ILLE ER DET OG VERRE BLIR DET KLIMATILPASNING OG BYGGESKIKK

Transkript

1 ILLE ER DET OG VERRE BLIR DET KLIMATILPASNING OG BYGGESKIKK Byggesaksdagene, Gardermoen 7. november 2017 Seniorforsker og sivilarkitekt Cecilie Flyen, SINTEF Byggforsk

2 Innhold Definisjoner Ille er det - Hva kjennetegner norsk klima? Hva medfører klimaendringene? Hvordan vil klimaet endre seg i Norge? Hvordan påvirker klimaendringene bygget miljø? Hva er forholdet mellom bærekraftig klimatilpasning og byggeskikk? 2

3 3 Definisjoner Klima er "en beskrivelse av gjennomsnittsværet på et sted eller område, slik det framkommer når enkeltobservasjoner bearbeides statistisk etter internasjonale retningslinjer" "Klimatilpasning handler om vurderinger og tiltak for å tilpasse natur og samfunn til effektene av nåværende eller framtidig klima, for å forebygge mot uønskede virkninger eller dra nytte av fordelene" FNs klimapanel (IPCC) 2007 Klimaendring: "En endring i klima som enten direkte eller indirekte kan tilskrives menneskelig aktivitet som endrer sammensetningen av den globale atmosfæren og som observeres i tillegg til naturlig klimavariabilitet over sammenlignbare tidsperioder" FNs klimakonvensjon (UNFCCC) Foto: Varme stråler ut fra Stillehavet. Bildet er tatt med et varmesensitivt kamera 6. oktober De blå flekkene er skyer. Foto: AFP / NASA

4 Var været bedre før? Forholder oss til siste normalperiode eller Er i neste normalperiode FAKTA: Norges fem mest ekstreme orkaner 1. Nyttårsorkanen, 1. januar Sterkeste middelvind: 46 m/s (166 km/t) 2. Dagmar, 26. desember Sterkeste middelvind: 45,6 m/s (164 km/t) februar Sterkeste middelvind: 41,7 m/s (150 km/t) februar Sterkeste middelvind: 36,0 m/s (130 km/t) januar Sterkeste middelvind: 37,2 m/s (134 km/t) Første ekstremvarsel med navn var Agnar, 12. oktober Kraftig uvær (eller flom, nedbør, stormflo) som ikke er varslet som ekstremvær, navngis ikke i ettertid. (NTB) Sommeren 1964 Foto:

5 Ille er det varmeste år i Norge 10,0 C 2016 historiens varmeste år globalt siden 1880 Varmere og våtere Klimaendringene er over oss Tall fra 2016: Høyeste temp: 32,2 grader i Ålesund 31. juli Laveste temperatur: 42,8 i Finnmark 7. januar Mest nedbør: Haukeland ved Bergen: 3417 mm Mest nedbør på ett døgn: Opstveit, sør for Bergen: 144,0 mm, 8-9 august er det varmeste året som er registrert, ifølge forskere. Havisen smelter i høy tempo. Bilde: TU/NASA

6 og verre blir det! Hyppigere ekstremværhendelser Mer ekstremt vær i allerede værpåkjente strøk Økte påkjenninger på bygget miljø og infrastruktur Mer nedbør, høyere temperaturer Mer flom, skred, urban flom mm Direkte klimapåkjenninger - Vind, nedbør, temperatur Indirekte klimapåkjenninger - Flom, ras, skred, råtefare Flom på Nøtterøy i september Foto: Vestfold interkommunale brannvesen VIB Utfordrer byggeskikk, materialbruk, teknologi, dimensjonering, erfaringer, kunnskap ++ 6 Vi har gode forsikringsordninger soveputer for klimatilpasning?

7 Eksisterende bygningsmasse 4 mill. bygninger 350 mill m2 i tillegg kommer infrastrukturen.

8 Klimaendringenes konsekvenser for Norge I dag: Høye klimabelastninger på bygget miljø og infrastruktur; Store geografiske og topografiske forskjeller. 8 Innen år 2100: Økning i påkjenninger, hyppighet og omfang Temperaturøkning: Mellom 3,3 og 6,4 C 5-30 % økning i årsnedbør Konsekvenser ift påkjenninger: Økning i råteskaderisiko, flom, urban flom, havnivåstigning, generelt fuktpåkjenning Kilde: SINTEF Byggforsk

9 Konsekvenser for det bygde miljø Vann- og avløpssystemet må ta unna mer vann Faren for råteskader på bygninger vil øke Fortetting av utbygningsområder og sterk økning av tette flater, kan endre avrenningsmønstret for overvann dramatisk Klimaendringene utfordrer byggeskikken Klimasoner "flytter på seg" bør byggeskikken følge med på samme måte? Flom i Kvam i 2013 Foto: Hegnar online 9

10 Hvordan påvirker klimaendringene bygget miljø og infrastruktur? Risikoen avhenger av temperatur og fuktighet Store geografiske og topografiske forskjeller gir store variasjoner i lokale klimaforhold og påkjenninger Utfordrer kunnskap til lokale klimaforhold Økte påkjenninger gjennom mer nedbør og økte temperaturer I 2100 vil 2,4 av dagens 4 mill bygg ligge i risikosonen for høy råteskade Endringer i råtefarerisiko: Venstre bilde viser situasjonen i perioden Høyre bilde viser I 2100 vil 2,4 av dagens 4 mill bygg ligge i risikosonen for høy råteskade Kilde: SINTEF Byggforsk Økte påkjenninger gir potensielt både direkte og indirekte skader 10

