Kan tilgang til forsikringsdata være nyttig for en kommune?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kan tilgang til forsikringsdata være nyttig for en kommune?"

Transkript

1 KLIMA VÅRT FELLES ANSVAR Kan tilgang til forsikringsdata være nyttig for en kommune?

2

3 Hvem er Finans Norge? Bankkunder: 4,5 millioner innskuddskunder 1,5 millioner med boliglån bedriftskunder Forsikrings- og pensjonskunder: 1,4 millioner med privat tjenestepensjon pensjonskunder i kommunale ordninger 23 millioner privatforsikringer

4

5 KLIMA VÅRT FELLES ANSVAR Spørsmål: Har vi forstått utfordringen som klimaendringene gir oss?

6 DET GÅR FEIL VEI!

7 Kyoto/verdens mål er stopp på +2 grader! Vi gå mot +4!!! År

8 Viser skadebildet hos forsikringsselskapene hvilken vei det går?

9 BUDSKAP NR 2: Naturkatastofer, ekstremvær og man-made ulykker øker i takt med hverandre

10 Vann, vann, vann

11 Naturskader og vannskader Kilde: VASK og NASK (Finans Norge) Erstatning i mill kr Erstatning i mill kr Gj.sn Vannskader private boliger 2 752, , , , ,1 Vannskader næring 1 557, , , , ,5 Sum vannskader 4 310, , , , ,6 Herav vanninntrengning utenfra 572,8 787,8 461,5 842,8 666,2 Herav tilbakeslag/stopp i avløp. 338,6 383,3 360,1 429,1 377,7 Totale naturskader (NNP) 199, ,4 730, , ,8 Herav flom 80,2 586,4 406,6 448,2 380,3 Herav stormflo 4,3 445,9 6,4 11,7 117,1 Herav skred 58,8 67,6 144,2 65,5 84,0 Totale vann og naturskader 4 510, , , , ,4 Herav vær-/vannrelaterte 1 054, , , , ,4 Herav vær-/vannrelaterte i % 23 % 37 % 35 % 35 % 33 % Årlig antall meldte skader Antall Gj.sn Vannskader private boliger Vannskader næring Sum vannskader Herav vanninntrengning utenfra

12 Vannskader øker fortsatt mest Snitt årlig antall meldte skader Flomskader - NP 10 % Stormflo - NP 4 % Snitt årlig erstatning Flomskader - NP 25 % Stormflo - NP 8 % Vanninntrengning utenfra 43 % Tilbakeslag/ stopp i avløp. 27 % Vanninntrengning utenfra 59 % Tilbakeslag/ stopp i avløp. 24 % Kilde: Finans Norge

13 Erstatningsutbet Flom (NNP) 9 % Totale vannskader 91 % Kilde: Finans Norge

14 Forsikringsutbetalinger: Vannskader tar igjen brannskader Kilde: VASK Erstatning i 1000 kr Vanninntrengning utenfra Tilbakeslag i ALT Andel = ,0 27 % = ,0 21 % = ,0 21 % = ,0 33 % = ,0 26 % = ,0 35 % Snitt årlig antall Kilde:

15

16

17 Vi koster klimaendringene egentlig samfunnet? Forsikringsselskapene (strømbrudd, brann, motorvogner, kommunale bygninger, avbrudd ) Naturskadepoolen Statens naturskadefond Jernbaneverket Statens vegvesen Kommunene (tilsudd fra Fylkesmannen+ NVE?)??? Og hva koster egentlig de ikke-økonomiske kostnadene? Kkvensn/regningen spres og undergraver fokus og diskusjon/tiltak:

18 Er det grunnen til at fokus er liten hos kommunepolitikerne? E-post fra en kommune: Hallo igjen Mia! Jeg har sjekket ut med etatslederne i byutvikling og status er: Klimarelaterte hendelser synliggjøres i liten grad i budsjettene bortsett fra VA-etatens budsjett. BUDSKAP : Konsekvensene (regningen) spres og undergraver fokus og diskusjon/tiltak: Vi må: -synliggjøre de TOTALE kostnadene av klimaendringene (nå og fremover) - finne ut hva det koster IKKE å forebygge!

19 Klimatilpasning må til men hvordan?

20 EU er en pådriver. Adaptation NOW is considerably cheaper than actions in the future; postponed adaptation will lead to higher damage costs. Aleksander Ferstl, EU/DG CLIMA

21 Viktig for norske kommuner å vite hvor problemet er størst

22 Pilotprosjekt om testing av skadedata fra forsikringsbransjen for vurdering av klimasårbarhet og forebygging av klimarelatert naturskade i utvalgte kommuner

23 Bakgrunnen for pilotprosjektet NOU 2010:10 Tilpasing til eit klima kom med følgende forslag: Etablere en database til offentlig bruk og forskning med et samlet, anonymisert datagrunnlag over klimarelaterte skader fra forsikringsselskapene og Naturskadepoolen

24 Pilotprosjektet Teste muligheten for og nytten av at kommunene får tilgang til skadedata fra forsikringsbransjen Finansiert av Finans Norge og Klima- og miljødepartementet (ved Fremtidens Byer) Ti pilotkommuner (nei ni!) Forskere: Vestlandsforsking I samarbeid med NTNU geo

25 Organisering

26 Overordna mål og tematikk Overordna mål Avklare nytteverdien for kommunene ved å importere forsikringsskadedata i kommunens forvaltningssystemer (Gemini VA, GIS etc). Data som ble innhentet (i det enkelte forsikringsselskap): Vannskader (i hus) Tilbakeslags- og overvann ( utenifra ) Naturskade; skred, storm, flom og stormflo Sted/Husnr, og hva som er utbetalt NB: IKKE framtidige klimascenarioer: dette ønsket pilotkommunen å legger selv på selv

27 Gjennomføring/avklaring 1. Innhenting av skadedata 2. Visning av skadedata i kart 3. Bruk av skadedata i drift/vedlikehold/investering i offentlig infrastruktur 4. Kobling av skadedata med eksisterende kommunal data 5. Bruk av skadedata innen arealplanlegging 7. Vurdere kostnader og forventet nytte ved å ta i bruk skadedata 8. Interne og eksterne forutsetninger for å ta i bruk og få full nytte av skadedataene 9. Skadedata som bidrag til å oppfylle kommunenes plikter etter: plan- og bygningsloven sivilbeskyttelsesloven (ROS) naturskadeloven

28 Viktig å få skadene plottet på kart

29 Prosjektgjennomføring Forsikringsselskapene Finans Norge VF/NTNU Kommunen Skadedata Skadedata Skadedata Skadedata Sette sammen data Overføre data Import av data Analyse av data Bruk av data Underveis i prosjektet kom det fram begrensninger fra oppdragsgiver på offentlig presentasjon av skadedata på kart Dataene er derfor ikke prøvd i faktiske planprosesser bare internt og administrativt Dette gjøres nå i et samarbeidsprosjekt med Oslo VAV

30 Nærmere om innsamlede data Gjensidige, If, Tryg, SpareBank 1, Eika, Frende, DNB og KLP Utgjør en samlet norsk markedsandel på om lag 90 % Unikt: fra 2008 startet Finans Norge å innhente vannskadekoding som skiller ut «været» som skadeårsak (www.vask.fno.no) står for ca 30% av vannskadene

