Klimatilpasning og sårbarhet Omstilling til endret klima hva betyr dette i praksis? Scenarier, muligheter og trusler for eiendomsforvaltning

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Klimatilpasning og sårbarhet Omstilling til endret klima hva betyr dette i praksis? Scenarier, muligheter og trusler for eiendomsforvaltning"

Transkript

1 Klimatilpasning og sårbarhet Omstilling til endret klima hva betyr dette i praksis? Scenarier, muligheter og trusler for eiendomsforvaltning NTNU dagene 7. januar 2011 PhD stipendiat Anders Johan Almås, NTNU/Multiconsult og seniorforsker Cecilie Flyen Øyen, 1 Innhold Klimaendringer Klimapåkjenninger på det bygde miljø Typiske byggskader og utfordringer Konsekvenser og tiltak for å møte klimaendringene Kulturminner og klimatilpasning Verktøy for klimatilpasning Utfordringer Veien videre 2

2 3 IPCC 1 4

3 IPCC 2 Only solar and volcanic activity incl Greenhouse gases and an estimate of sulphate particles incl The temperature rise can not be explained by natural forcing only. The best agreement between model simulations and observations over the last 140 years is found when both manmade and natural factors are included. 5 5 Bevis 3

4 Bygg og anlegg i Norge nakne fakta SSB bygnings og boligstatistikk pr : 3,8 millioner bygninger Boligbygninger utgjør 38 % (1,44 millioner bygninger) Byggenæringens Landsforening (BNL) viser at det i 2008 ble det brukt: Ca 260 milliarder kr til investeringer og vedlikehold innenfor bygg og anlegg Ca 48 milliarder kr til investeringer i nye boliger Ca 85 milliarder kr til investeringer i andre bygg enn boliger Ca 66 milliarder kr til investeringer og vedlikehold i anleggssektoren Byggenæringen 40 % næringen 7 Noen problemstillinger Bærekraft og klimaendringer Mange byggskader Store forskjeller i norsk klima Endret klima påvirker hvordan vi bygger Hvor bygger vi trygt? Offentlig rammeverk og forvaltning Sårbarhet i eksisterende bygningsmasse Sikring av kulturminner Spredt kompetansesituasjon Klimatilpasning og sårbarhet i bygge og anleggssektor og næring påvirker alle 8

5 Klimapåvirkning på det bygde miljø Bygger vi godt nok tilpasset dagens klima? Kan vi forvente å bygge godt nok tilpasset et forverret klima? Fukt den største utfordringen Fra byggskadearkiv: 3/4 av skadene skyldes fuktpåvirkning 2/3 av skadene opptrer i tilknytning til bygningens klimaskjerm 1/4 av skadene skyldes nedbør alene 1/3 av skadene i tilknytning til yttervegger over terreng skyldes nedbør alene 1/2 av skadene i tilknytning til tak og terrasser skyldes nedbør alene Fellesnevner: Små feil får store konsekvenser

6 11 Byggskader og skadekilder Andre kilder (ikke fukt); 24 % Nedbør; 24 % Fukt i kombinasjon med andre skadekilder; 9 % Kombinasjoner av fuktkilder; 9 % Lekkasjevann (fra f.eks. sanitærinnstallasjone r); 5 % Byggfukt; 6 % Vann i grunnen; 8 % Fukt innenfra; 15 %

7 De mest vanlige byggskadene Tak: De mest vanlige byggskadene Grunnmur:

8 De mest vanlige byggskadene Murt yttervegg: Klimaendringenes konsekvenser for bygningsmassen Samarbeid mellom Meteorologisk Institutt & Klimascenarier for år 2100 (HAD A2) Analyser av antall og type bygninger i ulike klimasoner for dagens og fremtidens klima Konsekvenser og tiltak 16

9 Klimaendringenes konsekvenser for bygningsmassen Råterisiko Konsekvenser: Hyppigere råteskader Større omfang av råteskader Råteskader i nye områder Tiltak: Strengere krav til robuste bygg både ved nybygging og oppgradering Bruk av klimasoner ved prosjektering Strengere krav til utførelse og tildekking i byggefase 17 Klimaendringenes konsekvenser for bygningsmassen Temperaturutvikling Konsekvenser: Mindre fyringsbehov Større kjølebehov? Tiltak: Stille enda strengere krav til lavt energibehov i bygninger siden det vil bli enklere å oppnå kravene. 18

10 Klimaendringenes konsekvenser for bygningsmassen Våt vinternedbør Antall bygninger i områder med kraftig økning i våt vinternedbør Vest-Agder Østfold Nordland Hedmark Oppland Konsekvenser: Større risiko for inntrenging av vann i bygninger Byggskader Tiltak: Bygge mer robust To trinns tetting som krav for hele Norge? 19 Klimaendringenes konsekvenser for bygningsmassen Frost Konsekvenser: Redusert risiko for frostskader i store deler av landet Økt risiko i deler av Finnmark Tiltak: No action Vi har i dag relativt store problem med frostskader, ingen grunn til å lempe på kravene Spesielle tiltak for Finnmark 20

11 Klimaendringenes konsekvenser for bygningsmassen Permafrost Antall bygninger i permafrostområde Konsekvenser: Setningsskader Mer overflatevann inntrenging av vann Uklassifisert Ikke Mulig Sikker Fastlandet i Norge Tiltak: Kartlegging av bygg i risikosoner Følge nøye med på utviklingen Tiltak for nybygg fundamentkjøling? Tiltak for eksisterende bygg Spesielle tiltak for Svalbard 21 Klimaendringenes konsekvenser for bygningsmassen Skred og ras (geoextreme.no) Konsekvenser: Hyppigere og større skred Skred i nye områder Fare for liv og helse Store ødeleggelser Tiltak: Reguleringsplanar PBL Skjerming Kartlegging av risikosoner 22

12 Klimaendringenes konsekvenser for bygningsmassen Flom i vassdrag NVE Konsekvenser: Hyppigere og større omfang enn før Enorme kostnader for å utbedre skader Infrastruktur og samfunnet for øvrig blir påverka i stor grad sekundære konsekvenser Tiltak: Strengere krav til reguleringsplanar Generelt: Alle kommuner bør gjennomføre klima og sårbarheitsanalyser for bygningsmassen og øvrig infrastruktur 23 Klimaendringenes konsekvenser for bygningsmassen Havnivåstigning 24

