Forsikring og forsikringsdata som plangrunnlag for forebygging.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Forsikring og forsikringsdata som plangrunnlag for forebygging. mia.ebeltoft@fno.no"

Transkript

1 Forsikring og forsikringsdata som plangrunnlag for forebygging VA juss, Tekna 26. nov

2 Klimaendringene og skadebildet 2

3 Dette er dagens situasjon. Klimaendringen tilsier minst 40 % økning. For 3. gang! #æ! 3

4 Må synliggjøre hva skadene egentlig koster samfunnet vårt? Forsikringsselskapene (private eiendommer, strømbrudd, brann, motorvogner, kommunale bygninger, avbrudd ) Norsk Naturskadepool Statens naturskadefond Jernbaneverket Statens vegvesen Kommunene (veier, bygninger, VA ) Ekstratilskudd fra Fylkesmannen+ NVE Rettsaker og tvister om ansvar Andre økonomiske forhold ikke minst hva koster de ikkeøkonomiske kostnadene for alle innbyggerne som blir berørt? undergraver fokus og diskusjon 4

5 Global trend FNs klimapanel roper vasko: Utslipp må ned NÅ Vi må regner med 40 % økning Naturkatastofer og ekstremvær øker i takt med manmade - ulykker 5

6 Trenden i Norge: vannskader øker allerede dramatisk Må forvente minst 40 % økning 6

7 Hva viser statistikken fra forsikringsselskapene? Snitt årlig antall meldte skader Flomskader - NP 10 % Stormflo - NP 4 % Snitt årlig erstatning Stormflo - NP 8 % Vanninntrengning utenfra 59 % Flomskader - NP 25 % Vanninntrengning utenfra 43 % Tilbakeslag/ stopp i avløp. 27 % Tilbakeslag/ stopp i avløp. 24 % Kilde: Finans Norge 7

8 Trend Norge Antall meldte skader Vanninntrengning utenfra Tilbakeslag, stopp i avløp Flom (NP) Stormflo NP) Kilde: Finans Norge og 8

9 Trend Norge Erstatningsutbetalinger Vanninntrengning utenfra Tilbakeslag, stopp i avløp Flom (NP) Stormflo NP)

10 Forsikringsselskapenes rolle, fokus og ansvar 10

11 Forsikringsselskapenes rolle og ansvar Forsikre virksomheter og borgere mot uforutsette hendelser Forsikringsselskaperne dekker tilfeldigheten ikke det tilbakevendende Hjelpe med forebyggelse ved bruk av statistikk/data/ risikoforståelse Bidra sammen med andre næringsorganisasjoner til å påpeke behov for problem 11

12 Rammer for forsikringsvirksomhet Forsikring = tar over en definert risiko (vilkår), til en definert pris (premie) Kjøper selv forsikring i utlandet mot større tap (reassuranse) avhengig av selskapets risikoeksponering Detaljstyrt gjennom rammelover og tilsyn fra Finanstilsynet Forsikringsvirksomhetsloven 6-3.Krav til kapitaldekning - minst 8 prosent av selskapets aktiva og selskapets forpliktelser utenfor balansen, beregnet etter prinsipper for risikoveiing. 6-4.Krav til solvensmarginkapital - kapital som er tilstrekkelig til å dekke solvensmarginen for selskapets samlede virksomhet. 6-7.Forsikringsvilkår: Et forsikringsselskap skal benytte forsikringsvilkår som er rimelige og betryggende. Finanstilsynet skal føre kontroll for å påse at de forsikringsvilkår som benyttes er i samsvar med første ledd. Finanstilsynet kan forby bruk av vilkår som Finanstilsynet finner å være ubetryggende eller urimelige Premietariffer a) selskapets premier skal stå i rimelig forhold til den risiko som overtas og de tjenester som ytes, b) gi sikkerhet for at forpliktelsene etter inngåtte forsikringer blir oppfylt, og vil være betryggende ut fra selskapets økonomi, Finanstilsynet skal føre kontroll for å påse at de premier som benyttes, er i samsvar med reglene i dette kap. Ikke lov å samarbeid om vilkår (ihht konkurranseloven) 12

13 Markedsandel premie landbasert forsikring: Ekstrem høy fokus på konkurranse skadedata sentralt for prising 50 % 45 % Markedsandel skadeforsikringspremie - de 4 største og de øvrige 40 % 35 % 30 % If Gjensidige 25 % 20 % 15 % 10 % 5 % Tryg SpareBank 1 Øvrige 0 % 13

14 Ekstrem høy fokus på konkurranse skadedata sentralt for konkurranseriktig pris Små selskaper vokser og spiser av de store Skaper et tøffere konkurransemarkedet Mindre åpne for samarbeid i bransjen Jo mer premie inn (høyere volum) jo større avkastning på kapital altså færre skader ikke nødvendigvis en driver Premien dekker ikke forebygging Kan velge å gi rabatt ved kjøp Mer fokus på kjernevirksomhet (salg / oppgjør) Mindre fokus på ting som koster ekstra = forebygging, - med mindre 100 % sikker på at det har effekt Har pt ingen insitamenter for vannproblem opp til det enkelte selskap 14

15 Hva styrer det enkelte selskap: Konkurranseparametere Risiko og risikoeksponering (+ selskapspolicy, gode/dårlige kunder) Avhengig av det enkelte selskaps egen portefølje (kundemasse), og hva de mener er viktig for salg og gode, raske oppgjør Best på oppgjør Hva betyr det? Selskapene samarbeider ikke om vilkår eller rabatter: Eller hva selskap spør kunden om ved salg av boligforsikring,.. for eksempel: og hva er overhøyde på din stikkledning din? Men stiller krav til at kunden følger lov og forskrifter 15

16 Forsikring, kommune, huseier: Hva er den mest optimale løsningen med klimaendringer og økte vannskader og naturskader? 16

17 Reduserer forbruk og CO2-utslipp som varmer opp jorda og medfører ekstremvær, orkaner, flommer, skred.. 17

18 Klimatilpasningen: Hva er samfunnsoptimalt? Hvor bør ansvaret ligge, og pengestrømme gå? Direkte og indirekte vannrelaterte utgifter Forsikring erstatninger skader, vedlikehold og forebygging Kommune - egen risiko - verditap av bolig - driftstap Premier Skatt & avgift - egen forbygging Regningen ender (uansett) hos borgere og virksomheter!

19 Ansvar og likhet for loven Hus fra 50/60/70-tallet: Datidens krav til overhøye: 50 eller 70 cm Huseier får tilbakeslag hvor årsaken skyldes offentlig rør Mange kommunen avviser kategorisk ansvar og viser til at huseier ikke tilfredstiler dagens krav 90 cm (ihht sanitærreglement): Kommunens abn.vilkår sier at prinsippet om at en regel ikke skal ha tilbakevirkende kraft, IKKE skal gjelde for huseier. Standard abonnementsvilkår for vann og avløp - Tekniske bestemmelser For eksisterende abonnenter gjelder de tekniske bestemmelse knyttet til oppføring av anlegg bare for følgende punket: Pkt. 3.5 For avløpsledninger settes det krav til 90 cm overhøyde fra påkoblingspunkt på hovedledningen og opp til laveste innvendige vannlås. Det betyr at bygningseier er ansvarlig for eventuell ombygging av sitt sanitæranlegg til strengere tekniske krav (tilbakevirkende kraft). (Hvor mange huseiere er klar over dette?) 19

20 Ansvar og likhet for loven Samme eksempel: Tilbakeslag i mange hus etter regn, men med 90 cm fall Skadeårsak: underdimensjonerte offentlige nedlagt fra samme tidsperiode Kommunen viser til Stavangerdommen og avviser ansvar fordi rørene er lagt ned på 50/60/70-tallet med datidens dimensjoner. Her gjelder derimot prinsippet om at en regel ikke skal ha tilbakevirkende kraft skal gjelde. 20

21 Overvann: Hvem er nærmest til å ta ansvaret Fra rør til vann over bakken (flomveier/lod): For dyrt å bytte rør flytter kommunen problemet uten å ta med seg ansvaret? Hvem har best kompetanse og oversikt over problemet? Polluter-pay-prinsippet hvordan virker det inn her? Hvem har best systemer som håndtere problemet? Hvorfor ikke forsikringsselskapene? Kommersielle: salg, salg, salg: Ønsker ikke å opptre likt eller stille samme krav Konkurrerer hardt med hverandre om kundene til lavest mulig pris Men skal fortsatt ta uforutsette, ikke-tilbakevendende skader 21

22 Kommunen har mulighet for å ta bedre kontroll.

23 Forsikringsdata som plangrunnlag for mer optimal forebygging? 23

24 «For å styrkje arbeidet med tilpassinga til klima-endringane i forsikringsnæringa og forsikringsordningane si rolle i klimatilpassingsarbeidet tilrår utvalet: Etablere ein database til offentleg bruk og forsking med eit samla, anonymisert datagrunnlag over klimarelaterte skadar frå forsikringsselskapa og Naturskadepoolen» Hvem bør ha ansvaret for en slik database?

