Høringssvar fra Naturfagsenteret

Transkript

1 Høringssvar fra Naturfagsenteret Oversender med dette Naturfagsenterets høringssvar. Naturfagsenteret har som mandat å bidra til økt kvalitet i naturfagopplæringen i utdanningsløpet. Senteret skal bidra til økt motivasjon og interesse for naturfagene i barnehage til og med videregående trinn. Vi vil derfor avgrense våre kommentarer til de kapitler som er tilknyttet naturfagene, lek og læring i natur samt bærekraftig utvikling. Vårt høringssvar vil starte med spørsmålene vi er særlig bedt om å besvare, for deretter å presentere endringsforslag. Bakerst i dokumentet er en kopi fra Folkehelseinstituttet vedlagt. Fungerer forslaget til ny rammeplan som et tydeligere styringsdokument? Ja. Vi vil trekke fram følgende positive sider ved det nye forslaget: - Arbeidsmåter tydeliggjort ved å få et eget kapittel. Dette tror vi vil være bevisstgjørende. - Progresjon vektlegges og knyttes til barnets egen utvikling. - Mat og måltider får større oppmerksomhet. - Bærekraft tydeliggjort. Ytterligere forbedringer foreslås. Fungerer forslaget til ny rammeplan som et velegnet arbeidsdokument for barnehagepersonalet? Ja, med enkelte justering forslag til endringer følger. Ivaretar forslaget til ny rammeplan barnehagens brede samfunnsmandat Forslaget er styrket med et eget avsnitt om bærekraftig utvikling. Forslag til endringer følger. Hvilke deler av rammeplanen som bør utdypes i veiledningsmateriell På grunn av forenklingene i forslag til rammeplan bør det være veiledningsmateriell til alle fagområdene. I tillegg bør det være veiledningsmateriell for å utdype området bærekraftig utvikling. Forslag til endringer følger og vi følger rekkefølgen til forslaget til Rammeplan. Forslagene er merket med gult. Bærekraftig utvikling vi foreslår følgende endring: Personalet i barnehagen skal bidra til at barn får en begynnende forståelse for bærekraftig utvikling ved å gi dem erfaringer med å ta vare på seg selv, hverandre og

2 naturen. Bærekraftig utvikling handler om å dekke behovene til mennesker som lever i dag, uten å ødelegge fremtidige generasjoners mulighet til å dekke sine. Bærekraftig utvikling omfatter natur, økonomi og sosiale forhold og er en forutsetning for å ta vare på livet på jorden slik vi kjenner det. Begynnende forståelse for bærekraftig utvikling knyttet til natur handler om at barna skal få naturopplevelser og bli kjent med naturens mangfold, samspill og sammenhenger i naturen. Begynnende forståelse for bærekraftig utvikling knyttet til økonomi handler om å utvikle barns solidaritetsfølelse og å gi dem muligheter til å se betydningen av en rettferdig fordeling av ressurser. Begynnende forståelse for bærekraftig utvikling knyttet til sosiale forhold handler om å gi barna erfaringer med demokratisk deltakelse og forståelse for viktigheten av menneskers mulighet til å påvirke sin egen livssituasjon. For å fremme en slik begynnende forståelse skal barnehagen bidra til at barna opplever tilhørighet til naturen, erfare betydningen av å medvirke samt legge grunnlag for barnas evne til å tenke kreativt kritisk, handle etisk og vise solidaritet. Begrunnelse: Begrepet bærekraftig utvikling er svært omfattende og ofte misbrukt. Begrepet bør defineres nærmere. Vi legger vekt på at begrepet knyttes til «utvikling». Videre tror vi utrykket fra den gamle rammeplanen å «få en begynnende forståelse for bærekraftig utvikling» er en heldig formulering. Kropp, bevegelse, mat og helse Endringsforslag nr. 1 Vaner og handlingsmønstre tar form allerede fra tidlig alder. Gode vaner som tilegnes i barnehagealder, kan vare livet ut. Barnehagen skal legge til rette for at alle barn opplever bevegelsesglede, matglede og matkultur, mental og sosial velvære og fysisk og psykisk helse. Barna skal få erfaring med allsidig mat og smaksopplevelser. Barna skal inkluderes i aktiviteter der de får være i bevegelse, lek og sosial samhandling og opplever motivasjon og mestring ut ifra egne forutsetninger. Endringsforslag nr. 2 Gjennom arbeid med fagområdet skal barna få sanse, oppleve, leke, lære og skape med kroppen som utgangspunkt. Gjennom medvirkning i mat- og måltidsaktiviteter skal barna motiveres til å spise variert mat og få grunnleggende forståelse for hvordan sunn mat kan bidra til god helse. Endringsforslag nr. 3

