Klimaendringenes konsekvenser for kommunal og fylkeskommunal infrastruktur
|
|
- Guttorm Berger
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Klimaendringenes konsekvenser for kommunal og fylkeskommunal infrastruktur Presentasjon av delrapport 3: Egne analyser av sårbarhet overfor klimaendringer belyst med eksempler fra ulike kommuner
2 Disposisjon 1. Bakgrunn 2. Om delrapport 3 3. Resultat: Forslag til en sårbarhetstypologi 4. Resultat: Forslag til usikkerhetstypologi 5. Metode for egne analyser av sårbarhet for klimaendringer 6. Resultat: Egne analyser av sårbarhet for klimaendringer Bredere omtale av caseundersøkelsene for temaet bygg 7. Resultat: Hovedkonklusjoner
3 Bakgrunn Organisering av arbeidet Organisering av arbeidet Samarbeid mellom Vestlandsforsking (prosjektledelse), SINTEF og Bjerknessenteret Andre av seks delrapporter 1. Kunnskapsstatus klimatilpasning og konsekvenser av klimaendringer 2. Kunnskapsstatus klimaendringer og klimanedskaleringer 3. Egne analyser av klimasårbarhet 4. Egne analyser av tilpasningsmuligheter 5. Egne analyser av forutsetninger og barrierer for klimatilpasning 6. Sluttrapport
4 Bakgrunn Presisering av hva vi skal studere
5 Bakgrunn Analysemodell Klimaendring Samfunnsendring Hindringer Naturlig klimasårbarhet Samfunnsmessig klimasårbarhet Hindringer Effektinnrettede tiltak Samlet klimasårbarhet Årsaksinnrettede tiltak Klimatilpasning
6 Om delrapport 3 Mandat og hovedinndeling Fra KS sin utlysning av oppdraget Systematisere kunnskap om hvordan klimaet i dag påvirker kommunesektorens infrastruktur direkte og indirekte. Studere klimaendringenes påvirkning på kommunal infrastruktur i dag Studere mulige konsekvenser av klimaendringer på kommunal infrastruktur ut fra eksisterende klimaframskrivninger Hovedinndeling av rapporten 1. Metode 2. Egne analyser av sårbarhet overfor klimaendringer 3. Hovedkonklusjoner
7 Om delrapport 3 Arbeidsdeling Redigering og overordnet faglig ansvar Carlo Aall (Vestlandsforsking) Metodeutvikling på tvers av tema Carlo Aall (Vestlandsforsking) Tema 1: Arealforvaltning Eli Heiberg (Vestlandsforsking), Ingrid Sælensminde (Vestlandsforsking), Tema 2: Offentlige bygg Cecilie Flyen Øyen (SINTEF), Anders-Johan Almås (SINTEF), Kyrre Groven (Vestlandsforsking) Tema 3: Vannforsyning og avløpshåndtering Leif Sigurd Hafskjold (SINTEF), Stian Bruaset (SINTEF), Carlo Aall (Vestlandsforsking) Tema 4: Offentlig transport og transportinfrastruktur Kyrre Groven (Vestlandsforsking), Heiberg (Vestlandsforsking), Tema 5: Kraftoverføring og elektronisk kommunikasjon Cecilie Flyen Øyen (SINTEF), Oddbjørn Gjerde (SINTEF), Carlo Aall (Vestlandsforsking)
8 Forslag til sårbarhetstypologi Hovedinndeling Typer klimasårbarhet Ekstremvær Hverdagsvær Naturlig sårbarhet Klimaparametre som indikerer samfunnets klimapåvirkning Samfunnsøkonomisk sårbarhet Samfunnsøkonomiske parametre som indikerer samfunnets eksponering for klimapåvirkning Institusjonell sårbarhet Institusjonelle parametre som indikerer samfunnets evne til å redusere klimasårbarheten Eks ekstremnedbør Eks lokalisering av fysisk infrastruktur Eks rutiner for ROS analyse Eks gjennomsnittlig årsnedbør Eks vedlikehold av fysisk infrastruktur Eks årsverk med relevant kompetanse
9 Forslag til sårbarhetstypologi Naturlig sårbarhet Klimaparametre Areal Bygg Vann Transport Kraft Temperatur Temperaturvariasjoner generelt Lengde vekstsesong Tidlige varmeperioder om våren Sommertørke Fryse tine perioder Ising Nedbør Nedbørsvariasjoner generelt Ekstremnedbør Høstnedbør Snøvarighet Vind Avrenning Grunnvannstand Havnivå og stormflo
10 Forslag til sårbarhetstypologi Samfunnsøkonomisk sårbarhet Tema og undertema Lokalisering av infrastruktur Drift/utforming av infrastruktur Forvaltning av dyrka og Nedbygging av dyrka mark i sentrale strøk Økende pris på kunstgjødsel og fossil energi dyrkbar mark Nedlegging av bruk i perifere strøk Gjengroing av utmarka Økt mekanisering Private bygninger Lokalisering nærmere vassdrag og strandlinje Plassering av bygninger med tanke på vindmønster i Sentralisering nasjonalt og innen kommuner gatene Utforming av tomt med tanke på plass til snørydding og overflatevannhåndtering Kommunale og Regional sentralisering Vedlikeholdsetterslep fylkeskommunale bygninger Kommunale og Hoveddelen av utbygging av norske veier på det Økt mobilitet fylkeskommunale veier nærmeste sluttført Økt krav til tilgjengelighet Kommunale kaier Sentralisering gir behov for å opprettholde færre små kommunale kaier Økt varetransport generelt Økt varetransport på sjø Kommunal og Lokal sentralisering av skole, sykehus og sosial Økt transportbehov fylkeskommunal transport omsorg Økt krav til tilgjengelighet Vann- og avløpsanlegg Fortetting Sentralisert urbanisering Stort vedlikeholdsetterslep Underdimensjonering i store byer Kratflinjer Økt utbygging av fornybar energi Økt behov for opprusting og vedleikehold av Økt eksport av elektrisitet eksisterende nett Flere nye linjestrekk Anlegg for telekommunikasjon Økt behov for fysisk infrastruktur Økte krav til kapasitet og kvalitet på elektronisk kommunikasjon
11 Forslag til sårbarhetstypologi Institusjonell sårbarhet Administrativ kapasitet og kompetanse Reduksjon av den kommunale administrative kapasiteten innen forvaltning av fysisk infrastruktur, miljøvernområdet og arealplanlegging Økning av den fylkeskommunale administrative kapasiteten innen miljøvernområdet Ressurstilgang Økende krav til kommunal og fylkeskommunal tjenesteproduksjon som en kombinasjon av et strammere arbeidsmarked (tilgang på relevant kompetanse) og økte behov (særlig knyttet til eldrebølgen ) Styringsmodell Hel- eller delprivatisering av driftsoppgaver innen offentlig virksomhet Styrking av sektorisering og spesialisering og svekking av sektorovergripende koordinering
12 Forslag til usikkerhetstypologi Usikkerhet i analyser av klimasårbarhet To tilnærminger til å beskrive usikkerhet Usikkerhet i (tradisjonell, eks usikkerhet i klimaframskrivinger) Usikkerhet for (vår tilnærming, usikkerhet for beslutningstakeren) Lokalisering av usikkerhet I klimaet I naturen I samfunnet Typer av usikkerhet Grunnleggende usikkerhet (om årsak-virkning mekanismer) Modellusikkerhet (om modellering av årsak-virkning mekanismer) Skalausikkerhet (om nedskalering av data fra modellene) Datausikkerhet (om data for å kjøre modellene)
13 Forslag til usikkerhetstypologi Mal for beskrivelse av sårbarhetsprofil Lokalisering av usikkerheten Typer usikkerhet Klima Natur Samfunn Grunnleggende usikkerhet Modellusikkerhet Skalausikkerhet Datausikkerhet
14 Metode Regioninndelinger i datamaterialet for analysene Temperaturregioner Østlandet Vestlandet Trøndelag Nordland/Troms Finnmarksvidda Varanger Nedbørregioner Østfold Østlandet Sørlandet Sørvestlandet Sunnhordland og Ryfylke Sogn og Fjordane og Nordhordland Dovre/Nord Østerdal Møre og Romsdal Inntrøndelag Trøndelag/Helgeland Hålogaland Finnmarksvidda Varanger
