Klimasårbarhet i norske bygg

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Klimasårbarhet i norske bygg"

Transkript

1 fylkeskommunal infrastruktur utarbeidet av Vestlandsforskning, SINTEF og Bjerknessenteret for KS FoU. Klimasårbarhet i norske bygg Foto: Yaymicro

2 2 I dag ligger omtrent bygninger i høy råterisikoklasse. I år 2100 vil tallet øke til 2,4 millioner bygg (Øyen, Almås, Hygen & Sartori 2010). Dette innebærer en alvorlig økning av sårbarheten for bygninger i store deler av landet. I tillegg ligger store deler av bygningsmassen utsatt til i forhold til havnivåstigning. KLIMASÅRBARHET Naturlig sårbarhet i kommunal bygningsmasse anses å være middels. Det er stort potensial for materielle skader, men store regionale variasjoner i klimapåkjenninger. Skadepotensialet er knyttet spesielt til råteskaderisiko for både ny og eksisterende bebyggelse, og til havnivåstigning og nedbør/ekstremnedbør-hendelser, primært til eksisterende bebyggelse. Tidvis kan det være eksempler på ekstremværhendelser eller mye nedbør over lang tid, som kan medføre flom eller utløse jordskred, sørpeskred eller snøskred. Disse fører ofte til bygningsrelaterte ulykker og kan også forårsake tap av menneskeliv. Råteindeks for Norge for til v: ) og til h: (Øyen, Almås, Hygen & Sartori 2010) Råteskaderisiko vil øke over hele landet, men med store regionale forskjeller. Det er særlig i kystområdene risikoen for råteskader vil øke i de kommende tiårene, men også i innlandsområdene der råterisikoen tidligere har vært lav, må man forberede seg på økte utfordringer. Høyere middeltemperaturer og økt ekstremnedbør er sentrale faktorer som bidrar til den økte råterisikoen. Havnivåstigning I mange kommuner fører ikke nødvendigvis havnivåstigning til store problemer i nær framtid, men vil sannsynligvis øke utover i hundreåret. Stormflo er derimot allerede et stort problem mange steder, og vil kunne medføre mange fukt- og korrosjonsrelaterte skader. Stormflo betyr også store påkjenninger på bygninger nær havoverflaten, blant annet på grunn av inntrenging av vann i kjellere og vannpåkjenning/vanntrykk på konstruksjoner som tidligere ikke har vært utsatt for dette, eller konstruert for det. Sårbarhet for dagens klima Den samfunnsøkonomiske sårbarheten anses for å være middels til økende. Mye av kunnskapen vi har om klimasårbarhet i bygningssektoren i norske forhold kommer fra forskningsprosjektet Klima i 2000 (Sintef Byggforsk). De påviste at sårbarhet for dagens klima gir seg uttrykk i et stort byggskadeomfang der ulike typer fuktskader utgjør den viktigste skadetypen. Det er en tendens til at det blir bygget på stadig mer klimautsatte steder. Større likhet i bygningsutformingen kan gi økte skadetall. Vedlikeholdsetterslepet i den kommunale bygningsmassen er stort. I følge en kartlegging Multiconsult gjennomførte for KS i 2008, er kostnadene ved å rette på manglene estimert til hhv 94 til 142 milliarder kroner avhengig av ambisjonsnivå. Dette kan føre til at klimapåkjenninger i enda større grad bryter ned og påfører bygningene skader. Økende robusthet i bygningsutformingen vil derfor kunne minske den samfunnsøkonomiske sårbarheten.

3 3 Kompetanse og lokal kunnskap mangler Den institusjonelle sårbarheten anses å være stor og økende. Eksisterende kunnskap om klimaendringer og krav om tilpasning er i svært liten grad implementert i kommunale planer, virkemidler og prosesser. ROSanalyser er et krav i plan- og bygningsloven, men det er fortsatt mange kommuner som ikke er i gang med slike analyser. Mange kommuner lider under en gradvis forvitring av kompetanse og kunnskap om lokal byggeskikk er i ferd med å bli borte mange steder. Samtidig er mye uformell kompetanse om lokale klimaforhold og mulige løsninger i liten grad formalisert eller dokumentert. KLIMATILPASNING Et stort årlig byggskadeomfang viser at eksisterende bygningsmasse ikke er godt nok tilpasset dagens klima. Bedre tilpasning til nåværende klima er derfor et viktig første skritt for å gjøre offentlige bedre rustet til å stå imot fremtidens klimautfordringer. Bygningsmateriale At det i mye bebyggelse her til lands er benyttet tre som hovedmateriale, gjør bygningsmassen ekstra sårbar for råte ikke minst i tilfeller der løsningene ikke er optimale og tilpasset lokale klimaforhold, og selvsagt der vedlikeholdet svikter. Det er nødvendig å sette inn tiltak som gjør bygningsmassen mindre sårbar, blant annet ved at vedlikeholdskvaliteten må økes og robustheten i klimaskallet - i betydning av kledning og bygningsdeler som direkte og indirekte utsettes for vær og klima - må forbedres, for eksempel materialbruk, maling etc. Standardisering vs. differensiering Det er også stor grad av klimarelaterte skader på nybygg. Blant annet er dette forårsaket av at det bygges på stadig mer klimautsatte steder, og fordi det i liten grad spørres etter løsninger som er klimatilpasset og/eller fuktsikre. En økende grad av industrialisering og standardisering av løsninger i byggebransjen bidrar til også til at nye bygg har skader som følge av blant annet fukt/råte. Til dels store geografiske variasjoner betyr at standardløsninger som fungerer i en del av landet, ikke er en god løsning et annet sted. Løsninger som tar hensyn til lokalt klima vil derfor bli enda viktigere i fremtiden. Sårbarhetsanalyser på bygg Ved å koble geografisk informasjon (GIS) om eksisterende bygningsmasse med kart over forventet klimapåvirkning, har SINTEF i utført en kvantitativ analyse av den naturlige klimasårbarheten for bygninger i Lyngen og Fredrikstad. Kllimaparameterne råterisiko og havnivåstigning har blitt koblet opp mot bygningsadata for å lokalisere sårbarheten i bygningsmassen. Deretter er kommunene intervjuet for å finne ut hvor de er i klimatilpasningarbeidet. I lenkene under følger en mer detaljert presentasjon av analysene og intervjuene fra Lyngen og Fredrikstad: Sårbarhetsanalyse Lyngen kommune - bygg Sårbarhetsanalyse Fredrikstad kommune bygg Lyngen. Foto:Flickr/CreativeCommons/Heidenstrøm Flere strategiske tiltak vil kunne styrke ivaretakelsen av klimatilpasning i planlegging og oppføring av nye bygninger. I tillegg bør forvaltning av eksisterende bygningsmasse forbedres, i et forsøk på å ta igjen det gamle og for -hindre nytt vedlikeholdsetterslep. En innledende kartlegging av klimautfordringene i kommunen, der man går gjennom tilsvarende klimaparametre som vist i case-analysen for Lyngen (se link til sak), vil kunne gi verdifull informasjon både om tilpasning av den eksisterende bygningsmassen og om hvilke parametre man bør ta hensyn til ved nybygging. Slik kartlegging vil også være av stor betydning i kommunal planlegging.