31 Nøkkeldata for pilotkommunene Kommune Befolkning Naturskade proble GIS-verktøy Antall skader Andel geo-referert matikk Bærum Urban flom Gemini Ca. 71 % Fredrikstad Urban flom, stormflo Gjennomførte ikke piloten Gjennomførte ikke piloten Grue Flom langs vassdrag Geomedia, 286 Ca. 37 prosent Gemini Kongsvinger Flom langs vassdrag, urban flom Geomedia, Gemini Ca. 67 prosent Løten Flom langs vassdrag Gemini, GISLine 608 Ca. 48 prosent Nord-Odal Flom langs vassdrag Geomedia, 350 Ca. 38 prosent Gemini Ringsaker Flom langs vassdrag, urban flom GISLine, Gemini Ikke testet Stavanger Urban flom, stormflo KlimaGIS, GISLine, ArcGIS Ca. 70 prosent Tromsø Urban flom, stormflo ArcGIS Ca. 10 prosent, men bør kunne økes Trondheim Urban flom, stormflo, skred ArcGIS, Gemini Ca. 54 prosent

32 Erfaringer KRITISKE FORHOLD 1) Datakvalitet fra næringen? 2) Mulighet for geokoding? 3) Offentlighet? 4) Kommunal kompetanse og kapasitet? VURDERING AV NYTTEVERDI 1. Viktig bekrefting og utdyping av eksisterende lokal kunnskap særlig i områder som er eller i ferd med å bli fortettet nær vannveier 2. Inspirerer kommunen til mer systematikk på området særlig digitalisering av skadedata 3. Bidrag til å styrke tillitten mellom kommune og forsikringsnæring Forsikringsselskapene Finans Norge VF/NTNU Kommunen Skadedata Skadedata Skadedata Skadedata Sette sammen data Overføre data Import av data Analyse av data Bruk av data PROSJEKTDESIGN SOM MAN ROPER FÅR MAN SVAR? 1.Testet i «interesserte» kommuner - med muligens mindre grensenytte enn andre? 2.Ikke testet i offentlige planprosesser - gått glipp av mulig publikumsinteresse 3.Ikke testet opp mot forventninger om klimaendringer

33 Geokoding erfaringer og anbefalinger Geokoding ikke mulig for alle historiske hendelsene (krever en kombinasjon av automatisert og manuell re-koding) (dekningsgrad fra %) Likevel: dette gir et stort utvalg av hendelser (i alle fall for de store kommunene/de med gode GIS-verktøy) For at dette skal bli en fast ordning: Kommunene vil behøve hjelp til geokoding av de historiske hendelsene (spesielle hendelser/dato, typer skader) For fremtidige hendelser: takstmenn bør bli mer grundig når de stedfester skadedata og/eller bli utrustet med GPS Fordel om tilgjengelig programvare (esk Gemini) får en funksjonalitet for geokoding

34 Personvern og offentlighet Skadedata på adressenivå et krav fra kommunene Men - kart som vist til høyre kan ikke offentliggjøres i dag av to grunner 1. Sporing av enkeltindivider 2. Frykt fra forsikringsnæringen at dette kan påvirker konkurranseforhold dem imellom Det fins tekniske tiltak for å løse problem (1) se til høyre - mens problem (2) må løses på andre måter

35 Fra forsøk til ordning Hvordan sikre prioritering av tema? Flere kokker mer søl; eller styrking av en framtidig ordning? Andre (Jernbaneverket, Skrednett osv) Lagre data Andre brukere Årsak Skade Lagre data Formidle data Import av data Analyse Tiltak Forsikringsnæringen Hvem? Kommunen Endre rutiner for registrering av data (og dermed øke kvaliteten) Godta offentliggjøring av data Ansvar kostnad? Lagre data Integrering av hver enkelt kommune Kompetanse og kapasitet også i små kommuner?

36 Nasjonal database - forslag til skisse Innhente (og utlev) av data Hva slags forsikringsskadedata er av interesse for de ulike offentlige aktørene Nasjonal database Aktuelle offentlige myndigheter Nasjonal/Dept + direktorater Finans Norge (?) Historiske skadedata fra forsikringsselskapene 36 NVE =Kun flom + skreddata DSB= alt? Se egen foil MDIR=? Fylkesm= primært overvann + tilbakeslag? VA-sektor: Overvann + tilbakeslag Plansektor: NatCat + overvann Spørsmål: Kartverket koordinerer en nasjonal kartdatabase (men ingen myndighet tilsv direktorater. Kan skadedataene (etter hvert) bo der? Regional / Fylkemann (høring / innsigelse+ rådgivende for kommunene) Lokal/kommuner (Teknisk/VA + plansektor Info: Hver av de 428 kommuner og sektor har individuelle databaser. De største byene har avanserte GISverktøy som gjør det lettere å importere skadedataene. Kommunen har ingen tilknytning til eller mulighet for å innhente data fra noen nasjonal database annet enn kart fra KARTVEKET.

37 Mer informasjon Sluttrapporten Ferdig januar 2015 Se fra sluttseminaret den /06/skadeforsikringsdat a-viktig-for-kommunene/ Kontakt Eller Carlo Aall

Krav, forventninger og bidrag fra forsikring i klimaendringene

Krav, forventninger og bidrag fra forsikring i klimaendringene KLIMA VÅRT FELLES ANSVAR Krav, forventninger og bidrag fra forsikring i klimaendringene Mia Ebeltoft 6 mai 19.03.2014 Hvem er Finans Norge? Bankkunder: 4,5 millioner innskuddskunder 1,5 millioner med boliglån

Detaljer

Juridiske rammer for det kommunale ansvaret med klimatilpassing

Juridiske rammer for det kommunale ansvaret med klimatilpassing KLIMA VÅRT FELLES ANSVAR Plankonferanse i Hordaland 2014 Juridiske rammer for det kommunale ansvaret med klimatilpassing mia.ebeltoft@fno.no 29.10.2014 1 Hvem er? 29.10.2014 2 Hvem er Finans Norge? Bankkunder:

Detaljer

Kan offentlig tilgang til skadestatistikk fra forsikringsnæringen styrke kommunenes arbeid med å forebygge naturskade?

Kan offentlig tilgang til skadestatistikk fra forsikringsnæringen styrke kommunenes arbeid med å forebygge naturskade? Kan offentlig tilgang til skadestatistikk fra forsikringsnæringen styrke kommunenes arbeid med å forebygge naturskade? Presentasjon på møte mellom NIFS og AREALKLIM prosjektet Oslo, Jernbaneverket, 05.11.2014

Detaljer

Klimaendringene: Utfordringer sett fra Finans Norge. Mia Ebeltoft

Klimaendringene: Utfordringer sett fra Finans Norge. Mia Ebeltoft Klimaendringene: Utfordringer sett fra Finans Norge Mia Ebeltoft GOVrisk: Dagens diskusjonstema Hvilke utfordringer klimaendringene representerer for dagens erstatningsordninger for naturskade. Påvirker

Detaljer

Behov for gode kjøreregler for overvannshåndtering: Ansvar, rammebetingelser, virkemidler. Veien mot en NOU. Pura 15.9.15.

