VANN, AVLØP OG NYE RETTSREGLER 2014 DET ULOVFESTEDE OBJEKTIVE ANSVARET

Transkript

1 VANN, AVLØP OG NYE RETTSREGLER 2014 DET ULOVFESTEDE OBJEKTIVE ANSVARET VED ADVOKAT GUTTORM JAKOBSEN ADVOKATFIRMAET GUTTORM JAKOBSEN AS KONGSVEIEN 91, 1177 OSLO TLF

2 KOMMUNENES OBJETIVE ERSTATNINGSANSVAR FOR AVLØPSLEDNINGER 1. INNLEDNING 2. RETTSTILSTANDEN FØR HØYESTERETTS DOM I MOLDE-SAKEN 2.1 Forurensningsloven 24 A: «Anleggseieren er ansvarlig uten hensyn til skyld for skade som et avløpsanlegg volder fordi kapasiteten ikke strekker til eller fordi vedlikeholdet har vært utilstrekkelig...» 2.2 Stavanger dommen. Rt s. 431 Dommen avklarte at det var anledning til å fraskrive seg dette ansvaret gjennom avtale for manglende kapasitet i røret, der det regnet mer enn det ledningsnettet i Stavanger var dimensjonert for (10-års regnet). 2

3 RETTSTILSTANDEN FØR HØYESTERETTS DOM I MOLDE SAKEN. STAVANGER-DOMMEN FORTS. Uttalt i premiss 35 at «hvis meningen hadde vært å sette til side gjeldende bestemmelser om ansvarsbegrensning i reglementer i mange kommuner, måtte etter min mening lovforarbeidene ta uttrykkelig stilling til spørsmålet om ny 24 a skulle være ufravikelig.» Slik ansvarsfraskrivelse ansett for å være gyldig ovenfor abonnentene, selv om vedkommende ikke hadde skrevet under på avtalen, eller ikke var kjent med bestemmelsen, og var ikke i strid med avtaleloven 36 som forbyr ulovlige avtalevilkår. Høyesterett uttalte videre i Stavanger-dommen i premiss 50 at så lenge «slike bestemmelser», dvs. kommunens avtalevilkår, herunder bestemmelsene om ansvar, «er basert på et saklig og forsvarlig skjønn, og fellesskapet drives på selvkostbasis, skal det mye til for at en eller noen få eiere av tilknyttede eiendommer ved hjelp av avtaleloven 36 kan få omfordelt rettigheter og byrder i samfunnet.» 3

4 RETTSTILSTANDEN FØR HØYESTERETTS DOM I MOLDE SAKEN. RETTSPRAKSIS. ALTA-DOMMEN MV. 2.3 Borgarting lagmannsrett dom av 19. juni Godtatt at kommunen (Fredrikstad kommune) var ansvarsfri der det forelå en force majeure situasjon, i det aktuelle tilfellet der gjentaksintervallet for flom/nedbør var på 50 år eller mer. 2.4 Alta-dommen. Høyesterett dom av 18. oktober Rt s Høyesteretts flertall (3-2) kom til at kommunene allikevel ikke hadde anledning til å fraskrive seg det objektiv ansvaret for manglende vedlikehold Påpekt at 24 a var et resultat av bevisste lovgiveroverveielser om plassering av risiko for skader som blir forårsaket av avløpsanlegg, og at dette talte for at bestemmelsen ikke skulle kunne fravikes med mindre det forelå «sterke grunner for det» 4

5 RETTSTILSTANDEN FØR HØYESTERETTS DOM I MOLDE SAKEN. ALTA-DOMMEN FORTS (2) Premiss 29. Når Høyesterett i Stavanger-dommen godtok kommunens ansvarsfraskrivelse, var det fordi den var begrenset til skader som skyldtes uvanlig store nedbørsmengder, at det hadde vært vanlig at kommuner fraskrev seg ansvar for slike skader, og fordi dimensjoneringsbeslutningene hvilte på et saklig og forsvarlig skjønn. Premiss 31. Stavanger-dommen må anses for å være begrenset til fraskrivelse av ansvar for skader som er forårsaker av at avløpsnettet ikke har vært dimensjonert til å ta unna uvanlig store nedbørsmengder. Det ble vektlagt at en adgang til å fraskrive seg erstatningsansvaret for skader som skyldes utilstrekkelig vedlikehold ville kunne redusere det insentiv til forsvarlig vedlikehold, og dermed skadeforebygging som erstatningsansvaret etter forurensningsloven 24 a er forutsatt å skulle gi. 5

6 HØYESTERETTS DOM I TROMSØ-SAKEN. RT S Høyesteretts dom i Tromsø-saken. Rt s Forarbeidene til 24 A. Bestemmelsen gjelder ikke for andre skadeårsaker, men det kan ikke utelukkes at det kan inntre erstatningsansvar på annet grunnlag (dvs. ulovfestet objektivt ansvar) Tromsø kommune ble i Høyesteretts dom inntatt i Rt s kjent objektivt ansvarlig på ulovfestet grunnlag som følge av kloakkstopp der et fremmedlegeme hadde kommet ned i rørene (det forelå ikke utilstrekkelig vedlikehold) Førstvoterende la den gangen betydelig vekt på at huseierne ikke hadde anledning til å tegne forsikring mot følgende av svikt i en kommunal kloakkledning. 6