13 Mulige tiltak alle nivå Innarbeide hensyn til klimasoner og lokale påkjenninger i reguleringsplaner Øke bevissthet om klimaendringer og store klimatiske forskjeller i Norge Dokumentere kompetanse Riktig bruk av materialer og byggdetaljer Øke samarbeid og nettverk med fokus på klima og fuktsikring Ny nettportal Oppsummering klimaendringer og bygninger Enebolig til salgs i Flatanger. Ikke festetomt. Visning i Roan på torsdag, Rørvik på fredag. Behjelpelig med flytende rente. Klimaet i Norge frem mot 2100 kan forventes å bli varmere, våtere og villere Bygninger skal tåle både hverdagsvær og ekstremvær Prosessrelaterte byggskader er et for stort problem i dag Klimapåkjenninger gir langt større påvirkning enn ønskelig under bygging Fukt er dominerende skadekilde NB: Hverdagsværet gir flest skader over tid!! Adresseavisen (foto: Harald Sæterøy)

14 Kulturminner og klimatilpasning Storhamarlåven Domkirkeruinene Kulturminner er spesielt utsatt: Ofte mye publikum stor slitasje Sårbare materialer og konstruksjoner Spesielt utsatt for fuktighet og frostsprengning Moderne komfort og fasiliteter Krav til bl.a. inneklima Moderne vs gamle materialer Toleranser og bevegelser Vanskelig å endre materialer og løsninger Storhamarlåven. Foto: Domkirkeruinene på Hamar. Foto: Torstein Frogner Verktøy Klimadifferensierte løsninger Strandkanten, Tromsø. Foto:

15 Verktøy for klimatilpasning Hovedmålet med Byggforskserien er å utvikle gode anvisninger, løsninger og anbefalinger, basert på forskning og erfaring Løsningene har i utgangspunktet et sikkerhetsnivå som er ment å passe for alle deler av landet For å øke nytteverdien og presisjonen: Utvikling av metoder for angivelse av geografisk differensierte anbefalinger Lav slagregnindeks Moderat slagregnindeks Høy slagregnindeks

16 Finse 1222 moh Slagregnindeks 3,5 Fokksnøindeks 4,5 Frostindeks 5,0 Finse 1222 moh Slagregnindeks 3,5 Fokksnøindeks 4,5 Frostindeks 5,0 Finse , fig. 63 a 1222 moh Finse , fig. 54 b 1222 moh Slagregnindeks 3, , fig. 61 a Slagregnindeks 3,5 Fokksnøindeks 4,5 Fokksnøindeks 4,5 Frostindeks 5,0 Frostindeks 5,0 Finse 1222 moh Slagregnindeks Egenskaper Verdi 3,5 U-verdi 0,13 W/m 2 K Fokksnøindeks... 4,5 Egenskaper U-verdi... Verdi 0,13 W/m 2 K... Frostindeks Slagregnindeks 3,5 5,0... Slagregnindeks 4,5 Fokksnøindeks 2,5 Frostindeks - Søk detalj Fokksnøindeks 4,5 Frostindeks -

17 Veien videre Klimaet blir varmere, våtere og villere Hva kan du gjøre for å møte utfordringene? Les rapporten fra NOU Klimatilpasning Bruk byggforskserien! Byggenæringen må Utvikle nye løsninger og materialer Utvikle retningslinjer for krav iht fremtidige klimascenario Knytte lokale klimadata til regionale og kommunale planer Videreutvikle juridisk rammeverk Utvikle virkemidler og informasjon Øke regionalt og tverrfaglig samarbeid Dokumentere kompetanse Bidra til økt fokus på klimatilpasning blant aktørene i byggesektoren

18 Klarer vi å snu trenden? Uansett må vi tilpasse oss klimaet vi får i fremtiden 36

19 Takk for oppmerksomheten! Teknologi for et bedre samfunn anders 37

ILLE ER DET OG VERRE BLIR DET MEN HVA GJØR VI MED DET?

ILLE ER DET OG VERRE BLIR DET MEN HVA GJØR VI MED DET? ILLE ER DET OG VERRE BLIR DET MEN HVA GJØR VI MED DET? Nasjonalt fuktseminar, Ullevål 23. mars 2017 Seniorforsker og sivilarkitekt Cecilie Flyen, SINTEF Byggforsk Innhold Definisjoner Ille er det - Hva

Detaljer

Klimaendringer Konsekvenser ved endrede påkjenninger

Klimaendringer Konsekvenser ved endrede påkjenninger Klimaendringer Konsekvenser ved endrede påkjenninger Anders Johan Almås (Multiconsult) for Cecilie Flyen Øyen (SINTEF Byggforsk) 27. November 2012. Grand Terminus, Bergen Norsk klima store variasjoner

Detaljer

Tilpasning til et endret klima

Tilpasning til et endret klima Tilpasning til et endret klima Husbankens fagdag I Tromsø 4. november 2014 Seniorforsker Cecilie Flyen Øyen SINTEF Byggforsk Teknologi for et bedre samfunn Nye kvalitetskrav til plan og prosjekt, eksisterende

Detaljer

Klimatilpasning og fuktsikring

Klimatilpasning og fuktsikring Klimatilpasning og fuktsikring NKF-seminar Sandnes 29. mars 2007 Siv.ark. MNAL/PhD-student Cecilie Flyen Øyen 1 Klimatilpasning Hva er klima? Klimatilpasning - Klima 2000 Er klimatilpasning et kommunalt

Detaljer

ILLE ER DET OG VERRE BLIR DET KLIMATILPASNING OG BYGGESKIKK

ILLE ER DET OG VERRE BLIR DET KLIMATILPASNING OG BYGGESKIKK ILLE ER DET OG VERRE BLIR DET KLIMATILPASNING OG BYGGESKIKK Byggesaksdagene, Gardermoen 7. november 2017 Seniorforsker og sivilarkitekt Cecilie Flyen, SINTEF Byggforsk Innhold Definisjoner Ille er det

Detaljer

Hus i hardt klima. Cecilie Flyen Øyen SINTEF Byggforsk. SINTEF-seminar 15. mai Teknologi for et bedre samfunn

Hus i hardt klima. Cecilie Flyen Øyen SINTEF Byggforsk. SINTEF-seminar 15. mai Teknologi for et bedre samfunn Hus i hardt klima Cecilie Flyen Øyen SINTEF Byggforsk SINTEF-seminar 15. mai 2014 Teknologi for et bedre samfunn 4 mill. bygninger 350 mill m2 80 % av fremtidens bygninger er alt bygget Teknologi for et

Detaljer

men vi lærer aldri! - Nasjonal database for byggkvalitet

men vi lærer aldri! - Nasjonal database for byggkvalitet men vi lærer aldri! - Nasjonal database for byggkvalitet Kim Robert Lisø Forskningssjef SINTEF Byggforsk Byggedagene 2009 26. mars, Radisson SAS Plaza Hotel SINTEF Byggforsk 1 SINTEF Byggforsk 2 Cowboynæring?