3 legge til rette for at måltider og matlaging bidrar til (måltidsglede) FORESLÅS TATT UT OG ERSTATTES MED) matglede, deltagelse, samtaler og fellesskapsfølelse hos barna. Natur, miljø og teknologi Endringsforslag nr. 1 Opplevelser og erfaringer i naturen kan fremme forståelse for naturens egenart og vilje til å verne om naturressursene, bevare biologisk mangfold og bidra til bærekraftig utvikling. Barnehagen skal bidra til at barna blir glade i naturen, får erfaringer med naturen som fremmer evne til å orientere seg og oppholde seg i naturen til ulike årstider og i all slags vær. Endringsforslag nr. 2 (Barnehagen skal legge til rette for at barna får et mangfold av naturopplevelser og får oppleve naturen som arena for lek og læring. FORESLÅS TATT UT OG ERSTATTES MED: Naturen skal brukes som arena for lek og læring og barnehagen skal legge til rette for at barna får et mangfold av naturopplevelser i variert natur. Barnehagen skal legge til rette for at barna forblir nysgjerrige på naturvitenskapelige fenomener, kan oppleve tilhørighet til naturen og gjøre erfaringer med bruk av teknologi og redskaper. Endringsforslag nr. 3 Gjennom arbeid med natur, miljø og teknologi skal barnehagen bidra til at barna: opplever og utforsker naturen og naturens mangfold får gode opplevelser med friluftsliv året rundt opplever, utforsker og eksperimenterer med naturfenomener og fysiske lover får kjennskap til naturen og bærekraftig utvikling(, lærer av naturen og blir kjent, FORESLÅS TATT UT OG ERSTATTES MED) og få en begynnende forståelse for hvordan de kan ta vare på naturen lager konstruksjoner av ulike materialer og utforsker muligheter som ligger i redskaper får kjennskap til menneskets livssyklus Begrunnelse: lære av naturen er antropomorfistisk Personalet skal: legge til rette for mangfoldige naturopplevelser og bruke naturen som arena for lek, undring, utforsking og læring gi barna tid og anledning til å stille spørsmål, reflektere og lage egne forklaringer på problemstillinger og til å delta i samtaler om det de har erfart og opplevd Endringsforslag nr. 4

4 synliggjøre naturfenomener og reflektere sammen med barna om (hvordan livet i naturen henger sammen FORESLÅS TATT UT OG ERSTATTES MED) sammenhenger i naturen. utforske og eksperimentere med teknologi og naturfenomener sammen med barna Endringsforslag nr. 5 få erfaring med å bruke naturen som spiskammers Hele kulepunktet må fjernes. Se vedlagt dokumentasjon bak. Pedagogisk leder Den pedagogiske lederen skal iverksette og lede det pedagogiske arbeidet i barnegruppen han eller hun leder eller innenfor utvalgte områder. Pedagogisk leder må legge til rette for utvikling av gode relasjoner mellom barna i gruppen og mellom barn og voksne og bidra til godt samarbeid mellom barnehagens personale og med foreldre. Endringsforslag Forslag til nytt kulepunkt: tilrettelegger for et allsidig lekemiljø Dokumentasjon Endringsforslag Dokumentasjon av personalets arbeid synliggjør hvordan personalet arbeider for å oppfylle kravene i barnehageloven og rammeplanen. (Dokumentasjon av det pedagogiske arbeidet skal inngå i barnehagens arbeid med å planlegge, vurdere og utvikle den pedagogiske virksomheten) FORESLÅS TATT UT OG ERSTATTES MED: Pedagogisk dokumentasjon skal inngå i barnehagens arbeid med å planlegge, vurdere og utvikle virksomheten. Under følger kopi av vår korrespondanse i forbindelse med bekymring knyttet opp mot følgende setning i forslag til ny rammeplan for barnehagen: få erfaring med å bruke naturen som spiskammers 1. Henvendelse fra Naturfagsenteret til Folkehelseinstituttet: Viser til min henvendelse tidligere i dag Regjeringen har kommet med et forslag til Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Dette er nå til høring og Naturfagsenteret som jeg representerer, er høringsinstans.

