Klimaendringenes konsekvenser for kommunal og fylkeskommunal infrastruktur

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Klimaendringenes konsekvenser for kommunal og fylkeskommunal infrastruktur"

Transkript

1 Klimaendringenes konsekvenser for kommunal og fylkeskommunal infrastruktur Presentasjon av delrapport 4: Egne analyser av tilpasningsmuligheter belyst med eksempler fra ulike kommuner

2 Disposisjon 1. Bakgrunn 2. Om delrapport 4 3. Internasjonale erfaringer fra arbeidet med å utvikle strategier for tilpasning til klimaendringer 4. Forslag til en tilpasningstypologi 5. Forslag til kriterier for prioritering av tilpasningstiltak 6. Egne analyser av tilpasningsmuligheter for klimaendringer 7. Sammenstilling av forslag til tilpasningstiltak

3 Bakgrunn Organisering av arbeidet Organisering av arbeidet Samarbeid mellom Vestlandsforsking (prosjektledelse), SINTEF og Bjerknessenteret Andre av seks delrapporter 1. Kunnskapsstatus klimatilpasning og konsekvenser av klimaendringer 2. Kunnskapsstatus klimaendringer og klimanedskaleringer 3. Egne analyser av klimasårbarhet 4. Egne analyser av tilpasningsmuligheter 5. Egne analyser av forutsetninger og barrierer for klimatilpasning 6. Sluttrapport

4 Bakgrunn Analysemodell Klimaendring Samfunnsendring Hindringer Naturlig klimasårbarhet Samfunnsmessig klimasårbarhet Hindringer Effektinnrettede tiltak Samlet klimasårbarhet Årsaksinnrettede tiltak Klimatilpasning

5 Bakgrunn Presisering av hva vi skal studere

6 Om delrapport 4 Mandat og hovedinndeling Fra KS sin utlysning av oppdraget Vurdere hensiktsmessige klimatilpasningstiltak ut fra ulike klimaframskrivninger. Gjennomføre en kost/nytte -studie av de mest aktuelle tiltakene og foreslå en prioritert rekkefølge av disse tiltakene på bakgrunn av studien. Anslå kommunesektorens investeringsbehov knyttet til utvalgte klimatilpasningstiltak. Hovedinndeling av rapporten Forslag til en tilpasningstypologi og kriterier for prioritering av tilpasningstiltak Egne analyser av tilpasningsmuligheter for klimaendringer

7 Om delrapport 4 Arbeidsdeling Redigering og overordnet faglig ansvar Carlo Aall (Vestlandsforsking) Metodeutvikling på tvers av tema Carlo Aall (Vestlandsforsking) Tema 1: Arealforvaltning Eli Heiberg (Vestlandsforsking), Ingrid Sælensminde (Vestlandsforsking), Tema 2: Offentlige bygg Cecilie Flyen Øyen (SINTEF), Anders-Johan Almås (SINTEF), Kyrre Groven (Vestlandsforsking) Tema 3: Vannforsyning og avløpshåndtering Leif Sigurd Hafskjold (SINTEF), Stian Bruaset (SINTEF) Tema 4: Offentlig transport og transportinfrastruktur Kyrre Groven (Vestlandsforsking) Tema 5: Kraftoverføring og elektronisk kommunikasjon Kyrre Groven (Vestlandsforsking), Oddbjørn Gjerde (SINTEF), Cecilie Flyen Øyen (SINTEF), Carlo Aall (Vestlandsforsking)

8 Internasjonale erfaringer Kategorisering av nasjonale tilpasningsstrategier Tung start (omfattende strategidokument og tydelig oppfølging) Tidlig start (før IPCCs fjerde rapport) Finland (2005) Nederland (2007) Seint start (etter IPCCs fjerde rapport) Storbritannia (2008) Danmark (2008) Tyskland (2008) Mellom-tung start (omfattende strategidokument men utydelig oppfølging, eller kortfattet strategidokument og tydelig oppfølging) Lett start Sverige (2009) Frankrike (2006) Norge (2008) Ungarn (2008) Sveits (2010) Spania (2006) Portugal (2010) (kortfattet strategidokument og utydelig oppfølging)

9 Internasjonale erfaringer Sterke og svake sider i tilpasningspolitikken GLOBALT Klima- endring 1) Direkte naturlig sårbarhet LOKALT Klima- endring Godt utviklet Globalt samfunn Utslipps- reduksjoner 3) Indirekte naturlig sårbarhet 4) Sårbarhet for klimapolitikk Lokal- samfunn Missing link Samfunns- endring 2) Samfunnsmessig sårbarhet Samfunns- endring Lite utviklet NASJONALT

10 Tilpasningstypologi Hovedkategorier av tiltak Tilpasning til dagens Tilpasning til klima morgendagens klima Forberedelse Styrke institusjonell Styrke institusjonell til tilpasning kapasitet kapasitet Analysere sårbarhet Analysere sårbarhet Informere om sårbarhet Vente-og-se Aktiv Styrke vedlikehold Effektinnrettede tiltak tilpasning av infrastruktur Årsaksinnrettede tiltak

11 Tilpasningstypologi Styrke institusjonell kapasitet Politisk kompetanse Eks i forbindelse med folkevalgtopplæringen av nytt kommunestyre Administrativ kompetanse Leie inn eller styrke egen administrativ kompetanse Administrativ kapasitet Ofte er mangelen på kapasitet viktigere enn mangel på kompetanse Innarbeide hensyn til klimatilpasning i kommunale planprosesser Eks kommuneplanlegging og sektorplanlegging innen fysisk infrastruktur Styrke eksisterende og/eller etablere nye administrative rutiner og prosedyrer Eks styrke rutiner ROS i arealplanlegging Endre kunnskapsperspektiv fra konvensjonell til alternativ kunnskap Eks alternative metoder for overflatebehandling av vann

12 Tilpasningstypologi Videre analyse av klimasårbarhet Nedskalering for nye klimaparametre Konkrete effektvurdering av eks ras eller flom Overordnet vurdering av samfunnsendringer som kan endre eksponeringen for klimapåvirkning Konkret effektvurdering av eks endret arealbruk osv Vurdering av samspilleffekter av endret klima og endret samfunn

13 Tilpasningstypologi Informere om lokal klimasårbarhet Formål med informasjonen Øke oppslutningen om tiltak for å redusere klimagassutslipp og/eller Berede grunnen til å vedta tiltak for tilpasning til klimaendringer Målgruppe for informasjonen Generell og offentlig informasjon (Eks på kommunens hjemmeside, åpne møter) Målrettet og ekstern: Eks brosjyrer til husstander, annen målrettet informasjon til lokalt næringsliv osv Målrettet og intern: Eks seminarer og etterutdanningstilbud til ansatte i kommunen, temadager i kommunestyret

14 Tilpasningstypologi Gode grunner til å vente-og-se Ved grunnleggende mangel på kunnskap Men ikke nødvendigvis ved usikker kunnskap, hvis usikkerheten ikke lar seg redusere Ved grunnleggende mangel på ressurser Men kan også fungere som unnskyldning for manglende politisk prioritering! Ved mangel på innarbeiding av hensyn til klimaendringer innen områder som i dag er regulert av statlige retningslinjer Eks vurdering av ras- og flomfare Ved forventninger om at staten vil ta et større ansvar Eks koordinering av tilpasning til havnivåstigning

15 Tilpasningstypologi Den aktive tilpasningen til klimaendringer Innretning Nivå Effekt Årsak (øke robustheten ifht klimaendringer) (redusere eksponeringen for klimapåvirkning) Operasjonelt Eks utvide kapasitet i vann- Eks styrke vedlikeholdet av Ofte komplisert og og avløpssystemet bygninger teknisk krevende Strategisk Eks lage en ny vann- og Eks byggeforbud i mulige Ofte komplekst og avløpsplan framtidige flomutsatte styringsmessig områder krevende Ofte økonomisk Ofte politisk kostnadskrevende kostnadskrevende

