Klimaendringene: Utfordringer sett fra Finans Norge. Mia Ebeltoft

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Klimaendringene: Utfordringer sett fra Finans Norge. Mia Ebeltoft"

Transkript

1 Klimaendringene: Utfordringer sett fra Finans Norge Mia Ebeltoft

2 GOVrisk: Dagens diskusjonstema Hvilke utfordringer klimaendringene representerer for dagens erstatningsordninger for naturskade. Påvirker erstatningsordningene kommunenes klimatilpasningsarbeid? Kan nye innretninger på erstatningsordninger bidra til at kommunenes klimatilpasningsarbeid vris i en enda mer forebyggende retning? 2

3 Klimaendringenes påvirkning på skadebildet 3

4 Stort problem allerede i dag... Flomhendelser vil øke med 40 % Overvannsskader med 100 %, 150%, 200%? For 3. gang! #æ! 4

5 Global trend Naturkatastofer og ekstremvær øker i takt med manmade - ulykker Kilde: Sigma Swiss Re 5

6 Globalt: Forsikret vs uforsikret 6

7 Norge: Naturskader lovpålagt system Landbruksdep Statens naturskadefond Justisdep. (Lov om Naturskadeforsikring) Norsk Naturskadepool /NNP Selskapet utligner naturskader mot NNP Ingen mandat for å tenkte klima eller forebygging! Skader som ikke dekket av NNP Skadeforsikringsselskap Skadelidte skadelidte Forebrygging av naturskader: NVE og kommunene (ROSanalyse/plan og bygningsloven) 7 7

8 To ulike forsikringssystemer Andre klimarelevante skader Priset individuelt (konkurranse) Naturskader: Solidarisk system samme pris Vannskader (overvann og tilbakeslag) Skader knyttet til strømbrudd Bilskader (grunnet nedbør/overvann og naturskader) Avbrudd (Business Interruption) Nytt: Brann grunnet tørre vintre Følgeskader (fuktskader i hus), brygger, tap av tomt, skader som ikke er dekket av boligforsikringen eller NNP Norsk Naturskadepool Naturskadeerstatningsloven 1.Ting i Norge som er forsikret mot brannskade, er også forsikret mot naturskade, dersom skaden på vedkommende ting ikke dekkes av annen forsikring. Med naturskade forstås skade som direkte skyldes naturulykke, så som skred, storm, flom, stormflo, jordskjelv eller vulkanutbrudd. Det enkelte selskapet skal kun betale egen markdesansdel utligning via Norsk Naturskadepool (NNP) Obligatorisk medlemskap for alle selskaper som selger brannforsikrings i Norge Premie settes av NNP styre basert på historiske data, ikke prognoser i fremtiden (klimascenarioer). I dag: 7 promille hav husforsikring. Statens Naturskadefond 1.Statens naturskadefond har til oppgave å yte erstatning for naturskader i de tilfeller hvor det ikke er adgang til å forsikre seg mot skaden ved en alminnelig forsikring. Fondet kan ikke yte erstatning dersom skadelidte faktisk får dekket skaden av en forsikring. 8

9 Norge: vannskader øker mest. 9

10 Vannskader har tatt igjen brannskader Kilde: VASK Erstatning i 1000 kr Vanninntrengning utenfra Tilbakeslag i ALT Andel = ,0 27 % = ,0 21 % = ,0 21 % = ,0 33 % = ,0 26 % = ,0 35 % Snitt årlig antall Kilde: 10

11 Vannskader vs naturskader Snitt årlig antall meldte skader Flomskader - NP 10 % Stormflo - NP 4 % Snitt årlig erstatning Stormflo - NP 8 % Vanninntrengning utenfra 59 % Flomskader - NP 25 % Vanninntrengning utenfra 43 % Tilbakeslag/ stopp i avløp. 27 % Tilbakeslag/ stopp i avløp. 24 % Kilde: Finans Norge 11

12 Trend Norge Erstatningsutbetalinger Vanninntrengning utenfra Tilbakeslag, stopp i avløp Flom (NP) Stormflo NP)

13 Trend Norge... Antall meldte skader Vanninntrengning utenfra Tilbakeslag, stopp i avløp Flom (NP) Stormflo NP) Kilde: Finans Norge og 13

14 Hvorfor liten fokus hos kommunestyret? Hallo igjen Mia! Jeg har sjekket ut med etatslederne i byutvikling og status er: Klimarelaterte hendelser synliggjøres i liten grad i budsjettene bortsett fra VA-etatens budsjett. BUDSKAP NR 3: Vi må synliggjøre de totale kostnadene av klimaeffekten også i kommunene 14

15 Totale samfunnskostnader må synliggjøres Forsikringsselskapene (private eiendommer, strømbrudd, brann, motorvogner, kommunale bygninger, avbrudd ) Norsk Naturskadepool Statens naturskadefond Jernbaneverket Statens vegvesen Kommunene (veier, bygninger, VA ) Ekstratilskudd fra Fylkesmannen+ NVE Rettsaker og tvister om ansvar Andre økonomiske forhold ikke minst hva koster de ikke-økonomiske kostnadene for alle innbyggerne som blir berørt? undergraver fokus og diskusjon 15

16 Spørsmål: Hvilke utfordringer klimaendringene representerer for dagens erstatningsordninger for naturskade? Fra et forsikringsperspektiv: Svar: Naturskader = Ingen. Alle betaler det samme/ingen risikoprising. Fins ingen mandat for forebygging. Premien settes opp. Overvann (og tilbakeslag) = Foreløpig ingen. Prises individuelt. Kan bli dyrere for de som bor i risikoområder. 16

17 Klimatilpasningen: Hva er samfunnsoptimalt? Hvor bør ansvaret ligge, og pengestrømme gå? Direkte og indirekte vannrelaterte utgifter Forsikring erstatninger skader, vedlikehold og forebygging Kommune - egen risiko - verditap av bolig - driftstap Premier Skatt & avgift - egen forbygging Regningen ender (uansett) hos borgere og virksomheter!

18 Spørsmål: Påvirker erstatningsordningene kommunenes klimatilpasningsarbeid? 18

19 19

20 20

21 21

22 En sovepute for kommuner! "Insurers in Norway have suboptimal reasons to reduce the risk of damage due to natural hazards. Most insurers appear to be aware of the system trap situation characterizing this arrangement; however, the spreading of loss works so well that these insurers are not incentivized to change the current arrangement. Instead, this functions as a direct disincentive in adapting the wider society to environmental changes and thus securing civil protections for Norwegian Citizens². Gjuvsland, Kjersti Regimes Spreading Moral Hazard? The Case of the Natural Disaster Insurance in Norway. Submitted

23 Spørsmål Kan nye innretninger på erstatningsordninger bidra til at kommunenes klimatilpasningsarbeid vris i en enda mer forebyggende retning? 23

24 Bruk av skadedata i forebygging «For å styrkje arbeidet med tilpassinga til klima-endringane i forsikringsnæringa og forsikringsordningane si rolle i klimatilpassingsarbeidet tilrår utvalet: Etablere ein database til offentleg bruk og forsking med eit samla, anonymisert datagrunnlag over klimarelaterte skadar frå forsikringsselskapa og Naturskadepoolen» 24