25 Hva er morgendagens utfordringer i byer? For å kunne gjøre tiltak og prioritere: Kommunen må vite hvor problemet er størst (sårbare området)! 25

26 Hvorfor skadeforsikringsdata? Fordi NOU2010:10 om nasjonal database: en oppfordring til Regjeringen/KLD. Nå KMD? Fordi kommunene ikke har slik skadedata, og få kommuner systematiserer og benytter egne skadedata i forebygging. Fordi KOSTRA viser få skader og forsikringsselskapene har alle. Fordi kommunen har selv har etterlyst dataene (Men forsikringsselskaper har så langt sagt nei pga personvernhensyn.) Unikt prosjektet det eneste i sitt slag i Europa God reklame for Norge nytt og spennende (best pratices) offentlig- private prosjekt Stor betydning for voksende byer (Fremtidens Byer) 26

27 Finans Norge igangsetter et pilotprosjektet med hjelp av Fremtidens Byer Mål: Teste muligheten for, og avklare nytten av at kommunene får tilgang til skadedata fra forsikringsbransjen Finansiert av: Finans Norge og Framtidens Byer (Klima- og miljødepartementet) Ni pilotkommuner + Oslo i høst Forskere: Vestlandsforskning og NTNU Geo 27

28 Pilotkommunenes erfaringer Kommuneeksempler (1) små kommuner Glåmdalen interkommunale vann- og avløpsverk (Grue, Kongsvinger og Nord-Odal kommuner) Sammen med laserkart avdekker de vannveier; noe som har gitt et helt annet inntrykk av sårbare områder nyttig å få data fra utkantene av kommunen her har man mindre systematisk kunnskap om sårbare områder; områder der det også er relativt enkelt å forebygge naturskade (grøfting, rørlegging og andre måter å styre vannet på) Løten Kan identifisere områder utsatte for naturskader Kan styrke begrunnelsen for økte ressurser til VA drift Bekrefter og dokumenterer kunnskap/oversikten småkommuner gjerne har allerede 28

29 Kommuneeksempler (2) Bærum Skadedataene gir ny informasjon for kommunen som kan identifisere de sårbare områder som de ikke var klar over fra før Kan kobles opp mot nedbørsdata Trondheim Plan: Gitt bedre datakvalitet; nyttig verktøy for å avdekke problemområder i en tidlig fase. Skred og ras: De fungerer likevel som en kontroll av og bekreftelse på at skredhendelser som fører til skade på eiendom meldes inn til kommunens avdeling for geoteknikk for en faglig vurdering. Stavanger Med litt forbedring på dataene vil det være et nyttig verktøy i VA-arbeidet Nyttig også i annet planarbeid, spesielt i arbeid med fortetting av urbane områder 29

30 Kommuneeksempler (3) Tromsø Kan gi grunnlag for endrede prioriteringer innen VA sektoren og styrking av samarbeidet mellom VA og plan Har fått fram risikoområder man ikke var klar over før Grunnlag for styrket samarbeid med forsikringsnæringen Bedre forståelse om hva klima egentlig betyr i praksis Grunnlag for samarbeid innad i kommune 30

31 Andre myndigheter som ser nytten av dataene: NVE ser nytten: skal teste ut dataene på pilotprosjekt med Oppland fylkeskommune og kommuner DSB: Nyttig inn i ny kunnskapsdatabase Met.no: nyttig ifm varsling Fylkemannen: dataene kan være et verktøy: Som høringsinstans / kommunikasjon med kommunene Nyttig ifm ROS-analysearbeid 31

32 Erfaringer KRITISKE FORHOLD 1) Datakvalitet fra næringen? 2) Mulighet for geokoding? 3) Offentlighet? 4) Kommunal kompetanse og kapasitet? VURDERING AV NYTTEVERDI 1. Viktig bekrefting og utdyping av eksisterende lokal kunnskap særlig i områder som er eller i ferd med å bli fortettet nær vannveier 2. Inspirerer kommunen til mer systematikk på området særlig digitalisering av skadedata 3. Bidrag til å styrke tillitten mellom kommune og forsikringsnæring Forsikringsselskapene Finans Norge VF/NTNU Kommunen Skadedata Skadedata Skadedata Skadedata Sette sammen data Overføre data Import av data Analyse av data Bruk av data 32

33 Finne en løsning på. Personvern og offentlighet Skadedata på adressenivå et krav fra kommunene. Da må vi: sikre at man ivaretar krav i Personopplysningsloven (piloten har fått disp fra Datatilsynet) og Offentlighetsloven (innsynsrett) Data på kart- konkurranseaspektet sikre at ivaretar fokus på konkurranse hos forsikringsnæringen 33

34 Hva nå??? Budskap: nasjonale myndigheter og kommunenes interessorg. må på banen! Fra pilot til hovedprosjekt? Hvem tar ballen? Premisser: Kommunene må tydeliggjør nytteverdien Nasjonale myndigheter og kommunens interesseorganer (KS og Norsk Vann) må aktivere seg, og delta i videreføring av prosjektet i samarbeid med forsikring Forsikring kommer ikke til å finansierer eller ta ballen videre alene Workshop / avslutningsseminar 15. januar,

35 Samarbeidsprosjekt med Norsk Vann Felles rapport om håndtering av regresskrav mellom forsikringsselskap og kommune Innhold 1. Formål og bakgrunn 2 Stortingsmelding om klimatilpasning 3 Offentlig utvalg som skal vurdere regelverket innenfor vannog avløp 4 Regresskravene - typetilfeller 5 Den juridiske ansvarsfordelingen Ansvaret for tilbakeslag av avløpsvann Utgangspunktet Rettspraksis Årsaksforholdet Bevisbyrden Den som volder en forurensning 5.2 Ansvaret for vann som kommer fra terreng Erstatningsansvar etter vannressursloven Erstatningsansvar etter naboloven Erstatningsansvar etter forurensningsloven 6 Krav til dimensjonering/kapasitet på hovedledningen og krav til overhøyde på stikkledningen 6.1 Krav til overhøyde 6.2 Veiledende dimensjonerende gjentaksintervall for nedbør 7. Flere årsaker til skaden 8. Sett fra en kommunes ståsted - praktiske utfordringene 8.1 Hvordan fremmes regresskrav mot kommunen 8.2 Krav til opplysninger i takstrapportene 9 Sett fra forsikringsselskapenes ståsted 9.1. Vannledningsbrudd 9.2 Tilbakeslagsskader 9.3 Andre utfordringer 9.4 Faktum 10 Oppsummering 35

36 Nytt verktøy viser klima- truslene for hele landet Dagens Næringsliv, Øystein K. Langberg, og Øyvind Finstad, Oslo Side 8 Publisert på trykk. Profil: Medieovervåkning, Skadeforsikring. if, Codan, Tryg og Gjensidige bidrar med penger til å utvikle et webbasert verkstøy som skal vise hvor stor klimatruselen er i et bestemt lokalmiljø. Verktøyet skal hjelpe privatpersoner, å anslå lokal klimatiltak. 36

Juridiske rammer for det kommunale ansvaret med klimatilpassing

Juridiske rammer for det kommunale ansvaret med klimatilpassing KLIMA VÅRT FELLES ANSVAR Plankonferanse i Hordaland 2014 Juridiske rammer for det kommunale ansvaret med klimatilpassing mia.ebeltoft@fno.no 29.10.2014 1 Hvem er? 29.10.2014 2 Hvem er Finans Norge? Bankkunder:

Detaljer

Kan tilgang til forsikringsdata være nyttig for en kommune?

