STEDSTILPASSET OG BÆREKRAFTIG BYGGESKIKK

Transkript

1 STEDSTILPASSET OG BÆREKRAFTIG BYGGESKIKK Fagkonferansen 28. august 2017 for plan og byggesak på DFDS Seniorforsker og sivilarkitekt Cecilie Flyen, SINTEF Byggforsk

2 Innhold Begrepsavklaring: Hva er egentlig stedstilpasning, bærekraft og byggeskikk? Hva skal vi tilpasse oss? Hva er lokal klimatilpasning og hva krever klimaet av bygget miljø? Hvordan påvirker klimaendringene byggeskikken? Hvordan jobbe for å få til en bærekraftig klimatilpasning? Hvordan kan kommunene bidra til dette? 2

3 Hva er egentlig byggeskikk? 3 a) Fremgangsmåte under bygging, byggemåte, teknologi, materialbruk b) Utforming av enkeltbygninger, referanse, hustype, typehus, bygge-"tradisjon" c) Samlet utseende av hus med omgivelser, tilpasning til stedets helhet (eksisterende bebyggelse, naturlige omgivelser, klima) d) Forbilde for byggeoppgaver innenfor rammeverk, eks. urban helhet Kilde: SINTEF Byggforsk, Byggforskserien Byggeskikk. Definisjoner og virkemidler Foto: Henrik Øyen

4 Hva er egentlig byggeskikk? Eilert Sundt, 1862: Beskrev regionale forskjeller i norsk byggeskikk Kartla byggemetoder og materialbruk, sammensetning av bygninger, tuntyper Definisjon: Et sett uskrevne regler for bygningsutforming med klare regionale/lokale tilknytninger og forskjeller Foto: Cecilie Flyen, SINTEF Byggforsk Foto: Ukjent opphav 4

5 Hva er egentlig byggeskikk? 5 Kan være god, kan være dårlig Omfatter arkitektur, estetikk, stedstilpasning, klimatilpasning, tilpasning til annen bebyggelse Bidrar til å definere stedskarakter, identitetsfølelse Ikke bare museumsbygninger Kommunal kartlegging, byggeskikkveiledning og helhetlig planlegging viktig Knapphullet, Sandefjord. Privat hytte, Lund Hagem arkitekter. Betongprisen 2016 Foto: Kim Muller

6 Hva er egentlig stedstilpasning? «Bygninger er vakre når de passer til stedet» Sitat fra professor Chr. Norberg-Schulz Undertrykt 1: Helleren, Jøssingfjorden, Rogaland. Kilde: 6 God stedstilpasning: Tar hensyn til lokale klimaforhold Tar hensyn til lokal byggeskikk Har og gir stedstilhørighet Forholder seg til spesielle forhold på tomten ("mikroklima") Undertrykt 2: Setenil de las Bodegas i Spania regnes som en av verdens mest spesielle landsbyer. Foto: WIKIMEDIA/COMMONS

7 Hva er egentlig bærekraftig byggeskikk? Bærekraftig utvikling er en samfunnsutvikling som imøtekommer dagens forbruksbehov uten å forringe mulighetene for kommende generasjoner til å få dekket sine. Brundtlandkommisjonen, 1987 Bærekraft handler om sosiale forhold, økonomiske forhold og miljø. Øverst, kilde: Fra en film som er produsert av Animaskin og er en del av undervisningsopplegget "Bærekraft", laget av FN-sambandet og UNICEF Norge, med støtte fra Norad. FN-sambandet Norge, Bærekraftig byggeskikk betyr at bygget miljø har funksjonell, teknisk og estetisk kvalitet som til sammen er forutsetningen for bærekraft 7 Nederst, kilde: Av Carl S Bj - Eget verk, CC BY-SA 3.0,