25 For å kunne gjøre tiltak og prioritere: Kommunen må vite hvor problemet er størst (sårbare området)! 25

26 Hvorfor trenger kommunen skadeforsikringsdata? NOU2010:10 eit klima i endring foreslå nasjonal database: en oppfordring til Regjeringen. Kommunene ikke har slik skadedata, og få kommuner systematiserer og benytter egne skadedata i forebygging. KOSTRA viser få skader og forsikringsselskapene har alle. Kommunen etterlyser selv disse dataene (Men forsikringsselskaper har så langt sagt nei pga personvernhensyn.) 26

27 Mål: Pilotprosjektet i regi av Teste muligheten for, og avklare nytten av at kommunene får tilgang til skadedata fra forsikringsbransjen Finansiert av: Finans Norge og Framtidens Byer (Klima- og miljødepartementet) Finans Norge Ni pilotkommuner + Oslo i høst Forskere: Vestlandsforskning og NTNU Geo 27

28 Pilotprosjektet i regi av Finans Norge Prosjektets hovedkonklusjon : Nyttig for kommunene å få tilgang til forsikringsnæringens skadestatistikk. Dette styrker kommunenes arbeid for å forebygge vannskader og naturskader på følgende områder: Generelt Styrker samarbeidet med forsikringsnæringen og innad i kommunen Får frem kunnskap om risikoområder man ikke var klar over Styrker samarbeidet mellom viktige aktører både innad i kommunene og på nasjonalt nivå Fører til kompetansedeling og nye nettverk mellom sentrale aktører Arealplanlegging Styrker kunnskapsgrunnlaget for lokalisering av ny utbygging til områder med minst mulig risiko for naturskade og vannskade (?) Styrker kunnskapsgrunnlaget for prioritering av sikringstiltak Utbygging og drift av vann og avløp Styrker kunnskapsgrunnlaget for prioritering av drift, vedlikehold, utbedring og nyinvesteringer Styrker grunnlaget for samarbeid innad i kommunen, særlig mellom vann/avløps- og planavdelinga Offentlig infrastruktur Styrker kunnskapsgrunnlaget for prioritering av sikringstiltak Beredskap Styrker kunnskapsgrunnlag for Risiko- og sårbarhetsanalyser 28

29 Hvordan benytte skadedata i nasjonal / kommunal risikostyring? Type forsikringsskadedata som er av interesse for de ulike offentlige aktørene Aktuelle offentlige myndigheter Innhente (og utlev) av data + til forskning (NVE, DSB, met.no. Sintef/NTNU, NBMU, Vestlandsforsk Nasjonal/Dept + direktorater Finans Norge (?) Historiske skadedata fra forsikringsselskapene 29 NVE = Flom + skreddata DSB= Kunnskapsdatabase MDIR=? Fylkesm= alle? VA-sektor: Overvann + tilbakeslag Plansektor: NatCat + overvann Spørsmål: Kan dataene legges under Kartverket? Regional / Fylkemann (høring / innsigelse+ rådgivende for kommunene +, fylkes risiko og sårbahetsanalyse/ros) Lokal/kommuner (Teknisk/VA + plansektor, arealplanlegging, ROS, VA-plan,/investering/drift, bygg- og eiendomsforvaltning) Info: Hver av de 428 kommuner og sektor har individuelle databaser. De største byene har avanserte GIS-verktøy som gjør det lettere å importere skadedataene. Kommunene henter store datamengder fra SSB og KOSTRA. Forsikringsdata hos Statens kartverk betyr at man følger statlige retningslinjer for kartfesting av data slik at kommunene enkelt kan bruke data i sine ulike GIS systemer.

30 Budskap: Trenger en nasjonal risiko- og skadedatabase. Fra pilot til hovedprosjekt? Hvem tar ballen? Premisser: Kommunene må tydeliggjøre nytteverdien Nasjonale myndigheter og kommunens interesseorganer (KS og Norsk Vann) må viser sterkere interesse Forsikring kommer ikke til å finansierer eller ta ballen videre (alene) 30

31 Estimates of future losses are hampered by low quality historical data. We must measure losses better! EU expert working group on disaster damage and loss data: Guidance for Recording and Sharing Disaster Damage and Loss Data Towards the development of operational indicators to translate the Sendai Framework into action. Public authorities, universities/research institutions, UN/UNISDR and insurance. (Joined and worked together in end of march 2015) 31

Behov for gode kjøreregler for overvannshåndtering: Ansvar, rammebetingelser, virkemidler. Veien mot en NOU. Pura 15.9.15.

Behov for gode kjøreregler for overvannshåndtering: Ansvar, rammebetingelser, virkemidler. Veien mot en NOU. Pura 15.9.15. Behov for gode kjøreregler for overvannshåndtering: Ansvar, rammebetingelser, virkemidler. Veien mot en NOU. Pura 15.9.15 Mia Ebeltoft Hva er dagens situasjon? Klimaendringene hyppigere og kraftigere nedbør

Detaljer

Krav, forventninger og bidrag fra forsikring i klimaendringene

Krav, forventninger og bidrag fra forsikring i klimaendringene KLIMA VÅRT FELLES ANSVAR Krav, forventninger og bidrag fra forsikring i klimaendringene Mia Ebeltoft 6 mai 19.03.2014 Hvem er Finans Norge? Bankkunder: 4,5 millioner innskuddskunder 1,5 millioner med boliglån

Detaljer

KLIMA VÅRT FELLES ANSVAR

KLIMA VÅRT FELLES ANSVAR KLIMA VÅRT FELLES ANSVAR Hva gjør forsikringsbransjen? Hvordan kan vi samarbeide? Hvilken nytte kan kommuner ha av forsikringsselskapenes skadestatistikk? Mia Ebeltoft 1 KLIMA VÅRT FELLES ANSVAR Først:

Detaljer

Kan tilgang til forsikringsdata være nyttig for en kommune?

Kan tilgang til forsikringsdata være nyttig for en kommune? KLIMA VÅRT FELLES ANSVAR Kan tilgang til forsikringsdata være nyttig for en kommune? mia.ebeltoft@fno.no 14.10.2014 1 14.10.2014 2 Hvem er Finans Norge? Bankkunder: 4,5 millioner innskuddskunder 1,5 millioner

Detaljer

Overvann og forsikring fra et forsikringsståsted - NOU2015:16 om overvann og klima

Overvann og forsikring fra et forsikringsståsted - NOU2015:16 om overvann og klima Overvann og forsikring fra et forsikringsståsted - NOU2015:16 om overvann og klima Mia Ebeltoft Fagsjef/Advokat Forsikringsforeningen 30.11.16 Årsak: global oppvarming gir mer regn og endringer i klima

