Hus i hardt klima. Cecilie Flyen Øyen SINTEF Byggforsk. SINTEF-seminar 15. mai Teknologi for et bedre samfunn
|
|
- Olav Edvardsen
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Hus i hardt klima Cecilie Flyen Øyen SINTEF Byggforsk SINTEF-seminar 15. mai 2014 Teknologi for et bedre samfunn
2 4 mill. bygninger 350 mill m2 80 % av fremtidens bygninger er alt bygget Teknologi for et bedre samfunn
3 Innhold BIVUAC-prosjektet Lovutvikling GAP-analyse kommuner GAP-analyse bygninger Konklusjoner Teknologi for et bedre samfunn 3
4 BIVUAC-prosjektet Finansiert av NFR, NORKLIMA, Ekstremvær Avsluttes i mai Sårbarhet for klimaendringer i eksisterende bygningsmasse og VAinfrastruktur Primært fokus: problemstillinger knyttet til overvannshåndtering og eksisterende bygningsmasse Samarbeid med Vestlandsforskning Pågående PhD (Vestlandsforskning/NTNU) GAP-analyse av 3 kommuner og 5 bygningscase Teknologi for et bedre samfunn 4
5 Utvikling av PBL-lovverket Plan- og bygningslovverket i kraftig utvikling etter krigen Økt fokus: Ytelse og kvalitet, ansvarsfordeling, kontroll og tilsyn Nyttårsorkan -92 bidro sterkt til endret fokus i PBL Klima tema i 2010 Krav om kommunale ROS-analyser Økt fokus på fukt i forskrift TEK10 Økende kompleksitet Lovverket omfatter i praksis ikke eksisterende bygningsmasse Teknologi for et bedre samfunn 5
6 Klimaendringenes konsekvenser for Norge I dag: Høye klimabelastninger på bygget miljø og infrastruktur; Store geografiske og topografiske forskjeller. Innen år 2100: Økning i påkjenninger Hyppighet og omfang Temperaturøkning: Mellom 2,3 and 4,6 C 5-30 % økning i årsnedbør Kilde: Konsekvenser ift påkjenninger: Økning i råteskaderisiko, flom, urban flom, havnivåstigning, generelt fuktpåkjenning Teknologi for et bedre samfunn 6
7 Konsekvenser for det bygde miljø Vann- og avløpssystemet må ta unna mer vann Faren for råteskader på bygninger vil øke Fortetting av utbygningsområder og sterk økning av tette flater, kan endre avrenningsmønstret for overvann dramatisk Mer vind, nedbør og hyppigere og mer ekstreme episoder av flom og skred. Flom i Kvam i 2013 Foto: Hegnar online Teknologi for et bedre samfunn 7
8 Kommunal GAP-analyse Tre kommuner: Oslo, Trondheim og Fredrikstad Alle med i Framtidens byer Mange felles problemstillinger: Økende innbyggertall og fortetting Mye tette flater Aktive ift klimatilpasning Åpner bekkeløp Gammelt avløpsnett, lav utskiftningsgrad Håndtering av våt vinternedbør Kilde: Teknologi for et bedre samfunn 8
9 Kommunal GAP-analyse Oslo Tydelig fokus på klimatilpasning Overvannshåndtering ikke tema i tilsyn Behov for økt samspill mellom VA og PBE Temakart blågrønn struktur Oslo kommune Kilde: Teknologi for et bedre samfunn 9
10 Kommunal GAP-analyse Trondheim Klimaendringer viktig del av beslutningsgrunnlaget på Kommunalteknikk og Byplan Overvannsspørsmål og klimatilpasning ikke prioritert på byggesak Svært variabel kvalitet på rørsystem ROS-analyse avdekker stort behov for å forebygge mot klimaendringer Forstudie Fredlybekken i Trondheim kommune Kilde: Teknologi for et bedre samfunn 10
11 Kommunal GAP-analyse Fredrikstad Framtidens byer gitt viktig løft Svært operativ tilnærming på VA Frakobler taknedløp fra overvannssystem Underdimensjonert avløpssystem VA kan bidra sterkt med kompetanse om behov i bygningsmassen til planlegging Urban flom i Fredrikstad kommune Kilde: Fredrikstad kommune Teknologi for et bedre samfunn 11
12 Bygningscase 1 Byggeår 1952 Byggeforskrift 1949 Firemannsbolig, tidstypisk konstruksjon Ingen kjente byggskader før rundt 2000 Drenerende masser tilbakefylt direkte mot kjellervegg, Ingen fornyet drenering av kjellervegg Flere tilfeller av vanninntrenging siden 2000, ved intense nedbørsperioder Årsak sannsynlig begrenset kapasitet kommunalt overvannsnett Detalj frikoblet taknedløp Tette flater rundt bygning, lite fall ut fra bygningskropp Foto: SINTEF Byggforsk Teknologi for et bedre samfunn 12
13 Gap-analyse bygningscase 1 Situasjon ved byggetidspunktet Gjeldende situasjon Fremtidig situasjon o Byggeforskriften av 1949 hadde krav til både varmeisolering og fuktsikring o Bygningen og uteområder utformet etter gjeldende tekniske krav i 1952 GAP-illustrasjon 01 (kilde: SINTEF Byggforsk) o Nedløp frikoblet men vann ledes ikke bort fra bygning o Ikke fornyet drenering o Mangelfullt fall fra bygning o Flere skadetilfeller med vanninntrenging i kjelleren og tilbakeslag av kloakk etter intens nedbør. o o Nedløp må frikobles og vann ledes bort fra bygningen Mer permeable områder rundt bygningen på sikt Teknologi for et bedre samfunn 13