Behov for gode kjøreregler for overvannshåndtering: Ansvar, rammebetingelser, virkemidler. Veien mot en NOU. Pura 15.9.15. Behov for gode kjøreregler for overvannshåndtering: Ansvar, rammebetingelser, virkemidler. Veien mot en NOU. Pura 15.9.15 Mia Ebeltoft Hva er dagens situasjon? Klimaendringene hyppigere og kraftigere nedbør

Detaljer

FORSIKRINGSBRANSJENS FORVENTNINGER TIL OFFENTLIGE MYNDIGHETERS FOREBYGGING OG BEREDSKAP. Terje Haug

FORSIKRINGSBRANSJENS FORVENTNINGER TIL OFFENTLIGE MYNDIGHETERS FOREBYGGING OG BEREDSKAP. Terje Haug FORSIKRINGSBRANSJENS FORVENTNINGER TIL OFFENTLIGE MYNDIGHETERS FOREBYGGING OG BEREDSKAP. Terje Haug Statens Park i Tønsberg, 18. juni 2014 http://ww.rb.no/lale_nyheter/article6067913.ece 23.06.2014 2 Hvem

Detaljer

Forsikring og forsikringsdata som plangrunnlag for forebygging. mia.ebeltoft@fno.no

Forsikring og forsikringsdata som plangrunnlag for forebygging. mia.ebeltoft@fno.no Forsikring og forsikringsdata som plangrunnlag for forebygging mia.ebeltoft@fno.no VA juss, Tekna 26. nov.2014 1 Klimaendringene og skadebildet 2 Dette er dagens situasjon. Klimaendringen tilsier minst

Detaljer

Klimaendringer og økt ekstremvær forsikringsbar risiko? Tromsø 20. mars 2012 Tom Anders Stenbro, Tryg Forsikring

Klimaendringer og økt ekstremvær forsikringsbar risiko? Tromsø 20. mars 2012 Tom Anders Stenbro, Tryg Forsikring Klimaendringer og økt ekstremvær forsikringsbar risiko? Tromsø 20. mars 2012 Tom Anders Stenbro, Tryg Forsikring Finansnæringen under press internasjonalt - Occupy Wall Street kampanjer i USA og store

Detaljer

Vestlandsforskingsrapport nr. 7/2014 KOMMENTARUTGAVE 13.06.2014. Ragnar Brevik, Carlo Aall, Jan Ketil Rød

Vestlandsforskingsrapport nr. 7/2014 KOMMENTARUTGAVE 13.06.2014. Ragnar Brevik, Carlo Aall, Jan Ketil Rød Vestlandsforskingsrapport nr. 7/2014 KOMMENTARUTGAVE 13.06.2014 Pilotprosjekt om testing av skadedata fra forsikringsbransjen for vurdering av klimasårbarhet og forebygging av klimarelatert naturskade

Detaljer

KLIMAENDRINGER GIR OSS NYE UTFORDRINGER SOM KREVER NYE LØSNINGER

KLIMAENDRINGER GIR OSS NYE UTFORDRINGER SOM KREVER NYE LØSNINGER KLIMAENDRINGER GIR OSS NYE UTFORDRINGER SOM KREVER NYE LØSNINGER - BRUK AV FORSIKRINGSDATA I FOREBYGGENDE ARBEID Mia Ebeltoft Ass fagdirektør FNO Finansnæringens Fellesorganisasjon Nytt navn fra 2013:

Detaljer

Nordisk Forsikringstidskrift 3/2014

Nordisk Forsikringstidskrift 3/2014 Klima på dagsorden: Kan forsikringsdata bidra til et mer robust samfunn? De fleste har vel nå fått med seg at klimaendringene ikke bare er noe som vil skje en gang i fremtiden. Endringene er her allerede!

Detaljer

Presentasjon på møte mellom NIFS og AREALKLIM prosjektet Oslo, Jernbaneverket, 05.11.2014. Carlo Aall

Presentasjon på møte mellom NIFS og AREALKLIM prosjektet Oslo, Jernbaneverket, 05.11.2014. Carlo Aall Lønner det seg å forebygge mot naturskade? Presentasjon av prosjektet "Naturskader kostnader ved forebygging vs. gjenoppbygging av kommunalt eid infrastruktur" finansiert av KS FoU Carlo Aall Presentasjon

Detaljer

KLIMAENDRINGER GIR OSS NYE UTFORDRINGER SOM KREVER NYE LØSNINGER - BRUK AV FORSIKRINGSDATA I FOREBYGGENDE ARBEID.

KLIMAENDRINGER GIR OSS NYE UTFORDRINGER SOM KREVER NYE LØSNINGER - BRUK AV FORSIKRINGSDATA I FOREBYGGENDE ARBEID. KLIMAENDRINGER GIR OSS NYE UTFORDRINGER SOM KREVER NYE LØSNINGER - BRUK AV FORSIKRINGSDATA I FOREBYGGENDE ARBEID. Mia Ebeltoft FNO Finansnæringens Fellesorganisasjon (Snart kalt Finans Norge!) Bransjeorganisasjon

Detaljer

Samfunnssikkerhet og klimatilpasning i kommunal planlegging

Samfunnssikkerhet og klimatilpasning i kommunal planlegging Samfunnssikkerhet og klimatilpasning i kommunal planlegging Planseminar Vestfold Guro Andersen 3. Desember 2015 DSB og klimatilpasning Kort om DSB Klimatilpasning og samfunnssikkerhet Ny bebyggelse Eksisterende

Detaljer

Lokal klimatilpasning til et klima i endring. Visualisering av havnivåstigning og stormflo i KlimaGIS

Lokal klimatilpasning til et klima i endring. Visualisering av havnivåstigning og stormflo i KlimaGIS Lokal klimatilpasning til et klima i endring. Visualisering av havnivåstigning og stormflo i KlimaGIS Tromsø kommune, Torben Marthinus, Hans Petter Tollefsen, 20. mars 2012 Klimaendringene er her! Hvem

Detaljer

Samfunnsplanlegging for rådmenn. Solastrand hotell 14.januar 2016. Guro Andersen Seniorrådgiver DSB

Samfunnsplanlegging for rådmenn. Solastrand hotell 14.januar 2016. Guro Andersen Seniorrådgiver DSB Samfunnsplanlegging for rådmenn Solastrand hotell 14.januar 2016 Guro Andersen Seniorrådgiver DSB Hva skal jeg snakke om? Kort om DSB Helhetlig og systematisk samfunnssikkerhetsarbeid: Kommunal beredskapsplikt

Detaljer

Presentasjon i et møte med Statens naturskadefond Sogndal, 16.9. 2015

Presentasjon i et møte med Statens naturskadefond Sogndal, 16.9. 2015 Funn fra et nylig avsluttet prosjekt for KS og NIFS om utvikling av en metode for sammenligning av kostnader med forebygging og gjenoppretting av skader fra ekstremværhendelser Presentasjon i et møte med

Detaljer

Forebygging er lønnsomt

Forebygging er lønnsomt Forebygging er lønnsomt Funn fra et prosjekt for KS og NIFS om utvikling av en metode for sammenligning av kostnader med forebygging og gjenoppretting av skader fra ekstremværhendelser Presentasjon for

Detaljer

Nordisk försäkringstidskrift 3/2012. Forsikringsnæringens tilpasning til et endret klima

Nordisk försäkringstidskrift 3/2012. Forsikringsnæringens tilpasning til et endret klima Forsikringsnæringens tilpasning til et endret klima Forsikringsnæringen har, og skal ha, en sentral rolle i tilpasningsarbeidet knyttet til et endret klima. Naturskader og vannskader skal fortsatt være

