Tilpasning til et endret klima

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Tilpasning til et endret klima"

Transkript

1 Tilpasning til et endret klima Husbankens fagdag I Tromsø 4. november 2014 Seniorforsker Cecilie Flyen Øyen SINTEF Byggforsk Teknologi for et bedre samfunn

2 Nye kvalitetskrav til plan og prosjekt, eksisterende og nytt, sør og nord Bilder fra siste ukes hendelser i Sør- Norge Kilder: og Teknologi for et bedre samfunn 2

3 4 mill. bygninger 350 mill m2 80 % av fremtidens bygninger er alt bygget Teknologi for et bedre samfunn

4 Innhold Klimabildet Dagens utfordringer og hvordan blir fremtiden? Klimaparametre: Vind, temperatur, nedbør Klimatilpasning i tettbygde og grisgrendte strøk Klimaendringenes betydning for bygget miljø i Norge Teknologi for et bedre samfunn 4

5 Utvikling av PBL-lovverket - klimafokus Plan- og bygningslovverket i kraftig utvikling etter krigen Økt fokus: Ytelse og kvalitet, ansvarsfordeling, kontroll og tilsyn Nyttårsorkan -92 bidro sterkt til endret fokus i PBL Klima tema i 2010 Krav om kommunale ROS-analyser Økt fokus på fukt i forskrift TEK10 Økende kompleksitet Lovverket omfatter i praksis ikke eksisterende bygningsmasse Teknologi for et bedre samfunn 5

6 Klimabildet: Dagens utfordringer i Norge: Store klimavariasjoner Sihccajavri: -3.1 C Arktisk klima: Middeltemperatur under +10 C i årets varmeste mnd. Kontinentalt klima: Temperaturen i årets kaldeste måned er under -3 C, i den varmeste over +10 C Michelangelo ( ): David. Øygarden: 278 mm Brekke: 3575 mm Temperert klima: Temperaturen i årets kaldeste måned er mellom +18 og -3 C. Kystklima med til dels mye regn og vind, høy RF Skudeneshavn: 7,7 C Teknologi for et bedre samfunn 6

7 Utfordringer i norsk klima for bygget miljø Store geografiske variasjoner store forskjeller i klima Klimaendringer vil forsterke forskjellene Forskjellige behov for løsninger Standardiserte løsninger passer ikke overalt Økt variasjon i påkjenninger Behov for klimadifferensierte løsninger Endrete kompetansekrav Teknologi for et bedre samfunn 7

8 Utfordringer for bygningsmassen Adaptation Tilpasning Mitigation Reduserende tiltak Sustainability Bærekraft Dagens klima vs fremtidige klimascenario Klimapåkjenninger på bygninger Risiko & konsekvens Redusere utslipp av drivhusgasser fra byggenæringen - Energieffektivisering - Materialbruk - Gjenbruk - LCA - Fra vugge til vugge Helhetstankegang - Økonomi (LCC) - Sosial (Inneklima) - Miljø (Energibruk/Materialbruk) Teknologi for et bedre samfunn 8

9 Klimaendringer i Norge Temperaturen forventes å stige med mellom 2,3 og 4,6 grader innen år prosent økning i gjennomsnittlig årsnedbør Havnivåstigning Mer ekstremvær Ekstremene forsterkes Sterkere klimaendringer "Klimaendringene blir bare sterkere og sterkere.... Vi tror forskningen mangler noe som gjør at vi ikke fanger opp den reelle nedbørsøkningen i framtiden" Helge Drange, Bjerknessenteret til tu.no Kilde: tu.no Teknologi for et bedre samfunn 9

10 Klimaendringer i Norge - NEDBØR 5-30 prosent økning i gjennomsnittlig årsnedbør Brekke, Sogn og fjordane: Nedbørsrekord i Norge mm. Årsmiddelnedbør 3575 mm Øygarden i Skjåk: 278 mm minste normale årsnedbør (mindre enn en måneds nedbør i Brekke) Dividalen, Troms: 282 mm normal årsnedbør Kautokeino: 360 mm Saltdal i Nordland: Minste målte nedbørmengden i løpet av et år: 118 mm Kilde: Teknologi for et bedre samfunn 10

11 Samfunnsrelaterte konsekvenser av klimaendringer Risiko- og sårbarhetsanalyser mangelvare Flere skader og ulykker, mer alvorlig utfall Fukt er en av de største tekniske utfordringene for bygningers klimaskjerm (tak og yttervegger) Beregninger utført av Norsk Regnesentral viser at 10 % økning i nedbør kan øke forsikringsutbetalingene med 40 % Kilde: Teknologi for et bedre samfunn 11

12 Økning i årsmiddeltemperatur Teknologi for et bedre samfunn 12

13 Endringer i årsnedbør Teknologi for et bedre samfunn 13

14 Endringer i våt vinternedbør Teknologi for et bedre samfunn 14

15 Potensiell råtefare i Norge Risikoen avhenger av temperatur og fuktighet I 2100 vil 2,4 av dagens 4 mill bygg ligge i risikosonen for høy råteskade Teknologi for et bedre samfunn 15

16 Råterisiko Setter økte krav til valg av riktige detaljer Setter økte krav til klimadifferensierte løsninger og kunnskap om lokale klimaforhold Teknologi for et bedre samfunn 16

17 Hva innebærer endringer i klimapåkjenninger? Konsekvenser ift påkjenninger: Økning i råteskaderisiko, flom, urban flom, havnivåstigning, generelt fuktpåkjenning Lokale tilpasninger minst like viktige som i dag Kommunale ROS-analyser og ROSanalyser for enkelttiltak er nødvendig og viktig Vestlandspanel Foto: Teknologi for et bedre samfunn 17

18 Klimatilpasning i byggeprosessen Kompleks byggeprosess Mange aktører Mange byggskader Uklart regelverk Få drivere Ikke tema i kontroll og tilsyn Kritisk: fokus i kommunal forvaltning fokus i statlig og regional forvaltning? Teknologi for et bedre samfunn 18

19 Klimapåkjenninger og -tilpasning Materialers og konstruksjoners levetid avhenger sterkt av lokale klimaforhold Behov for klarere kriterier og bedre anvisninger for prosjektering og utførelse av kritiske konstruksjonsdetaljer Klimaendringene vil forsterke sårbarheten til det bygde miljø Flom, skred, ras: Trygg byggegrunn Økt nedbør: Fuktpåkjenning fra alle kanter, vanntrykk, slagregn, råtefare Økt vind: Forankring, vindsperre, endring i fremherskende vindretninger Tine-/frysesituasjoner: Frostsprengning, våt nedbør om vinteren, smelting Kunnskap om lokale forhold avgjørende for kvalitet i bygninger Teknologi for et bedre samfunn