14 Konklusjoner bygningscase Utskifting/utbedring av opprinnelig drenerinsløsning for det enkelte hus ikke nok Oppgradering av løsninger og vannhåndtering inntil bygningskropp nødvendig Kapasitet kommunale avløpsnett for dårlig Tette overflater gir dårligere muligheter for infiltrering av overvann ned i grunnen Behov for mer helhetlig løsning av overvannshåndtering for å unngå hyppige hendelser vanninntrenging i kjellere Ny drenering og grunnmursplater Foto: SINTEF Byggforsk Teknologi for et bedre samfunn 14
15 Konklusjoner bygningscase forts. Hvem skal ta ansvaret for oppgradering av eksisterende bygningsmasse? Byggherrer ikke kompetente til å ta beslutning Lovkrav ikke til anvendelse, usikkerhet rundt nødvendig omfang behov for å sette kravsnivå Foto: Teknologi for et bedre samfunn 15
16 Konklusjoner kommunecase Behov for operasjonalisering av planer Må øke samarbeid på tvers av VA og PBE og med aktører/byggherrer Mer forskning for å gi konkret grunnlag for beregninger av belastning nødvendig Framtidens byer et viktig redskap for involverte kommuner Videreføring og spredning av resultater Kilde: regjeringen.no Teknologi for et bedre samfunn 16
17 Generelle konklusjoner Generelt: Klart økende fokus på klimatilpasning i kommunene, til tross for lav grad av ROS (også økende) Behov: Styrke offentlige krav til utforming av VA-infrastruktur Behov: Historiske data for dårlig beregningsgrunnlag. Nedskalering av scenarier og bedre oppløsning for å gi konkret grunnlag for beregninger av belastning nødvendig Behov: Oppgradering av eksisterende bygningsmasse! Bør omfattes av lovverket Dagmar Kilde: Teknologi for et bedre samfunn 17
18 Takk for oppmerksomheten! Teknologi for et bedre samfunn 18
Klimatanpasning av installationer
Klimatanpasning av installationer Ökade risker før frysskador och återströmning av avloppsvatten Nordiskt vattenskadeseminarium 2015, Haikko Borgå, Finland Seniorforsker Cecilie Flyen, SINTEF Byggforsk
DetaljerFra blågrønne tak til håndtering av overvann på ville veier
Fra blågrønne tak til håndtering av overvann på ville veier Hva er forskningsbehovet slik ETT SINTEF ser det? Jon Røstum (VA) Jan Ove Busklein (Geo) Berit Time (Bygninger) Knut Noreng (Tak, membraner)
DetaljerTilpasning til et endret klima
Tilpasning til et endret klima Husbankens fagdag I Tromsø 4. november 2014 Seniorforsker Cecilie Flyen Øyen SINTEF Byggforsk Teknologi for et bedre samfunn Nye kvalitetskrav til plan og prosjekt, eksisterende
DetaljerILLE ER DET OG VERRE BLIR DET KLIMATILPASNING OG BYGGESKIKK
ILLE ER DET OG VERRE BLIR DET KLIMATILPASNING OG BYGGESKIKK Byggesaksdagene, Gardermoen 7. november 2017 Seniorforsker og sivilarkitekt Cecilie Flyen, SINTEF Byggforsk Innhold Definisjoner Ille er det
DetaljerKlimaendringer Konsekvenser ved endrede påkjenninger
Klimaendringer Konsekvenser ved endrede påkjenninger Anders Johan Almås (Multiconsult) for Cecilie Flyen Øyen (SINTEF Byggforsk) 27. November 2012. Grand Terminus, Bergen Norsk klima store variasjoner
DetaljerILLE ER DET OG VERRE BLIR DET MEN HVA GJØR VI MED DET?
ILLE ER DET OG VERRE BLIR DET MEN HVA GJØR VI MED DET? Nasjonalt fuktseminar, Ullevål 23. mars 2017 Seniorforsker og sivilarkitekt Cecilie Flyen, SINTEF Byggforsk Innhold Definisjoner Ille er det - Hva
DetaljerKlimaendringer, konsekvenser og klimatilpasning
Klimaendringer, konsekvenser og klimatilpasning Workshop Sandnes den 11.april 2013 Gry Backe Fagkoordinator klimatilpasning Framtidens byer gry.backe@dsb.no 47467582 1 Et trygt og robust samfunn - der
DetaljerSTEDSTILPASSET OG BÆREKRAFTIG BYGGESKIKK
STEDSTILPASSET OG BÆREKRAFTIG BYGGESKIKK Fagkonferansen 28. august 2017 for plan og byggesak på DFDS Seniorforsker og sivilarkitekt Cecilie Flyen, SINTEF Byggforsk Innhold Begrepsavklaring: Hva er egentlig
DetaljerNORKLIMA-prosjektet B I V U A C Buildings and Infrastructure Vulnerability and Adaptive Capacity to Climate Change
NORKLIMA-prosjektet B I V U A C Buildings and Infrastructure Vulnerability and Adaptive Capacity to Climate Change Seniorforsker Cecilie Flyen Øyen SINTEF Byggforsk SINTEF Building and Infrastructure 1
DetaljerKlimaendringer og klima.lpasning
Klimaendringer og klima.lpasning Cecilie Flyen Øyen SINTEF Byggforsk Kilde: www.yr.no Villere vær Arkitektur og klimaendringer NAL 17. oktober 2013 4 mill. bygninger 350 mill m2 i.llegg kommer infrastrukturen.