8 Hva betyr byggeskikk for stedstilhørighet? Stedsidentitet og stedstilhørighet "Mennesker påvirker steder, og steder (og måten steder er påvirket på) har innflytelse på hvordan mennesker ser seg selv" (Hauge, Tidsskrift for Norsk psykologforening, Vol 44, nummer 8, 2007, side ) Bygningsrekke, Nedre Bakklandet, Trondheim Foto: Jørn Adde Trondheim kommune 8 Mennesker identifiserer seg med land, region, by, tettsted og sted de kommer fra Byggeskikk og arkitektonisk uttrykk preger mennesker gjennom tilknytning Hjemmebegrepet Hageparsell på Haugenstua, Oslo Foto: John Myhre

9 Knapphullet, Sandefjord. Privat hytte, Lund Hagem arkitekter. Betongprisen 2016 Foto: Kim Muller Hva har klima, klimatilpasning og klimaendringer med byggeskikk å gjøre? God byggeskikk: Stedstilpasset Klima: Været på et gitt sted over et gitt tidsrom Fremherskende værtype og meteorologiske forhold Klimatilpasning: Tilgjengelige materialer Tilpasning til direkte klimapåkjenninger - Vind, nedbør, temperatur 9 Tilpasning til indirekte klimapåkjenninger - Flom, ras, skred, råtefare

10 Eksisterende bygningsmasse 4 mill. bygninger 350 mill m2 i tillegg kommer infrastrukturen.

11 Hvordan påvirker klimaendringene byggeskikken? 11 Store geografiske og topografiske variasjoner gir store forskjeller i lokale klimaforhold og påkjenninger Variasjonene vil ikke bli mindre Utfordrer kjente lokale klimaforhold Utfordrer stedlig byggeskikk og kunnskap om byggeskikk - Kan ikke bygge likt overalt Vestlandsvær på Østlandet, mildere i nord, våtere i øst, mer nedbør i vest Endringer i råtefarerisiko: Venstre bilde viser situasjonen i perioden Høyre bilde viser I 2100 vil 2,4 av dagens 4 mill bygg ligge i risikosonen for høy råteskade Kilde: SINTEF Byggforsk

12 Klimaendringenes konsekvenser for Norge I dag: Høye klimabelastninger på bygget miljø og infrastruktur; Store geografiske og topografiske forskjeller. Kilde: Innen år 2100: Økning i påkjenninger, hyppighet og omfang Temperaturøkning: Mellom 2,3 og 4,6 C 5-30 % økning i årsnedbør Konsekvenser ift påkjenninger: Økning i råteskaderisiko, flom, urban flom, havnivåstigning, generelt fuktpåkjenning 12

13 Konsekvenser for det bygde miljø Vann- og avløpssystemet må ta unna mer vann Faren for råteskader på bygninger vil øke Fortetting av utbygningsområder og sterk økning av tette flater, kan endre avrenningsmønstret for overvann dramatisk Mer vind, nedbør og hyppigere og mer ekstreme episoder av flom og skred. Flom i Kvam i 2013 Foto: Hegnar online 13

14 Bakgrunn fra forskning innenfor miljøpsykologi Tendens til å: Undervurdere fremtidige risikoer og farer Tror at klimautfordringer er verre langt unna Habituering: Tar miljø og nære omgivelser for gitt Kilde:

15 Teoretisk bakgrunn Miljøproblemer og miljøendringer blir ikke lagt merke til før de er et problem Klimatilpasning skjer etter alvorlige og ekstreme værhendelser/klimahendelser Usikkerhet i klimaframskrivninger fører til at mennesker blir handlingslammet Informasjon og kunnskapsspredning blir mer og mer viktig Ekstremvære Dagmar, desember Kilde:

16 Teoretisk bakgrunn Vi lærer av andres adferd Ingen endring sett hos andre ingen endring hos oss selv; Gode eksempler er lette å følge og blir fulgt Hva andre mennesker gjør er en av de sterkeste forutsetningene for endret miljøadferd Kilde:

17 Hvordan jobbe for å få til en bærekraftig klimatilpasning? Endringer: Oppstartstidspunkt, inndekking av konstruksjoner, lokalisering Tele og regn, vannet finner nye veier, våt vinternedbør Skjema for Risiko- og sårbarhetsanslyer Store lokale forskjeller i påkjenninger -> forskjellige tekniske konsepter og løsninger 17 Utvikling av prosesser, prosjektering og byggdetaljer som tar hensyn til økte og endrete påkjenninger