Kan tilgang til forsikringsdata være nyttig for en kommune? KLIMA VÅRT FELLES ANSVAR Kan tilgang til forsikringsdata være nyttig for en kommune? mia.ebeltoft@fno.no 14.10.2014 1 14.10.2014 2 Hvem er Finans Norge? Bankkunder: 4,5 millioner innskuddskunder 1,5 millioner

Detaljer

Krav, forventninger og bidrag fra forsikring i klimaendringene

Krav, forventninger og bidrag fra forsikring i klimaendringene KLIMA VÅRT FELLES ANSVAR Krav, forventninger og bidrag fra forsikring i klimaendringene Mia Ebeltoft 6 mai 19.03.2014 Hvem er Finans Norge? Bankkunder: 4,5 millioner innskuddskunder 1,5 millioner med boliglån

Detaljer

Overvann og forsikring fra et forsikringsståsted - NOU2015:16 om overvann og klima

Overvann og forsikring fra et forsikringsståsted - NOU2015:16 om overvann og klima Overvann og forsikring fra et forsikringsståsted - NOU2015:16 om overvann og klima Mia Ebeltoft Fagsjef/Advokat Forsikringsforeningen 30.11.16 Årsak: global oppvarming gir mer regn og endringer i klima

Detaljer

KLIMA VÅRT FELLES ANSVAR

KLIMA VÅRT FELLES ANSVAR KLIMA VÅRT FELLES ANSVAR Hva gjør forsikringsbransjen? Hvordan kan vi samarbeide? Hvilken nytte kan kommuner ha av forsikringsselskapenes skadestatistikk? Mia Ebeltoft 1 KLIMA VÅRT FELLES ANSVAR Først:

Detaljer

Klimaendringene: Utfordringer sett fra Finans Norge. Mia Ebeltoft

Klimaendringene: Utfordringer sett fra Finans Norge. Mia Ebeltoft Klimaendringene: Utfordringer sett fra Finans Norge Mia Ebeltoft GOVrisk: Dagens diskusjonstema Hvilke utfordringer klimaendringene representerer for dagens erstatningsordninger for naturskade. Påvirker

Detaljer

Behov for gode kjøreregler for overvannshåndtering: Ansvar, rammebetingelser, virkemidler. Veien mot en NOU. Pura 15.9.15.

Behov for gode kjøreregler for overvannshåndtering: Ansvar, rammebetingelser, virkemidler. Veien mot en NOU. Pura 15.9.15. Behov for gode kjøreregler for overvannshåndtering: Ansvar, rammebetingelser, virkemidler. Veien mot en NOU. Pura 15.9.15 Mia Ebeltoft Hva er dagens situasjon? Klimaendringene hyppigere og kraftigere nedbør

Detaljer

KLIMAENDRINGER GIR OSS NYE UTFORDRINGER SOM KREVER NYE LØSNINGER - BRUK AV FORSIKRINGSDATA I FOREBYGGENDE ARBEID.

KLIMAENDRINGER GIR OSS NYE UTFORDRINGER SOM KREVER NYE LØSNINGER - BRUK AV FORSIKRINGSDATA I FOREBYGGENDE ARBEID. KLIMAENDRINGER GIR OSS NYE UTFORDRINGER SOM KREVER NYE LØSNINGER - BRUK AV FORSIKRINGSDATA I FOREBYGGENDE ARBEID. Mia Ebeltoft FNO Finansnæringens Fellesorganisasjon (Snart kalt Finans Norge!) Bransjeorganisasjon

Detaljer

Klimaendringer og økt ekstremvær forsikringsbar risiko? Tromsø 20. mars 2012 Tom Anders Stenbro, Tryg Forsikring

Klimaendringer og økt ekstremvær forsikringsbar risiko? Tromsø 20. mars 2012 Tom Anders Stenbro, Tryg Forsikring Klimaendringer og økt ekstremvær forsikringsbar risiko? Tromsø 20. mars 2012 Tom Anders Stenbro, Tryg Forsikring Finansnæringen under press internasjonalt - Occupy Wall Street kampanjer i USA og store

Detaljer

Kan offentlig tilgang til skadestatistikk fra forsikringsnæringen styrke kommunenes arbeid med å forebygge naturskade?

Kan offentlig tilgang til skadestatistikk fra forsikringsnæringen styrke kommunenes arbeid med å forebygge naturskade? Kan offentlig tilgang til skadestatistikk fra forsikringsnæringen styrke kommunenes arbeid med å forebygge naturskade? Presentasjon på møte mellom NIFS og AREALKLIM prosjektet Oslo, Jernbaneverket, 05.11.2014

Detaljer

KLIMAENDRINGER GIR OSS NYE UTFORDRINGER SOM KREVER NYE LØSNINGER

KLIMAENDRINGER GIR OSS NYE UTFORDRINGER SOM KREVER NYE LØSNINGER KLIMAENDRINGER GIR OSS NYE UTFORDRINGER SOM KREVER NYE LØSNINGER - BRUK AV FORSIKRINGSDATA I FOREBYGGENDE ARBEID Mia Ebeltoft Ass fagdirektør FNO Finansnæringens Fellesorganisasjon Nytt navn fra 2013:

Detaljer

Del I Økt risiko for natur og overvannskader NOU2015:16 gir føringer. Del II Behov for bedre risikoforståelse i kommunene hvordan kan forsikring bidra

Del I Økt risiko for natur og overvannskader NOU2015:16 gir føringer. Del II Behov for bedre risikoforståelse i kommunene hvordan kan forsikring bidra Del I Økt risiko for natur og overvannskader NOU2015:16 gir føringer Del II Behov for bedre risikoforståelse i kommunene hvordan kan forsikring bidra Fylkesmannen, Nordland klimatilpasning 7 april 2016

Detaljer

FORSIKRINGSBRANSJENS FORVENTNINGER TIL OFFENTLIGE MYNDIGHETERS FOREBYGGING OG BEREDSKAP. Terje Haug

FORSIKRINGSBRANSJENS FORVENTNINGER TIL OFFENTLIGE MYNDIGHETERS FOREBYGGING OG BEREDSKAP. Terje Haug FORSIKRINGSBRANSJENS FORVENTNINGER TIL OFFENTLIGE MYNDIGHETERS FOREBYGGING OG BEREDSKAP. Terje Haug Statens Park i Tønsberg, 18. juni 2014 http://ww.rb.no/lale_nyheter/article6067913.ece 23.06.2014 2 Hvem

Detaljer

Klimaendringer og skadeforsikring Våre erfaringer, tanker om fremtiden og hvordan skadeforsikring kan bidra. Steffen Gjørva 8.

Klimaendringer og skadeforsikring Våre erfaringer, tanker om fremtiden og hvordan skadeforsikring kan bidra. Steffen Gjørva 8. Klimaendringer og skadeforsikring Våre erfaringer, tanker om fremtiden og hvordan skadeforsikring kan bidra Steffen Gjørva 8. mai 2017 1 2 Et klima i endring Først noen generelle kommentarer 3 Paris-avtalen

Detaljer

Overvann, flom, ras og ekstremvær - Hva er forsikringsbransjen opptatt av?