Detaljer

Ragnar Brevik, Carlo Aall, Jan Ketil Rød. Vestlandsforskingsrapport nr. 7/2014

Ragnar Brevik, Carlo Aall, Jan Ketil Rød. Vestlandsforskingsrapport nr. 7/2014 Vestlandsforskingsrapport nr. 7/2014 Pilotprosjekt om testing av skadedata fra forsikringsbransjen for vurdering av klimasårbarhet og forebygging av klimarelatert naturskade i utvalgte kommuner Ragnar

Detaljer

Høringsuttalelse - NOU2015:16 overvann i byer og tettsteder problem og ressurs

Høringsuttalelse - NOU2015:16 overvann i byer og tettsteder problem og ressurs Klima- og miljødepartementet Postboks 8013 Dep 0030 OSLO Dato: 06.05.2016 Vår ref.: 16-202 Deres ref.: 14/618 Høringsuttalelse - NOU2015:16 overvann i byer og tettsteder problem og ressurs Oppsummering

Detaljer

Veiledere og prosjekter

Veiledere og prosjekter Veiledere og prosjekter Nettverkssamling Sandnes 16.April 2013 Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar Veiledere Veileder nettportalen De viktigste veilederne Kunnskapsgrunnlaget Klimaendringer

Detaljer

Klimaendringer og kritisk infrastruktur.

Klimaendringer og kritisk infrastruktur. Klimaendringer og kritisk infrastruktur. Det nasjonale klimatilpasningssekretariatet og programmet Framtidens byer er initiativ for å tilpasse seg klimaendringene. Hva konkret bør man gjøre? Trondheim

Detaljer

Verktøy for kommunenes arbeid med klimatilpasning

Verktøy for kommunenes arbeid med klimatilpasning Verktøy for kommunenes arbeid med klimatilpasning Gry Backe Seniorrådgiver Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 47467582 gry.backe@dsb.no 1 Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

Detaljer

Klimaprosjekt Troms: Lokal tilpasning til et klima i endring gjennom planlegging

Klimaprosjekt Troms: Lokal tilpasning til et klima i endring gjennom planlegging Klimaprosjekt Troms: Lokal tilpasning til et klima i endring gjennom planlegging Stormflo, Nordsjeteen Tromsø november 2011. Foto: Nordlys Lill-Hege Nergård rådgiver Fylkesmannen i Troms Hvorfor et klimaprosjekt

Detaljer

Ny pbl og samfunnssikkerhet

Ny pbl og samfunnssikkerhet Ny pbl og samfunnssikkerhet Nils Ivar larsen Forebyggende samfunnsoppgaver 1 Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar Ny plan- og bygningslov, 1-1Lovens formål: Loven skal fremme bærekraftig utvikling

Detaljer

Guro Andersen Informasjonsrådgiver Klimatilpasning Norge Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 4/7/2010 Klimatilpasning Norge 1

Guro Andersen Informasjonsrådgiver Klimatilpasning Norge Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 4/7/2010 Klimatilpasning Norge 1 Guro Andersen Informasjonsrådgiver Klimatilpasning Norge Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 4/7/2010 Klimatilpasning Norge 1 Klimasystemet Bergen - skred november 2005 Skredet i Hatlestad

Detaljer

Samfunnssikkerhet. Jon A. Lea direktør DSB

Samfunnssikkerhet. Jon A. Lea direktør DSB Samfunnssikkerhet 2015 Jon A. Lea direktør DSB DSBs visjon Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Hendelser den siste tiden Ekstremværene «Jorun», «Kyrre», «Lena», «Mons» og «Nina» Oversvømmelser

Detaljer

Bruke skadedata i kommunal planlegging

Bruke skadedata i kommunal planlegging Bruke skadedata i kommunal planlegging Erfaringer fra Oslo Webjørn Finsland, Plan- og bygningsetaten Cecilie Bråthen, Vann- og avløpsetaten Dette skal vi si noe om: Hvorfor ønsket vi forsikringsdata? Analysearbeidet:

Detaljer

Klimatilpasning i arealplanlegging. Videreutdanningstilbud ved HSF. Klimatilpassing i arealplanlegging

Klimatilpasning i arealplanlegging. Videreutdanningstilbud ved HSF. Klimatilpassing i arealplanlegging Klimatilpasning i arealplanlegging Videreutdanningstilbud ved HSF Klimatilpassing i arealplanlegging Eli Heiberg Møte med Statens naturskadefond 16 sept. 2015 Klimatilpasning i arealplanlegging 10 studiepoeng

Detaljer

NOU:10 Tilpassing til eit klima i endring Overvannshåndtering og klimatilpasning

NOU:10 Tilpassing til eit klima i endring Overvannshåndtering og klimatilpasning NOU:10 Tilpassing til eit klima i endring Overvannshåndtering og klimatilpasning Cathrine Andersen Seniorrådgiver Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Klimatilpasning i Norge - historikk Nasjonal

Detaljer

Forsikringsbransjens skadedata

Forsikringsbransjens skadedata Klimaseminar 22.5.2013 Forsikringsbransjens skadedata Innspill Stavanger kommune Klimaprosjekter Tid 2006-2008 2007 2011 2008 2014 2009 2011 2009 2011 2011 2011/12 2012 2012 2014 2012-2012- 2012- Prosjekt

Detaljer

Klimatilpasning i Framtidens byer. Eksempler på prosjekter og samarbeid.

Klimatilpasning i Framtidens byer. Eksempler på prosjekter og samarbeid. Klimatilpasning i Framtidens byer. Eksempler på prosjekter og samarbeid. Gry Backe Fagkoordinator. Framtidens byer gry.backe@dsb.no Tlf.474 67 582 Møte i Kristiansand 18. juni 2010 Samarbeid om klimatilpasning,

Detaljer

Klimaendringer. Nye utfordringer for forsikringsbransjen. Elisabeth Nyeggen, Gjensidige Forsikring Ola Haug, Norsk Regnesentral

Klimaendringer. Nye utfordringer for forsikringsbransjen. Elisabeth Nyeggen, Gjensidige Forsikring Ola Haug, Norsk Regnesentral Klimaendringer Nye utfordringer for forsikringsbransjen Elisabeth Nyeggen, Gjensidige Forsikring Ola Haug, Norsk Regnesentral 1 Trusselbildet Varmere, våtere noen ganger tørrere ikke så mye mer vind RegClim

Detaljer

Professor Carlo Aall Forskingsleiar Vestlandsforsking. Dagens næringsliv, Berit Roald

Professor Carlo Aall Forskingsleiar Vestlandsforsking. Dagens næringsliv, Berit Roald Kan vi forsikre oss mot klimaproblemene? Innledning på seminaret «Villere og våtere vær - hvem tar ansvaret?» arrangert av Den norske Forsikringsforening Oslo, 30 oktober 2013, KS Agenda Møtesenter Professor

Detaljer

Når ulykken har skjedd. Hvordan en naturskade håndteres

Når ulykken har skjedd. Hvordan en naturskade håndteres Når ulykken har skjedd Hvordan en naturskade håndteres Forsikringsselskapet har ansvar for: Kunden førstehjelp/redning (akutt-tiltak) informasjon generell fremdrift i forsikringssaken kontakt med andre