4 4 Tiltak for nye bygg Nedenfor er noen tiltak for nybygg sammenfattet i punkter: Styrke kompetanse og ressurstilgang innen forvaltning, drift og vedlikehold av kommunalt og fylkeskommunalt eide bygninger Gjøre lokale analyser og kartlegging av klimasårbarhet i bygningsmassen Endre rutiner for budsjettering og regnskapsføring for å unngå at nødvendig vedlikehold utsettes og konverteres til investering/rehabilitering Styrke tilsyn av byggeprosjekter mht klimatilpasning og robuste løsninger av klimaskjermen Styrke bestillerkompetanse Innarbeide konkrete krav til klimatilpasning av nye bygg ved bestilling Stille krav til klimatilpasning tidlig i byggeprosessen for bedre ivaretakelse (krav til fuktsikker byggeprosess (som værbeskyttet bygging ved tildekking av bygg under oppføring), fuktsikring av bygningsdeler som ligger under terreng, materialbruk, terrengtilpasning osv.). Tiltak for eksisterende bygningsmasse For å forenkle planlegging og gjennomføring av drift og vedlikehold av bygningsmassen, og fungere som beslutningsstøtte, vil god innsikt i bygningsmassens tilstand være viktig. Nedenfor følger noen innspill til tiltak for å oppnå en bedre klimatilpasset eksisterende bygningsmasse: Utvikle klimasårbarhetsanalyse for kommunens eksisterende bygninger Endre rutiner for budsjettering og regnskapsføring for å unngå at nødvendig vedlikehold utsettes og konverteres til investering/ rehabilitering Utarbeide tilstandsanalyse og oversikt over vedlikeholdsetterslep for kommunens bygningsmasse knyttet til hver enkelt bygning og oversikt over hovedmaterialer og areal av bygningsmasse Klassifisere og prioritere kommunens bygninger mht ønsket bevaringsverdi og levealder, fordi det i enkelte tilfeller kan lønne seg å bygge nytt Gjennomføre løpende driftsoppgaver som er viktige for å unngå nytt forfall og økning av sårbarhet ift. klimapåkjenninger hyppigere (f.eks. behov for snømåking av taket og rensing av taknedløp) Økt frekvens på tiltak som kan styrke bygningenes klimaskall, f.eks. hyppigere ettersyn av klimaskallets konstruksjoner, hyppigere frekvens av beising/maling eller påføring av utvendig puss, utskiftning til nyere vinduer og dører osv. Kartlegging For å forenkle planlegging og gjennomføring av drift og vedlikehold av bygningsmassen, og fungere som beslutningsstøtte, er god innsikt i bygningsmassens tilstand viktig. Innledende kartlegging av klimautfordringene i kommunen vil gi svært verdifull informasjon både om tilpasning av den eksisterende bygningsmassen og om hva man bør ta hensyn til ved nybygging. Lokal tilpasning I rapporten vektlegges betydningen av å utvikle klimatilpasningsstrategier som tar hensyn til de store klimatiske, geografiske og samfunnsmessige variasjonene. De store geografiske og topografiske forskjellene i Norge fører til at bygninger må tåle svært forskjellige klimautfordringer og - påkjenninger. Forskjellene øker trolig i framtiden. Foto:Yaymicro De store variasjonene i klimapåkjenninger og tilpasningsbehov innenfor byggsektoren stiller kommunene overfor ekstra utfordringer når de skal utforme klimatilpasningsstrategier på dette området.

5 5 MULIGE HINDRINGER Det trengs gode verktøy for å vurdere betydningen av klimaendringene for lokal bygningsmasse. Og nettopp mangel på verktøy og kjennskap til pågående forskning kan være til hinder for lokale tilpasningstiltak. Foto: Flickr/CC/Berlin95 Strategiske og forebyggende tiltak I rapporten har Vestlandsforskning listet opp følgende forslag til strategiske og forebyggende tiltak: Øke bygningers levetid og legge til rette for økt fokus på livsløpskostnader Hente inn det omfattende vedlikeholdsetterslepet for den offentlige bygningsmassen Unngå lokalisering av bygninger til områder der det er risiko for naturskade Styrke dokumentasjon av lokal kunnskap om byggeskikk og lokale klimaforhold Innarbeide klimatilpasning av bygget miljø som tema i ROS-analyser, kommuneplaner og andre virkemidler i det kommunale plan- og byggesaksarbeidet Stille krav til at aktørene i byggeprosessen risikovurderer prosjekter ift lokale klimaforhold og - påkjenninger ved prosjektering for å styre inn bedre klimatilpasning av nye bygninger. Mange kommuner sliter med ressurstilgang for å gjennomføre nødvendig løpende vedlikehold innenfor rammene av den ordinære kommuneøkonomien. Det er store oppgaver som venter rent finansielt med tanke på å ruste opp den kommunale og fylkeskommunale bygningsmassen slik at forsterket klimapåkjenning ikke skal føre til ytterligere forringelse av bygningskapitalen. Det påpekes i rapporten at dette er tiltak som utløser et behov for statlig medvirkning. GIS (geografiske informasjons-systemer) og GAB-relatert (Grunneien-dommer, Adresser og Bygninger i Norge) register (f.eks. Matrikkelen) er viktig kilde til informasjon. Denne informasjonen kan benyttes i kartlegging av regional og lokal klimasårbarhet og påvirkning av både dagens klimapåkjenninger og klimaendringer på bygningsmassen. Kunnskap Manglende administrativ kompetanse er et viktig hinder for å utvikle lokale sårbarhetsanalyser. Lite kjente metoder, mangel på tilgjengelige ressurser og kompetanse og manglende innsikt om bygningsmassens tilstand vil være en hindring for å forstå hvordan robustheten i bygningsmassen bør endres for å takle klimaendringene best mulig. Billigst ikke best Manglende kompetanse hos byggherre, økonomiske prioriteringer og budsjettrutiner er hindringer som står i veien for å øke bygningenes levetid. Valg av solide løsninger vil i mange tilfeller bli dyrere i en investeringsfase om man ikke legger avgjørende vekt på bygningers levetid i en sammenligning med andre løsningsvalg. Manglende rutiner for å undersøke sårbarheten i potensielle utbyggingsområder, manglende kapasitet og arealknapphet og kunnskap om den lokale klimasårbarheten kan være til hinder for bedre lokalisering av bygninger. Lokal byggeskikk Lokal kunnskap om byggeskikk og lokale klimaforhold er dårlig dokumentert i mange kommuner, blant annet fordi det mangler rutiner for erfaringsdokumentasjon. Økende bruk av ensartede løsninger fører også til utvisking av lokal byggeskikk.

