Byggforskserien gjennom 50 år

Transkript

1 Byggforskserien gjennom 50 år Kim Robert Lisø Byggforskseriens femtiårsjubileum ( ) 15. desember 2008 Den Norske Opera & Ballett 1

2 Noen hovedtrekk i utviklingen av serien 1958: Etablering av Byggdetaljer 1964: Serie for utførelse 1977: Nytt klassifiseringssystem og nye temaer som utendørs planlegging, utforming av bygninger, tekniske installasjoner og tematisk stoff som bygningsfysikk og meteorologi 1980: Ny delserie Planløsning 1989: Ny delserie Byggforvaltning, med systematisk oppbygging av anvisninger knyttet til eksisterende bygninger 1992: Byggforskserien i elektronisk utgave, CD-versjon Compass 1998: Byggforsk kunnskapssystemer, CD-versjon 2001: Internettversjon 2009: Nye Kunnskapssystemer I dag er serien et nasjonalt kunnskapsverktøy for hele byggenæringen Byggforskserien gir løsninger og anbefalinger for planlegging, prosjektering, utførelse og forvaltning av det bygde miljø 2

3 Noen faglige høydepunkter Isolering, fuktsikring og drenering Rasjonell småhusbygging Prinsippet om totrinns tetting Universell utforming Funksjonstankegangen Energikrise og energieffektive bygninger Metoder for frostsikring Moderne trehusteknologi Fra kalde rom til rom for varig opphold Fra baderom til våtrom Hus og helse Byggforskserien og klimautfordringene (klima, energi og miljø) 3

4 Etableringen av Byggforskserien 1958 Publikasjonsserien Byggdetaljer startet i 1958 med 35 løsblad solgt gjennom abonnement eller enkeltvis Hovedtemaer, første sending: Vindusomramming, massive tak, takstoler, oppforet tretak, terrassetak og taktekking Etter første halvår: abonnenter Etter første år: abonnenter, og antallet steg 4

5 1958 Foto: GETTY IMAGES, fra 5

6 1958 Kilde: BNL 6

7 Hensikt, utarbeidelse og bruk 1958 Hensikten med Byggdetaljer "Hensikten med Norges byggforskningsinstitutts Byggdetaljblad (NBIblad) er å gi anvisning på gode og hensiktsmessige utførelser av detaljer og konstruksjoner av forskjellig art som brukes i byggefagene. Derved vil en medvirke til å forebygge at det blir brukt mindre gode utførelser, lette arbeidet ved oppsetting av tegninger og arbeidsbeskrivelser til husbygg og ellers lette utførelsen av arbeidet ved at gode detaljer gjentas og innøves. NBI-bladene har videre til hensikt å tilrettelegge forskningsresultater for bruk i praktisk husbygging og for en senere standardisering." 7

8 8

9 I forkant av klimautfordringene 1960 Allerede i 1960 anbefalte vi 15 cm isolasjon i yttervegger av bindingsverk Vindsperre med klemte skjøter og dampsperre av plast ble også anbefalt Det var først i 1985 at en isolasjonsstandard med 15 cm isolasjon ble nedfelt i byggeforskriftene Samtidig anbefalte vi utvendig isolerte betongvegger med 15 cm isolasjon for å skjerme betongen mot klimapåkjenninger, unngå kuldebroer og utnytte varmekapasiteten i betongen til innvendig temperaturutjevning 9

10 Fasadekledning Fadesekledning (78).301 Flaggstang. Frittstående stang av tre (1961) Foto: 10

11 Rasjonell småhusbygging 60-tallet Omfattende rasjonalisering og forenkling av småhusbygging Eksempler på temaer som bidro til endring i byggemåten: Variantbegrensning på komponentene i bindingsverket, modultenking for rasjonell utnyttelse av materialer og prekapping av trelast. Plattformgolv av tre Bindingsverk av tre tilpasset plattformkonstruksjon Taktro av bygningsplater som alternativ til bordtak Golv på grunnen med ringmur og redusert fundamenteringsdybde 11

12 Foto: Scanpix 12

13 Totrinns tetting 1964 En rød tråd i vårt arbeid med klimatilpasning Anvendelse av prinsippet på oppbyggingen av fasadekledninger og fuger, med en regnskjerm ytterst, en vindtetting innenfor og et drenert og luftet hulrom mellom, ligger til grunn for en lang rekke anvisninger i Byggforskserien Resten av Europa kom etter, på 80-tallet 13