18 Hvordan jobbe for å få til en bærekraftig klimatilpasning? Økt klimafokus i planlegging og byggesaksbehandling Behov for klimascenarier, ROS, Klimaplanlegging, hensynssoner Kilde: Store lokale forskjeller i påkjenninger -> forskjellige tekniske konsepter og løsninger 18 Endringer påvirker både eksisterende og ny bebyggelse vurdere behov for TEK eller veiledning for klimatilpasning av eksisterende bygningsmasse?

19 Hvordan kan kommunene bidra til dette? Framtidens byer viser at nettverk virker men 13 kommuner er ikke nok Kommunene trenger hjelp til ROS og planlegging Bidra til å øke respekten for faglig skjønnsutøvelse Kilde: Endrete klimakrav i lovgivningen følges ikke av midler kommunene sliter med klimaplanlegging Gode lokalkunnskaper om klimaforhold, byggeskikk, tetthet i bygningsmassen, overvannsproblemer mm. er vesentlig for å takle klimaendringer; Kommunene har denne kunnskapen 19

20 20 Hvordan kan kommunene bidra til dette? Usikkerhet knyttet til hva man skal tilpasse seg til fører til handligslammelse Bidra til faglig underlag for kompetanseheving og kunnskapsutvikling Definere generelle problemstillinger for områder, infrastruktur, eksisterende bygninger og nybygg Grunnlag finnes: Forskningsresultater og "climate services", Klimaforsk, byggeskikkveiledere Utvikling av nettverk, veiledningsmateriell, maler Stikkord: helhetlig ROS, byggeskikk- og klimatilpasningsplanlegging Kilde:

21 Annen forskning Det er behov for mer samarbeid mellom kommuneadministrasjonen, forskningsinstitusjoner og andre offentlige myndigheter Viktigheten av nettverk understrekes Nettverksinitiativer er grunnleggende og nødvendige for kunnskapsspredning og ambisiøs utvikling

22 Konklusjoner Byggeskikk kan ikke forsvinne utvikler seg med trender, etterspørsel, behov, levesett, materialer, produksjonsmetoder, påkjenninger, og med klimaendringer Byggeskikk er viktig for stedsidentitet og -tilhørighet Mangel på informasjon og kunnskap om hva vi skal tilpasse oss øker usikkerhet og fører til inaktivitet Kilde: 22

23 Konklusjoner Klima må høyere opp på politisk agenda i kommunene Politikerne må gi fagadministrasjonen ryggdekning og tillit Ressursbehov i form av midler, personell, kompetanseheving og nettverk/interkommunalt samarbeid Kommunene trenger bistand til å tilpasse lokal byggeskikk som reflekterer endringer i klimapåkjenninger og økt respekt for faglige estetiske vurderinger Ny TEK for eksisterende bygningsmasse? Helhetlig tilnærming mangler; Rydde i mangfoldet Kilde: 23

24 Konklusjoner om klimatilpasning spesielt Innarbeiding av klimatilpasningstiltak og ROS er fortsatt manglende/ikke god nok i mange kommuner Lovendringene er ikke alene nok til å endre praksis i kommuner og hos byggeprosessens aktører Nettverk mellom kommuner og statlige myndigheter er en av hoveddriverne for lokal implementering av klimatilpasningsstrategier og -tiltak Politisk forankring, engasjement og forpliktelse til klimatilpasning er avgjørende Utvikling av nettverk, kunnskapsdatabaser om klimaforhold og klimatjenester er viktig for kommunal planlegging Forberedelser og beredskap er like mye en mental endring som fysisk tilpasning Kommunalt og interkommunalt samarbeid er en nøkkelfaktor for å oppnå et klimatilpasset bygget miljø

25 Takk for oppmerksomheten! 25

26 Teknologi for et bedre samfunn