OVERVANN, FLOM, RAS OG EKSTREMVÆR - DAGMAR ENKELTE KOMMUNER KAN RISIKERE REGRESS! HVA ER FORSIKRINGSBRANSJEN OPPTATT AV OG HVORFOR?

Transkript

1 OVERVANN, FLOM, RAS OG EKSTREMVÆR - DAGMAR ENKELTE KOMMUNER KAN RISIKERE REGRESS! HVA ER FORSIKRINGSBRANSJEN OPPTATT AV OG HVORFOR? Mia Ebeltoft Konferanse 12. juni 2012 Klimatilpasning og overvannshåndtering

2 FNO Finansnæringens Fellesorganisasjon Bransjeorganisasjon stiftet 1. januar 2010 av Finansnæringens Hovedorganisasjon og Sparebankforeningen Representerer i praksis hele finansnæringen i Norge 180 medlemsbedrifter Rundt 100 ansatte Finansnæringens Hus

3 Avdelingsstruktur Ledelse og administrativt sekretariat Administrasjon og IT Næring og samfunn Kommunikasjon Liv og pensjon Skadeforsikring Bank og kapitalmarked

4 Ha skal jeg snakke om. Hvorfor er forsikring opptatt av klima? Forsikringsrisiko Flom og overvann/vannskader i forsikring Ulike forsikringsdekningssystemer hva så? Hva koster skadene samfunnet/forbruker? Ansvarsfordeling - Dagens rettssituasjon regress Forbruker/huseier tar regning hva er mest optimal forebygging? Hva kan forsikring bidra med?

5 Hvorfor er finans- og forsikring opptatt av klima? Fire roller: Byggeier/bruker/egen drift Finansieringskildei i Risikoavlaster/risikofordeler Motivator og pådriver

6 MEN hva er driverne/premissene for business i skadeforsikringsbransjen? i Stor konkurranse mellom selskapene Noen store taper for mange små Skadedata er hellig -grunnlag for konkurrerende pris/premie Betyr utfordringer for fellesskapet (FNO) Konkurranse om kunden vanskelig med felles skadeforebygging hvor det settes felles krav til kundene Midler til fellesskapet må ikke gå på bekostning av konurransen Satte rammevilkår - detaljregulert virksomhet / og tilsyn

7 Klima -skadebilde for forsikring Flere vannskader som ikke skyldes naturskade Mer ekstremvær og naturskader Klimaendring gir villere og våtere vær flere fuktskader k Økte erstatninger og høyere premier på sikt

8 Flere og hyppigere skader Kilde: Gjensidige/Norsk regnsentral Frekvensskader øker med 10 prosent mellomlang eo agsikt 30 prosent økning - slutten av århundre Store regionale forskjeller

9 Tema 2 Forsikringsrisiko vann/overvarnn og naturskader/flom Ulike utfordringer ulike systemer Flom = naturskader = fellesrisiko og egen naturskadepool/utligning av skadenen Overvann og tilbakeslag = ingen felles risiko, men stekt konkurranse mellom selskapene

10 Naturskader (herunder flom) Foto NGI

11 Norsk Naturskadepool Regulert av lov om naturskadeforsikring: 1.Ting i Norge som er forsikret mot brannskade, er også forsikret mot naturskade, dersom skaden på vedkommende d ting ikke dekkes av annen forsikring. i Med naturskade forstås skade som direkte skyldes naturulykke, så som skred, storm, flom, stormflo, jordskjelv eller vulkanutbrudd. Naturskadeerstatning kan settes ned, eller falle bort når skadens inntreden eller omfang helt eller delvis skyldes svak konstruksjon i forhold til de påkjenninger tingen kan ventes å bli utsatt for, dårlig vedlikehold eller tilsyn, eller når den skadelidte kan lastes for at han ikke forebygget skaden eller hindret dens omfang. Forsikringsselskapet henter inn premien via bygningsforsikringen Forsikringsselskapet henter inn premien via bygningsforsikringen Premien lik for alle Skadene utlignes i etterkant ihht markedsandel (via Naturskadepoolen)

12 Flom- utdypet definisjon - Bekker, elver, sjøer (vassdrag) som går over sine bredder - Ekstraordinær nedbør eller sterk snøsmelting som fører til unormal høy vannstand - Villbekker som dannes i skrånende terreng ( nytt vassdrag ) - Må medfører ekstraordinær skade

13 Statens Naturskadefond Reguleres av: Lov om sikring mot og erstatning for naturskader (naturskadeloven). 1.Statens naturskadefond har til oppgave å yte erstatning for naturskader i de tilfeller hvor det ikke er adgang til å forsikre seg mot skaden ved en alminnelig forsikring. Fondet kan ikke yte erstatning dersom skadelidte faktisk får dekket skaden av en forsikring.