Overvann, flom, ras og ekstremvær - Hva er forsikringsbransjen opptatt av? Overvann, flom, ras og ekstremvær - Hva er forsikringsbransjen opptatt av? Av Synnøve Folkvord, fagsjef Norsk Naturskadepool Mine temaer for innlegget: Norsk Naturskadepools ansvarsområde en solidarisk

Detaljer

Nordisk Forsikringstidskrift 3/2014

Nordisk Forsikringstidskrift 3/2014 Klima på dagsorden: Kan forsikringsdata bidra til et mer robust samfunn? De fleste har vel nå fått med seg at klimaendringene ikke bare er noe som vil skje en gang i fremtiden. Endringene er her allerede!

Detaljer

Nordisk försäkringstidskrift 3/2012. Forsikringsnæringens tilpasning til et endret klima

Nordisk försäkringstidskrift 3/2012. Forsikringsnæringens tilpasning til et endret klima Forsikringsnæringens tilpasning til et endret klima Forsikringsnæringen har, og skal ha, en sentral rolle i tilpasningsarbeidet knyttet til et endret klima. Naturskader og vannskader skal fortsatt være

Detaljer

ALTADOMMEN KOMMUNENS OBJEKTIVE ANSVAR ETTER FORURENSNINGSLOVENS 24A FRANK LUND ALTADOMMEN 2013/03/19

ALTADOMMEN KOMMUNENS OBJEKTIVE ANSVAR ETTER FORURENSNINGSLOVENS 24A FRANK LUND ALTADOMMEN 2013/03/19 KOMMUNENS OBJEKTIVE ANSVAR ETTER FORURENSNINGSLOVENS 24A FRANK LUND FORURENSNINGSLOVEN 24a. (særlige erstatningsregler for avløpsanlegg) Anleggseieren er ansvarlig uten hensyn til skyld for skade som et

Detaljer

Presentasjon på møte mellom NIFS og AREALKLIM prosjektet Oslo, Jernbaneverket, 05.11.2014. Carlo Aall

Presentasjon på møte mellom NIFS og AREALKLIM prosjektet Oslo, Jernbaneverket, 05.11.2014. Carlo Aall Lønner det seg å forebygge mot naturskade? Presentasjon av prosjektet "Naturskader kostnader ved forebygging vs. gjenoppbygging av kommunalt eid infrastruktur" finansiert av KS FoU Carlo Aall Presentasjon

Detaljer

Klimaendringer og kritisk infrastruktur.

Klimaendringer og kritisk infrastruktur. Klimaendringer og kritisk infrastruktur. Det nasjonale klimatilpasningssekretariatet og programmet Framtidens byer er initiativ for å tilpasse seg klimaendringene. Hva konkret bør man gjøre? Trondheim

Detaljer

Klimatilpassingskonferanse Sogndal - 3. mai 2016

Klimatilpassingskonferanse Sogndal - 3. mai 2016 Klimatilpassingskonferanse Sogndal - 3. mai 2016 Klimatilpassing av infrastruktur? Lønsemd, rammevilkår og føresetnader Ole Jørgen Grann, spesialrådgiver, KS Norge bruker 10 x mer på reparasjon enn på

Detaljer

Klimaendringer sett fra forsikringsbransjen

Klimaendringer sett fra forsikringsbransjen Klimaendringer sett fra forsikringsbransjen fra nationen.no 2 3 4 fra dn.no 5 Overvann Flom Storm Snøras Frost Stormflo Tilbakeslag Jord- og steinras fra dn.no 6 FORSIKRING STAT/KOMMUNE Hvor er det naturlig

Detaljer

Veiledere og prosjekter

Veiledere og prosjekter Veiledere og prosjekter Nettverkssamling Sandnes 16.April 2013 Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar Veiledere Veileder nettportalen De viktigste veilederne Kunnskapsgrunnlaget Klimaendringer

Detaljer

Klima og forsikring ansvar og rollefordeling

Klima og forsikring ansvar og rollefordeling Klima og forsikring ansvar og rollefordeling - Et risikolandskap i endring Tromsø 23. november 2012 Tom Anders Stenbro 2 Evnen til å bære risiko forsikring i en velferdskontekst For forsikringstaker: Sikkerhet/trygghet

Detaljer

Høringsuttalelse - NOU2015:16 overvann i byer og tettsteder problem og ressurs

Høringsuttalelse - NOU2015:16 overvann i byer og tettsteder problem og ressurs Klima- og miljødepartementet Postboks 8013 Dep 0030 OSLO Dato: 06.05.2016 Vår ref.: 16-202 Deres ref.: 14/618 Høringsuttalelse - NOU2015:16 overvann i byer og tettsteder problem og ressurs Oppsummering

Detaljer

Presentasjon i et møte med Statens naturskadefond Sogndal, 16.9. 2015

Presentasjon i et møte med Statens naturskadefond Sogndal, 16.9. 2015 Funn fra et nylig avsluttet prosjekt for KS og NIFS om utvikling av en metode for sammenligning av kostnader med forebygging og gjenoppretting av skader fra ekstremværhendelser Presentasjon i et møte med

Detaljer

Lokal klimatilpasning til et klima i endring. Visualisering av havnivåstigning og stormflo i KlimaGIS

Lokal klimatilpasning til et klima i endring. Visualisering av havnivåstigning og stormflo i KlimaGIS Lokal klimatilpasning til et klima i endring. Visualisering av havnivåstigning og stormflo i KlimaGIS Tromsø kommune, Torben Marthinus, Hans Petter Tollefsen, 20. mars 2012 Klimaendringene er her! Hvem

Detaljer

Overvann -risiko og sårbarhet

Overvann -risiko og sårbarhet Overvann -risiko og sårbarhet 03.06.2016 1 Struktur Litt om overvann Rammer Plan og ros ønsker 2 Overvann: overflateavrenning pga nedbør eller smeltevann oversvømmelse/urban flom Tilbakeslag og vanninntrengning

Detaljer

Når ulykken har skjedd. Hvordan en naturskade håndteres

Når ulykken har skjedd. Hvordan en naturskade håndteres Når ulykken har skjedd Hvordan en naturskade håndteres Forsikringsselskapet har ansvar for: Kunden førstehjelp/redning (akutt-tiltak) informasjon generell fremdrift i forsikringssaken kontakt med andre

Detaljer

Oppstuvning i avløpsledninger og erstatning. Ann-Janette Hansen, juridisk spesialrådgiver Fredrikstad kommune. ajah@fredrikstad.kommune.

Oppstuvning i avløpsledninger og erstatning. Ann-Janette Hansen, juridisk spesialrådgiver Fredrikstad kommune. ajah@fredrikstad.kommune. Oppstuvning i avløpsledninger og erstatning Ann-Janette Hansen, juridisk spesialrådgiver Fredrikstad kommune. ajah@fredrikstad.kommune.no Erstatningskrav: Vannressursloven 47, 2 ledd bokstav d Vannressursloven

Detaljer

Politiske føringer og nyheter - NVEs rolle innen arealplanlegging

Politiske føringer og nyheter - NVEs rolle innen arealplanlegging Politiske føringer og nyheter - NVEs rolle innen arealplanlegging Hallvard Berg seniorrådgiver, Skred- og vassdragsavdelingen Kommunesamling Sarpsborg, 15.okt 2014 Ny regjering kommunalpolitikk Det er

Detaljer

Verktøy for kommunenes arbeid med klimatilpasning

Verktøy for kommunenes arbeid med klimatilpasning Verktøy for kommunenes arbeid med klimatilpasning Gry Backe Seniorrådgiver Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 47467582 gry.backe@dsb.no 1 Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

Detaljer

Vestlandsforskingsrapport nr. 7/2014 KOMMENTARUTGAVE 13.06.2014. Ragnar Brevik, Carlo Aall, Jan Ketil Rød