20 Konsekvenser for det bygde miljø Vann- og avløpssystemet må ta unna mer vann Faren for råteskader på bygninger vil øke Fortetting av utbygningsområder og sterk økning av tette flater, kan endre avrenningsmønstret for overvann dramatisk Mer vind, nedbør og hyppigere og mer ekstreme episoder av flom og skred. Flom i Kvam i 2013 Foto: Hegnar online Teknologi for et bedre samfunn 20

21 Konsekvenser for det bygde miljø Nybygg: Planlegging, plassering, prosjektering og beskyttelse under utførelse God beslutningsstøtte til byggherre kommunalt og aktørenes grunnlag avgjørende Ill. Mark Rain/flickr/Creative Commons Eksisterende bygninger: Rehabilitering og gjenbruk, oppgradering, vurdering av plassering og videre drift vs riving og nybygg Klima, energi, miljø Utslippsreduksjon, klimatilpasning, økonomisk bærekraft Teknologi for et bedre samfunn 21

22 Konkrete eksempler på endringer Klimasoner vil endre seg, behov for bruk av andre løsninger enn vi har vært vant til Mer fukt i tidligere tørrere områder Vind fra andre retninger enn fremherskende vindretning? Mer fukt: Vestlandspanel på Østlandet Mer ekstremvær: Innfesting av taktekking viktigere også i andre deler av landet Behov for bruk av andre detaljløsninger enn tidligere Styrket behov for lokal tilpasning Teknologi for et bedre samfunn 22

23 Utfordringer Høyere råterisiko Design Klimasoner Vedlikehold Materialbruk Havnivåstigning Stormflo Tiltak nybygg og eksisterende bygg Skred, flom, permafrost, frostnedbryting, nedbør, koblete mekanismer Vi vet mye, men likevel alt for lite Behov for mer anvendbar forskning Teknologi for et bedre samfunn

24 Eksempel: beregning havnivåstigning i Lyngseidet Garasje, midlertidlig bolig og annen bolig bygning 270 Fiskeri- og landbruksbygning 80 Hotell- og restaurantbygning Småhus Lagerbygning Hytter og fritidshus 6 A: Lyngseidet Industri B: Situasjon 4i dag C: 1 meter havnivåstigning Kontor- og forretningsbygning Fengsel- og beredskapsbygning o.a. 2 1 igur 1. Antall bygninger i Lyngen kommune som vil stå i vann ved 1 meter havnivåstigning (Kilde: PhD A.J. lmås) Teknologi for et bedre samfunn 24

25 Generelle konklusjoner Generelt: Klart økende fokus på klimatilpasning i kommunene, til tross for lav grad av ROS (også økende) Behov for utvikling av klimadifferensierte løsninger Behov for andre løsninger enn tidligere, og lokal tilpasning Behov for utvikling av nye løsninger for oppgradering av eksisterende bygningsmasse Oppgradering av eksisterende bygningsmasse bør omfattes av lovverket Dagmar Kilde: Teknologi for et bedre samfunn 25

26 Klimaendringer Konsekvenser ved endrede påkjenninger Skjerpet fokus på fuktpåkjenning Vedlikeholdsgunstige fasadematerialer Systematisk vedlikehold og oppfølging Risikovurdering flomfare Lokalt store variasjoner i påkjenninger vurder lokale forhold Få vannet vekk! Teknologi for et bedre samfunn 26

27 Klarer vi å snu trenden? Teknologi for et bedre samfunn

28 Takk for oppmerksomheten! Teknologi for et bedre samfunn 28

Klimaendringer Konsekvenser ved endrede påkjenninger

Klimaendringer Konsekvenser ved endrede påkjenninger Klimaendringer Konsekvenser ved endrede påkjenninger Anders Johan Almås (Multiconsult) for Cecilie Flyen Øyen (SINTEF Byggforsk) 27. November 2012. Grand Terminus, Bergen Norsk klima store variasjoner

Detaljer

Hus i hardt klima. Cecilie Flyen Øyen SINTEF Byggforsk. SINTEF-seminar 15. mai Teknologi for et bedre samfunn

Hus i hardt klima. Cecilie Flyen Øyen SINTEF Byggforsk. SINTEF-seminar 15. mai Teknologi for et bedre samfunn Hus i hardt klima Cecilie Flyen Øyen SINTEF Byggforsk SINTEF-seminar 15. mai 2014 Teknologi for et bedre samfunn 4 mill. bygninger 350 mill m2 80 % av fremtidens bygninger er alt bygget Teknologi for et

Detaljer

Klimaendringer Endrede påkjenninger og konsekvenser

Klimaendringer Endrede påkjenninger og konsekvenser Klimaendringer Endrede påkjenninger og konsekvenser Tore Kvande Prosjektdirektør SINTEF Byggforsk 1. november. Thon Hotel Vika Atrium, Oslo 1 Norsk klima store variasjoner Sihccajavri: -3.1 C Arktisk klima:

Detaljer

Klimatanpasning av installationer

Klimatanpasning av installationer Klimatanpasning av installationer Ökade risker før frysskador och återströmning av avloppsvatten Nordiskt vattenskadeseminarium 2015, Haikko Borgå, Finland Seniorforsker Cecilie Flyen, SINTEF Byggforsk

Detaljer

Klimaendringer og klima.lpasning

Klimaendringer og klima.lpasning Klimaendringer og klima.lpasning Cecilie Flyen Øyen SINTEF Byggforsk Kilde: www.yr.no Villere vær Arkitektur og klimaendringer NAL 17. oktober 2013 4 mill. bygninger 350 mill m2 i.llegg kommer infrastrukturen.

Detaljer

Klima- og energiutfordringar for teglbygg

Klima- og energiutfordringar for teglbygg Foto: T. Bjørnstad, 2000 Klima- og energiutfordringar for teglbygg Oslo, 10. april Anders-Johan Almås Siv.ing./PhD-stipendiat MULTICONSULT aja@ 2 Kilde: WWF Energy Report 2011 4 Kilde: McKinsey 2009,

Detaljer

ILLE ER DET OG VERRE BLIR DET MEN HVA GJØR VI MED DET?

