Fra forskning til praksis - kunnskapssystem for byggenæringen

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Fra forskning til praksis - kunnskapssystem for byggenæringen"

Elisabeth Nilssen
8 år siden
Visninger:

1 Fra forskning til praksis - kunnskapssystem for byggenæringen Kim Robert Lisø Forskningssjef SINTEF Bygggforsk Uværssamfunn konferanse om lokale konsekvenser av klimaendringer for arealplanlegging og byggevirksomhet Polarmiljøsenteret, Tromsø, 9. mai 2007 Husbanken og Norsk Polarinstitutt 1

konsekvenser av klimaendringer for arealplanlegging og byggevirksomhet

2 Kilde: dagbladet.no 2

3 Troll Pilot. Ill: Arctic reklamebyrå, fra Teknisk Ukeblad 3

4 Cowboynæring? 4

5 Paradoks Det produseres byggskader for oppimot 15 milliarder kroner i året Til tross for at vi har kunnskap om hvordan vi skal bygge riktig Foto: 5

6 Èn hovedutfordring 3,5 meter nedbør i et normalår: Flere steder i Sogn og Fjordane og Hordaland. Foto: Mesterhus Største døgnnedbør: mm, Grøndalen (Sogn og Fjordane) 11. januar

7 Èn hovedutfordring Mindre enn 300 mm nedbør i året: Flere steder i Oppland, Nordland, Troms og Finnmark Michelangelo ( ): David. 7

8 8

9 En annen sentral hovedutfordring Næringen evner ikke å ta i bruk eksisterende kunnskap Babels tårn. 9

10 10

11 Byggforskserien Nasjonal kunnskapsbase og kvalitetsnorm for hele byggenæringen. Seriens om lag 800 anvisninger gir løsninger og anbefalinger for prosjektering, utførelse og forvaltning av bygninger. Anvisningene tilfredsstiller funksjonskravene i teknisk forskrift til planog bygningsloven (TEK) Et sentralt verktøy for å sikre at norske bygninger utføres i samsvar med forskriftene. Den er en komplett kilde til byggetekniske løsninger, og de tre delseriene (Planlegging, Byggdetaljer og Byggforvaltning) inneholder tilrettelagte erfaringer og resultater fra vår egen og næringens praksis og forskning. 11

Anvisningene tilfredsstiller funksjonskravene i teknisk forskrift til planog bygningsloven (TEK) Et sentralt verktøy for å sikre at norske bygninger

12 Vi når dessverre ikke ut til alle Engelsk undersøkelse bekrefter det vi alle visste: Menn hater bruksanvisninger sliter heller i timevis med en Ikea-hylle, enn å ty til bruksanvisningen i fem minutter Sammenheng? Byggskadeomfanget i Norge Kan Byggforskserien bli bedre som kunnskapssystem? Hvordan når vi ut til alle? Kilde: Energizer, womanweb.no 12

bruksanvisningen i fem minutter Sammenheng?

13 Fra forskning til praksis eksempler Fra brukerne: For mye bør, for lite presis Hovedmålet med serien er å utvikle gode anvisninger, løsninger og anbefalinger, basert på forskning og erfaring. Løsningene har i utgangspunktet et sikkerhetsnivå som er ment å passe for alle deler av landet. For å øke nytteverdien og presisjonen: Utvikling av metoder for angivelse av geografisk differensierte anbefalinger. 13

Løsningene har i utgangspunktet et sikkerhetsnivå som er ment å passe for alle deler av landet.

14 Upresise klimabeskrivelser Upresis formulering Værutsatte områder Høye frostmengder Vanlig utendørsklima på Østlandet Værpåkjente fuger Værharde kyststrøk og på steder med sterk luftforurensing Moderat værpåkjenning Mildt klima Kystklima/innlandsklima? I særlig/ middels aggressivt miljø Ved beskjedne klimapåkjenninger Steder med en del slagregn Mye/lite slagregn 14

luftforurensing Moderat værpåkjenning Mildt klima Kystklima/innlandsklima?

15 Behov for klimadifferensiering Ofte er det nødvendig å fraråde bruk av en gitt teknisk løsning, fordi klimabetingelsene tilsier at løsningen mest sannsynlig ikke vil oppnå sin forventede levetid, eller fordi klimaet medfører høy risiko for skader. Klimapåkjenningene må uttrykkes som en funksjon av klima-, material-, funksjonsegenskaper. Resultatet skal bli nasjonale kart med klimasoner for bygningsfysisk riktig prosjektering og design av klimaskjermen. 15

16 Frostnedbrytningsindeks Helt generelt kan en eksponeringsindeks for frysing og tining av porøse bygningsmaterialer uttrykkes som: FTI = Funksjon av (klima, materialegenskaper) Ny metode for å vurdere det relative potensialet for akselerert frostnedbrytning av porøse bygningsmaterialer i et gitt klima. Klassifisering av frostbestandighet. Klimadata fra 168 værstasjoner i Norge er analysert, for normalperioden Et område med høy potensiell risiko for frostnedbrytning har både et høyt antall frysepunktspasseringer og store mengder nedbør i form av regn i forkant av fryseepisoder. 16

klima. Klassifisering av frostbestandighet. Klimadata fra 168 værstasjoner i Norge er analysert, for normalperioden 1961-1990.