15 Metode Vurdering av risiko Risikotaking Man tar utgangspunkt i de minst dramatiske framskrivingene av klimaendringer og satser på at det ikke blir verre Gjennomsnittstilnærming Man tar utgangspunkt i gjennomsnittsverdiene for framskrivingene av klimaendringer Risikoaversjon Man tar utgangspunkt i de mest dramatiske framskrivingene av klimaendringer og satser på at det ikke blir verre Eks: Forventet endring i nedbør fra til 2050 for Sogn og Fjordane Vinter Vår Sommer Høst Nedre anslag -5,8% + 1,3 % -8,2% + 13,6 % Gjennomsnitt +10,3 % +1,9 % +9,1 % +19,7 % Øvre anslag + 14,7 % + 2,5 % + 9,9 % + 25,8 % NOU Klimatilpasning og vår - anbefaling
16 Metode Praktisk gjennomføring av sårbarhetsanalysene 1. Vurdere følgende typer sårbarhet på et generelt nivå a) Naturlig sårbarhet ut fra definerte klimaparametre (viktigst) b) Samfunnsøkonomisk sårbarhet c) Institusjonell sårbarhet. 2. Vurdere den regionale variasjonen av sårbarheten for klimaendringer 3. Vurdere usikkerhetsprofil ut fra følgende a) Hvor er usikkerheten lokalisert ifht klima, natur og samfunn og nivå b) Hvilken typer usikkerhet er det snakk om (grunnleggende, modell-, skala- eller datausikkerhet? 4. Illustrere konklusjonene fra punktene over gjennom lokale caseanalyser
17 Resultat tema 1: Arealforvaltning Generelt om sårbarhet: jordbruksproduksjon Global matvaresikkerhet: stor Klimaendringer vil ytterligere svekke den globale matvaresikkerheten Naturlig sårbarhet: usikker Usikker netto effekt på vilkår for jordbruksproduksjon Samfunnsøkonomisk sårbarhet: stor og økende Lavt jordbruksareal per person, vedvarende tap av jordbruksarealer, og bare 50 % nasjonal selvforsyning av mat på energibases Institusjonell sårbarhet: liten og økende Velutviklet jordbruksbyråkrati og system for jordbruksforskning Vedvarende tap av jordbruksbedrifter og tap av tradisjonell kunnskap om bruk av utmarksressurser Nedbygging av jordbruksforvaltningen
18 Resultat tema 1: Arealforvaltning Generelt om sårbarhet: lokalisering av infrastruktur Naturlig sårbarhet: stor Stort potensial for skade på personer, men store regionale variasjoner Samfunnsøkonomisk sårbarhet: middels og økende Økende utbyggingspress i områder med risiko for naturskade og økende konkurranse om gode arealer Institusjonell sårbarhet: middels og stabil Eksisterende kunnskap om framtidige klimaendringer ikke innarbeidet i statlige systemer for risikovurdering av skred og flom, men NVE har i sin strategiplan fra 2009 signalisert at dette skal rettes opp Manglende institusjonell forankring av statlig ansvar ifht havnivåstigning og urban flom
19 Resultat tema 1: Arealforvaltning Regionale variasjoner jordbruksproduksjon
20 Resultat tema 1: Arealforvaltning Regionale variasjoner lokalisering av infrastruktur Kartlagte områder for stein og snøskred Flom Finnmark 40,2 Troms 61,4 Nordland 34,2 Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag 0,9 2,2 Møre og Romsdal 91,9 Sogn og Fjordane 180,7 Hordaland 13,4 Rogaland Vest-Agder Aust-Agder Telemark Oppland 3 0,4 0,6 0,8 0, Berørte personer/1000 innbyggere
21 Resultat tema 1: Arealforvaltning Usikkerhetsprofil: jordbruksproduksjon Lokalisering av usikkerheten Typer usikkerhet Klima Natur Samfunn Grunnleggende usikkerhet Modellusikkerhet Skalausikkerhet Feed back mekanismer og albedo effekt Regional fordeling av endret nedbør og ekstremvær Sumeffekten av klimaendringer og samspilleffekter mellom klima og økosystemendringer ifht jordbruksproduksjon Ulike kulturveksters respons på klimaendringer og konsekvenser av endret forekomst av skadeorganismer Regional fordeling av sommertørke og tilgang til vatningsvann Datausikkerhet Lokale nedbørsdata Lokale data om produksjonsvilkår for kulturvekster Sumeffekt av globale trender ifht global matvaresikkerhet Utvikling av lokalkunnskap om bruk av utmarksressurser
22 Resultat tema 1: Arealforvaltning Usikkerhetsprofil: lokalisering av infrastruktur Lokalisering av usikkerheten Typer usikkerhet Klima Natur Samfunn Grunnleggende usikkerhet Mekanismene som styrer ekstremvind Modellusikkerhet Forekomst av ekstremvind og modellering av vind i ulendt terreng Mangler kunnskap om sammenhengen mellom enkelte klimaparametre og ulike typer skred Forekomst av økt skred og flomfare Skalausikkerhet Regional fordeling av nedbør Regional fordeling av flom, særlig regnflom i mindre vassdrag Datausikkerhet Lokale nedbørsdata Lokale undersøkelser av skred og flomfare Regional fordeling av framtidig utbyggingsmønster Utvikling av relevant kunnskap og kapasitet i enkeltkommuner og fylker
23 Resultat tema 2: Bygg Generelt om sårbarhet Naturlig sårbarhet: middels Stort potensial for materiell skade, store regionale variasjoner Råteproblemer forventes å øke sterkt langs hele kysten og i indre deler av Østlandet og i Trøndelag Samfunnsøkonomisk sårbarhet: middels og økende Økende utbyggingspress og stor grad av klimarelaterte skader i nybygg Økende bruk av like bygningstekniske løsninger uavhengig av klimasone og geografisk plassering kan gi økte skadetall Stedvis stort vedlikeholdsetterslep i offentlige bygg Institusjonell sårbarhet: stor og økende Eksisterende kunnskap om klimaendringer og kravsetting til klimatilpasning ikke implementert i kommunale planer, virkemidler og prosesser Utvikling av ROS-analyser viktig, men manglende fokus på klimatilpasning i mange kommuner Svakt tilsyn i byggesaker med manglende fokus på klimatilpasning Forvitring av kompetanse om lokal klimatilpasning og lokal byggeskikk innen plan- og byggesaksfeltet
24 Resultat tema 2: Bygg Regionale variasjoner
25 Resultat tema 2: Bygg Eksempel Lyngen: bygningskartlegging
26 Resultat tema 2: Bygg Eksempel Lyngen: generelle klimavirkninger Klimaparameter Endring Konsekvenser for bygninger 2050 Temperatur + 4 C Lavere oppvarmingsbehov vinter Lavere risiko for kondensering på innvendige overflater Temperatur vår C Forkortet fyringssesong Temperatur høst C Forkortet fyringssesong Nedbør vinter + 40 % Større snølast på tak Mer oppdemming av vann Større risiko for inntrenging av vann i bygningen Større problemer med ising på tak Nedbør sommer + 25 % Større fuktpåkjenning på tak Større risiko for inntrengning av vann gjennom tak, vegg, vinduer og konstruksjoner under terreng Mer fuktighet i grunnen større risiko for kapillært fuktoppsug i konstruksjoner under terreng Nedbør år + 20 % Generelt større risiko for byggfukt i byggeperioden på grunn av for dårlig tildekking og uttørking Antall 0-punkts Generelt større risiko for frostskader av mineralske bygningsmaterialer passeringer år Større risiko for teleskader Havnivåstigning + 14 cm Større risiko for korrosjonsskader Større risiko for inntrenging av vann i kjellere Andre følgeskader Stormflo cm Stor, men midlertidig, påkjenning på bygninger nær havoverflaten Fuktskader, oversvømmelse av kjellere Korrosjonsskader og andre følgeskader
27 Resultat tema 2: Bygg Eksempel Lyngen: spesifikke klimavirkninger
28 Resultat tema 2: Bygg Eksempel Lyngen: virkninger for kommunale bygg Mange småhus og undervisningsbygninger og størst areal undervisnings-, helse- og småbygg Tre, betong og stål dominerer som bygningsmateriale Økt råterisiko og økt nedbør utgjør de største truslene for kommunalt eid bygningsmasse.
