KLIMA OG VANN- HVA SKJER PÅ DEN POLITISKE ARENA REGRESS PÅ VANN- OG AVLØPSSKADER OG NATURSKADER

Transkript

1 KLIMA OG VANN- HVA SKJER PÅ DEN POLITISKE ARENA REGRESS PÅ VANN- OG AVLØPSSKADER OG NATURSKADER Mia Ebeltoft Fagdirektør/Advokat Skadetakstkonferanse

2 Temaer. Flom og overvann/vannskader i forsikring ulike forsikringsdekningssystemer Hva koster dette samfunnet/forbruker Det rettslige ansvaret - regress Hva skjer på den politiske arena? Hva kan forsikring bidra med?

3 Naturskader Foto NGI

4 Norsk Naturskadepool Regulert av lov om naturskadeforsikring: 1. Ting i Norge som er forsikret mot brannskade, er også forsikret mot naturskade, dersom skaden på vedkommende ting ikke dekkes av annen forsikring. Med naturskade forstås skade som direkte skyldes naturulykke, så som skred, storm, flom, stormflo, jordskjelv eller vulkanutbrudd. Naturskadeerstatning kan settes ned, eller falle bort når skadens inntreden eller omfang helt eller delvis skyldes svak konstruksjon i forhold til de påkjenninger tingen kan ventes å bli utsatt for, dårlig vedlikehold eller tilsyn, eller når den skadelidte kan lastes for at han ikke forebygget skaden eller hindret dens omfang

5 Hva er definert som flom? - Bekker, elver, sjøer (vassdrag) som går over sine bredder - Ekstraordinær nedbør eller sterk snøsmelting som fører til unormal høy vannstand - Villbekker som dannes i skrånende terreng ( nytt vassdrag ) - Må medfører ekstraordinær skade

6 Utenfor flombegrepet Kraftig nedbør/avrenning - vann inn i bygning gjennom avløp Grunnvann presses inn i bygning Vann samler seg i groper/forsenkninger - Når skaden ikke skyldes flom som definert faller den utenfor Norsk Naturskadepool. - Må finne dekning for skaden under villa/-bygningsforsikring,

7 Statens Naturskadefond Reguleres av: Lov om sikring mot og erstatning for naturskader (naturskadeloven). 1. Statens naturskadefond har til oppgave å yte erstatning for naturskader i de tilfeller hvor det ikke er adgang til å forsikre seg mot skaden ved en alminnelig forsikring. Fondet kan ikke yte erstatning dersom skadelidte faktisk får dekket skaden av en forsikring

8 Kart over aktørene Landbruksdep Justisdep. (Lov om Naturskadeforsikring) Statens naturskadefond Norsk Naturskadepool /NNP Selskapet utligner naturskader mot NNP Hvis ikke dekket av NNP Skadelidte skadelidte Skadeforsikringsselskap NVE - NVE- sikring/forebygging Kommuner Kommuner ansvar ansvar etter ROSanalyse/plan bygningsloven og Planog bygningsloven

9 Vannskader

10 Vannskader - dekningsfelt Dekkes ikke av Naturskadepoolen, men under den enkeltes hjem/villaforsikring. Hva dekkes: Lekkasje fra bygningens rørledning og installasjoner Vann som trenger inn i bygning fra grunnen eller terreng når dette fører til vannspeil over laveste gulv - Dekker ikke vannskader som skyldes dårlig/svikt i drenering

11 Hva koster flom og overvann/vannskadene samfunnet/forbrukerne

12 Naturskader Antall skader

13 Naturskader Samlet erstatning Stormflo, jordskjelv Flom Skred Storm

14 Året 2011 Dagmar Berit Emil Verste naturskadeår sidan 1992 Uvêret Dagmar vil åleine koste over ein halv milliard kroner. Forsikringsbransjen må truleg ut med over 1,4 millardar kroner på grunn av naturskader i Så langt har forsikringsselskap fått inn 9400 skademeldingar etter uvêret Dagmar, og erstatningsbeløpa etter romjulsorkanen vil ende på 564 millionar kroner, anslår Finansnæringens Hovedorganisasjon (FNO). Veit ikkje omfanget enno - Med eit så omfattande skadeomfang vil det ta tid før alle bygningsskader kan bli vurderte og takserte. Det er derfor for tidleg å seie sikkert kva som blir det totale erstatningsbeløpet, seier kommunikasjonssjef Tonje Westby i FNO til Sunnmørsposten. FNO administrerer Norsk Naturskadepool, der alle forsikringsselskapa i Norge er medlemmer. Ifølgje Westby vil det truleg bli snakk om over 1,4 milliardar kroner i forsikringsutbetalingar etter naturskader i Vi må tilbake til 1992 for å sjå eit år med så høge erstatningstal. Målt i faste 2011-prisar var erstatningane høgare i 1992 enn det ligg an til for 2011, seier ho. 770 bygningsskader i Sogn og Fjordane Forsikringsselskapet Gjensidige opplyser i ei pressemelding tysdag føremiddag at dei har fått melding om 3500 bygningsskader etter uvêret i romjula. 44 prosent av skadene kjem frå Møre og Romsdal, 22 prosent frå Sogn og Fjordane og seks prosent frå Hordaland. -Omgjort i tal skader har Gjensidige åleine motteke 1500 skader berre frå Møre og Romsdal og nærmare 770 skader frå Sogn og Fjordane. Frå Hordaland er det -meldt om 220 skader, seier Arne Voll, informasjonsansvarleg i Gjensidige. I tillegg kjem skader på bilar, campingvogner og båtar