7 HØYESTERETTS DOM I MOLDE-SAKEN 24. JUNI 2014 (1) 3. HØYESTERETTS DOM I MOLDE-SAKEN. 24. juni Skadeårsak. En stor stein kom inn i det lukkede avløpssystemet, og ble liggende slik at den blokkerte for utløpet fra stikkledningen fra boligen, slik at avløpet slo tilbake gjennom et sluk i kjelleren. Gjensidige fremmet på vegne av huseier krav på erstatning på i overkant av 1,2 millioner kroner, hvorav litt over kr knyttet seg til skader på to hybler som var innredet i kjelleren uten bygningsmyndighetenes godkjennelse, og kr gjaldt tapte leieinntekter for hyblene i en periode etter skaden. 7

8 HØYESTERETTS DOM I MOLDE-SAKEN FORTS. (2) Høyesterett fant enstemmig Molde kommune ansvarlig etter de domstolskapte regler om ulovfestet objektivt ansvar. Dette ansvaret først og fremst begrunnet i hensynet til en rimelig risikoplassering, anleggseiers mulighet for pulverisering og prevensjonsbetraktninger. Vannressursloven 47 andre ledd bokstav d om objektivt ansvar for skade forårsaket av vannledninger og forurensningsloven 24 a om objektivt ansvar for manglede kapasitet og/eller vedlikehold av avløpsledninger sett på som lovgivers tilslutning til en langvarig og festnet rettsoppfatning om ansvar for vann- og avløpsledninger. 8

9 HØYESTERETTS DOM I MOLDE-SAKEN FORTS. (3) Vann- og avløpsanlegg utgjør en vital samfunnsmessig infrastruktur, som representerer en særpreget og stadig risiko for omgivelsene, mens realisering av risikoen for skadelidte ofte vil fremstå som ekstraordinær og med et betydelig tapspotensiale. Premiss 34. Hvem er nærmest til å bære de økonomiske byrdene ved en skade forårsaket av slike anlegg. Premiss 35. Sammenhengen med avgjørelsen i Tromsø-saken (Rt s. 1081). Betydningen av at huseiere nå kan forsikre seg mot denne type skader. Premiss 38 til 40. 9

10 MOLDE-DOMMEN FORTS. (4) Generelt om i hvilken utstrekning kommunens ansvar etter forurensningsloven 24 a og etter det ulovfestede objektive ansvaret kan fravikes ved avtale. Noe generelt forbud mot slike klausuler har det aldri vært tale om å oppstille. Samtidig kan ikke kommunene stå fritt, da det i tilfelle ville undergrave ansvarsformen og de hensyn den bygger på og skal ivareta Forholdet til avtaleloven 36. Betydningen av selve avtalesituasjonen, herunder at det som den store hovedregel foreligger tilknytningsplikt til offentlig ledningsnett etter plan- og bygningslovens regler, at man ikke kan forhandle om vilkårene for levering, at man ikke kan velge en annen leverandør etc. 10

11 MOLDE-DOMMEN FORTS. (5) Selv om kommunene har anledning til å fraskrive seg det objektive ansvaret, så er adgangen snever, jf. som eksempel Rt s. 431 (Stavanger) som eksempel på hvor slik fraskrivelse ble godtatt, og Rt s (Alta) hvor fraskrivelsen ikke ble godtatt. Siden kommunens adgang til å fraskrive seg både det lovfestede og det ulovfestede objektive ansvaret ikke er regulert i loven, må dommene anses for å gi uttrykk for den alminnelige rettstilstanden på området, slik at når det i Alta-dommen tas som utgangspunkt at det må «sterke grunner til» for å tillate at forurensningsloven 24 a kan fravikes gjennom kommunens eget reglement(avtale), så må det samme gjelde der ansvaret følger av ulovfestet rett. 11

12 3. MOLDE-DOMMEN FORTS. (6) Sentralt i Molde-dommen er premiss 46 der det fremgår fra førstvoterende dommer Bårdsen: «Tilpasset en større variasjonsbredde i reglementsklausuler enn det Høyesterett hadde sin oppmerksomhet rettet mot i Stavanger-dommen og i Alta-dommen, vil jeg anta at ansvarsfraskrivelser avhengig av karakter og omfang i det minste må ivareta tungtveiende saklige behov, og dessuten ikke må avskjære ansvar i en slik utstrekning at man i realiteten rokker ved den grunnleggende risikofordelingen som det objektive ansvaret er et uttrykk for. Vurderingene blir, vil jeg tro, i hovedsak de samme enten ansvarsfraskrivelsen er lovfestet eller ulovfestet» 12