Detaljer

NATURSKADER OG OVERVANN I FORSIKRING. HVA FOKUSERER SELSKAPENE PÅ VED REGRESS

NATURSKADER OG OVERVANN I FORSIKRING. HVA FOKUSERER SELSKAPENE PÅ VED REGRESS NATURSKADER OG OVERVANN I FORSIKRING. HVA FOKUSERER SELSKAPENE PÅ VED REGRESS Mia Ebeltoft VA-dagenen midtnorge sept 2012 FNO Finansnæringens Fellesorganisasjon Bransjeorganisasjon stiftet 1. januar 2010

Detaljer

Samspel mellom klima- og samfunnsendringar

Samspel mellom klima- og samfunnsendringar Samspel mellom klima- og samfunnsendringar Presentasjon på seminar om klimasårbarheit og klimatilpassing Florø samfunnshus, mandag 8. juni Arrangert av Klimatilpassingsutvalet Carlo Aall Forskingsleiar

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Klimaendringer, naturfare og arealforvaltning Frederik Eide Skred- og vassdragsavdelingen Region Sør Disposisjon Hvem er NVE? Arealplanlegging og naturskader Klimaendringer

Detaljer

Naturskadehendingar: Korleis brukar vi tidlegare hendingar til å planleggja for betre tilpassing til framtidige hendingar?

Naturskadehendingar: Korleis brukar vi tidlegare hendingar til å planleggja for betre tilpassing til framtidige hendingar? Naturskadehendingar: Korleis brukar vi tidlegare hendingar til å planleggja for betre tilpassing til framtidige hendingar? Møte med NIFS-prosjektet, Oslo, 05.11.2014 Halvor Dannevig, Carlo Aall og Kyrre

Detaljer

Klimatilpasning i Framtidens byer. Gry Backe Fagkoordinator. Framtidens byer gry.backe@dsb.no Tlf.474 67 582

Klimatilpasning i Framtidens byer. Gry Backe Fagkoordinator. Framtidens byer gry.backe@dsb.no Tlf.474 67 582 Klimatilpasning i Framtidens byer Gry Backe Fagkoordinator. Framtidens byer gry.backe@dsb.no Tlf.474 67 582 Nordregio 8. juni 2011 St.meld. nr. 34 (2006-2007) Norsk klimapolitikk Framtidens byer - et nasjonalt

Detaljer

Politiske føringer og nyheter - NVEs rolle innen arealplanlegging

Politiske føringer og nyheter - NVEs rolle innen arealplanlegging Politiske føringer og nyheter - NVEs rolle innen arealplanlegging Hallvard Berg seniorrådgiver, Skred- og vassdragsavdelingen Kommunesamling Sarpsborg, 15.okt 2014 Ny regjering kommunalpolitikk Det er

Detaljer

Forvaltningens utfordringer

Forvaltningens utfordringer Forvaltningens utfordringer Naturskade-dag dag 27.september 2007 Nils Ivar Larsen Underdirektør Enhet for forebyggende samfunnsoppgaver Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Forvaltningen - naturskade

Detaljer

Velkommen til Fagseminar om Klimatilpasning

Velkommen til Fagseminar om Klimatilpasning Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Velkommen til Fagseminar om Klimatilpasning DSB Sør-Trøndelag fylkeskommune Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Klimatilpasningsseminar Fylkesberedskapssjef

Detaljer

Klimaendringer sett fra forsikringsbransjen

Klimaendringer sett fra forsikringsbransjen Klimaendringer sett fra forsikringsbransjen fra nationen.no 2 3 4 fra dn.no 5 Overvann Flom Storm Snøras Frost Stormflo Tilbakeslag Jord- og steinras fra dn.no 6 FORSIKRING STAT/KOMMUNE Hvor er det naturlig

Detaljer

Flom- og skredfare i arealplanleggingen. Steinar Schanche, Seksjon for areal og sikring, Skred- og vassdragsavdelingen

Flom- og skredfare i arealplanleggingen. Steinar Schanche, Seksjon for areal og sikring, Skred- og vassdragsavdelingen Flom- og skredfare i arealplanleggingen Steinar Schanche, Seksjon for areal og sikring, Skred- og vassdragsavdelingen Allmenne, velkjente metoder for å håndtere farer 1. Skaff deg kunnskap om farene hvor,

Detaljer

Klimatilpasning praktisk oppfølging i kommune-norge Erfaringer fra arbeid i kommunene

Klimatilpasning praktisk oppfølging i kommune-norge Erfaringer fra arbeid i kommunene Klimatilpasning praktisk oppfølging i kommune-norge Erfaringer fra arbeid i kommunene Ingrid Sælensminde, forskar Vestlandsforsking Dette skal jeg snakke om: 1. Kommunenes ansvar når det gjelder klimatilpasning

Detaljer

Hvordan planlegge for noe som kanskje skjer i morgen? Erling Kvernevik Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB)

Hvordan planlegge for noe som kanskje skjer i morgen? Erling Kvernevik Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Hvordan planlegge for noe som kanskje skjer i morgen? Erling Kvernevik Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 1 Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar DSBs organisasjon Ca 600

Detaljer

Klimatilpassing i Norge Hege Hisdal

Klimatilpassing i Norge Hege Hisdal Klimatilpassing i Norge Hege Hisdal Agenda Om NOU Klimatilpassing (http://nou-klimatilpassing.no) Hvordan blir klimaet - hva skal vi tilpasse oss? Konsekvenser, Utfordringer, Virkemidler Eksempel NVE,

Detaljer

Funn fra Arealklimprosjektet. Presentasjon i et møte med Statens naturskadefond Sogndal, 16.9. 2015

Funn fra Arealklimprosjektet. Presentasjon i et møte med Statens naturskadefond Sogndal, 16.9. 2015 Funn fra Arealklimprosjektet Presentasjon i et møte med Statens naturskadefond Sogndal, 16.9. 2015 Organisering Faglege partnarar Vestlandsforsking, Høgskulen i Sogn og Fjordane og UNI Research Bjerknessenteret

Detaljer

:Om den nasjonale satsingen på klimatilpasning. :Norges tilpasning til et endret klima kapasitet og utfordringer. : Webportalen klimatilpasning.

:Om den nasjonale satsingen på klimatilpasning. :Norges tilpasning til et endret klima kapasitet og utfordringer. : Webportalen klimatilpasning. Klimatilpasning i Norge og www.klimatilpasning.no Workshop om centrala myndigheters samarbete om klimatanpassning. Stockholm, 10.November 2009 Guro Andersen Informasjonsrådgiver Direktoratet for samfunnssikkerhet

Detaljer

www.vestforsk.no Tilpasning til klimaendringer: den nye store utfordringen for beredskaps-norge?

www.vestforsk.no Tilpasning til klimaendringer: den nye store utfordringen for beredskaps-norge? Tilpasning til klimaendringer: den nye store utfordringen for beredskaps-norge? Innlegg på konferansen SAMFUNNSSIKKERHET OG NYE TRUSSELBILDER Nasjonal konferanse Universitetet i Stavanger 03. Januar 2011

Detaljer

Klimaendringene. - nye utfordringer for forsikring? Elisabeth Nyeggen - Gjensidige Forsikring