15 Naturskader i alt. erstatninger i mill. kr. (nom. og kpi-just.) Orkanen på Vestlandet i Storflommen på Østlandet i :Dagmar +Berit

16 Utbetaling vannskader trend NB! Både bedrift og privat og brudd på stikkledning

17 KPI-justert erstatning (millioner kroner) Antall meldte vannskader Meldte vannskader trend Erstatning Antall År

18 Vannskader vs flomskader Snitt årlig erstatning 4 % Vannskader NP-flomskader 96 %

19 Vannskader vs flomskader 4 000, , , ,0 Erstatning i mill kr 4,3 mia Året i alt - vann NP-flom NP-totalt 2 000, , ,0 500,0 0, * 19

20 Skader forårsaket av vanninntrenging Erstatningsbeløpene er avrundet til nærmeste hele millioner kroner Kategori Antall Erst. Antall Erst. Antall Erst. Vanninntrengning utenfra. A) Tilbakeslag. Stopp i avløp. A) Flom B) Stormflo B) Totalt A) Fra FNOs vannskadestatistikk - VASK. B) Fra Naturskadepoolens naturskadestatistikk. atistikk/skadeforsikring/

21 Flom og vannskader mer enn bare forsikringskostnader Universitetet -for Miljø og Biovitenskap (UMB v Prof Lindholm): Klimaeffekters betydning for oppstuvninger og forurensningsutslipp fra avløpssystemer i byer avløpssystemene i 8 forskjellige byer i Norge analysert. eksempler på ulemper og kostnader som påføres et samfunn ved oversvømmelser

22 Eksempler på ulemper og kostnader som påføres et samfunn ved oversvømmelser: Trafikkforstyrrelser som påfører forsinkelsestid for nyttetrafikk, tog, busser og private bilister. Skader på veier og gangveier. Erosjonsskader på andre trafikkarealer og fritids- og rekreasjonsområder. Eiendommer med vannskader i kjellere eller første etasje. Sykedager som følge av smitte eller infeksjoner ved kontakt med flomvann eller infisert vannforsyning. Næringsliv som mister omsetning som følge av vannskader på lokaler eller lagre, eller produksjonstap. Skader på vann- og avløpssystemets kummer, ledninger, pumpestasjoner og renseanlegg. Drikkevannsbrønner som infiseres skadelige organismer. Skader på strømkabler, transformatorstasjoner, telefon og datakabler o.l. Tap, ulemper og skader ved at elektrisiteten kortsluttes eller må stenges av. Store forurensningsutslipp fra avløpsanlegg som ikke virker, skadede kjemikalietanker og oljetanker, samt fra industriområder. Grunnvannsnivået som oftere vil stå på et høyere nivå enn i dagens klima. Dette fører til at infiltrasjonsvannmengdene i rørene øker og reduserer kapasiteten i systemet. Dette gir økte overløpsutslipp og økte flomskader. Økt vannføring til renseanleggene gir økte utgifter til kjemikalier og pumping, samt økte utslipp p.g.a. økte totalvolumer av avløpstilførsler og økt tid med høy hydraulisk belastning. Arbeidstid som må nedlegges av kommunalt ansatte og private i praktisk arbeid og administrasjon

23 Det rettslige ansvaret Regress

24 Regress naturskader Naturskadepoolen - solidarisk - alle betaler! Regress vurderes av det enkelte selskap Problematisk at forsikring sitter på begge sider av bordet?