Detaljer

Klimatanpasning av installationer

Klimatanpasning av installationer Klimatanpasning av installationer Ökade risker før frysskador och återströmning av avloppsvatten Nordiskt vattenskadeseminarium 2015, Haikko Borgå, Finland Seniorforsker Cecilie Flyen, SINTEF Byggforsk

Detaljer

Veiledere og prosjekter

Veiledere og prosjekter Veiledere og prosjekter Nettverkssamling Sandnes 16.April 2013 Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar Veiledere Veileder nettportalen De viktigste veilederne Kunnskapsgrunnlaget Klimaendringer

Detaljer

NORKLIMA-prosjektet B I V U A C Buildings and Infrastructure Vulnerability and Adaptive Capacity to Climate Change

NORKLIMA-prosjektet B I V U A C Buildings and Infrastructure Vulnerability and Adaptive Capacity to Climate Change NORKLIMA-prosjektet B I V U A C Buildings and Infrastructure Vulnerability and Adaptive Capacity to Climate Change Seniorforsker Cecilie Flyen Øyen SINTEF Byggforsk SINTEF Building and Infrastructure 1

Detaljer

Bygningsmassen og klimatilpasning

Bygningsmassen og klimatilpasning Plankonferansen 2017 Bygningsmassen og klimatilpasning og klimagassreduksjon Michael Klinski Arkitekt, Seniorforsker i SINTEF Byggforsk michael.klinski@sintef.no Bergen, 18.10.2017 1 Agenda Klimaendringer

Detaljer

Teknologi for et bedre samfunn 1

Teknologi for et bedre samfunn 1 1 Byggesaksdagene 2015 - Lillestrøm Klimatilpassing ikkje berre skred og flaum Anders-Johan Almås PhD Seniorforskar SINTEF Byggforsk anders-johan.almas@sintef.no 27.10.2015 2 SINTEF Byggforsk Byggematerialer

Detaljer

Klimaendringer og klima.lpasning

Klimaendringer og klima.lpasning Klimaendringer og klima.lpasning Cecilie Flyen Øyen SINTEF Byggforsk Kilde: www.yr.no Villere vær Arkitektur og klimaendringer NAL 17. oktober 2013 4 mill. bygninger 350 mill m2 i.llegg kommer infrastrukturen.

Detaljer

Klimautfordringer. Gry Backe Fagkoordinator for klimatilpasning i Framtidens byer DSB

Klimautfordringer. Gry Backe Fagkoordinator for klimatilpasning i Framtidens byer DSB Klimautfordringer Gry Backe Fagkoordinator for klimatilpasning i Framtidens byer DSB Seminar: Vått og vilt? Klimatilpasning Strømsø som eksempel, 28. mars 2011 Noen klimaendringer og effekter : Temperaturen

Detaljer

Klimasårbarhet i norske bygg

Klimasårbarhet i norske bygg fylkeskommunal infrastruktur utarbeidet av Vestlandsforskning, SINTEF og Bjerknessenteret for KS FoU. Klimasårbarhet i norske bygg Foto: Yaymicro 2 I dag ligger omtrent 600.000 bygninger i høy råterisikoklasse.

Detaljer

Klimatilpasning i planarbeid. Therese H. Karlseng Energi- og klimarådgiver Hedmark fylkeskommune Plan- og bygningslovskonferansen 13.

Klimatilpasning i planarbeid. Therese H. Karlseng Energi- og klimarådgiver Hedmark fylkeskommune Plan- og bygningslovskonferansen 13. Klimatilpasning i planarbeid Therese H. Karlseng Energi- og klimarådgiver Hedmark fylkeskommune Plan- og bygningslovskonferansen 13. mars 2012 Agenda Innledning - Hva er klimatilpasning? Forventede konsekvenser

Detaljer

Klimaendringer og infrastruktur konsekvenser for luftfarten

Klimaendringer og infrastruktur konsekvenser for luftfarten Klimaendringer og infrastruktur konsekvenser for luftfarten ESRA Norge. Endret risikobilde - sårbarhet i transportsektoren 8. februar 2012 Olav Mosvold Larsen, Avinor Agenda Avinor Punktlighet og regularitet

Detaljer

Klima 2000 Klimatilpasning av bygningskonstruksjoner

Klima 2000 Klimatilpasning av bygningskonstruksjoner Klima 2000 Klimatilpasning av bygningskonstruksjoner Torsdag 24. november Thon Hotell Vika Atrium Norsk bygningsfysikkdag Stig Geving Klima 2000 - Hovedmål Gjennom forskning og utvikling å oppdatere prinsippløsninger

Detaljer

Klimaendringer og kritisk infrastruktur.

Klimaendringer og kritisk infrastruktur. Klimaendringer og kritisk infrastruktur. Det nasjonale klimatilpasningssekretariatet og programmet Framtidens byer er initiativ for å tilpasse seg klimaendringene. Hva konkret bør man gjøre? Trondheim

Detaljer

Hygrotermiske problemstillinger i praksis

Hygrotermiske problemstillinger i praksis WUFI Workshop Byggskader: Fukt er den største utfordringen Fra SINTEF Byggforsk byggskadearkiv: 3/4 av skadene skyldes fuktpåvirkning 2/3 av skadene opptrer i tilknytning til bygningens klimaskjerm 1/4

Detaljer

ROS og håndtering av klimarisiko

ROS og håndtering av klimarisiko ROS og håndtering av klimarisiko Tromsø 23. november 2012 Gry Backe, seniorrådgiver Klimatilpasningssekretariatet KLIMATILPASNING og ROS (kommer ) En ROS-analyse skal ikke gjennomføres alene for å ta hensyn

Detaljer

Klimaendringer, konsekvenser og klimatilpasning

Klimaendringer, konsekvenser og klimatilpasning Klimaendringer, konsekvenser og klimatilpasning Workshop Sandnes den 11.april 2013 Gry Backe Fagkoordinator klimatilpasning Framtidens byer gry.backe@dsb.no 47467582 1 Et trygt og robust samfunn - der

Detaljer

Tilpasning til klimaendringer

Tilpasning til klimaendringer Tilpasning til klimaendringer Framtidens byer 21.august 2008 Seniorrådgiver Cathrine Andersen, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Klimaet er

Detaljer

Materialers klimaegenskaper vs. klima?lpasning av bygg

Materialers klimaegenskaper vs. klima?lpasning av bygg Materialers klimaegenskaper vs. klima?lpasning av bygg Anders Fylling Forskningssjef SINTEF Byggforsk 1 Tema Bakgrunn Hvordan påvirker materialer klima Klima?lpasning av bygg 2 IPCC FNs klimapanel 3 2