6 6 Nedbygging av byggesaksarkiver er til hinder for videreutvikling av lokal kunnskap om byggeskikk, selv om dette delvis kompenseres av videreutvikling av Matrikkelen (det tidligere GAB-registeret). Der ivaretas deler av den informasjonen som tidligere lå i byggesaksarkivet. Kommuneplan Økt fokus på klimarelaterte problemstillinger i den nye plan- og bygningsloven skulle tilsi at klimatilpasning blir bedre ivaretatt i kommuneplanleggingen. Men manglende politisk og administrativ kompetanse kan stå i veien for at intensjonene i lovverket blir ivaretatt. Det samme gjør nedbygging av fagkompetanse og kapasitet, samt at kommuneplaner i liten grad tematiserer klimatilpasning. Små budsjetter Vedlikeholdsetterslep i den kommunale og fylkeskommunale bygningsmassen har oppstått som følge av for små vedlikeholdsbudsjetter over lang tid. Hindringer for å ta igjen vedlikeholdsetterslepet er blant annet forårsaket av manglende tilgang på ressurser. Manglende innsikt i problemet med mangelfullt bygningsvedlikehold er et viktig hinder for å få innhentet etterslepet. Fredrikstad. Foto: Flickr/Creative Commons/Fausk

Klimatilpasning og fuktsikring

Klimatilpasning og fuktsikring Klimatilpasning og fuktsikring NKF-seminar Sandnes 29. mars 2007 Siv.ark. MNAL/PhD-student Cecilie Flyen Øyen 1 Klimatilpasning Hva er klima? Klimatilpasning - Klima 2000 Er klimatilpasning et kommunalt

Detaljer

Veiledere og prosjekter

Veiledere og prosjekter Veiledere og prosjekter Nettverkssamling Sandnes 16.April 2013 Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar Veiledere Veileder nettportalen De viktigste veilederne Kunnskapsgrunnlaget Klimaendringer

Detaljer

Hvordan klimautfordringene påvirker behovet for investeringer i infrastruktur

Hvordan klimautfordringene påvirker behovet for investeringer i infrastruktur Hvordan klimautfordringene påvirker behovet for investeringer i infrastruktur Innlegg på lunchseminaret Sparer vi oss til samferdselskrise arrangert av KS Thon Hotel Vika atrium, Oslo 1. juni Carlo Aall

Detaljer

Hus i hardt klima. Cecilie Flyen Øyen SINTEF Byggforsk. SINTEF-seminar 15. mai Teknologi for et bedre samfunn

Hus i hardt klima. Cecilie Flyen Øyen SINTEF Byggforsk. SINTEF-seminar 15. mai Teknologi for et bedre samfunn Hus i hardt klima Cecilie Flyen Øyen SINTEF Byggforsk SINTEF-seminar 15. mai 2014 Teknologi for et bedre samfunn 4 mill. bygninger 350 mill m2 80 % av fremtidens bygninger er alt bygget Teknologi for et

Detaljer

Tilpasning til et endret klima

Tilpasning til et endret klima Tilpasning til et endret klima Husbankens fagdag I Tromsø 4. november 2014 Seniorforsker Cecilie Flyen Øyen SINTEF Byggforsk Teknologi for et bedre samfunn Nye kvalitetskrav til plan og prosjekt, eksisterende

Detaljer

ILLE ER DET OG VERRE BLIR DET MEN HVA GJØR VI MED DET?

ILLE ER DET OG VERRE BLIR DET MEN HVA GJØR VI MED DET? ILLE ER DET OG VERRE BLIR DET MEN HVA GJØR VI MED DET? Nasjonalt fuktseminar, Ullevål 23. mars 2017 Seniorforsker og sivilarkitekt Cecilie Flyen, SINTEF Byggforsk Innhold Definisjoner Ille er det - Hva

Detaljer

Klimatilpassing Eksempel på tilpassing av fysisk infrastruktur

Klimatilpassing Eksempel på tilpassing av fysisk infrastruktur Klimatilpassing Eksempel på tilpassing av fysisk infrastruktur Hovedkategorier av klimatilpassingstiltak Tilpasning til dagens Tilpasning til klima morgendagens klima Forberedelse Styrke institusjonell

Detaljer

Klimaendringenes konsekvenser for kommunal og fylkeskommunal infrastruktur. Presentasjon av delrapport 1: Oppsummering av kunnskapsstatus

Klimaendringenes konsekvenser for kommunal og fylkeskommunal infrastruktur. Presentasjon av delrapport 1: Oppsummering av kunnskapsstatus Klimaendringenes konsekvenser for kommunal og fylkeskommunal infrastruktur Presentasjon av delrapport 1: Oppsummering av kunnskapsstatus Disposisjon 1. Bakgrunn 2. Om delrapport 1 3. Resultater 4. Hovedkonklusjoner

Detaljer

Konklusjoner fra sluttrapporten

Konklusjoner fra sluttrapporten Konklusjoner fra sluttrapporten P rosjektgruppen sammenstiller til slutt resultatene fra rapporten. De tre forholdene klimasårbarhet, klimatilpasning og hindringer for klimatilpasninsgsarbeidet blir oppsummert

Detaljer

Klimatilpasning av bygninger

Klimatilpasning av bygninger Klimatilpasning av bygninger Kristin Elvebakk, SINTEF Byggforsk Norsk bygningsfysikkdag, Oslo 13.11.2018 Klimaeksponering Blågrønne løsninger Fuktsikre bygninger Beslutnings prosesser Vannutløste skred

Detaljer

Klimaendringenes konsekvenser for kommunal og fylkeskommunal infrastruktur

Klimaendringenes konsekvenser for kommunal og fylkeskommunal infrastruktur Klimaendringenes konsekvenser for kommunal og fylkeskommunal infrastruktur Presentasjon av delrapport 5: Egne analyser av forutsetninger og hindringer for lokal klimatilpasning belyst med eksempler fra

Detaljer

Klimatilpasning i planarbeid. Therese H. Karlseng Energi- og klimarådgiver Hedmark fylkeskommune Plan- og bygningslovskonferansen 13.

Klimatilpasning i planarbeid. Therese H. Karlseng Energi- og klimarådgiver Hedmark fylkeskommune Plan- og bygningslovskonferansen 13. Klimatilpasning i planarbeid Therese H. Karlseng Energi- og klimarådgiver Hedmark fylkeskommune Plan- og bygningslovskonferansen 13. mars 2012 Agenda Innledning - Hva er klimatilpasning? Forventede konsekvenser

Detaljer

Teknologi for et bedre samfunn 1

Teknologi for et bedre samfunn 1 1 Byggesaksdagene 2015 - Lillestrøm Klimatilpassing ikkje berre skred og flaum Anders-Johan Almås PhD Seniorforskar SINTEF Byggforsk anders-johan.almas@sintef.no 27.10.2015 2 SINTEF Byggforsk Byggematerialer

Detaljer

Presentasjon av innholdet i arbeidsboka

Presentasjon av innholdet i arbeidsboka Presentasjon av innholdet i arbeidsboka Oppstartsmøte i prosjektet Analysedugndad for klimatilpasning i Sogn og Fjordane Skei Hotel, Skei i Jølster Torsdag 24 November kl 10:00-15:00 Eli Heiberg Innholdet

Detaljer

Presentasjon på møte mellom NIFS og AREALKLIM prosjektet Oslo, Jernbaneverket, 05.11.2014. Carlo Aall

Presentasjon på møte mellom NIFS og AREALKLIM prosjektet Oslo, Jernbaneverket, 05.11.2014. Carlo Aall Lønner det seg å forebygge mot naturskade? Presentasjon av prosjektet "Naturskader kostnader ved forebygging vs. gjenoppbygging av kommunalt eid infrastruktur" finansiert av KS FoU Carlo Aall Presentasjon

Detaljer

Klimaendringer Konsekvenser ved endrede påkjenninger

Klimaendringer Konsekvenser ved endrede påkjenninger Klimaendringer Konsekvenser ved endrede påkjenninger Anders Johan Almås (Multiconsult) for Cecilie Flyen Øyen (SINTEF Byggforsk) 27. November 2012. Grand Terminus, Bergen Norsk klima store variasjoner

