-5,0 10. Brukertilfredshet fysioog ergoterapitjenesten (B1.46) Brukere Fornøyde brukere 11. Brukertilfredshet hjemmetjenesten (B1.16) 12. Brukertilfredshet psykisk helse (B1.08) - - 5, , ,1 Tilfredsstillende faglig kvalitet 14. Livskvalitet hjemmetjenesten (B2.02) 15. Livskvalitet sykehjem (B2.01) 16. Legetimer pr. uke pr. beboer i sykehjem (B2.36) - - 5,5-4,8 5,0-4,8 0,33 0,33 0,33 0,44 65

66 1. Andel beboere i institusjon på tidsbegrenset opphold (Ø1.10) - 31,3% 29% 31,4% 2. Andel hjemmeboende innbyggere 67 år og eldre som mottar hjemmetjenester (Ø1.11) - 24,1% 21,2% 23,3% Økonomi Tjenesteprofiler 3. Andel hjemmeboende innbyggere over 80 år som mottar hjemmetjenester (Ø1.08) - 56,0% 55,9% 63,1% 4. Andel hjemmeboende innbyggere under 67 år som mottar hjemmetjenester (Ø1.12) - 1,4 % 1,5 % 1,8 % 5. Andel innbyggere 80 år og eldre som er beboere på institusjon (Ø1.09) - 5,5 % 9,9 % 7,7 % Kommentarer til tall fra styringskortet for pleie og omsorg Ad indikator 1: Relevant Kompetanseutvikling ( Her er høyeste mulige score 6 og laveste mulige score 1. Grunnlag for dataene er medarbeiderundersøkelsen) Målingen for viste 3.8 noe som er en drastisk nedgang fra tidligere år. Målet for enheten var på 4.8 og snitt for landet er på 4.5. Kan endring av undersøkelsen til 10 Faktor undersøkelse ligge til grunn for nedgangen Ad indikator 2: Kompetanseutviklingsplan (Her er det mulig å svare enten JA eller NEI, grunnlag for dataene er Medarbeiderundersøkelsen) ) Ja Enheten jobber med rullering av kompetanseutviklingsplan som blir ferdigstilt Ad indikator 3: Utviklingsarbeid (Her er høyeste mulig score 5 og laveste mulige score 1. Grunnlag for dataene er egenvurdering på enheten) Resultatet er på 4.7 ligger noe under målsetting på 4.9. Det er i alt 5 grunnlagsspørsmål som ligger til grunn for tallet som går på utvikling av enheten, prosesser som involverer ansatte og deres eierforhold til enhetens mål og visjoner. Det er dialog med brukere og ansatte i forbindelse med utvikling av tjenesten. Tallet er stabilt i forhold til måling

67 Ad indikator 4: Effektivitet og samhandling (Her er høyeste mulig score 5 og laveste mulig score 1. Grunnlag for dataene er egenvurdering på enheten.) Resultatet er på 4.9 som er likt med målsettingen for enheten. Det er i alt 5 grunnlagsspørsmål som ligger til grunn for tallet som går på at ledelsen og ansatte har åpen dialog og fleksibel ressursbruk med arbeidstidsordninger som er innrettet etter brukerne. Det er godt samarbeid på de ulike avdelinger og fagområder. Ad indikator 5: Kvalitetssikring og internkontroll (Her er høyeste mulig score 5 og laveste mulig score 1. Grunnlag for dataene er egenvurdering på enheten) Målingen for er på 5.0, noe som er likt med enhetens målsetting. Det er i alt 7 grunnlagsspørsmål som ligger til grunn for tallet som omhandler ansattes kjennskap og bruk av kvalitetssystemet med prosedyrer og avviksmeldinger. Videre kunnskap om kommunens etiske retningslinjer og innkjøpsordninger. Det jobbes daglig internt med disse spørsmål. Alle ansatte er aktive brukere av kommunens kvalitetssystem. Ad indikator 6: Meldte avvik (Her er score vist i antall meldte avvik. Grunnlag for dataene er antall meldte avvik ved enheten) Det er meldt 260 avvik i enheten i og målet på 150 meldte avvik innad i egen enhet er nådd. Når det gjelder tema medikamenthåndtering hadde vi en økning fra 2015 på 60 meldte til 77 meldte i, dette mener vi skyldes bortfall av nattevakt. Ad indikator 7: Lukkede avvik (Her er score vist i prosentandel av meldte avvik. Grunnlag for dataene er antall som er lukket / meldte avvik) Målet for på 85 % er nesten nådd da enheten fikk et resultat på 84,6%. Dette skyldes at det har vært økt fokus på saksbehandlingstid hos saksbehandlerne. Type: Det er 61 % uønskede hendelser. Det er 26 % forbedringer. Det er 8% definert som ukjent. Det er 1% definert som klage. Det er 1% definert som nestenulykke. Det er 0% definert som ulykke. Årsak: Vold/trusler/skade er på 11%. Brudd på regelverk er på 36%. 67