11 "Fun-facts" om råteskader I dag ligger omtrent bygninger i Norge i råterisikoklasse høy I år 2100 vil hele 2,4 millioner av dagens bygninger ligge i klassen "høy" For Oslo vil stort sett alle bygningene gå fra klasse moderat råterisiko til høy råterisiko. Dette omfatter i overkant av bygninger Ca bygninger i Hordaland fylke, dvs. godt over halvparten av bygningene, ligger i dag i områder med potensiell høy råterisiko I år 2100 vil rundt bygninger av dagens bygninger i Hordaland ligge i høy råterisikoklasse. 11

12 Hva er byggeskikk? 12 a) Fremgangsmåte under bygging, byggemåte, teknologi, materialbruk b) Utforming av enkeltbygninger, referanse, hustype, typehus, bygge-"tradisjon" c) Samlet utseende av hus med omgivelser, tilpasning til stedets helhet (eksisterende bebyggelse, naturlige omgivelser, klima) d) Forbilde for byggeoppgaver innenfor rammeverk, eks. urban helhet Kilde: SINTEF Byggforsk, Byggforskserien Byggeskikk. Definisjoner og virkemidler Foto: Henrik Øyen

13 Hva er byggeskikk? Eilert Sundt, 1862: Beskrev regionale forskjeller i norsk byggeskikk Kartla byggemetoder og materialbruk, sammensetning av bygninger, tuntyper Definisjon: Et sett uskrevne regler for bygningsutforming med klare regionale/lokale tilknytninger og forskjeller 13 Foto: Cecilie Flyen, SINTEF Byggforsk Foto: Ukjent opphav

14 Hva er stedstilpasning? «Bygninger er vakre når de passer til stedet» Sitat fra professor Chr. Norberg-Schulz Undertrykt 1: Helleren, Jøssingfjorden, Rogaland. Kilde: 14 God stedstilpasning: Tar hensyn til lokale klimaforhold Tar hensyn til lokal byggeskikk Har og gir stedstilhørighet Forholder seg til spesielle forhold på tomten ("mikroklima") Undertrykt 2: Setenil de las Bodegas i Spania regnes som en av verdens mest spesielle landsbyer. Foto: WIKIMEDIA/COMMONS

15 Hvordan jobbe for å få til en bærekraftig klimatilpasning? Økt klimafokus i planlegging og byggesaksbehandling Helhetlig ROS, klimaplanlegging, kartlegging Store lokale forskjeller i påkjenninger -> lokal tilpasning Endringer påvirker både eksisterende og ny bebyggelse vurdere behov for TEK eller veiledning for klimatilpasning av eksisterende bygningsmasse? Kilde: Videreutvikle kommunale klimanettverk NVE og NGI viktige bidragsytere for kommunene 15

16 Hvordan jobbe for å få til en bærekraftig klimatilpasning? Drenering og plassering på tomt Urban flom og overvannshåndtering Oppstartstidspunkt, inndekking av konstruksjoner Tele og regn: Våt vinternedbør - vannet finner nye veier Kanskje ikke alt kan klimatilpasses? Fordrøyning blir enda viktigere motvirker fortetting og tetting av overflater 16

17 Hvordan jobbe for å få til en bærekraftig klimatilpasning? Klimavariasjoner forutsetter differensiert utforming/ prosjektering Utvikle lokale/kommunale strategier og mål for klimatilpasning Kilde: Samkjøre byggeskikk- og estetikkarbeidet i kommunene med klimatilpasningsfokuset 17 Økt digitalisering av plan- og byggsøk og bruk av BIM gir nye muligheter Skreddersøm av industriell produksjon Klimasjekkere i BIM-modellen Bruke klimasoner som grunnlag for valg av løsninger

18 Hva bør vi gjøre? Bidra til faglig underlag for kompetanseheving og kunnskapsutvikling Definere generelle problemstillinger for områder, infrastruktur, eksisterende bygninger og nybygg med fokus på klima, klimatilpasning og byggeskikkutvikling Grunnlag finnes: Forskningsresultater og "climate services", Klimaforsk, byggeskikkveiledere Utvikling av nettverk, veiledningsmateriell, maler 18 Stikkord: helhetlig ROS, byggeskikk- og klimatilpasningsplanlegging

19 Konklusjoner Klimaendringene er her, med store lokale variasjoner i klima og klimapåkjenninger Flom i Vestfold Kilde: Vestfold interkommunale brannvesen, VIB 19 Klimatilpasning er nødvendig og bærekraftig Lokal tilpasning er nødvendig Eksisterende bygningsmasse må også tilpasses Behov for økt kommunal innsats og tverrfaglig samarbeid ROS-analyser med konkrete beskrivelser av klimaendringenes påvirkning på bygningsmassen må utvikles Digitalisering muliggjør klimadifferensiering Tilpasning og adferdsendringer kan gå hånd i hånd Kilde:

20 Takk for oppmerksomheten! 20

21 Teknologi for et bedre samfunn