29 Resultat tema 2: Bygg Usikkerhetsprofil Lokalisering av usikkerheten Typer usikkerhet Klima Natur Samfunn Grunnleggende usikkerhet Modellusikkerhet Skalausikkerhet Mekanismene som styrer ekstremvind Forekomst av ekstremvind og modellering av vind i ulendt terreng Regional fordeling av nedbør Mangler kunnskap om sammenhengen mellom enkelte klimaparametre og ulike typer skred Forekomst av økt skredog flomfare Regional fordeling av flom, særlig regnflom i mindre vassdrag Datausikkerhet Lokale nedbørsdata Lokale undersøkelser av skred og flomfare Regional fordeling av framtidig utbyggingsmønster Utvikling av relevant kunnskap og kapasitet i enkeltkommuner og fylker
30 Tema 3: Vannforsyning og avløpshåndtering Generelt om sårbarhet Naturlig sårbarhet: middels Økte problemer med flom og oversvømmelse av avløpsnettet og overvannsystemet, kjelleroversvømmelser og flom på urbane flater Dårligere råvannskvalitet i form av økte mengder av Naturlig Organisk Materiale og mikrobiologisk aktivitet Samfunnsøkonomisk sårbarhet: stor og økende Stort og økende vedlikeholdsetterslep Økende bygningstetthet og omfang av harde flater i tettsteder Institusjonell sårbarhet: middels og økende Vanskelig å rekruttere personer med relevant kunnskap og å vedlikeholde den institusjonelle kapasitet Manglende institusjonell forankring av statlig ansvar ifht urban flom Manglende bruk av alternativ kunnskap når det gjelder håndtering av overflatevann
31 Tema 3: Vannforsyning og avløpshåndtering Regionale variasjoner Forventede endringer av nedbør fram mot 2050 ifht perioden Spillvannsnett fordelt på periode og andel fornyet spillvannsnett, gjennomsnitt for tre siste år
32 Tema 3: Vannforsyning og avløpshåndtering Usikkerhetsprofil Lokalisering av usikkerheten Typer usikkerhet Klima Natur Samfunn Grunnleggende usikkerhet Modellusikkerhet Endret forekomst av organismer som kan skade drikkevannskvaliteten Skalausikkerhet Fordeling av nedbør Fordeling av flom, særlig regnflom i mindre vassdrag Datausikkerhet Lokale data om tidligere Behov for lokale tilfeller av undersøkelser av flomfare ekstremnedbør i de fleste tilfeller Framtidig regional fordeling av utbyggingsmønster
33 Tema 4: Transport og transportinfrastruktur Generelt om sårbarhet: vei Naturlig sårbarhet: moderat Endret nedbør viktigst (ulike årstider, generelt og ekstremnedbør). I tillegg kommer temperaturøkning og endring i fryse-tine perioder som viktige parametre. Samfunnsøkonomisk sårbarhet: middels og økende Økt mobilitet (+13 % for person, + 23 % for gods siste tiåret) Stort vedlikeholdsetterslep (12-26 mrd kr for kommunale og11 mrd kr for fylkeskommunale veier) hvorav kanskje så mye som 80% er klimarelevante vedlikeholdskategorier (data fra Troms fylke) Administrativ oppgradering i 1995 av veinettet (økt aksellast og oppheving av telerestriksjonene) Manglende fysisk oppgradering av veinettet (eks rassikring) Institusjonell sårbarhet: middels og stabil Nedbygging av lokal relevant kompetanse i offentlig forvaltning, privatisering av driftsoppgaver og etablering av kontroll, plan- og styringssystemer for å kompensere for dette God kunnskap om de isolerte virkningene av klimaendringer
34 Tema 4: Transport og transportinfrastruktur Regionale variasjoner: veier Veimyndighetene vil våren 2011 starte arbeidet med nasjonal kartlegging av klimasårbarhet med utgangspunkt i kunnskapsgrunnlaget utviklet gjennom etatsprosjektet Klima og transport
35 Tema 4: Transport og transportinfrastruktur Generelt om sårbarhet: havner Naturlig sårbarhet: lav Havnivåstigning trolig ikke et stort problem Redusert vind kan redusere sårbarheten (trolig størst utslag på Vestlandet) Reduksjon i havisen kan føre til større bølgehøyder og økt påkjenning på moloer og dekningsverk og økte problemer med havneoperasjoner (mest aktuelt i Nord-Norge) Samfunnsøkonomisk sårbarhet: lav og svakt økende Økt transport i nordområdene Utskiftingstakt trolig raskere enn klimaendringene for de fleste kommunale kaier (kanskje med unntak av større byer) Infrastruktur bak by-kaier ofte mer utsatt enn selve kaiene Institusjonell sårbarhet: middels og stabil Ansvaret for havnivåstigning ikke plassert nasjonalt Statlig ansvar for havnesektoren fragmentert
36 Tema 4: Transport og transportinfrastruktur Regionale variasjoner: havner Noe økning i sårbarheten pga forventet økt transport og økt bølgehøyde som følge av redusert havis Noe reduksjon i sårbarheten pga mindre vind
37 Tema 4: Transport og transportinfrastruktur Generelt om sårbarhet: offentlig transport Naturlig sårbarhet: middels For kommunal og fylkeskommunal veitransport er den største utfordringen knyttet til sårbarhet ved lengre veistengninger i områder uten omkjøringsalternativer, i første rekke kyst- og fjordstrøk på Vestlandet og i Nord-Norge Samfunnsøkonomisk sårbarhet: middels og økende Økende transportvolum på veier uten omkjøringsalternativer der transportvolum er så stort at det ikke lar seg gjøre å håndtere med ferjetransport Sårbare kriseløsninger der det mangler omkjøringsveier i form av skyssbåt for å frakte folk, mens det må innføres strenge prioriteringer når det gjelder godstransport Institusjonell sårbarhet: middels og stabil Manglende kartlegging av sårbare punkter langs veinettet
38 Tema 4: Transport og transportinfrastruktur Usikkerhetsprofil: veier Lokalisering av usikkerheten Typer usikkerhet Klima Natur Samfunn Grunnleggende usikkerhet Mekanismene som styrer ekstremvind Mangler kunnskap om sammenhengen mellom enkelte klimaparametre og ulike typer skred Modellusikkerhet Forekomst av ekstremvind og terrengmodellering av Forekomst av økt skredog flomfare vind Skalausikkerhet Regional fordeling av nedbørsendringer og ekstremværhendelser Regional fordeling av flom, særlig regnflom i mindre vassdrag Regional fordeling av framtidig person og godsmobilitet Datausikkerhet Lokale data om tidligere tilfeller av ekstremnedbør Lokale vurderinger av flomfare Lokal kunnskap om standard på veinettet
39 Tema 4: Transport og transportinfrastruktur Usikkerhetsprofil: havner Lokalisering av usikkerheten Typer usikkerhet Klima Natur Samfunn Grunnleggende usikkerhet Mekanismene som styrer ekstremvind Modellusikkerhet Skalausikkerhet Datausikkerhet Endret forekomst av vind og bølgehøyde Regional fordeling av vind og bølgehøyde Regional fordeling av transportomfang til sjøs
40 Tema 5: Kraftforsyning og elektronisk kommunikasjon Generelt om naturlig sårbarhet: middels Klima- Påkjenning Effekt parameter Vind Ekstremvind Skade på master, nett og bygninger ved direkte påkjenning eller ved trefall Nedslag av salt Overslag pga. saltbelegg på isolatorer og gjennomføringer Storm/springflo Utfordringer knyttet til lavtliggende kraftforsyningsanlegg Nedbør Flom Utsatte kraftforsyningsanlegg kan bli satt under vann, mulige skader på fundamenter, bygninger, og nett Store mengder snø Vegetasjon kan legge seg over linjenettet, mulig kortslutning med strømbrudd og andre skader på nettet. Snømengder kan vanskeliggjøre lokalisering og reparasjon Intens nedbør Skred (jord- og leirskred, snøskred) kan gi skader på bygninger, fundamenter, master og nett Tørkeperioder Økt skogbrannfare. Mulig skade bygninger og nett Temperatur Veksling mellom fryse- og tineperioder Frostsprengning kan medføre forvitring på betong og steinkonstruksjoner. Mulig skade på bygninger, fundamenter, master og nett Høye sommertemperaturer Linjesig kan medføre kontakt mellom kraftledning og vegetasjon med påfølgende jordslutning. Ising Ising og snø på linjer Kan medføre store mekaniske påkjenninger og brudd i kraftledningen eller annen skade på linjen