DetaljerKlimatilpasning av bygninger
Klimatilpasning av bygninger Kristin Elvebakk, SINTEF Byggforsk Norsk bygningsfysikkdag, Oslo 13.11.2018 Klimaeksponering Blågrønne løsninger Fuktsikre bygninger Beslutnings prosesser Vannutløste skred
DetaljerKlimaendringer og kritisk infrastruktur.
Klimaendringer og kritisk infrastruktur. Det nasjonale klimatilpasningssekretariatet og programmet Framtidens byer er initiativ for å tilpasse seg klimaendringene. Hva konkret bør man gjøre? Trondheim
DetaljerVerktøy for kommunenes arbeid med klimatilpasning
Verktøy for kommunenes arbeid med klimatilpasning Gry Backe Seniorrådgiver Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 47467582 gry.backe@dsb.no 1 Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar
DetaljerRobuste byer i fremtidens klima. Elisabeth Longva, avdelingsleder Enhet for regional og lokal sikkerhet, DSB
Robuste byer i fremtidens klima Elisabeth Longva, avdelingsleder Enhet for regional og lokal sikkerhet, DSB Dette har jeg tenkt å snakke om: Kort om DSB Hva er utfordringene? Hvordan kartlegge og ta hensyn
DetaljerROS og håndtering av klimarisiko
ROS og håndtering av klimarisiko Tromsø 23. november 2012 Gry Backe, seniorrådgiver Klimatilpasningssekretariatet KLIMATILPASNING og ROS (kommer ) En ROS-analyse skal ikke gjennomføres alene for å ta hensyn
DetaljerKlimatilpasning- håndteringsstrategier for et klima i endring
Klimatilpasning- håndteringsstrategier for et klima i endring Gry Backe Seniorrådgiver Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 47467582 gry.backe@dsb.no 1 Et trygt og robust samfunn - der
DetaljerGry Backe Fagkoordinator klimatilpasningsnettverket i Framtidens byer. 47467582 gry.backe@dsb.no. Horniman museum London
Et endret klima fører til mer nedbør og mer intense regnskyll med mer styrtregn. Kan grønne tak og økt bruk av permeable flater avlaste avløpsnettet og hindre oversvømmelse? Gry Backe Fagkoordinator klimatilpasningsnettverket
DetaljerMaterialers klimaegenskaper vs. klima?lpasning av bygg
Materialers klimaegenskaper vs. klima?lpasning av bygg Anders Fylling Forskningssjef SINTEF Byggforsk 1 Tema Bakgrunn Hvordan påvirker materialer klima Klima?lpasning av bygg 2 IPCC FNs klimapanel 3 2
DetaljerUtfordringer med vann og vassdrag i byer og tettsteder. Lokale utfordringer og løsninger i Tromsø by. v/ Gaby Kern Vann og avløp, Tromsø kommune
NVE fagsamling 12. mars 2019 Utfordringer med vann og vassdrag i byer og tettsteder Lokale utfordringer og løsninger i Tromsø by v/ Gaby Kern Vann og avløp, Tromsø kommune Utfordring 1: På grunn av et
DetaljerHva må vektlegges for å forebygge uønskede hendelser?
Hva må vektlegges for å forebygge uønskede hendelser? Avd.dir Asbjørn Lund Seniorrådgiver Tord E Smestad Seniorrådgiver Tord Smestad - Samordnings- og beredskapsstaben (FMOP) Samordnings- og beredskapsstaben
DetaljerKlimaendringer Endrede påkjenninger og konsekvenser
Klimaendringer Endrede påkjenninger og konsekvenser Tore Kvande Prosjektdirektør SINTEF Byggforsk 1. november. Thon Hotel Vika Atrium, Oslo 1 Norsk klima store variasjoner Sihccajavri: -3.1 C Arktisk klima:
DetaljerKlimautfordringer. Gry Backe Fagkoordinator for klimatilpasning i Framtidens byer DSB
Klimautfordringer Gry Backe Fagkoordinator for klimatilpasning i Framtidens byer DSB Seminar: Vått og vilt? Klimatilpasning Strømsø som eksempel, 28. mars 2011 Noen klimaendringer og effekter : Temperaturen
DetaljerKlimatilpasning i plan
Klimatilpasning i plan Innhold Klimaprofil Buskerud ROS-analyse i plan Hvordan møte klimautfordringene Overvann Rettsavgjørelser Kommunens plikt Krav til sikkerhet Tildelingsbrev 2018 Flom i Kongsberg,
DetaljerKlimatilpasning og sårbarhet Omstilling til endret klima hva betyr dette i praksis? Scenarier, muligheter og trusler for eiendomsforvaltning
Klimatilpasning og sårbarhet Omstilling til endret klima hva betyr dette i praksis? Scenarier, muligheter og trusler for eiendomsforvaltning NTNU dagene 7. januar 2011 PhD stipendiat Anders Johan Almås,
DetaljerTilpasning til klimaendringer i kommunene
Tilpasning til klimaendringer i kommunene Framtidens byer verksted klimatilpasning Hege Westskog, Senter for Klimaforskning T-banen i Oslo oktober 2000 Vårt arbeid Tilpasninger til klimaendringer i Osloregionen
DetaljerKlimatilpasning i Framtidens byer. Eksempler på prosjekter og samarbeid.