Vestlandsforskingsrapport nr. 7/2014 KOMMENTARUTGAVE 13.06.2014. Ragnar Brevik, Carlo Aall, Jan Ketil Rød Vestlandsforskingsrapport nr. 7/2014 KOMMENTARUTGAVE 13.06.2014 Pilotprosjekt om testing av skadedata fra forsikringsbransjen for vurdering av klimasårbarhet og forebygging av klimarelatert naturskade

Detaljer

Norsk Vann årskonferanse 2013

Norsk Vann årskonferanse 2013 Norsk Vann årskonferanse 2013 Klimatilpasningsarbeidet i kommunene m/eksempler fra Bergen Fagdirektør Magnar Sekse Bergen kommune Norsk Vann 020913 MSekse 1 Tilpasning til klimaendringer Definisjon: "Den

Detaljer

Juridiske virkemidler. Juridisk rådgiver Elin Riise

Juridiske virkemidler. Juridisk rådgiver Elin Riise Juridiske virkemidler Juridisk rådgiver Elin Riise Fra klimatilpasning til håndtering av overvann x x Kommunens ansvar for å håndtere overvann Meld. St. 33 (2012-2013) Det er kommunen som har ansvar for

Detaljer

Hovedpunkter i FN-klimapanels rapport om ekstremværhendelser og om Klifs roller

Hovedpunkter i FN-klimapanels rapport om ekstremværhendelser og om Klifs roller Hovedpunkter i FN-klimapanels rapport om ekstremværhendelser og om Klifs roller Framtidens byers storsamling 23. april 2012 Direktør Ellen Hambro Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) Direktorat under

Detaljer

HVEM HAR ANSVARET FOR OVERVANNET AKTUELLE VA-JURIDISKE PROBLEMSTILLINGER ANLEGGSDAGENE 2013 VA-DAGEN 23. JANUAR 2013.

HVEM HAR ANSVARET FOR OVERVANNET AKTUELLE VA-JURIDISKE PROBLEMSTILLINGER ANLEGGSDAGENE 2013 VA-DAGEN 23. JANUAR 2013. AKTUELLE VA-JURIDISKE PROBLEMSTILLINGER ANLEGGSDAGENE 2013 VA-DAGEN 23. JANUAR 2013. Advokat Guttorm Jakobsen Advokatfirmaet Guttorm Jakobsen AS Kongsveien 91, 1177 Oslo 900 69 522 e-post: guttorm.jakobsen@juris.no

Detaljer

Planlegge for klimaendringer

Planlegge for klimaendringer Planlegge for klimaendringer Arealplansamling Finnmark 23.oktober 2013 Guro Andersen DSB Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar Mål med klimatilpasningsarbeidet Hensynet til et endret klima må

Detaljer

VANN, AVLØP OG NYE RETTSREGLER 2014 DET ULOVFESTEDE OBJEKTIVE ANSVARET

VANN, AVLØP OG NYE RETTSREGLER 2014 DET ULOVFESTEDE OBJEKTIVE ANSVARET VANN, AVLØP OG NYE RETTSREGLER 2014 DET ULOVFESTEDE OBJEKTIVE ANSVARET VED ADVOKAT GUTTORM JAKOBSEN ADVOKATFIRMAET GUTTORM JAKOBSEN AS KONGSVEIEN 91, 1177 OSLO TLF. 900 69 522 guttorm.jakobsen@juris.no

Detaljer

Juridisk ansvar for ledningsnett

Juridisk ansvar for ledningsnett Juridisk ansvar for ledningsnett Henningsvær 17. og 18. Mars 2015 Disposisjon Hvilket erstatningsansvar har kommunen for skader som følge av tilbakeslag og overvann som fører til skader? Kan kommunen fraskrive

Detaljer

Samfunnsplanlegging for rådmenn. Solastrand hotell 14.januar 2016. Guro Andersen Seniorrådgiver DSB

Samfunnsplanlegging for rådmenn. Solastrand hotell 14.januar 2016. Guro Andersen Seniorrådgiver DSB Samfunnsplanlegging for rådmenn Solastrand hotell 14.januar 2016 Guro Andersen Seniorrådgiver DSB Hva skal jeg snakke om? Kort om DSB Helhetlig og systematisk samfunnssikkerhetsarbeid: Kommunal beredskapsplikt

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Formannskapet Saksbehandler: Siw Anita Thorsen Arkiv: 000 &13 Arkivsaksnr.: 16/7. Utvalg:

SAKSFRAMLEGG. Formannskapet Saksbehandler: Siw Anita Thorsen Arkiv: 000 &13 Arkivsaksnr.: 16/7. Utvalg: SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Siw Anita Thorsen Arkiv: 000 &13 Arkivsaksnr.: 16/7 Sign: Dato: Utvalg: Formannskapet 09.05.2016 HØRING NOU 2015-16 - OVERVANN I BYER OG TETTSTEDER HØRINGSUTTALELSE FRA KARMØY

Detaljer

OVERSVØMMELSER OG VANNSKADER

OVERSVØMMELSER OG VANNSKADER OVERSVØMMELSER OG VANNSKADER KOMMUNENES RETTSLIGE ANSVAR VED OVERSVØMMELSES- OG TILBAKESLAGSSKADER ETTER FORURENSNINGSLOVEN 24 A. Av advokat Guttorm Jakobsen, Advokatfirmaet Haavind Vislie AS. 1 1. INNLEDNING.

Detaljer

Behov for større investeringer og klarere ansvarsforhold

Behov for større investeringer og klarere ansvarsforhold Klimatilpasning av overvann og tilbakeslagsskader: Behov for større investeringer og klarere ansvarsforhold Flom, overvann og tilbakeslagsskader i hus og kjellere er et økende problem nærmest verden over.

Detaljer

Moss kommune. NOU 2015:16 Overvann i byggesakene. Ann-Janette Hansen Rådgiver - Moss kommune Tlf nr

Moss kommune. NOU 2015:16 Overvann i byggesakene. Ann-Janette Hansen Rådgiver - Moss kommune Tlf nr Moss kommune NOU 2015:16 Overvann i byggesakene Ann-Janette Hansen Rådgiver - Moss kommune Tlf nr. 477 74 400 Tiltak for å redusere skadevirkningene må planlegges Endret klima, mer totalnedbør, mer intens

Detaljer

Vann, avløp og nye rettsregler 2009. Rettferdighet og likebehandling i ansvarsskadesaker

Vann, avløp og nye rettsregler 2009. Rettferdighet og likebehandling i ansvarsskadesaker l/s x ha 180 160 140 120 Skien kommune, Rettferdighet og likebehandling i ansvarsskadesaker Finn Jenssen Overing. drift avløp 100 80 60 40 20 Nedbørsintensitet Skien, Elstrøm RA, 14/8-2008 0 18:00 19:00

Detaljer

KLIMATILPASNING BEHOV OG ØNSKER RÅDGIVENDE INGENIØRER. Vannforsk 24. april 2014

KLIMATILPASNING BEHOV OG ØNSKER RÅDGIVENDE INGENIØRER. Vannforsk 24. april 2014 KLIMATILPASNING BEHOV OG ØNSKER RÅDGIVENDE INGENIØRER 1 Vannforsk 24. april 2014 1. VED OVERSVØMMELSE VIL VEG OG JERNBANE OFTE VÆRE EN BARRIERE ELLER ET FLOMLØP Hvorfor en utfordring: For lite plass blir

Detaljer

Klimaendringene. - nye utfordringer for forsikring? Elisabeth Nyeggen - Gjensidige Forsikring

Klimaendringene. - nye utfordringer for forsikring? Elisabeth Nyeggen - Gjensidige Forsikring Klimaendringene - nye utfordringer for forsikring? Elisabeth Nyeggen - Gjensidige Forsikring 1 Sommer i Norge 2007 Varmere - våtere villere 2.500 forskere har slått alarm. Millioner av mennesker rammes

