Kraftoverføring og elektronisk kommunikasjon

Transkript

1 fylkeskommunal infrastruktur utarbeidet av Vestlandsforskning, SINTEF, Bjerknes centre for KS FoU. Kraftoverføring og elektronisk kommunikasjon

2 S trømstans får store konsekvenser for stadig mer IT-avhengige kommuner og fylkeskommuner. Her drøftes problemstillingene ved at klimaendringer vil kunne øke den naturlige sårbarheten for kraftoverføring og elektronisk kommunikasjon. KLIMASÅRBARHET Endringer i temperatur, endringer i forekomsten av antall dager med is og fryse-tineperioder og endringer i vindforhold og nedbørmengder er klimaparameterne som forventes å ha størst effekt for den naturlige sårbarheten innen kraftoverføring og elektronisk kommunikasjon. Naturlig sårbarhet Økt grad av linjesig kombinert med tilvekst av vegetasjon øker risikoen for skade på linjenett og strømbrudd. Ising vil trolig avta i kyststrøk, men i indre og høyereliggende strøk kan vi få økt forekomst av ising som kan føre til store mekaniske belastninger på kraftover-førings- og fasttelefonlinjer. Særlig kan Finnmark være utsatt for dette. Høyere temperatur og lengre tørkeperioder sommerstid kan også medføre økt fare for skogbrann - en naturhendelse som raskt kan være en trussel mot linjenettet for kraftforsyning. Tilgjengelighet Strømbrudd har åpenbare negative konsekvenser for kommuner og fylkeskommuner. Vi kan også oppleve skader på kommunalt eid og fylkeseid infrastruktur og bygninger. Rask gjenoppretting av kommunaltekniske tjenester er avgjørende. Det betyr at god tilgjengelighet til kraftnett og nett for elektronisk kommunikasjon vil være viktig for rask reparasjon og gjenoppretting av kraftleveransen ved strømbrudd og skader. Nødstrøm Det er også en gjensidig avhengighet mellom elektroniske kommunikasjonssystemer og kraftforsyning, blant annet fordi kraftforsyningen er elektronisk styrt. Det øker sårbarheten for strømbrudd og rask gjenoppretting av kraftforsyningen. Vi er derfor helt avhengige av velfungerende nødstrømløsninger. IT-avhengig Den samfunnsøkonomiske sårbarheten ansees å være moderat, men økende. Det knytter seg blant annet til at samfunnet i økende grad er IT-avhengig. Det gjelder IT som kommunikasjons- og lagringsmedium, men særlig til systemstyring av offentlige tjenester som offentlig energiforsyning, vannforsyning, pumpe- og renseanlegg og ulike driftsanlegg. Økt belastning Samfunnsøkonomisk sårbarhet knyttet til infrastruktur for elektronisk kommunikasjon er tett bundet til energileveranser. Det forventes at etterspørselen etter elektrisitet vil øke framover til bl.a. oppvarming, drift av oljeinstallasjoner offshore og transport. Stor aktivitet i forhold til utbygging av fornybar energi kan gi økt belastning på linjenettet, som dermed vil få økt behov

3 for rehabilitering. Økt belastning og et potensielt vedlikeholdsetterslep på linjenettet vil kunne sette kommuner og fylkeskommuner i en mer sårbar posisjon. KLIMATILPASNING Infrastukturen til kraft og elektronisk informasjon utgjør et svært viktig grunnlag for kommunenes og fylkeskommunenes funksjoner ved å være leverandør til bygg og tjenesteproduksjon, i tillegg til at den er uunnværlig for alt normalt samfunnsliv. Samfunnet er svært strømavhengig og de fleste systemer svikter ved strømbrudd. I følge rapporten er det viktig at kommunale og fylkeskommunale tilpasningstiltak overfor klimaendringer når det gjelder kraftoverføring og elektronisk kommunikasjon, må ses i lys av at infrastruktur for kraftoverføring og elektronisk kommunikasjon ikke er eid eller drevet av kommuner eller fylkeskommuner. Påvirke aktørene En rekke av tiltakene på området kraftforsyning og elektronisk kommunikasjon må nødvendigvis planlegges og gjennomføres av de som eier og drifter den aktuelle infrastrukturen. Kommunene og fylkeskommunene kan påvirke dette viktige arbeidet med bakgrunn i ulike roller: Gjennom eierskap i kraftselskaper (kommuner og fylkeskommuner) Gjennom ansvar for den lokale beredskapen (kommuner) Gjennom energi- og klimaplanlegging (kommuner og fylkeskommuner). Stille krav