16 Kriterier for prioritering Aktuelle kriterier NOU klimatilpasning Bærekraftig utvikling Føre-var prinsippet Risikovegring Nytte-/kostnadskriteriet St.meldinger for den utslippsorienterte delen av klimapolitikken Kostnadseffektivitet Styringseffektivitet Plan- og bygningsloven Medvirkning

17 Kriterier for prioritering Er overføring av kriterier fra utslipps- til tilpasningsdelen av klimapolitikken mulig? Kostnadseffektivitet mindre egnet i tilpasningspolitikken fordi: Fler-dimensjonal nyttefunksjon (ikke bare kg redusert eller bundet CO2 som i utslippsdelen) Vanskelig å redusere alle nyttedimensjonene til én dimensjon (problemet med tallfesting av miljøgoder) Lang tidshorisont for tilpasningstiltak og bruk av normal diskonteringsrate gjør at vurderingen av nytte gir et svært lavt tall Styringseffektivitet operasjonalisert gjennom risikoanalyse, men mindre egnet i tilpasningspolitikken fordi: Kjenner ikke sannsynlighetsfordelingen av framtidige klimahendelser

18 Kriterier for prioritering Forslag til 10 tommelfingerregler 1. Tilpass til dagens klima 2. Etabler en tilstrekkelig institusjonell kapasitet 3. Analyser sårbarheten for klimaendringer 4. Informer om lokal klimasårbarhet og tilpasningsutfordringer 5. Vurder om det er mest fornuftig å vente-og-se 6. Prioriter strategisk før operasjonelt arbeid (eller motsatt) 7. Prioriter årsaks- før effektinnretning 8. Prioritere tiltak som vil være fornuftige uansett om klimaendringer blir store eller små ( no-regret-tiltak ) 9. Klimatilpasning må ikke føre til vesentlig økte utslipp av klimagasser 10. Klimatilpasning må ikke være i konflikt med målet om en bærekraftig utvikling

19 Klimatilpasning Tema 3 Vann og avløp: eks på detaljerte resultater (1) Eksempler på klimaeffekter og klimatilpasningstiltak Klimaeffekter Utfordringer i råvannet (organisk stoff, mikroorganismer) Strømbrudd (indirekte konsekvens) Ledningsbrudd (indirekte konsekvens) Mulige tilpasningstiltak (eksempler) Tilpasse vannbehandling On-line overvåkning av vannkvalitet Nødstrømsaggregat Sikring av strømforsyning mot skred, flom og lignende Sikre traseer Feilsøking Tørke Forurensning av grunnvann Reservekilde, nødvann Sikre nedbørsfelt Oppgradere vannbehandling

20 Klimatilpasning Tema 1 Arealforvaltning (1) Styrke institusjonell kapasitet Styrke kapasitet og kompetanse innen arealplanlegging Utarbeide helhetlige klimatilpasningsplaner Forlenge tidsperspektivet i den ordinære kommuneplanleggingen Supplere eksisterende flom- og skredvurderinger med vurderinger ut fra forventede klimaendringer Årsaksinnrettede klimatilpasningstiltak Unngå å lokalisere infrastruktur til områder der det er risiko for naturskade Unngå fragmentering av og inngrep i viktige biotoper og økosystem Øke nydyrkingen Effektinnrettede klimatilpasningstiltak Styrke overvåking og beredskap i forhold til store fjellskred

21 Klimatilpasning Tema 1 Arealforvaltning (2) Om vi ønsker å opprettholde dagens nivå av dyrka areal/pers i 2050 må vi: Klare regjeringens mål om halvering av årlig omdisponert areal til andre formål enn landbruk, og; Øke årlig nydyrking til mer enn 6 ganger det som ble gjort i 2009 (til totalt dekar/år) Dette tilsvarer at vi bruker om lag 50 % av tilgjengelig dyrkbart areal (unntatt myr) Problem 1: Nydyrket jord er av dårligere kvalitet enn tapt dyrka jord Problem 2: Størst forventet økning av vekstsesongen der nydyrkingspotensialet er minst og jord av dårligst kvalitet

22 Klimatilpasning Tema 2 Bygg Styrke institusjonell kapasitet Styrke kompetanse innen forvaltning, drift og vedlikehold av kommunalt og fylkeskommunalt eide bygninger Styrke dokumentasjon av lokal kunnskap om byggeskikk og lokale klimaforhold Styrke tilsyn av byggeprosjekter mht klimatilpasning og robuste løsninger av klimaskjermen Gjøre lokale analyser av klimasårbarhet i bygningsmassen Innarbeide klimatilpasning av bygget miljø som tema i ROS-analyser og kommuneplaner Stille krav om risikovurdering ift lokale klimaforhold og -påkjenninger ved prosjektering Årsaksinnrettede klimatilpasningstiltak Redusere/fjerne vedlikeholdsetterslepet Øke bygningers levetid og legge til rette for økt fokus på livsløpskostnader Unngå lokalisering av bygninger til områder der det er risiko for klimarelatert naturskade

23 Klimatilpasning Tema 3 Vann og avløp Styrke institusjonell kapasitet Kartlegg råvannskvalitet for drikkevannskilden Kartlegge og planlegge alternative flomvannveier Øke den administrative kapasiteten på vann og avløp Årsaksinnrettede klimatilpasningstiltak Redusere/fjerne vedlikeholdsetterslepet Redusere vannmengdene som renner inn i avløpssystemet ved å fordrøye og håndtere lokalt Vann og avløp bør være en premissgiver i utbyggingsprosjekter Effektinnrettede klimatilpasningstiltak VA-systemene langs kysten må planlegges for framtidig havnivå Ved tiltak som uansett gjennomføres bør man vurdere framtidig klima Deler av VA-nettet som har lang levetid bør prioriteres mens for anlegg med kortere levetid (eks renseanlegg, infiltrasjonsanlegg) kan man vente og se Anleggene må planlegges slik at framtidig utvidelse er mulig

24 Klimatilpasning Tema 3 Vann og avløp: eks på detaljerte resultater (2) Fordeler og ulemper ved aktuelle tilpasningstiltak i fellessystem Tiltak Fordeler Ulemper Rør med større diameter Økt transportkapasitet Kostnader Kan flytte problemet nedstrøms Frakobling av takflater og infiltrasjon Fordrøyning på overflaten, tørre dammer eller på offentlige areal Struping av sluk og andre innganger til avløpsnett Fordrøyningsdammer og - magasiner Reduserer tilrenning til avløpssystem Redusert vanningsbehov Reduserer vannmengde til avløpsnett Reduserer vannmengde til avløpsnett Reduserer vannmengde til avløpsnett Kostnader for private Kan forårsake nye overvannsproblemer hos nabo el.l. Egnede arealer må være tilgjengelig Vann på trafikkerte areal kan gi ulemper for trafikken Vannskader på privat eiendom Store kostnader og arealer Infiltrasjon i grunnen Vann infiltrer naturlig i bakken Må være egnede løsmasser

25 Klimatilpasning Tema 4 Vegtransport Styrke institusjonell kapasitet Ta vare på lokal kunnskap om veinettet på bestillersiden og blant drifts- og vedlikeholdspersonell Vurdere å reversere konkurranseutsetting av drift og vedlikehold eller styrke kontrollen med entreprenørene og ta i bruk økonomiske sanksjoner mot de som ikke oppfyller kontraktkravene Oppdatere eksisterende rassikringsplan gjennom å innarbeide hensyn til klimaendringer ROS-kartlegging av vegnettet med hensyn til klima og klimaendringer i tråd med anbefalinger fra Vegdirektoratets prosjekt Klima og transport Årsaksinnrettede klimatilpasningstiltak Redusere/fjerne vedlikeholdsetterslepet Effektinnrettede klimatilpasningstiltak Bedre kapasitet på grøfter og stikkrenner Fornye vegkroppen på strekninger med dårlig bæreevne

