Kan tilgang til forsikringsdata være nyttig for en kommune?

Transkript

1 KLIMA VÅRT FELLES ANSVAR Kan tilgang til forsikringsdata være nyttig for en kommune?

2

3 Hvem er Finans Norge? Bankkunder: 4,5 millioner innskuddskunder 1,5 millioner med boliglån bedriftskunder Forsikrings- og pensjonskunder: 1,4 millioner med privat tjenestepensjon pensjonskunder i kommunale ordninger 23 millioner privatforsikringer

4

5 KLIMA VÅRT FELLES ANSVAR Spørsmål: Har vi forstått utfordringen som klimaendringene gir oss?

6 DET GÅR FEIL VEI!

7 Kyoto/verdens mål er stopp på +2 grader! Vi gå mot +4!!! År

8 Viser skadebildet hos forsikringsselskapene hvilken vei det går?

9 BUDSKAP NR 2: Naturkatastofer, ekstremvær og man-made ulykker øker i takt med hverandre

10 Vann, vann, vann

11 Naturskader og vannskader Kilde: VASK og NASK (Finans Norge) Erstatning i mill kr Erstatning i mill kr Gj.sn Vannskader private boliger 2 752, , , , ,1 Vannskader næring 1 557, , , , ,5 Sum vannskader 4 310, , , , ,6 Herav vanninntrengning utenfra 572,8 787,8 461,5 842,8 666,2 Herav tilbakeslag/stopp i avløp. 338,6 383,3 360,1 429,1 377,7 Totale naturskader (NNP) 199, ,4 730, , ,8 Herav flom 80,2 586,4 406,6 448,2 380,3 Herav stormflo 4,3 445,9 6,4 11,7 117,1 Herav skred 58,8 67,6 144,2 65,5 84,0 Totale vann og naturskader 4 510, , , , ,4 Herav vær-/vannrelaterte 1 054, , , , ,4 Herav vær-/vannrelaterte i % 23 % 37 % 35 % 35 % 33 % Årlig antall meldte skader Antall Gj.sn Vannskader private boliger Vannskader næring Sum vannskader Herav vanninntrengning utenfra

12 Vannskader øker fortsatt mest Snitt årlig antall meldte skader Flomskader - NP 10 % Stormflo - NP 4 % Snitt årlig erstatning Flomskader - NP 25 % Stormflo - NP 8 % Vanninntrengning utenfra 43 % Tilbakeslag/ stopp i avløp. 27 % Vanninntrengning utenfra 59 % Tilbakeslag/ stopp i avløp. 24 % Kilde: Finans Norge

13 Erstatningsutbet Flom (NNP) 9 % Totale vannskader 91 % Kilde: Finans Norge

14 Forsikringsutbetalinger: Vannskader tar igjen brannskader Kilde: VASK Erstatning i 1000 kr Vanninntrengning utenfra Tilbakeslag i ALT Andel = ,0 27 % = ,0 21 % = ,0 21 % = ,0 33 % = ,0 26 % = ,0 35 % Snitt årlig antall Kilde:

15

16

17 Vi koster klimaendringene egentlig samfunnet? Forsikringsselskapene (strømbrudd, brann, motorvogner, kommunale bygninger, avbrudd ) Naturskadepoolen Statens naturskadefond Jernbaneverket Statens vegvesen Kommunene (tilsudd fra Fylkesmannen+ NVE?)??? Og hva koster egentlig de ikke-økonomiske kostnadene? Kkvensn/regningen spres og undergraver fokus og diskusjon/tiltak:

18 Er det grunnen til at fokus er liten hos kommunepolitikerne? E-post fra en kommune: Hallo igjen Mia! Jeg har sjekket ut med etatslederne i byutvikling og status er: Klimarelaterte hendelser synliggjøres i liten grad i budsjettene bortsett fra VA-etatens budsjett. BUDSKAP : Konsekvensene (regningen) spres og undergraver fokus og diskusjon/tiltak: Vi må: -synliggjøre de TOTALE kostnadene av klimaendringene (nå og fremover) - finne ut hva det koster IKKE å forebygge!

