Kan offentlig tilgang til skadestatistikk fra forsikringsnæringen styrke kommunenes arbeid med å forebygge naturskade?

Transkript

1 Kan offentlig tilgang til skadestatistikk fra forsikringsnæringen styrke kommunenes arbeid med å forebygge naturskade? Presentasjon på møte mellom NIFS og AREALKLIM prosjektet Oslo, Jernbaneverket, Carlo Aall Vestlandsforsking

2 Innhold Bakgrunn for prosjektet Prosjektets foreløpige erfaringer Fra forsøk til ordning

3 Klimarisiko og forsikring: en internasjonal debatt Greenpeace 1993: Tre klimastrategier for forsikringsnæringen Stå han av:..opt for the business status quo Endre forsikringsprofil dramatisk: to begin a dramatic overhaul of the way business is conducted by the insurance industry Lobbe for mer drastiske utslippskutt: lobbying in pursuit of the kinds of cuts in greenhouse-gas emissions that can provide the only guarantee of healthy economies in the face of the climate-change threat WWF 2009: Fire globale tipping-point klimatrusler med dramatiske følger for forsikringsnæringen Havnivåstigning opp mot 2 m mot år 2100 Endret vannbalanse i deler av Asia Utdøing av Amazonas regnskog Forørkning i viktige kornkamre (bl.a. USA og S-Eurpa) Endring av naturskade risikoforståelse Større vekt på indirekte risikofaktorer (utslipp av klimagasser, ikke bare mer ekstremvær og større verdier i samfunnet Større vekt på langsiktig risiko (klimaendringer vil komme de neste år), ikke bare risiko på mellomlang og kort sikt

4 Hva er problemet? (1) Fordeling av forsikringsutbetalinger til bolig, hytter og næringsbygg i 2013 Ansvar/ rettshjelp 3 % Annet 6 % Kasko, glass 9 % Innbrudd/ tyveri 5 % Brann 37 % Naturskader 12 % Vann 28 %

5 Hva er problemet? (2) Erstatning i millioner kr indeksregulert (KPI) for vann og naturskader Året Vannskader i alt vann NP-totalt Naturskader Øker jevnt og trutt Varierer med ekstremværhendelser

6 Bakgrunn for prosjektet «For å styrkje arbeidet med tilpassinga til klimaendringane i forsikringsnæringa og forsikringsordningane si rolle i klimatilpassingsarbeidet tilrår utvalet: Etablere ein database til offentleg bruk og forsking med eit samla, anonymisert datagrunnlag over klimarelaterte skadar frå forsikringsselskapa og Naturskadepoolen».

7 Pilotprosjektet Finansiert av FNO og Klimaog miljødepartementet (ved Fremtidens Byer) Ti pilotkommuner Faglig ansvar: Vestlandsforsking i samarbeid med NTNU institutt for geografi Oppstart januar 2013 avslutning januar 2015

8 Formål med pilotprosjektet Styrke kommunenes kunnskapsgrunnlag for forebygging av klimarelaterte naturskader med vekt på vannskader Ny kunnskap om hvor (vann-)skader faktisk oppstår, som kan styrke kunnskapsgrunnlaget for arealplanlegging og drift/investering/planlegging innen kommunalt avløp Evt også av verdi opp mot klimaendringer (tilpassing til dagens klima = «halve jobben» gjort også opp mot morgendagens klima., og gir mulighet til «tidlig varsling» om at endringen kommer) Sikre dagens natur- og vannskadeforsikring Hvis skadeomfanget fortsetter å øke kan dette føre til økt premie generelt, differensiering av premie, og økt krav om regress Styrke tillitten mellom forsikringsnæringen og kommunesektoren

9 Nøkkeldata for pilotkommunene Kommune Befolkning Naturskadeproblematikk GIS-verktøy Antall skader Andel geo-referert Bærum Urban flom Gemini Ca. 71 % Fredrikstad Urban flom, stormflo Gjennomførte ikke piloten Gjennomførte ikke piloten Grue Flom langs vassdrag Geomedia, 286 Ca. 37 prosent Gemini Kongsvinger Flom langs vassdrag, urban flom Geomedia, Gemini Ca. 67 prosent Løten Flom langs vassdrag Gemini, GISLine 608 Ca. 48 prosent Nord-Odal Flom langs vassdrag Geomedia, 350 Ca. 38 prosent Gemini Ringsaker Flom langs vassdrag, urban flom GISLine, Gemini Ikke testet Stavanger Urban flom, stormflo KlimaGIS, GISLine, ArcGIS Ca. 70 prosent Tromsø Urban flom, stormflo ArcGIS Ca. 10 prosent, men bør kunne økes Trondheim Urban flom, stormflo, skred ArcGIS, Gemini Ca. 54 prosent