Detaljer

Klimaendringer Endrede påkjenninger og konsekvenser

Klimaendringer Endrede påkjenninger og konsekvenser Klimaendringer Endrede påkjenninger og konsekvenser Tore Kvande Prosjektdirektør SINTEF Byggforsk 1. november. Thon Hotel Vika Atrium, Oslo 1 Norsk klima store variasjoner Sihccajavri: -3.1 C Arktisk klima:

Detaljer

Klimaendringenes konsekvenser for kommunal og fylkeskommunal infrastruktur

Klimaendringenes konsekvenser for kommunal og fylkeskommunal infrastruktur Vestlandsforskingsrapport nr. 1/2011 Klimaendringenes konsekvenser for kommunal og fylkeskommunal infrastruktur Delrapport 3: Egne analyser av sårbarhet overfor klimaendringer belyst med eksempler fra

Detaljer

STEDSTILPASSET OG BÆREKRAFTIG BYGGESKIKK

STEDSTILPASSET OG BÆREKRAFTIG BYGGESKIKK STEDSTILPASSET OG BÆREKRAFTIG BYGGESKIKK Fagkonferansen 28. august 2017 for plan og byggesak på DFDS Seniorforsker og sivilarkitekt Cecilie Flyen, SINTEF Byggforsk Innhold Begrepsavklaring: Hva er egentlig

Detaljer

DIREKTORATET FOR BYGGKVALITET ANDERSEN, SISSEL KARIN 06.11.2012, FYLKESMANNEN I VESTFOLD, STATENS PARK - TØNSBERG

DIREKTORATET FOR BYGGKVALITET ANDERSEN, SISSEL KARIN 06.11.2012, FYLKESMANNEN I VESTFOLD, STATENS PARK - TØNSBERG DIREKTORATET FOR BYGGKVALITET ANDERSEN, SISSEL KARIN 06.11.2012, FYLKESMANNEN I VESTFOLD, STATENS PARK - TØNSBERG DIREKTORATETS FOR BYGGKVALITET SITT ANSVARSOMRÅDE: Kommunal og Regionaldepartementet KRD

Detaljer

Fra forskning til praksis - kunnskapssystem for byggenæringen

Fra forskning til praksis - kunnskapssystem for byggenæringen Fra forskning til praksis - kunnskapssystem for byggenæringen Kim Robert Lisø Forskningssjef SINTEF Bygggforsk Uværssamfunn konferanse om lokale konsekvenser av klimaendringer for arealplanlegging og byggevirksomhet

Detaljer

Klimaendringenes konsekvenser for kommunal og fylkeskommunal infrastruktur

Klimaendringenes konsekvenser for kommunal og fylkeskommunal infrastruktur Vestlandsforskingsrapport nr. 1/2011 Klimaendringenes konsekvenser for kommunal og fylkeskommunal infrastruktur Delrapport 3: Egne analyser av sårbarhet overfor klimaendringer belyst med eksempler fra

Detaljer

Tilpasning til klimaendringer i kommunene

Tilpasning til klimaendringer i kommunene Tilpasning til klimaendringer i kommunene Framtidens byer verksted klimatilpasning Hege Westskog, Senter for Klimaforskning T-banen i Oslo oktober 2000 Vårt arbeid Tilpasninger til klimaendringer i Osloregionen

Detaljer

Et grunnlag for klimatilpasning - fokus flom og skred

Et grunnlag for klimatilpasning - fokus flom og skred Et grunnlag for klimatilpasning - fokus flom og skred Kari Øvrelid Klimaarbeid i NVEs strategi NVE skal dokumentere klimaendringer gjennom datainnsamling, forskning og analyse. NVE skal vise de forvaltningsmessige

Detaljer

Klima- og sårbarhetsanalyse for bygninger i Norge: Utredning som grunnlag for NOU om klimatilpassing

Klima- og sårbarhetsanalyse for bygninger i Norge: Utredning som grunnlag for NOU om klimatilpassing Oppdragsgiver Statens bygningstekniske etat SINTEF Byggforsk Oslo Forskningsveien 3b, 0373 Oslo Postboks 124 Blindern, 0314 Oslo Telefon: 22 96 55 55 Telefaks: 22 69 94 38 E-post: byggforsk@sintef.no Internettadresse:

Detaljer

Klimatilpasning. Norsk bygningsfysikkdag Onsdag 27. november 2012. Tore Kvande

Klimatilpasning. Norsk bygningsfysikkdag Onsdag 27. november 2012. Tore Kvande Klimatilpasning Norsk bygningsfysikkdag Onsdag 27. november 2012 Tore Kvande Norsk klima store variasjoner Sihccajavri: -3.1 C Arktisk klima: Middeltemperatur under +10 C i årets varmeste mnd. Kontinentalt

Detaljer

Robuste byer i fremtidens klima. Elisabeth Longva, avdelingsleder Enhet for regional og lokal sikkerhet, DSB

Robuste byer i fremtidens klima. Elisabeth Longva, avdelingsleder Enhet for regional og lokal sikkerhet, DSB Robuste byer i fremtidens klima Elisabeth Longva, avdelingsleder Enhet for regional og lokal sikkerhet, DSB Dette har jeg tenkt å snakke om: Kort om DSB Hva er utfordringene? Hvordan kartlegge og ta hensyn

Detaljer

Norsk bygningsfysikkdag 2007

Norsk bygningsfysikkdag 2007 1 Norsk bygningsfysikkdag 2007 Hovedtema: Nye energikrav Nye løsninger Bygningsfysikk i praksis Nyheter fra forskningsfronten Støttet av Norsk bygningsfysikkdag 2007, 28. november, Oslo Jan Vincent Thue,

Detaljer

Klimatilpasning Norge

Klimatilpasning Norge Klimatilpasning Norge - En samordnet satsning for å møte klimautfordringene Marianne Karlsen, DSB Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Klimaendringer Klimaet har alltid endret seg - er det så

Detaljer

Verktøy for kommunenes arbeid med klimatilpasning

Verktøy for kommunenes arbeid med klimatilpasning Verktøy for kommunenes arbeid med klimatilpasning Gry Backe Seniorrådgiver Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 47467582 gry.backe@dsb.no 1 Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

Detaljer

Klimaendringer og naturskade

Klimaendringer og naturskade Klimaendringer og naturskade GOVRISK 20.4.2015 Hege Hisdal 1. Bakgrunn 2. Klima nå og i fremtiden 3. Effekter på flom og skred 4. Klimatilpasning Opo i Odda oktober 2014, Foto: NVE NOU 2010:10 Tilpassing

Detaljer

Hva må vektlegges for å forebygge uønskede hendelser?