Klimatilpasning i Framtidens byer. Eksempler på prosjekter og samarbeid. Gry Backe Fagkoordinator. Framtidens byer gry.backe@dsb.no Tlf.474 67 582 Møte i Kristiansand 18. juni 2010 Samarbeid om klimatilpasning,
DetaljerKlima- og energiutfordringar for teglbygg
Foto: T. Bjørnstad, 2000 Klima- og energiutfordringar for teglbygg Oslo, 10. april Anders-Johan Almås Siv.ing./PhD-stipendiat MULTICONSULT aja@ 2 Kilde: WWF Energy Report 2011 4 Kilde: McKinsey 2009,
DetaljerHovedpunkter i FN-klimapanels rapport om ekstremværhendelser og om Klifs roller
Hovedpunkter i FN-klimapanels rapport om ekstremværhendelser og om Klifs roller Framtidens byers storsamling 23. april 2012 Direktør Ellen Hambro Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) Direktorat under
DetaljerKlimasårbarhet i norske bygg
fylkeskommunal infrastruktur utarbeidet av Vestlandsforskning, SINTEF og Bjerknessenteret for KS FoU. Klimasårbarhet i norske bygg Foto: Yaymicro 2 I dag ligger omtrent 600.000 bygninger i høy råterisikoklasse.
DetaljerForsikringsbransjens skadedata
Klimaseminar 22.5.2013 Forsikringsbransjens skadedata Innspill Stavanger kommune Klimaprosjekter Tid 2006-2008 2007 2011 2008 2014 2009 2011 2009 2011 2011 2011/12 2012 2012 2014 2012-2012- 2012- Prosjekt
DetaljerTeknologi for et bedre samfunn. SINTEF Byggforsk
Teknologi for et bedre samfunn SINTEF Byggforsk 1 Overvannshåndtering i urbane områder Grønne tak Jan Ove Busklein SINTEF Byggforsk Infrastruktur Tekna-seminar, Ingeniørenes hus, Oslo 6. 7. april 2011
DetaljerKlimatilpasning og fuktsikring
Klimatilpasning og fuktsikring NKF-seminar Sandnes 29. mars 2007 Siv.ark. MNAL/PhD-student Cecilie Flyen Øyen 1 Klimatilpasning Hva er klima? Klimatilpasning - Klima 2000 Er klimatilpasning et kommunalt
DetaljerKlimatilpasning i samfunnssikkerhetsarbeidet og erfaringer fra Framtidens byer. Cathrine Andersen
Klimatilpasning i samfunnssikkerhetsarbeidet og erfaringer fra Framtidens byer Cathrine Andersen Aller først: Samfunnssikkerhet enkelt forklart Oversikt over risiko og sårbarhet Unngå ny risiko og sårbarhet
DetaljerTåler bygget ditt å stå ute? Klimatilpasning i Statsbygg. Jonas Tautra Vevatne TEKNA BYGG Trondheim, 26. september 2019
Tåler bygget ditt å stå ute? Klimatilpasning i Statsbygg Jonas Tautra Vevatne TEKNA BYGG Trondheim, 26. september 2019 BYGGING EIENDOMS- FORVALTNING RÅDGIVNING STATSBYGG 2,9 mill m 2 bygningsmasse i inn-
DetaljerOvervannsstrategi for Drammen
Overvannsstrategi for Drammen v/ Marianne Dahl Prosjektleder Drammen kommune Tekna-seminar: Vann og Avløp - strategier for fremtidens systemer 20. mars 2013 UTGANGSPUNKT KLIMAUTFORDRINGER overvannshåndtering
DetaljerAdaptCRVA Risiko, klima og infrastruktur
1 AdaptCRVA Risiko, klima og infrastruktur Kristina Heilemann, Linmei Ni Aboutpixel.de, Sven Brentrup SAMRISK Årskonferanse 2010 14.-15 oktober 2010, Universitet Stavanger SINTEF Byggforsk 1 2 Innhold
DetaljerNordland fylkeskommunes arbeid med klimatilpasning
Nordland fylkeskommunes arbeid med klimatilpasning Karina Maria Gregersen, miljøkoordinator 24. januar 2013 Foto: Bjørn Erik Olsen Disposisjon Analyse av forventede klimaendringer i Nordland Regional plan
DetaljerBygningsmassen og klimatilpasning
Plankonferansen 2017 Bygningsmassen og klimatilpasning og klimagassreduksjon Michael Klinski Arkitekt, Seniorforsker i SINTEF Byggforsk michael.klinski@sintef.no Bergen, 18.10.2017 1 Agenda Klimaendringer
Detaljer: Den globale gjennomsnittstemperaturen på jorden kan øke med mellom 2 til 6 grader fram mot år 2100 avhengig av hvor stort klimagassutslippet blir.
FNs klimapanel : FNs klimapanel konkluderte i sin fjerde hovedrapport at menneskeskapte klimagassutslipp er hovedårsaken til den globale oppvarmingen de siste 50 år : Den globale gjennomsnittstemperaturen
DetaljerTønsberg Kommune hva gjør man før uværet kommer?