14 Naturskader - Kart over aktørene Landbruksdep Justisdep. (Lov om Naturskadeforsikring) Statens naturskadefond Norsk Naturskadepool /NNP Selskapet utligner naturskader mot NNP Skader som ikke dekket av NNP Skadelidte skadelidte Skadeforsikringsselskap Forebrygging av naturskader: NVE - sikring/forebygging - NVE og g Kommuner - Kommuner ansvar (ROSanalyse/plan etter Planog bygningsloven og bygningsloven) 14

15 Vannskader: Overvann + tilbakeslag

16 Vannskader - dekningsfelt Dekkes ikke av Naturskadepoolen, men under den enkeltes hjem/villaforsikring. Hva dekkes: Lekkasje fra bygningens rørledning og installasjoner Vann som trenger inn i bygning fra grunnen eller terreng når dette fører til vannspeil over laveste gulv Rammevilkår : Igjen felles premie som på naturskader Full konkurranse viktig for et selskap å ha god skadestatistikk i konkurransen med andre selskap konkurransen med andre selskap Lite felles / FNO-statistikk

17 Tema 3 H k t k d Hva koster skaden samfunnet/forbrukerne/huseier?

18 Naturskader i alt. erstatninger i mill. kr. (nom. og kpi-just.) 2011: 2,3 mia Dagmar+Berit m.fl Orkanen på Vestlandet i Storflommen på Østlandet i

19 Utvikling siste 20 år erstatning fra forsikringsselskapene i Norge (ex. NNP) NB! Både bedrift og privat og brudd på stikkledning

20 Meldte vannskader trend 1800, ,0 lioner kroner) KPI-justert erstatning (mill 1600, ,0 1200,0 1000,0 800,0 600,0 400,0 Erstatning Antall 40000, , , , , , ,0 der Antall meldte vannska 200,0 5000,0,0,0 År

21 Vannskader vs flomskader Snitt årlig erstatning 4 % Vannskader NP-flomskader 96 %

22 800,0 Forsikringsmessige erstatninger på vannskader relatert tilværet 700,0 600,0 500,0 400,0 300,0 200,00 100, Snitt årlig erstatning Vann inntrengning utenfra Tilbakeslag. Stopp i avløp Flomskader NP Stormflo NP

23 20000,0 Antall meldte forsikringstilfelle på vannskader relatert til været 18000, , , , ,0 8000,0 6000,0 4000,0 2000, Snitt årlig åli antall Vanninntrengning utenfra Tilbakeslag. Stopp i avløp Flomskader NP Stormflo NP

24 Forsikringsskader knyttet til vann Snitt årlig erstatning Stormflo NP 12 % Flomskader NP 15 % Vann inntrengning utenfra 43 % Tilbakeslag. Stopp i avløp 30 %

25 Stormflo Snitt årlig erstatning NP 12 % Snitt årlig antall Flomskad er NP 15 % Tilbakesla g. Stopp i avløp 30 % Vanninntrengn ing utenfra 43 % Flomskader NP 7 % Tilbakeslag. Stoppi avløp 31 % Stormflo NP 4 % Vanninntrengning utenfra 58 %

26 Flom og vannskader mer enn bare forsikringskostnader Universitetet -for Miljø og Biovitenskap (UMB v Prof Lindholm): Klimaeffekters betydning for oppstuvninger og forurensningsutslipp fra avløpssystemer i byer avløpssystemene i 8 forskjellige byer i Norge analysert. eksempler på ulemper og kostnader som påføres et samfunn ved oversvømmelser