26 Klimatilpasning Tema 4 Havner og offentlig transport Styrke institusjonell kapasitet Analysere klimasårbarheten i kaier og moloer Kartlegge punkter på veiene som er sårbare for vegstengninger (gjennomføre SAMROS-prosjektet) Effektinnrettede klimatilpasningstiltak Gradvis forsterke kaier og moloer i takt med havnivåstigningen og forventninger om økt bølgehøyde i Nord-Norge Planlegging av kriseruter for tilfeller med vegstengninger

27 Klimatilpasning Tema 5 Informasjonsteknologi og kraftforsyning Årsaksinnrettede klimatilpasningstiltak Hvis eier, påvirke kraftselskapene til å prioritere vedlikehold Hvis eier, ikke ta ut så stort utbytte fra egne kraftselskaper at vedlikehold blir nedprioritert Arealplanlegge med tanke på at anlegg for IT og kraftforsyning lokaliseres utenom risikoområder for naturskade Effektinnrettede klimatilpasningstiltak Sikre at veier og tilkomst til kraftforsynings- og IT-anlegg er åpne og øke tilsynsfrekvensen med de samme anleggene Mer effektiv hogst langs linjetraséene Lage lokale beredskapsplaner for sikring av IT og kraftforsyning Etablere reserveløsninger for kommunens egne anlegg og funksjoner

28 Sammendrag hindringer Fordeling av underkategorier av hindringer Omtalt Hindring Andel Svak lokal kompetanse og administrativ kapasitet 14 % Manglende ROS og/eller klimatilpasningsplanlegging 13 % Ofte Usikkerhet om klimaframskriving 12 % (5x ) Manglende ansvarsfordeling og/eller koordinering 7 % Manglende hensyn til klimaendringer i planer, rutiner og tiltak 7 % Vedlikeholdsetterslep og/eller for lav standard i eksisterende fysisk infrastruktur 7 % For kort tidshorisont i planlegging og forvaltning 4 % Manglende ressurser til fysiske sikringstiltak og beredskap 4 % Målkonflikter mellom tilpasning til klimaendringer og økonomiske hensyn 4 % Manglende etterspørsel etter kurs 3 % Manglende oppfølging av eksisterende statlige krav 3 % Målkonflikter mellom tilpasning til klimaendringer og utbyggingsinteresser 3 % Sjelden Lite bruk av tilgjengelig ny kunnskap 3 % (1 4 x) Svakt tilsyn og kontroll 3 % Mangel på relevante virkemidler og verktøy 3 % Manglende teknologi 3 % Mangelfull overføring av lokal kunnskap 1 % Manglende dokumentasjon 1 % Målkonflikter mellom tilpasning til klimaendringer og ønske om høy mobilitet 1 % Svak lokal oppslutning 1 % N=69

29 Oppsummering Hovedinnretning av foreslåtte tiltak Kommune /fylke Stat Bygg: Byggestopp og ta igjen vedlikeholdsetterslep Vei og IT/kraft: Endre styringsmodell eller styrke kontrollregimet Store grep Vei: Byggestopp og ta igjen vedlikeholdsetterslep VA: Ta igjen vedlikeholdsetterslep IT/kraft: Ta igjen vedlikeholdsetterslep Styrke jordvern og stor økning i nydyrking Ta bedre vare på lokal kunnskap Styrket beredskap Helhetlig klimasårbarhetsanalyse Middels grep Areal- ROS VA og Bygg: Endre byggeprinsipp Veg: Bygge mer klimarobust Øremerkede overføringer til styrking av plankompetanse

30 Oppsummering Tiltak på kort og lang sikt Kortsiktige Følge pålegg om lokale ROS-analyser Styrke plankapasiteten i kommunene Lage helhetlige klimatilpasningsplaner Byggestopp for å øke vedlikeholdsbudsjettet Endre planlegging og utbygging av VA-anlegg Strengere jordvern Langsiktige Ta igjen vedlikeholdsetterslepet i offentlig infrastruktur Styrke kontrollregimet i offentlig forvaltning eller endre styringsmodellen Styrke beredskapen Bygge mer klimarobuste infrastruktur Øke nydyrkingen Vente-og-se Der konsekvenser av klimaendringer utvikler seg så sakte at vi kan tilpasse oss når problemene blir mer tydelige (eks brygger og havnivåstigning) Der ansvarsfordeling mellom kommune-stat eller offentlig-privat ikke er avklart, og der det er åpenbart at kommunene vil få en mer avgrenset rolle (eks justere eksisterende risikovurderinger i historisk flomutsatte større vassdrag ut fra hensyn til klimaendringer ) Der usikkerheten for beslutningstakere omkring konsekvenser av klimaendringer er særlig store men man samtidig kan regne som rimelig sikkert at konsekvensene ikke blir dramatiske (eks konsekvenser av endret vind)

Klimatilpassing Eksempel på tilpassing av fysisk infrastruktur

Klimatilpassing Eksempel på tilpassing av fysisk infrastruktur Klimatilpassing Eksempel på tilpassing av fysisk infrastruktur Hovedkategorier av klimatilpassingstiltak Tilpasning til dagens Tilpasning til klima morgendagens klima Forberedelse Styrke institusjonell

Detaljer

Klimaendringenes konsekvenser for kommunal og fylkeskommunal infrastruktur. Sluttrapport

Klimaendringenes konsekvenser for kommunal og fylkeskommunal infrastruktur. Sluttrapport Klimaendringenes konsekvenser for kommunal og fylkeskommunal infrastruktur Sluttrapport Disposisjon 1. Bakgrunn 2. Forslag til metode for arbeidet med lokal klimatilpasning 3. Klimaendringer som kan påvirke

Detaljer

Klimaendringenes konsekvenser for kommunal og fylkeskommunal infrastruktur

Klimaendringenes konsekvenser for kommunal og fylkeskommunal infrastruktur Klimaendringenes konsekvenser for kommunal og fylkeskommunal infrastruktur Presentasjon av delrapport 5: Egne analyser av forutsetninger og hindringer for lokal klimatilpasning belyst med eksempler fra

Detaljer

Klimaendringenes utfordringer og konsekvenser for kommunal og fylkeskommunal infrastruktur. Hvordan prioritere riktige tiltak?

Klimaendringenes utfordringer og konsekvenser for kommunal og fylkeskommunal infrastruktur. Hvordan prioritere riktige tiltak? Klimaendringenes utfordringer og konsekvenser for kommunal og fylkeskommunal infrastruktur. Hvordan prioritere riktige tiltak? Presentasjon på seminaret Tilpasning til nye værforhold - klimatilpasninger

Detaljer

Hvordan kan vi tenke omkring klimatilpasning?

Hvordan kan vi tenke omkring klimatilpasning? Hvordan kan vi tenke omkring klimatilpasning? Presentasjon på samling II i Analysedugnadsprosjektet Skei, 20.03.2012 Carlo Aall Forskingsleiar Vestlandsforsking Disposisjon 1. Tilpassing til kva? 2. Hovudstrategiar

Detaljer

Hvordan klimautfordringene påvirker behovet for investeringer i infrastruktur

Hvordan klimautfordringene påvirker behovet for investeringer i infrastruktur Hvordan klimautfordringene påvirker behovet for investeringer i infrastruktur Innlegg på lunchseminaret Sparer vi oss til samferdselskrise arrangert av KS Thon Hotel Vika atrium, Oslo 1. juni Carlo Aall

Detaljer

Klimaendringenes konsekvenser for kommunal og fylkeskommunal infrastruktur. Presentasjon av delrapport 1: Oppsummering av kunnskapsstatus

Klimaendringenes konsekvenser for kommunal og fylkeskommunal infrastruktur. Presentasjon av delrapport 1: Oppsummering av kunnskapsstatus Klimaendringenes konsekvenser for kommunal og fylkeskommunal infrastruktur Presentasjon av delrapport 1: Oppsummering av kunnskapsstatus Disposisjon 1. Bakgrunn 2. Om delrapport 1 3. Resultater 4. Hovedkonklusjoner