Detaljer

Klimatilpasning og sårbarhet Omstilling til endret klima hva betyr dette i praksis? Scenarier, muligheter og trusler for eiendomsforvaltning

Klimatilpasning og sårbarhet Omstilling til endret klima hva betyr dette i praksis? Scenarier, muligheter og trusler for eiendomsforvaltning Klimatilpasning og sårbarhet Omstilling til endret klima hva betyr dette i praksis? Scenarier, muligheter og trusler for eiendomsforvaltning NTNU dagene 7. januar 2011 PhD stipendiat Anders Johan Almås,

Detaljer

ILLE ER DET OG VERRE BLIR DET KLIMATILPASNING OG BYGGESKIKK

ILLE ER DET OG VERRE BLIR DET KLIMATILPASNING OG BYGGESKIKK ILLE ER DET OG VERRE BLIR DET KLIMATILPASNING OG BYGGESKIKK Byggesaksdagene, Gardermoen 7. november 2017 Seniorforsker og sivilarkitekt Cecilie Flyen, SINTEF Byggforsk Innhold Definisjoner Ille er det

Detaljer

Klimaendringenes utfordringer og konsekvenser for kommunal og fylkeskommunal infrastruktur. Hvordan prioritere riktige tiltak?

Klimaendringenes utfordringer og konsekvenser for kommunal og fylkeskommunal infrastruktur. Hvordan prioritere riktige tiltak? Klimaendringenes utfordringer og konsekvenser for kommunal og fylkeskommunal infrastruktur. Hvordan prioritere riktige tiltak? Presentasjon på seminaret Tilpasning til nye værforhold - klimatilpasninger

Detaljer

Analysedugnadsprosjektet Erfaringer med klimasårbarhetsanalyse i fase 1

Analysedugnadsprosjektet Erfaringer med klimasårbarhetsanalyse i fase 1 Analysedugnadsprosjektet Erfaringer med klimasårbarhetsanalyse i fase 1 2. Kommunesamling Skei 20.03.12 Eli Heiberg Vestlandsforsking Agenda for møtet 10:00 VF orienterer om erfaringer med klimaanalysa

Detaljer

Klimaendringer og kritisk infrastruktur.

Klimaendringer og kritisk infrastruktur. Klimaendringer og kritisk infrastruktur. Det nasjonale klimatilpasningssekretariatet og programmet Framtidens byer er initiativ for å tilpasse seg klimaendringene. Hva konkret bør man gjøre? Trondheim

Detaljer

Tåler bygget ditt å stå ute? Klimatilpasning i Statsbygg. Jonas Tautra Vevatne TEKNA BYGG Trondheim, 26. september 2019

Tåler bygget ditt å stå ute? Klimatilpasning i Statsbygg. Jonas Tautra Vevatne TEKNA BYGG Trondheim, 26. september 2019 Tåler bygget ditt å stå ute? Klimatilpasning i Statsbygg Jonas Tautra Vevatne TEKNA BYGG Trondheim, 26. september 2019 BYGGING EIENDOMS- FORVALTNING RÅDGIVNING STATSBYGG 2,9 mill m 2 bygningsmasse i inn-

Detaljer

NORKLIMA-prosjektet B I V U A C Buildings and Infrastructure Vulnerability and Adaptive Capacity to Climate Change

NORKLIMA-prosjektet B I V U A C Buildings and Infrastructure Vulnerability and Adaptive Capacity to Climate Change NORKLIMA-prosjektet B I V U A C Buildings and Infrastructure Vulnerability and Adaptive Capacity to Climate Change Seniorforsker Cecilie Flyen Øyen SINTEF Byggforsk SINTEF Building and Infrastructure 1

Detaljer

Klimaendringenes konsekvenser for kommunal og fylkeskommunal infrastruktur. Sluttrapport

Klimaendringenes konsekvenser for kommunal og fylkeskommunal infrastruktur. Sluttrapport Klimaendringenes konsekvenser for kommunal og fylkeskommunal infrastruktur Sluttrapport Disposisjon 1. Bakgrunn 2. Forslag til metode for arbeidet med lokal klimatilpasning 3. Klimaendringer som kan påvirke

Detaljer

Kraftoverføring og elektronisk kommunikasjon

Kraftoverføring og elektronisk kommunikasjon fylkeskommunal infrastruktur utarbeidet av Vestlandsforskning, SINTEF, Bjerknes centre for KS FoU. Kraftoverføring og elektronisk kommunikasjon S trømstans får store konsekvenser for stadig mer IT-avhengige

Detaljer

Klimaendringer, konsekvenser og klimatilpasning

Klimaendringer, konsekvenser og klimatilpasning Klimaendringer, konsekvenser og klimatilpasning Workshop Sandnes den 11.april 2013 Gry Backe Fagkoordinator klimatilpasning Framtidens byer gry.backe@dsb.no 47467582 1 Et trygt og robust samfunn - der

Detaljer

Hovedpunkter i FN-klimapanels rapport om ekstremværhendelser og om Klifs roller

Hovedpunkter i FN-klimapanels rapport om ekstremværhendelser og om Klifs roller Hovedpunkter i FN-klimapanels rapport om ekstremværhendelser og om Klifs roller Framtidens byers storsamling 23. april 2012 Direktør Ellen Hambro Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) Direktorat under

Detaljer

Tilpasning til klimaendringer

Tilpasning til klimaendringer Tilpasning til klimaendringer Framtidens byer 21.august 2008 Seniorrådgiver Cathrine Andersen, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Klimaet er

Detaljer

: Den globale gjennomsnittstemperaturen på jorden kan øke med mellom 2 til 6 grader fram mot år 2100 avhengig av hvor stort klimagassutslippet blir.

: Den globale gjennomsnittstemperaturen på jorden kan øke med mellom 2 til 6 grader fram mot år 2100 avhengig av hvor stort klimagassutslippet blir. FNs klimapanel : FNs klimapanel konkluderte i sin fjerde hovedrapport at menneskeskapte klimagassutslipp er hovedårsaken til den globale oppvarmingen de siste 50 år : Den globale gjennomsnittstemperaturen

Detaljer

Presentasjon i et møte med Statens naturskadefond Sogndal, 16.9. 2015

Presentasjon i et møte med Statens naturskadefond Sogndal, 16.9. 2015 Funn fra et nylig avsluttet prosjekt for KS og NIFS om utvikling av en metode for sammenligning av kostnader med forebygging og gjenoppretting av skader fra ekstremværhendelser Presentasjon i et møte med

Detaljer

Risiko- og sårbarhetsanalyser av vegnettet. med fokus på klimasårbare konstruksjoner. Arne Gussiås, Region midt

Risiko- og sårbarhetsanalyser av vegnettet. med fokus på klimasårbare konstruksjoner. Arne Gussiås, Region midt Risiko- og sårbarhetsanalyser av vegnettet med fokus på klimasårbare konstruksjoner Arne Gussiås, Region midt Etatsprosjekt og samarbeidsprosjekt Kostnadsrammen 20 mill kr. Mål: Forbedre rutiner for planlegging,

Detaljer

Nordland fylkeskommunes arbeid med klimatilpasning

Nordland fylkeskommunes arbeid med klimatilpasning Nordland fylkeskommunes arbeid med klimatilpasning Karina Maria Gregersen, miljøkoordinator 24. januar 2013 Foto: Bjørn Erik Olsen Disposisjon Analyse av forventede klimaendringer i Nordland Regional plan

Detaljer

Hvordan kan vi tenke omkring klimatilpasning?