Klimaendringene. - nye utfordringer for forsikring? Elisabeth Nyeggen - Gjensidige Forsikring Klimaendringene - nye utfordringer for forsikring? Elisabeth Nyeggen - Gjensidige Forsikring 1 Sommer i Norge 2007 Varmere - våtere villere 2.500 forskere har slått alarm. Millioner av mennesker rammes

Detaljer

Sårbarhet og forebygging

Sårbarhet og forebygging Sårbarhet og forebygging Samfunnssikkerhetskonferansen 3. februar 2014 Jon A. Lea Direktør 1 Akseptabel sårbarhet Nasjonalt risikobilde Rapport om kritisk infrastruktur og kritiske samfunnsfunksjoner Studier

Detaljer

ROS-kart i ny kommuneplan for Oslo

ROS-kart i ny kommuneplan for Oslo ROS-kart i ny kommuneplan for Oslo Webjørn Finsland Avdeling for geodata Plan- og temakartenheten Webjorn.finsland@pbe.oslo.kommune.no Vedtatt 23. september 2015 https://www.oslo.kommune.no/politikk-ogadministrasjon/politikk/kommuneplan/

Detaljer

uoversiktlig infrastruktur

uoversiktlig infrastruktur Klimatilpassing konsekvenser ved uoversiktlig infrastruktur Innlegg på Partnerseminar for Norges vassdrags- og energidirektorat Samfunnsberedskap i et forvaltningsperspektiv Norges vassdrags- og energidirektorat,

Detaljer

Nationen 2011 Nationen 2011

Nationen 2011 Nationen 2011 Klimatilpassing konsekvenser ved uoversiktlig infrastruktur Innlegg på Partnerseminar for Norges vassdrags- og energidirektorat Samfunnsberedskap i et forvaltningsperspektiv Norges vassdrags- og energidirektorat,

Detaljer

Klimatilpasning- håndteringsstrategier for et klima i endring

Klimatilpasning- håndteringsstrategier for et klima i endring Klimatilpasning- håndteringsstrategier for et klima i endring Gry Backe Seniorrådgiver Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 47467582 gry.backe@dsb.no 1 Et trygt og robust samfunn - der

Detaljer

Klimatilpasning i samfunnssikkerhetsarbeidet. PBL og Sivilbeskyttelsesloven. Guro Andersen Trondheim 8.april 2015

Klimatilpasning i samfunnssikkerhetsarbeidet. PBL og Sivilbeskyttelsesloven. Guro Andersen Trondheim 8.april 2015 Klimatilpasning i samfunnssikkerhetsarbeidet PBL og Sivilbeskyttelsesloven Guro Andersen Trondheim 8.april 2015 Meld.St. 33 (2012-2013) Klimatilpasning i Norge Alle har et ansvar for å tilpasse seg klimaendringene

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2016-2022 Risiko- og sårbarhet

Kommuneplanens arealdel 2016-2022 Risiko- og sårbarhet Kommuneplanens arealdel 2016-2022 Risiko- og sårbarhet Risiko- og sårbarhet (ROS) 23.05.16 Innhold Klimaendringer... 3... 3 Høyere temperatur... 3 Mer økt og ekstrem nedbør... 3 Havnivåstigning... 3 Vind...

Detaljer

Ansvarsfordeling mellom kommune og stat i arbeidet med klimatilpasning

Ansvarsfordeling mellom kommune og stat i arbeidet med klimatilpasning Ansvarsfordeling mellom kommune og stat i arbeidet med klimatilpasning Eli Heiberg, Høgskulen i Sogn og Fjordane Årssamling i Arealklim-prosjektet, Leikanger 20 21 november 2012 Bakgrunn og formål Foredraget

Detaljer

Torleiv Robberstad (V) satte fram følgende forslag under overskriften Været og kommunaltekniske anlegg, som eventueltsak 27.02.

Torleiv Robberstad (V) satte fram følgende forslag under overskriften Været og kommunaltekniske anlegg, som eventueltsak 27.02. SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 200801564 : E: 614 G33 : Odd Arne Vagle Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for tekniske saker 25.03.2009 12/09 KONSEKVENSER AV

Detaljer

Klimaendringenes utfordringer og konsekvenser for kommunal og fylkeskommunal infrastruktur. Hvordan prioritere riktige tiltak?

Klimaendringenes utfordringer og konsekvenser for kommunal og fylkeskommunal infrastruktur. Hvordan prioritere riktige tiltak? Klimaendringenes utfordringer og konsekvenser for kommunal og fylkeskommunal infrastruktur. Hvordan prioritere riktige tiltak? Presentasjon på seminaret Tilpasning til nye værforhold - klimatilpasninger

Detaljer

Nøkkeltall for norsk forsikring. Livsforsikring, pensjon og skadeforsikring 2014

Nøkkeltall for norsk forsikring. Livsforsikring, pensjon og skadeforsikring 2014 Nøkkeltall for norsk forsikring Livsforsikring, pensjon og skadeforsikring 2014 Fakta om Finans Norge Finans Norge ble etablert i 2010 av Sparebankforeningen og Finansnæringens Hovedorganisasjon. Finans

Detaljer

Klima Risiko og Sårbarhetsanalyse for Flora: innspill til tematikk

Klima Risiko og Sårbarhetsanalyse for Flora: innspill til tematikk Klima Risiko og Sårbarhetsanalyse for Flora: innspill til tematikk Innlegg under møte mellom Flora kommune, Beredskapsavdelingen ved Fylkesmannen i Sogn og Fjordane og Vestlandsforsking Florø, 26. januar

Detaljer

1. Visualisering av klimaendringer. 2. Kartlegging av sårbarhet for klimaendringer. 3. Regionale nettverk. 4. Klimaprojeksjoner

1. Visualisering av klimaendringer. 2. Kartlegging av sårbarhet for klimaendringer. 3. Regionale nettverk. 4. Klimaprojeksjoner . Samarbeidsområdene www.framtidensbyer.no Samarbeidsområder klimatilpasning 1. Visualisering av klimaendringer 2. Kartlegging av sårbarhet for klimaendringer 3. Regionale nettverk 4. Klimaprojeksjoner

Detaljer

Kostnader ved kraftig nedbør. Nyttekostnadsmetode for overvannstiltak. Kongsberg 15. desember 2015 Hanne Samstad, COWI. Foto: Olav Fergus Kvalnes

Kostnader ved kraftig nedbør. Nyttekostnadsmetode for overvannstiltak. Kongsberg 15. desember 2015 Hanne Samstad, COWI. Foto: Olav Fergus Kvalnes Kostnader ved kraftig nedbør & Nyttekostnadsmetode for overvannstiltak Kongsberg 15. desember 2015 Hanne Samstad, COWI Foto: Olav Fergus Kvalnes 1 Innhold 1. Kostnader ved kraftig nedbør Kartlegging av

Detaljer

OVERVANN, FLOM, RAS OG EKSTREMVÆR - DAGMAR ENKELTE KOMMUNER KAN RISIKERE REGRESS! HVA ER FORSIKRINGSBRANSJEN OPPTATT AV OG HVORFOR?