Detaljer

FORSIKRINGSBRANSJENS FORVENTNINGER TIL OFFENTLIGE MYNDIGHETERS FOREBYGGING OG BEREDSKAP. Terje Haug

FORSIKRINGSBRANSJENS FORVENTNINGER TIL OFFENTLIGE MYNDIGHETERS FOREBYGGING OG BEREDSKAP. Terje Haug FORSIKRINGSBRANSJENS FORVENTNINGER TIL OFFENTLIGE MYNDIGHETERS FOREBYGGING OG BEREDSKAP. Terje Haug Statens Park i Tønsberg, 18. juni 2014 http://ww.rb.no/lale_nyheter/article6067913.ece 23.06.2014 2 Hvem

Detaljer

KLIMAENDRINGER GIR OSS NYE UTFORDRINGER SOM KREVER NYE LØSNINGER

KLIMAENDRINGER GIR OSS NYE UTFORDRINGER SOM KREVER NYE LØSNINGER KLIMAENDRINGER GIR OSS NYE UTFORDRINGER SOM KREVER NYE LØSNINGER - BRUK AV FORSIKRINGSDATA I FOREBYGGENDE ARBEID Mia Ebeltoft Ass fagdirektør FNO Finansnæringens Fellesorganisasjon Nytt navn fra 2013:

Detaljer

Klimaendringer og skadeforsikring Våre erfaringer, tanker om fremtiden og hvordan skadeforsikring kan bidra. Steffen Gjørva 8.

Klimaendringer og skadeforsikring Våre erfaringer, tanker om fremtiden og hvordan skadeforsikring kan bidra. Steffen Gjørva 8. Klimaendringer og skadeforsikring Våre erfaringer, tanker om fremtiden og hvordan skadeforsikring kan bidra Steffen Gjørva 8. mai 2017 1 2 Et klima i endring Først noen generelle kommentarer 3 Paris-avtalen

Detaljer

Overvann, flom, ras og ekstremvær - Hva er forsikringsbransjen opptatt av?

Overvann, flom, ras og ekstremvær - Hva er forsikringsbransjen opptatt av? Overvann, flom, ras og ekstremvær - Hva er forsikringsbransjen opptatt av? Av Synnøve Folkvord, fagsjef Norsk Naturskadepool Mine temaer for innlegget: Norsk Naturskadepools ansvarsområde en solidarisk

Detaljer

Forsikring og forsikringsdata som plangrunnlag for forebygging. mia.ebeltoft@fno.no

Forsikring og forsikringsdata som plangrunnlag for forebygging. mia.ebeltoft@fno.no Forsikring og forsikringsdata som plangrunnlag for forebygging mia.ebeltoft@fno.no VA juss, Tekna 26. nov.2014 1 Klimaendringene og skadebildet 2 Dette er dagens situasjon. Klimaendringen tilsier minst

Detaljer

Klimaendringer og økt ekstremvær forsikringsbar risiko? Tromsø 20. mars 2012 Tom Anders Stenbro, Tryg Forsikring

Klimaendringer og økt ekstremvær forsikringsbar risiko? Tromsø 20. mars 2012 Tom Anders Stenbro, Tryg Forsikring Klimaendringer og økt ekstremvær forsikringsbar risiko? Tromsø 20. mars 2012 Tom Anders Stenbro, Tryg Forsikring Finansnæringen under press internasjonalt - Occupy Wall Street kampanjer i USA og store

Detaljer

Del I Økt risiko for natur og overvannskader NOU2015:16 gir føringer. Del II Behov for bedre risikoforståelse i kommunene hvordan kan forsikring bidra

Del I Økt risiko for natur og overvannskader NOU2015:16 gir føringer. Del II Behov for bedre risikoforståelse i kommunene hvordan kan forsikring bidra Del I Økt risiko for natur og overvannskader NOU2015:16 gir føringer Del II Behov for bedre risikoforståelse i kommunene hvordan kan forsikring bidra Fylkesmannen, Nordland klimatilpasning 7 april 2016

Detaljer

KLIMAENDRINGER GIR OSS NYE UTFORDRINGER SOM KREVER NYE LØSNINGER - BRUK AV FORSIKRINGSDATA I FOREBYGGENDE ARBEID.

KLIMAENDRINGER GIR OSS NYE UTFORDRINGER SOM KREVER NYE LØSNINGER - BRUK AV FORSIKRINGSDATA I FOREBYGGENDE ARBEID. KLIMAENDRINGER GIR OSS NYE UTFORDRINGER SOM KREVER NYE LØSNINGER - BRUK AV FORSIKRINGSDATA I FOREBYGGENDE ARBEID. Mia Ebeltoft FNO Finansnæringens Fellesorganisasjon (Snart kalt Finans Norge!) Bransjeorganisasjon

Detaljer

Juridiske rammer for det kommunale ansvaret med klimatilpassing

Juridiske rammer for det kommunale ansvaret med klimatilpassing KLIMA VÅRT FELLES ANSVAR Plankonferanse i Hordaland 2014 Juridiske rammer for det kommunale ansvaret med klimatilpassing mia.ebeltoft@fno.no 29.10.2014 1 Hvem er? 29.10.2014 2 Hvem er Finans Norge? Bankkunder:

Detaljer

Nordisk Forsikringstidskrift 3/2014

Nordisk Forsikringstidskrift 3/2014 Klima på dagsorden: Kan forsikringsdata bidra til et mer robust samfunn? De fleste har vel nå fått med seg at klimaendringene ikke bare er noe som vil skje en gang i fremtiden. Endringene er her allerede!

Detaljer

Presentasjon på møte mellom NIFS og AREALKLIM prosjektet Oslo, Jernbaneverket, 05.11.2014. Carlo Aall

Presentasjon på møte mellom NIFS og AREALKLIM prosjektet Oslo, Jernbaneverket, 05.11.2014. Carlo Aall Lønner det seg å forebygge mot naturskade? Presentasjon av prosjektet "Naturskader kostnader ved forebygging vs. gjenoppbygging av kommunalt eid infrastruktur" finansiert av KS FoU Carlo Aall Presentasjon

Detaljer

Kan offentlig tilgang til skadestatistikk fra forsikringsnæringen styrke kommunenes arbeid med å forebygge naturskade?

Kan offentlig tilgang til skadestatistikk fra forsikringsnæringen styrke kommunenes arbeid med å forebygge naturskade? Kan offentlig tilgang til skadestatistikk fra forsikringsnæringen styrke kommunenes arbeid med å forebygge naturskade? Presentasjon på møte mellom NIFS og AREALKLIM prosjektet Oslo, Jernbaneverket, 05.11.2014

Detaljer

Presentasjon i et møte med Statens naturskadefond Sogndal, 16.9. 2015

Presentasjon i et møte med Statens naturskadefond Sogndal, 16.9. 2015 Funn fra et nylig avsluttet prosjekt for KS og NIFS om utvikling av en metode for sammenligning av kostnader med forebygging og gjenoppretting av skader fra ekstremværhendelser Presentasjon i et møte med

Detaljer

Når ulykken har skjedd. Hvordan en naturskade håndteres

Når ulykken har skjedd. Hvordan en naturskade håndteres Når ulykken har skjedd Hvordan en naturskade håndteres Forsikringsselskapet har ansvar for: Kunden førstehjelp/redning (akutt-tiltak) informasjon generell fremdrift i forsikringssaken kontakt med andre