27 Eksempler på ulemper og kostnader som påføres et samfunn ved oversvømmelser: e se Trafikkforstyrrelser som påfører forsinkelsestid for nyttetrafikk, tog, busser og private bilister. Skader på veier og gangveier. Erosjonsskader på andre trafikkarealer og fritids- og rekreasjonsområder. Eiendommer med vannskader i kjellere eller første etasje. Sykedager som følge av smitte eller infeksjoner ved kontakt med flomvann eller infisert vannforsyning. Næringsliv som mister omsetning som følge av vannskader på lokaler eller lagre, eller produksjonstap. Skader på vann- og avløpssystemets kummer, ledninger, pumpestasjoner og renseanlegg. Drikkevannsbrønner som infiseres skadelige organismer. Skader på strømkabler, transformatorstasjoner, telefon og datakabler o.l. Tap, ulemper og skader ved at elektrisiteten kortsluttes eller må stenges av. Store forurensningsutslipp fra avløpsanlegg som ikke virker, skadede kjemikalietanker og oljetanker, samt fra industriområder. Grunnvannsnivået som oftere vil stå på et høyere nivå enn i dagens klima. Dette fører til at infiltrasjonsvannmengdene i rørene øker og reduserer kapasiteten i systemet. Dette gir økte overløpsutslipp og økte flomskader. Økt vannføring til renseanleggene gir økte utgifter til kjemikalier og pumping, samt økte utslipp p.g.a. økte totalvolumer av avløpstilførsler og økt tid med høy hydraulisk belastning. øp ø g ø øy y g Arbeidstid som må nedlegges av kommunalt ansatte og private i praktisk arbeid og administrasjon.

28 Tema 4 Ansvarsfordeling og forebygging Dagens rettssituasjon regress plasserer ansvaret der det hører hjemme Føre var / unngå ny skade/ Føre-var / unngå ny skade/ forebyggingsmuligheten!

29 Inntrykk av at kommunene gjør (for) lite! Forsikring betaler jo uansett. Vis avisside VG U Side: 8 Til sammen har flommen på Østlandet i juni i år og Trøndelag i august kostet t forsikringsselskapene i k nærmere 300 millioner kroner. Mer enn 1300 skader ble innmeldt til selskapene ifølge tall fra Finansnæringens Fellesorganisasjon (FNO.) Nå vil selskapene sammen se om kommunene har satt i verk gode nok flomtiltak. Hvis ikke kan det bli snakk om regresskrav mot disse. - Både vi og kommunene gjorde oss mange erfaringer etter den store flommen i 1995, sier Gjensidiges informasjonssjef Bjarne Aani Rysstad. - Alle forsikringsselskapene vil nå se om kommunene har gjort det de kunne for å forebygge flomskadene for eksempel med flomvern og flomvoller. Vi vil også undersøke om kommunene har gitt byggetillatelser i områder som ble rammet av flommen i Det er imidlertid for tidlig å forskuttere om dette eventuelt kan føre til regresskrav mot kommunene dersom så ikke er gjort. Jon Berge i If sier at hans selskap skal i Høyesterett senere denne måned - med en kommune som motpart. På grunn av for dårlig dimensjonert avløpssystem. - Stor økning - Vi har sett en stor økning i antall saker hvor avløpssystemene til kommunene ikke klarer å ta unna vann. Det kan skyldes mer nedbør, men dårlige avløp er også en årsak. Mange norske kommuners rør og avløp er for trange og for dårlig vedlikeholdt, sier Berge.

30 Regress naturskader Regress vurderes av det enkelte selskap (ikke Naturskadepoolen) Kan slå seg sammen hvis samme hendelse Utfordring? Ofte forsikring på begge sider ( ansvarsforsikring for kommunen og tingforsikring g på bygget) - Selskapene ønsker avklaring på hvor ansvar går!