Hva må vektlegges for å forebygge uønskede hendelser? Hva må vektlegges for å forebygge uønskede hendelser? Avd.dir Asbjørn Lund Seniorrådgiver Tord E Smestad Seniorrådgiver Tord Smestad - Samordnings- og beredskapsstaben (FMOP) Samordnings- og beredskapsstaben

Detaljer

Hvordan kan byggenæringen g oppnå myndighetenes ambisiøse energimål?

Hvordan kan byggenæringen g oppnå myndighetenes ambisiøse energimål? Hvordan kan byggenæringen g oppnå myndighetenes ambisiøse energimål? Kim Robert Lisø Forskningssjef SINTEF Byggforsk Fukt og frykt! Sammenheng mellom inneklima og astma. Fukt, mugg og helse. Fuktrisiko

Detaljer

Oslo handlingsprogram for Framtidens byer - Klimatilpasning

Oslo handlingsprogram for Framtidens byer - Klimatilpasning Oslo kommune Byrådsavdling for miljø- og samferdsel Oslo handlingsprogram for Framtidens byer - Klimatilpasning Status, organisering og veien videre Signe Nyhuus, Friluftsetaten Tore Leite, Byrådsavdeling

Detaljer

Klimatilpassing i Norge Hege Hisdal

Klimatilpassing i Norge Hege Hisdal Klimatilpassing i Norge Hege Hisdal Agenda Om NOU Klimatilpassing (http://nou-klimatilpassing.no) Hvordan blir klimaet - hva skal vi tilpasse oss? Konsekvenser, Utfordringer, Virkemidler Eksempel NVE,

Detaljer

Framtidige klimaendringer

Framtidige klimaendringer Framtidige klimaendringer er vi forberedt? Tore Furevik tore@gfi.uib.no Geofysisk Institutt, Universitetet i Bergen Bjerknessenteret for klimaforskning Kraftseminar på Fosen, 21-22 august 2007 Tema Dagens

Detaljer

Klima i Norge Norsk klimaservicesenter

Klima i Norge Norsk klimaservicesenter Klima i Norge 2100 Inger Hanssen-Bauer, Meteorologisk institutt og Hege Hisdal, NVE og Presentasjon ved Kommuneplankonferansen 08.02.2016 er et samarbeidsprosjekt mellom: 2 Hovedbudskap 1 Foto: Anette

Detaljer

Klimatilpasning i NVE

Klimatilpasning i NVE Klimatilpasning i NVE Hege Hisdal Klimaarbeid i NVEs strategi NVE skal dokumentere klimaendringer gjennom datainnsamling, forskning og analyse. NVE skal vise de forvaltningsmessige konsekvensene av klimaendringer

Detaljer

Vær og klima fram mot 2050-2100. Vil været spille på lag med logistikkbransjen?

Vær og klima fram mot 2050-2100. Vil været spille på lag med logistikkbransjen? Vær og klima fram mot 2050-2100. Vil været spille på lag med logistikkbransjen? John Smits, Losbykonferansen 2015 Ny klimarapport legges frem i dag! 2 Vær og klima fram mot 2050-2100 Dagens tekst -Vær

Detaljer

Klimaendringer, effekter på flom og konsekvenser for dimensjoneringskriterier Hege Hisdal

Klimaendringer, effekter på flom og konsekvenser for dimensjoneringskriterier Hege Hisdal Klimaendringer, effekter på flom og konsekvenser for dimensjoneringskriterier Hege Hisdal Foto: H.M. Larsen, NTB Scanpix Innhold Bakgrunn Klimaendringers effekt på flom Konsekvenser for dimensjonering

Detaljer

Hvordan kan kraftforsyningen tilpasse seg et endret klima?

Hvordan kan kraftforsyningen tilpasse seg et endret klima? Hvordan kan kraftforsyningen tilpasse seg et endret klima? Bjørn Egil Kringlebotn Nygaard bjornen@met.no Vi skal snakke om: Hva vet vi om klimaendringer Klima og ekstremvær påvirkning på kraftledningsnettet

Detaljer

Norsk bygningsfysikkdag 2005

Norsk bygningsfysikkdag 2005 Norsk bygningsfysikkdag 2005 Fuktteknisk prosjektering lønnsom forebygging Støttet av Norsk bygningsfysikkdag 2005, 24.november, Oslo Dr.ing. Stig Geving, Byggforsk (stg@byggforsk.no) INNLEDNING Bakgrunn

Detaljer

Klimaendringer og klimatilpasning:

Klimaendringer og klimatilpasning: Klimaendringer og klimatilpasning: Eksempel flom i Norge Hege Hisdal Bakgrunn Hva skal vi tilpasse oss? Hvordan skal vi tilpasse oss? Eksempel endrede flomforhold Foto: Thomas Stratenwerth Bakgrunn NOU

Detaljer

Fakta. byggenæringen

Fakta. byggenæringen Fakta om byggenæringen viktig for samfunnet fordelt på bransjene Utleie av maskiner og utstyr Arkitekter Eiendom - service Norges nest største fastlandsnæring og Norges største distriktsnæring. Vi gjør

Detaljer

Planlegge for klimaendringer

Planlegge for klimaendringer Planlegge for klimaendringer Arealplansamling Finnmark 23.oktober 2013 Guro Andersen DSB Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar Mål med klimatilpasningsarbeidet Hensynet til et endret klima må

Detaljer

Klimatilpasning. : Byomforming 2009 Utfordringer for fremtidens byer : 6. 7. januar 2009

Klimatilpasning. : Byomforming 2009 Utfordringer for fremtidens byer : 6. 7. januar 2009 Klimatilpasning : Byomforming 2009 Utfordringer for fremtidens byer : 6. 7. januar 2009 Fagkoordinator Gry Backe, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Et trygt og robust samfunn der alle tar

Detaljer

KLIMATILPASNING BEHOV OG ØNSKER RÅDGIVENDE INGENIØRER. Vannforsk 24. april 2014

KLIMATILPASNING BEHOV OG ØNSKER RÅDGIVENDE INGENIØRER. Vannforsk 24. april 2014 KLIMATILPASNING BEHOV OG ØNSKER RÅDGIVENDE INGENIØRER 1 Vannforsk 24. april 2014 1. VED OVERSVØMMELSE VIL VEG OG JERNBANE OFTE VÆRE EN BARRIERE ELLER ET FLOMLØP Hvorfor en utfordring: For lite plass blir

Detaljer

Bruk av klimadata for bygningsfysisk prosjektering. Metoder for geografisk differensiering. Resultater fra et dr. grads arbeid.

Bruk av klimadata for bygningsfysisk prosjektering. Metoder for geografisk differensiering. Resultater fra et dr. grads arbeid. Bruk av klimadata for bygningsfysisk prosjektering. Metoder for geografisk differensiering. Resultater fra et dr. grads arbeid. Kim Robert Lisø Norsk bygningsfysikkdag 2006 Thon Hotel Vika Atrium, 30.