Detaljer

Konklusjoner fra sluttrapporten

Konklusjoner fra sluttrapporten Konklusjoner fra sluttrapporten P rosjektgruppen sammenstiller til slutt resultatene fra rapporten. De tre forholdene klimasårbarhet, klimatilpasning og hindringer for klimatilpasninsgsarbeidet blir oppsummert

Detaljer

Noen viktige perspektiver på debatten om klimatilpasning refleksjoner med bakgrunn i NOU klimatilpasning og NORADAPT

Noen viktige perspektiver på debatten om klimatilpasning refleksjoner med bakgrunn i NOU klimatilpasning og NORADAPT Noen viktige perspektiver på debatten om klimatilpasning refleksjoner med bakgrunn i NOU klimatilpasning og NORADAPT Presentasjon på NORADAPT seminar Hembre gård, Trondheim 29-30. november 2010 Carlo Aall

Detaljer

Den doble klimautfordinga i samferdselssektoren

Den doble klimautfordinga i samferdselssektoren Den doble klimautfordinga i samferdselssektoren Presentasjon under Miniseminar prioriteringskriterium veg arrangert av Møre og Romsdal fylkeskommune og Statens Vegvesen, region midt 18. februar 2011, Hotell

Detaljer

Klimaendringenes konsekvenser for kommunal og fylkeskommunal infrastruktur

Klimaendringenes konsekvenser for kommunal og fylkeskommunal infrastruktur Vestlandsforskingsrapport nr. 4/2011 Klimaendringenes konsekvenser for kommunal og fylkeskommunal infrastruktur Sluttrapport Carlo Aall (red.) Vestlandsforsking, Pb 163, 6851 Sogndal Tlf.: 57 67 61 50

Detaljer

Klimatilpasning i planarbeid. Therese H. Karlseng Energi- og klimarådgiver Hedmark fylkeskommune Plan- og bygningslovskonferansen 13.

Klimatilpasning i planarbeid. Therese H. Karlseng Energi- og klimarådgiver Hedmark fylkeskommune Plan- og bygningslovskonferansen 13. Klimatilpasning i planarbeid Therese H. Karlseng Energi- og klimarådgiver Hedmark fylkeskommune Plan- og bygningslovskonferansen 13. mars 2012 Agenda Innledning - Hva er klimatilpasning? Forventede konsekvenser

Detaljer

Presentasjon av innholdet i arbeidsboka

Presentasjon av innholdet i arbeidsboka Presentasjon av innholdet i arbeidsboka Oppstartsmøte i prosjektet Analysedugndad for klimatilpasning i Sogn og Fjordane Skei Hotel, Skei i Jølster Torsdag 24 November kl 10:00-15:00 Eli Heiberg Innholdet

Detaljer

Kraftoverføring og elektronisk kommunikasjon

Kraftoverføring og elektronisk kommunikasjon fylkeskommunal infrastruktur utarbeidet av Vestlandsforskning, SINTEF, Bjerknes centre for KS FoU. Kraftoverføring og elektronisk kommunikasjon S trømstans får store konsekvenser for stadig mer IT-avhengige

Detaljer

Klimaendringenes konsekvenser for kommunal og fylkeskommunal infrastruktur

Klimaendringenes konsekvenser for kommunal og fylkeskommunal infrastruktur Vestlandsforskingsrapport nr. 2/2011 Klimaendringenes konsekvenser for kommunal og fylkeskommunal infrastruktur Delrapport 4: Egne analyser av tilpasningsmuligheter belyst med eksempler fra ulike kommuner

Detaljer

INNLEDNING TIL OPPSTARTSAMLING I PROSJEKTET FREMTIDENS KLIMA (AREALKLIM) C l A ll Carlo Aall Vestlandsforsking

INNLEDNING TIL OPPSTARTSAMLING I PROSJEKTET FREMTIDENS KLIMA (AREALKLIM) C l A ll Carlo Aall Vestlandsforsking INNLEDNING TIL OPPSTARTSAMLING I PROSJEKTET AREALPLANLEGGING OG BEREDSKAP FOR FREMTIDENS KLIMA (AREALKLIM) C l A ll Carlo Aall Vestlandsforsking Overordna tematikk Klimaendringer Klima Endringsprosesser

Detaljer

Klimaendringenes konsekvenser for kommunal og fylkeskommunal infrastruktur

Klimaendringenes konsekvenser for kommunal og fylkeskommunal infrastruktur Klimaendringenes konsekvenser for kommunal og fylkeskommunal infrastruktur Klimaanalyse: Kunnskap og usikkerheter om fremtidige klimaendringer i Norge Disposisjon 1. Introduksjon: Klimaanalyse innen et

Detaljer

Miljøfylket Nordland i et endret klima

Miljøfylket Nordland i et endret klima Miljøfylket Nordland i et endret klima - Noen refleksjoner 02.09..2009 1 Hva er klimaendringer? Og hvilke konsekvenser kan de få? Naturlige kontra menneskeskapte endringer Hvor sikkert er det at vi opplever

Detaljer

www.vestforsk.no Tilpasning til klimaendringer: den nye store utfordringen for beredskaps-norge?

www.vestforsk.no Tilpasning til klimaendringer: den nye store utfordringen for beredskaps-norge? Tilpasning til klimaendringer: den nye store utfordringen for beredskaps-norge? Innlegg på konferansen SAMFUNNSSIKKERHET OG NYE TRUSSELBILDER Nasjonal konferanse Universitetet i Stavanger 03. Januar 2011

Detaljer

Klimaendringenes konsekvenser for kommunal og fylkeskommunal infrastruktur

Klimaendringenes konsekvenser for kommunal og fylkeskommunal infrastruktur Vestlandsforskingsrapport nr. 2/2011 Klimaendringenes konsekvenser for kommunal og fylkeskommunal infrastruktur Delrapport 4: Egne analyser av tilpasningsmuligheter belyst med eksempler fra ulike kommuner

Detaljer

Klimatilpasning praktisk oppfølging i kommune-norge Erfaringer fra arbeid i kommunene

Klimatilpasning praktisk oppfølging i kommune-norge Erfaringer fra arbeid i kommunene Klimatilpasning praktisk oppfølging i kommune-norge Erfaringer fra arbeid i kommunene Ingrid Sælensminde, forskar Vestlandsforsking Dette skal jeg snakke om: 1. Kommunenes ansvar når det gjelder klimatilpasning

Detaljer

Klimasårbarhet i norske bygg

Klimasårbarhet i norske bygg fylkeskommunal infrastruktur utarbeidet av Vestlandsforskning, SINTEF og Bjerknessenteret for KS FoU. Klimasårbarhet i norske bygg Foto: Yaymicro 2 I dag ligger omtrent 600.000 bygninger i høy råterisikoklasse.

Detaljer

Klimaendringer og kritisk infrastruktur.