68 Uhell på 8%. Ytre påvirkning 6 %, Ukjent er økt til 11 % Inventar/utstyr er på 10% Eksterne samarbeidspartnere er på 7% Manglende kunnskap 5%. Feil/ mangler 1% Tema: Drift er målt til 31% Medikamenthåndtering er målt til 28 % Ukjent er på 8% Brannvern er på 1% Personal er på 25 % IKT er på 2%. Eiendom 1%. Saksbehandling 1% Beredsskap 0% Alvorlighetsgrad: 211 avvik er vurdert som ufarlig og 27 avvik som farlig. 0 avvik er vurdert som kritisk. Det blir satt i gang tiltak på de fleste avvik avhengig av alvorlighetsgrad Ad indikator 8:Samtale med beboere/ pårørende- langtidsopphold sykehjem (Her er antall gjennomførte samtaler/antall planlagte samtaler på langtidsopphold på sykehjemmet) Målet på 100 % er ikke nådd, da resultatet for er på 89.6% Tallet er stabilt, alle pasienter /pårørende får tilbud om samtaler, men noen velger å takke nei. Ad indikator 9: Brukertilfredshet beboere i institusjon. (Her er høyeste mulig score 4 og laveste score 1. Beregnet resultat på de 7 hovedområdene i undersøkelsen. Grunnlag for dataene er Brukerundersøkelsen) Resultatet er på 5.1 og er forbedret fra siste undersøkelse i 2014 som da viste 5.0. Ad indikator 10: Brukertilfredshet fysio- og ergoterapitjenesten Undersøkelsen ble gjennomført med for dårlig svarprosent og kan ikke offentliggjøres. 68

69 Ad indikator 11: Brukertilfredshet hjemmetjenesten (Her er høyeste mulig score 4 og laveste score 1. Beregnet resultat på de 6 hovedområdene i undersøkelsen. Grunnlag for dataene er Brukerundersøkelsen) Ingen undersøkelse gjennomført for. Ad indikator 12: Brukertilfredshet psykisk helse. (Her er høyeste mulig score 4 og laveste score 1. Beregnet resultat på de 8 hovedområdene i undersøkelsen. Grunnlag for dataene er Brukerundersøkelsen) Ingen undersøkelse gjennomført for. Ad indikator 13: Ad indikator 14: Livskvalitet hjemmetjenesten. (Her er høyeste mulig score 4 og laveste score 1. Beregnet gjennomsnitt på hovedområdet Resultat for brukeren i undersøkelsen. Grunnlag for dataene er Brukerundersøkelsen) Ingen undersøkelse gjennomført for. Ad indikator 15: Livskvalitet sykehjem. ( Grunnlag for dataene er Brukerundersøkelsen) Målingen for er på 5.0, målet var på 4.8 og siste måling i 2014 var på 4.8 Svarprosenten ligger på 43%, noe som utgjør 9 pasienter. Ad indikator 16: Legetimer pr. uke pr. beboer i sykehjem. (Grunnlag er KOSTRA-tall) Målingen er på Det totale timetall for sykehjemslege er det samme som tidligere på 10.5 timer pr. uke Målingen er stabil fra siste måling Vi ligger lavt i forhold til gjennomsnitt i Sør Trøndelag som er på 0.43 og landet for øvrig som er på Det er ekstra sårbart med så lav sykehjemslegedekning, da det er stor behandlingsaktivitet på inneliggende pasienter. Ad indikator 17: Antall beboere i institusjon på tidsbegrenset opphold. (Grunnlag er KOSTRA-tall) Målingen for viser 31.3% mot 29.0% for 2015 Trenden om aktiv bruk av korttidsplasser er fortsatt økende. Vi har i en periode på ca 5 måneder brukt en leilighet i Trygdepensjonatet, slik at vi i perioden hadde 3 ekstra institusjonssenger. Alle behov om institusjonsplass er imøtekommet uten ventetid og vi har derfor ikke hatt utgifter i forbindelse med ferdigbehandlede pasienter. Pasientene kommer raskere tilbake til hjemkommunen og behandlingsmessige utfordringer blir stadig større. Dette fører også til et større krav om kompetanse hos våre ansatte og også til dels antall ansatte for å kunne drive forsvarlig helsehjelp 69