Detaljer

Drifting og Planlegging av veg under et klima i forandring

Drifting og Planlegging av veg under et klima i forandring Drifting og Planlegging av veg under et klima i forandring 19.03.2014 Symposium 360 - Lillestrøm Jan Otto Larsen Vegdirektoratet/ Universitetssenteret på Svalbard Innhold Været; en utfordring for bygging

Detaljer

Vær-/klimavarsel for 2050-2100 Varmere og våtere, muligens villere. LOS Energy Day, 18. november 2015 John Smits, Meteorologisk institutt

Vær-/klimavarsel for 2050-2100 Varmere og våtere, muligens villere. LOS Energy Day, 18. november 2015 John Smits, Meteorologisk institutt Vær-/klimavarsel for 2050-2100 Varmere og våtere, muligens villere. LOS Energy Day, 18. november 2015 John Smits, Dagens tekst Langtidsvarsel mot 2050-2100. Varmere og våtere, muligens villere. Hvilke

Detaljer

HØRING: REGIONAL PLAN - KLIMAUTFORDRINGENE I NORDLAND

HØRING: REGIONAL PLAN - KLIMAUTFORDRINGENE I NORDLAND HØRING: REGIONAL PLAN - KLIMAUTFORDRINGENE I NORDLAND Illustrasjon: Selfors barneskole, 3.trinn ET KLIMAVENNLIG NORDLAND Klimaendringer er en av de største utfordringene verden står overfor. Nordlandssamfunnet

Detaljer

Klimaendringer og klimatilpasning i Nordland Irene Brox Nilsen og Hege Hisdal, NVE og KSS

Klimaendringer og klimatilpasning i Nordland Irene Brox Nilsen og Hege Hisdal, NVE og KSS Klimaendringer og klimatilpasning i Nordland Irene Brox Nilsen og Hege Hisdal, NVE og KSS Målestasjon Nervoll i Vefsna, Foto: NVE Norsk klimaservicesenter er et samarbeidsprosjekt mellom: 2 Norsk klimaservicesenter

Detaljer

NOU:10 Tilpassing til eit klima i endring Overvannshåndtering og klimatilpasning

NOU:10 Tilpassing til eit klima i endring Overvannshåndtering og klimatilpasning NOU:10 Tilpassing til eit klima i endring Overvannshåndtering og klimatilpasning Cathrine Andersen Seniorrådgiver Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Klimatilpasning i Norge - historikk Nasjonal

Detaljer

Er lufttette hus farlige for helsen?

Er lufttette hus farlige for helsen? Er lufttette hus farlige for helsen? BYGNINGSFYSIKK OG INNEKLIMA I PASSIVHUS-BOLIGER Erik Algaard RIF-godkjent rådgiver i bygningsfysikk Hva skiller passivhus fra andre nye hus som tilfredsstiller teknisk

Detaljer

Vender Golfstrømmen?

Vender Golfstrømmen? Vender Golfstrømmen? Arne Melsom Meteorologisk institutt Hva er Golfstrømmen? Et strømsystem som bringer varme og salte vannmasser fra sub-tropene mot nord i Atlanterhavet (og tilgrensende hav i nord)

Detaljer

Et nyttig verktøy for utførende, prosjekterende, planleggere og byggherrer. SINTEF Byggforsk 2013. SINTEF Byggforsk

Et nyttig verktøy for utførende, prosjekterende, planleggere og byggherrer. SINTEF Byggforsk 2013. SINTEF Byggforsk Et nyttig verktøy for utførende, prosjekterende, planleggere og byggherrer SINTEF Byggforsk 2013 SINTEF Byggforsk 1 Visjoner og mål for Byggforskserien Helt fra starten i 1958 har hensikten med Byggforskserien

Detaljer

Flom og ras i Morsa-vassdraget utfordringer for vannkvaliteten og mulige tiltak. Marit Ness Kjeve, daglig leder vannområde Morsa

Flom og ras i Morsa-vassdraget utfordringer for vannkvaliteten og mulige tiltak. Marit Ness Kjeve, daglig leder vannområde Morsa Flom og ras i Morsa-vassdraget utfordringer for vannkvaliteten og mulige tiltak Marit Ness Kjeve, daglig leder vannområde Morsa Vannområde Morsa Morsa-prosjektet: Samarbeid etablert i 1999 mellom 8 kommuner,

Detaljer

Effekter av klimaendringer i Norge Hege Hisdal, NVE og KSS

Effekter av klimaendringer i Norge Hege Hisdal, NVE og KSS Effekter av klimaendringer i Norge Hege Hisdal, NVE og KSS Stryneelva juli 2005, Foto: Roger Vik Norsk klimaservicesenter er et samarbeidsprosjekt mellom: 2 Norsk klimaservicesenter Hovedbudskap Foto:

Detaljer

Klimaendringer betydningen for dimensjoneringsgrunnlaget for hydrotekniske systemer i. landbruket Atle Hauge Bioforsk

Klimaendringer betydningen for dimensjoneringsgrunnlaget for hydrotekniske systemer i. landbruket Atle Hauge Bioforsk 1 Klimaendringer betydningen for dimensjoneringsgrunnlaget for hydrotekniske systemer i landbruket Atle Hauge Bioforsk 2 Hvordan blir klimaet framover? 3 4 Framtidens klima: Jordas vannbalansel water balance

Detaljer

Hvem har ansvaret for fuktskadene?

Hvem har ansvaret for fuktskadene? Hvem har ansvaret for fuktskadene? Fokus på byggherrens rolle Dr.ing. Stig Geving, Byggforsk Norsk bygningsfysikkdag 2007, 28. November, Oslo Fuktskader Fordeling av byggskader på skadeårsak (fra Byggforsks

Detaljer

Vær og vinterdrift. Vinterkonferansen 2012

Vær og vinterdrift. Vinterkonferansen 2012 Vær og vinterdrift Vinterkonferansen 2012 stine.mikalsen@vegvesen.no Vi kan ikke påvirke været hvorfor må vi vite noe om det da..? Innhold Klimaendringer Hva kan vi vente oss? Har dette noe å si for vinterdriften?

Detaljer

Bygge for framtida framtidas bygg

Bygge for framtida framtidas bygg Bygge for framtida framtidas bygg Innlegg 27. april 2010 hos Direktør Morten Lie STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Byggeregler og ikrafttreden Byggesaksdelen av pbl 1. juli 2010 Kontroll 1. juli 2011 Byggesaksforskrift

Detaljer

Klima i fortid og fremtid, mot 2050-2100. Trender og fremtidsutsikter

Klima i fortid og fremtid, mot 2050-2100. Trender og fremtidsutsikter Klima i fortid og fremtid, mot 2050-2100. Trender og fremtidsutsikter John Smits, VA-konferansen 2015, Loen i Stryn Loenulykkene i 1905 og 1936 Før 1905 Sunnmørsposten 1905 Sunnmørsposten 2 Etter 1936

Detaljer

- Endret bygningsfysikk hva er mulig?