Klimaendringer og kritisk infrastruktur. Klimaendringer og kritisk infrastruktur. Det nasjonale klimatilpasningssekretariatet og programmet Framtidens byer er initiativ for å tilpasse seg klimaendringene. Hva konkret bør man gjøre? Trondheim

Detaljer

Nordland fylkeskommunes arbeid med klimatilpasning

Nordland fylkeskommunes arbeid med klimatilpasning Nordland fylkeskommunes arbeid med klimatilpasning Karina Maria Gregersen, miljøkoordinator 24. januar 2013 Foto: Bjørn Erik Olsen Disposisjon Analyse av forventede klimaendringer i Nordland Regional plan

Detaljer

Presentasjon i et møte med Statens naturskadefond Sogndal, 16.9. 2015

Presentasjon i et møte med Statens naturskadefond Sogndal, 16.9. 2015 Funn fra et nylig avsluttet prosjekt for KS og NIFS om utvikling av en metode for sammenligning av kostnader med forebygging og gjenoppretting av skader fra ekstremværhendelser Presentasjon i et møte med

Detaljer

Analysedugnadsprosjektet Erfaringer med klimasårbarhetsanalyse i fase 1

Analysedugnadsprosjektet Erfaringer med klimasårbarhetsanalyse i fase 1 Analysedugnadsprosjektet Erfaringer med klimasårbarhetsanalyse i fase 1 2. Kommunesamling Skei 20.03.12 Eli Heiberg Vestlandsforsking Agenda for møtet 10:00 VF orienterer om erfaringer med klimaanalysa

Detaljer

Hva betyr klimaendringene for: Vann og avløp. Av Einar Melheim, Norsk Vann

Hva betyr klimaendringene for: Vann og avløp. Av Einar Melheim, Norsk Vann Hva betyr klimaendringene for: Vann og avløp Av Einar Melheim, Norsk Vann 1 Hva er konsekvensene av klimaendringene for VA-sektoren? Vannkilde Vannbehandlingsanlegg Distribusjon av vann Høydebassenger/

Detaljer

Dato: 18. februar 2011

Dato: 18. februar 2011 Dato: 18. februar 2011 Byrådssak 1089/11 Byrådet Høring: NOU 2010:10. Tilpassing til eit klima i endring. PEVI SARK-03-201001740-252 Hva saken gjelder: Miljøverndepartementet har sendt NOU 2010 "Tilpassing

Detaljer

Klimaendringenes konsekvenser for kommunal og fylkeskommunal infrastruktur

Klimaendringenes konsekvenser for kommunal og fylkeskommunal infrastruktur Vestlandsforskingsrapport nr. 3/2011 Klimaendringenes konsekvenser for kommunal og fylkeskommunal infrastruktur Delrapport 5: Egne analyser av forutsetninger og hindringer for lokal klimatilpasning belyst

Detaljer

Nationen 2011 Nationen 2011

Nationen 2011 Nationen 2011 Klimatilpassing konsekvenser ved uoversiktlig infrastruktur Innlegg på Partnerseminar for Norges vassdrags- og energidirektorat Samfunnsberedskap i et forvaltningsperspektiv Norges vassdrags- og energidirektorat,

Detaljer

Klimaendringenes konsekvenser for kommunal og fylkeskommunal infrastruktur

Klimaendringenes konsekvenser for kommunal og fylkeskommunal infrastruktur Klimaendringenes konsekvenser for kommunal og fylkeskommunal infrastruktur Presentasjon av delrapport 3: Egne analyser av sårbarhet overfor klimaendringer belyst med eksempler fra ulike kommuner Disposisjon

Detaljer

Utfordringsnotatet. Foto: Heggelund, Jan Erik/SCANPIX. Halvor Dannevig, Vestlandsforsking

Utfordringsnotatet. Foto: Heggelund, Jan Erik/SCANPIX. Halvor Dannevig, Vestlandsforsking Utfordringsnotatet Foto: Heggelund, Jan Erik/SCANPIX Halvor Dannevig, Vestlandsforsking Innhold Klimaendringer i Sogn og Fjordane Konsekvenser, sårbarhet og tilpasning Lokale konsekvenser av en ambisiøs

Detaljer

Tilpasning til klimaendringer

Tilpasning til klimaendringer Tilpasning til klimaendringer Framtidens byer 21.august 2008 Seniorrådgiver Cathrine Andersen, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Klimaet er

Detaljer

Forebygging er lønnsomt

Forebygging er lønnsomt Forebygging er lønnsomt Funn fra et prosjekt for KS og NIFS om utvikling av en metode for sammenligning av kostnader med forebygging og gjenoppretting av skader fra ekstremværhendelser Presentasjon for

Detaljer

Presentasjon på møte mellom NIFS og AREALKLIM prosjektet Oslo, Jernbaneverket, 05.11.2014. Carlo Aall

Presentasjon på møte mellom NIFS og AREALKLIM prosjektet Oslo, Jernbaneverket, 05.11.2014. Carlo Aall Lønner det seg å forebygge mot naturskade? Presentasjon av prosjektet "Naturskader kostnader ved forebygging vs. gjenoppbygging av kommunalt eid infrastruktur" finansiert av KS FoU Carlo Aall Presentasjon

Detaljer

uoversiktlig infrastruktur

uoversiktlig infrastruktur Klimatilpassing konsekvenser ved uoversiktlig infrastruktur Innlegg på Partnerseminar for Norges vassdrags- og energidirektorat Samfunnsberedskap i et forvaltningsperspektiv Norges vassdrags- og energidirektorat,

Detaljer

Konsekvenser av klimaendringer, tilpasning og sårbarhet i Norge

Konsekvenser av klimaendringer, tilpasning og sårbarhet i Norge Konsekvenser av klimaendringer, tilpasning og sårbarhet i Norge CICERO A. Aaheim (red.) H. Dannevig, T. Ericsson, B. van Oort, L. Innbjør, T. Rauken ECON Pöyry H. Vennemo, H. Johansen, M. Tofteng Vestlandsforsking

Detaljer

Veiledere og prosjekter

Veiledere og prosjekter Veiledere og prosjekter Nettverkssamling Sandnes 16.April 2013 Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar Veiledere Veileder nettportalen De viktigste veilederne Kunnskapsgrunnlaget Klimaendringer

Detaljer

Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning i kommunene

Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning i kommunene Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning i kommunene 1. Formål Kommunene, fylkeskommunene og staten skal gjennom planlegging og øvrig myndighets- og virksomhetsutøvelse

Detaljer

Klimaendring og sårbarhet

Klimaendring og sårbarhet Klimaendring og sårbarhet Klimaet endrer seg raskere enn noen gang i historisk tid. Det blir villere, våtere og varmere - oftere Hvor sårbart er det norske samfunnet for klimaendringene - særlig når de

Detaljer

Hvordan bruke samfunns-scenarier i arbeidet med tilpasning til klimaendringer?

Hvordan bruke samfunns-scenarier i arbeidet med tilpasning til klimaendringer? NORAdapt prosjektet Hvordan bruke samfunns-scenarier i arbeidet med tilpasning til klimaendringer? Eli Heiberg, Vestlandsforsking Fremtidens byer Bergen 26 jan. 2010 Hvorfor samfunnsscenarier? 1. Effektene

Detaljer

Ansvar, arbeidsdeling og samarbeid på klimatilpasningsområdet. Kjell Harvold Norsk institutt for by og regionforskning (NIBR)

Ansvar, arbeidsdeling og samarbeid på klimatilpasningsområdet. Kjell Harvold Norsk institutt for by og regionforskning (NIBR) Ansvar, arbeidsdeling og samarbeid på klimatilpasningsområdet Kjell Harvold Norsk institutt for by og regionforskning (NIBR) Utgangspunkt Ansvar og virkemidler ved tilpasning til klimaendringer..ciens-rapport

Detaljer

Innføring i en metode for analyse av den lokale klimasårbarheten

Innføring i en metode for analyse av den lokale klimasårbarheten Innføring i en metode for analyse av den lokale klimasårbarheten Oppstartsmøte i prosjektet Analysedugndad for klimatilpasning i Sogn og Fjordane Skei Hotel, Skei i Jølster Torsdag 24 November kl 10:00-15:00

Detaljer

Klima Risiko og Sårbarhetsanalyse for Flora: innspill til tematikk

Klima Risiko og Sårbarhetsanalyse for Flora: innspill til tematikk Klima Risiko og Sårbarhetsanalyse for Flora: innspill til tematikk Innlegg under møte mellom Flora kommune, Beredskapsavdelingen ved Fylkesmannen i Sogn og Fjordane og Vestlandsforsking Florø, 26. januar

Detaljer

: Den globale gjennomsnittstemperaturen på jorden kan øke med mellom 2 til 6 grader fram mot år 2100 avhengig av hvor stort klimagassutslippet blir.