Detaljer

Regress mot kommuner ved overvannsskader

Regress mot kommuner ved overvannsskader Regress mot kommuner ved overvannsskader ved Petter Sletta Olsen 27.10.2016 Tema: regress ved overvannsskader Hva er overvann og overvannsskader? Kostnader Hva er regress? Ansvarsgrunnlag Ansvarsfritak/-fraskrivelser

Detaljer

Kartlegging av arbeidet med havnivåstigning i Framtidens byer

Kartlegging av arbeidet med havnivåstigning i Framtidens byer Kartlegging av arbeidet med havnivåstigning i Framtidens byer Oppsummering av undersøkelse gjennomført i desember 2009 Gry Backe fagkoordinator Hensikt Hvordan forholder byene seg til havnivåstigning og

Detaljer

Samfunnssikkerhet og klimatilpasning i kommunal planlegging

Samfunnssikkerhet og klimatilpasning i kommunal planlegging Samfunnssikkerhet og klimatilpasning i kommunal planlegging Planseminar Vestfold Guro Andersen 3. Desember 2015 DSB og klimatilpasning Kort om DSB Klimatilpasning og samfunnssikkerhet Ny bebyggelse Eksisterende

Detaljer

NOU:10 Tilpassing til eit klima i endring Overvannshåndtering og klimatilpasning

NOU:10 Tilpassing til eit klima i endring Overvannshåndtering og klimatilpasning NOU:10 Tilpassing til eit klima i endring Overvannshåndtering og klimatilpasning Cathrine Andersen Seniorrådgiver Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Klimatilpasning i Norge - historikk Nasjonal

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2016-2022 Risiko- og sårbarhet

Kommuneplanens arealdel 2016-2022 Risiko- og sårbarhet Kommuneplanens arealdel 2016-2022 Risiko- og sårbarhet Risiko- og sårbarhet (ROS) 23.05.16 Innhold Klimaendringer... 3... 3 Høyere temperatur... 3 Mer økt og ekstrem nedbør... 3 Havnivåstigning... 3 Vind...

Detaljer

Klimaendringer. Nye utfordringer for forsikringsbransjen. Elisabeth Nyeggen, Gjensidige Forsikring Ola Haug, Norsk Regnesentral

Klimaendringer. Nye utfordringer for forsikringsbransjen. Elisabeth Nyeggen, Gjensidige Forsikring Ola Haug, Norsk Regnesentral Klimaendringer Nye utfordringer for forsikringsbransjen Elisabeth Nyeggen, Gjensidige Forsikring Ola Haug, Norsk Regnesentral 1 Trusselbildet Varmere, våtere noen ganger tørrere ikke så mye mer vind RegClim

Detaljer

Vannforvaltningens plass i forvaltningen-klimatilpasningovervann

Vannforvaltningens plass i forvaltningen-klimatilpasningovervann Miljøvernavdelingen Vannforvaltningens plass i forvaltningen-klimatilpasningovervann Simon Haraldsen Miljøvernavdelingen UTFORDRINGER Sterk befolkningsvekst Økt andel tette flater Klimaendringene er i

Detaljer

TEKNISK Ingeniørvesenet. Separering av private stikkledninger til kommunalt ledningsnett

TEKNISK Ingeniørvesenet. Separering av private stikkledninger til kommunalt ledningsnett TEKNISK Ingeniørvesenet Separering av private stikkledninger til kommunalt ledningsnett Ord og uttrykk forklaring Avløp/Avløpsvann: Brukes om vann som transporteres bort, både kloakk (avløp fra toalett,

Detaljer

Ekstremvær og oversvømmelser

Ekstremvær og oversvømmelser Ekstremvær og oversvømmelser Stephen Høgeli Kommunene må erstatte vannskader Landets 429 kommuner må heretter ta mye mer ansvar for oppgradering og vedlikehold av vann- og kloakkledninger. I Stavanger-dommen

Detaljer

Guro Andersen Informasjonsrådgiver Klimatilpasning Norge Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 4/7/2010 Klimatilpasning Norge 1

Guro Andersen Informasjonsrådgiver Klimatilpasning Norge Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 4/7/2010 Klimatilpasning Norge 1 Guro Andersen Informasjonsrådgiver Klimatilpasning Norge Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 4/7/2010 Klimatilpasning Norge 1 Klimasystemet Bergen - skred november 2005 Skredet i Hatlestad

Detaljer

OVERVANN, FLOM, RAS OG EKSTREMVÆR - DAGMAR ENKELTE KOMMUNER KAN RISIKERE REGRESS! HVA ER FORSIKRINGSBRANSJEN OPPTATT AV OG HVORFOR?

OVERVANN, FLOM, RAS OG EKSTREMVÆR - DAGMAR ENKELTE KOMMUNER KAN RISIKERE REGRESS! HVA ER FORSIKRINGSBRANSJEN OPPTATT AV OG HVORFOR? OVERVANN, FLOM, RAS OG EKSTREMVÆR - DAGMAR ENKELTE KOMMUNER KAN RISIKERE REGRESS! HVA ER FORSIKRINGSBRANSJEN OPPTATT AV OG HVORFOR? Mia Ebeltoft Konferanse 12. juni 2012 Klimatilpasning og overvannshåndtering

Detaljer

NATURSKADER OG OVERVANN I FORSIKRING. HVA FOKUSERER SELSKAPENE PÅ VED REGRESS

NATURSKADER OG OVERVANN I FORSIKRING. HVA FOKUSERER SELSKAPENE PÅ VED REGRESS NATURSKADER OG OVERVANN I FORSIKRING. HVA FOKUSERER SELSKAPENE PÅ VED REGRESS Mia Ebeltoft VA-dagenen midtnorge sept 2012 FNO Finansnæringens Fellesorganisasjon Bransjeorganisasjon stiftet 1. januar 2010

Detaljer

HØSTKONFERANSEN 2008 I GEIRANGER 16. OKTOBER 2008. KOMMUNENS ANSVAR FOR SKADE SOM FØLGJE AV FLOM OG TILBAKESLAG I KJELLERE

HØSTKONFERANSEN 2008 I GEIRANGER 16. OKTOBER 2008. KOMMUNENS ANSVAR FOR SKADE SOM FØLGJE AV FLOM OG TILBAKESLAG I KJELLERE HØSTKONFERANSEN 2008 I GEIRANGER 16. OKTOBER 2008. KOMMUNENS ANSVAR FOR SKADE SOM FØLGJE AV FLOM OG TILBAKESLAG I KJELLERE ADVOKATFIRMAET HAAVIND VISLIE AS ADVOKAT GUTTORM JAKOBSEN g.jakobsen@haavind.no

Detaljer

Bruke skadedata i kommunal planlegging

Bruke skadedata i kommunal planlegging Bruke skadedata i kommunal planlegging Erfaringer fra Oslo Webjørn Finsland, Plan- og bygningsetaten Cecilie Bråthen, Vann- og avløpsetaten Dette skal vi si noe om: Hvorfor ønsket vi forsikringsdata? Analysearbeidet:

Detaljer

Klimatilpasning i samfunnssikkerhetsarbeidet og erfaringer fra Framtidens byer. Cathrine Andersen

Klimatilpasning i samfunnssikkerhetsarbeidet og erfaringer fra Framtidens byer. Cathrine Andersen Klimatilpasning i samfunnssikkerhetsarbeidet og erfaringer fra Framtidens byer Cathrine Andersen Aller først: Samfunnssikkerhet enkelt forklart Oversikt over risiko og sårbarhet Unngå ny risiko og sårbarhet

Detaljer

Klimaendringer, konsekvenser og klimatilpasning

Klimaendringer, konsekvenser og klimatilpasning Klimaendringer, konsekvenser og klimatilpasning Workshop Sandnes den 11.april 2013 Gry Backe Fagkoordinator klimatilpasning Framtidens byer gry.backe@dsb.no 47467582 1 Et trygt og robust samfunn - der

Detaljer

NOU 2015: 16 Overvann i byer og tettsteder - Som problem og ressurs. Utvalgsleder Helge Skaaraas, Desember 2015