- Endret bygningsfysikk hva er mulig? 1 www.sintefbok.no 2 NBEF-kurs, 1-2. november 2011 Oppgradering av bygninger-utfordringer og muligheter Etterisolering - Endret bygningsfysikk hva er mulig? Stig Geving, prof. NTNU Institutt for bygg,

Detaljer

Klima Risiko og Sårbarhetsanalyse for Flora: innspill til tematikk

Klima Risiko og Sårbarhetsanalyse for Flora: innspill til tematikk Klima Risiko og Sårbarhetsanalyse for Flora: innspill til tematikk Innlegg under møte mellom Flora kommune, Beredskapsavdelingen ved Fylkesmannen i Sogn og Fjordane og Vestlandsforsking Florø, 26. januar

Detaljer

Planlegging: Mellom klimatilpasning og klimaendring. Gardermoen 28/1-10 Kjell Harvold - NIBR

Planlegging: Mellom klimatilpasning og klimaendring. Gardermoen 28/1-10 Kjell Harvold - NIBR Planlegging: Mellom klimatilpasning og klimaendring Gardermoen 28/1-10 Kjell Harvold - NIBR Ansvar og virkemidler ved tilpasning til klimaendringer Faglig fokus på fem tema: 1. Arealplanlegging (NIBR)

Detaljer

Presentasjon av innholdet i arbeidsboka

Presentasjon av innholdet i arbeidsboka Presentasjon av innholdet i arbeidsboka Oppstartsmøte i prosjektet Analysedugndad for klimatilpasning i Sogn og Fjordane Skei Hotel, Skei i Jølster Torsdag 24 November kl 10:00-15:00 Eli Heiberg Innholdet

Detaljer

Beredskap og klimatilpassing. Energidagene 2011 Ingvild Vaggen Malvik Forsyningssikkerhet

Beredskap og klimatilpassing. Energidagene 2011 Ingvild Vaggen Malvik Forsyningssikkerhet Beredskap og klimatilpassing Energidagene 2011 Ingvild Vaggen Malvik Forsyningssikkerhet Forsyningssikkerhet Kraftsystemets evne til å sikre kontinuerlig forsyning i alle situasjoner. 2 NVE som beredskapsmyndighet

Detaljer

Klimaprofiler og klimatilpassing. Dagrun Vikhamar Schuler, NVE og KSS

Klimaprofiler og klimatilpassing. Dagrun Vikhamar Schuler, NVE og KSS Klimaprofiler og klimatilpassing Dagrun Vikhamar Schuler, NVE og KSS Globale utslippsscenarioer, CO 2 HØYT MIDDELS LAVT Fra globale utslipp til klima i Norge Globale utslippsscenarier Global klimamodell

Detaljer

Kommunal beredskapsplikt - forskriftsarbeidet

Kommunal beredskapsplikt - forskriftsarbeidet Kommunal beredskapsplikt - forskriftsarbeidet Fremdriftsplan: Ikrafttredelse 01.01.11 Høringsfrist 01.11.10 Sendes på høring 01.08.10, (tre måneder) Forslag sendes JD 01.06.10 Arbeidsgruppen jobber med

Detaljer

Værvarsling i forandringenes tid Hvor sikre er værvarsler nå når alt er i endring?

Værvarsling i forandringenes tid Hvor sikre er værvarsler nå når alt er i endring? Værvarsling i forandringenes tid Hvor sikre er værvarsler nå når alt er i endring? John Smits, meteorologisk institutt john.smits@met.no Klima og transport, 6. mars 2008 Først litt om Meteorologisk institutt

Detaljer

Klimaendringer i Norge og nasjonalt klimatilpasningsarbeid

Klimaendringer i Norge og nasjonalt klimatilpasningsarbeid Klimaendringer i Norge og nasjonalt klimatilpasningsarbeid Cathrine Andersen Det nasjonale klimatilpasningssekretariatet Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Klima og miljø: Lokale og

Detaljer

: Den globale gjennomsnittstemperaturen på jorden kan øke med mellom 2 til 6 grader fram mot år 2100 avhengig av hvor stort klimagassutslippet blir.

: Den globale gjennomsnittstemperaturen på jorden kan øke med mellom 2 til 6 grader fram mot år 2100 avhengig av hvor stort klimagassutslippet blir. FNs klimapanel : FNs klimapanel konkluderte i sin fjerde hovedrapport at menneskeskapte klimagassutslipp er hovedårsaken til den globale oppvarmingen de siste 50 år : Den globale gjennomsnittstemperaturen

Detaljer

Klimaendringenes konsekvenser for kommunal og fylkeskommunal infrastruktur. Presentasjon av delrapport 1: Oppsummering av kunnskapsstatus

Klimaendringenes konsekvenser for kommunal og fylkeskommunal infrastruktur. Presentasjon av delrapport 1: Oppsummering av kunnskapsstatus Klimaendringenes konsekvenser for kommunal og fylkeskommunal infrastruktur Presentasjon av delrapport 1: Oppsummering av kunnskapsstatus Disposisjon 1. Bakgrunn 2. Om delrapport 1 3. Resultater 4. Hovedkonklusjoner

Detaljer

Nordland fylkeskommunes arbeid med klimatilpasning

Nordland fylkeskommunes arbeid med klimatilpasning Nordland fylkeskommunes arbeid med klimatilpasning Karina Maria Gregersen, miljøkoordinator 24. januar 2013 Foto: Bjørn Erik Olsen Disposisjon Analyse av forventede klimaendringer i Nordland Regional plan

Detaljer

Klimaendring og sårbarhet

Klimaendring og sårbarhet Klimaendring og sårbarhet Klimaet endrer seg raskere enn noen gang i historisk tid. Det blir villere, våtere og varmere - oftere Hvor sårbart er det norske samfunnet for klimaendringene - særlig når de

Detaljer

To kommuner to klimatilpasningsambisjoner: Dialogforedrag og erfaringsutveksling.

To kommuner to klimatilpasningsambisjoner: Dialogforedrag og erfaringsutveksling. To kommuner to klimatilpasningsambisjoner: Dialogforedrag og erfaringsutveksling. Terje Lilletvedt, Kristiansand kommune Hogne Hjelle, Bergen kommune Norsk Vanns årskonferanse 1. 2. september 2015 Kommuneplanens

Detaljer

Klimaservicesenteret hvem er vi? Hvilke tjenester yter vi? Hvem er våre brukere?