41 Tema 5: Kraftforsyning og elektronisk kommunikasjon Generelt om samfunnsmessig sårbarhet Samfunnsøkonomisk sårbarhet: middels og økende Økt avhengighet av IT til kommunikasjon, privat og offentlig tjenesteyting og systemstyring Økt avhengighet av elektrisk energi til nye områder som følge av tiltak for å redusere klimagassutslipp (eks oppvarming, drift av off-shore oljeinstallasjoner og transport) Økt utbygging av fornybar energi øker presset på eksisterende og behov for nytt linjenett Vedlikeholdsetterslep på linjenettet Institusjonell sårbarhet: middels og stabil Nedbygging av lokal kompetanse i offentlig forvaltning, privatisering av driftsoppgaver og etablering av kontroll, plan- og styringssystemer for å kompensere for dette Økt fokus fra NVE på klimatilpasning i kraftsektoren
42 Tema 5: Kraftforsyning og elektronisk kommunikasjon Regionale variasjoner Forventede endringer for relevante klimaparametre i 2050 ifht perioden
43 Tema 5: Kraftforsyning og elektronisk kommunikasjon Usikkerhetsprofil Lokalisering av usikkerheten Typer usikkerhet Klima Natur Samfunn Grunnleggende usikkerhet Modellusikkerhet Skalausikkerhet Datausikkerhet Mekanismene som styrer ekstremvind Forekomst av ekstremvind og terrengmodellering av vind Regional fordeling av nedbørsendringer og ekstremværhendelser Lokale data om tidligere tilfeller av ekstremnedbør Mangler kunnskap om sammenhengen mellom enkelte klimaparametre og ulike typer skred Forekomst av økt skredog flomfare Regional fordeling av flom, særlig regnflom i mindre vassdrag Lokale vurderinger av flomfare Regional fordeling av etterspørsel etter og produksjon av el
44 Hovedkonklusjoner (1) Grenser for kunnskap Er det en mismatch mellom forventninger om presise styringssignal og det som er mulig å få fram av kunnskap i denne typen analyser? Noen prinsipielle begrensninger for kunnskap om framtidig klimasårbarhet Vi vet ikke hvordan utslippene av klimagasser globalt vil utvikle seg Vi mangler kunnskap om virkningen av viktige negative feed-back mekanismer i samspillet mellom klima natur - samfunn Ofte oppstår effekter som man ikke klarte å forutse og disse kan vise seg å være viktigere enn de effektene man faktisk klarte å forutse Uansett hvor gode modeller vi klarer å utvikle så vil tilfeldigheter alltid kunne spille inn og derfor gi oss uforutsigbare effekter Nedskalering av klima- og samfunnsendringer inneholder ofte mange av usikkerhetene over Derfor: klimatilpasning et føre-var politikkområde? En svært krevende oppgave å utvikle det grunnleggende rammeverket for et slikt politikkområde
45 Hovedkonklusjoner (2) Sårbarhetsprofil Areal: jordbruksproduksjon Areal: lokalisering av infrastruktur Naturlig sårbarhet Usikker nasjonalt, stor globalt Samfunnsøkonomisk sårbarhet Stor og økende Institusjonell sårbarhet Liten og økende Stor Middels og økende Middels og stabil Bygg Middels Middels og økende Stor og økende Vann og avløp Middels Stor og økende Middels og økende Transport: veier Middels Middels og økende Middels og stabil Transport: havner Lav Lav og svakt økende Middels og stabil Transportarbeid Middels Middels og økende Middels og stabil IT og strømforsyning Middels Middels og økende Middels og stabil
46 Hovedkonklusjoner (3) Regional variasjon Jordbruksproduksjon Lokalisering av infrastruktur Bygg Vann og avløp Veger Havner Offentlig transport IT og strømforsyning Vanskelig åanslåfordi det generelt sett er vanskelig å fastslå sumeffekten av klimaendringer på dyrkingsvilkår Vestlandet og Nord Norge trolig mest utsatt for skred, mens Østlandet og sentrale Vestlandet mest utsatt for flom Råteproblemer forventes åøke sterkt langs hele kysten og i indre deler av Østlandet og i Trøndelag Nedbør øker over hele landet, minst økning langs kysten og mest i innlandsregioner. Korttidsnedbør er viktig. Eldst rørsystem i Oslo. Trolig størst utfordringer på Vestlandet og i Nord Norge, men gjenstår å gjøre gode nasjonale sårbarhetsvurderinger Havnivåstigningen og økt vindhastighet trolig størst på Vestlandet, der også transportmengden er størst; men størst samfunnsøkonomisk sårbarhet i Nord Norge knytte til forventning om økt transportmengde til sjøs. Trolig størst problem langs kyst og fjordstrøk på Vestlandet og i Nord Norge Regional variasjon i relevante klimaparametre indikerer størst negativ endring i Trøndelag og på Vestlandet
47 Hovedkonklusjoner (4) Usikkerhetsprofil Areal: jordbruksproduksjon Areal: lokalisering av infrastruktur Bygg Vann og avløp Transport: veier Transport: havner Transportarbeid IT og strømforsyning Usikkerhet bl.a. knyttet til sumeffekter av klimaendringer på produksjonsvilkår og utviklingen av global matvaresikkerhet Usikkerhet knyttet til regional fordeling av ekstremvær, nedbør og framtidig utbyggingsmønster, og mekanismer som styrer forekomst av skred Usikkerhet knyttet til forekomst av vind, regional fordeling av ekstremvær, nedbør og framtidig utbyggingsmønster. Usikkerhet knyttet bl.a. til regional fordeling av nedbør og forekomst av skadelige organismer i drikkevann Usikkerhet særlig knyttet til regional fordeling av ekstremvær, nedbør og framtidig mobilitet, og mekanismer som styrer forekomst av skred Usikkerhet knyttet mest til forekomst og regional fordeling av vind Usikkerhet knyttet til regional fordeling av veistengninger utløst av flom og ras Usikkerhet særlig knyttet til regional fordeling av ekstremvær, nedbør og elforbruk/ produksjon
Klimaendringenes konsekvenser for kommunal og fylkeskommunal infrastruktur. Presentasjon av delrapport 1: Oppsummering av kunnskapsstatus
Klimaendringenes konsekvenser for kommunal og fylkeskommunal infrastruktur Presentasjon av delrapport 1: Oppsummering av kunnskapsstatus Disposisjon 1. Bakgrunn 2. Om delrapport 1 3. Resultater 4. Hovedkonklusjoner
DetaljerKonklusjoner fra sluttrapporten
Konklusjoner fra sluttrapporten P rosjektgruppen sammenstiller til slutt resultatene fra rapporten. De tre forholdene klimasårbarhet, klimatilpasning og hindringer for klimatilpasninsgsarbeidet blir oppsummert
DetaljerKlimaendringenes konsekvenser for kommunal og fylkeskommunal infrastruktur. Sluttrapport
Klimaendringenes konsekvenser for kommunal og fylkeskommunal infrastruktur Sluttrapport Disposisjon 1. Bakgrunn 2. Forslag til metode for arbeidet med lokal klimatilpasning 3. Klimaendringer som kan påvirke
DetaljerKlimaendringenes utfordringer og konsekvenser for kommunal og fylkeskommunal infrastruktur. Hvordan prioritere riktige tiltak?