NOU 2015: 16 Overvann i byer og tettsteder - Som problem og ressurs. Utvalgsleder Helge Skaaraas, Desember 2015 NOU 2015: 16 Overvann i byer og tettsteder - Som problem og ressurs Utvalgsleder Helge Skaaraas, Desember 2015 Mer nedbør og mer fortetting Norge må forberede seg på mer nedbør og mer intens nedbør frem

Detaljer

NOU 2015: 16 Overvann i byer og tettsteder -Som problem og ressurs. XYZ Januar 2016

NOU 2015: 16 Overvann i byer og tettsteder -Som problem og ressurs. XYZ Januar 2016 NOU 2015: 16 Overvann i byer og tettsteder -Som problem og ressurs XYZ Januar 2016 Mer nedbør og mer fortetting Norge må forberede seg på mer nedbør og mer intens nedbør frem mot 2100. Fortetting i byer

Detaljer

Flomveier i by- og tettsteder og bruk av hensynssoner

Flomveier i by- og tettsteder og bruk av hensynssoner Flomveier i by- og tettsteder og bruk av hensynssoner og en titt inn i krystallkulen Jon Røstum, dr.ing Fremtidig klimatilpasset bebyggelse? Åpne flomveger - hvorfor er det så bra da??? Åpne og lukkede

Detaljer

Samfunnssikkerhet. Jon A. Lea direktør DSB

Samfunnssikkerhet. Jon A. Lea direktør DSB Samfunnssikkerhet 2015 Jon A. Lea direktør DSB DSBs visjon Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Hendelser den siste tiden Ekstremværene «Jorun», «Kyrre», «Lena», «Mons» og «Nina» Oversvømmelser

Detaljer

Alta-dommen om forurensningslovens 24 a og sanitærreglementene. Advokat Jardar Aas, Gjensidige Forsikring ASA Gardermoen, 23.

Alta-dommen om forurensningslovens 24 a og sanitærreglementene. Advokat Jardar Aas, Gjensidige Forsikring ASA Gardermoen, 23. Alta-dommen om forurensningslovens 24 a og sanitærreglementene Advokat Jardar Aas, Gjensidige Forsikring ASA Gardermoen, 23. november 2011 Tyttebærsti-dommen kommunens ansvar ved forsømt vedlikehold Høyesteretts

Detaljer

Torleiv Robberstad (V) satte fram følgende forslag under overskriften Været og kommunaltekniske anlegg, som eventueltsak 27.02.

Torleiv Robberstad (V) satte fram følgende forslag under overskriften Været og kommunaltekniske anlegg, som eventueltsak 27.02. SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 200801564 : E: 614 G33 : Odd Arne Vagle Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for tekniske saker 25.03.2009 12/09 KONSEKVENSER AV

Detaljer

Forebygging er lønnsomt

Forebygging er lønnsomt Forebygging er lønnsomt Funn fra et prosjekt for KS og NIFS om utvikling av en metode for sammenligning av kostnader med forebygging og gjenoppretting av skader fra ekstremværhendelser Presentasjon for

Detaljer

Planprosesser gode premisser også for VA-faget

Planprosesser gode premisser også for VA-faget Planprosesser gode premisser også for VA-faget Terje Eithun Planprosesser - muligheter for påvirkninger Pbl 11-1 setter som krav at alle kommuner skal ha en arealplan som viser sammenheng mellom framtidig

Detaljer

Kjellerflom/oppstuvning kritisk blikk på en høyesterettsdom (Rt s. 431)

Kjellerflom/oppstuvning kritisk blikk på en høyesterettsdom (Rt s. 431) DEBATTINNLEGG / KOMMENTARER Kjellerflom/oppstuvning kritisk blikk på en høyesterettsdom (Rt. 2007 s. 431) Av Øyvind Traagstad Øyvind Traagstad er juridisk rådgiver NVE Innledning Urbanhydrologi, eller

Detaljer

NOU 2015: 16 Overvann i byer og tettsteder Som problem og ressurs

NOU 2015: 16 Overvann i byer og tettsteder Som problem og ressurs NOU 2015: 16 Overvann i byer og tettsteder Som problem og ressurs Bakgrunn og formål Utvalget ble nedsatt av regjeringen 11. april 2014 for å gjennomgå gjeldende lovgivning og rammebetingelser for kommunenes

Detaljer

Overvatn i Bergen Hvordan jobber vi i Bergen kommune for å gjøre byen mer robust mot klimaendringer?

Overvatn i Bergen Hvordan jobber vi i Bergen kommune for å gjøre byen mer robust mot klimaendringer? Plankonferansen 2014 Tilpasning til klimaendringer Overvatn i Bergen Hvordan jobber vi i Bergen kommune for å gjøre byen mer robust mot klimaendringer? Magnar Sekse Fagdirektør VA-etaten Plankonferansen

Detaljer

Hva har vi i vente? -

Hva har vi i vente? - Hva har vi i vente? - Klima i Norge 2100 Sluttseminar Klima og Transport, 10.05.2011 Inger Hanssen-Bauer, met.no og HiT Innhold: Klima i Norge 2100 ; ; grunnlag for Oppfølging/status ved met.no angående

Detaljer

Separering og tilknytning av private avløpsledninger. veileder

Separering og tilknytning av private avløpsledninger. veileder Separering og tilknytning av private avløpsledninger veileder I Sandnes går du fram slik ved separering/tilknytning av avløp Ord og uttrykk - forklaring - Avløp/Avløpsvann: Brukes om vann som slippes ut,

Detaljer

Nasjonalt risikobilde nye utfordringer

Nasjonalt risikobilde nye utfordringer Nasjonalt risikobilde nye utfordringer Avdelingsleder Erik Thomassen ESRA-seminar Endret risikobilde - sårbarhet i transportsektoren Onsdag 8. februar 2012 kl 11:30-15:30 1 Forebygge Redusere sårbarhet

Detaljer

Hvordan møte et mer krevende klima Anleggsdagene 2014

Hvordan møte et mer krevende klima Anleggsdagene 2014 Hvordan møte et mer krevende klima Anleggsdagene 2014 Hvordan jobber vi i Bergen kommune for å gjøre byen mer robust mot klimaendringer? Magnar Sekse Fagdirektør VA-etaten Anleggsdagene 2014 msekse 1 15.

Detaljer

Samfunnssikkerhet i kommunens arealplanlegging

Samfunnssikkerhet i kommunens arealplanlegging Samfunnssikkerhet i kommunens arealplanlegging Guro Andersen og Gunbjørg Kindem 2. desember 2015 Hva skal vi snakke om? Litt om DSB Kommunal beredskapsplikt helhetlig ROS Samfunnssikkerhet i planlegging

Detaljer

Overvann i vann- og avløpssektoren. Som eier av anleggene og som myndighet

Overvann i vann- og avløpssektoren. Som eier av anleggene og som myndighet Overvann i vann- og avløpssektoren 1 Som eier av anleggene og som myndighet Vann- og avløpssektoren Eier Avtalevilkårene regulerer forholdet mellom eier og abonnent Gir eieren rettigheter og noen få plikter

Detaljer

Driftsassistansen i Østfold IKS. Videre arbeid med VA i Østfold

Driftsassistansen i Østfold IKS. Videre arbeid med VA i Østfold Driftsassistansen i Østfold IKS Videre arbeid med VA i Østfold Kvalitet på ledningsnettet Haraldsen, 2010, presentasjon nasjonal vannkonferanse Dimensjonert 25.000m3/d, vanlig 10.000m3/d, regn 50.000

Detaljer

Hvordan kan forsikringsselskapene bidra til å redusere vannskadene

Hvordan kan forsikringsselskapene bidra til å redusere vannskadene Hvordan kan forsikringsselskapene bidra til å redusere vannskadene Nordisk vannskadeseminar Oscarsborg den 1. september 2011 Oddvar Stensrød Gjensidige forsikring Mange tror at forsikringsselskapene kan

Detaljer

Hvordan planlegge for noe som kanskje skjer i morgen? Erling Kvernevik Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB)

Hvordan planlegge for noe som kanskje skjer i morgen? Erling Kvernevik Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Hvordan planlegge for noe som kanskje skjer i morgen? Erling Kvernevik Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 1 Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar DSBs organisasjon Ca 600

Detaljer

KLIMAENDRINGER OG NATURSKADE FOREBYGGING ELLER ERSTATNING?