70 Ad indikator 18: Antall hjemmeboende 67 år og eldre som mottar hjemmetjenester (Antall hjemmeboende 67 år og eldre som mottar hjemmetjenester/antall innbyggere 67 år og eldre. Grunnlag er KOSTRA-tall) Målingen for viser 24.1% mot 21.2% for 2015 Antallet er noe økende fra 2015 til. Tjenesten opprettholder korte tilsyn som virker forebyggende, øker trygghet og motvirker ensomhet. Dette medfører at folk kan bo lengre i egen bolig som er i tråd med kommunens målsetting. Vi ser også en trend hvor pasienter blir raskere utskrevet fra 2.linje tjenesten, noe som ofte fører til fortsettelse av behandling/rehabilitering i kommunen og eget hjem. Ad indikator 19: Antall hjemmeboende over 80 år som mottar hjemmetjenester (Antall hjemmeboende over 80 år som mottar hjemmetjenester/antall hjemmeboende over 80 år. Grunnlag er KOSTRA-tall) Målingen for viser 56% mot 55.9% for 2015 og målingen viser at gruppen av hjelpetrengende er stabil. Ad indikator 20: Antall hjemmeboende under 67 år som mottar hjemmetjenester (Antall hjemmeboende under 67 år som mottar hjemmetjenester/antall innbyggere under 67 år. Grunnlag er KOSTRA-tall) Målingen for viser 1.4 % mot 1.5% for 2015 Målingen for viser et at gruppen av hjelpetrengende er stabil. Ad indikator 21: Antall innbyggere 80 år og eldre som bor i institusjon (Antall innbyggere 80 år og eldre som bor i institusjon/antall innbyggere 80 år og eldre) Målingen for viser 5.5 % mot 9.9 % for 2015 Dette gjelder beboere på langtidsopphold, her er det en sterk nedgang fra fjorårets måling. Langtidsplassene på Hemne helsesenter har vært nærmest fullt belagt hele. Her er forklaringen at pasientene blir stadig yngre dvs under 80 år, og hovedtrykket er på pasienter med kognitiv svikt/demens. Det er denne gruppen vi har størst problemer med å gi den hjelp og omsorg de har krav på og behov for i eget hjem. 70

71 ØKONOMI KOSTRA PO Netto driftsutgifter i pleie og omsorg av kommunens totale netto driftsutgifter. Enhet: Prosent 30,5 33,2 31, ,0 32,9 30, ,2 34,0 31,5 Kommentar til Kostraindikator: Hemne kommune bruker mindre av det totale budsjettet til pleie- og omsorgsformål enn de vi sammenligner oss med. Organisasjonsmodellen er effektiv og ressursbesparende. I forbindelse med turnusarbeid har vi hatt en god del vakante stillinger som på grunn av mangel på fagfolk er vikariert av ufaglærte, dette innvirker på lønnsbudsjettet. En økning fra 2015, kan skyldes gjeninnsettelse av nattevakt (1.8 stilling) og et større press på enheten med behov for ekstra innleie for å kunne gi forsvarlig helsehjelp. Korrigerte brutto driftsutgifter institusjon pr.beboer i institusjon Enhet: Kroner Ikke tall per 1.7.* Kommentar til Kostraindikator: Hemne kommune ligger fortsatt noe over KOSTRA-gruppen. Vi har et lavt antall sykehjemsplasser og dermed blir kostnader fordelt på færre plasser. Et lavt antall sykehjemsplasser medfører at de pasientene som får plass ved institusjonen, har store og sammensatte behov. Kjøkkenet ved Hemne helsesenter produserer mat til 35 beboere i institusjon, men leverer også over 50 middagsporsjoner til hjemmeboende. Alle utgifter er plassert på institusjon i KOSTRA. Det samme gjelder vaskeritjenester av personaltøy til alle ansatte i pleie og omsorg og sengetøy m.m. til flere hjemmeboende. Dette er faktorer som påvirker kostnadene på institusjon. 71