Klimaendringenes utfordringer og konsekvenser for kommunal og fylkeskommunal infrastruktur. Hvordan prioritere riktige tiltak? Presentasjon på seminaret Tilpasning til nye værforhold - klimatilpasninger
DetaljerHvordan klimautfordringene påvirker behovet for investeringer i infrastruktur
Hvordan klimautfordringene påvirker behovet for investeringer i infrastruktur Innlegg på lunchseminaret Sparer vi oss til samferdselskrise arrangert av KS Thon Hotel Vika atrium, Oslo 1. juni Carlo Aall
DetaljerKlimaendringenes konsekvenser for kommunal og fylkeskommunal infrastruktur
Klimaendringenes konsekvenser for kommunal og fylkeskommunal infrastruktur Presentasjon av delrapport 5: Egne analyser av forutsetninger og hindringer for lokal klimatilpasning belyst med eksempler fra
DetaljerKlimaendringenes konsekvenser for kommunal og fylkeskommunal infrastruktur
Klimaendringenes konsekvenser for kommunal og fylkeskommunal infrastruktur Klimaanalyse: Kunnskap og usikkerheter om fremtidige klimaendringer i Norge Disposisjon 1. Introduksjon: Klimaanalyse innen et
DetaljerHvordan kan vi tenke omkring klimatilpasning?
Hvordan kan vi tenke omkring klimatilpasning? Presentasjon på samling II i Analysedugnadsprosjektet Skei, 20.03.2012 Carlo Aall Forskingsleiar Vestlandsforsking Disposisjon 1. Tilpassing til kva? 2. Hovudstrategiar
DetaljerKlimaendringenes konsekvenser for kommunal og fylkeskommunal infrastruktur
Vestlandsforskingsrapport nr. 1/2011 Klimaendringenes konsekvenser for kommunal og fylkeskommunal infrastruktur Delrapport 3: Egne analyser av sårbarhet overfor klimaendringer belyst med eksempler fra
DetaljerPresentasjon av innholdet i arbeidsboka
Presentasjon av innholdet i arbeidsboka Oppstartsmøte i prosjektet Analysedugndad for klimatilpasning i Sogn og Fjordane Skei Hotel, Skei i Jølster Torsdag 24 November kl 10:00-15:00 Eli Heiberg Innholdet
DetaljerKlimaendringenes konsekvenser for kommunal og fylkeskommunal infrastruktur
Vestlandsforskingsrapport nr. 1/2011 Klimaendringenes konsekvenser for kommunal og fylkeskommunal infrastruktur Delrapport 3: Egne analyser av sårbarhet overfor klimaendringer belyst med eksempler fra
DetaljerVeiledere og prosjekter
Veiledere og prosjekter Nettverkssamling Sandnes 16.April 2013 Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar Veiledere Veileder nettportalen De viktigste veilederne Kunnskapsgrunnlaget Klimaendringer
DetaljerKlimaendringenes konsekvenser for kommunal og fylkeskommunal infrastruktur
Vestlandsforskingsrapport nr. 4/2011 Klimaendringenes konsekvenser for kommunal og fylkeskommunal infrastruktur Sluttrapport Carlo Aall (red.) Vestlandsforsking, Pb 163, 6851 Sogndal Tlf.: 57 67 61 50
DetaljerKlimatilpassing Eksempel på tilpassing av fysisk infrastruktur
Klimatilpassing Eksempel på tilpassing av fysisk infrastruktur Hovedkategorier av klimatilpassingstiltak Tilpasning til dagens Tilpasning til klima morgendagens klima Forberedelse Styrke institusjonell
DetaljerKlimatilpasning i planarbeid. Therese H. Karlseng Energi- og klimarådgiver Hedmark fylkeskommune Plan- og bygningslovskonferansen 13.
Klimatilpasning i planarbeid Therese H. Karlseng Energi- og klimarådgiver Hedmark fylkeskommune Plan- og bygningslovskonferansen 13. mars 2012 Agenda Innledning - Hva er klimatilpasning? Forventede konsekvenser
DetaljerKlimaendringer Konsekvenser ved endrede påkjenninger
Klimaendringer Konsekvenser ved endrede påkjenninger Anders Johan Almås (Multiconsult) for Cecilie Flyen Øyen (SINTEF Byggforsk) 27. November 2012. Grand Terminus, Bergen Norsk klima store variasjoner
DetaljerUtfordringsnotatet. Foto: Heggelund, Jan Erik/SCANPIX. Halvor Dannevig, Vestlandsforsking
Utfordringsnotatet Foto: Heggelund, Jan Erik/SCANPIX Halvor Dannevig, Vestlandsforsking Innhold Klimaendringer i Sogn og Fjordane Konsekvenser, sårbarhet og tilpasning Lokale konsekvenser av en ambisiøs
DetaljerKraftoverføring og elektronisk kommunikasjon
fylkeskommunal infrastruktur utarbeidet av Vestlandsforskning, SINTEF, Bjerknes centre for KS FoU. Kraftoverføring og elektronisk kommunikasjon S trømstans får store konsekvenser for stadig mer IT-avhengige
DetaljerKlima Risiko og Sårbarhetsanalyse for Flora: innspill til tematikk
Klima Risiko og Sårbarhetsanalyse for Flora: innspill til tematikk Innlegg under møte mellom Flora kommune, Beredskapsavdelingen ved Fylkesmannen i Sogn og Fjordane og Vestlandsforsking Florø, 26. januar
DetaljerKlimasårbarhet i norske bygg
fylkeskommunal infrastruktur utarbeidet av Vestlandsforskning, SINTEF og Bjerknessenteret for KS FoU. Klimasårbarhet i norske bygg Foto: Yaymicro 2 I dag ligger omtrent 600.000 bygninger i høy råterisikoklasse.
DetaljerHavstigning, vått og vilt - hva gjør vi?
Havstigning, vått og vilt - hva gjør vi? Eli Heiberg, Vestlandsforsking BYUTVIKLINGSKONFERANSEN 2008 Fremtidsbyen Bergen 28. november i Grieghallen Disposisjon Innledning om arbeidet med klimatilpassing
DetaljerNationen 2011 Nationen 2011
Klimatilpassing konsekvenser ved uoversiktlig infrastruktur Innlegg på Partnerseminar for Norges vassdrags- og energidirektorat Samfunnsberedskap i et forvaltningsperspektiv Norges vassdrags- og energidirektorat,
DetaljerKlimaendringenes konsekvenser for kommunal og fylkeskommunal infrastruktur
Klimaendringenes konsekvenser for kommunal og fylkeskommunal infrastruktur Presentasjon av delrapport 4: Egne analyser av tilpasningsmuligheter belyst med eksempler fra ulike kommuner Disposisjon 1. Bakgrunn
DetaljerHus i hardt klima. Cecilie Flyen Øyen SINTEF Byggforsk. SINTEF-seminar 15. mai Teknologi for et bedre samfunn
Hus i hardt klima Cecilie Flyen Øyen SINTEF Byggforsk SINTEF-seminar 15. mai 2014 Teknologi for et bedre samfunn 4 mill. bygninger 350 mill m2 80 % av fremtidens bygninger er alt bygget Teknologi for et
DetaljerBeredskap og klimatilpassing. Energidagene 2011 Ingvild Vaggen Malvik Forsyningssikkerhet
Beredskap og klimatilpassing Energidagene 2011 Ingvild Vaggen Malvik Forsyningssikkerhet Forsyningssikkerhet Kraftsystemets evne til å sikre kontinuerlig forsyning i alle situasjoner. 2 NVE som beredskapsmyndighet
Detaljeruoversiktlig infrastruktur
Klimatilpassing konsekvenser ved uoversiktlig infrastruktur Innlegg på Partnerseminar for Norges vassdrags- og energidirektorat Samfunnsberedskap i et forvaltningsperspektiv Norges vassdrags- og energidirektorat,
DetaljerNorges vassdrags- og energidirektorat
Norges vassdrags- og energidirektorat Klimaendringer Muligheter og utfordringer i kraftsektoren frem mot 2100 Roger Steen NVE 9/3-10 Disposisjon Klima og vær Ulike effekter av klimaendringer Klimaendringer,
DetaljerKlimautfordringer. Gry Backe Fagkoordinator for klimatilpasning i Framtidens byer DSB
Klimautfordringer Gry Backe Fagkoordinator for klimatilpasning i Framtidens byer DSB Seminar: Vått og vilt? Klimatilpasning Strømsø som eksempel, 28. mars 2011 Noen klimaendringer og effekter : Temperaturen
DetaljerHvordan kan kraftforsyningen tilpasse seg et endret klima?