ILLE ER DET OG VERRE BLIR DET MEN HVA GJØR VI MED DET? ILLE ER DET OG VERRE BLIR DET MEN HVA GJØR VI MED DET? Nasjonalt fuktseminar, Ullevål 23. mars 2017 Seniorforsker og sivilarkitekt Cecilie Flyen, SINTEF Byggforsk Innhold Definisjoner Ille er det - Hva

Detaljer

ILLE ER DET OG VERRE BLIR DET KLIMATILPASNING OG BYGGESKIKK

ILLE ER DET OG VERRE BLIR DET KLIMATILPASNING OG BYGGESKIKK ILLE ER DET OG VERRE BLIR DET KLIMATILPASNING OG BYGGESKIKK Byggesaksdagene, Gardermoen 7. november 2017 Seniorforsker og sivilarkitekt Cecilie Flyen, SINTEF Byggforsk Innhold Definisjoner Ille er det

Detaljer

STEDSTILPASSET OG BÆREKRAFTIG BYGGESKIKK

STEDSTILPASSET OG BÆREKRAFTIG BYGGESKIKK STEDSTILPASSET OG BÆREKRAFTIG BYGGESKIKK Fagkonferansen 28. august 2017 for plan og byggesak på DFDS Seniorforsker og sivilarkitekt Cecilie Flyen, SINTEF Byggforsk Innhold Begrepsavklaring: Hva er egentlig

Detaljer

Klimatilpasning og sårbarhet Omstilling til endret klima hva betyr dette i praksis? Scenarier, muligheter og trusler for eiendomsforvaltning

Klimatilpasning og sårbarhet Omstilling til endret klima hva betyr dette i praksis? Scenarier, muligheter og trusler for eiendomsforvaltning Klimatilpasning og sårbarhet Omstilling til endret klima hva betyr dette i praksis? Scenarier, muligheter og trusler for eiendomsforvaltning NTNU dagene 7. januar 2011 PhD stipendiat Anders Johan Almås,

Detaljer

Materialers klimaegenskaper vs. klima?lpasning av bygg

Materialers klimaegenskaper vs. klima?lpasning av bygg Materialers klimaegenskaper vs. klima?lpasning av bygg Anders Fylling Forskningssjef SINTEF Byggforsk 1 Tema Bakgrunn Hvordan påvirker materialer klima Klima?lpasning av bygg 2 IPCC FNs klimapanel 3 2

Detaljer

Klimatilpasning. Norsk bygningsfysikkdag Onsdag 27. november 2012. Tore Kvande

Klimatilpasning. Norsk bygningsfysikkdag Onsdag 27. november 2012. Tore Kvande Klimatilpasning Norsk bygningsfysikkdag Onsdag 27. november 2012 Tore Kvande Norsk klima store variasjoner Sihccajavri: -3.1 C Arktisk klima: Middeltemperatur under +10 C i årets varmeste mnd. Kontinentalt

Detaljer

Klimasårbarhet i norske bygg

Klimasårbarhet i norske bygg fylkeskommunal infrastruktur utarbeidet av Vestlandsforskning, SINTEF og Bjerknessenteret for KS FoU. Klimasårbarhet i norske bygg Foto: Yaymicro 2 I dag ligger omtrent 600.000 bygninger i høy råterisikoklasse.

Detaljer

Klimaendringenes konsekvenser for kommunal og fylkeskommunal infrastruktur

Klimaendringenes konsekvenser for kommunal og fylkeskommunal infrastruktur Vestlandsforskingsrapport nr. 1/2011 Klimaendringenes konsekvenser for kommunal og fylkeskommunal infrastruktur Delrapport 3: Egne analyser av sårbarhet overfor klimaendringer belyst med eksempler fra

Detaljer

Klimatilpasning av bygninger

Klimatilpasning av bygninger Klimatilpasning av bygninger Kristin Elvebakk, SINTEF Byggforsk Norsk bygningsfysikkdag, Oslo 13.11.2018 Klimaeksponering Blågrønne løsninger Fuktsikre bygninger Beslutnings prosesser Vannutløste skred

Detaljer

Veiledere og prosjekter

Veiledere og prosjekter Veiledere og prosjekter Nettverkssamling Sandnes 16.April 2013 Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar Veiledere Veileder nettportalen De viktigste veilederne Kunnskapsgrunnlaget Klimaendringer

Detaljer

Klimatilpasning og fuktsikring

Klimatilpasning og fuktsikring Klimatilpasning og fuktsikring NKF-seminar Sandnes 29. mars 2007 Siv.ark. MNAL/PhD-student Cecilie Flyen Øyen 1 Klimatilpasning Hva er klima? Klimatilpasning - Klima 2000 Er klimatilpasning et kommunalt

Detaljer

Teknologi for et bedre samfunn 1

Teknologi for et bedre samfunn 1 1 Byggesaksdagene 2015 - Lillestrøm Klimatilpassing ikkje berre skred og flaum Anders-Johan Almås PhD Seniorforskar SINTEF Byggforsk anders-johan.almas@sintef.no 27.10.2015 2 SINTEF Byggforsk Byggematerialer

Detaljer

Alle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden

Alle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden Alle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden Den Norske Forsikringsforening 21/11 2007 John Smits, Statsmeteorolog Men aller først litt om Meteorologisk institutt

Detaljer

Tåler bygget ditt å stå ute? Klimatilpasning i Statsbygg. Jonas Tautra Vevatne TEKNA BYGG Trondheim, 26. september 2019

Tåler bygget ditt å stå ute? Klimatilpasning i Statsbygg. Jonas Tautra Vevatne TEKNA BYGG Trondheim, 26. september 2019 Tåler bygget ditt å stå ute? Klimatilpasning i Statsbygg Jonas Tautra Vevatne TEKNA BYGG Trondheim, 26. september 2019 BYGGING EIENDOMS- FORVALTNING RÅDGIVNING STATSBYGG 2,9 mill m 2 bygningsmasse i inn-

Detaljer

Klimaendringenes konsekvenser for kommunal og fylkeskommunal infrastruktur

Klimaendringenes konsekvenser for kommunal og fylkeskommunal infrastruktur Vestlandsforskingsrapport nr. 1/2011 Klimaendringenes konsekvenser for kommunal og fylkeskommunal infrastruktur Delrapport 3: Egne analyser av sårbarhet overfor klimaendringer belyst med eksempler fra

Detaljer

Bygningsmassen og klimatilpasning

Bygningsmassen og klimatilpasning Plankonferansen 2017 Bygningsmassen og klimatilpasning og klimagassreduksjon Michael Klinski Arkitekt, Seniorforsker i SINTEF Byggforsk michael.klinski@sintef.no Bergen, 18.10.2017 1 Agenda Klimaendringer

Detaljer

Hva gjør klimaendringene med kloden?

Hva gjør klimaendringene med kloden? Hva gjør klimaendringene med kloden? Helge Drange helge.drange@gfi.uib.no Helge Drange Verdens befolkning bor ikke i Norge Verdens matprodukjon skjer ikke i Norge Verdens biodiversitet finnes ikke i Norge

Detaljer

Hvordan kan byggenæringen g oppnå myndighetenes ambisiøse energimål?