Hvordan kan vi tenke omkring klimatilpasning? Hvordan kan vi tenke omkring klimatilpasning? Presentasjon på samling II i Analysedugnadsprosjektet Skei, 20.03.2012 Carlo Aall Forskingsleiar Vestlandsforsking Disposisjon 1. Tilpassing til kva? 2. Hovudstrategiar

Detaljer

Strategisk analyse for oppgradering. 7. Mars 2012 Anders-Johan Almås aja@multiconsult.no

Strategisk analyse for oppgradering. 7. Mars 2012 Anders-Johan Almås aja@multiconsult.no Strategisk analyse for oppgradering 7. Mars 2012 Anders-Johan Almås aja@multiconsult.no 1 Agenda Strategisk analyse teori og bakgrunn Nordisk forskningsprosjekt SURE Veileder for bærekraftig oppgradering

Detaljer

Klimaendringenes konsekvenser for kommunal og fylkeskommunal infrastruktur

Klimaendringenes konsekvenser for kommunal og fylkeskommunal infrastruktur Vestlandsforskingsrapport nr. 1/2011 Klimaendringenes konsekvenser for kommunal og fylkeskommunal infrastruktur Delrapport 3: Egne analyser av sårbarhet overfor klimaendringer belyst med eksempler fra

Detaljer

GJENNOMGANG AV KLIMATILPASNING I KOMMUNALE PLANER KOMMUNER I FRAMTIDENS BYER

GJENNOMGANG AV KLIMATILPASNING I KOMMUNALE PLANER KOMMUNER I FRAMTIDENS BYER GJENNOMGANG AV KLIMATILPASNING I KOMMUNALE PLANER KOMMUNER I FRAMTIDENS BYER RAPPORTEN ER UTARBEIDET AV RAMBØLL PÅ VEGNE AV DSB RAPPORTEN GIR EN: Gjennomgang av status i kommuneplaner ikke en helhetlig

Detaljer

Verktøy for kommunenes arbeid med klimatilpasning

Verktøy for kommunenes arbeid med klimatilpasning Verktøy for kommunenes arbeid med klimatilpasning Gry Backe Seniorrådgiver Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 47467582 gry.backe@dsb.no 1 Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

Detaljer

Forebygging er lønnsomt

Forebygging er lønnsomt Forebygging er lønnsomt Funn fra et prosjekt for KS og NIFS om utvikling av en metode for sammenligning av kostnader med forebygging og gjenoppretting av skader fra ekstremværhendelser Presentasjon for

Detaljer

Hvordan kan byggenæringen g oppnå myndighetenes ambisiøse energimål?

Hvordan kan byggenæringen g oppnå myndighetenes ambisiøse energimål? Hvordan kan byggenæringen g oppnå myndighetenes ambisiøse energimål? Kim Robert Lisø Forskningssjef SINTEF Byggforsk Fukt og frykt! Sammenheng mellom inneklima og astma. Fukt, mugg og helse. Fuktrisiko

Detaljer

Velkommen til Fagseminar om Klimatilpasning

Velkommen til Fagseminar om Klimatilpasning Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Velkommen til Fagseminar om Klimatilpasning DSB Sør-Trøndelag fylkeskommune Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Klimatilpasningsseminar Fylkesberedskapssjef

Detaljer

Klimaendringenes konsekvenser for kommunal og fylkeskommunal infrastruktur

Klimaendringenes konsekvenser for kommunal og fylkeskommunal infrastruktur Vestlandsforskingsrapport nr. 1/2011 Klimaendringenes konsekvenser for kommunal og fylkeskommunal infrastruktur Delrapport 3: Egne analyser av sårbarhet overfor klimaendringer belyst med eksempler fra

Detaljer

Robuste byer i fremtidens klima. Elisabeth Longva, avdelingsleder Enhet for regional og lokal sikkerhet, DSB

Robuste byer i fremtidens klima. Elisabeth Longva, avdelingsleder Enhet for regional og lokal sikkerhet, DSB Robuste byer i fremtidens klima Elisabeth Longva, avdelingsleder Enhet for regional og lokal sikkerhet, DSB Dette har jeg tenkt å snakke om: Kort om DSB Hva er utfordringene? Hvordan kartlegge og ta hensyn

Detaljer

Bygningsmassen og klimatilpasning

Bygningsmassen og klimatilpasning Plankonferansen 2017 Bygningsmassen og klimatilpasning og klimagassreduksjon Michael Klinski Arkitekt, Seniorforsker i SINTEF Byggforsk michael.klinski@sintef.no Bergen, 18.10.2017 1 Agenda Klimaendringer

Detaljer

Thomas K. Thiis, UMB

Thomas K. Thiis, UMB Klimapåkjenninger på bygninger Thomas K. Thiis, UMB 1 Klimapåkjenninger på bygninger Hvilke klimalaster er aktuelle i bygningssammenheng Naturskader Hvordan planlegge med klimalaster Kunnskapshull 2 Relevante

Detaljer

Klima og transport resultater fra FoU prosjekt i Statens vegvesen

Klima og transport resultater fra FoU prosjekt i Statens vegvesen Klima og transport resultater fra FoU prosjekt i Statens vegvesen Gordana Petkovic, Statens vegvesen Endret risikobilde - sårbarhet i transportsektoren Onsdag 8. februar 2012 Innhold Tidligere sårbarhetsutredninger

Detaljer

ROS og håndtering av klimarisiko

ROS og håndtering av klimarisiko ROS og håndtering av klimarisiko Tromsø 23. november 2012 Gry Backe, seniorrådgiver Klimatilpasningssekretariatet KLIMATILPASNING og ROS (kommer ) En ROS-analyse skal ikke gjennomføres alene for å ta hensyn

Detaljer

Klimatilpasning. : Byomforming 2009 Utfordringer for fremtidens byer : 6. 7. januar 2009

Klimatilpasning. : Byomforming 2009 Utfordringer for fremtidens byer : 6. 7. januar 2009 Klimatilpasning : Byomforming 2009 Utfordringer for fremtidens byer : 6. 7. januar 2009 Fagkoordinator Gry Backe, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Et trygt og robust samfunn der alle tar

Detaljer

Klimaendringenes konsekvenser for kommunal og fylkeskommunal infrastruktur

Klimaendringenes konsekvenser for kommunal og fylkeskommunal infrastruktur Klimaendringenes konsekvenser for kommunal og fylkeskommunal infrastruktur Presentasjon av delrapport 3: Egne analyser av sårbarhet overfor klimaendringer belyst med eksempler fra ulike kommuner Disposisjon

Detaljer

Hans Kr Rønningen Fagansvarlig samfunnssikkerhet

Hans Kr Rønningen Fagansvarlig samfunnssikkerhet Hans Kr Rønningen Fagansvarlig samfunnssikkerhet Formål Samfunnssikkerhet i arealplanlegging Fremme god arealbruk og samfunnsutvikling Kartlegge risiko og sårbarhet der nytt areal tas i bruk I eksisterende

Detaljer

Et grunnlag for klimatilpasning - fokus flom og skred

Et grunnlag for klimatilpasning - fokus flom og skred Et grunnlag for klimatilpasning - fokus flom og skred Kari Øvrelid Klimaarbeid i NVEs strategi NVE skal dokumentere klimaendringer gjennom datainnsamling, forskning og analyse. NVE skal vise de forvaltningsmessige