OVERVANN, FLOM, RAS OG EKSTREMVÆR - DAGMAR ENKELTE KOMMUNER KAN RISIKERE REGRESS! HVA ER FORSIKRINGSBRANSJEN OPPTATT AV OG HVORFOR? OVERVANN, FLOM, RAS OG EKSTREMVÆR - DAGMAR ENKELTE KOMMUNER KAN RISIKERE REGRESS! HVA ER FORSIKRINGSBRANSJEN OPPTATT AV OG HVORFOR? Mia Ebeltoft Konferanse 12. juni 2012 Klimatilpasning og overvannshåndtering

Detaljer

Tjenester / Produkter

Tjenester / Produkter TAKST I ÅLESUND Taksering er i Ålesund utviklet gjennom mer enn 40 år. Vi arbeider i dag sammen med det øvrige tverrfaglige miljøet, som forespørres når nødvendig for å kunne levere våre takst rapporter

Detaljer

PILOT NASJONAL DETALJERT HØYDEMODELL

PILOT NASJONAL DETALJERT HØYDEMODELL PILOT NASJONAL DETALJERT HØYDEMODELL Geomatikkdagene 18.03.2015 Marit.bunaes@kartverket.no Innhold Behovet for og nytte av en detaljert høydemodell Pilotprosjekt Forvaltningsløsning Norge har behov for

Detaljer

Behov for større investeringer og klarere ansvarsforhold

Behov for større investeringer og klarere ansvarsforhold Klimatilpasning av overvann og tilbakeslagsskader: Behov for større investeringer og klarere ansvarsforhold Flom, overvann og tilbakeslagsskader i hus og kjellere er et økende problem nærmest verden over.

Detaljer

TAKST I ÅLESUND OG ULSTEINVIK

TAKST I ÅLESUND OG ULSTEINVIK TAKST I ÅLESUND OG ULSTEINVIK Taksering er i Ålesund utviklet gjennom mer enn 40 år. Vi arbeider i dag sammen med det øvrige tverrfaglige miljøet, som forespørres når nødvendig for å kunne levere våre

Detaljer

Ansvarsfordeling mellom kommune og stat i arbeidet med klimatilpasning En utredning laget av Vestlandsforsking på oppdrag fra KS

Ansvarsfordeling mellom kommune og stat i arbeidet med klimatilpasning En utredning laget av Vestlandsforsking på oppdrag fra KS Ansvarsfordeling mellom kommune og stat i arbeidet med klimatilpasning En utredning laget av Vestlandsforsking på oppdrag fra KS Eli Heiberg og Carlo Aall Bakgrunn og formål Den kommende stortingsmeldingen

Detaljer

Overvatn i Bergen Hvordan jobber vi i Bergen kommune for å gjøre byen mer robust mot klimaendringer?

Overvatn i Bergen Hvordan jobber vi i Bergen kommune for å gjøre byen mer robust mot klimaendringer? Plankonferansen 2014 Tilpasning til klimaendringer Overvatn i Bergen Hvordan jobber vi i Bergen kommune for å gjøre byen mer robust mot klimaendringer? Magnar Sekse Fagdirektør VA-etaten Plankonferansen

Detaljer

Vannforvaltningens plass i forvaltningen-klimatilpasningovervann

Vannforvaltningens plass i forvaltningen-klimatilpasningovervann Miljøvernavdelingen Vannforvaltningens plass i forvaltningen-klimatilpasningovervann Simon Haraldsen Miljøvernavdelingen UTFORDRINGER Sterk befolkningsvekst Økt andel tette flater Klimaendringene er i

Detaljer

Ekstremvêr og klimaendringar. Skadeforebygging og klimatilpassing med eksempel frå Bergen kommune. Funn frå forskingsprosjektet CIVILCLIM

Ekstremvêr og klimaendringar. Skadeforebygging og klimatilpassing med eksempel frå Bergen kommune. Funn frå forskingsprosjektet CIVILCLIM Ekstremvêr og klimaendringar. Skadeforebygging og klimatilpassing med eksempel frå Bergen kommune. Funn frå forskingsprosjektet CIVILCLIM Presentasjon på konferansen Samfunnssikkerhet og nye trusselbilder

Detaljer

Hans Kr Rønningen Fagansvarlig samfunnssikkerhet

Hans Kr Rønningen Fagansvarlig samfunnssikkerhet Hans Kr Rønningen Fagansvarlig samfunnssikkerhet Formål Samfunnssikkerhet i arealplanlegging Fremme god arealbruk og samfunnsutvikling Kartlegge risiko og sårbarhet der nytt areal tas i bruk I eksisterende

Detaljer

REFERAT. Tema for møte Arbeidsutvalg for tematiske temadata Dato 18.09.2014 Til stede Se vedlegg 1. Referent Ove Jørgensen Kopi til

REFERAT. Tema for møte Arbeidsutvalg for tematiske temadata Dato 18.09.2014 Til stede Se vedlegg 1. Referent Ove Jørgensen Kopi til REFERAT Tema for møte Arbeidsutvalg for tematiske temadata Dato 18.09.2014 Til stede Se vedlegg 1. Referent Ove Jørgensen Kopi til Godkjenning av referat fra forrige møte (20.03.2014) Svein Inge Gausemel,

Detaljer

Huseiernes Landsforbund - Ekstremvær 18. mars 2015

Huseiernes Landsforbund - Ekstremvær 18. mars 2015 Tema i Hus&Bolig nr. 5/2015 Ekstremvær hva skjer med klimaet? hva er egentlig en naturskade? hva dekker forsikringene mine? hva bør jeg passe på selv? Historisk punkt nås i 2015: Jorden én grad varmere

Detaljer

Ekstremvær i dag og i fremtiden planlegger vi godt nok?

Ekstremvær i dag og i fremtiden planlegger vi godt nok? Ekstremvær i dag og i fremtiden planlegger vi godt nok? Presentasjon på konferansen «Samfunnssikkerhet 2016» Arrangert av Direktoratet for Samfunnssikkerhet og Beredskap (DSB) 1. 2. FEBRUAR RADISSON BLU

Detaljer

Klimatilpasning. : Byomforming 2009 Utfordringer for fremtidens byer : 6. 7. januar 2009

Klimatilpasning. : Byomforming 2009 Utfordringer for fremtidens byer : 6. 7. januar 2009 Klimatilpasning : Byomforming 2009 Utfordringer for fremtidens byer : 6. 7. januar 2009 Fagkoordinator Gry Backe, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Et trygt og robust samfunn der alle tar

Detaljer

Flomforhold Eigersund Konkrete problemstillinger og utfordringer

Flomforhold Eigersund Konkrete problemstillinger og utfordringer Flomforhold Eigersund Konkrete problemstillinger og utfordringer Hva er akseptabel risiko? For ny bebyggelse er krav gitt i lovverk For eksisterende bebyggelse? Kommunenes valg av akseptkriterier avgjørende

Detaljer

Ansvar, arbeidsdeling og samarbeid på klimatilpasningsområdet. Kjell Harvold Norsk institutt for by og regionforskning (NIBR)

Ansvar, arbeidsdeling og samarbeid på klimatilpasningsområdet. Kjell Harvold Norsk institutt for by og regionforskning (NIBR) Ansvar, arbeidsdeling og samarbeid på klimatilpasningsområdet Kjell Harvold Norsk institutt for by og regionforskning (NIBR) Utgangspunkt Ansvar og virkemidler ved tilpasning til klimaendringer..ciens-rapport

Detaljer

Er det mulig å forberede seg på neste flom?