Hvordan kan byggenæringen g oppnå myndighetenes ambisiøse energimål? Hvordan kan byggenæringen g oppnå myndighetenes ambisiøse energimål? Kim Robert Lisø Forskningssjef SINTEF Byggforsk Fukt og frykt! Sammenheng mellom inneklima og astma. Fukt, mugg og helse. Fuktrisiko

Detaljer

Klimaendringer, konsekvenser og klimatilpasning

Klimaendringer, konsekvenser og klimatilpasning Klimaendringer, konsekvenser og klimatilpasning Workshop Sandnes den 11.april 2013 Gry Backe Fagkoordinator klimatilpasning Framtidens byer gry.backe@dsb.no 47467582 1 Et trygt og robust samfunn - der

Detaljer

Klimautfordringer. Gry Backe Fagkoordinator for klimatilpasning i Framtidens byer DSB

Klimautfordringer. Gry Backe Fagkoordinator for klimatilpasning i Framtidens byer DSB Klimautfordringer Gry Backe Fagkoordinator for klimatilpasning i Framtidens byer DSB Seminar: Vått og vilt? Klimatilpasning Strømsø som eksempel, 28. mars 2011 Noen klimaendringer og effekter : Temperaturen

Detaljer

Bruk av klimadata for bygningsfysisk prosjektering. Metoder for geografisk differensiering. Resultater fra et dr. grads arbeid.

Bruk av klimadata for bygningsfysisk prosjektering. Metoder for geografisk differensiering. Resultater fra et dr. grads arbeid. Bruk av klimadata for bygningsfysisk prosjektering. Metoder for geografisk differensiering. Resultater fra et dr. grads arbeid. Kim Robert Lisø Norsk bygningsfysikkdag 2006 Thon Hotel Vika Atrium, 30.

Detaljer

Robuste byer i fremtidens klima. Elisabeth Longva, avdelingsleder Enhet for regional og lokal sikkerhet, DSB

Robuste byer i fremtidens klima. Elisabeth Longva, avdelingsleder Enhet for regional og lokal sikkerhet, DSB Robuste byer i fremtidens klima Elisabeth Longva, avdelingsleder Enhet for regional og lokal sikkerhet, DSB Dette har jeg tenkt å snakke om: Kort om DSB Hva er utfordringene? Hvordan kartlegge og ta hensyn

Detaljer

ROS og håndtering av klimarisiko

ROS og håndtering av klimarisiko ROS og håndtering av klimarisiko Tromsø 23. november 2012 Gry Backe, seniorrådgiver Klimatilpasningssekretariatet KLIMATILPASNING og ROS (kommer ) En ROS-analyse skal ikke gjennomføres alene for å ta hensyn

Detaljer

Klimaendringer og kritisk infrastruktur.

Klimaendringer og kritisk infrastruktur. Klimaendringer og kritisk infrastruktur. Det nasjonale klimatilpasningssekretariatet og programmet Framtidens byer er initiativ for å tilpasse seg klimaendringene. Hva konkret bør man gjøre? Trondheim

Detaljer

Klimaendringenes betydning for snølast og våt vinternedbør

Klimaendringenes betydning for snølast og våt vinternedbør Klimaendringenes betydning for snølast og våt vinternedbør Harold Mc Innes, Meteorologisk institutt Rapporten Klima- og sårbarhetsanalyse for bygninger i Norge (2013) SINTEF rapport av Tore Kvande (SINTEF)

Detaljer

Nordland fylkeskommunes arbeid med klimatilpasning

Nordland fylkeskommunes arbeid med klimatilpasning Nordland fylkeskommunes arbeid med klimatilpasning Karina Maria Gregersen, miljøkoordinator 24. januar 2013 Foto: Bjørn Erik Olsen Disposisjon Analyse av forventede klimaendringer i Nordland Regional plan

Detaljer

Verktøy for kommunenes arbeid med klimatilpasning

Verktøy for kommunenes arbeid med klimatilpasning Verktøy for kommunenes arbeid med klimatilpasning Gry Backe Seniorrådgiver Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 47467582 gry.backe@dsb.no 1 Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

Detaljer

Klima 2000 Klimatilpasning av bygningskonstruksjoner

Klima 2000 Klimatilpasning av bygningskonstruksjoner Klima 2000 Klimatilpasning av bygningskonstruksjoner Torsdag 24. november Thon Hotell Vika Atrium Norsk bygningsfysikkdag Stig Geving Klima 2000 - Hovedmål Gjennom forskning og utvikling å oppdatere prinsippløsninger

Detaljer

Klimatilpasning i planarbeid. Therese H. Karlseng Energi- og klimarådgiver Hedmark fylkeskommune Plan- og bygningslovskonferansen 13.

Klimatilpasning i planarbeid. Therese H. Karlseng Energi- og klimarådgiver Hedmark fylkeskommune Plan- og bygningslovskonferansen 13. Klimatilpasning i planarbeid Therese H. Karlseng Energi- og klimarådgiver Hedmark fylkeskommune Plan- og bygningslovskonferansen 13. mars 2012 Agenda Innledning - Hva er klimatilpasning? Forventede konsekvenser

Detaljer

Klima og transport resultater fra FoU prosjekt i Statens vegvesen

Klima og transport resultater fra FoU prosjekt i Statens vegvesen Klima og transport resultater fra FoU prosjekt i Statens vegvesen Gordana Petkovic, Statens vegvesen Endret risikobilde - sårbarhet i transportsektoren Onsdag 8. februar 2012 Innhold Tidligere sårbarhetsutredninger

Detaljer

Utbygging i fareområder 3. Klimaendringer

Utbygging i fareområder 3. Klimaendringer 3. Klimaendringer Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 27.09.2016 3. Klimaendringer Innledning Kapitlet tar for seg klimaendringer i Norge gjennom de siste hundre år, hvordan klimaet fram mot 2100

Detaljer

Hva ser klimaforskerne i krystallkulen i et 20 års perspektiv?

Hva ser klimaforskerne i krystallkulen i et 20 års perspektiv? WWW.BJERKNES.UIB.NO Hva ser klimaforskerne i krystallkulen i et 20 års perspektiv? av Tore Furevik & Helge Drange Bjerknessenteret for klimaforskning, Universitetet i Bergen Seminar CTIF NORGE, klima og

Detaljer

Hva må vektlegges for å forebygge uønskede hendelser?