Detaljer

STEDSTILPASSET OG BÆREKRAFTIG BYGGESKIKK

STEDSTILPASSET OG BÆREKRAFTIG BYGGESKIKK STEDSTILPASSET OG BÆREKRAFTIG BYGGESKIKK Fagkonferansen 28. august 2017 for plan og byggesak på DFDS Seniorforsker og sivilarkitekt Cecilie Flyen, SINTEF Byggforsk Innhold Begrepsavklaring: Hva er egentlig

Detaljer

Miljøfylket Nordland i et endret klima

Miljøfylket Nordland i et endret klima Miljøfylket Nordland i et endret klima - Noen refleksjoner 02.09..2009 1 Hva er klimaendringer? Og hvilke konsekvenser kan de få? Naturlige kontra menneskeskapte endringer Hvor sikkert er det at vi opplever

Detaljer

Klimatanpasning av installationer

Klimatanpasning av installationer Klimatanpasning av installationer Ökade risker før frysskador och återströmning av avloppsvatten Nordiskt vattenskadeseminarium 2015, Haikko Borgå, Finland Seniorforsker Cecilie Flyen, SINTEF Byggforsk

Detaljer

Forvaltningens utfordringer

Forvaltningens utfordringer Forvaltningens utfordringer Naturskade-dag dag 27.september 2007 Nils Ivar Larsen Underdirektør Enhet for forebyggende samfunnsoppgaver Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Forvaltningen - naturskade

Detaljer

Nye utfordringer for den sivile beredskapen på grunn av klimaendringer

Nye utfordringer for den sivile beredskapen på grunn av klimaendringer Nye utfordringer for den sivile beredskapen på grunn av klimaendringer Presentasjon på NORKLIMA forskerkonferanse, Lillehammer 6.-7. februar 2007 Carlo Aall (caa@vestforsk.no) CIVILCLIM: Civil protection

Detaljer

Beredskap og klimatilpassing. Energidagene 2011 Ingvild Vaggen Malvik Forsyningssikkerhet

Beredskap og klimatilpassing. Energidagene 2011 Ingvild Vaggen Malvik Forsyningssikkerhet Beredskap og klimatilpassing Energidagene 2011 Ingvild Vaggen Malvik Forsyningssikkerhet Forsyningssikkerhet Kraftsystemets evne til å sikre kontinuerlig forsyning i alle situasjoner. 2 NVE som beredskapsmyndighet

Detaljer

Arealbruk og tilpasning til klimaendringer

Arealbruk og tilpasning til klimaendringer Arealbruk og tilpasning til klimaendringer Plandag for planleggerne i kommunene i Nord-Trøndelag Steinkjer, 12. november 2013 Eivind Junker Oversikt klimaendringer: hva, hvor, når? tilpasning: forebygging

Detaljer

Overvann og forsikring fra et forsikringsståsted - NOU2015:16 om overvann og klima

Overvann og forsikring fra et forsikringsståsted - NOU2015:16 om overvann og klima Overvann og forsikring fra et forsikringsståsted - NOU2015:16 om overvann og klima Mia Ebeltoft Fagsjef/Advokat Forsikringsforeningen 30.11.16 Årsak: global oppvarming gir mer regn og endringer i klima

Detaljer

Kommunal beredskapsplikt - forskriftsarbeidet

Kommunal beredskapsplikt - forskriftsarbeidet Kommunal beredskapsplikt - forskriftsarbeidet Fremdriftsplan: Ikrafttredelse 01.01.11 Høringsfrist 01.11.10 Sendes på høring 01.08.10, (tre måneder) Forslag sendes JD 01.06.10 Arbeidsgruppen jobber med

Detaljer

Klimaendringenes konsekvenser for kommunal og fylkeskommunal infrastruktur

Klimaendringenes konsekvenser for kommunal og fylkeskommunal infrastruktur Klimaendringenes konsekvenser for kommunal og fylkeskommunal infrastruktur Klimaanalyse: Kunnskap og usikkerheter om fremtidige klimaendringer i Norge Disposisjon 1. Introduksjon: Klimaanalyse innen et

Detaljer

KARTLEGGING AV 11 KOMMUNERS ARBEID MED KLIMATILPASNING. Vannregion Agder vannkonferanse 18. oktober 2017

KARTLEGGING AV 11 KOMMUNERS ARBEID MED KLIMATILPASNING. Vannregion Agder vannkonferanse 18. oktober 2017 KARTLEGGING AV 11 KOMMUNERS ARBEID MED KLIMATILPASNING Vannregion Agder vannkonferanse 18. oktober 2017 Oppdrag for Miljødirektoratet Formål med oppdraget Bidra til ny kunnskap Øke potensialet for samarbeid

Detaljer

men vi lærer aldri! - Nasjonal database for byggkvalitet

men vi lærer aldri! - Nasjonal database for byggkvalitet men vi lærer aldri! - Nasjonal database for byggkvalitet Kim Robert Lisø Forskningssjef SINTEF Byggforsk Byggedagene 2009 26. mars, Radisson SAS Plaza Hotel SINTEF Byggforsk 1 SINTEF Byggforsk 2 Cowboynæring?

Detaljer

INNLEDNING TIL OPPSTARTSAMLING I PROSJEKTET FREMTIDENS KLIMA (AREALKLIM) C l A ll Carlo Aall Vestlandsforsking

INNLEDNING TIL OPPSTARTSAMLING I PROSJEKTET FREMTIDENS KLIMA (AREALKLIM) C l A ll Carlo Aall Vestlandsforsking INNLEDNING TIL OPPSTARTSAMLING I PROSJEKTET AREALPLANLEGGING OG BEREDSKAP FOR FREMTIDENS KLIMA (AREALKLIM) C l A ll Carlo Aall Vestlandsforsking Overordna tematikk Klimaendringer Klima Endringsprosesser

Detaljer

Klima- og sårbarhetsanalyse for bygninger i Norge: Utredning som grunnlag for NOU om klimatilpassing

Klima- og sårbarhetsanalyse for bygninger i Norge: Utredning som grunnlag for NOU om klimatilpassing Oppdragsgiver Statens bygningstekniske etat SINTEF Byggforsk Oslo Forskningsveien 3b, 0373 Oslo Postboks 124 Blindern, 0314 Oslo Telefon: 22 96 55 55 Telefaks: 22 69 94 38 E-post: byggforsk@sintef.no Internettadresse:

Detaljer

Klimatilpasning i plan

Klimatilpasning i plan Klimatilpasning i plan Innhold Klimaprofil Buskerud ROS-analyse i plan Hvordan møte klimautfordringene Overvann Rettsavgjørelser Kommunens plikt Krav til sikkerhet Tildelingsbrev 2018 Flom i Kongsberg,

Detaljer

«Hvordan jobber kommunene med klimatilpasning?»