17 Frostnedbrytningsindeks 100,0 800,0 90,0 80,0 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 0,0 Kristiansand (Kjevik) Bergen Bodø Trondheim (Værnes) Ørland Stavanger (Sola) Ålesund (Vigra) Tromsø Fruholmen Lyngdal Oslo Røros Annual average number of days with freezing point crossings (FPC) Karasjok FDEI 700,0 600,0 500,0 400,0 300,0 200,0 100,0 Frost decay exposure index (FDEI) 0,0 Kristiansand, Bergen og Bodø har store mengder nedbør i form av regn, kombinert med et betydelig antall frysepunktspasseringer per år, og representerer derfor områder med størst potensial for akselerert frostnedbrytning. Røros og Karasjok har et stort antall frysepunktspasseringer, men gjennomsnittlig veldig lite regn, spesielt i vintermånedene. 17

index (FDEI) 0,0 Kristiansand, Bergen og Bodø har store mengder nedbør i form av regn, kombinert med et betydelig antall frysepunktspasseringer per år, og representerer derfor

18 Risiko for råte i trekonstruksjoner Klimadata og indekser kan også benyttes til å vurdere faren for råte i utvendige trekonstruksjoner over bakken, som grunnlag for valg av trebeskyttelse i form av overflatebehandling. Nasjonalt kart for vurdering av råtefare, basert på Scheffer s klimaindeks. Klimadata fra 115 værstasjoner er analysert, for normalperioden Scheffer s indeks består av en temperaturfaktor og en fuktfaktor, de to klimafaktorene som styrer råte i trevirke som følge av soppangrep: Klimaindeks = Dec. ( T 2)( Jan. mean D ) 18

Nasjonalt kart for vurdering av råtefare, basert på Scheffer s klimaindeks.

19 Risiko for råte i trekonstruksjoner Medium ( ) High ( ) Kystområdene langs Vestlandet har klimabetingelser med høyest potensiell risiko for råte. Et temperaturscenario for fremtidig klimaendring peker mot en markert økning i råtefare for alle stasjoner. 19

20 Slagregnindeks Slagregn er en betydelig utfordring ved utforming av utvendige konstruksjoner. Ny metode for vurdering av slagregneksponering, basert på observasjoner av nedbør, vind og vindretning. Fordeling av nedbør, vindhastighet og retning gir pålitelig informasjon om slagregneksponering fra ulike retninger. Basert på denne metoden har vi laget et nytt slagregnkart for Norge. 20

21 Slagregnindeks Kartet presenterer årlige slagregnmengder (fargeskala) fra hovedvindretningen (piler) som gir mest slagregn på hver værstasjon. Slagrengmengde på vegg er gitt som mm/år. Slagregnmengder for alle 10-graders sektorer er vist for Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø. 21

22 3D bygningsmodeller 22

23 Kan man klare seg uten? Viktigere enn noen gang, spesielt ved innføringen av nye energikrav De konkrete løsningene kommer i Byggforskserien Alt finnes i Byggforskserien 23

24 Livsløpsstandard Hvor finner du kravene? 24

25 Livsløpsstandard Bare i Byggforskserien! 25

26 U-verdier for golv på grunnen I fjor høst var forslaget til nytt U-verdi krav for golv på grunnen 0,13 W/m 2 K Alle ropte HJELP! 26

27 U-verdier for golv på grunnen Løsningen sto allerede i Byggforskserien! 27

28 Rehabilitering Hva slags konstruksjoner kan du forvente i eldre bygninger? 28

29 Rehabilitering Byggforskserien viser typiske løsninger for ulike årganger 29

30 Hva lurer næringen på? Basiskunnskaper har desidert flest oppslag! 30

31 Markedsundersøkelse Foreløpige resultater (257 svar, 167 abonn., 83 ikke-abonn., 7 vet ikke ) 147 av respondentene er byggmestere el entreprenører 122 svarer at mangelfull utførelse er av meget stor betydning for byggskadomfanget i Norge 173 påstår at de lærer av sine feil, og gjør ikke samme feilene om igjen 209 er helt uenig i at Å bruke bruksanvisninger er for pyser 183 dokumenterer løsningene sine ved bruk av Byggforskserien, til tross for at bare 167 abonnerer Kilde: Monica R. Gran, Markedsundersøkelse (under arbeid), BI,

32 Merkevareanalyse Som kunnskapsbase: Vanvittig bra! Seriøs, troverdig, kvalitetsnorm, dokumenterte løsninger, uavhengig, ikke-kommersiell, altomfattende, bibel (Halleluja!) Tungvint, gammeldags, lite forankret i virkeligheten Personligheten til produktet? Kilde: Monica R. Gran, Merkevareanalyse av Byggforskserien, BI,

33 Om Byggforskserien var en bil 33

34 Om Byggforskserien var en bil Solid, traust, kvalitet, gjennomarbeidet, driftssikker Ikke spesielt spennende 34

35 Om Byggforskserien var en person 35

36 Om Byggforskserien var en person Voksen mann, 40-50, høyere utdanning, dyktig, forsiktig, nøyaktig, friluftsinteressert, anonym klesdrakt, stemmer konservativt Atle Antonsen, Etaten, NRK, Foto: Frank Karlsen/ Dagbladet 36

37 Klimatilpassede løsninger og anbefalinger for byggenæringen 37

Like dokumenter

Bruk av klimadata for bygningsfysisk prosjektering. Metoder for geografisk differensiering. Resultater fra et dr. grads arbeid.

Bruk av klimadata for bygningsfysisk prosjektering. Metoder for geografisk differensiering. Resultater fra et dr. grads arbeid. Kim Robert Lisø Norsk bygningsfysikkdag 2006 Thon Hotel Vika Atrium, 30.