Hva må vektlegges for å forebygge uønskede hendelser? Hva må vektlegges for å forebygge uønskede hendelser? Avd.dir Asbjørn Lund Seniorrådgiver Tord E Smestad Seniorrådgiver Tord Smestad - Samordnings- og beredskapsstaben (FMOP) Samordnings- og beredskapsstaben

Detaljer

Klima i Norge Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5

Klima i Norge Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 5 Klima i Norge 2100 Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/klima/klimainorge/klimainorge-2100/ Side 1 / 5 Klima i Norge 2100 Publisert 23.11.2015 av Miljødirektoratet Beregninger viser at framtidens

Detaljer

Klimatilpasning i plan

Klimatilpasning i plan Klimatilpasning i plan Innhold Klimaprofil Buskerud ROS-analyse i plan Hvordan møte klimautfordringene Overvann Rettsavgjørelser Kommunens plikt Krav til sikkerhet Tildelingsbrev 2018 Flom i Kongsberg,

Detaljer

Klima- og sårbarhetsanalyse for bygninger i Norge: Utredning som grunnlag for NOU om klimatilpassing

Klima- og sårbarhetsanalyse for bygninger i Norge: Utredning som grunnlag for NOU om klimatilpassing Oppdragsgiver Statens bygningstekniske etat SINTEF Byggforsk Oslo Forskningsveien 3b, 0373 Oslo Postboks 124 Blindern, 0314 Oslo Telefon: 22 96 55 55 Telefaks: 22 69 94 38 E-post: byggforsk@sintef.no Internettadresse:

Detaljer

Bryggen i solskinn! Vi liker det best slik!

Bryggen i solskinn! Vi liker det best slik! Bryggen i solskinn! Vi liker det best slik! 1 Tilpasning til klimaendringer Definisjon: "Den evnen et system har til å tilpasse seg klimaendringer (inkl. klimavariasjoner og ekstremer) for å begrense potensielle

Detaljer

Beredskap og klimatilpassing. Energidagene 2011 Ingvild Vaggen Malvik Forsyningssikkerhet

Beredskap og klimatilpassing. Energidagene 2011 Ingvild Vaggen Malvik Forsyningssikkerhet Beredskap og klimatilpassing Energidagene 2011 Ingvild Vaggen Malvik Forsyningssikkerhet Forsyningssikkerhet Kraftsystemets evne til å sikre kontinuerlig forsyning i alle situasjoner. 2 NVE som beredskapsmyndighet

Detaljer

Klimaendringer og økt ekstremvær forsikringsbar risiko? Tromsø 20. mars 2012 Tom Anders Stenbro, Tryg Forsikring

Klimaendringer og økt ekstremvær forsikringsbar risiko? Tromsø 20. mars 2012 Tom Anders Stenbro, Tryg Forsikring Klimaendringer og økt ekstremvær forsikringsbar risiko? Tromsø 20. mars 2012 Tom Anders Stenbro, Tryg Forsikring Finansnæringen under press internasjonalt - Occupy Wall Street kampanjer i USA og store

Detaljer

Slik vil eit endra klima påverke bygningsmassen framover ulike stader i landet

Slik vil eit endra klima påverke bygningsmassen framover ulike stader i landet Hus i hardt klima Slik vil eit endra klima påverke bygningsmassen framover ulike stader i landet Anders-Johan Almås, PhD / Siv.ing. 15. Mai 2014 aja@multiconsult.no Agenda Bakgrunn og mekanismar Forskning

Detaljer

ROS-analyse i arealplanlegging NIFS- Dp. 3.3

ROS-analyse i arealplanlegging NIFS- Dp. 3.3 ROS-analyse i arealplanlegging NIFS- Dp. 3.3 Ved Jan Otto Larsen Statens vegvesen Innhold Introduksjon Lover og forskrifter Akseptkriterier for vegtransport Klimaendringer og konsekvenser Forebyggende

Detaljer

Thomas K. Thiis, UMB

Thomas K. Thiis, UMB Klimapåkjenninger på bygninger Thomas K. Thiis, UMB 1 Klimapåkjenninger på bygninger Hvilke klimalaster er aktuelle i bygningssammenheng Naturskader Hvordan planlegge med klimalaster Kunnskapshull 2 Relevante

Detaljer

GJENNOMGANG AV KLIMATILPASNING I KOMMUNALE PLANER KOMMUNER I FRAMTIDENS BYER

GJENNOMGANG AV KLIMATILPASNING I KOMMUNALE PLANER KOMMUNER I FRAMTIDENS BYER GJENNOMGANG AV KLIMATILPASNING I KOMMUNALE PLANER KOMMUNER I FRAMTIDENS BYER RAPPORTEN ER UTARBEIDET AV RAMBØLL PÅ VEGNE AV DSB RAPPORTEN GIR EN: Gjennomgang av status i kommuneplaner ikke en helhetlig

Detaljer

Klimatilpasning i NVE

Klimatilpasning i NVE Klimatilpasning i NVE Hege Hisdal Klimaarbeid i NVEs strategi NVE skal dokumentere klimaendringer gjennom datainnsamling, forskning og analyse. NVE skal vise de forvaltningsmessige konsekvensene av klimaendringer

Detaljer

Vær-/klimavarsel for 2050-2100 Varmere og våtere, muligens villere. LOS Energy Day, 18. november 2015 John Smits, Meteorologisk institutt

Vær-/klimavarsel for 2050-2100 Varmere og våtere, muligens villere. LOS Energy Day, 18. november 2015 John Smits, Meteorologisk institutt Vær-/klimavarsel for 2050-2100 Varmere og våtere, muligens villere. LOS Energy Day, 18. november 2015 John Smits, Dagens tekst Langtidsvarsel mot 2050-2100. Varmere og våtere, muligens villere. Hvilke

Detaljer

FORSKNING. Fukt i forskning og praksis i Norge de siste 10 år. Fukt i forskning og praksis i Norge siste 10 år 2014-11-21.