Detaljer

NATURSKADER OG OVERVANN I FORSIKRING. HVA FOKUSERER SELSKAPENE PÅ VED REGRESS

NATURSKADER OG OVERVANN I FORSIKRING. HVA FOKUSERER SELSKAPENE PÅ VED REGRESS NATURSKADER OG OVERVANN I FORSIKRING. HVA FOKUSERER SELSKAPENE PÅ VED REGRESS Mia Ebeltoft VA-dagenen midtnorge sept 2012 FNO Finansnæringens Fellesorganisasjon Bransjeorganisasjon stiftet 1. januar 2010

Detaljer

Nordisk försäkringstidskrift 3/2012. Forsikringsnæringens tilpasning til et endret klima

Nordisk försäkringstidskrift 3/2012. Forsikringsnæringens tilpasning til et endret klima Forsikringsnæringens tilpasning til et endret klima Forsikringsnæringen har, og skal ha, en sentral rolle i tilpasningsarbeidet knyttet til et endret klima. Naturskader og vannskader skal fortsatt være

Detaljer

Veiledere og prosjekter

Veiledere og prosjekter Veiledere og prosjekter Nettverkssamling Sandnes 16.April 2013 Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar Veiledere Veileder nettportalen De viktigste veilederne Kunnskapsgrunnlaget Klimaendringer

Detaljer

Høringsuttalelse - NOU2015:16 overvann i byer og tettsteder problem og ressurs

Høringsuttalelse - NOU2015:16 overvann i byer og tettsteder problem og ressurs Klima- og miljødepartementet Postboks 8013 Dep 0030 OSLO Dato: 06.05.2016 Vår ref.: 16-202 Deres ref.: 14/618 Høringsuttalelse - NOU2015:16 overvann i byer og tettsteder problem og ressurs Oppsummering

Detaljer

Klimatilpassingskonferanse Sogndal - 3. mai 2016

Klimatilpassingskonferanse Sogndal - 3. mai 2016 Klimatilpassingskonferanse Sogndal - 3. mai 2016 Klimatilpassing av infrastruktur? Lønsemd, rammevilkår og føresetnader Ole Jørgen Grann, spesialrådgiver, KS Norge bruker 10 x mer på reparasjon enn på

Detaljer

Presentasjon av arbeidet med gjennomgang av naturskadeloven

Presentasjon av arbeidet med gjennomgang av naturskadeloven Presentasjon av arbeidet med gjennomgang av naturskadeloven Forholdet til ekstremvær og klimaendring Staten landbruksforvaltning Seniorrådgiver Tron R. Bøe Naturskadeordningen kort historie Store ulykker

Detaljer

Forebygging er lønnsomt

Forebygging er lønnsomt Forebygging er lønnsomt Funn fra et prosjekt for KS og NIFS om utvikling av en metode for sammenligning av kostnader med forebygging og gjenoppretting av skader fra ekstremværhendelser Presentasjon for

Detaljer

Klima og forsikring ansvar og rollefordeling

Klima og forsikring ansvar og rollefordeling Klima og forsikring ansvar og rollefordeling - Et risikolandskap i endring Tromsø 23. november 2012 Tom Anders Stenbro 2 Evnen til å bære risiko forsikring i en velferdskontekst For forsikringstaker: Sikkerhet/trygghet

Detaljer

Samfunnssikkerhet og klimatilpasning i kommunal planlegging

Samfunnssikkerhet og klimatilpasning i kommunal planlegging Samfunnssikkerhet og klimatilpasning i kommunal planlegging Planseminar Vestfold Guro Andersen 3. Desember 2015 DSB og klimatilpasning Kort om DSB Klimatilpasning og samfunnssikkerhet Ny bebyggelse Eksisterende

Detaljer

Planlegge for klimaendringer

Planlegge for klimaendringer Planlegge for klimaendringer Arealplansamling Finnmark 23.oktober 2013 Guro Andersen DSB Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar Mål med klimatilpasningsarbeidet Hensynet til et endret klima må

Detaljer

OVERVANN, FLOM, RAS OG EKSTREMVÆR - DAGMAR ENKELTE KOMMUNER KAN RISIKERE REGRESS! HVA ER FORSIKRINGSBRANSJEN OPPTATT AV OG HVORFOR?

OVERVANN, FLOM, RAS OG EKSTREMVÆR - DAGMAR ENKELTE KOMMUNER KAN RISIKERE REGRESS! HVA ER FORSIKRINGSBRANSJEN OPPTATT AV OG HVORFOR? OVERVANN, FLOM, RAS OG EKSTREMVÆR - DAGMAR ENKELTE KOMMUNER KAN RISIKERE REGRESS! HVA ER FORSIKRINGSBRANSJEN OPPTATT AV OG HVORFOR? Mia Ebeltoft Konferanse 12. juni 2012 Klimatilpasning og overvannshåndtering

Detaljer

Velkommen til Fagseminar om Klimatilpasning

Velkommen til Fagseminar om Klimatilpasning Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Velkommen til Fagseminar om Klimatilpasning DSB Sør-Trøndelag fylkeskommune Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Klimatilpasningsseminar Fylkesberedskapssjef

Detaljer

Klimaendringer og kritisk infrastruktur.

Klimaendringer og kritisk infrastruktur. Klimaendringer og kritisk infrastruktur. Det nasjonale klimatilpasningssekretariatet og programmet Framtidens byer er initiativ for å tilpasse seg klimaendringene. Hva konkret bør man gjøre? Trondheim

Detaljer

Huseiernes Landsforbund - Ekstremvær 18. mars 2015

Huseiernes Landsforbund - Ekstremvær 18. mars 2015 Tema i Hus&Bolig nr. 5/2015 Ekstremvær hva skjer med klimaet? hva er egentlig en naturskade? hva dekker forsikringene mine? hva bør jeg passe på selv? Historisk punkt nås i 2015: Jorden én grad varmere

Detaljer

Verktøy for kommunenes arbeid med klimatilpasning

Verktøy for kommunenes arbeid med klimatilpasning Verktøy for kommunenes arbeid med klimatilpasning Gry Backe Seniorrådgiver Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 47467582 gry.backe@dsb.no 1 Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

Detaljer

KLIMAENDRINGER OG NATURSKADE FOREBYGGING ELLER ERSTATNING?

