OVERORDNET PERSPEKTIV PÅ PLANLEGGING OG BYUTFORMING - EKSEMPLER

Transkript

1 OVERORDNET PERSPEKTIV PÅ PLANLEGGING OG BYUTFORMING - EKSEMPLER Klimanettverk Østfold, Askim 22. oktober 2017 Seniorforsker og sivilarkitekt Cecilie Flyen, SINTEF Byggforsk

2 Innhold Erfaringslæring Barrierer mot klimatilpasning Eksempler fra København Eksempler fra klimanettverk Framtidens byer Mål og strategier 2

3 Bakgrunn fra forskning innenfor miljøpsykologi Tendens til å: Undervurdere fremtidige risikoer og farer Tror at klimautfordringer er verre langt unna Habituering: Tar miljø og nære omgivelser for gitt Kilde:

4 Teoretisk bakgrunn miljøpsykologi Miljøproblemer og miljøendringer blir ikke lagt merke til før de er et problem Klimatilpasning skjer etter alvorlige og ekstreme værhendelser/klimahendelser Usikkerhet i klimaframskrivninger fører til at mennesker blir handlingslammet Informasjon og kunnskapsspredning blir mer og mer viktig Ekstremvære Dagmar, desember Kilde:

5 Teoretisk bakgrunn miljøpsykologi Vi lærer av andres adferd Ingen endring sett hos andre ingen endring hos oss selv; Gode eksempler er lette å følge og blir fulgt Hva andre mennesker gjør er en av de sterkeste forutsetningene for endret miljøadferd Kilde:

6 Barrierer mot klimatilpasning Ansvaret for klimakrisen ligger i systemet mellom individer, bedrifter og myndigheter Individuelle handlinger løser ikke klimakrisen, men de er med på å motvirke barrierene og skape støtte for politisk handling Pilotprosjekter der nye løsninger prøves ut og tas i bruk, bidrar dermed til å bygge ned barrierer. 6

7 Barrierer mot klimatilpasning Viktige barrierer opptrer i alle sfærer; Personlig: Tror ikke på klimaendringer, mitt bidrag ikke viktig, skjer langt unna Politisk: Vil bli valgt igjen, vil ikke ta vanskelige beslutninger, ikke være for strenge Praktisk: Adferd styrt av holdninger, usikkerhet fører til lammelse, men vi har løsningene Viktig å ha med empirisk grunnlag fra alle sfærene for å studere sammenhengene mellom dem 7

8 Barrierer mot klimatilpasning Mye forskning på klimatilpasning i "den praktiske sfære" hvordan klimatilpasning skjer i kommuner og organisasjoner Mangel på samarbeid og koordinering med den politiske sfære utgjør barrierer for praktisk arbeid Praktisk arbeid henger sammen med hvordan individer og kulturer forstår klimaomstilling Mange barrierer for praktisk utførelse av klimatilpasning, og politiske beslutninger, ligger også i den personlige sfære. 8

9 9 Eksempel København Mellom 30 og 90 millimeter regn på ett døgn i København Massive oversvømmelser krevde omfattende og langvarig beredskapsinnsats Lammet store deler av hovedstadens infrastruktur i dagevis Mange gater, kjellere og lavtliggende leiligheter stod under vann skader og 4,88 milliarder kroner Foto: Istedgade, København under ekstremværet 2. juli 2011 Kilde: By Lisa Risager from Denmark - SkybrudTransferred from Flickr using Magnus Manske's excellent tool Flickr2Commons by heb@wikimedia Commons (mail)., CC BY-SA 2.0,

10 Eksempel København ,4 millimeter mest på 55 år "Den konkrete hændelse kan ikke med sikkerhed relateres til de igangværende klimaændringer, men det er ikke desto mindre, hvad vores klimamodeller varsler mere af i løbet af de næste 50 og 100 år" Mange dagligvarebutikker ble stengt Kinoer måtte avbryte forestillinger Det historiske og fredete fæstningsanlegget Kastellet blev kraftig skadet Tog ble sperret inne i tunnell, strømmen gikk og fjernvarmen forsvant for mange husstander Foto: Byggeplass i Norhavnsvej, København dagen etter ekstremværet 3. juli 2011 Kilde: uly_2011.jpg#/media/file:nordhavnsvej_july_2011.jpg