25 Regress naturskader Kommunens ansvar ulike roller: som arealplanlegger ROS- (risiko og sårbarhets-) analyser: - nye krav i (nye) bygningsloven markere flomsoner/egne krav - Sivilbeskyttelsesloven skal ha oversikt over RS når gir byggetillatelse: vurdere sikkerhet mot synkning, vannsig, flom og ras som utbygger/byggherre skjerpet ansvar Grunnundersøkelser Risiko for naturskader/flomsonekart

26 Vann og avløp rettslig ansvar og regress

27 Rettslig ansvar Vann og avløp/va LOV: Forurensningsloven avløpsanlegg) 24a. (særlige erstatningsregler for Anleggseieren er ansvarlig uten hensyn til skyld for skade som et avløpsanlegg volder fordi kapasiteten ikke strekker til eller fordi vedlikeholdet har vært utilstrekkelig

28 Rettslig ansvar Vann og avløp/va DOMMER/RETTSPRAKSIS Stavanger-dommen (2007 HR) Fredrikstad-dommen (2007 LG) Alta-dommen (2011 HR)

29 Stavanger dommen - Rt s. 431 Fakta: Tilbakeslag grunnet underkapasitet i rør(underdimensjonering) Skade på ca 240 eiendommer etter ekstraordinært nedbør Jussen/det rettslige spørsmålet : Kan kommunen fraskrive seg det objektive ansvaret etter forurensningslovens 24 a for underkapasitet? Abonnentvilkår: Kommunene er uten ansvar for overforsvømmelser som følge av nedbør overstiger de forutsetningene som er lagt til grunn ved dimensjonering med mindre uaktsom 29

30 Stavangerdommen Hva sa HR: ja, i strid med ordlyden i 24a, men greit likevel! Begrunnelse: lovens ordlyd kan fravikes til ugunst for abonnent denne type ekstremvær uforutsett forarbeider til 24a gir ikke indikasjon på at ordlyden er tvingende kommunen i særstilling abonnent kan dekke skaden under forsikring (!) konsekvens abonnent må bevise uaktsomhet hos kommunen/anleggseier

31 Alta-dommen ( ) Fakta: - tilbakeslag: grunnet at vedlikeholdet hadde vært utilstrekkelig - proppdannelse grunnet sand og grus i avløpsnetter - kloakk fløt opp og inn i kjelleren til Fru Suhrs i Alta - Enighet om at skaden skyldtes utilstrekkelig vedlikehold Jussen/det rettslige spørsmålet: - Kan kommunen fraskrive seg det objektive ansvaret etter forurensningslovens 24 a for utilstrekkelig vedlikehold

32 (Alta-dommen) (note 26)

33 (Altadommen)

34 Hva tjener samfunnet best og lengst? Høyere forsikringspremie for de som er utsatt Progressiv egenandel..og til slutt kanskje at skaden ikke anses som uforutsett og dermed ingen forsikringstilbud? Dårligere og dyrere ansvarsdekning for kommunen? ELLER Høyere VA-avgifter Større fokus/aktivitet på tiltak/forebygging/investeringer

35 Inntrykk av at kommunene gjør lite! Vis avisside VG U Side: 8 Til sammen har flommen på Østlandet i juni i år og Trøndelag i august kostet forsikringsselskapene nærmere 300 millioner kroner. Mer enn 1300 skader ble innmeldt til selskapene ifølge tall fra Finansnæringens Fellesorganisasjon (FNO.) Nå vil selskapene sammen se om kommunene har satt i verk gode nok flomtiltak. Hvis ikke kan det bli snakk om regresskrav mot disse. - Både vi og kommunene gjorde oss mange erfaringer etter den store flommen i 1995, sier Gjensidiges informasjonssjef Bjarne Aani Rysstad. - Alle forsikringsselskapene vil nå se om kommunene har gjort det de kunne for å forebygge flomskadene for eksempel med flomvern og flomvoller. Vi vil også undersøke om kommunene har gitt byggetillatelser i områder som ble rammet av flommen i Det er imidlertid for tidlig å forskuttere om dette eventuelt kan føre til regresskrav mot kommunene dersom så ikke er gjort. Jon Berge i If sier at hans selskap skal i Høyesterett senere denne måned - med en kommune som motpart. På grunn av for dårlig dimensjonert avløpssystem. - Stor økning - Vi har sett en stor økning i antall saker hvor avløpssystemene til kommunene ikke klarer å ta unna vann. Det kan skyldes mer nedbør, men dårlige avløp er også en årsak. Mange norske kommuners rør og avløp er for trange og for dårlig vedlikeholdt, sier Berge

36 Noen sentrale problemstillinger Det finnes ikke en nasjonal overvannsmyndighet som peker ut retningen - ingen nasjonale forskningsprogram - ingen felles agenda for FoU miljø, forsikringsbransje, kommuner og VA-konsulenter Behov fremover: Hvor store nedbørhendelser skal vi påregne i fremtiden. Hvordan vil våre VA-nett fungere ved slike nedbørhendelser? Hva blir kostnadene og konsekvensene ved slike påregnelige nedbørhendelser? Hva må til? Mer lokal måling og forskning på korttidsnedbør At (forsikrings-)skadedata og gjentak for nedbørhendelse sees i sammenheng Hydrauliske modellsimuleringer for å avdekke flaskehalser i ledningsnettet