13 3. MOLDE-DOMMEN FORTS. (7) Hva så med den konkrete ansvarsfraskrivelsen i Molde kommunes sanitærreglement fra 2006 som i punkt 3.16 bokstav h lød som følger: «Molde Vann og Avløp KF er. Ikke erstatningsansvarlig for skader i kjeller/lagerlokaler eller boligareal etter oversvømmelse som skyldes ledningsbrudd, tilbakeslag fra avløpsledning eller kapasitetsproblemer når skadetilfellet omfatter innredning til rom for varig opphold (boligformål) som mangler nødvendig godkjenning av bygningsmyndighetene» Det var i saken på det rene at den skadede kjelleren ikke var godkjent for beboelse, og Molde kommune og KLP Skadeforsikring AS gjorde derfor gjeldende at de ikke var ansvarlig for tapet knyttet til innredning av de to hyblene i kjelleren. 13

14 MOLDE-DOMMEN FORTS. (8) Premiss 49. Lagt vekt på at ansvarsfraskrivelsen ikke var generell, men besto i et klart avgrenset og lite inngripende regulering knyttet til omstendigheter ved det skadede objektet, og det tapspotensial som beboelsesrom i kjellere representerer. Kommunen hadde et legitimt behov for å kunne håndheve et lovverk om blant annet arealutvikling og bygningssikkerhet, og som i praksis var tett forbundet med driften av kommunens vann- og avløpsanlegg. Enkelt for eieren og forhold seg til klausulen. Eier ble gitt et valg dersom han ønsket å sikre seg full erstatning ved evt. skade, så kunne han oppnå det ved å sørge for å få bygningsmyndighetenes godkjenning av bruksendringen, slik eieren i utgangspunktet har plikt til etter plan- og bygningsloven. 14

15 3. MOLDE-DOMMEN FORTS. (9) Ansvarsfraskrivelsen ble derfor ansett å stå seg, og var heller ikke urimelig etter avtaleloven 36, selv om det var sannsynlig at en etterfølgende søknad om bruksendring, i den grad den ble innsendt, ville ha blitt innvilget. Høyesterett fant ikke at tapet kunne nedsettes etter bestemmelsen om skadelidtes medvirkning i skl. 5-1, men uttalte at det ikke var vanskelig å se at det kunne oppfattes som bortimot utidig å kreve at kommunen - som også forvaltet plan- og bygningslovgivningen skulle måtte erstatte bortfall av det som ville være ulovlige leieinntekter. Leietapet på kr ble lempet etter skadeerstatningsloven 5-2 som gir adgang til slik lempning «når det i særlige tilfelle er rimelig at den skadelidte helt eller delvis bærer skaden» slik at kommunens ansvar falt helt bort. 15

16 4. OPPSUMMERING. I HVILKE TILFELLER KAN KOMMUNENE FORTSATT PÅBEROPE SEG AT DE IKKE HAR ANSVAR FOR TILBAKESLAGSSKADER MV. (1) Det foreligger i utgangspunktet både et lovfestet ansvar for kommunen som anleggseier der kapasiteten eller vedlikeholdet har vært utilstrekkelig etter forurensningsloven 24 a, og et ulovfestet objektivt ansvar for kommunen som anleggseier der det foreligger andre skadeårsaker, som f.eks. en stein som har kommet inn i ledningsanlegget og blokkerer dette. For at dette ansvaret skal kunne fraskrives ved avtale, må ansvarsfraskrivelsen ivareta tungtveiende saklige behov, og dessuten ikke avskjære ansvar i en slik utstrekning at man i realiteten rokker ved den grunnleggende risikofordelingen som det objektive ansvaret er et uttrykk for. Fraskrivelse av ansvar der det regner mer enn ledningsnettets kapasitet, og dette er årsaken til skaden godtas, jf. Stavangerdommen. 16

17 OPPSUMMERING. I HVILKE TILFELLER KAN KOMMUNENE FORTSATT PÅBEROPE SEG AT DE IKKE HAR ANSVAR FOR TILBAKESLAGSSKADER MV (2) Fraskrivelse av ansvar ved force majeure, dvs. gjentaksintervall for nedbøren/flommen på mer enn 50 år i boligområder godtas, jf. Borgarting lagmannsretts dom for tilfellet i Fredrikstad i Fraskrivelse av ansvar ved manglende bygningsmessig godkjenning av kjeller godtas, jf. Molde-dommen. Det samme må gjelde der det foreligger feil eller mangler ved abonnentens sanitæranlegg, f.eks. slik at kravet til overhøyde mellom topp hovedledning og laveste slukåpning på 90 cm i standard abonnementsvilkår, tekniske bestemmelser, ikke er oppfylt. Reglene om skadelidtes medvirkning i skadeerstatningsloven 5-1 og lempning av ansvaret etter 5-2 kan fortsatt være aktuelt, jf. for eksempel Molde-dommen, hva gjaldt tapte leieinntekter fra hyblene ved ulovlig bruk/utleie. 17