KLIMAENDRINGER OG NATURSKADE FOREBYGGING ELLER ERSTATNING? KLIMAENDRINGER OG NATURSKADE FOREBYGGING ELLER ERSTATNING? UTFORDRINGER SETT FRA STATENS NATURSKADEFOND SEMINAR NIBR 20.4.2015 SAMARBEID FOR HÅNDTERING AV NATURFARER Forebygging Beredskap Krisehåndtering

Detaljer

NOU:10 Tilpassing til eit klima i endring Overvannshåndtering og klimatilpasning

NOU:10 Tilpassing til eit klima i endring Overvannshåndtering og klimatilpasning NOU:10 Tilpassing til eit klima i endring Overvannshåndtering og klimatilpasning Cathrine Andersen Seniorrådgiver Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Klimatilpasning i Norge - historikk Nasjonal

Detaljer

Samfunnsplanlegging for rådmenn. Solastrand hotell 14.januar 2016. Guro Andersen Seniorrådgiver DSB

Samfunnsplanlegging for rådmenn. Solastrand hotell 14.januar 2016. Guro Andersen Seniorrådgiver DSB Samfunnsplanlegging for rådmenn Solastrand hotell 14.januar 2016 Guro Andersen Seniorrådgiver DSB Hva skal jeg snakke om? Kort om DSB Helhetlig og systematisk samfunnssikkerhetsarbeid: Kommunal beredskapsplikt

Detaljer

Ny naturskadeerstatningslov ny organisering. 15. Mars 2017 Fylkesmannen i Oppland

Ny naturskadeerstatningslov ny organisering. 15. Mars 2017 Fylkesmannen i Oppland Ny naturskadeerstatningslov ny organisering 15. Mars 2017 Fylkesmannen i Oppland Beredskap Ett av kjennetegnene ved et velfungerende samfunn er god beredskap: Forutse mulige ulykker og kriser Forhindre

Detaljer

INNLEDNING TIL OPPSTARTSAMLING I PROSJEKTET FREMTIDENS KLIMA (AREALKLIM) C l A ll Carlo Aall Vestlandsforsking

INNLEDNING TIL OPPSTARTSAMLING I PROSJEKTET FREMTIDENS KLIMA (AREALKLIM) C l A ll Carlo Aall Vestlandsforsking INNLEDNING TIL OPPSTARTSAMLING I PROSJEKTET AREALPLANLEGGING OG BEREDSKAP FOR FREMTIDENS KLIMA (AREALKLIM) C l A ll Carlo Aall Vestlandsforsking Overordna tematikk Klimaendringer Klima Endringsprosesser

Detaljer

Forebygging eller bare reparasjon? Naturskader og klimatilpasning

Forebygging eller bare reparasjon? Naturskader og klimatilpasning Forebygging eller bare reparasjon? Naturskader og klimatilpasning November 2015 Notatet er en kortversjon av KS-FoU 2015: «Føre-var, etter-snar eller på stedet hvil? Hvordan vurdere kostnader ved forebygging

Detaljer

Samfunnssikkerhet. Jon A. Lea direktør DSB

Samfunnssikkerhet. Jon A. Lea direktør DSB Samfunnssikkerhet 2015 Jon A. Lea direktør DSB DSBs visjon Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Hendelser den siste tiden Ekstremværene «Jorun», «Kyrre», «Lena», «Mons» og «Nina» Oversvømmelser

Detaljer

Overvann -risiko og sårbarhet

Overvann -risiko og sårbarhet Overvann -risiko og sårbarhet 03.06.2016 1 Struktur Litt om overvann Rammer Plan og ros ønsker 2 Overvann: overflateavrenning pga nedbør eller smeltevann oversvømmelse/urban flom Tilbakeslag og vanninntrengning

Detaljer

Hovedpunkter i FN-klimapanels rapport om ekstremværhendelser og om Klifs roller

Hovedpunkter i FN-klimapanels rapport om ekstremværhendelser og om Klifs roller Hovedpunkter i FN-klimapanels rapport om ekstremværhendelser og om Klifs roller Framtidens byers storsamling 23. april 2012 Direktør Ellen Hambro Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) Direktorat under

Detaljer

Juridiske virkemidler. Juridisk rådgiver Elin Riise

Juridiske virkemidler. Juridisk rådgiver Elin Riise Juridiske virkemidler Juridisk rådgiver Elin Riise Fra klimatilpasning til håndtering av overvann x x Kommunens ansvar for å håndtere overvann Meld. St. 33 (2012-2013) Det er kommunen som har ansvar for

Detaljer

Klimatilpasning. : Byomforming 2009 Utfordringer for fremtidens byer : 6. 7. januar 2009

Klimatilpasning. : Byomforming 2009 Utfordringer for fremtidens byer : 6. 7. januar 2009 Klimatilpasning : Byomforming 2009 Utfordringer for fremtidens byer : 6. 7. januar 2009 Fagkoordinator Gry Backe, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Et trygt og robust samfunn der alle tar

Detaljer

Landbruks- og matdepartementet Postboks 8007 Dep 0030 Oslo Dato: Vår ref.: Deres ref.: 15/219-

Landbruks- og matdepartementet Postboks 8007 Dep 0030 Oslo Dato: Vår ref.: Deres ref.: 15/219- Landbruks- og matdepartementet Postboks 8007 Dep 0030 Oslo Dato: 07.03.2016 Vår ref.: Deres ref.: 15/219- Høringsbrev forslag til ny naturskadeforskrift ref. 15/219- Vi viser til e-post av 10.12.2015 hvor

Detaljer

Kort om Campbell & Co

Kort om Campbell & Co Kort om Campbell & Co Kontorer Hamar og Gjøvik Moelv og Raufoss (Brumunddal og Trondheim) Lokal forankring 18 advokater 4 kontoransatte inkl. daglig leder Ambisjoner om ytterligere vekst www.campbellco.no

Detaljer

Samfunnssikkerhet i kommunens arealplanlegging

Samfunnssikkerhet i kommunens arealplanlegging Samfunnssikkerhet i kommunens arealplanlegging Guro Andersen og Gunbjørg Kindem 2. desember 2015 Hva skal vi snakke om? Litt om DSB Kommunal beredskapsplikt helhetlig ROS Samfunnssikkerhet i planlegging

Detaljer

Tegningsretningslinjer for naturskadeforsikring

Tegningsretningslinjer for naturskadeforsikring Tegningsretningslinjer for naturskadeforsikring Hva naturskadeforsikringen kan omfatte og hvordan premien skal beregnes Gjelder fra 1. januar 2016 Avløser regler av 1. april 2012 1 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Behov for større investeringer og klarere ansvarsforhold

Behov for større investeringer og klarere ansvarsforhold Klimatilpasning av overvann og tilbakeslagsskader: Behov for større investeringer og klarere ansvarsforhold Flom, overvann og tilbakeslagsskader i hus og kjellere er et økende problem nærmest verden over.

Detaljer

Er det mulig å forberede seg på neste flom?

Er det mulig å forberede seg på neste flom? 1 Er det mulig å forberede seg på neste flom? Dr. Kristina Heilemann, Aboutpixel.de, Sven Brentrup SINTEF-seminar: Er klimatilpasning mulig? 13. mars 2012, Radisson Blu Scandinavia Hotel, Oslo 1 2 Innhold

Detaljer

Føre var, etter-snar eller på stedet hvil?