: Den globale gjennomsnittstemperaturen på jorden kan øke med mellom 2 til 6 grader fram mot år 2100 avhengig av hvor stort klimagassutslippet blir. FNs klimapanel : FNs klimapanel konkluderte i sin fjerde hovedrapport at menneskeskapte klimagassutslipp er hovedårsaken til den globale oppvarmingen de siste 50 år : Den globale gjennomsnittstemperaturen

Detaljer

Jobber vi (fortsatt) med klimatilpasning?

Jobber vi (fortsatt) med klimatilpasning? Veger i hardt vær Jobber vi (fortsatt) med klimatilpasning? Foto: Dag Theodor Andreassen Foto: Henrik Lissman, rv 76 Veger i hardt vær Jobber vi (fortsatt)? 2007 2010 (2013) «Klima og transport» Vurdere

Detaljer

Robuste byer i fremtidens klima. Elisabeth Longva, avdelingsleder Enhet for regional og lokal sikkerhet, DSB

Robuste byer i fremtidens klima. Elisabeth Longva, avdelingsleder Enhet for regional og lokal sikkerhet, DSB Robuste byer i fremtidens klima Elisabeth Longva, avdelingsleder Enhet for regional og lokal sikkerhet, DSB Dette har jeg tenkt å snakke om: Kort om DSB Hva er utfordringene? Hvordan kartlegge og ta hensyn

Detaljer

«Hvordan jobber kommunene med klimatilpasning?»

«Hvordan jobber kommunene med klimatilpasning?» «Hvordan jobber kommunene med klimatilpasning?» Klimatilpasning og kommunenes rolle, Helene Amundsen Hvor godt er norske kommuner rustet til å håndtere følgene av klimaendringer? Marit Klemetsen CIENS

Detaljer

Kartlegging av fare og risiko etter Flomdirektivet

Kartlegging av fare og risiko etter Flomdirektivet Kartlegging av fare og risiko etter Flomdirektivet Eli K. Øydvin, NVE Fagtreff Vannforeningen 14. april 2008 Kartlegging langs vassdrag - NVE NVE: Tatt ansvar for flomfarekartlegging langs vassdrag 2 Etter

Detaljer

Havstigning, vått og vilt - hva gjør vi?

Havstigning, vått og vilt - hva gjør vi? Havstigning, vått og vilt - hva gjør vi? Eli Heiberg, Vestlandsforsking BYUTVIKLINGSKONFERANSEN 2008 Fremtidsbyen Bergen 28. november i Grieghallen Disposisjon Innledning om arbeidet med klimatilpassing

Detaljer

NOU:10 Tilpassing til eit klima i endring Overvannshåndtering og klimatilpasning

NOU:10 Tilpassing til eit klima i endring Overvannshåndtering og klimatilpasning NOU:10 Tilpassing til eit klima i endring Overvannshåndtering og klimatilpasning Cathrine Andersen Seniorrådgiver Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Klimatilpasning i Norge - historikk Nasjonal

Detaljer

Norsk Vann årskonferanse 2013

Norsk Vann årskonferanse 2013 Norsk Vann årskonferanse 2013 Klimatilpasningsarbeidet i kommunene m/eksempler fra Bergen Fagdirektør Magnar Sekse Bergen kommune Norsk Vann 020913 MSekse 1 Tilpasning til klimaendringer Definisjon: "Den

Detaljer

Risiko- og sårbarhetsanalyser av vegnettet. med fokus på klimasårbare konstruksjoner. Arne Gussiås, Region midt

Risiko- og sårbarhetsanalyser av vegnettet. med fokus på klimasårbare konstruksjoner. Arne Gussiås, Region midt Risiko- og sårbarhetsanalyser av vegnettet med fokus på klimasårbare konstruksjoner Arne Gussiås, Region midt Etatsprosjekt og samarbeidsprosjekt Kostnadsrammen 20 mill kr. Mål: Forbedre rutiner for planlegging,

Detaljer

SAKSFRAMLEGG HOVEDPLAN VANNFORSYNING, AVLØP OG VANNMILJØ

SAKSFRAMLEGG HOVEDPLAN VANNFORSYNING, AVLØP OG VANNMILJØ SANDEFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Ole Jakob Hansen Arkiv: Arkivsaksnr.: 15/1465-1 INNSTILLING/BEHANDLING: Utvalgsbehandling: Plan- og utbyggingsutvalget HOVEDPLAN VANNFORSYNING, AVLØP OG VANNMILJØ

Detaljer

Klimatilpasning i arealplanlegging. Videreutdanningstilbud ved HSF. Klimatilpassing i arealplanlegging

Klimatilpasning i arealplanlegging. Videreutdanningstilbud ved HSF. Klimatilpassing i arealplanlegging Klimatilpasning i arealplanlegging Videreutdanningstilbud ved HSF Klimatilpassing i arealplanlegging Eli Heiberg Møte med Statens naturskadefond 16 sept. 2015 Klimatilpasning i arealplanlegging 10 studiepoeng

Detaljer

Hus i hardt klima. Cecilie Flyen Øyen SINTEF Byggforsk. SINTEF-seminar 15. mai Teknologi for et bedre samfunn

Hus i hardt klima. Cecilie Flyen Øyen SINTEF Byggforsk. SINTEF-seminar 15. mai Teknologi for et bedre samfunn Hus i hardt klima Cecilie Flyen Øyen SINTEF Byggforsk SINTEF-seminar 15. mai 2014 Teknologi for et bedre samfunn 4 mill. bygninger 350 mill m2 80 % av fremtidens bygninger er alt bygget Teknologi for et

Detaljer

Klimatilpasning i det daglige arbeidet med plan- og byggesaker i Drammen kommune

Klimatilpasning i det daglige arbeidet med plan- og byggesaker i Drammen kommune Klimatilpasning i det daglige arbeidet med plan- og byggesaker i Drammen kommune ROS-analyse for Drammen Kommuneplanen Kommunedelplaner Reguleringsplaner Temakart Veiledere Byggesaker Tilknytning til VA

Detaljer

Klimatilpasning Norge

Klimatilpasning Norge Klimatilpasning Norge - En samordnet satsning for å møte klimautfordringene Marianne Karlsen, DSB Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Klimaendringer Klimaet har alltid endret seg - er det så

Detaljer

HØRING: REGIONAL PLAN - KLIMAUTFORDRINGENE I NORDLAND

HØRING: REGIONAL PLAN - KLIMAUTFORDRINGENE I NORDLAND HØRING: REGIONAL PLAN - KLIMAUTFORDRINGENE I NORDLAND Illustrasjon: Selfors barneskole, 3.trinn ET KLIMAVENNLIG NORDLAND Klimaendringer er en av de største utfordringene verden står overfor. Nordlandssamfunnet

Detaljer

KARTLEGGING AV 11 KOMMUNERS ARBEID MED KLIMATILPASNING. Vannregion Agder vannkonferanse 18. oktober 2017

KARTLEGGING AV 11 KOMMUNERS ARBEID MED KLIMATILPASNING. Vannregion Agder vannkonferanse 18. oktober 2017 KARTLEGGING AV 11 KOMMUNERS ARBEID MED KLIMATILPASNING Vannregion Agder vannkonferanse 18. oktober 2017 Oppdrag for Miljødirektoratet Formål med oppdraget Bidra til ny kunnskap Øke potensialet for samarbeid

Detaljer

Kulverter i uvær For små til så mye ansvar? Skuli Thordarson, Vegsyn AS, og Klima og transport

Kulverter i uvær For små til så mye ansvar? Skuli Thordarson, Vegsyn AS, og Klima og transport Kulverter i uvær For små til så mye ansvar? Skuli Thordarson, Vegsyn AS, og Klima og transport 2004 1 Innhold Stikkrennens rolle Pilotprosjekt ROS analyse anbefalt prosedyre Sammendrag Krav til dreneringen