72 Aktivisering, støttetjenester andel av netto driftsutgifter til pleie og omsorg. Enhet: Prosent 2,2 4,4 5, ,8 4,2 5, ,7 4,0 5,2 Kommentar til Kostraindikator: Det brukes lite ressurser på aktivisering i forhold til de øvrige sammenlignbare kommuner. Det er også noe vi får tilbakemelding på i brukerundersøkelsene både på institusjon, psykiatritjenesten og hjemmetjenesten. Personalet på sykehjemmet er blitt kurset på aktivitet i hverdagen og bruker dette i sitt daglige arbeid. I tillegg har vi lagt til rette for et tett samarbeid med Frivilligsentralen i kommunen. Pleie og omsorg opplever mye ensomhet blant hjemmeboende eldre og uføre. I Stortingsmelding nr. 25 er betydningen av aktivisering framhevet og derfor et satsningsområde. Hemne helsesenter er sertifisert og resertifisert som Livsgledehjem, noe som har ført til større fokus på innhold i hverdagen for den enkelte beboer på sykehjemmet. Vi har i løpet av ansatt turnusfysioterapeut i 100% stilling. BRUKERE KOSTRA PO Andel plasser i institusjon av mottakere av pleie og omsorgstjenester Enhet: Prosent 8,8 16,7 17, ,8 Ikke tall per 1.7.* 17, ,6 17,9 17,9 Kommentar til Kostraindikator: Det er lav dekningsgrad av sykehjemsplasser i forhold til mottakere av pleie og omsorgstjenesten. Vi opplever et stort press på sykehjemsplassene. Det er aktiv bruk av korttids- og avlastningsopphold og vi ser et økende behov for plasser med heldøgns omsorg. 72

73 Andel plasser i brukertilpasset enerom med eget bad/wc Enhet: Prosent ,6 85, ,8 84, ,6 94,8 Kommentar til Kostraindikator: Kommunen tilbyr enerom med eget bad/wc til alle institusjonsbeboere. 73

74 NÆRING Data fra styringskortet 2014 Fokusområde Suksessfaktor Økonomi Ø1: God økonomistyring Indikator Ø1.10: Totalforbruk næringsfond Mål Resultat Resultat Resultat Brukere Samfunn B2: Tilfredsstillende faglig kvalitet B3: Tjenesteprofiler Godt sted å bo B2.43: Antall deltakere på etablererkurs B3.12: Antall behandlede saker om tilskudd til nyetablerere B3.13: Antall behandlede saker om tilskudd til eksisterende virksomheter. B3.14: Bevilgninger til bedriftsetableringer siste 5 år B3.15: Antall bedrifter etablert med støtte siste 5 år B3.16: Antall bedrifter etablert med støtte siste 5 år, som fortsatt eksisterer S1.01: Folketall pr. 1. januar stk stk stk S1.02: Folketall - kvinneandel pr. 1.januar. S1.03: Antall innbyggere under 25 år S1.04: Antall innbyggere over 67 år S1.05: Andel innbyggere i tettbygd strøk pr. 1.januar S1.06: Antall sysselsatte i Hemne S1.07: Antall helt arbeidsledige kvinner pr S1.08: Antall helt arbeidsledige menn pr S1.09: Antall personer som pendler inn til Hemne S1.10: Antall personer som pendler ut fra Hemne - 97,5 98,7% stk stk stk 772 stk - 59,4 % 58,3 % 59,2 % stk stk stk - 23 stk 18 stk 22 stk - 27 stk 35 stk 15 stk stk 388stk 348 stk stk 365 stk 412 stk 74

75 S2: Deltakelse og dialog S3: Godt omdømme S1.11: Antall nye foretak S1.12: Antall nedlagte foretak S1.13: Mulighet for å drive næringsvirksomhet S1.14: Opplevelse av kulturelt mangfold S1.15: Opplevelse av trygghet i nærmiljøet S1.16: Tilfredshet med jobbmuligheter S1.17: Antall nyfødte - S2.01: Opplevelse av innbyggernes innflytelse på politiske beslutninger S3.01: Opplevelse av kommunens generelle drift Ad Indikator Ø1.10 Forbruket av næringsfond har jevnt over ligget rundt 1,5 mill. I 2014 ble det 1,6 mill. En del av forklaringen er at betydelige summer ble benyttet til interne formål som arealplan, grafisk profil og lønn næringskonsulent. I finansieres fortsatt lønn til næringskonsulent fra kraftfondet og godt over halvparten av påfyllingen på næringsfondet gikk til drift/interne formål inklusive overføringen til det regionale næringsfondet. Fra 2017 er tilførsel av statlige midler tatt bort Bevilgning/Påfylling næringsfondene Bevilgninger Næringsfond Bevilgninger Kraftfond SUM Bevilgninger SUM Tilførsel 75