«Hvordan jobber kommunene med klimatilpasning?» «Hvordan jobber kommunene med klimatilpasning?» Klimatilpasning og kommunenes rolle, Helene Amundsen Hvor godt er norske kommuner rustet til å håndtere følgene av klimaendringer? Marit Klemetsen CIENS

Detaljer

Saksframlegg. Saksb: Heidi Strandvik Arkiv: 144 M 14/ Dato:

Saksframlegg. Saksb: Heidi Strandvik Arkiv: 144 M 14/ Dato: Lillehammer kommune Saksframlegg Saksb: Heidi Strandvik Arkiv: 144 M 14/3378-9 Dato: 29.08.2014 KOMMUNEDELPLAN HOVEDPLAN FOR VANN OG AVLØP Vedlegg: Vedlegg 1: Hovedplan for vann og avløp 2014, inklusive

Detaljer

TEMA RETNINGSLINJER FOR FYLKESMANNENS BRUK AV INNSIGELSE. For å ivareta samfunnssikkerhet i arealplanleggingen

TEMA RETNINGSLINJER FOR FYLKESMANNENS BRUK AV INNSIGELSE. For å ivareta samfunnssikkerhet i arealplanleggingen TEMA 10 RETNINGSLINJER FOR FYLKESMANNENS BRUK AV INNSIGELSE For å ivareta samfunnssikkerhet i arealplanleggingen Utgitt av: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 2010 ISBN: 978-82-7768-238-9

Detaljer

Klima- og energiutfordringar for teglbygg

Klima- og energiutfordringar for teglbygg Foto: T. Bjørnstad, 2000 Klima- og energiutfordringar for teglbygg Oslo, 10. april Anders-Johan Almås Siv.ing./PhD-stipendiat MULTICONSULT aja@ 2 Kilde: WWF Energy Report 2011 4 Kilde: McKinsey 2009,

Detaljer

Klimatilpasning Norge

Klimatilpasning Norge Klimatilpasning Norge - En samordnet satsning for å møte klimautfordringene Marianne Karlsen, DSB Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Klimaendringer Klimaet har alltid endret seg - er det så

Detaljer

Naturfare nå og i fremtiden Klimatilpasning

Naturfare nå og i fremtiden Klimatilpasning Naturfare nå og i fremtiden Klimatilpasning Foto Norfilm Klimaendringer i Norge Premisser for klimatilpasningsarbeidet Klima i Norge 2100 v/ met.no, Bjerknessenteret, Nansensenteret, Havforskningsinstituttet,

Detaljer

Kartlegging av arbeidet med havnivåstigning i Framtidens byer

Kartlegging av arbeidet med havnivåstigning i Framtidens byer Kartlegging av arbeidet med havnivåstigning i Framtidens byer Oppsummering av undersøkelse gjennomført i desember 2009 Gry Backe fagkoordinator Hensikt Hvordan forholder byene seg til havnivåstigning og

Detaljer

Klimatilpasning praktisk oppfølging i kommune-norge Erfaringer fra arbeid i kommunene

Klimatilpasning praktisk oppfølging i kommune-norge Erfaringer fra arbeid i kommunene Klimatilpasning praktisk oppfølging i kommune-norge Erfaringer fra arbeid i kommunene Ingrid Sælensminde, forskar Vestlandsforsking Dette skal jeg snakke om: 1. Kommunenes ansvar når det gjelder klimatilpasning

Detaljer

Hvor går du, Kommune-Norge?

Hvor går du, Kommune-Norge? Hvor går du, Kommune-Norge? Helge Eide, KS Akershus høstkonferanse 26.10.2017 «En selvstendig og nyskapende kommunesektor» «Der man tidligere har kunnet imøtekomme etterspørsel på flere områder samtidig,

Detaljer

Relevante konklusjoner fra klimatilpasningsutvalget

Relevante konklusjoner fra klimatilpasningsutvalget Vann i byer: urbaniseringsutfordringer Relevante konklusjoner fra klimatilpasningsutvalget v/ Inger Hanssen-Bauer, Meteorologisk institutt og Høgskolen i Telemark Oversikt Intro: Klimatilpasningsutvalget

Detaljer

Klimaendringenes konsekvenser for kommunal og fylkeskommunal infrastruktur

Klimaendringenes konsekvenser for kommunal og fylkeskommunal infrastruktur Klimaendringenes konsekvenser for kommunal og fylkeskommunal infrastruktur Presentasjon av delrapport 4: Egne analyser av tilpasningsmuligheter belyst med eksempler fra ulike kommuner Disposisjon 1. Bakgrunn

Detaljer

Klimatilpasning i samfunnssikkerhetsarbeidet. PBL og Sivilbeskyttelsesloven. Guro Andersen Trondheim 8.april 2015

Klimatilpasning i samfunnssikkerhetsarbeidet. PBL og Sivilbeskyttelsesloven. Guro Andersen Trondheim 8.april 2015 Klimatilpasning i samfunnssikkerhetsarbeidet PBL og Sivilbeskyttelsesloven Guro Andersen Trondheim 8.april 2015 Meld.St. 33 (2012-2013) Klimatilpasning i Norge Alle har et ansvar for å tilpasse seg klimaendringene

Detaljer

Dato: 18. februar 2011

Dato: 18. februar 2011 Dato: 18. februar 2011 Byrådssak 1089/11 Byrådet Høring: NOU 2010:10. Tilpassing til eit klima i endring. PEVI SARK-03-201001740-252 Hva saken gjelder: Miljøverndepartementet har sendt NOU 2010 "Tilpassing

Detaljer

Overvann -risiko og sårbarhet

Overvann -risiko og sårbarhet Overvann -risiko og sårbarhet 03.06.2016 1 Struktur Litt om overvann Rammer Plan og ros ønsker 2 Overvann: overflateavrenning pga nedbør eller smeltevann oversvømmelse/urban flom Tilbakeslag og vanninntrengning

Detaljer

Klimatilpasning i Framtidens byer. Gry Backe Fagkoordinator. Framtidens byer gry.backe@dsb.no Tlf.474 67 582

Klimatilpasning i Framtidens byer. Gry Backe Fagkoordinator. Framtidens byer gry.backe@dsb.no Tlf.474 67 582 Klimatilpasning i Framtidens byer Gry Backe Fagkoordinator. Framtidens byer gry.backe@dsb.no Tlf.474 67 582 Nordregio 8. juni 2011 St.meld. nr. 34 (2006-2007) Norsk klimapolitikk Framtidens byer - et nasjonalt

Detaljer

TIL DETALJERT REGULERINGSPLAN FOR HØGHAUGEN - HARESTIEN HARSTAD KOMMUNE

TIL DETALJERT REGULERINGSPLAN FOR HØGHAUGEN - HARESTIEN HARSTAD KOMMUNE ROS-analyse TIL DETALJERT REGULERINGSPLAN FOR HØGHAUGEN - HARESTIEN HARSTAD KOMMUNE Planid: 514 HARSTAD KOMMUNE hålogaland plankontor as Harstad mai 2016 1. Innledning Denne ROS-analysen bygger på DSB

Detaljer

Jobber vi (fortsatt) med klimatilpasning?