Hvordan kan kraftforsyningen tilpasse seg et endret klima? Bjørn Egil Kringlebotn Nygaard bjornen@met.no Vi skal snakke om: Hva vet vi om klimaendringer Klima og ekstremvær påvirkning på kraftledningsnettet
DetaljerNoen viktige perspektiver på debatten om klimatilpasning refleksjoner med bakgrunn i NOU klimatilpasning og NORADAPT
Noen viktige perspektiver på debatten om klimatilpasning refleksjoner med bakgrunn i NOU klimatilpasning og NORADAPT Presentasjon på NORADAPT seminar Hembre gård, Trondheim 29-30. november 2010 Carlo Aall
DetaljerKlimaendringer og kritisk infrastruktur.
Klimaendringer og kritisk infrastruktur. Det nasjonale klimatilpasningssekretariatet og programmet Framtidens byer er initiativ for å tilpasse seg klimaendringene. Hva konkret bør man gjøre? Trondheim
Detaljerwww.vestforsk.no Tilpasning til klimaendringer: den nye store utfordringen for beredskaps-norge?
Tilpasning til klimaendringer: den nye store utfordringen for beredskaps-norge? Innlegg på konferansen SAMFUNNSSIKKERHET OG NYE TRUSSELBILDER Nasjonal konferanse Universitetet i Stavanger 03. Januar 2011
DetaljerDen doble klimautfordinga i samferdselssektoren
Den doble klimautfordinga i samferdselssektoren Presentasjon under Miniseminar prioriteringskriterium veg arrangert av Møre og Romsdal fylkeskommune og Statens Vegvesen, region midt 18. februar 2011, Hotell
DetaljerKlima i Norge Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5
Klima i Norge 2100 Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/klima/klimainorge/klimainorge-2100/ Side 1 / 5 Klima i Norge 2100 Publisert 23.11.2015 av Miljødirektoratet Beregninger viser at framtidens
DetaljerKlimaendringenes konsekvenser for kommunal og fylkeskommunal infrastruktur
Vestlandsforskingsrapport nr. 1/2011 Klimaendringenes konsekvenser for kommunal og fylkeskommunal infrastruktur Delrapport 3: Egne analyser av sårbarhet overfor klimaendringer belyst med eksempler fra
DetaljerROS og håndtering av klimarisiko
ROS og håndtering av klimarisiko Tromsø 23. november 2012 Gry Backe, seniorrådgiver Klimatilpasningssekretariatet KLIMATILPASNING og ROS (kommer ) En ROS-analyse skal ikke gjennomføres alene for å ta hensyn
DetaljerKlima- og energiutfordringar for teglbygg
Foto: T. Bjørnstad, 2000 Klima- og energiutfordringar for teglbygg Oslo, 10. april Anders-Johan Almås Siv.ing./PhD-stipendiat MULTICONSULT aja@ 2 Kilde: WWF Energy Report 2011 4 Kilde: McKinsey 2009,
DetaljerPresentasjon på møte mellom NIFS og AREALKLIM prosjektet Oslo, Jernbaneverket, 05.11.2014. Carlo Aall
Lønner det seg å forebygge mot naturskade? Presentasjon av prosjektet "Naturskader kostnader ved forebygging vs. gjenoppbygging av kommunalt eid infrastruktur" finansiert av KS FoU Carlo Aall Presentasjon
DetaljerRobuste byer i fremtidens klima. Elisabeth Longva, avdelingsleder Enhet for regional og lokal sikkerhet, DSB
Robuste byer i fremtidens klima Elisabeth Longva, avdelingsleder Enhet for regional og lokal sikkerhet, DSB Dette har jeg tenkt å snakke om: Kort om DSB Hva er utfordringene? Hvordan kartlegge og ta hensyn
DetaljerKlimaendringenes konsekvenser for kommunal og fylkeskommunal infrastruktur
Vestlandsforskingsrapport nr. 1/2011 Klimaendringenes konsekvenser for kommunal og fylkeskommunal infrastruktur Delrapport 3: Egne analyser av sårbarhet overfor klimaendringer belyst med eksempler fra
DetaljerKlimaendringer, konsekvenser og klimatilpasning
Klimaendringer, konsekvenser og klimatilpasning Workshop Sandnes den 11.april 2013 Gry Backe Fagkoordinator klimatilpasning Framtidens byer gry.backe@dsb.no 47467582 1 Et trygt og robust samfunn - der
DetaljerKlimaendringenes betydning for snølast og våt vinternedbør
Klimaendringenes betydning for snølast og våt vinternedbør Harold Mc Innes, Meteorologisk institutt Rapporten Klima- og sårbarhetsanalyse for bygninger i Norge (2013) SINTEF rapport av Tore Kvande (SINTEF)
DetaljerINNLEDNING TIL OPPSTARTSAMLING I PROSJEKTET FREMTIDENS KLIMA (AREALKLIM) C l A ll Carlo Aall Vestlandsforsking
INNLEDNING TIL OPPSTARTSAMLING I PROSJEKTET AREALPLANLEGGING OG BEREDSKAP FOR FREMTIDENS KLIMA (AREALKLIM) C l A ll Carlo Aall Vestlandsforsking Overordna tematikk Klimaendringer Klima Endringsprosesser
DetaljerKLIMATILPASNING BEHOV OG ØNSKER RÅDGIVENDE INGENIØRER. Vannforsk 24. april 2014
KLIMATILPASNING BEHOV OG ØNSKER RÅDGIVENDE INGENIØRER 1 Vannforsk 24. april 2014 1. VED OVERSVØMMELSE VIL VEG OG JERNBANE OFTE VÆRE EN BARRIERE ELLER ET FLOMLØP Hvorfor en utfordring: For lite plass blir
DetaljerInnføring i en metode for analyse av den lokale klimasårbarheten
Innføring i en metode for analyse av den lokale klimasårbarheten Oppstartsmøte i prosjektet Analysedugndad for klimatilpasning i Sogn og Fjordane Skei Hotel, Skei i Jølster Torsdag 24 November kl 10:00-15:00
DetaljerDato: 18. februar 2011
Dato: 18. februar 2011 Byrådssak 1089/11 Byrådet Høring: NOU 2010:10. Tilpassing til eit klima i endring. PEVI SARK-03-201001740-252 Hva saken gjelder: Miljøverndepartementet har sendt NOU 2010 "Tilpassing
DetaljerILLE ER DET OG VERRE BLIR DET MEN HVA GJØR VI MED DET?
ILLE ER DET OG VERRE BLIR DET MEN HVA GJØR VI MED DET? Nasjonalt fuktseminar, Ullevål 23. mars 2017 Seniorforsker og sivilarkitekt Cecilie Flyen, SINTEF Byggforsk Innhold Definisjoner Ille er det - Hva
DetaljerEndringer i hydrologi og skred og nødvendig klimatilpasning
Endringer i hydrologi og skred og nødvendig klimatilpasning Hege Hisdal Foto: Thomas Stratenwerth Bakgrunn - NVEs oppgaver Hva skal vi tilpasse oss? Hvordan skal vi tilpasse oss? Flom Skred NOU 2010:10
DetaljerNordland fylkeskommunes arbeid med klimatilpasning
Nordland fylkeskommunes arbeid med klimatilpasning Karina Maria Gregersen, miljøkoordinator 24. januar 2013 Foto: Bjørn Erik Olsen Disposisjon Analyse av forventede klimaendringer i Nordland Regional plan
DetaljerAnalysedugnadsprosjektet Erfaringer med klimasårbarhetsanalyse i fase 1
Analysedugnadsprosjektet Erfaringer med klimasårbarhetsanalyse i fase 1 2. Kommunesamling Skei 20.03.12 Eli Heiberg Vestlandsforsking Agenda for møtet 10:00 VF orienterer om erfaringer med klimaanalysa
DetaljerMiljøfylket Nordland i et endret klima
Miljøfylket Nordland i et endret klima - Noen refleksjoner 02.09..2009 1 Hva er klimaendringer? Og hvilke konsekvenser kan de få? Naturlige kontra menneskeskapte endringer Hvor sikkert er det at vi opplever
DetaljerTilpasning til klimaendringer
Tilpasning til klimaendringer Framtidens byer 21.august 2008 Seniorrådgiver Cathrine Andersen, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Klimaet er
DetaljerCarlo Aall Senterleder ved Vestlandsforsking (Sogndal) Torunn Hønsi
Samarbeid mellom forvaltning og forskning Nettinnlegg under Høyringsseminar om regional plan for klimatilpasning i Stavanger Arrangert av Rogaland fylkeskommune 5.2.2019 Carlo Aall Senterleder ved Vestlandsforsking
DetaljerKlimaendringers virkning på norske vassdrag og norsk vannkraft. Hege Hisdal, NVE og KSS
Klimaendringers virkning på norske vassdrag og norsk vannkraft Hege Hisdal, NVE og KSS Hvordan går det med utslippene? 2018 Hva har vi observert? Det har blitt varmere, ca 1 0 C siden 1900 Det har blitt
DetaljerAlle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden
Alle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden Den Norske Forsikringsforening 21/11 2007 John Smits, Statsmeteorolog Men aller først litt om Meteorologisk institutt
DetaljerNorge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no
Norge tekst 2 Oppgaver Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Hvor mange fylker er det i Norge? 16? 19 21 19 2 Hvilket ord skal ut? Trøndelag Akershus Østlandet Sørlandet Vestlandet 3 Hvilket ord skal ut??