KLIMAENDRINGER OG NATURSKADE FOREBYGGING ELLER ERSTATNING? KLIMAENDRINGER OG NATURSKADE FOREBYGGING ELLER ERSTATNING? UTFORDRINGER SETT FRA STATENS NATURSKADEFOND SEMINAR NIBR 20.4.2015 SAMARBEID FOR HÅNDTERING AV NATURFARER Forebygging Beredskap Krisehåndtering

Detaljer

INNLEDNING TIL OPPSTARTSAMLING I PROSJEKTET FREMTIDENS KLIMA (AREALKLIM) C l A ll Carlo Aall Vestlandsforsking

INNLEDNING TIL OPPSTARTSAMLING I PROSJEKTET FREMTIDENS KLIMA (AREALKLIM) C l A ll Carlo Aall Vestlandsforsking INNLEDNING TIL OPPSTARTSAMLING I PROSJEKTET AREALPLANLEGGING OG BEREDSKAP FOR FREMTIDENS KLIMA (AREALKLIM) C l A ll Carlo Aall Vestlandsforsking Overordna tematikk Klimaendringer Klima Endringsprosesser

Detaljer

Leveringsbetingelser for avløpstjenester, Bø kommune, Nordland

Leveringsbetingelser for avløpstjenester, Bø kommune, Nordland Leveringsbetingelser for avløpstjenester, Bø kommune, Nordland Hjemmel: Hjemmel for leveringsbetingelsene ligger i kommunens eierskap av anleggene, og det framtidige drifts-, vedlikeholds- og fornyelsesansvar

Detaljer

NOU 2015: 16 Overvann i byer og tettsteder. -som problem og ressurs

NOU 2015: 16 Overvann i byer og tettsteder. -som problem og ressurs NOU 2015: 16 Overvann i byer og tettsteder -som problem og ressurs NOU 2015: 16 Overvann i byer og tettsteder Norges offentlige Som utredninger problem (NOU-er) og ressurs publiseres av utvalg eller arbeidsgrupper

Detaljer

OVERGANG TIL SOLVENS II - NOEN UTFORDRINGER FOR SKADEFORSIKRINGSSELSKAPENE

OVERGANG TIL SOLVENS II - NOEN UTFORDRINGER FOR SKADEFORSIKRINGSSELSKAPENE OVERGANG TIL SOLVENS II - NOEN UTFORDRINGER FOR SKADEFORSIKRINGSSELSKAPENE Fred Arthur Andersen medlemsmøte i Den norske Forsikringsforening den 15. oktober 2014 UTFORDRINGER FOR SKADEFORSIKRINGSSELSKAPENE

Detaljer

Overvann og økt nedbørsintensitet

Overvann og økt nedbørsintensitet Overvann og økt nedbørsintensitet Fagkonferanse: plan- og byggesak DFDS Seaways Oslo- København 3.november 2014 Odd Arne Vagle Seniorrådgiver Kultur og byutvikling stab Oversvømmelse i Sandnes 1960 Oversvømmelse

Detaljer

Hvorfor er mer kompakte byer og tettsteder aktuelt? Om behovet for gode by- og tettstedsmiljø

Hvorfor er mer kompakte byer og tettsteder aktuelt? Om behovet for gode by- og tettstedsmiljø Hvorfor er mer kompakte byer og tettsteder aktuelt? Om behovet for gode by- og tettstedsmiljø Seniorrådgiver Øyvind Aarvig Miljøverndepartementet Kursdagene 2012 NTNU - Byomforming Hvordan planlegger vi

Detaljer

Klima i endring: Et nytt risikobilde for forsikring. Bergen, 22. oktober 2009 Konserndirektør Kjerstin Fyllingen

Klima i endring: Et nytt risikobilde for forsikring. Bergen, 22. oktober 2009 Konserndirektør Kjerstin Fyllingen Klima i endring: Et nytt risikobilde for forsikring Bergen, 22. oktober 2009 Konserndirektør Kjerstin Fyllingen Forsikring som driver for klimatilpasning 2 2009.10.30 Forsikring som mekanisme og samfunnsgode

Detaljer

Aktuelle utfordringer i vannbransjen hva skjer og hva må vi sammen gjøre framover? Einar Melheim, Norsk Vann

Aktuelle utfordringer i vannbransjen hva skjer og hva må vi sammen gjøre framover? Einar Melheim, Norsk Vann Aktuelle utfordringer i vannbransjen hva skjer og hva må vi sammen gjøre framover? Einar Melheim, Norsk Vann 1 2 Vannbransjen Vi klarer oss ikke uten 3 norskvann.no > kompetanse > arbeidsgrupper i Norsk

Detaljer

Klima - en forsikringsbar risiko? Bergen, 23. oktober 2009 Skadedirektør Karsten Kristiansen

Klima - en forsikringsbar risiko? Bergen, 23. oktober 2009 Skadedirektør Karsten Kristiansen Klima - en forsikringsbar risiko? Bergen, 23. oktober 2009 Skadedirektør Karsten Kristiansen Klimarelaterte skader ikke noe nytt, men 2 2009.11.02 Forsikring lang erfaring med naturskader, men -økt hyppighet

Detaljer

Separering og tilknytning av private stikkledninger til kommunalt ledningsnett veileder

Separering og tilknytning av private stikkledninger til kommunalt ledningsnett veileder Separering og tilknytning av private stikkledninger til kommunalt ledningsnett veileder ( Etter ny plan- og bygningslov) I Malvik går du fram slik ved separering/tilknytning av avløp Ord og uttrykk forklaring

Detaljer

Stormskader griper om seg, hvordan forholde seg til risikoen?

Stormskader griper om seg, hvordan forholde seg til risikoen? Stormskader griper om seg, hvordan forholde seg til risikoen? Skogforum på Honne 1. November 2012 Kjetil Løge Skogbrand Forsikring Det enkle svaret tegn forsikring! SKOGBRAND FYLLER 100 ÅR I 2012! Selskapet

Detaljer

NOU 2010: Tilpassing til eit klima i endring Utvalsleiar Oddvar Flæte

NOU 2010: Tilpassing til eit klima i endring Utvalsleiar Oddvar Flæte NOU 2010: Tilpassing til eit klima i endring Utvalsleiar Oddvar Flæte 2 NOU 2010:10 Tilpassing til eit klima i endring Klimaet er i endring og vi må tilpasse oss endringane. Styrken og omfanget av klimaendringane

Detaljer

Hva dekker forsikringen?

Hva dekker forsikringen? Hva dekker forsikringen? Hva forsikringen omfatter Behovet for forsikring og hvilke forsikringer man bør tegne, avhengig av hvilke aktører som inngår, og hvilke roller de ulike aktørene innehar: Aktører:

Detaljer

To kommuner to klimatilpasningsambisjoner: Dialogforedrag og erfaringsutveksling.

To kommuner to klimatilpasningsambisjoner: Dialogforedrag og erfaringsutveksling. To kommuner to klimatilpasningsambisjoner: Dialogforedrag og erfaringsutveksling. Terje Lilletvedt, Kristiansand kommune Hogne Hjelle, Bergen kommune Norsk Vanns årskonferanse 1. 2. september 2015 Kommuneplanens

Detaljer

Klimatilpasning- håndteringsstrategier for et klima i endring

Klimatilpasning- håndteringsstrategier for et klima i endring Klimatilpasning- håndteringsstrategier for et klima i endring Gry Backe Seniorrådgiver Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 47467582 gry.backe@dsb.no 1 Et trygt og robust samfunn - der

Detaljer