Er det mulig å forberede seg på neste flom? 1 Er det mulig å forberede seg på neste flom? Dr. Kristina Heilemann, Aboutpixel.de, Sven Brentrup SINTEF-seminar: Er klimatilpasning mulig? 13. mars 2012, Radisson Blu Scandinavia Hotel, Oslo 1 2 Innhold

Detaljer

Feil på det elektriske anlegget og bruk av elektrisk utstyr er årsaken til de fleste brannene i landbruket

Feil på det elektriske anlegget og bruk av elektrisk utstyr er årsaken til de fleste brannene i landbruket Feil på det elektriske anlegget og bruk av elektrisk utstyr er årsaken til de fleste brannene i landbruket Landbrukets brannvernkomité, Thor Kr. Adolfsen, februar 2013 Fra et forsøk utført av Landbrukets

Detaljer

KLIMATILPASNING BEHOV OG ØNSKER RÅDGIVENDE INGENIØRER. Vannforsk 24. april 2014

KLIMATILPASNING BEHOV OG ØNSKER RÅDGIVENDE INGENIØRER. Vannforsk 24. april 2014 KLIMATILPASNING BEHOV OG ØNSKER RÅDGIVENDE INGENIØRER 1 Vannforsk 24. april 2014 1. VED OVERSVØMMELSE VIL VEG OG JERNBANE OFTE VÆRE EN BARRIERE ELLER ET FLOMLØP Hvorfor en utfordring: For lite plass blir

Detaljer

Vassdrag, flom og skred i arealplaner

Vassdrag, flom og skred i arealplaner Vassdrag, flom og skred i arealplaner Eva Forsgren NVE Region nord Harstad 9 april 2014 Tema Hva gjør NVE innefor skred/flom arealplan Hva betyr endret klima for flom og skred i Troms Arealplan og bruk

Detaljer

Fylkesberedskapsrådet i Østfold Møte 27. mars 2014

Fylkesberedskapsrådet i Østfold Møte 27. mars 2014 Fylkesberedskapsrådet i Østfold Møte 27. mars 2014 Program 09.00 09.10 Velkommen v/fylkesmann Anne Enger 09.10 09.50 Fylkes-ROS Østfold og aktuelle hendelser og aktiviteter v/fylkesberedskapssjef Espen

Detaljer

ROS-analyse for Storøynå hytteområde

ROS-analyse for Storøynå hytteområde ROS-analyse for Storøynå hytteområde Del av Gnr: 90 Bnr: 3 Vindafjord kommune 3.mai 2012 ROS-vurderinger Hensikten med risiko- og sårbarhetsanalyser er å utarbeide et grunnlag for planleggingsarbeidet

Detaljer

Hvordan kan vi tenke omkring klimatilpasning?

Hvordan kan vi tenke omkring klimatilpasning? Hvordan kan vi tenke omkring klimatilpasning? Presentasjon på samling II i Analysedugnadsprosjektet Skei, 20.03.2012 Carlo Aall Forskingsleiar Vestlandsforsking Disposisjon 1. Tilpassing til kva? 2. Hovudstrategiar

Detaljer

Kommunenes muligheter og utfordringer i klimatilpasningsarbeidet + Litt VA-jus. Av Elin Riise, Norsk Vann

Kommunenes muligheter og utfordringer i klimatilpasningsarbeidet + Litt VA-jus. Av Elin Riise, Norsk Vann Kommunenes muligheter og utfordringer i klimatilpasningsarbeidet + Litt VA-jus Av Elin Riise, Norsk Vann 1 Våtere, varmere, villere Klimaendringene er her Men også iblant tørrere, kaldere, stillere 2 =>mer

Detaljer

Flomveier i by- og tettsteder og bruk av hensynssoner

Flomveier i by- og tettsteder og bruk av hensynssoner Flomveier i by- og tettsteder og bruk av hensynssoner og en titt inn i krystallkulen Jon Røstum, dr.ing Fremtidig klimatilpasset bebyggelse? Åpne flomveger - hvorfor er det så bra da??? Åpne og lukkede

Detaljer

Klimatilpasning i kommunal planlegging Narvik 28.11.2013

Klimatilpasning i kommunal planlegging Narvik 28.11.2013 Klimatilpasning i kommunal planlegging Narvik 28.11.2013 Sunniva Tøsse sunniva.tosse@dsb.no Klimatilpasning Norge Regjeringens satsing på klimatilpasning, startet i 2007 Mål: redusere samfunnets sårbarhet

Detaljer

Arvid Lillethun, Kartverket Smartkommune-samling, 31. august 2015, Sandnes,

Arvid Lillethun, Kartverket Smartkommune-samling, 31. august 2015, Sandnes, DOK faktagrunnlag for arealplanlegging, byggesak, ROS og KU Arvid Lillethun, Kartverket Smartkommune-samling, 31. august 2015, Sandnes, Plan- og bygningsloven definerer det offentlige kartgrunnlaget Det

Detaljer

Hva kan vi lære av naturulykker i dag for å øke beredskapen mot klimaendringer i 2040?

Hva kan vi lære av naturulykker i dag for å øke beredskapen mot klimaendringer i 2040? Risiko 2040 Hva kan vi lære av naturulykker i dag for å øke beredskapen mot klimaendringer i 2040? Asbjørn Aaheim CICERO DSB, 27. 28. januar 2014 PgC/year Hva er et sannsynlig scenario mot 2040? 35 30

Detaljer

Klimaendringer i 100-års perspektiv Konsekvenser for veg og jernbane

Klimaendringer i 100-års perspektiv Konsekvenser for veg og jernbane Klimaendringer i 100-års perspektiv Konsekvenser for veg og jernbane 1.4.2014 Miniseminar «Klimaendringer og ekstremvær» Foto Norfilm Klimaendringer i Norge Premisser for klimatilpasningsarbeidet Klima

Detaljer

Hvordan arbeider vi med ROS og klimautfordringer i hverdagen? Hvilke konsekvenser har dette arbeidet for planlegging og forebygging?

Hvordan arbeider vi med ROS og klimautfordringer i hverdagen? Hvilke konsekvenser har dette arbeidet for planlegging og forebygging? Hva nytt skjer i Bergen. Vann, Avløp og Overvann. Hvordan arbeider vi med ROS og klimautfordringer i hverdagen? Hvilke konsekvenser har dette arbeidet for planlegging og forebygging? MARE-prosjektet EU-

Detaljer

Arealplanlegging og skred, flom og klimaendringer "

Arealplanlegging og skred, flom og klimaendringer Arealplanlegging og skred, flom og klimaendringer " Allmenne, velkjente metoder for å beskytte seg mot farer: 1. Skaff deg kunnskap om hvor farene er og når de kommer (kartlegging, overvåkning, varsling)

Detaljer

Havstigning, vått og vilt - hva gjør vi?

Havstigning, vått og vilt - hva gjør vi? Havstigning, vått og vilt - hva gjør vi? Eli Heiberg, Vestlandsforsking BYUTVIKLINGSKONFERANSEN 2008 Fremtidsbyen Bergen 28. november i Grieghallen Disposisjon Innledning om arbeidet med klimatilpassing

Detaljer

Kommunens arbeid med usikkerhet

Kommunens arbeid med usikkerhet Kommunens arbeid med usikkerhet Luft Lokal luftforurensing er mer enn klimagassutslipp - støv, NOx - topografi (høye fjell og dype daler...) - vær (normalt gunstig...) - infrastruktur ( all trafikk må

Detaljer