Ansvar, arbeidsdeling og samarbeid på klimatilpasningsområdet. Kjell Harvold Norsk institutt for by og regionforskning (NIBR)

Transkript

1 Ansvar, arbeidsdeling og samarbeid på klimatilpasningsområdet Kjell Harvold Norsk institutt for by og regionforskning (NIBR)

2 Utgangspunkt Ansvar og virkemidler ved tilpasning til klimaendringer..ciens-rapport med CICERO, NIVA, TØI og NIBR En av delutredningene til NOU Klimatilpasning (NOU 2010:10) ----Meld. St. 33 ( ): Klimatilpasning i Norge

3 Klimatilpasning Utfordring på flere nivå og mange sektorer Transportinfrastruktur: tradisjonelt har overordnet planlegging stått sterkt, regionalt nivå nå sterkere inne Arealplanlegging: bredt og sammensatt, gjennomføring lagt lokalt til kommunene Skred: Under etablering som sektorforvaltning med forankring sentralt

4 Hvilke virkemidler fins? Regulative: Lover, regelverk, forskrifter Økonomiske: Positive (intensiver/tilskudd) og negative avgifter/straffegebyrer) Informative: Info - kampanjer, konferanser, folkemøter, info på nettet osv. Organisatoriske/institusjonelle: Desentralisering - sentralisering, flytting av ansvar mellom forvaltningsnivå. Privat -offentlig ansvar

5 Arealplanlegging som eksempel Særlig fire hovedutfordringer i arealplanlegging som følge av klimaendringer: 1.Havnivåstigning 2.Økt skredfare 3.Økt fare for elveflom 4.Økt problem med overvann i bebygde områder

6 Elveflom Virkemidler Regulative Økonomiske Informative Aktuelle tiltak Behov for klarere styring/samordning av sektorer og oppfølging av forvaltningspraksis etter vannressurslov og vannressursdirektiv (fylkesmannen med ansvar) Gjennomgang av forsikringsordninger for å gi kommunene incentiver for å ta hensyn til flom i planlegging Utarbeidelse av bedre kunnskapsbase: flomsonekart med mer enn historiske data

7 Overflatevann vann & avløp Virkemidler Regulative Økonomiske Informative Aktuelle tiltak Klarere bestemmelser for utforming av lokale tiltak som - fordrøyning - utforming tak/uteareal Åpne for offentlige tilskudd for bekkeåpninger og fordrøyningsbasseng Vurdere forsikringsordninger Utarbeidelse av gode eksempler Informasjon om gode grep i samarbeid mellom fagmiljø; planlegging vann og avløp utbyggere private konsulenter

8 Havnivå Virkemidler Regulative Økonomiske Informative Aktuelle tiltak Tidshorisont : Kommunal plan år Havnivåstigning en utfordring med 100 års perspektiv Er dagens forsikringsordninger gode nok for 2100 havnivået? Behov for kontinuerlig oppdatering av kunnskapsgrunnlag med gode nedskaleringer

9 Framtiden er ikke hva den var (havnivåstigning på100 år, nedre skranke) Minimum 2009 Minimum 2012 Tromsø Trondheim Bergen Stavanger Oslo

10 Skred Virkemidler Regulative Økonomiske Informative Aktuelle tiltak Behov for gjennomgang av ansvar og praksis i forhold til gamle vedtatte og utbygde områder Finansieringsordninger for relokalisering av ny rasutsatt bebyggelse Øremerket støtte for ROS i utsatte områder Oppdatert lokal kunnskap. Databank for løsninger for utsatte områder

11 Noen refleksjoner til slutt Kommunestørrelse Kommune - fylkeskommune Klimautfordringer parallelt med andre utfordringer

12 Ordførerundersøkelsen Er kommunene for små til å håndtere klimautfordringene? Svaralternativ Prosent I svært stor/stor grad 31,7 I noen grad 26,7 I liten grad/ikke i det hele tatt 41,6

13 Ordførerundersøkelsen (forts) Mest skeptiske partier (%) mht kommunestørrelse: 1) Høyre 18,6 2) Venstre 22,2 3) Krf 40,0 4) Ap 42,9 5) Frp 50,0 Sp 62,2

14 Samordning (basert på ordførerundersøkelsen) Endring Fylkeskommunen 60,8 76,2 +15,4 Staten, dep. 43,1 55,0 +11,9 Staten ytre etater 46,3 58,6 +12,3 % ordførere som mener det er stor eller noen grad av samordning. Styrking av samordningen kommune fylkeskommunen fra 2007 til 2010.

15 De nye klimaendringene Klimaendringer har ulik effekt i ulike deler av landet og noen endringer kan være fordelaktige (mer skog= mindre ras/ mindre snø= mindre brøytebehov) Uklart hvor vanlige utfordringer slutter og hvor de nye klimatilpasningsutfordringene begynner (hva er vanlig vedlikehold - hva er ny klimatilpasning?)

16 Endringer i samfunnet skjer parallelt Markedet har fått en viktigere rolle: Private utbyggere, ferdighusleverandører, NSB oppdelt osv Nye organisasjonsmodeller = nye utfordringer. Regionsinndeling i NVE og SVV ulik fylkesinndeling. Forvaltningsreform

17 Omdisponering av dyrka/dyrkbar mark til andre formål enn landbruk År Daa omdisponert 2005=

18 Kompakt by versus Robust by Fortetting i byer bra fordi det reduserer transportbehovet =m.a.o. mindre klimagass-utslipp og dermed mindre drivhuseffekt Fortetting i byer kan føre til større sårbarhet i forhold til havnivåstigning og overflatevannhåndtering

19 Apparatet rundt kommunene Behov for styrking av veiledningskompetansen overfor kommunene på fylkesnivå Private utbyggere spiller en mye sterkere rolle enn før = utfordring for kommunene å følge opp? Markedet viktigere. Eks: Ferdighusbransjen standardiserer hus uavhengig av lokale klimautfordringer

20 I hvilket modus bør klimatilpasning skje? Klimatilpasningsutfordringene har gått fra enkeltutfordringer til mer komplekse, sammensatte utfordringer Havnivåstigning indikerer behov for langsiktig tenkning (mer enn år) men definisjon av avgrensede prosjektplaner sikrer at noe faktisk blir gjort selv om handling skjer bare i et avgrenset antall kommuner