DetaljerKlimatilpasning Norge
Klimatilpasning Norge - En samordnet satsning for å møte klimautfordringene Marianne Karlsen, DSB Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Klimaendringer Klimaet har alltid endret seg - er det så
DetaljerKlimaprofil Buskerud - et grunnlag for klimatilpasning Hege Hisdal, KSS og NVE. Norges vassdrags- og energidirektorat
Klimaprofil Buskerud - et grunnlag for klimatilpasning Hege Hisdal, KSS og NVE Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat klimaservicesenter.no Utslippsscenarioer, CO 2
DetaljerKlimatilpasning i Vestfold NVEs rolle og konkret arbeid med problemstillingene
Klimatilpasning i Vestfold NVEs rolle og konkret arbeid med problemstillingene Grethe Helgås og Turid Bakken Pedersen, Tønsberg 6. november 2012 Bakgrunn NVEs oppgaver Hva skal vi tilpasse oss? Hvordan
DetaljerLokal klimatilpasning til et klima i endring. Visualisering av havnivåstigning og stormflo i KlimaGIS
Lokal klimatilpasning til et klima i endring. Visualisering av havnivåstigning og stormflo i KlimaGIS Tromsø kommune, Torben Marthinus, Hans Petter Tollefsen, 20. mars 2012 Klimaendringene er her! Hvem
DetaljerKlimaprojeksjoner for Norge
Klimaprojeksjoner for Norge Inger Hanssen-Bauer, MET og KSS Presentasjon for Klimarisikoutvalget, 18.01.2018 Norsk klimaservicesenter (KSS) Et samarbeid mellom Meteorologisk institutt Norges vassdrags-
DetaljerLokal klimatilpasning Gjør deg klar for. fremtidens vær! Anita Verpe Dyrrdal,
Lokal klimatilpasning Gjør deg klar for fremtidens vær! Anita Verpe Dyrrdal, 28.08.2019 Norsk klimaservicesenter skal gi beslutningsgrunnlag for klimatilpasning i Norge datagrunnlag for forskning om effekter
DetaljerSamspel mellom klima- og samfunnsendringar
Samspel mellom klima- og samfunnsendringar Presentasjon på seminar om klimasårbarheit og klimatilpassing Florø samfunnshus, mandag 8. juni Arrangert av Klimatilpassingsutvalet Carlo Aall Forskingsleiar
DetaljerPersonell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002
Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002 Antall budsjetterte årsverk, omregnet til stilling med 1648,8t (1992-2000), 1634,3t (2001) og
DetaljerKlimaendringenes konsekvenser for kommunal og fylkeskommunal infrastruktur
Vestlandsforskingsrapport nr. 3/2011 Klimaendringenes konsekvenser for kommunal og fylkeskommunal infrastruktur Delrapport 5: Egne analyser av forutsetninger og hindringer for lokal klimatilpasning belyst
DetaljerKlimatilpasning i Framtidens byer. Gry Backe Fagkoordinator. Framtidens byer gry.backe@dsb.no Tlf.474 67 582
Klimatilpasning i Framtidens byer Gry Backe Fagkoordinator. Framtidens byer gry.backe@dsb.no Tlf.474 67 582 Nordregio 8. juni 2011 St.meld. nr. 34 (2006-2007) Norsk klimapolitikk Framtidens byer - et nasjonalt
Detaljer: Den globale gjennomsnittstemperaturen på jorden kan øke med mellom 2 til 6 grader fram mot år 2100 avhengig av hvor stort klimagassutslippet blir.
FNs klimapanel : FNs klimapanel konkluderte i sin fjerde hovedrapport at menneskeskapte klimagassutslipp er hovedårsaken til den globale oppvarmingen de siste 50 år : Den globale gjennomsnittstemperaturen
DetaljerKommunal beredskapsplikt - forskriftsarbeidet
Kommunal beredskapsplikt - forskriftsarbeidet Fremdriftsplan: Ikrafttredelse 01.01.11 Høringsfrist 01.11.10 Sendes på høring 01.08.10, (tre måneder) Forslag sendes JD 01.06.10 Arbeidsgruppen jobber med
DetaljerKlimaprofil Finnmark. Professor Inger Hanssen-Bauer, Meteorologisk institutt og Klimaservicesenteret (KSS) Finnmark fylkeskommune
Klimaprofil Finnmark Professor Inger Hanssen-Bauer, Meteorologisk institutt og Klimaservicesenteret (KSS) Finnmark fylkeskommune 04.09.2018 Med utgangspunkt i Klima i Norge 2100 er det laget fylkesvise
DetaljerVurdering av lokal klimasårbarhet. Eksempel frå Flora kommune.
Vurdering av lokal klimasårbarhet. Eksempel frå Flora kommune. Foredrag på eit interdepartementalt seminar om tilpassing til klimaendringar. Arrangert av Miljøverndepartementet, Oslo 31. august 2005 Carlo
DetaljerVerktøy for kommunenes arbeid med klimatilpasning
Verktøy for kommunenes arbeid med klimatilpasning Gry Backe Seniorrådgiver Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 47467582 gry.backe@dsb.no 1 Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar
DetaljerEffekter av klimaendringer i Norge Hege Hisdal, NVE og KSS
Effekter av klimaendringer i Norge Hege Hisdal, NVE og KSS Stryneelva juli 2005, Foto: Roger Vik Norsk klimaservicesenter er et samarbeidsprosjekt mellom: 2 Norsk klimaservicesenter Hovedbudskap Foto:
DetaljerTilpasning til et endret klima
Tilpasning til et endret klima Husbankens fagdag I Tromsø 4. november 2014 Seniorforsker Cecilie Flyen Øyen SINTEF Byggforsk Teknologi for et bedre samfunn Nye kvalitetskrav til plan og prosjekt, eksisterende
DetaljerAnsvar, arbeidsdeling og samarbeid på klimatilpasningsområdet. Kjell Harvold Norsk institutt for by og regionforskning (NIBR)
Ansvar, arbeidsdeling og samarbeid på klimatilpasningsområdet Kjell Harvold Norsk institutt for by og regionforskning (NIBR) Utgangspunkt Ansvar og virkemidler ved tilpasning til klimaendringer..ciens-rapport
DetaljerNOU:10 Tilpassing til eit klima i endring Overvannshåndtering og klimatilpasning
NOU:10 Tilpassing til eit klima i endring Overvannshåndtering og klimatilpasning Cathrine Andersen Seniorrådgiver Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Klimatilpasning i Norge - historikk Nasjonal
DetaljerKlimatilpasning og sårbarhet Omstilling til endret klima hva betyr dette i praksis? Scenarier, muligheter og trusler for eiendomsforvaltning
Klimatilpasning og sårbarhet Omstilling til endret klima hva betyr dette i praksis? Scenarier, muligheter og trusler for eiendomsforvaltning NTNU dagene 7. januar 2011 PhD stipendiat Anders Johan Almås,
DetaljerNye utfordringer for den sivile beredskapen på grunn av klimaendringer
Nye utfordringer for den sivile beredskapen på grunn av klimaendringer Presentasjon på NORKLIMA forskerkonferanse, Lillehammer 6.-7. februar 2007 Carlo Aall (caa@vestforsk.no) CIVILCLIM: Civil protection
DetaljerKlima i Norge Norsk klimaservicesenter
Klima i Norge 2100 Inger Hanssen-Bauer, Meteorologisk institutt og Hege Hisdal, NVE og Presentasjon ved Kommuneplankonferansen 08.02.2016 er et samarbeidsprosjekt mellom: 2 Hovedbudskap 1 Foto: Anette
DetaljerHva betyr klimaendringene for: Vann og avløp. Av Einar Melheim, Norsk Vann
Hva betyr klimaendringene for: Vann og avløp Av Einar Melheim, Norsk Vann 1 Hva er konsekvensene av klimaendringene for VA-sektoren? Vannkilde Vannbehandlingsanlegg Distribusjon av vann Høydebassenger/
DetaljerKlimaendringer og klimatilpasning i Nordland Irene Brox Nilsen og Hege Hisdal, NVE og KSS
Klimaendringer og klimatilpasning i Nordland Irene Brox Nilsen og Hege Hisdal, NVE og KSS Målestasjon Nervoll i Vefsna, Foto: NVE Norsk klimaservicesenter er et samarbeidsprosjekt mellom: 2 Norsk klimaservicesenter
DetaljerOslo handlingsprogram for Framtidens byer - Klimatilpasning
Oslo kommune Byrådsavdling for miljø- og samferdsel Oslo handlingsprogram for Framtidens byer - Klimatilpasning Status, organisering og veien videre Signe Nyhuus, Friluftsetaten Tore Leite, Byrådsavdeling
DetaljerI Norge er det fem landsdeler som har fått navnet sitt etter hvilken del av landet de ligger i.