Detaljer

Tilpasning til klimaendringer i kommunene

Tilpasning til klimaendringer i kommunene Tilpasning til klimaendringer i kommunene Framtidens byer verksted klimatilpasning Hege Westskog, Senter for Klimaforskning T-banen i Oslo oktober 2000 Vårt arbeid Tilpasninger til klimaendringer i Osloregionen

Detaljer

Verktøy for kommunenes arbeid med klimatilpasning

Verktøy for kommunenes arbeid med klimatilpasning Verktøy for kommunenes arbeid med klimatilpasning Gry Backe Seniorrådgiver Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 47467582 gry.backe@dsb.no 1 Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

Detaljer

Risiko- og sårbarhet klimaendringer og klimautfordringer

Risiko- og sårbarhet klimaendringer og klimautfordringer Risiko- og sårbarhet klimaendringer og klimautfordringer Nils Ivar larsen Forebyggende samfunnsoppgaver 1 Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar Ny plan- og bygningslov, 1-1Lovens formål: Loven

Detaljer

Nye utfordringer for den sivile beredskapen på grunn av klimaendringer

Nye utfordringer for den sivile beredskapen på grunn av klimaendringer Nye utfordringer for den sivile beredskapen på grunn av klimaendringer Presentasjon på NORKLIMA forskerkonferanse, Lillehammer 6.-7. februar 2007 Carlo Aall (caa@vestforsk.no) CIVILCLIM: Civil protection

Detaljer

Klimaendringenes konsekvenser for kommunal og fylkeskommunal infrastruktur

Klimaendringenes konsekvenser for kommunal og fylkeskommunal infrastruktur Vestlandsforskingsrapport nr. 1/2011 Klimaendringenes konsekvenser for kommunal og fylkeskommunal infrastruktur Delrapport 3: Egne analyser av sårbarhet overfor klimaendringer belyst med eksempler fra

Detaljer

Vi tar det som gruppearbeid

Vi tar det som gruppearbeid Oppsummering Vi tar det som gruppearbeid Deler inn i fire grupper Den som sist hadde bursdag, er gruppeleder Vi møtes igjen i plenum kl 15.30. presis! I gruppearbeidet må alle si navnene sine før de tar

Detaljer

Planprosesser gode premisser også for VA-faget

Planprosesser gode premisser også for VA-faget Planprosesser gode premisser også for VA-faget Terje Eithun Planprosesser - muligheter for påvirkninger Pbl 11-1 setter som krav at alle kommuner skal ha en arealplan som viser sammenheng mellom framtidig

Detaljer

Det nye klimaforskningsprogrammet

Det nye klimaforskningsprogrammet Det nye klimaforskningsprogrammet Presentasjon på et seminar om institusjonar, klima og tilpassing Sogndal, 12.06.2013 Carlo Aall Klimaforskingsprogrammet (1) Overordnede føringer Del av «store programmer»

Detaljer

Kommunal beredskapsplikt - forskriftsarbeidet

Kommunal beredskapsplikt - forskriftsarbeidet Kommunal beredskapsplikt - forskriftsarbeidet Fremdriftsplan: Ikrafttredelse 01.01.11 Høringsfrist 01.11.10 Sendes på høring 01.08.10, (tre måneder) Forslag sendes JD 01.06.10 Arbeidsgruppen jobber med

Detaljer

Hvordan møte et mer krevende klima Anleggsdagene 2014

Hvordan møte et mer krevende klima Anleggsdagene 2014 Hvordan møte et mer krevende klima Anleggsdagene 2014 Hvordan jobber vi i Bergen kommune for å gjøre byen mer robust mot klimaendringer? Magnar Sekse Fagdirektør VA-etaten Anleggsdagene 2014 msekse 1 15.

Detaljer

Arealplanlegging og skred, flom og klimaendringer "

Arealplanlegging og skred, flom og klimaendringer Arealplanlegging og skred, flom og klimaendringer " Allmenne, velkjente metoder for å beskytte seg mot farer: 1. Skaff deg kunnskap om hvor farene er og når de kommer (kartlegging, overvåkning, varsling)

Detaljer

Samspel mellom klima- og samfunnsendringar

Samspel mellom klima- og samfunnsendringar Samspel mellom klima- og samfunnsendringar Presentasjon på seminar om klimasårbarheit og klimatilpassing Florø samfunnshus, mandag 8. juni Arrangert av Klimatilpassingsutvalet Carlo Aall Forskingsleiar

Detaljer

Klimatilpasning i Vestfold NVEs rolle og konkret arbeid med problemstillingene

Klimatilpasning i Vestfold NVEs rolle og konkret arbeid med problemstillingene Klimatilpasning i Vestfold NVEs rolle og konkret arbeid med problemstillingene Grethe Helgås og Turid Bakken Pedersen, Tønsberg 6. november 2012 Bakgrunn NVEs oppgaver Hva skal vi tilpasse oss? Hvordan

Detaljer

Klimatilpassing i Norge Hege Hisdal

Klimatilpassing i Norge Hege Hisdal Klimatilpassing i Norge Hege Hisdal Agenda Om NOU Klimatilpassing (http://nou-klimatilpassing.no) Hvordan blir klimaet - hva skal vi tilpasse oss? Konsekvenser, Utfordringer, Virkemidler Eksempel NVE,

Detaljer

Temaplan klima. Tjenestekomiteen 18. april 2017

Temaplan klima. Tjenestekomiteen 18. april 2017 Temaplan klima Tjenestekomiteen 18. april 2017 Tidligere plan Kommunedelplan for energi og klima. Vedtatt i kommunestyret 28. mars 2009. Status: gått ut på dato. Ny plan Kommunal planstrategi: vedtak om

Detaljer

www.vestforsk.no Presentasjon av Analysedugnadsprosjektet

www.vestforsk.no Presentasjon av Analysedugnadsprosjektet Presentasjon av Analysedugnadsprosjektet Oppstartsmøte i prosjektet Analysedugndad for klimatilpasning i Sogn og Fjordane Skei Hotel, Skei i Jølster Torsdag 24 November kl 10:00-15:00 Carlo Aall Program

Detaljer

www.vestforsk.no Verdien av sivil beredskap ved lokale klimaendringer

www.vestforsk.no Verdien av sivil beredskap ved lokale klimaendringer Verdien av sivil beredskap ved lokale klimaendringer Innlegg på Naturviterforum på Sundvolden hotell 9-10. november 2011 Carlo Aall Forskningsleder Vestlandsforsking caa@vestforsk.no Hva jeg skal snakke

Detaljer

Forsikringsbransjens skadedata

Forsikringsbransjens skadedata Klimaseminar 22.5.2013 Forsikringsbransjens skadedata Innspill Stavanger kommune Klimaprosjekter Tid 2006-2008 2007 2011 2008 2014 2009 2011 2009 2011 2011 2011/12 2012 2012 2014 2012-2012- 2012- Prosjekt

Detaljer

Klimautfordringer. Gry Backe Fagkoordinator for klimatilpasning i Framtidens byer DSB

Klimautfordringer. Gry Backe Fagkoordinator for klimatilpasning i Framtidens byer DSB Klimautfordringer Gry Backe Fagkoordinator for klimatilpasning i Framtidens byer DSB Seminar: Vått og vilt? Klimatilpasning Strømsø som eksempel, 28. mars 2011 Noen klimaendringer og effekter : Temperaturen

Detaljer

ROS og håndtering av klimarisiko

ROS og håndtering av klimarisiko ROS og håndtering av klimarisiko Tromsø 23. november 2012 Gry Backe, seniorrådgiver Klimatilpasningssekretariatet KLIMATILPASNING og ROS (kommer ) En ROS-analyse skal ikke gjennomføres alene for å ta hensyn

Detaljer

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011 2 Nasjonale forventninger - hva har vi fått? Et helhetlig system for utarbeidelse

Detaljer

Refleksjoner og erfaring fra kommuneprosjekter og bruk av forsikringsskadedata i kommuner. Hva trenger vi nå?

