Kommunens arbeid med usikkerhet

Transkript

1 Kommunens arbeid med usikkerhet

2 Luft Lokal luftforurensing er mer enn klimagassutslipp - støv, NOx - topografi (høye fjell og dype daler...) - vær (normalt gunstig...) - infrastruktur ( all trafikk må innom bysentrum)

3 Risiko og sårbarhet - ekstremvær

4 Kulturminner

5 Grønnstruktur

6 Vann og avløp

7 Transport

8 Bergen - Noen tall i dag innbyggere Ca arbeidstakere i Bergen 33% i offentlig sektor, 20% i industri og byggnæring, 10% i forretningstjenester, 14% i handel og resten i reiseliv, eiendom, landbruk og transport Fremtidig vekst: ca nye bergensere i 2040 (Drammen: innbyggere, Ålesund: , Trondheim: )

9 Krisehåndtering ved store hendelser - beredskapsplaner Kriseorganisasjon Hendelser de siste årene Forsterket fokus klimaendringer ROS - arbeidet i kommunen Samarbeid med andre myndigheter

10 Hvordan jobber vi med klimatilpasning Norm for overvannshåndtering m/tydeligere krav Lokal håndtering, åpne løsninger, flomveier Skal vurderes i arealplanleggingen (reg.plan mm) MARE EU-prosjekt Tilpasningsstrategier og økt kompetanse Framtidens byer vann i by Rensing av overvann blir mer aktuelt Fokus på samfunnssikkerhet samarbeid Billigere å forebygge enn å reparere Sikkerhet og beredskap

11 Kommunen har søkt kunnskap for å tilpasse seg endringer Oversikt forskningsprosjekter MARE: Internasjonalt prosjekt om risiko for bla a oversvømmelser - avsluttes nå Bjerknessenteret WestPrecip - Nedbør og overvannsystemet under avslutning Bjerknessenteret og Nansensenteret Endringer i fortidens, dagens og framtidens havnivå med spesielt fokus på vestlandskysten rapport mottatt sist uke NORADAPT: Forskningsprosjekt på klimasårbarhet og klimatilpasning samfunnsscenarier - avsluttet

12 Bergens lærende allianse og samarbeidende organisasjoner i MARE Bergen kommune (partner) Klimaseksjonen Planavdelingen Grønn etat VA-etaten Bjerknes Senteret / Nansen senteret / Universitetet i Bergen Tryg (forsikring) Fylkeskommunen Fylkesmannen Regionalt klimaråd (politikere) / nettverk (administrativt ansatte) Klimaforum NVE Justisdepartementet v/dsb Framtidens byer NORADAPT / Baltcica (andre tilgrensende EU Interregprosjekt) Interessenter 12

13 Regionalt samarbeid Klimaråd (politisk) Klimanettverk (faglig) Startet i 2011 for å medvirke til å nå nasjonale og globale klimamål, målene i Klimaplan for Hordaland og målene i de kommunale klima- og energiplanene Klimarådet skal ta opp klimasaker generelt, og spesielt saker av interesse for Hordaland Klimarådet: Politiske ledere fra Bergen kommune, kommunene i Hordaland (ordførere utpekt av de interkommunale regionrådene), Voss, Hordaland fylkeskommune

14 Hva har vi fått ut av MARE-prosjektet? Økt tverretatlig samarbeid og fokus på overvannshåndtering og klimaendringer internt i kommunen Økt kunnskap om mulig tiltak for økt sikkerhet mot flomskader Flomveier, (vannet renner alltid mot det laveste punkt) God klimatilpasning starter med byplanleggingen i et samspill mellom byplanlegger landskapsarkitekt og VA-ingenør Økt kunnskap om overvannshåndtering og bruk av vann som et positivt element i bybildet Prosjektet har bidratt til godt og utviklende samarbeid som vil ha varig verdi for Bergen og regionen Personlig og faglig utvikling blant deltagerne Anerkjennelse for arbeidet 14

15 Bryggen - et skrekkens eksempel på hva som vil skje ved klimaendringer? Gjort en stor innsats med avløpssystemene - dette har stoppet den stadige "floen" inn i bygningene Havstigning kan bli et problem for store deler av Bergen sentrum - ikke bare Bryggen Holmedalsgården - har restaurert fundamentene, dette har medført en heving av bygningen, og man har i tillegg lagt inn jekkepunkt for fremtidig oppjekking av bygningen hvis det blir behov for det Slik vil man sannsynligvis også tenke videre i restaureringsprosjektet Andre historiske bygninger langs sjøen heves i forbindelse med restaurering/ombygging SKINT-prosjektet (INTERREG) er et internasjonalt prosjekt som har sett på vannhåndtering og kulturminner og ekspertene derfra er inne i grunnvannsprosjektet på Bryggen - gir verdifull erfaring mht vannhåndtering

16 ROS-analyse Springflo Bergen Torg Klimaskjermet Mathall Den nye Mathallen ligger med laveste terskel på kote +1,65. Høyeste målte vannstand siden registreringene startet i Bergen i 1915 er kote +1,51. Hensikten med å kartlegge og analysere risiko- og sårbarhetsforhold i forbindelse med arealplanlegging er å fremskaffe et beslutningsunderlag med hensyn til valg av løsninger og evt behov for risikoreduserende tiltak

17 Vann mellom Lungegårdsvannene Mål: Åpne kanal mellom Store og Lille Lungegårdsvann Demonstrasjonsprosjekt i MARE Gjennom ny overvannshåndtering skal vann integreres i opparbeidelse av byutviklingsområde mellom sentrum og Store Lungegårdsvann

18 Utfordringer Hvilke klimascenarier skal brukes? Beste fall? Verste fall? Noe imellom? Flere scenarier? Eks: Havnivåstigning - Vurdere mulige konsekvenser og tiltak ny rapport sist uke

19

20

21 TV

22 Mer nedbør og mer intense regnskyll i byer og tettsteder Behov for mer kunnskap om hvordan ulike overvannsløsninger fungerer: Regnbed, grønne tak og vegger, flomveier, permeable overflater,grus, spesialtilpassede belegningstein etc - hva med frost /vinter, leire og fjell. Bergen kommune samarbeider med Bjerknessenteret ny rapport om nedbør i Bergen kunnskapen brukes bl a av VA-etaten

23 Skred - konklusjoner Dokumentert at mange områder kan ligge utsatt til for skred Steinsprang og jordskred utgjør oftest den største trusselen mot bebyggelse Utarbeidet ROS-kart i kommunens GIS-system, med egen funksjonsknapp for skred Til bruk for saksbehandlere innen byggesak og plan

24 Ta bevisste valg selv om mange spørsmål Er byene rustet for styrtregn? Blå og grønne strukturer i by - hvordan fungerer slike som del av håndteringen av risiko for oversvømmelse? Overvannshåndtering og fortettingspolitikk hva trenger kommunene av virkemidler? Små vassdrag og intense regnskyll, vannføring og vannkvalitet?

25 I morges: Usikkerhet i kommunal klimatilpasning masteroppgave i Samfunnssikkerhet (UiS) Studien har identifisert ulike faktorer som påvirker klimatilpasningsarbeidet: Kapasitet Kompetanse Kunnskap Økonomi Politikk Krav Estimater Tidligere erfaringer Nettverk. Noe som bekrefter funn fra andre studier Forskjeller mellom store og mindre kommuners risikostyringsprosess