FORSKNING. Fukt i forskning og praksis i Norge de siste 10 år. Fukt i forskning og praksis i Norge siste 10 år 2014-11-21. 1 Fukt i forskning og praksis i Norge de siste 10 år Stig Geving, prof. Institutt for bygg, anlegg og transport Trondheim 2 FORSKNING Stig Geving 1 3 Hvem er aktive innen fuktforskning? SINTEF Byggforsk

Detaljer

Klimaendringer og klimatilpasning i Nordland Irene Brox Nilsen og Hege Hisdal, NVE og KSS

Klimaendringer og klimatilpasning i Nordland Irene Brox Nilsen og Hege Hisdal, NVE og KSS Klimaendringer og klimatilpasning i Nordland Irene Brox Nilsen og Hege Hisdal, NVE og KSS Målestasjon Nervoll i Vefsna, Foto: NVE Norsk klimaservicesenter er et samarbeidsprosjekt mellom: 2 Norsk klimaservicesenter

Detaljer

Klimatilpasning. : Byomforming 2009 Utfordringer for fremtidens byer : 6. 7. januar 2009

Klimatilpasning. : Byomforming 2009 Utfordringer for fremtidens byer : 6. 7. januar 2009 Klimatilpasning : Byomforming 2009 Utfordringer for fremtidens byer : 6. 7. januar 2009 Fagkoordinator Gry Backe, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Et trygt og robust samfunn der alle tar

Detaljer

Arealbruk og tilpasning til klimaendringer

Arealbruk og tilpasning til klimaendringer Arealbruk og tilpasning til klimaendringer Plandag for planleggerne i kommunene i Nord-Trøndelag Steinkjer, 12. november 2013 Eivind Junker Oversikt klimaendringer: hva, hvor, når? tilpasning: forebygging

Detaljer

«Hvordan jobber kommunene med klimatilpasning?»

«Hvordan jobber kommunene med klimatilpasning?» «Hvordan jobber kommunene med klimatilpasning?» Klimatilpasning og kommunenes rolle, Helene Amundsen Hvor godt er norske kommuner rustet til å håndtere følgene av klimaendringer? Marit Klemetsen CIENS

Detaljer

Klimatilpassing planlegging for det ukjente

Klimatilpassing planlegging for det ukjente Mandatet Skildre kva risiko klimaendringane gir på ulike samfunnsområde Identifisere og drøfte verkemidlar og tiltak for å redusere sårbarheit og styrke evna til tilpassing Identifisere satsingsområde

Detaljer

Hovedpunkter i FN-klimapanels rapport om ekstremværhendelser og om Klifs roller

Hovedpunkter i FN-klimapanels rapport om ekstremværhendelser og om Klifs roller Hovedpunkter i FN-klimapanels rapport om ekstremværhendelser og om Klifs roller Framtidens byers storsamling 23. april 2012 Direktør Ellen Hambro Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) Direktorat under

Detaljer

Et grunnlag for klimatilpasning - fokus flom og skred

Et grunnlag for klimatilpasning - fokus flom og skred Et grunnlag for klimatilpasning - fokus flom og skred Kari Øvrelid Klimaarbeid i NVEs strategi NVE skal dokumentere klimaendringer gjennom datainnsamling, forskning og analyse. NVE skal vise de forvaltningsmessige

Detaljer

Hvordan blir klimaet framover?

Hvordan blir klimaet framover? Hvordan blir klimaet framover? helge.drange@gfi.uib.no Klimautfordringen Globalt, 1860-2100 Anno 2009 Støy i debatten Klimautfordringen Globalt, 1860-2100 Anno 2009 Støy i debatten Norges klima Siste 100

Detaljer

Kommunal beredskapsplikt - forskriftsarbeidet

Kommunal beredskapsplikt - forskriftsarbeidet Kommunal beredskapsplikt - forskriftsarbeidet Fremdriftsplan: Ikrafttredelse 01.01.11 Høringsfrist 01.11.10 Sendes på høring 01.08.10, (tre måneder) Forslag sendes JD 01.06.10 Arbeidsgruppen jobber med

Detaljer

Klima Risiko og Sårbarhetsanalyse for Flora: innspill til tematikk

Klima Risiko og Sårbarhetsanalyse for Flora: innspill til tematikk Klima Risiko og Sårbarhetsanalyse for Flora: innspill til tematikk Innlegg under møte mellom Flora kommune, Beredskapsavdelingen ved Fylkesmannen i Sogn og Fjordane og Vestlandsforsking Florø, 26. januar

Detaljer

Tilpasning til klimaendringer i kommunene

Tilpasning til klimaendringer i kommunene Tilpasning til klimaendringer i kommunene Framtidens byer verksted klimatilpasning Hege Westskog, Senter for Klimaforskning T-banen i Oslo oktober 2000 Vårt arbeid Tilpasninger til klimaendringer i Osloregionen

Detaljer

Klimaendringenes konsekvenser for kommunal og fylkeskommunal infrastruktur

Klimaendringenes konsekvenser for kommunal og fylkeskommunal infrastruktur Klimaendringenes konsekvenser for kommunal og fylkeskommunal infrastruktur Klimaanalyse: Kunnskap og usikkerheter om fremtidige klimaendringer i Norge Disposisjon 1. Introduksjon: Klimaanalyse innen et

Detaljer

Klimaendringenes utfordringer og konsekvenser for kommunal og fylkeskommunal infrastruktur. Hvordan prioritere riktige tiltak?

Klimaendringenes utfordringer og konsekvenser for kommunal og fylkeskommunal infrastruktur. Hvordan prioritere riktige tiltak? Klimaendringenes utfordringer og konsekvenser for kommunal og fylkeskommunal infrastruktur. Hvordan prioritere riktige tiltak? Presentasjon på seminaret Tilpasning til nye værforhold - klimatilpasninger

Detaljer

Hvor står vi hvor går vi?

Hvor står vi hvor går vi? - Framfor menneskehetens største miljø-utfordring - IPCC-2007: Enda klarere at menneskeheten endrer klimaet - Til Kina Hvor står vi hvor går vi? Helge Drange Helge.drange@nersc.no.no G. C. Rieber klimainstitutt,

Detaljer

Klimasikring av verneverdige bygninger

Klimasikring av verneverdige bygninger Klimasikring av verneverdige bygninger med seks kirker i Agder som eksempel Fredrik Berg, CIENS-frokost, mars 2019 Bakgrunn og formål Miljødirektoratets klimatilpasningsmidler anno 2018 Vest-Agder fylkeskommune

Detaljer

Effekter av klimaendringer i Norge Hege Hisdal, NVE og KSS

Effekter av klimaendringer i Norge Hege Hisdal, NVE og KSS Effekter av klimaendringer i Norge Hege Hisdal, NVE og KSS Stryneelva juli 2005, Foto: Roger Vik Norsk klimaservicesenter er et samarbeidsprosjekt mellom: 2 Norsk klimaservicesenter Hovedbudskap Foto:

Detaljer

Klimaprofil Sør-Trøndelag

Klimaprofil Sør-Trøndelag Klimaprofil Sør-Trøndelag Eirik J. Førland MET / Norsk Klimaservicesenter (KSS) Fylkesmannens dialogkonferanse, Ørland 30.august 2016 Klimaservicesenter: Beslutningsgrunnlag for klimatilpasning i Norge

Detaljer

Statens vegvesens klimatilpasningsarbeid Gordana Petkovic, Vegdirektoratet

Statens vegvesens klimatilpasningsarbeid Gordana Petkovic, Vegdirektoratet Statens vegvesens klimatilpasningsarbeid Gordana Petkovic, Vegdirektoratet med prosjektgruppen Transport, miljø og forskning, 2. april 2008 FoU-prosjekt i Statens vegvesen 2007 2010 Kostnadsrammen 20 mill

Detaljer

Klima i endring. Hva skjer og hvorfor? Hvor alvorlig er situasjonen?