19 Klimatilpasning må til men hvordan?

20 EU er en pådriver. Adaptation NOW is considerably cheaper than actions in the future; postponed adaptation will lead to higher damage costs. Aleksander Ferstl, EU/DG CLIMA

21 Viktig for norske kommuner å vite hvor problemet er størst

22 Pilotprosjekt om testing av skadedata fra forsikringsbransjen for vurdering av klimasårbarhet og forebygging av klimarelatert naturskade i utvalgte kommuner

23 Bakgrunnen for pilotprosjektet NOU 2010:10 Tilpasing til eit klima kom med følgende forslag: Etablere en database til offentlig bruk og forskning med et samlet, anonymisert datagrunnlag over klimarelaterte skader fra forsikringsselskapene og Naturskadepoolen

24 Pilotprosjektet Teste muligheten for og nytten av at kommunene får tilgang til skadedata fra forsikringsbransjen Finansiert av Finans Norge og Klima- og miljødepartementet (ved Fremtidens Byer) Ti pilotkommuner (nei ni!) Forskere: Vestlandsforsking I samarbeid med NTNU geo

25 Organisering

26 Overordna mål og tematikk Overordna mål Avklare nytteverdien for kommunene ved å importere forsikringsskadedata i kommunens forvaltningssystemer (Gemini VA, GIS etc). Data som ble innhentet (i det enkelte forsikringsselskap): Vannskader (i hus) Tilbakeslags- og overvann ( utenifra ) Naturskade; skred, storm, flom og stormflo Sted/Husnr, og hva som er utbetalt NB: IKKE framtidige klimascenarioer: dette ønsket pilotkommunen å legger selv på selv

27 Gjennomføring/avklaring 1. Innhenting av skadedata 2. Visning av skadedata i kart 3. Bruk av skadedata i drift/vedlikehold/investering i offentlig infrastruktur 4. Kobling av skadedata med eksisterende kommunal data 5. Bruk av skadedata innen arealplanlegging 7. Vurdere kostnader og forventet nytte ved å ta i bruk skadedata 8. Interne og eksterne forutsetninger for å ta i bruk og få full nytte av skadedataene 9. Skadedata som bidrag til å oppfylle kommunenes plikter etter: plan- og bygningsloven sivilbeskyttelsesloven (ROS) naturskadeloven

28 Viktig å få skadene plottet på kart

29 Prosjektgjennomføring Forsikringsselskapene Finans Norge VF/NTNU Kommunen Skadedata Skadedata Skadedata Skadedata Sette sammen data Overføre data Import av data Analyse av data Bruk av data Underveis i prosjektet kom det fram begrensninger fra oppdragsgiver på offentlig presentasjon av skadedata på kart Dataene er derfor ikke prøvd i faktiske planprosesser bare internt og administrativt Dette gjøres nå i et samarbeidsprosjekt med Oslo VAV

30 Nærmere om innsamlede data Gjensidige, If, Tryg, SpareBank 1, Eika, Frende, DNB og KLP Utgjør en samlet norsk markedsandel på om lag 90 % Unikt: fra 2008 startet Finans Norge å innhente vannskadekoding som skiller ut «været» som skadeårsak ( står for ca 30% av vannskadene

31 Nøkkeldata for pilotkommunene Kommune Befolkning Naturskade proble GIS-verktøy Antall skader Andel geo-referert matikk Bærum Urban flom Gemini Ca. 71 % Fredrikstad Urban flom, stormflo Gjennomførte ikke piloten Gjennomførte ikke piloten Grue Flom langs vassdrag Geomedia, 286 Ca. 37 prosent Gemini Kongsvinger Flom langs vassdrag, urban flom Geomedia, Gemini Ca. 67 prosent Løten Flom langs vassdrag Gemini, GISLine 608 Ca. 48 prosent Nord-Odal Flom langs vassdrag Geomedia, 350 Ca. 38 prosent Gemini Ringsaker Flom langs vassdrag, urban flom GISLine, Gemini Ikke testet Stavanger Urban flom, stormflo KlimaGIS, GISLine, ArcGIS Ca. 70 prosent Tromsø Urban flom, stormflo ArcGIS Ca. 10 prosent, men bør kunne økes Trondheim Urban flom, stormflo, skred ArcGIS, Gemini Ca. 54 prosent