10 LANDSDELER I NORGE I Norge er det fem landsdeler som har fått navnet sitt etter hvilken del av landet de ligger i. Her er navnene på Norges fem landsdeler: Nord-Norge 1. Østlandet 2. Vestlandet 3. Sørlandet
DetaljerGuro Andersen Informasjonsrådgiver Klimatilpasning Norge Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 4/7/2010 Klimatilpasning Norge 1
Guro Andersen Informasjonsrådgiver Klimatilpasning Norge Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 4/7/2010 Klimatilpasning Norge 1 Klimasystemet Bergen - skred november 2005 Skredet i Hatlestad
DetaljerHvordan ta hensyn til risiko og sårbarhet i planlegginga?
Hvordan ta hensyn til risiko og sårbarhet i planlegginga? Regional plan- og byggesakskonferanse MOLDE, 28. november 2018 Guro Andersen Seniorrådgiver Samfunnssikkerhetshjulet Læring etter hendelser og
DetaljerKlimaprofiler og klimatilpassing. Dagrun Vikhamar Schuler, NVE og KSS
Klimaprofiler og klimatilpassing Dagrun Vikhamar Schuler, NVE og KSS Globale utslippsscenarioer, CO 2 HØYT MIDDELS LAVT Fra globale utslipp til klima i Norge Globale utslippsscenarier Global klimamodell
DetaljerPresentasjon i et møte med Statens naturskadefond Sogndal, 16.9. 2015
Funn fra et nylig avsluttet prosjekt for KS og NIFS om utvikling av en metode for sammenligning av kostnader med forebygging og gjenoppretting av skader fra ekstremværhendelser Presentasjon i et møte med
DetaljerKlimatilpasning. : Byomforming 2009 Utfordringer for fremtidens byer : 6. 7. januar 2009
Klimatilpasning : Byomforming 2009 Utfordringer for fremtidens byer : 6. 7. januar 2009 Fagkoordinator Gry Backe, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Et trygt og robust samfunn der alle tar
DetaljerOvervann og forsikring fra et forsikringsståsted - NOU2015:16 om overvann og klima
Overvann og forsikring fra et forsikringsståsted - NOU2015:16 om overvann og klima Mia Ebeltoft Fagsjef/Advokat Forsikringsforeningen 30.11.16 Årsak: global oppvarming gir mer regn og endringer i klima
DetaljerThomas K. Thiis, UMB
Klimapåkjenninger på bygninger Thomas K. Thiis, UMB 1 Klimapåkjenninger på bygninger Hvilke klimalaster er aktuelle i bygningssammenheng Naturskader Hvordan planlegge med klimalaster Kunnskapshull 2 Relevante
DetaljerBortfall av elektrisk kraft
Bortfall av elektrisk kraft Innledning Kraftforsyning er en av samfunnets viktigste infrastrukturer. En rekke samfunnsfunksjoner og andre infrastrukturer er avhengig av elektrisk kraft eks. bank- og betalingstjenester,
DetaljerTilpasning til klimaendringer i kommunene
Tilpasning til klimaendringer i kommunene Framtidens byer verksted klimatilpasning Hege Westskog, Senter for Klimaforskning T-banen i Oslo oktober 2000 Vårt arbeid Tilpasninger til klimaendringer i Osloregionen
DetaljerForebygging er lønnsomt
Forebygging er lønnsomt Funn fra et prosjekt for KS og NIFS om utvikling av en metode for sammenligning av kostnader med forebygging og gjenoppretting av skader fra ekstremværhendelser Presentasjon for
DetaljerEffekter av klimaendringer i Norge. Hege Hisdal, NVE og KSS
Effekter av klimaendringer i Norge Hege Hisdal, NVE og KSS Hovedbudskap 1 Foto: Anette Karlsen/NTB scanpix Foto: Hans Olav Hygen Foto: Ludvig Lorentzen Helge Mikalsen/NTB scanpix Foto: Erling Briksdal
DetaljerRapporten Samfunnsøkonomiske virkninger av klimaendringer i Norge åtte år etter
Rapporten Samfunnsøkonomiske virkninger av klimaendringer i Norge åtte år etter Haakon Vennemo Oslo, 17. januar 2018 Vista i samfunnsdebatten Nyheter fra www. Andre relevante Vista-rapporter Oppgaven «Vi
DetaljerSmåkraft og klimaendringer. Fredrik Arnesen Ressursseksjonen, NVE Haugesund, 16.3.2010
Småkraft og klimaendringer Fredrik Arnesen Ressursseksjonen, NVE Haugesund, 16.3.2010 Min plan Hva tror vi om fremtiden? Konsekvenser for planlegging av småkraftverk Hva tror vi om fremtiden? Forskjeller
DetaljerTeknologi for et bedre samfunn 1
1 Byggesaksdagene 2015 - Lillestrøm Klimatilpassing ikkje berre skred og flaum Anders-Johan Almås PhD Seniorforskar SINTEF Byggforsk anders-johan.almas@sintef.no 27.10.2015 2 SINTEF Byggforsk Byggematerialer
DetaljerHelhetlig ROS og areal-ros
Helhetlig ROS og areal-ros - hva er forskjellen og hva brukes når? Cathrine Andersen Guro Andersen 28.Mai 2019 Samfunnssikkerhetshjulet Læring etter hendelser og øvelser Oversikt Risiko- og sårbarhetsanalyser
DetaljerTåler bygget ditt å stå ute? Klimatilpasning i Statsbygg. Jonas Tautra Vevatne TEKNA BYGG Trondheim, 26. september 2019
Tåler bygget ditt å stå ute? Klimatilpasning i Statsbygg Jonas Tautra Vevatne TEKNA BYGG Trondheim, 26. september 2019 BYGGING EIENDOMS- FORVALTNING RÅDGIVNING STATSBYGG 2,9 mill m 2 bygningsmasse i inn-
DetaljerHvordan bruke samfunns-scenarier i arbeidet med tilpasning til klimaendringer?
NORAdapt prosjektet Hvordan bruke samfunns-scenarier i arbeidet med tilpasning til klimaendringer? Eli Heiberg, Vestlandsforsking Fremtidens byer Bergen 26 jan. 2010 Hvorfor samfunnsscenarier? 1. Effektene
DetaljerForvaltningens utfordringer
Forvaltningens utfordringer Naturskade-dag dag 27.september 2007 Nils Ivar Larsen Underdirektør Enhet for forebyggende samfunnsoppgaver Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Forvaltningen - naturskade
Detaljer