37

38 NOU2010:10 om Stavangerdommen Kor langt kommunane kan fråskrive seg ansvaret etter lova, har vore prøvd for domstolane (sjå bl.a. Rt. 2007/431). Kommunane har fått delvis medhald Rt /Noregs Høgsterett dom. Eksempelet frå saka der Stavanger kommune var part, viser at det er behov for avklaring av kva slag ansvar som ligg hos kommunane og den enkelte abonnenten i møte med ekstreme vêrhendingar, blant anna som følgje av klimaendringar. Kommunane har i dag høve til å leggje inn klausul om ansvarsfråskriving ved tilbakeslag under spesielle (vêr)forhold

39 NOUen utfordret forsirkingsnæringen! Etablere en database til offentlig bruk og forskning med et samlet, anonymisert datagrunnlag over klimarelaterte skader fra forsikringsselskapene og Naturskadepoolen. Øke kvaliteten og standarden ved gjenoppbygging og reparasjon av bygninger ved å skjerpe kravene til utførende aktører og avgrense forsikringsselskapenes mulighet til kontant utbetaling av skadeoppgjør. Naturskadeloven og naturskadeordningen bør gjennomgås for å vurdere differensiering av egenandelen knyttet til naturskaderisiko, og hvilke muligheter som finnes for å dreie ordningen mer i forebyggende retning, for eksempel øremerke deler av premien til forebyggende tiltak, som tiltak rundt flomveier og forsenkingsmuligheter

40 Dialog! FNO måtte bedre forstå kartet. Samtaler med -Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon (KS) - Norsk vann (Kommunenes VA-faglige interesseorgan) - Professor i VA v UMB (Universitetet -for Miljø og Biovitenskap). - Hydrologer (Rosim, Regnbyge.no) - Fremtidenes Byer/DSB (Direktoratet for sikkerhet og beredskap) - Klimatilpasning.no (nasjonalt ansvarlige) - Miljøverndepartement ansvarlig for St.melding i etterkant av NOU2010:10 eit klima i endring - VA-ansvarlige i flere kommuner - Rådgivende ingienørers foreninge/rif - Norconsult, Sintef og NTNU

41 Næringen tar utfordringen fra NOUen FNO igangsetter pilotprosjekt Samle inn og systematisere klimarelaterte forsikringsskadedata Teste mot enkelte kommuner om gir nytteverdi i et forebyggende perspektiv Dialog innad i bransjen og med norske og utenlandske myndighetene, kommuner og forskere Hvordan skal fremtidens Norsk Naturskadepool en krevende diskusjon! Stortingmelding i etterkant av NOUen avgjørende! Skal leveres i slutten av

42 Nytt verktøy viser klimatruslene for hele landet Dagens Næringsliv, Øystein K. Langberg, og Øyvind Finstad, Oslo Side 8 Publisert på trykk. Profil: Medieovervåkning, Skadeforsikring. Sammen med de andre store nordiske forsikringsselskapene if, Codan og Tryg har Gjensidige bidratt med penger til å utvikle et webbasert verkstøy som skal vise hvor stor klimatruselen er i et bestemt lokalmiljø. Verktøyet skal hjelpe privatpersoner, arealplanleggere og meglere med å anslå lokal klimatiltak

43 Klimatilpasning av bygninger Klimaet i Norge har alltid stilt strenge krav til utforming av bygninger. Global oppvarming forsterker nå sårbarheten til det bygde miljøet. Klimaendringene vil føre til mer ekstremvær, og bygningskonstruksjoner i deler av landet må tåle større påkjenninger, spesielt fuktpåvirkning. Klima 2000 ( ) har vært et av de største forskningsprogrammene innen byggenæringen det siste tiåret. Hovedhensikten med Klima 2000 har vært å videreutvikle utvalgte klimapåkjente konstruksjonstyper og -detaljer, for å optimalisere design med hensyn til motstandsevne mot klimapåvirkninger. Denne boka gir en fremstilling av utvalgte hovedresultater fra programmet. Boken kan også anvendes som oppslagsverk og lærebok om klimatilpasning av bygninger. ISBN: Forfattere: Kim Robert Lisø og Tore Kvande sider, illustrert 549,- Boka kan bestilles via e-post: salg.byggforsk@sintef.no, eller tlf Ved direkte bestilling kommer porto og ekspedisjon i tillegg til oppgitt pris