Føre var, etter-snar eller på stedet hvil? Føre var, etter-snar eller på stedet hvil? Om hvordan vurdere kostnader ved forebygging ved naturskader Presentasjon for Direktoratet for Samfunnssikkerhet og Beredskap (DSB) sitt Erfaringsseminar Tønsberg

Detaljer

Tilpasning til klimaendringer

Tilpasning til klimaendringer Tilpasning til klimaendringer Framtidens byer 21.august 2008 Seniorrådgiver Cathrine Andersen, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Klimaet er

Detaljer

AdaptCRVA Risiko, klima og infrastruktur

AdaptCRVA Risiko, klima og infrastruktur 1 AdaptCRVA Risiko, klima og infrastruktur Kristina Heilemann, Linmei Ni Aboutpixel.de, Sven Brentrup SAMRISK Årskonferanse 2010 14.-15 oktober 2010, Universitet Stavanger SINTEF Byggforsk 1 2 Innhold

Detaljer

Lokal klimatilpasning til et klima i endring. Visualisering av havnivåstigning og stormflo i KlimaGIS

Lokal klimatilpasning til et klima i endring. Visualisering av havnivåstigning og stormflo i KlimaGIS Lokal klimatilpasning til et klima i endring. Visualisering av havnivåstigning og stormflo i KlimaGIS Tromsø kommune, Torben Marthinus, Hans Petter Tollefsen, 20. mars 2012 Klimaendringene er her! Hvem

Detaljer

Klimatilpasning i arealplanlegging. Videreutdanningstilbud ved HSF. Klimatilpassing i arealplanlegging

Klimatilpasning i arealplanlegging. Videreutdanningstilbud ved HSF. Klimatilpassing i arealplanlegging Klimatilpasning i arealplanlegging Videreutdanningstilbud ved HSF Klimatilpassing i arealplanlegging Eli Heiberg Møte med Statens naturskadefond 16 sept. 2015 Klimatilpasning i arealplanlegging 10 studiepoeng

Detaljer

Klimaendringene. - nye utfordringer for forsikring? Elisabeth Nyeggen - Gjensidige Forsikring

Klimaendringene. - nye utfordringer for forsikring? Elisabeth Nyeggen - Gjensidige Forsikring Klimaendringene - nye utfordringer for forsikring? Elisabeth Nyeggen - Gjensidige Forsikring 1 Sommer i Norge 2007 Varmere - våtere villere 2.500 forskere har slått alarm. Millioner av mennesker rammes

Detaljer

Kartlegging av arbeidet med havnivåstigning i Framtidens byer

Kartlegging av arbeidet med havnivåstigning i Framtidens byer Kartlegging av arbeidet med havnivåstigning i Framtidens byer Oppsummering av undersøkelse gjennomført i desember 2009 Gry Backe fagkoordinator Hensikt Hvordan forholder byene seg til havnivåstigning og

Detaljer

Flom- og skredfare i arealplanleggingen. Steinar Schanche, Seksjon for areal og sikring, Skred- og vassdragsavdelingen

Flom- og skredfare i arealplanleggingen. Steinar Schanche, Seksjon for areal og sikring, Skred- og vassdragsavdelingen Flom- og skredfare i arealplanleggingen Steinar Schanche, Seksjon for areal og sikring, Skred- og vassdragsavdelingen Allmenne, velkjente metoder for å håndtere farer 1. Skaff deg kunnskap om farene hvor,

Detaljer

Høringsuttalelse - Forslag til ny lov om sikring mot og erstatning for naturskader (naturskadeloven)

Høringsuttalelse - Forslag til ny lov om sikring mot og erstatning for naturskader (naturskadeloven) Norwegian Natural Pcrils Pool Finansnæringens Fellesorganisasjon Landbruks- og matdepartementet Postboks 8007 Dep. 0030 OSLO Dato: 14.01.2010 Vår ref.: 09-8577/SFA/SKP Deres ref.:200800093-eie Høringsuttalelse

Detaljer

Klimaendringer sett fra forsikringsbransjen

Klimaendringer sett fra forsikringsbransjen Klimaendringer sett fra forsikringsbransjen fra nationen.no 2 3 4 fra dn.no 5 Overvann Flom Storm Snøras Frost Stormflo Tilbakeslag Jord- og steinras fra dn.no 6 FORSIKRING STAT/KOMMUNE Hvor er det naturlig

Detaljer

Ansvarsfordeling mellom kommune og stat i arbeidet med klimatilpasning

Ansvarsfordeling mellom kommune og stat i arbeidet med klimatilpasning Ansvarsfordeling mellom kommune og stat i arbeidet med klimatilpasning Eli Heiberg, Høgskulen i Sogn og Fjordane Årssamling i Arealklim-prosjektet, Leikanger 20 21 november 2012 Bakgrunn og formål Foredraget

Detaljer

Klimatilpasning Norge

Klimatilpasning Norge Klimatilpasning Norge Klimatilpasning Norge ble opprettet i mai 2007 og er et ledd i regjeringens satsing på klimatilpasning. Arbeidet koordineres av en gruppe som består av representanter for 13 departementer.

Detaljer

Klimaendringer. Nye utfordringer for forsikringsbransjen. Elisabeth Nyeggen, Gjensidige Forsikring Ola Haug, Norsk Regnesentral

Klimaendringer. Nye utfordringer for forsikringsbransjen. Elisabeth Nyeggen, Gjensidige Forsikring Ola Haug, Norsk Regnesentral Klimaendringer Nye utfordringer for forsikringsbransjen Elisabeth Nyeggen, Gjensidige Forsikring Ola Haug, Norsk Regnesentral 1 Trusselbildet Varmere, våtere noen ganger tørrere ikke så mye mer vind RegClim

Detaljer

Politiske føringer og nyheter - NVEs rolle innen arealplanlegging

Politiske føringer og nyheter - NVEs rolle innen arealplanlegging Politiske føringer og nyheter - NVEs rolle innen arealplanlegging Hallvard Berg seniorrådgiver, Skred- og vassdragsavdelingen Kommunesamling Sarpsborg, 15.okt 2014 Ny regjering kommunalpolitikk Det er

Detaljer

Hvordan arbeider vi med ROS og klimautfordringer i hverdagen? Hvilke konsekvenser har dette arbeidet for planlegging og forebygging?

Hvordan arbeider vi med ROS og klimautfordringer i hverdagen? Hvilke konsekvenser har dette arbeidet for planlegging og forebygging? Hva nytt skjer i Bergen. Vann, Avløp og Overvann. Hvordan arbeider vi med ROS og klimautfordringer i hverdagen? Hvilke konsekvenser har dette arbeidet for planlegging og forebygging? MARE-prosjektet EU-

Detaljer

Nøkkeltall for norsk forsikring. Livsforsikring, pensjon og skadeforsikring 2014

Nøkkeltall for norsk forsikring. Livsforsikring, pensjon og skadeforsikring 2014 Nøkkeltall for norsk forsikring Livsforsikring, pensjon og skadeforsikring 2014 Fakta om Finans Norge Finans Norge ble etablert i 2010 av Sparebankforeningen og Finansnæringens Hovedorganisasjon. Finans

Detaljer

stortingsmelding om flom og skred

stortingsmelding om flom og skred Naturfareprosjektet og akseptabel risiko stortingsmelding om flom og skred Hallvard Berg Skred- og vassdragsavdelingen, NVE NIFS-seminar 13.6.2013 Risiko - akseptkriterier Risiko er et uttrykk for kombinasjonen