Litt info om Tønsberg og inrastruktur: Kommunen har ca 45 000 innbyggere Mange arbeidsplasser i kommunen og det er mye som skjer i byen. Stor belastning på kommunens infrastruktur Kommunalt veinett på
DetaljerOvervannshåndtering ved mer vann og våtere klima. Konsekvenser for bygningene.
Overvannshåndtering ved mer vann og våtere klima. Konsekvenser for bygningene. Nasjonalt fuktseminar 2012 Oslo Teknologi for et bedre samfunn 1 Agenda Effektene av klimaendringer i kaldt klima Hva skjer
DetaljerKlimatilpasning i Framtidens byer. Gry Backe Fagkoordinator. Framtidens byer gry.backe@dsb.no Tlf.474 67 582
Klimatilpasning i Framtidens byer Gry Backe Fagkoordinator. Framtidens byer gry.backe@dsb.no Tlf.474 67 582 Nordregio 8. juni 2011 St.meld. nr. 34 (2006-2007) Norsk klimapolitikk Framtidens byer - et nasjonalt
DetaljerNOU:10 Tilpassing til eit klima i endring Overvannshåndtering og klimatilpasning
NOU:10 Tilpassing til eit klima i endring Overvannshåndtering og klimatilpasning Cathrine Andersen Seniorrådgiver Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Klimatilpasning i Norge - historikk Nasjonal
DetaljerTre steg til en blågrønn by
Smarte og bærekraftige byer SEVU OG Naturviterne Oslo 7. mars 2019 Tre steg til en blågrønn by Professor em. i landskapsarkitektur Kine Halvorsen Thorén Institutt for landskapsarkitektur Smarte og bærekaftige
DetaljerOVERORDNET PERSPEKTIV PÅ PLANLEGGING OG BYUTFORMING - EKSEMPLER
OVERORDNET PERSPEKTIV PÅ PLANLEGGING OG BYUTFORMING - EKSEMPLER Klimanettverk Østfold, Askim 22. oktober 2017 Seniorforsker og sivilarkitekt Cecilie Flyen, SINTEF Byggforsk Innhold Erfaringslæring Barrierer
DetaljerOvervannsstrategi for Drammen
Overvannsstrategi for Drammen -Oppfølging etter Fylkesmannens tilsyn, ROS-analyse og workshop om klimaendringer og konsekvenser for bydel Strømsø v/ Marianne Dahl Prosjektleder Drammen kommune Framtidens
DetaljerHvordan planlegge for noe som kanskje skjer i morgen? Erling Kvernevik Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB)
Hvordan planlegge for noe som kanskje skjer i morgen? Erling Kvernevik Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 1 Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar DSBs organisasjon Ca 600
DetaljerKlimaendringenes betydning for snølast og våt vinternedbør
Klimaendringenes betydning for snølast og våt vinternedbør Harold Mc Innes, Meteorologisk institutt Rapporten Klima- og sårbarhetsanalyse for bygninger i Norge (2013) SINTEF rapport av Tore Kvande (SINTEF)
DetaljerPlan og overvann Tonje Fjermestad Aase
Plan og overvann Tonje Fjermestad Aase 28.09.2017 1 Klimaprofil for Rogaland: Mer nedbør og ekstremregn (Norsk klimaservicesenter) Største skadene på bebyggelse og infrastruktur i Rogaland, ifm kraftig
DetaljerKommunens ansvar for forebygging av naturskader
Kommunens ansvar for forebygging av naturskader Tonje Fjermestad Aase Rådgiver Samfunns- beredskaps- og kommunalavdelinga 12.04.2019 Kommunen er planmyndighet - Grunnleggende ansvar for å ivareta befolkningens
DetaljerKlimatilpasning i kommunal planlegging Narvik 28.11.2013
Klimatilpasning i kommunal planlegging Narvik 28.11.2013 Sunniva Tøsse sunniva.tosse@dsb.no Klimatilpasning Norge Regjeringens satsing på klimatilpasning, startet i 2007 Mål: redusere samfunnets sårbarhet
DetaljerEva Britt Isager Klimasjef Bergen kommune
Hva har bruk av VA-rammeplaner betydd for Bergen? Fagsamling Norsk Vann Eva Britt Isager Klimasjef Bergen kommune GRØNN STRATEGI POLITISK PLATTFORM Bergen skal være Norges GRØNNESTE BY Bedre balanse mellom
DetaljerFra skogbrann til flom over natta hvordan forberede oss? Selbu 17. oktober 2018 Kaja Kristensen, rådgiver beredskap
Fra skogbrann til flom over natta hvordan forberede oss? Selbu 17. oktober 2018 Kaja Kristensen, rådgiver beredskap Hva er status? Ny rapport fra FNs klimapanel Ser allerede konsekvenser av global oppvarming:
DetaljerKlima 2050 og overvannshåndtering
Klima 2050 og overvannshåndtering Edvard Sivertsen (SINTEF Byggforsk) Per Møller-Pedersen (Storm Aqua AS) Vannforsk 29. november 2016 Målsetning Hovedmål er å redusere samfunnsrisiko på grunn av klimaendringer
DetaljerOvervann og forsikring fra et forsikringsståsted - NOU2015:16 om overvann og klima