31 Regress naturskader Kommunens ansvar ulike roller: som arealplanlegger ROS- (risiko og sårbarhets-) analyser: - nye krav i (nye) bygningsloven markere flomsoner/egne krav - Sivilbeskyttelsesloven skal ha oversikt over RS når gir byggetillatelse: vurdere sikkerhet mot synkning, vannsig, flom og ras som utbygger/byggherre skjerpet ansvar Grunnundersøkelser Risiko for naturskader/flomsonekart

32 Hjemmel for mulig regress mot kommunen er plan- og bygningsloven 68 (gammel) og 28-1 (ny lov) Byggegrunn, miljøforhold mv. Grunn kan bare bebygges, eller eiendom opprettes eller endres, dersom det er tilstrekkelig sikkerhet mot fare eller vesentlig ulempe som følge av natur- eller miljøforhold. Det samme gjelder for grunn som utsettes for fare eller vesentlig ulempe som følge av tiltak. For grunn som ikke er tilstrekkelig sikker, skal kommunen om nødvendig nedlegge forbud mot opprettelse eller endring av eiendom eller oppføring av byggverk, eller stille særlige krav til byggegrunn, bebyggelse og uteareal.

33 Regress etter plan- og bygningsloven g Ansvarsgrunnlaget for ansvar er basert på uaktsomhet /culpa. Hva har kommunene gjort av forhåndssjekk? Hva krevers etter loven? Hva visste de /hva burde de ha visst? Momenter: - Lokalkunnskap -kart hos NGI - NVE flomkart med gjentaksintervall - Har kommunene vært kjent med at klimaet har blitt mer utfordrende: Villere og våtere Mer nedbør og kraftigere vind vil øke risikoen og de sikkerhetsmarginer eks. på flom som var greie for ti år siden Endrede grunnforhold Havøkning - uforsvarlig å bygge i strandsonene?

34 Vann og avløp rettslig ansvar og regress

35 Rettslig ansvar Vann og avløp Forurensningsloven 24a. (særlige erstatningsregler for avløpsanlegg): Anleggseieren er ansvarlig uten hensyn til skyld for skade som et avløpsanlegg volder fordi kapasiteten ikke strekker til eller fordi vedlikeholdet har vært utilstrekkelig.

36 Rettslig ansvar - Vann og avløp DOMMER/RETTSPRAKSIS Stavanger-dommen (2007 HR) Fredrikstad-dommen (2007 LG) Alta-dommen (2011 HR) Ny HR-dom fra 24.mai 2012

37 Stavanger dommen - Rt s. 431 Fakta: Tilbakeslag grunnet underkapasitet i rør(underdimensjonering) Skade på ca 240 eiendommer etter ekstraordinært nedbør Jussen/det rettslige spørsmålet : Kan kommunen fraskrive seg det objektive ansvaret etter forurensningslovens 24 a for underkapasitet? Abonnentvilkår: Kommunene er uten ansvar for overforsvømmelser som følge av nedbør overstiger de forutsetningene som er lagt til grunn ved dimensjonering med mindre uaktsom

38 Stavangerdommen Hva sa HR: ja, i strid med ordlyden i 24a, men greit likevel! Begrunnelse: lovens ordlyd kan fravikes til ugunst for abonnent denne type ekstremvær uforutsett forarbeider til 24a gir ikke indikasjon på at ordlyden er tvingende kommunen i særstilling abonnent kan dekke skaden under forsikring (!) konsekvens abonnent må bevise uaktsomhet hos kommunen/anleggseier

39 Alta-dommen ( ) Fakta: - tilbakeslag: grunnet at vedlikeholdet hadde vært utilstrekkelig - proppdannelse grunnet sand og grus i avløpsnetter - kloakk fløt opp og inn i kjelleren til Fru Suhrs i Alta - Enighet om at skaden skyldtes utilstrekkelig t li vedlikehold ld Jussen/det rettslige spørsmålet: Jussen/det rettslige spørsmålet: - Kan kommunen fraskrive seg det objektive ansvaret etter forurensningslovens 24 a for utilstrekkelig vedlikehold

40 (Alta-dommen) (note 26)

41 (Altadommen)

42 HR dom fra 24 mai i år Fakta: overflatevann fra fylkesvei (Sør-Trøndelag) avløpene fra fylkesveiene ikke tok unna for store mengder regn, snø og smeltevann fordi ristene ble tettet til av snøvann medførte skade på privatboliger HR: (flertallet) : - avløpene fra fylkesveiene faller inn under definisjonen av avløpsanlegg i forurensningsloven 24 a, jf Unntaket for lovens virkeområde i forurensningsloven 5 kom ikke til anvendelse da det var tale om fukt- og vannskader, og ikke om forurensningsskader. - ikke ansett som force majeure

43 Klimatilpasningen: Hva tjener samfunnet best og lengst? Høyere forsikringspremie Høyere egenandel for hver skade..og til slutt kanskje at skaden ikke anses som uforutsett og dermed d ingen forsikringstilbud? i Dårligere og dyrere ansvarsdekning for kommunen? ELLER Høyere VA-avgifter til bruk på Større fokus/aktivitet på tiltak/forebygging/investeringer Hvem er nærmest til å gjøre noe?