76 Ad Indikatorene B2.43, B3.12 og B3.13 I forfjor ble det rekruttert uvanlig mange fra Hemne til å delta på etablererkurs. Snittet har vært 2 pr år. I deltok ingen fra Hemne på etablererkurs. Det var også få søkere om etableringstilskudd. Tilsvarende gjelder søknader fra eksisterende bedrifter. Det er ikke et mål i seg selv at så mange som mulig skal søke om å få etableringsstøtte. At det er store prosentvise variasjoner fra år til år, er naturlig i en liten kommune. Fjorårets rekordlave tall henger imidlertid sammen med nedleggelsen av næringshagen. Ad Indikatorene B3.14, B3.15 og B3.16 Bevilgningene til nyetableringer de siste fem år er redusert fra Kr (i perioden ) til Kr (2012 ). Det skyldes i hovedsak en stor bevilgning i Bevilgninger til nyetableringer var i snitt vel Kr /år i siste periode. Antall bedrifter som har mottatt støtte er ca 2 pr år, og av disse har i overkant av 70 % (7) overlevd de 5 første årene. På nasjonalt nivå er 50 % borte etter 1 år. Ad Indikator S Folketall Folketallsutviklingen i Hemne gikk etter kommunesammenslåingen i 1963 jevnt oppover til i Deretter fulgte en periode med motkonjunkturpolitikk etter jappetida hvor aktivitetsnivået sank svært mye fram til 1992 før det begynte å stige fram mot årtusenskiftet. Etter 2000 har folketallet falt sakte med sitt laveste i 2010 for så å øke noe. Siste år er det en økning på 6. Ad Indikator S1.02 Fra 2000 til 2013 har kvinneandelen svingt fra 49,6 % i begynnelsen av perioden og til 50,3 % i 2007 til 50,1 % i I landet som helhet var kvinneandelen i befolkningen 50,5 % i 2000 og 50,1 i. Siste måling for Hemne viser en andel på 49,4 %. Kvinneandelen i Hemne er 0,7 % lavere enn på landsnivå, og fallende, som på landsnivå. 76

77 Ad Indikator S1.03 og 1.04 Andelen under 25 år var i ,4 % og hadde falt til 31,3 % i. For landet var tilsvarende tall henholdsvis 32,1 % og 30,8 %. Andelen innbyggere over 67 år har økt fra 14,0 % i 2000 til 18,5 % i. For landet som helhet var tilsvarende 13,8 og 14,3 %. Ad Indikator S Antall innbyggere i tettbygd strøk Menn Kvinner Alle Fra 1990 til 1993 falt folketallet i tettbygd strøk fra til Året etter var antallet økt til og økte jevnt fram til tusenårskiftet. Fra 2001 og til i dag har i underkant av bodd i tettbygd strøk. Mot forventningene har andelen bosatt i tettbygd strøk ikke vokst vesentlig de siste årene. Ad Indikatorene S1.06, S1.09 og S Lønnstakere/Netto pendling Antall lønnstakere med jobb i Hemne Netto utpendling Antall lønnstakere som bor i Hemne I 2005 var sysselsettingen i Hemne og har steget helt til i dag hvor den i siste måling () er på I perioden har innpendlingen økt og utpendlingen blitt redusert. Et vesentlig bidrag (2008/09) skyldes at Landbrukstjenester i Sør-Trøndelag endret arbeidsgiverkommune fra Orkdal til Hemne for sine ansatte (ca 70). 77

78 Ad Indikator S Nyregistreringer pr år I en kommune på Hemne sin størrelse varierer antall registreringer pr svært mye. Tallene inneholder også navneendringer og andre endringer i selskapene, slik at det reelle antallet nye foretak er noe lavere. I perioden 2008 er det 320 registreringer, noe som gir et snitt på 35,6 pr år. Ad Indikator S Deregistreringer Avganger Nedleggelser Eierskifter Statistikk over avgang bedrifter (deregistrering) henger minst ett år etter nyregistreringer. I perioden er gjennomsnittlig avgang 33 pr år. 78

79 Ad Indikatorene S1.07 og S1.08 Arbeidsledighet 4,5 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1 0, Tradisjonelt har ledigheten i Hemne ligget over fylkesgjennomsnittet. I en periode over flere år har den vært svært lav og under eller lik fylkesnivået. Isolert sett er det bra. Når vi tar i betraktning at folketallet falt når ledigheten var på det laveste i , skal man være klar over at det er et trekk som kjennetegner fraflyttingskommuner. Når ledigheten er lav og folketallet stabiliserer seg og vokser noe etter 2010, underbygger det en positiv utvikling i det lokale næringslivet og for hemnesamfunnet. Wacker Chemicals Norway er en vesentlig faktor. De to siste årene er andel helt ledige 2,5 %, og det er relativt lavt ifht næringsstrukturen og historisk nivå. Ad Indikatorer fra Borgerundersøkelsen S1.13, S1.14 og S1.16 Indikatorene fra Borgerundersøkelsen tas ut. Vi har ikke nye målinger og så lenge den samme regionen ikke gjør felles sak og gjentar undersøkelsen, faller sammenligningsgrunnlaget bort. 79