Overvann og forsikring fra et forsikringsståsted - NOU2015:16 om overvann og klima Mia Ebeltoft Fagsjef/Advokat Forsikringsforeningen 30.11.16 Årsak: global oppvarming gir mer regn og endringer i klima
DetaljerVeiledere og prosjekter
Veiledere og prosjekter Nettverkssamling Sandnes 16.April 2013 Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar Veiledere Veileder nettportalen De viktigste veilederne Kunnskapsgrunnlaget Klimaendringer
DetaljerKomplekse utfordringer i by- og tettstedsutviklingen
Komplekse utfordringer i by- og tettstedsutviklingen Birger Marøy og Kristin Dale Selvig, Skedsmo kommune 03.12.2018 Skedsmo Kommune, Presentasjonsnavn 1 Fakta om kommunen Areal 77,03 km2 Innbyggere 12
DetaljerTeknologi for et bedre samfunn 1
1 Byggesaksdagene 2015 - Lillestrøm Klimatilpassing ikkje berre skred og flaum Anders-Johan Almås PhD Seniorforskar SINTEF Byggforsk anders-johan.almas@sintef.no 27.10.2015 2 SINTEF Byggforsk Byggematerialer
DetaljerBlågrønn struktur i by og tettsted
Fylkesmannen i Oppland/Oppland fylkeskommune/ KS Hedmark Oppland, 18.- 19. mars 2015 Blågrønn struktur i by og tettsted Svein Ole Åstebøl, COWI AS - overvann som problem og ressurs Svein Ole Åstebøl, COWI
DetaljerHvordan møte et mer krevende klima Anleggsdagene 2014
Hvordan møte et mer krevende klima Anleggsdagene 2014 Hvordan jobber vi i Bergen kommune for å gjøre byen mer robust mot klimaendringer? Magnar Sekse Fagdirektør VA-etaten Anleggsdagene 2014 msekse 1 15.
DetaljerEt grunnlag for klimatilpasning - fokus flom og skred
Et grunnlag for klimatilpasning - fokus flom og skred Kari Øvrelid Klimaarbeid i NVEs strategi NVE skal dokumentere klimaendringer gjennom datainnsamling, forskning og analyse. NVE skal vise de forvaltningsmessige
DetaljerNaturfare nå og i fremtiden Klimatilpasning
Naturfare nå og i fremtiden Klimatilpasning Foto Norfilm Klimaendringer i Norge Premisser for klimatilpasningsarbeidet Klima i Norge 2100 v/ met.no, Bjerknessenteret, Nansensenteret, Havforskningsinstituttet,
DetaljerBLÅGRØNNE STRUKTURER. Tone Hammer, 06.03.2013 06.01.2014
BLÅGRØNNE STRUKTURER Tone Hammer, 06.03.2013 06.01.2014 Disposisjon hvorfor er dette temaet aktuelt? hva er blågrønne strukturer? blågrønne strukturer i PBL og annet lovverk hvordan løse utfordringene?
DetaljerKonklusjoner fra sluttrapporten
Konklusjoner fra sluttrapporten P rosjektgruppen sammenstiller til slutt resultatene fra rapporten. De tre forholdene klimasårbarhet, klimatilpasning og hindringer for klimatilpasninsgsarbeidet blir oppsummert
DetaljerNOU 2015: 16 Overvann i byer og tettsteder Som problem og ressurs
NOU 2015: 16 Overvann i byer og tettsteder Som problem og ressurs Bakgrunn og formål Utvalget ble nedsatt av regjeringen 11. april 2014 for å gjennomgå gjeldende lovgivning og rammebetingelser for kommunenes
DetaljerUtfordringsnotatet. Foto: Heggelund, Jan Erik/SCANPIX. Halvor Dannevig, Vestlandsforsking
Utfordringsnotatet Foto: Heggelund, Jan Erik/SCANPIX Halvor Dannevig, Vestlandsforsking Innhold Klimaendringer i Sogn og Fjordane Konsekvenser, sårbarhet og tilpasning Lokale konsekvenser av en ambisiøs
DetaljerSamfunnsplanlegging for rådmenn. Solastrand hotell 14.januar 2016. Guro Andersen Seniorrådgiver DSB
Samfunnsplanlegging for rådmenn Solastrand hotell 14.januar 2016 Guro Andersen Seniorrådgiver DSB Hva skal jeg snakke om? Kort om DSB Helhetlig og systematisk samfunnssikkerhetsarbeid: Kommunal beredskapsplikt
DetaljerFoU-prosjekt for optimalisering av transportsystem og renseanlegg
VA-yngre seminar Lillehammer 5. 6. mai 2015 Regnbyge 3M FoU-prosjekt for optimalisering av transportsystem og renseanlegg Kaia Bing, NMBU Regnbyge 3M Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Prosjekt:
DetaljerKlima - en forsikringsbar risiko? Bergen, 23. oktober 2009 Skadedirektør Karsten Kristiansen
Klima - en forsikringsbar risiko? Bergen, 23. oktober 2009 Skadedirektør Karsten Kristiansen Klimarelaterte skader ikke noe nytt, men 2 2009.11.02 Forsikring lang erfaring med naturskader, men -økt hyppighet
DetaljerNOU 2015: 16 Overvann i byer og tettsteder. -som problem og ressurs
NOU 2015: 16 Overvann i byer og tettsteder -som problem og ressurs NOU 2015: 16 Overvann i byer og tettsteder Norges offentlige Som utredninger problem (NOU-er) og ressurs publiseres av utvalg eller arbeidsgrupper