11 Eksempel København Strategi og mål 11 Politisk forankret strategi: "Skybruddsplan" Skybruddsplanen bygger på et politisk fastlagt mål: Skybruddsinnsatsen skal sikre at vanndybden ved oversvømmelse ikke skal overskride 10 cm ved en klimafremskrevet 100-årshendelse Skybruddsplanene er utarbeidet for syv delområder, som tilsammen dekker hele København. Her brukes alle trinnene i 3-trinns strategien (infiltrasjon, fordrøyning og trygge flomveier). Skybruddskart med modell av strømningsveier og oppstuving av vann på terreng i et delområde i København ved en klimafremskrevet 100-årshendelse. Kilde: København kommune

12 12 Rantzausgade i København i dag Kilde: Foto og illustrasjon: SLA Illustrasjonen viser hvordan en skybruddssikret Rantzausgade kan se ut under skybrudd.

13 Eksempel København - Tiltak "Det er ikke rettferdig at københavnere, butikkeiere og kommunen skal stå med en milliardregning etter et skybrudd. Derfor sier vi at København i fremtiden må kunne oversvømmes hvert 100. år", Københavns teknikk- og miljøborgermester Ayfer Baykal. Kilde Teknisk Ukeblad, Tiltak for 3,8 milliarder DKK. Store tunneler, kanaler og grønne grøfter er blant tiltakene som skal bidra til at styrtregn ikke medfører store skader i den danske hovedstaden Regnvannet skal etter planen ledes på overflaten der det er mulig, fordi det er den billigste løsningen. 13

14 14

15 Erfaringslæring og nettverk Framtidens byer "Kommunene beveget seg etter hvert fra å være bare opptatt av klimaprojeksjoner, til sårbarhetsanalyser. De begynte å skjønne hvor de ville være sårbare for klimaendringer. De forstod at det er fint å få åpnet bekker, eller få flere grønne strukturer til å håndtere vann. Etter denne erkjennelsen gikk de egentlig ikke tilbake til klimaprojeksjonene for å se akkurat hvor mange cm med nedbør det kom til å komme til å falle, men begynte å simulere flomveier med GIS-verktøy. De så på hvor vannet faktisk renner, og hvor er det er barrierer som gjør at vannet renner steder det ikke bør renne. Vi opplevde at byene ble mindre og mindre opptatt av klimaprojeksjonene og mer opptatt av gode, digitale kart, GIS-kompetanse, og flinke GIS-folk". 15 Ekspertintervju 6, Klima 2050

16 Erfaringslæring og nettverk Framtidens byer "Det har jo stått dårlig til med kommunale ROS-analyser. Vi har startet en del prosjekter og er inne og hjelper kommuner. Men vi har jo ikke kapasitet, det er jo noe kommunene selv skal gjøre. Men de har jo ikke kompetanse på området. Så de kjøper tjeneste fra konsulentfirma til en høy pris, men kompetansen forsvinner jo når de har levert rapporten. Så det får jo ikke virkning i kommunen etterpå". (Ekspertintervju 8, Klima 2050) 16

17 Mål og strategier Sette mål om innarbeiding av resultater fra KlimaROS i kommuneplan: Politisk forankre og hjemle klimautfordringene til kommuneplanen Strategi for å nå mål: Utarbeide konkrete tiltak for å takle klimautfordringene, innarbeide i kommunale virkemidler: - Kommunal infrastruktur: Look to Copenhagen - Fordrøyning branndammer, frakobling av taknedløp - Åpning av bekkeløp - Blågrønne løsninger mm Politisk forankring Kilde: 17

18 Pause! 18

19 Teknologi for et bedre samfunn