Klima i endring. Hva skjer og hvorfor? Hvor alvorlig er situasjonen? Klima i endring. Hva skjer og hvorfor? Hvor alvorlig er situasjonen? helge.drange@gfi.uib.no Litt historikk og noen myter CO 2 i luften på Mauna Loa, Hawaii CO 2 (milliondeler) 1958 http://www.esrl.noaa.gov/gmd/ccgg/trends/

Detaljer

Samfunnsplanlegging for rådmenn. Solastrand hotell 14.januar 2016. Guro Andersen Seniorrådgiver DSB

Samfunnsplanlegging for rådmenn. Solastrand hotell 14.januar 2016. Guro Andersen Seniorrådgiver DSB Samfunnsplanlegging for rådmenn Solastrand hotell 14.januar 2016 Guro Andersen Seniorrådgiver DSB Hva skal jeg snakke om? Kort om DSB Helhetlig og systematisk samfunnssikkerhetsarbeid: Kommunal beredskapsplikt

Detaljer

Klimatilpasning og planlegging

Klimatilpasning og planlegging Klimatilpasning og planlegging Nettverkssamling regional planlegging og utvikling 24.10.08 Nils Ivar Larsen Underdirektør Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Fremtidens klimaendringer Hvorfor

Detaljer

Klimaprofiler og klimatilpassing. Dagrun Vikhamar Schuler, NVE og KSS

Klimaprofiler og klimatilpassing. Dagrun Vikhamar Schuler, NVE og KSS Klimaprofiler og klimatilpassing Dagrun Vikhamar Schuler, NVE og KSS Globale utslippsscenarioer, CO 2 HØYT MIDDELS LAVT Fra globale utslipp til klima i Norge Globale utslippsscenarier Global klimamodell

Detaljer

Framtidige klimaendringer

Framtidige klimaendringer Framtidige klimaendringer er vi forberedt? Tore Furevik tore@gfi.uib.no Geofysisk Institutt, Universitetet i Bergen Bjerknessenteret for klimaforskning Kraftseminar på Fosen, 21-22 august 2007 Tema Dagens

Detaljer

Fra forskning til praksis - kunnskapssystem for byggenæringen

Fra forskning til praksis - kunnskapssystem for byggenæringen Fra forskning til praksis - kunnskapssystem for byggenæringen Kim Robert Lisø Forskningssjef SINTEF Bygggforsk Uværssamfunn konferanse om lokale konsekvenser av klimaendringer for arealplanlegging og byggevirksomhet

Detaljer

Utfordringene i Bergen

Utfordringene i Bergen og fremtidsbyen Bergen... Utfordringene i Bergen Utslipp av klimagasser i Be rge n kommune Andre mobile kilder 11 % Stasjonær forbrenning 22 % Veitrafikk 55 % Prosessutslipp 12 % 1 Mål: Redusere klimagassutslipp

Detaljer

Dato: 18. februar 2011

Dato: 18. februar 2011 Dato: 18. februar 2011 Byrådssak 1089/11 Byrådet Høring: NOU 2010:10. Tilpassing til eit klima i endring. PEVI SARK-03-201001740-252 Hva saken gjelder: Miljøverndepartementet har sendt NOU 2010 "Tilpassing

Detaljer

Bygningsmassen og klimatilpasning

Bygningsmassen og klimatilpasning Husbanken, Bærekraftig frokost, Bergen Rådhus Bygningsmassen og klimatilpasning Bygningsfysikk og universell utforming Anders-Johan Almås PhD Seniorforskar SINTEF Byggforsk anders-johan.almas@sintef.no

Detaljer

Klimatilpasning i Framtidens byer. Gry Backe Fagkoordinator. Framtidens byer gry.backe@dsb.no Tlf.474 67 582

Klimatilpasning i Framtidens byer. Gry Backe Fagkoordinator. Framtidens byer gry.backe@dsb.no Tlf.474 67 582 Klimatilpasning i Framtidens byer Gry Backe Fagkoordinator. Framtidens byer gry.backe@dsb.no Tlf.474 67 582 Nordregio 8. juni 2011 St.meld. nr. 34 (2006-2007) Norsk klimapolitikk Framtidens byer - et nasjonalt

Detaljer

Klimatilpasning Norge

Klimatilpasning Norge Klimatilpasning Norge - En samordnet satsning for å møte klimautfordringene Marianne Karlsen, DSB Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Klimaendringer Klimaet har alltid endret seg - er det så

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2016-2022 Risiko- og sårbarhet

Kommuneplanens arealdel 2016-2022 Risiko- og sårbarhet Kommuneplanens arealdel 2016-2022 Risiko- og sårbarhet Risiko- og sårbarhet (ROS) 23.05.16 Innhold Klimaendringer... 3... 3 Høyere temperatur... 3 Mer økt og ekstrem nedbør... 3 Havnivåstigning... 3 Vind...

Detaljer

Relevante konklusjoner fra klimatilpasningsutvalget

Relevante konklusjoner fra klimatilpasningsutvalget Vann i byer: urbaniseringsutfordringer Relevante konklusjoner fra klimatilpasningsutvalget v/ Inger Hanssen-Bauer, Meteorologisk institutt og Høgskolen i Telemark Oversikt Intro: Klimatilpasningsutvalget

Detaljer

Hva skjer med klimaet sett fra et naturvitenskaplig ståsted?

Hva skjer med klimaet sett fra et naturvitenskaplig ståsted? Hva skjer med klimaet sett fra et naturvitenskaplig ståsted? helge.drange@gfi.uib.no Noen observasjoner CO 2 (milliondeler) CO 2 i luft (fra Mauna Loa, Hawaii) Mer CO 2 i luften i dag enn over de siste

Detaljer

: Den globale gjennomsnittstemperaturen på jorden kan øke med mellom 2 til 6 grader fram mot år 2100 avhengig av hvor stort klimagassutslippet blir.