10 Samla erfaringer KRITISKE FORHOLD Variabel datakvalitet, som bl.a. gjør det vanskelig å stedfeste dataene Forsikringsselskapene skeptisk til offentliggjøring av data på kart ut fra konkurransehensyn mellom selskapene. Behov for juridisk avklaring av hvordan håndtere krav til personvern og offentlighet VURDERING AV NYTTEVERDI Viktig bekrefting og utdyping av eksisterende lokal kunnskap særlig i områder som er eller i ferd med å bli fortettet nær vannveier Inspirerer kommunen til mer systematisk arbeid på området Bidrag til å styrke tillitten mellom kommune og forsikringsnæring Forsikringsselskapene Finans Norge VF/NTNU Kommunen Skadedata Skadedata Skadedata Skadedata Sette sammen data Overføre data Import av data Analyse av data Bruk av data UTPRØVING Laget kartlag i et GIS verktøy Sammenlignet dette med andre kartlag eller andre (formaliserte eller uformaliserte) kunnskapskilder

11 Utdyping av direkte nytteverdi for kommunene Arealplanlegging Beskrive områder med naturfarerisiko (eks flomveganalyser) Lokalisering av ny utbygging til områder med minst mulig risiko for naturskade Unngå at det i noen områder ikke blir mulig å få forsikret boliger Utbygging og drift av vann og avløp Prioritering av drift, utbedring og nyinvestering Sikring av offentlig infrastruktur Utforming av sikringstiltak der risikoen for naturskade er over et nærmere angitt minimumsnivå Beredskap Kunnskapsgrunnlag for ROS analyser Styrke kunnskapsgrunnlaget for varsling av utsatte boliger om ekstremværhendelser

12 Personvern og offentlighet Skadedata på adressenivå et krav fra kommunene Men - kart som vist til høyre kan ikke offentliggjøres i dag av to grunner 1. Sporing av enkeltindivider 2. Frykt fra forsikringsnæringen at dette kan påvirker konkurranseforhold dem imellom Det fins tekniske tiltak for å løse problem (1) se til høyre - mens problem (2) må løses på andre måter

13 Fra forsøk til ordning Hvordan sikre prioritering av tema? Flere kokker mer søl; eller styrking av en framtidig ordning? Andre (Jernbaneverket, Skrednett osv) Lagre data Andre brukere Årsak Skade Lagre data Formidle data Import av data Analyse Tiltak Forsikringsnæringen Hvem? Kommunen Endre rutiner for registrering av data (og dermed øke kvaliteten) Godta offentliggjøring av data Ansvar kostnad? Lagre data Integrering av hver enkelt kommune Kompetanse og kapasitet også i små kommuner?

14 Spørsmål vedrørende etablering av ordningen Hvordan sikre god nok datakvalitet fra forsikringsselskapene? Utvide antall parameter som registreres i dialog med kommunesektoren Innføre en entydig måte å registrere dato og sted på (evt bruk GPS) Stramme inn at alle selskap må følge felles rutiner Få oppslutning i selskapene om at skadedata også skal samles inn for bruk i offentlig planlegging Hvordan møte utfordringene med personvern og offentliggjøring av kartfesta data? Avklare med lovgiver om hvordan forene hensyn i personopplysningsloven, offentlighetsloven, arkivloven og forsikringsvirksomhetsloven Personvern: Avklare med kommunesektoren om rutiner for todelt databehandling (internt med full tilgang til data og offentliggjøring av kart uten personidentifikasjon) Konkurransehensyn: Avklare og forankre aksept for offentliggjøring blant selskapene Hvordan organisere eierskap og drift av en eventuell ordning? Drøfte valg av modell med statlige myndigheter om hvem skal lagre og formidle data og finansieringen av dette Aktuelle modeller: Statlig (eks Statens kartverk), kommunalt (eks KS) eller privat (eks FNO) Utvide ordningen? Avklare om andre dataleverandører enn forsikringsnæringen og andre brukere enn kommunene inviteres inn i ordning?

15 Spørsmål vedrørende bruken av ordningen Hvordan sikre god nok kapasitet og kompetanse i alle kommuner til å gjøre seg nytte av en eventuell ordning? Små-kommuner sliter i dag med å drive med samfunnsutvikling og overordnet planlegging Selv om de største naturskadeordninger (i alle fall på vann-siden) oftest er i store bykommuner, er også små distriktskommuner viktige (eks storm, skogbrann, flom i større vassdrag) Hvordan sikre at berørte kommuner prioriterer naturskadeforebygging i tilstrekkelig grad? Tilsynsmyndigheter (særlig Fylkesmannens beredskapsavdeling) sender ofte ROSanalyser og arealplaner i retur pga manglende vurdering av risiko knyttet til klimaendringer Hvilke muligheter gir tilgang til denne type data til det å styrke arbeidet med tilpasning til klimaendringer på kort og lang sikt? Kobling av skadedata med nedbørsdata og effektdata Også grunnlag for å få fram «nye» risikosituasjoner?

16 Mer informasjon Referat fra prosjektseminarene Oppstartseminar Sluttseminar eforsikringsdata-viktig-for-kommunene/ Sluttseminar i Oslo For mer info kontakt carlo.aall@vestforsk.no mia.ebeltoft@fno.no