Læreplan i arkitektur og samfunn valfritt programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur

Transkript

1 Læreplankode: XXXX-XX Læreplan i arkitektur og samfunn valfritt programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur Fastsett som forskrift av <instans og dato skal fyllast ut når planen er fastsett>. Gjeld frå <dd.mm.åååå fyllast ut når planen er fastsett> 2. utkast fra læreplangruppen

2 Føremål et skal legge grunnlag for økt kunnskap om de bygde omgivelser i et nåtidig, historisk og fremtidsperspektiv. Kunnskap om arkitekturens påvirkning på natur, landskap og klima er viktig for å løse utfordringer knyttet til bosetting, urbanitet og miljø. Arkitektur speiler kulturelle verdier og holdninger på lokalt og globalt nivå og er en del av den kulturelle allmenndannelsen. Opplæringen i arkitektur og samfunn skal fremme kunnskap om arkitektur i et samfunnsperspektiv og utvikle elevens kompetanse for å kunne vurdere arkitektur ut fra krav til stedstilpasning og funksjonsbehov. Opplæringen skal også bidra til økt kunnskap om bærekraftige løsninger i forhold til materialvalg og ressursutnytting. Gjennom arbeid med modeller og tegning skal eleven utvikle praktiske ferdigheter og faglig innsikt knyttet til konstruksjon og trene evnen til å vurdere utforming ut fra kriterier. et skal forberede til videre studier innen området. skal legge til rette for opplevelser, analyser og utforskende arbeid i verkstedet. Både gjennom samarbeid om prosjekt og i individuelt arbeid skal det legges til rette for problemløsende prosesser. Tverrfaglig arbeid og entreprenørskap skal stimulere til ideutvikling, kreativitet og kritisk vurdering i utarbeiding av ulike løsningsforslag. Struktur et er strukturert i hovudområde som det er formulert kompetansemål for. Hovudområda utfyller kvarandre og må sjåast i samanheng Oversikt over hovudområda: Hovudområde Arkitektur og samfunn Form, teknologi og funksjon Hovudområder Hovedområdet handler om utforming av steder og byer og de menneskeskapte omgivelsenes karakter, utvikling og utfordringer. Hovedområdet tar opp arkitekturens tilpasning til natur og landskap. Samspillet mellom sted, omgivelser og menneskers liv inngår. Historie, analyser av stedet og funksjonsbehov står sentralt. Bygging av modeller og visualisering av ideer inngår i hovedområdet. Form, teknologi og funksjon Hovedområdet Form, teknologi og funksjon omfatter de bygde omgivelsers utforming, teknologi og historie. Utforskning av rom, vurdering av funksjonskrav og eksperimentering med konstruksjon og materialer står sentralt. Tegning, modellbygging i målestokk og bruk av digitale verktøy til visualisering av prosjekt inngår i hovedområdet. Side 2 av 5

3 Hovedområdet handler om de menneskeskapte fysiske omgivelsene i et natur- og miljøperspektiv, nasjonalt og internasjonalt. Bærekraftige løsninger som svar på globale miljøproblem samt klimaendringenes konsekvenser for eksisterende og ny arkitektur står sentralt. Tegning og bruk av digitale verktøy for visualisering av prosjekt hører med til hovedområdet. Timetal Timetal oppgjeve i einingar på 60 minutt: : 140 årstimer Grunnleggjande ferdigheiter Grunnleggendende ferdigheter er integrerte i kompetansemåla der de medvirker til å utvikle fagkompetansen og er en del av han. I arkitektur og samfunn forstår en grunnleggende ferdigheter slik: Munnlege ferdigheter i arkitektur og samfunn innebærer å kunne ta i bruk relevant fagterminologi for å beskrive, analysere og vurdere arkitektur samt i presentasjon og drøfting av eget og andres arbeid. Å kunne skrive i arkitektur og samfunn innebærer å kunne kommunisere ved hjelp av tekst, tegn og symbol, gjennom tegninger og modeller, analogt og digitalt. Skriftlig og visuell kompetanse blir utviklet når ideer og informasjon omsettes til tegn og visuelle uttrykk. Å kunne lese i arkitektur og samfunn innebærer å kunne forstå, undersøke, bruke og reflektere over tekst og visuell informasjon som kart, arbeidstegninger og fagtekster. Det betyr å kunne nyttiggjøre seg ulike medium, arkiv og bibliotek. Å lese innebærer også kunne analysere og vurdere arkitektur som formuttrykk. Å kunne regne i arkitektur og samfunn innebærer å kunne uttrykke størrelsesforhold, volum og dimensjoner i arbeid med tegninger og modeller. Arbeid med målestokk, proporsjoner, rom og masse står sentralt. Det å kunne innhente informasjon fra tabeller og figurer inngår. Digitale ferdigheter i arkitektur og samfunn innebærer å kunne ta i bruk digitale verktøy for to- og tredimensjonal visualisering, for bearbeiding og dokumentasjon. Side 3 av 5

4 Kompetansemål gjøre rede for historien til stedet og beskrive bebyggelsens tilpasning til natur og landskap gjøre rede for byenes vekst og betydning i historien vurdere muligheter for fysiske endringer innenfor et gitt område og utarbeide forslag til forbedringer visualisere arealbruk og infrastruktur gjennom tegning og digitale presentasjoner beskrive særpreget til et sted og bygge modeller tilpasset natur og fysiske omgivelser Form, teknologi og funksjon forklare hvordan teknologiske nyvinninger og nye byggeoppgaver har påvirket arkitekturens utvikling i historien eksperimentere med romdannelser i full målestokk eksperimentere med konstruksjoner i ulike materialer analysere og vurdere behov for ny utforming av rom ut fra funksjonskrav bruke digitale verktøy, tegning og modeller i studier av rom og kunne diskutere kvalitet og utførelse beskrive og eksemplifisere bærekraftige løsninger i arkitekturen gjøre rede for hvordan miljø- og klimautfordringer vil stille nye krav til eksisterende og fremtidig bebyggelse visualisere og drøfte hvordan klimaendringer og værfenomen som ekstremvær, havstigning og flom utfordrer stedet og landskapet samarbeide med lokale aktører om å utarbeide innovative løsninger på miljøutfordringer i nærområdet Side 4 av 5

5 Vurdering Føresegner for sluttvurdering: Standpunktvurdering Eleven skal ha standpunktvurdering Eksamen for elevar Praktisk eksamen Eksamen for privatistar Praktisk eksamen Dei generelle føresegnene om vurdering er fastsette i forskrift til opplæringslova. Side 5 av 5