14 1964 Kilde: 14

15 The Physical Science Basis 15

16 Universell utforming 60-tallet Gjennom delserien Planløsning har vi fulgt opp prinsippene for universell utforming gjennom avisninger som beskriver hvordan bygninger og omgivelser skal være brukbare for alle mennesker, i så stor utstrekning som mulig 16

17 Kilde: foto: Science Photo Library/GV-press 17

18 1969 Kilde: dagbladet.no 18

19 Funksjonstankegangen 1969 Vi gjorde et banebrytende arbeid i å implementere funksjonstankegangen på byggområdet Funksjonskrav ble første gang introdusert i byggeforskriftene i 1969 Funksjonsbaserte forskrifter åpner for innovasjon og nytenking, men stiller store krav til kunnskapsnivået hos prosjekterende og utførende som selv må velge løsninger som tilfredsstiller kravene Overgangen fra preskriptive til funksjonsbaserte forskrifter har i vesentlig grad økt behovet for understøttende standarder og anvisninger Byggforskserien har i alle år tatt mål av seg til å være et sentralt hjelpemiddel i dette arbeidet 19

20 1973 Foto: Scan-Foto/Jan Greve, 20

21 Fra energikrise til miljøkrise Energikrisen vinteren en vekker også på byggområdet Det var åpenbart mye energi å spare på bedre tetthet og større isolasjonstykkelser Krisen initierte en rekke nye og reviderte anvisninger knyttet til energisparing I 1975 anbefalte instituttet gjennom Byggforskserien 200 mm isolasjon i yttervegger av bindingsverk og tilsvarende økning av isolasjonstykkelsen i de andre bygningsdelene! Fram til i dag har anbefalingene i Byggforskserien til energieffektive bygninger hele tiden ligget i forkant av forskriftskravene 21

22 70-tallet 22

23 Fra baderom til våtrom 70-tallet Frem til begynnelsen av 70-tallet var badet et sted man stort sett vasket seg for hånd og i tillegg tok et karbad en gang i uken helst på lørdag. Fuktbelastningen var moderat, men Byggforskserien anbefalte membran på gulvet og ga nøyaktige beskrivelser av tilslutninger til sluk og andre gjennomføringer. Velstandsøkning: Keramiske fliser, skjulte rørføringer, separat dusj. Fuktbelastningen økte dramatisk som en følge av at alle medlemmene av familien tok minst en dusj hver dag. For å møte behovet for mer praktiske anvisninger rettet direkte mot håndverkerne har vi, i samarbeid med FFV, siden 1994 utgitt Byggebransjens våtromsnorm 23

24 Moderne trehusteknologi 70-tallet En rekke undersøkelser av trehuskonstruksjoner belastningsforsøk på trebjelkelag, som førte til reviderte bjelkelagstabeller arbeid med lydisolering, som blant annet resulterte i anbefaling om separat opphengt himling med to lag gipsplater og flytende golv med mykt golvbelegg som lydisolerende etasjeskiller I dag er bjelkelagstabellene er tilpasset nye brukerkrav bjelkelag med høy stivhet og minimum stivhet, utvidet med nye bjelketype) Trehusteknologien har også utviklet seg på andre områder nye metoder for oppbygging av tretak og yttervegger mot terreng, alternative produkter til bruk i bindingsverk, tak og bjelkelag samt vinduer med langt bedre varmeisolasjonsegenskaper enn tidligere 24

25 70-tallet Kilde: TV2 25

26 Metoder for frostsikring 70-tallet I årene ble det mobilisert en bred forskningsinnsats for å utvikle gode frostsikringsmetoder Det ble utviklet beregningsprogrammer for dimensjonering av isolasjon ved legging av grunne ledninger og bygging av ringmurer med redusert fundamenteringsdybde, samt løsninger for fuktsikring og drenering Byggforskserien fulgte opp med å utgi anvisninger for gulv på grunnen med langt bedre kriterier for dimensjonering av golv- og markisolasjon Ledninger for vann og avløp ble på den tiden lagt i grøfter i såkalt frostfri dybde I dag er grunne fundamenter og grunne, isolerte ledningsgrøfter en selvfølge 26