Detaljer

Vi tar det som gruppearbeid

Vi tar det som gruppearbeid Oppsummering Vi tar det som gruppearbeid Deler inn i fire grupper Den som sist hadde bursdag, er gruppeleder Vi møtes igjen i plenum kl 15.30. presis! I gruppearbeidet må alle si navnene sine før de tar

Detaljer

Konklusjoner fra sluttrapporten

Konklusjoner fra sluttrapporten Konklusjoner fra sluttrapporten P rosjektgruppen sammenstiller til slutt resultatene fra rapporten. De tre forholdene klimasårbarhet, klimatilpasning og hindringer for klimatilpasninsgsarbeidet blir oppsummert

Detaljer

Klimaprosjekt Troms: Lokal tilpasning til et klima i endring gjennom planlegging

Klimaprosjekt Troms: Lokal tilpasning til et klima i endring gjennom planlegging Klimaprosjekt Troms: Lokal tilpasning til et klima i endring gjennom planlegging Stormflo, Nordsjeteen Tromsø november 2011. Foto: Nordlys Lill-Hege Nergård rådgiver Fylkesmannen i Troms Hvorfor et klimaprosjekt

Detaljer

Guro Andersen Informasjonsrådgiver Klimatilpasning Norge Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 4/7/2010 Klimatilpasning Norge 1

Guro Andersen Informasjonsrådgiver Klimatilpasning Norge Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 4/7/2010 Klimatilpasning Norge 1 Guro Andersen Informasjonsrådgiver Klimatilpasning Norge Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 4/7/2010 Klimatilpasning Norge 1 Klimasystemet Bergen - skred november 2005 Skredet i Hatlestad

Detaljer

Klimaendringer, konsekvenser og klimatilpasning

Klimaendringer, konsekvenser og klimatilpasning Klimaendringer, konsekvenser og klimatilpasning Workshop Sandnes den 11.april 2013 Gry Backe Fagkoordinator klimatilpasning Framtidens byer gry.backe@dsb.no 47467582 1 Et trygt og robust samfunn - der

Detaljer

Hvordan leve med farene stortingsmelding om flom og skred. Hallvard Berg Skred- og vassdragsavdelingen, NVE

Hvordan leve med farene stortingsmelding om flom og skred. Hallvard Berg Skred- og vassdragsavdelingen, NVE Hvordan leve med farene stortingsmelding om flom og skred Hallvard Berg Skred- og vassdragsavdelingen, NVE Teknologidagene, 10.oktober 2012 Formål Gi retning for statens arbeid med flom og skred Synliggjøre

Detaljer

Forvaltningens utfordringer

Forvaltningens utfordringer Forvaltningens utfordringer Naturskade-dag dag 27.september 2007 Nils Ivar Larsen Underdirektør Enhet for forebyggende samfunnsoppgaver Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Forvaltningen - naturskade

Detaljer

Funn frå AREALKLIM: Analyse av historiske Naturskadehendingar og pågåande planprosessar

Funn frå AREALKLIM: Analyse av historiske Naturskadehendingar og pågåande planprosessar Funn frå AREALKLIM: Analyse av historiske Naturskadehendingar og pågåande planprosessar Presentasjon på avslutningsseminaret for Pilotprosjekt om testing av skadedata fra forsikringsbransjen Oslo, 15 januar

Detaljer

NOU 2010: Tilpassing til eit klima i endring Utvalsleiar Oddvar Flæte

NOU 2010: Tilpassing til eit klima i endring Utvalsleiar Oddvar Flæte NOU 2010: Tilpassing til eit klima i endring Utvalsleiar Oddvar Flæte 2 NOU 2010:10 Tilpassing til eit klima i endring Klimaet er i endring og vi må tilpasse oss endringane. Styrken og omfanget av klimaendringane

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2016-2022 Risiko- og sårbarhet

Kommuneplanens arealdel 2016-2022 Risiko- og sårbarhet Kommuneplanens arealdel 2016-2022 Risiko- og sårbarhet Risiko- og sårbarhet (ROS) 23.05.16 Innhold Klimaendringer... 3... 3 Høyere temperatur... 3 Mer økt og ekstrem nedbør... 3 Havnivåstigning... 3 Vind...

Detaljer

GJENNOMGANG AV KLIMATILPASNING I KOMMUNALE PLANER KOMMUNER I FRAMTIDENS BYER

GJENNOMGANG AV KLIMATILPASNING I KOMMUNALE PLANER KOMMUNER I FRAMTIDENS BYER GJENNOMGANG AV KLIMATILPASNING I KOMMUNALE PLANER KOMMUNER I FRAMTIDENS BYER RAPPORTEN ER UTARBEIDET AV RAMBØLL PÅ VEGNE AV DSB RAPPORTEN GIR EN: Gjennomgang av status i kommuneplaner ikke en helhetlig

Detaljer

Helhetlig risikoog. sårbarhetsanalyse

Helhetlig risikoog. sårbarhetsanalyse Helhetlig risikoog sårbarhetsanalyse ROS ROS grunnsteinen i kommunens beredskapsarbeid Sivilbeskyttelsesloven 14 Risiko- og sårbarhetsanalysen skal legges til grunn for kommunens arbeid med samfunnssikkerhet

Detaljer

ROS-kart i ny kommuneplan for Oslo

ROS-kart i ny kommuneplan for Oslo ROS-kart i ny kommuneplan for Oslo Webjørn Finsland Avdeling for geodata Plan- og temakartenheten Webjorn.finsland@pbe.oslo.kommune.no Vedtatt 23. september 2015 https://www.oslo.kommune.no/politikk-ogadministrasjon/politikk/kommuneplan/

Detaljer

Klimatilpasning i Framtidens byer. Gry Backe Fagkoordinator. Framtidens byer gry.backe@dsb.no Tlf.474 67 582

Klimatilpasning i Framtidens byer. Gry Backe Fagkoordinator. Framtidens byer gry.backe@dsb.no Tlf.474 67 582 Klimatilpasning i Framtidens byer Gry Backe Fagkoordinator. Framtidens byer gry.backe@dsb.no Tlf.474 67 582 Nordregio 8. juni 2011 St.meld. nr. 34 (2006-2007) Norsk klimapolitikk Framtidens byer - et nasjonalt

Detaljer

Bruke skadedata i kommunal planlegging

Bruke skadedata i kommunal planlegging Bruke skadedata i kommunal planlegging Erfaringer fra Oslo Webjørn Finsland, Plan- og bygningsetaten Cecilie Bråthen, Vann- og avløpsetaten Dette skal vi si noe om: Hvorfor ønsket vi forsikringsdata? Analysearbeidet:

Detaljer

Torleiv Robberstad (V) satte fram følgende forslag under overskriften Været og kommunaltekniske anlegg, som eventueltsak 27.02.