44

45 NOU2010:10 om Stavangerdommen Kor langt kommunane kan fråskrive seg ansvaret etter lova, har vore prøvd for domstolane (sjå bl.a. Rt. 2007/431). Kommunane har fått delvis medhald Rt /Noregs Høgsterett dom. Eksempelet frå saka der Stavanger kommune var part, viser at det er behov for avklaring av kva slag ansvar som ligg hos kommunane og den enkelte abonnenten i møte med ekstreme vêrhendingar, blant anna som følgje av klimaendringar. Kommunane har i dag høve til å leggje inn klausul om ansvarsfråskriving ved tilbakeslag under spesielle (vêr)forhold.

46

47 Forsikringsselskapenes rolle / ansvar Forsikre virksomheter og borgere mot uforutsette hendelser Forsikringsselskaperne dekker tilfeldigheten ikke det tilbakevendende Må kunne prise riktig ellers taper man i markedet Hva når ikke kjenner risikoen fremover?

48 NOU2010:10 utfordret forsikringsnæringen g Etablere en database til offentlig bruk og forskning med et samlet, anonymisert datagrunnlag over klimarelaterte skader fra forsikringsselskapene og Naturskadepoolen. Naturskadeloven og naturskadeordningen bør gjennomgås for å vurdere differensiering av egenandelen knyttet til naturskaderisiko, og hvilke muligheter som finnes for å dreie ordningen mer i forebyggende retning, for eksempel øremerke deler av premien til forebyggende tiltak, som tiltak rundt flomveier og forsenkingsmuligheter.

49 Kan næringen bidra overfor kommune-norge? FNO igangsetter pilotprosjekt Samle inn og systematisere klimarelaterte forsikringsskadedata Teste mot enkelte kommuner om skadetallene gir nytteverdi for kommunen Benytte den beste forskningskompetansen på prosjektet! AREALklim prosjekt drevet av Vestlandsforskning FNO leverer naturskadedata Venter på Stortingsmelding om klimatilpasning førende for arbeidet! FNO samarbeidet med Norsk Vann og Fremtidenes Byer

50 Nytt verktøy viser klima- truslene for hele landet Dagens Næringsliv, Øystein K. Langberg, og Øyvind Finstad, Oslo Side 8 Publisert på trykk. Profil: Medieovervåkning, Skadeforsikring. Sammen med de andre store nordiske forsikringsselskapene if, Codan og Tryg har Gjensidige bidratt med penger til å utvikle et webbasert verkstøy som skal vise hvor stor klimatruselen er i et bestemt lokalmiljø. Verktøyet skal hjelpe privatpersoner, arealplanleggere og meglere med å anslå lokal klimatiltak.

51 Klimatilpasning av bygninger Klimaet i Norge har alltid stilt strenge krav til utforming av bygninger. Global oppvarming forsterker nå sårbarheten til det bygde miljøet. Klimaendringene vil føre til mer ekstremvær, og bygningskonstruksjoner i deler av landet må tåle større påkjenninger, spesielt fuktpåvirkning. Klima 2000 ( ) har vært et av de største forskningsprogrammene innen byggenæringen det siste tiåret. Hovedhensikten med Klima 2000 har vært å videreutvikle utvalgte klimapåkjente konstruksjonstyper og detaljer, for å optimalisere design med hensyn til motstandsevne mot klimapåvirkninger. Denne boka gir en fremstilling av utvalgte hovedresultater fra programmet. Boken kan også anvendes som oppslagsverk og lærebok om klimatilpasning av bygninger. ISBN: Forfattere: Kim Robert Lisø og Tore Kvande sider, illustrert 549, Boka kan bestilles via e post: salg.byggforsk@sintef.no, f eller tlf Ved Vd direkte bestilling kommer porto og ekspedisjon i tillegg til oppgitt pris.