5 Årsaken til denne henvendelsen er at det nye forslaget har en formulering som vekker min bekymring: "Personalet skal: *få erfaring med å bruke naturen som spiskammers" Jeg antar at de mener at barna skal få erfaring med å bruke naturen som spiskammers og ikke personalet. Fagmiljøet knyttet til naturfag i barnehagen reagerer ulikt på formuleringen. Mange ønsker formuleringen velkommen, for høsting av naturen er en sentral del av norsk friluftsliv og fremmer god helse og danning. Personlig er jeg mer bekymret. Noen barnehager drives av ansatte som ikke nødvendigvis har utdannelse i Norge knyttet til norsk natur og kan muligens ikke skille mellom f.eks bær fra liljekonvall og tyttebær. Jeg vet ikke om min bekymring er overdrevet. Jeg har ingen dokumentasjon på hvor stor fare dette vil kunne representere. derfor tar jeg kontakt med dere. Er det noen grunn til bekymring? Er noen tilfeller med forgiftninger i barnehage i forbindelse med bruk av naturen? (Nå tenker jeg da på hva barna spiser og ikke insekt- eller slangebitt). Personlig ønsker jeg meg en formulering i rammeplanen som gjør at det personalet som har kunnskap om å høste av naturen gjør det, men at de som IKKE kan det - IKKE gjør det. Og slik mener jeg rammeplanen er utformet nå, også uten spiskammers-setningen. På forhånd takk for råd. Vennlig hilsen Guri Langholm, Naturfagsenteret og Høgskolen i Oslo og Akershus. 2. Svar fra Folkehelseinstituttet: Hei! Viser til din e-posthenvendelse av vedrørende Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Giftinformasjonen får mange henvendelser angående barn som ved uhell har smakt på planter og sopp når de er på tur eller i barnehagen. Vi har erfaring med at kunnskapen om sopp og planter i barnehager generelt er mangelfull. Forvekslingsarter til både spiselige planter og sopp forekommer, og noen av disse er giftige eller svært giftige. Å skille spiselige planter fra uspiselige planter er vanskelig, og det kan ikke gjøres bare ved å se på bilder i en bok. For å lære å skille de ulike soppartene fra hverandre anbefaler Giftinformasjonen at man deltar på soppkurs, benytter soppkontrollene, samt bruker gode soppbøker. Det er jo også slik at flora og soppfunga varierer fra land til land. For eksempel er en sopp som betraktes som en delikatesse i Asia svært lik og forveksles med vår svært giftige hvite fluesopp. Vi deler derfor din bekymring med tanke på formuleringen i rammeplanen. Å nyte av naturens mangfold er flott, men det krever kunnskap å høste fra skog og mark. Voksne uten

6 denne kunnskapen bør ikke ha ansvar for å lære barn om spiselig sopp, planter og bær i naturen. Hvis ordlyden blir stående slik det er formulert her, må det stilles krav til barnehagen om dokumentert kunnskap om norsk flora og fauna hos barnehagepersonell. Det er vel verken hensiktsmessig eller korrekt bruk av ressurser, sannsynligvis heller ikke gjennomførbart i praksis. Med vennlig hilsen Lise G Ringstad Seniorrådgiver Giftinformasjonen Folkehelseinstituttet