4 Kommuner og fylkeskommuner kan som viktige eiere i kraftselskaper stille krav til beredskap og tilpasning til dagens og morgendagens klima. Nettet har i mange år vært bra. Derfor har vedlikehold ligget på et relativt lavt nivå. På grunn av aldring av nettet vil vedlikeholdsbehovet i årene som kommer, øke betraktelig. Kommunesektoren som eier, må kreve at kraftselskapene setter av nok midler til vedlikehold/reservelager, og ikke ta ut så stort utbytte at det går ut over vedlikehold og tilpasningsevne. Beredskap Kommunene har en viktig rolle å spille ved å koordinere innsatsene til flere beredskapsaktører på lokalt nivå. Det er derfor viktig at det utarbeides beredskapsplaner i nært samarbeid med energiselskap/nettselskap og teleselskap. Kommunene må forholde seg til Kraftforsyningens beredskapsorganisasjon (KBO) om å etablere en plan for prioritering av strømleveranser innenfor kommunegrensene. Ansvarsavklaring Beredskap er et viktig stikkord for kommunene som skal sikre IT og krafttilgang til kommunale tjenester til lokalt næringsliv og kommunens innbyggere. Langvarige strømbrudd har avdekket mangler i beredskapsplanene for bl.a. klimarelaterte hendelser. Kommunenes beredskapsplaner må avklare hva som er kommunenes ansvar, og på hvilken måte storsamfunnet skal stille opp. Kommunene har et beredskapsansvar, ansvar for koordinering og varsling, og ansvar for kommunikasjon.

5 Tiltak for styrking av beredskapen Rapporten har listet opp en del tiltak som vil bidra til å styrke kommunens beredskap i tilfelle langvarig strømbrudd. Dette er tiltak som bør være på plass allerede i dagens situasjon, uavhengig av utsiktene til klimaendringer: TILTAK VED LANGVARIGE STRØMBRUDD Etablere reserveløsninger for kommunenes egne anlegg og funksjoner. Bedre framkommeligheten til kraftforsynings- og IT-anlegg for vedlikehold og reparasjon. Klarlegge ansvar, etablere beredskapsplaner og skaffe nødvendig utstyr. Etablere alternative kommunikasjonskanaler ved utfall av fast- og mobil-telefonnett. ( Se neste avsnitt.) Etablere fast nødstrøm ved sykehjem, vannforsyning, renseanlegg og andre kritiske samfunnsfunksjoner Anskaffelse av mobile nødstrømsaggregat for utplassering i krisetilfeller. Alternative kommunikasjonskanaler Ved utfall av av fast- og mobilnett kan alternative kommunikasjonskanaler være: Radiosendinger: Samarbeidsavtaler med distriktskontoret til NRK og nærradiostasjoner bør være inngått som del av kommunens kriseberedskapsplan. Befolkningen bør oppfordres til å ha batteriradioer i beredskap, og informeres om muligheten til å lytte til bilradio så lenge man har drivstoff. Analoge telefonlinjer: Kommunens alarmsentral og sentralbord bør ha flere analoge telefonlinjer, primært for kontakt med andre beredskapsaktører som Politiet, Heimevernet, kraftprodusenter, nettselskap, Telenor mv. HINDRINGER Under 1/4 av kraftselskapene har konkrete planer for klimatilpasning. Resten av bransjen avventer situasjonen. 1/3 av selskapene mener klimaendringene ikke vil gi spesielle utfordringer for virksomheten. Manglende innsikt Holdninger og manglende kunnskap om klimaendringer, manglende kompetanse om bruker-/kundebehov og manglende innsikt om behov for samarbeid og koordinering av beredskap og tiltak mellom kraft-/it-selskaper og kommuner/fylkeskommuner er alvorlige hindringer for å oppnå bedre klimatilpasning av kraftforsyning og elektronisk kommunikasjon. Nødstrøm Reserveløsninger for alternativ kraftleveranse er kostbare, og varighet på nødstrømleveranser er begrenset på grunn av tilgang på drivstoff. En hindring for å Etablere reserveløsninger for kommunens egne anlegg og funksjoner er om det er avsatt nødvendige ressurser for nødstrømsleveranser/-anlegg.

6 Varsling Nødvendig varsling ved beredskapssituasjoner krever alternative løsninger radiovarsling krever at befolkningen, og spesielt beredskapspersonell, hører på batteridreven radio. Det som står i veien for å muliggjøre alternativ varsling er manglende alternativt mottaksutstyr. Andre hindringer vil her være mangel på kunnskap om når varsling om økt beredskap skal igangsettes overfor økt sårbarhet for strømbrudd. Ressurser Viktige hindringer for styrket beredskap er mangel på utstyr og personell til å kunne gjennomføre tiltak ved naturhendelser. Konkurranse om ressurser, og det at det ser ut til å være lettere å få ressurser ved ulykker enn til forebyggende arbeid, er hindringer for å styrke beredskap både lokalt og sentralt. Veinett Mangel på kunnskap om veinettet og manglende ROS-kartlegging er en hindring for å sikre at veier og tilkomst til kraftforsyningsanlegg er åpne. Økt tilvekst av vegetasjon vil i enkelte deler av landet føre til at behovet for hogst langs linjetraseene vil øke, noe nettselskapene er ansvarlige for. Her kan kommunene påvirke nettselskapene gjennom eventuelt eierskap. Vedlikehold Hvis vedlikeholdsaktiviteter ikke prioriteres, oppstår et vedlikeholdsetterslep. Mange nett- og linjeselskap har bygget ned driftsenhetene og satt ut Vedlikehold- og beredskapstjenester til eksterne bedrifter. Her kan manglende forståelse for kommunale og fylkeskommunale behov og sårbarhet, og kunnskap om konsekvenser ved avbrudd i kraftforsyningen være hindringer.