DetaljerVannforvaltningens plass i forvaltningen-klimatilpasningovervann
Miljøvernavdelingen Vannforvaltningens plass i forvaltningen-klimatilpasningovervann Simon Haraldsen Miljøvernavdelingen UTFORDRINGER Sterk befolkningsvekst Økt andel tette flater Klimaendringene er i
DetaljerNOU 2015: 16 Overvann i byer og tettsteder - Som problem og ressurs. Utvalgsleder Helge Skaaraas, Desember 2015
NOU 2015: 16 Overvann i byer og tettsteder - Som problem og ressurs Utvalgsleder Helge Skaaraas, Desember 2015 Mer nedbør og mer fortetting Norge må forberede seg på mer nedbør og mer intens nedbør frem
DetaljerStatlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning i kommunene
Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning i kommunene 1. Formål Kommunene, fylkeskommunene og staten skal gjennom planlegging og øvrig myndighets- og virksomhetsutøvelse
DetaljerSamfunnssikkerhet og klimatilpasning i kommunal planlegging
Samfunnssikkerhet og klimatilpasning i kommunal planlegging Planseminar Vestfold Guro Andersen 3. Desember 2015 DSB og klimatilpasning Kort om DSB Klimatilpasning og samfunnssikkerhet Ny bebyggelse Eksisterende
DetaljerKommunene tar grep om overvannet Norsk Vannforening, 13. oktober 2017
Kommunene tar grep om overvannet Norsk Vannforening, 13. oktober 2017 Lørenskog kommune, Kommunalteknikk v/yvona Holbein, Stort fordrøyningsområde/park, Fourth Ward Park, Atlanta, USA 1 Agenda 1. Strategi
DetaljerKlimatilpasning i vannbransjen - vannforsyning, avløp og overvann
Klimatilpasning i vannbransjen - vannforsyning, avløp og overvann Kim H. Paus, COWI (kipa@cowi.no) Verdens vanndag 2015 CIENS Forum, 24.mars 2015 Hva venter i fremtiden? Klimaendringer: Høyere gjennomsnittstemperatur
DetaljerRelevante konklusjoner fra klimatilpasningsutvalget
Vann i byer: urbaniseringsutfordringer Relevante konklusjoner fra klimatilpasningsutvalget v/ Inger Hanssen-Bauer, Meteorologisk institutt og Høgskolen i Telemark Oversikt Intro: Klimatilpasningsutvalget
Detaljer«Hvordan jobber kommunene med klimatilpasning?»
«Hvordan jobber kommunene med klimatilpasning?» Klimatilpasning og kommunenes rolle, Helene Amundsen Hvor godt er norske kommuner rustet til å håndtere følgene av klimaendringer? Marit Klemetsen CIENS
DetaljerVær smart! Evalueringsrapport 2015 Larvik
Vær smart! Evalueringsrapport 2015 Larvik OM PROSJEKTET Klimaendringene forsterker de utfordringene som naturkreftene gir oss. Temperatur og nedbør vil øke generelt, og det forventes flere dager med store
DetaljerSamarbeid mellom kommuner, FoU og kommersielle bedrifter om utvikling av kunnskap om grønne løsninger for tettsteder og byer
Samarbeid mellom kommuner, FoU og kommersielle bedrifter om utvikling av kunnskap om grønne løsninger for tettsteder og byer Presentasjon på ROBÆR seminar «Robuste og bærekraftige lokalsamfunn i Norge»
DetaljerKlimatilpasning Lovkrav og kommunenes ansvar
Klimatilpasning Lovkrav og kommunenes ansvar Ole Petter Skallebakke Fredrikstad kommune Askim 22.11.2017 Læringsnettverk om klimatilpasning i Østfold Fellessystem Fellesledning Overløp Overløpsledning
DetaljerOvervann -risiko og sårbarhet
Overvann -risiko og sårbarhet 03.06.2016 1 Struktur Litt om overvann Rammer Plan og ros ønsker 2 Overvann: overflateavrenning pga nedbør eller smeltevann oversvømmelse/urban flom Tilbakeslag og vanninntrengning
DetaljerNye statlige planretningslinjer om klima- og energiplanlegging og klimatilpasning
Kommunal- og moderniseringsdepartementet Nye statlige planretningslinjer om klima- og energiplanlegging og klimatilpasning Avdelingsdirektør Erik Vieth Pedersen Oslo, 4. desember 2018 Nyheter på klimafronten
DetaljerEr åpne overvannssystemer løsningen?
Er åpne overvannssystemer løsningen? Framtidens byer 26.05.2014 Klimatilpasningsnettverket Cecilie Bråthen, Vann- og avløpsetaten - Oslo kommunes overvannsprosjekt Plan for presentasjonen 1. Forprosjekt
DetaljerFra strategi til handlingsplan for den blågrønne byen
Fra strategi til handlingsplan for den blågrønne byen Hvordan arbeider kommunen med klimatilpasning Norm for overvannshåndtering m/tydelige krav Lokal håndtering, åpne løsninger, flomveier Skal vurderes
DetaljerOvervatn i Bergen Hvordan jobber vi i Bergen kommune for å gjøre byen mer robust mot klimaendringer?