Refleksjoner og erfaring fra kommuneprosjekter og bruk av forsikringsskadedata i kommuner. Hva trenger vi nå? Refleksjoner og erfaring fra kommuneprosjekter og bruk av forsikringsskade i kommuner. Hva trenger vi nå? Presentasjon under workshopen «Hvordan møter Norge nye krav til rapportering innenfor klimatilpasning?

Detaljer

Klima og transport Det første året. Gordana Petkovic, Vegdirektoratet

Klima og transport Det første året. Gordana Petkovic, Vegdirektoratet Klima og transport Det første året Gordana Petkovic, Vegdirektoratet Arbeidsemner og delprosjekter 2. Data: innsamling, behandling og lagring 1. Premisser og implementering 3. Flom- og erosjonssikring

Detaljer

Klimaendringenes konsekvenser for kommunal og fylkeskommunal infrastruktur

Klimaendringenes konsekvenser for kommunal og fylkeskommunal infrastruktur Vestlandsforskingsrapport nr. 1/2011 Klimaendringenes konsekvenser for kommunal og fylkeskommunal infrastruktur Delrapport 3: Egne analyser av sårbarhet overfor klimaendringer belyst med eksempler fra

Detaljer

Juridiske virkemidler. Juridisk rådgiver Elin Riise

Juridiske virkemidler. Juridisk rådgiver Elin Riise Juridiske virkemidler Juridisk rådgiver Elin Riise Fra klimatilpasning til håndtering av overvann x x Kommunens ansvar for å håndtere overvann Meld. St. 33 (2012-2013) Det er kommunen som har ansvar for

Detaljer

Hans Kr Rønningen Fagansvarlig samfunnssikkerhet

Hans Kr Rønningen Fagansvarlig samfunnssikkerhet Hans Kr Rønningen Fagansvarlig samfunnssikkerhet Formål Samfunnssikkerhet i arealplanlegging Fremme god arealbruk og samfunnsutvikling Kartlegge risiko og sårbarhet der nytt areal tas i bruk I eksisterende

Detaljer

Klima - en forsikringsbar risiko? Bergen, 23. oktober 2009 Skadedirektør Karsten Kristiansen

Klima - en forsikringsbar risiko? Bergen, 23. oktober 2009 Skadedirektør Karsten Kristiansen Klima - en forsikringsbar risiko? Bergen, 23. oktober 2009 Skadedirektør Karsten Kristiansen Klimarelaterte skader ikke noe nytt, men 2 2009.11.02 Forsikring lang erfaring med naturskader, men -økt hyppighet

Detaljer

Fysisk klimarisiko: Arbeid med klimasårbarhet og med havstigning i Trøndelag

Fysisk klimarisiko: Arbeid med klimasårbarhet og med havstigning i Trøndelag Fysisk klimarisiko: Arbeid med klimasårbarhet og med havstigning i Trøndelag Stein-Arne Andreassen fagdirektør klima og klimatilpasning Fylkesmannen i Trøndelag Nettverk klimatilpasning Trøndelag 17.09.2019

Detaljer

Klimaendringer og klimatilpasning:

Klimaendringer og klimatilpasning: Klimaendringer og klimatilpasning: Eksempel flom i Norge Hege Hisdal Bakgrunn Hva skal vi tilpasse oss? Hvordan skal vi tilpasse oss? Eksempel endrede flomforhold Foto: Thomas Stratenwerth Bakgrunn NOU

Detaljer

Carlo Aall Senterleder ved Vestlandsforsking (Sogndal) Torunn Hønsi

Carlo Aall Senterleder ved Vestlandsforsking (Sogndal) Torunn Hønsi Samarbeid mellom forvaltning og forskning Nettinnlegg under Høyringsseminar om regional plan for klimatilpasning i Stavanger Arrangert av Rogaland fylkeskommune 5.2.2019 Carlo Aall Senterleder ved Vestlandsforsking

Detaljer

Kommunens ansvar for forebygging av naturskader

Kommunens ansvar for forebygging av naturskader Kommunens ansvar for forebygging av naturskader Tonje Fjermestad Aase Rådgiver Samfunns- beredskaps- og kommunalavdelinga 12.04.2019 Kommunen er planmyndighet - Grunnleggende ansvar for å ivareta befolkningens

Detaljer

Presentasjon på fagsesjon 2: Villere og våtere vær under

Presentasjon på fagsesjon 2: Villere og våtere vær under Klimapolitikk i endring Presentasjon på fagsesjon 2: Villere og våtere vær under FINANSNÆRINGENS DAG 2012 Radisson Blue Plaza Hotel, 27. mars 2012 Arrangert av Finansnæringens fellesorganisasjon (FNO)

Detaljer

Fra skogbrann til flom over natta hvordan forberede oss? Selbu 17. oktober 2018 Kaja Kristensen, rådgiver beredskap

Fra skogbrann til flom over natta hvordan forberede oss? Selbu 17. oktober 2018 Kaja Kristensen, rådgiver beredskap Fra skogbrann til flom over natta hvordan forberede oss? Selbu 17. oktober 2018 Kaja Kristensen, rådgiver beredskap Hva er status? Ny rapport fra FNs klimapanel Ser allerede konsekvenser av global oppvarming:

Detaljer

Ansvarsfordeling mellom kommune og stat i arbeidet med klimatilpasning

Ansvarsfordeling mellom kommune og stat i arbeidet med klimatilpasning Ansvarsfordeling mellom kommune og stat i arbeidet med klimatilpasning Eli Heiberg, Høgskulen i Sogn og Fjordane Årssamling i Arealklim-prosjektet, Leikanger 20 21 november 2012 Bakgrunn og formål Foredraget

Detaljer

Protokoll Vann og Helse, nasjonale mål og betydningen for VA sektoren Norsk Vanns årskonferanse 2013

Protokoll Vann og Helse, nasjonale mål og betydningen for VA sektoren Norsk Vanns årskonferanse 2013 Protokoll Vann og Helse, nasjonale mål og betydningen for VA sektoren Norsk Vanns årskonferanse 2013 Kjetil Tveitan HOD Bergen 2. september 2013 Protokollen om vann og helse Norge er tilsluttet WHO/UNECEs

Detaljer

Klimatilpassing i arealplanlegging og handtering av havnivåstigning. Eline Orheim Rådgjevar Samfunnstryggleik og beredskap

Klimatilpassing i arealplanlegging og handtering av havnivåstigning. Eline Orheim Rådgjevar Samfunnstryggleik og beredskap Klimatilpassing i arealplanlegging og handtering av havnivåstigning Eline Orheim Rådgjevar Samfunnstryggleik og beredskap ROS-analysar i kommunane Kommune- ROS Kommune plan- ROS Heilskapleg, Sektorovergripande

Detaljer

En nasjonal satsing for tilpasning til klimaendringer. Klima og transport, 6. Mars 2008 Cathrine Andersen, DSB

En nasjonal satsing for tilpasning til klimaendringer. Klima og transport, 6. Mars 2008 Cathrine Andersen, DSB En nasjonal satsing for tilpasning til klimaendringer Klima og transport, 6. Mars 2008 Cathrine Andersen, DSB Hvorfor klimatilpasning? : Viktigste tilpasning til klimaendringer er utslippsreduksjoner :

Detaljer

Kommunenes utfordringer: klimaendringene eller klimapolitikken?

Kommunenes utfordringer: klimaendringene eller klimapolitikken? Kommunenes utfordringer: klimaendringene eller klimapolitikken? Grete K. Hovelsrud, Seniorforsker CICERO På vegne av hele forskerteamet NORKLIMA - forskerkonferanse Bergen 19-20. oktober 2009 Community

Detaljer

Klimatilpasning og planlegging

Klimatilpasning og planlegging Klimatilpasning og planlegging Nettverkssamling regional planlegging og utvikling 24.10.08 Nils Ivar Larsen Underdirektør Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Fremtidens klimaendringer Hvorfor

Detaljer