32 Erfaringer KRITISKE FORHOLD 1) Datakvalitet fra næringen? 2) Mulighet for geokoding? 3) Offentlighet? 4) Kommunal kompetanse og kapasitet? VURDERING AV NYTTEVERDI 1. Viktig bekrefting og utdyping av eksisterende lokal kunnskap særlig i områder som er eller i ferd med å bli fortettet nær vannveier 2. Inspirerer kommunen til mer systematikk på området særlig digitalisering av skadedata 3. Bidrag til å styrke tillitten mellom kommune og forsikringsnæring Forsikringsselskapene Finans Norge VF/NTNU Kommunen Skadedata Skadedata Skadedata Skadedata Sette sammen data Overføre data Import av data Analyse av data Bruk av data PROSJEKTDESIGN SOM MAN ROPER FÅR MAN SVAR? 1.Testet i «interesserte» kommuner - med muligens mindre grensenytte enn andre? 2.Ikke testet i offentlige planprosesser - gått glipp av mulig publikumsinteresse 3.Ikke testet opp mot forventninger om klimaendringer

33 Geokoding erfaringer og anbefalinger Geokoding ikke mulig for alle historiske hendelsene (krever en kombinasjon av automatisert og manuell re-koding) (dekningsgrad fra %) Likevel: dette gir et stort utvalg av hendelser (i alle fall for de store kommunene/de med gode GIS-verktøy) For at dette skal bli en fast ordning: Kommunene vil behøve hjelp til geokoding av de historiske hendelsene (spesielle hendelser/dato, typer skader) For fremtidige hendelser: takstmenn bør bli mer grundig når de stedfester skadedata og/eller bli utrustet med GPS Fordel om tilgjengelig programvare (esk Gemini) får en funksjonalitet for geokoding

34 Personvern og offentlighet Skadedata på adressenivå et krav fra kommunene Men - kart som vist til høyre kan ikke offentliggjøres i dag av to grunner 1. Sporing av enkeltindivider 2. Frykt fra forsikringsnæringen at dette kan påvirker konkurranseforhold dem imellom Det fins tekniske tiltak for å løse problem (1) se til høyre - mens problem (2) må løses på andre måter

35 Fra forsøk til ordning Hvordan sikre prioritering av tema? Flere kokker mer søl; eller styrking av en framtidig ordning? Andre (Jernbaneverket, Skrednett osv) Lagre data Andre brukere Årsak Skade Lagre data Formidle data Import av data Analyse Tiltak Forsikringsnæringen Hvem? Kommunen Endre rutiner for registrering av data (og dermed øke kvaliteten) Godta offentliggjøring av data Ansvar kostnad? Lagre data Integrering av hver enkelt kommune Kompetanse og kapasitet også i små kommuner?

36 Nasjonal database - forslag til skisse Innhente (og utlev) av data Hva slags forsikringsskadedata er av interesse for de ulike offentlige aktørene Nasjonal database Aktuelle offentlige myndigheter Nasjonal/Dept + direktorater Finans Norge (?) Historiske skadedata fra forsikringsselskapene 36 NVE =Kun flom + skreddata DSB= alt? Se egen foil MDIR=? Fylkesm= primært overvann + tilbakeslag? VA-sektor: Overvann + tilbakeslag Plansektor: NatCat + overvann Spørsmål: Kartverket koordinerer en nasjonal kartdatabase (men ingen myndighet tilsv direktorater. Kan skadedataene (etter hvert) bo der? Regional / Fylkemann (høring / innsigelse+ rådgivende for kommunene) Lokal/kommuner (Teknisk/VA + plansektor Info: Hver av de 428 kommuner og sektor har individuelle databaser. De største byene har avanserte GISverktøy som gjør det lettere å importere skadedataene. Kommunen har ingen tilknytning til eller mulighet for å innhente data fra noen nasjonal database annet enn kart fra KARTVEKET.

37 Mer informasjon Sluttrapporten Ferdig januar 2015 Se fra sluttseminaret den /06/skadeforsikringsdat a-viktig-for-kommunene/ Kontakt Eller Carlo Aall