Torleiv Robberstad (V) satte fram følgende forslag under overskriften Været og kommunaltekniske anlegg, som eventueltsak 27.02. SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 200801564 : E: 614 G33 : Odd Arne Vagle Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for tekniske saker 25.03.2009 12/09 KONSEKVENSER AV

Detaljer

Klimatilpassing i Norge Hege Hisdal

Klimatilpassing i Norge Hege Hisdal Klimatilpassing i Norge Hege Hisdal Agenda Om NOU Klimatilpassing (http://nou-klimatilpassing.no) Hvordan blir klimaet - hva skal vi tilpasse oss? Konsekvenser, Utfordringer, Virkemidler Eksempel NVE,

Detaljer

RÅDMANN. VEILEDER I EGENBEREDSKAP Er du uforberedt? Klima og beredskap

RÅDMANN. VEILEDER I EGENBEREDSKAP Er du uforberedt? Klima og beredskap RÅDMANN VEILEDER I EGENBEREDSKAP Er du uforberedt? Klima og beredskap Innhold Innledning...4 Hva er egenberedskap?...5 Klima og egenberedskap...7 Kommunen... 7 Mediene... 7 Forsikring... 7 Kompetanseløftet...8

Detaljer

Ekstremvær i dag og i fremtiden planlegger vi godt nok?

Ekstremvær i dag og i fremtiden planlegger vi godt nok? Ekstremvær i dag og i fremtiden planlegger vi godt nok? Presentasjon på konferansen «Samfunnssikkerhet 2016» Arrangert av Direktoratet for Samfunnssikkerhet og Beredskap (DSB) 1. 2. FEBRUAR RADISSON BLU

Detaljer

Dato: 18. februar 2011

Dato: 18. februar 2011 Dato: 18. februar 2011 Byrådssak 1089/11 Byrådet Høring: NOU 2010:10. Tilpassing til eit klima i endring. PEVI SARK-03-201001740-252 Hva saken gjelder: Miljøverndepartementet har sendt NOU 2010 "Tilpassing

Detaljer

Norsk Vann årskonferanse 2013

Norsk Vann årskonferanse 2013 Norsk Vann årskonferanse 2013 Klimatilpasningsarbeidet i kommunene m/eksempler fra Bergen Fagdirektør Magnar Sekse Bergen kommune Norsk Vann 020913 MSekse 1 Tilpasning til klimaendringer Definisjon: "Den

Detaljer

Klimaendringer og naturskade

Klimaendringer og naturskade Klimaendringer og naturskade GOVRISK 20.4.2015 Hege Hisdal 1. Bakgrunn 2. Klima nå og i fremtiden 3. Effekter på flom og skred 4. Klimatilpasning Opo i Odda oktober 2014, Foto: NVE NOU 2010:10 Tilpassing

Detaljer

Hva dekker forsikringen?

Hva dekker forsikringen? Hva dekker forsikringen? Hva forsikringen omfatter Behovet for forsikring og hvilke forsikringer man bør tegne, avhengig av hvilke aktører som inngår, og hvilke roller de ulike aktørene innehar: Aktører:

Detaljer

Klimaendringer og klimatilpasning:

Klimaendringer og klimatilpasning: Klimaendringer og klimatilpasning: Eksempel flom i Norge Hege Hisdal Bakgrunn Hva skal vi tilpasse oss? Hvordan skal vi tilpasse oss? Eksempel endrede flomforhold Foto: Thomas Stratenwerth Bakgrunn NOU

Detaljer

Klima 2050: En storstilt satsing på klimatilpasning. Hva blir nytteverdien for vannbransjen?

Klima 2050: En storstilt satsing på klimatilpasning. Hva blir nytteverdien for vannbransjen? Klima 2050: En storstilt satsing på klimatilpasning. Hva blir nytteverdien for vannbransjen? Norsk Vanns Årskonferanse 2016 Trondheim, 6 7 september Senterleder Berit Time, SINTEF Byggforsk Hva vil jeg

Detaljer

Ragnar Brevik, Carlo Aall, Jan Ketil Rød. Vestlandsforskingsrapport nr. 7/2014

Ragnar Brevik, Carlo Aall, Jan Ketil Rød. Vestlandsforskingsrapport nr. 7/2014 Vestlandsforskingsrapport nr. 7/2014 Pilotprosjekt om testing av skadedata fra forsikringsbransjen for vurdering av klimasårbarhet og forebygging av klimarelatert naturskade i utvalgte kommuner Ragnar

Detaljer

Hvordan planlegge for noe som kanskje skjer i morgen? Erling Kvernevik Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB)

Hvordan planlegge for noe som kanskje skjer i morgen? Erling Kvernevik Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Hvordan planlegge for noe som kanskje skjer i morgen? Erling Kvernevik Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 1 Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar DSBs organisasjon Ca 600

Detaljer

Interkommunalt skredsamarbeid. Kvam, Fusa, Ullensvang, Granvin, Ulvik, Jondal, Tysnes, Masfjorden og Modalen. Ansvar

Interkommunalt skredsamarbeid. Kvam, Fusa, Ullensvang, Granvin, Ulvik, Jondal, Tysnes, Masfjorden og Modalen. Ansvar Interkommunalt skredsamarbeid Kvam, Fusa, Ullensvang, Granvin, Ulvik, Jondal, Tysnes, Masfjorden og Modalen Ansvar Kommunal- og regionaldepartementet Hordaland fylkeskommune Fylkesmannen i Hordaland http://www.kvam.no/plan/biblskule.asp?meny=interkommunalt_skredsamarbeid

Detaljer

KLIMA OG VANN- HVA SKJER PÅ DEN POLITISKE ARENA REGRESS PÅ VANN- OG AVLØPSSKADER OG NATURSKADER

KLIMA OG VANN- HVA SKJER PÅ DEN POLITISKE ARENA REGRESS PÅ VANN- OG AVLØPSSKADER OG NATURSKADER KLIMA OG VANN- HVA SKJER PÅ DEN POLITISKE ARENA REGRESS PÅ VANN- OG AVLØPSSKADER OG NATURSKADER Mia Ebeltoft Fagdirektør/Advokat Skadetakstkonferanse 10.1.2012 Temaer. Flom og overvann/vannskader i forsikring

Detaljer

klimatilpassingsutvalet Samfunnstryggleikskonferansen 2011

klimatilpassingsutvalet Samfunnstryggleikskonferansen 2011 Klimautfordringar for samfunnstryggleiken Konklusjonar og tilrådingar frå klimatilpassingsutvalet 1 NOUen Klimaet er i endring og vi må tilpasse oss desse endringane. Kostnadene ved å tilpasse seg er ein

Detaljer

Klimaendringer i 100-års perspektiv Konsekvenser for veg og jernbane

Klimaendringer i 100-års perspektiv Konsekvenser for veg og jernbane Klimaendringer i 100-års perspektiv Konsekvenser for veg og jernbane 1.4.2014 Miniseminar «Klimaendringer og ekstremvær» Foto Norfilm Klimaendringer i Norge Premisser for klimatilpasningsarbeidet Klima

Detaljer

Kommunal beredskapsplikt - forskriftsarbeidet

Kommunal beredskapsplikt - forskriftsarbeidet Kommunal beredskapsplikt - forskriftsarbeidet Fremdriftsplan: Ikrafttredelse 01.01.11 Høringsfrist 01.11.10 Sendes på høring 01.08.10, (tre måneder) Forslag sendes JD 01.06.10 Arbeidsgruppen jobber med

Detaljer