Jobber vi (fortsatt) med klimatilpasning? Veger i hardt vær Jobber vi (fortsatt) med klimatilpasning? Foto: Dag Theodor Andreassen Foto: Henrik Lissman, rv 76 Veger i hardt vær Jobber vi (fortsatt)? 2007 2010 (2013) «Klima og transport» Vurdere

Detaljer

En nasjonal satsing for tilpasning til klimaendringer. Klima og transport, 6. Mars 2008 Cathrine Andersen, DSB

En nasjonal satsing for tilpasning til klimaendringer. Klima og transport, 6. Mars 2008 Cathrine Andersen, DSB En nasjonal satsing for tilpasning til klimaendringer Klima og transport, 6. Mars 2008 Cathrine Andersen, DSB Hvorfor klimatilpasning? : Viktigste tilpasning til klimaendringer er utslippsreduksjoner :

Detaljer

ROS-analyse i arealplanlegging NIFS- Dp. 3.3

ROS-analyse i arealplanlegging NIFS- Dp. 3.3 ROS-analyse i arealplanlegging NIFS- Dp. 3.3 Ved Jan Otto Larsen Statens vegvesen Innhold Introduksjon Lover og forskrifter Akseptkriterier for vegtransport Klimaendringer og konsekvenser Forebyggende

Detaljer

Klimaendringer Endrede påkjenninger og konsekvenser

Klimaendringer Endrede påkjenninger og konsekvenser Klimaendringer Endrede påkjenninger og konsekvenser Tore Kvande Prosjektdirektør SINTEF Byggforsk 1. november. Thon Hotel Vika Atrium, Oslo 1 Norsk klima store variasjoner Sihccajavri: -3.1 C Arktisk klima:

Detaljer

Vedtatt av Kommunestyret 7. september 2015, sak 49/15

Vedtatt av Kommunestyret 7. september 2015, sak 49/15 Vedtatt av Kommunestyret 7. september 2015, sak 49/15 1 INNHOLD 1 Formålet med ROS-analysen... 3 2 Identifisering av hendelser... 3 3 Analysemetode og begrepsavklaring... 4 Risiko og sannsynlighet... 4

Detaljer

Vannforvaltningens plass i forvaltningen-klimatilpasningovervann

Vannforvaltningens plass i forvaltningen-klimatilpasningovervann Miljøvernavdelingen Vannforvaltningens plass i forvaltningen-klimatilpasningovervann Simon Haraldsen Miljøvernavdelingen UTFORDRINGER Sterk befolkningsvekst Økt andel tette flater Klimaendringene er i

Detaljer

Havstigning, vått og vilt - hva gjør vi?

Havstigning, vått og vilt - hva gjør vi? Havstigning, vått og vilt - hva gjør vi? Eli Heiberg, Vestlandsforsking BYUTVIKLINGSKONFERANSEN 2008 Fremtidsbyen Bergen 28. november i Grieghallen Disposisjon Innledning om arbeidet med klimatilpassing

Detaljer

Utfordringsnotatet. Foto: Heggelund, Jan Erik/SCANPIX. Halvor Dannevig, Vestlandsforsking

Utfordringsnotatet. Foto: Heggelund, Jan Erik/SCANPIX. Halvor Dannevig, Vestlandsforsking Utfordringsnotatet Foto: Heggelund, Jan Erik/SCANPIX Halvor Dannevig, Vestlandsforsking Innhold Klimaendringer i Sogn og Fjordane Konsekvenser, sårbarhet og tilpasning Lokale konsekvenser av en ambisiøs

Detaljer

Klimatilpasning i arealplanlegging. Videreutdanningstilbud ved HSF. Klimatilpassing i arealplanlegging

Klimatilpasning i arealplanlegging. Videreutdanningstilbud ved HSF. Klimatilpassing i arealplanlegging Klimatilpasning i arealplanlegging Videreutdanningstilbud ved HSF Klimatilpassing i arealplanlegging Eli Heiberg Møte med Statens naturskadefond 16 sept. 2015 Klimatilpasning i arealplanlegging 10 studiepoeng

Detaljer

ROS i kommunal plan den røde tråden i det kommunale plansystemet

ROS i kommunal plan den røde tråden i det kommunale plansystemet ROS i kommunal plan den røde tråden i det kommunale plansystemet Kommunesamling Beredskap 15.oktober 2019 21.10.2019 Momenter Sammenhengen i kommunale plansystemet fra overordnet ROS til ROS i detaljregulering

Detaljer

Kommunens ansvar for forebygging av naturskader

Kommunens ansvar for forebygging av naturskader Kommunens ansvar for forebygging av naturskader Tonje Fjermestad Aase Rådgiver Samfunns- beredskaps- og kommunalavdelinga 12.04.2019 Kommunen er planmyndighet - Grunnleggende ansvar for å ivareta befolkningens

Detaljer

LCC for dummies? (rive vs rehabilitering hjelp!)

LCC for dummies? (rive vs rehabilitering hjelp!) LCC for dummies? (rive vs rehabilitering hjelp!) av Ellen Bodsberg 1 Organisering BFEE = Byrådsavdeling for Finans, eiendom og Eierskap = Etat for bygg og eiendom EBE EFU = Etat for Utbygging Direktør

Detaljer

Samfunnssikkerhet og klimatilpasning i kommunal planlegging

Samfunnssikkerhet og klimatilpasning i kommunal planlegging Samfunnssikkerhet og klimatilpasning i kommunal planlegging Planseminar Vestfold Guro Andersen 3. Desember 2015 DSB og klimatilpasning Kort om DSB Klimatilpasning og samfunnssikkerhet Ny bebyggelse Eksisterende

Detaljer

Klimaendringer og klima.lpasning

Klimaendringer og klima.lpasning Klimaendringer og klima.lpasning Cecilie Flyen Øyen SINTEF Byggforsk Kilde: www.yr.no Villere vær Arkitektur og klimaendringer NAL 17. oktober 2013 4 mill. bygninger 350 mill m2 i.llegg kommer infrastrukturen.

Detaljer

The Norwegian Institute for Cultural Heritage Research. Energisparing i bevaringsverdige bygninger Anne-Cathrine Flyen Annika Haugen

The Norwegian Institute for Cultural Heritage Research. Energisparing i bevaringsverdige bygninger Anne-Cathrine Flyen Annika Haugen Energisparing i bevaringsverdige bygninger Anne-Cathrine Flyen Annika Haugen Energiforbruket i byggsektoren Bygninger utgjør ca 40 % av Norges totale energiforbruk. Over 20% av all energi går til boliger.

Detaljer

Innføring i en metode for analyse av den lokale klimasårbarheten

Innføring i en metode for analyse av den lokale klimasårbarheten Innføring i en metode for analyse av den lokale klimasårbarheten Oppstartsmøte i prosjektet Analysedugndad for klimatilpasning i Sogn og Fjordane Skei Hotel, Skei i Jølster Torsdag 24 November kl 10:00-15:00

Detaljer

Drifting og Planlegging av veg under et klima i forandring

Drifting og Planlegging av veg under et klima i forandring Drifting og Planlegging av veg under et klima i forandring 19.03.2014 Symposium 360 - Lillestrøm Jan Otto Larsen Vegdirektoratet/ Universitetssenteret på Svalbard Innhold Været; en utfordring for bygging

Detaljer

Norsk bygningsfysikkdag 2005

Norsk bygningsfysikkdag 2005 Norsk bygningsfysikkdag 2005 Fuktteknisk prosjektering lønnsom forebygging Støttet av Norsk bygningsfysikkdag 2005, 24.november, Oslo Dr.ing. Stig Geving, Byggforsk (stg@byggforsk.no) INNLEDNING Bakgrunn

Detaljer

Teknologidagene, Veger og klima Holder vi takt med klimaendringer?

Teknologidagene, Veger og klima Holder vi takt med klimaendringer? Teknologidagene, 22. 9. 2016 Veger og klima Holder vi takt med klimaendringer? Norge Nasjonalt grunnlag for klimatilpasning Statens vegvesen Grunnlag for klimatilpasning av vegnettet Tilgang til meteorologiske

Detaljer