27 80-tallet Kilde: 27

28 80-tallet Kilde: NRK 28

29 Fra kalde rom til rom for varig opphold 80-tallet Bedret privatøkonomi førte utover på 80-tallet til krav om å utnytte kjeller/underetasje og volumene under skrå tak til boligrom Utvikling av anvisninger på disse områdene gikk parallelt med erfaringer høstet gjennom beregninger, målinger, skadeetterforskning og feltundersøkelser Samtidig foregikk det en produktutvikling som førte til at vi fikk alternative vindsperrer, forenklede undertak og kombinerte undertak og vindsperrer Utbygging av loft i bygårder var en del av byggeboomen på 80-tallet Skremmende lav standard på en del prosjekter førte til anvisninger som tok for seg brann- og lydtekniske forhold, inntrukne terrasser, takvinduer og etterisolering 29

30 Hus og helse 90-tallet Byggforsk har siden 90-tallet arbeidet med en rekke problemstillinger knyttet til luftkvalitet og innemiljø Med utgangspunkt i omfattende undersøkelser av luftkvalitet og emisjoner både i felt og laboratorier, og med erfaring fra skadeoppdrag blant annet knyttet til fukt i bygninger har Byggforskserien på tverrfaglig grunnlag gitt anbefalinger om godt innemiljø En egen anvisning har i hele perioden tatt for seg mulige helseplager ved dårlig inneklima 30

31 Ekstreme klimavariasjoner I dag 3,5 meter nedbør i et normalår: Flere steder i Sogn og Fjordane og Hordaland Største døgnnedbør: mm, Grøndalen (Sogn og Fjordane) 11. januar

32 Ekstreme klimavariasjoner I dag Mindre enn 30 cm nedbør i året: Flere steder i Oppland, Nordland, Troms og Finnmark Michelangelo ( ): David. 32

33 Ekstremværet Enebolig til salgs i Flatanger. Ikke festetomt. Visning i Roan på torsdag, Rørvik på fredag. Behjelpelig med flytende rente. I dag Adresseavisen (foto: Harald Sæterøy) 33

34 Hverdagsværet størst utfordring I dag Fra byggskadearkiv: 3/4 av skadene skyldes fuktpåvirkning 2/3 av skadene opptrer i tilknytning til bygningens klimaskjerm 1/4 av skadene skyldes nedbør alene 1/3 av skadene i tilknytning til yttervegger over terreng skyldes nedbør alene 1/2 av skadene i tilknytning til tak og terrasser skyldes nedbør alene Fellesnevner: Små feil får store konsekvenser 34

35 Byggeskikk og klimapåkjenninger Foto: T. Kvande 35

36 Byggeskikk og klimapåkjenninger Tomasjordneset, Tromsø (foto: TORGRIM RATH OLSEN / NORDLYS) 36

37 Byggeskikk og klimapåkjenninger Foto: K.R. Lisø 37

38 Byggeskikk og klimapåkjenninger Foto: K.R. Lisø 38

39 Klima, energi og miljø I fremtiden Det er store globale og nasjonale utfordringer knyttet til klimaendringer og konsekvenser av disse Framtiden i bygge- og anleggsnæringen vil bli preget av klimautfordringene Behovet for nye energiløsninger vil kreve stor innsats for å sikre en bærekraftig utvikling De løsningene vi velger i dag, skal våre neste generasjoner leve med. Utvikling av miljø-, kostnads- og energieffektive løsninger er helt sentralt Løsningene vil vi innarbeide i Byggforskserien 39

40 Merkevareanalyse Som kunnskapsverktøy: Vanvittig bra! Seriøs, troverdig, kvalitetsnorm, dokumenterte løsninger, uavhengig, ikke-kommersiell, altomfattende, bibel (Halleluja!) Tungvint, gammeldags, lite forankret i virkeligheten Personligheten til produktet? Kilde: Monica R. Gran, Merkevareanalyse av Byggforskserien, BI,

41 Om Byggforskserien var en bil 41

42 Om Byggforskserien var en bil Solid, traust, kvalitet, gjennomarbeidet, driftssikker Ikke spesielt spennende 42

43 Om Byggforskserien var en person 43

44 Om Byggforskserien var en person Voksen mann, 40-50, høyere utdanning Dyktig, forsiktig, nøyaktig, friluftsinteressert Anonym klesdrakt, stemmer konservativt Femtiåringen skal revitaliseres! Atle Antonsen, Etaten, NRK, Foto: Frank Karlsen/ Dagbladet 44

45 Foto: AFP PHOTO/ Scanpix, 45

46 46