Klimaservicesenteret hvem er vi? Hvilke tjenester yter vi? Hvem er våre brukere? Klimaservicesenteret hvem er vi? Hvilke tjenester yter vi? Hvem er våre brukere? I. Hanssen-Bauer, MET og KSS NFR workshop 17.06.15: Klimatjenester muligheter for norske forskere og brukere i EU Bakgrunn

Detaljer

Klimatilpasning i Framtidens byer. Gry Backe Fagkoordinator. Framtidens byer gry.backe@dsb.no Tlf.474 67 582

Klimatilpasning i Framtidens byer. Gry Backe Fagkoordinator. Framtidens byer gry.backe@dsb.no Tlf.474 67 582 Klimatilpasning i Framtidens byer Gry Backe Fagkoordinator. Framtidens byer gry.backe@dsb.no Tlf.474 67 582 Nordregio 8. juni 2011 St.meld. nr. 34 (2006-2007) Norsk klimapolitikk Framtidens byer - et nasjonalt

Detaljer

Nasjonalt risikobilde nye utfordringer

Nasjonalt risikobilde nye utfordringer Nasjonalt risikobilde nye utfordringer Avdelingsleder Erik Thomassen ESRA-seminar Endret risikobilde - sårbarhet i transportsektoren Onsdag 8. februar 2012 kl 11:30-15:30 1 Forebygge Redusere sårbarhet

Detaljer

Klima i Norge Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5

Klima i Norge Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 5 Klima i Norge 2100 Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/klima/klimainorge/klimainorge-2100/ Side 1 / 5 Klima i Norge 2100 Publisert 23.11.2015 av Miljødirektoratet Beregninger viser at framtidens

Detaljer

Klimatilpasning i Framtidens byer

Klimatilpasning i Framtidens byer Klimatilpasning i Framtidens byer Dagsorden, mål og strategi. Tilbakemelding fra byene før møte om forventninger til nettverket og samarbeidsområdene Gry Backe Fagkoordinator i Framtidens byer gry.backe@dsb.no

Detaljer

"Et nyttig verktøy som skal gjøre arbeidshverdagen enklere"

Et nyttig verktøy som skal gjøre arbeidshverdagen enklere "Et nyttig verktøy som skal gjøre arbeidshverdagen enklere" Merethe Solvang Sivilingeniør/ Prosjektleder Teknologi for et bedre samfunn 1 Disposisjon Byggforskserien- hva er det? Byggforskserien- hvem

Detaljer

Klimaendringene. - nye utfordringer for forsikring? Elisabeth Nyeggen - Gjensidige Forsikring

Klimaendringene. - nye utfordringer for forsikring? Elisabeth Nyeggen - Gjensidige Forsikring Klimaendringene - nye utfordringer for forsikring? Elisabeth Nyeggen - Gjensidige Forsikring 1 Sommer i Norge 2007 Varmere - våtere villere 2.500 forskere har slått alarm. Millioner av mennesker rammes

Detaljer

Endringer i hydrologi og skred og nødvendig klimatilpasning

Endringer i hydrologi og skred og nødvendig klimatilpasning Endringer i hydrologi og skred og nødvendig klimatilpasning Hege Hisdal Foto: Thomas Stratenwerth Bakgrunn - NVEs oppgaver Hva skal vi tilpasse oss? Hvordan skal vi tilpasse oss? Flom Skred NOU 2010:10

Detaljer

Kommunenes muligheter og utfordringer i klimatilpasningsarbeidet + Litt VA-jus. Av Elin Riise, Norsk Vann

Kommunenes muligheter og utfordringer i klimatilpasningsarbeidet + Litt VA-jus. Av Elin Riise, Norsk Vann Kommunenes muligheter og utfordringer i klimatilpasningsarbeidet + Litt VA-jus Av Elin Riise, Norsk Vann 1 Våtere, varmere, villere Klimaendringene er her Men også iblant tørrere, kaldere, stillere 2 =>mer

Detaljer

DETALJREGULERING ENGENES HAVN KONSEKVENSUTREDNING AV KULTURMINNER OG KULTURMILJØ

DETALJREGULERING ENGENES HAVN KONSEKVENSUTREDNING AV KULTURMINNER OG KULTURMILJØ DETALJREGULERING ENGENES HAVN KONSEKVENSUTREDNING AV KULTURMINNER OG KULTURMILJØ Beregnet til Ibestad kommune Dokument type Konsekvensutredning Deltema Klima Dato 14.09.2015 KONSEKVENSUTREDNING DETALJREGULERING

Detaljer

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOR TELEMARK. Klimaendringer

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOR TELEMARK. Klimaendringer Varmere våtere - villere RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOR TELEMARK Klimaendringer De siste tiårenes forskning har dokumentert at det har skjedd markerte endringer av klimaet. Klima og klimahensyn er på

Detaljer

Klimautfordringer i bygging og vegvedlikehold. Seksjonsleder Kurt Solaas Statens vegvesen Region Nord

Klimautfordringer i bygging og vegvedlikehold. Seksjonsleder Kurt Solaas Statens vegvesen Region Nord Klimautfordringer i bygging og vegvedlikehold Seksjonsleder Kurt Solaas Statens vegvesen Region Nord Hva skjer med klimaet? Faktorer som påvirker klima Variasjon i solstråling (naturlig) Variasjon i atmosfærens

Detaljer

Hovedpunkter i FN-klimapanels rapport om ekstremværhendelser og om Klifs roller

Hovedpunkter i FN-klimapanels rapport om ekstremværhendelser og om Klifs roller Hovedpunkter i FN-klimapanels rapport om ekstremværhendelser og om Klifs roller Framtidens byers storsamling 23. april 2012 Direktør Ellen Hambro Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) Direktorat under

Detaljer

Guro Andersen Informasjonsrådgiver Klimatilpasning Norge Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 4/7/2010 Klimatilpasning Norge 1

Guro Andersen Informasjonsrådgiver Klimatilpasning Norge Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 4/7/2010 Klimatilpasning Norge 1 Guro Andersen Informasjonsrådgiver Klimatilpasning Norge Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 4/7/2010 Klimatilpasning Norge 1 Klimasystemet Bergen - skred november 2005 Skredet i Hatlestad

Detaljer

Teknologidagene, Veger og klima Holder vi takt med klimaendringer?

Teknologidagene, Veger og klima Holder vi takt med klimaendringer? Teknologidagene, 22. 9. 2016 Veger og klima Holder vi takt med klimaendringer? Norge Nasjonalt grunnlag for klimatilpasning Statens vegvesen Grunnlag for klimatilpasning av vegnettet Tilgang til meteorologiske

Detaljer