: Den globale gjennomsnittstemperaturen på jorden kan øke med mellom 2 til 6 grader fram mot år 2100 avhengig av hvor stort klimagassutslippet blir. FNs klimapanel : FNs klimapanel konkluderte i sin fjerde hovedrapport at menneskeskapte klimagassutslipp er hovedårsaken til den globale oppvarmingen de siste 50 år : Den globale gjennomsnittstemperaturen

Detaljer

Planlegge for klimaendringer

Planlegge for klimaendringer Planlegge for klimaendringer Arealplansamling Finnmark 23.oktober 2013 Guro Andersen DSB Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar Mål med klimatilpasningsarbeidet Hensynet til et endret klima må

Detaljer

Havstigning, vått og vilt - hva gjør vi?

Havstigning, vått og vilt - hva gjør vi? Havstigning, vått og vilt - hva gjør vi? Eli Heiberg, Vestlandsforsking BYUTVIKLINGSKONFERANSEN 2008 Fremtidsbyen Bergen 28. november i Grieghallen Disposisjon Innledning om arbeidet med klimatilpassing

Detaljer

7-2. Sikkerhet mot flom og stormflo

7-2. Sikkerhet mot flom og stormflo 7-2. Sikkerhet mot flom og stormflo Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 07.08.2012 7-2. Sikkerhet mot flom og stormflo (1) Byggverk hvor konsekvensen av en flom er særlig stor, skal ikke plasseres

Detaljer

Trond Iversen. Klimascenarier for Norge med vekt på faktorer som kan øke transportsektorens sårbarhet. Professor Ass. Forskningsdirektør

Trond Iversen. Klimascenarier for Norge med vekt på faktorer som kan øke transportsektorens sårbarhet. Professor Ass. Forskningsdirektør Klimascenarier for Norge med vekt på faktorer som kan øke transportsektorens sårbarhet Trond Iversen Professor Ass. Forskningsdirektør Konferansen: Transport, miljø og forskning, 02.04.2008 Innhold Litt

Detaljer

Utfordringsnotatet. Foto: Heggelund, Jan Erik/SCANPIX. Halvor Dannevig, Vestlandsforsking

Utfordringsnotatet. Foto: Heggelund, Jan Erik/SCANPIX. Halvor Dannevig, Vestlandsforsking Utfordringsnotatet Foto: Heggelund, Jan Erik/SCANPIX Halvor Dannevig, Vestlandsforsking Innhold Klimaendringer i Sogn og Fjordane Konsekvenser, sårbarhet og tilpasning Lokale konsekvenser av en ambisiøs

Detaljer

Klimatilpasning i kommunal planlegging Narvik 28.11.2013

Klimatilpasning i kommunal planlegging Narvik 28.11.2013 Klimatilpasning i kommunal planlegging Narvik 28.11.2013 Sunniva Tøsse sunniva.tosse@dsb.no Klimatilpasning Norge Regjeringens satsing på klimatilpasning, startet i 2007 Mål: redusere samfunnets sårbarhet

Detaljer

Klimaprofil Troms. Norsk Klimaservicesenter. Januar 2015. Sessøya i Troms. Foto: Gunnar Noer.

Klimaprofil Troms. Norsk Klimaservicesenter. Januar 2015. Sessøya i Troms. Foto: Gunnar Noer. Klimaprofil Troms Norsk Klimaservicesenter Januar 2015 Sessøya i Troms. Foto: Gunnar Noer. Klimaprofilen gir et kortfattet sammendrag av klimaet, forventede klimaendringer og klimautfordringer i Troms

Detaljer

Klimaendringer i Norge og nasjonalt klimatilpasningsarbeid

Klimaendringer i Norge og nasjonalt klimatilpasningsarbeid Klimaendringer i Norge og nasjonalt klimatilpasningsarbeid Cathrine Andersen Det nasjonale klimatilpasningssekretariatet Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Klima og miljø: Lokale og

Detaljer

Konklusjoner fra sluttrapporten

Konklusjoner fra sluttrapporten Konklusjoner fra sluttrapporten P rosjektgruppen sammenstiller til slutt resultatene fra rapporten. De tre forholdene klimasårbarhet, klimatilpasning og hindringer for klimatilpasninsgsarbeidet blir oppsummert

Detaljer

Klimatilpassing Eksempel på tilpassing av fysisk infrastruktur

Klimatilpassing Eksempel på tilpassing av fysisk infrastruktur Klimatilpassing Eksempel på tilpassing av fysisk infrastruktur Hovedkategorier av klimatilpassingstiltak Tilpasning til dagens Tilpasning til klima morgendagens klima Forberedelse Styrke institusjonell

Detaljer

Klima i Norge Norsk klimaservicesenter

Klima i Norge Norsk klimaservicesenter Klima i Norge 2100 Inger Hanssen-Bauer, Meteorologisk institutt og Hege Hisdal, NVE og Presentasjon ved Kommuneplankonferansen 08.02.2016 er et samarbeidsprosjekt mellom: 2 Hovedbudskap 1 Foto: Anette

Detaljer

Lokal klimatilpasning til et klima i endring. Visualisering av havnivåstigning og stormflo i KlimaGIS

Lokal klimatilpasning til et klima i endring. Visualisering av havnivåstigning og stormflo i KlimaGIS Lokal klimatilpasning til et klima i endring. Visualisering av havnivåstigning og stormflo i KlimaGIS Tromsø kommune, Torben Marthinus, Hans Petter Tollefsen, 20. mars 2012 Klimaendringene er her! Hvem

Detaljer

Effekter av klimaendringer i Norge. Hege Hisdal, NVE og KSS

Effekter av klimaendringer i Norge. Hege Hisdal, NVE og KSS Effekter av klimaendringer i Norge Hege Hisdal, NVE og KSS Hovedbudskap 1 Foto: Anette Karlsen/NTB scanpix Foto: Hans Olav Hygen Foto: Ludvig Lorentzen Helge Mikalsen/NTB scanpix Foto: Erling Briksdal

Detaljer

Ansvar, arbeidsdeling og samarbeid på klimatilpasningsområdet. Kjell Harvold Norsk institutt for by og regionforskning (NIBR)

Ansvar, arbeidsdeling og samarbeid på klimatilpasningsområdet. Kjell Harvold Norsk institutt for by og regionforskning (NIBR) Ansvar, arbeidsdeling og samarbeid på klimatilpasningsområdet Kjell Harvold Norsk institutt for by og regionforskning (NIBR) Utgangspunkt Ansvar og virkemidler ved tilpasning til klimaendringer..ciens-rapport

Detaljer

Klima og transport Det første året. Gordana Petkovic, Vegdirektoratet

Klima og transport Det første året. Gordana Petkovic, Vegdirektoratet Klima og transport Det første året Gordana Petkovic, Vegdirektoratet Arbeidsemner og delprosjekter 2. Data: innsamling, behandling og lagring 1. Premisser og implementering 3. Flom- og erosjonssikring

Detaljer