Plankonferansen 2014 Tilpasning til klimaendringer Overvatn i Bergen Hvordan jobber vi i Bergen kommune for å gjøre byen mer robust mot klimaendringer? Magnar Sekse Fagdirektør VA-etaten Plankonferansen
DetaljerOvervannshåndtering. og tettsteder. Fagsamling NVE. 19.September Stjørdal. dr.ing, Kim H. Paus
Overvannshåndtering i byer og tettsteder Fagsamling NVE 19.September 2018 Stjørdal dr.ing, Kim H. Paus (kimh.paus@asplanviak.no) Fremtidens by (1900)? Fremtidens by (2018)? Oslo 2018 Bergen 2018 Trondheim
DetaljerDisponering av overvann i fremtidens byer
Disponering av overvann i fremtidens byer 13.Okt 2017 Seminar Norsk Vannforening Blågrønn infrastruktur mer enn bare overvann? dr.ing, Kim H. Paus kimh.paus@asplanviak.no Avløpssystemet Separatsystem SEPARATSYSTEM
DetaljerNotat 2016/ Konsekvenser av å endre krav til reguleringsplan for søknadspliktige tiltak i KPA
Enhet arealforvaltning Notat Sak nr: Dato: 2016/1863-9 24.03.2017 Konsekvenser av å endre krav til reguleringsplan for søknadspliktige tiltak i KPA Bakgrunn: Rådmannen har foreslått å endre kravet til
DetaljerROS-kart i ny kommuneplan for Oslo
ROS-kart i ny kommuneplan for Oslo Webjørn Finsland Avdeling for geodata Plan- og temakartenheten Webjorn.finsland@pbe.oslo.kommune.no Vedtatt 23. september 2015 https://www.oslo.kommune.no/politikk-ogadministrasjon/politikk/kommuneplan/
DetaljerSaksframlegg. Saksb: Heidi Strandvik Arkiv: 144 M 14/ Dato:
Lillehammer kommune Saksframlegg Saksb: Heidi Strandvik Arkiv: 144 M 14/3378-9 Dato: 29.08.2014 KOMMUNEDELPLAN HOVEDPLAN FOR VANN OG AVLØP Vedlegg: Vedlegg 1: Hovedplan for vann og avløp 2014, inklusive
DetaljerHva betyr klimaendringene for: Vann og avløp. Av Einar Melheim, Norsk Vann
Hva betyr klimaendringene for: Vann og avløp Av Einar Melheim, Norsk Vann 1 Hva er konsekvensene av klimaendringene for VA-sektoren? Vannkilde Vannbehandlingsanlegg Distribusjon av vann Høydebassenger/
DetaljerOvervannsstrategi for fremtiden bredere - nærmere - lengre
Fylkeskommunen og Fylkesmannen i Vestfold Seminar overvannshåndtering 16. mai 2017 Overvannsstrategi for fremtiden bredere - nærmere - lengre Presentasjon av ny veileder Svein Ole Åstebøl, COWI AS 1 JANUAR
DetaljerKommunens arbeid med usikkerhet
Kommunens arbeid med usikkerhet Luft Lokal luftforurensing er mer enn klimagassutslipp - støv, NOx - topografi (høye fjell og dype daler...) - vær (normalt gunstig...) - infrastruktur ( all trafikk må
DetaljerEr det mulig å forberede seg på neste flom?
1 Er det mulig å forberede seg på neste flom? Dr. Kristina Heilemann, Aboutpixel.de, Sven Brentrup SINTEF-seminar: Er klimatilpasning mulig? 13. mars 2012, Radisson Blu Scandinavia Hotel, Oslo 1 2 Innhold
DetaljerEffekter av klimaendringer i Norge. Hege Hisdal, NVE og KSS
Effekter av klimaendringer i Norge Hege Hisdal, NVE og KSS Hovedbudskap 1 Foto: Anette Karlsen/NTB scanpix Foto: Hans Olav Hygen Foto: Ludvig Lorentzen Helge Mikalsen/NTB scanpix Foto: Erling Briksdal
DetaljerSikker samferdsel også i framtida
Sikker samferdsel også i framtida Svenn Egil Finden Klimaendringer i Norge Premiss for klimatilpassingsarbeidet Klima i Norge 2100 v/ met.no, Bjerknessenteret, Nansensenteret, Havforskningsinstituttet,
DetaljerEndringer i hydrologi og skred og nødvendig klimatilpasning
Endringer i hydrologi og skred og nødvendig klimatilpasning Hege Hisdal Foto: Thomas Stratenwerth Bakgrunn - NVEs oppgaver Hva skal vi tilpasse oss? Hvordan skal vi tilpasse oss? Flom Skred NOU 2010:10
DetaljerKlimaendringer og økt ekstremvær forsikringsbar risiko? Tromsø 20. mars 2012 Tom Anders Stenbro, Tryg Forsikring
Klimaendringer og økt ekstremvær forsikringsbar risiko? Tromsø 20. mars 2012 Tom Anders Stenbro, Tryg Forsikring Finansnæringen under press internasjonalt - Occupy Wall Street kampanjer i USA og store
DetaljerJuridiske virkemidler. Juridisk rådgiver Elin Riise
Juridiske virkemidler Juridisk rådgiver Elin Riise Fra klimatilpasning til håndtering av overvann x x Kommunens ansvar for å håndtere overvann Meld. St. 33 (2012-2013) Det er kommunen som har ansvar for
Detaljer