Del I Økt risiko for natur og overvannskader NOU2015:16 gir føringer. Del II Behov for bedre risikoforståelse i kommunene hvordan kan forsikring bidra

Transkript

1 Del I Økt risiko for natur og overvannskader NOU2015:16 gir føringer Del II Behov for bedre risikoforståelse i kommunene hvordan kan forsikring bidra Fylkesmannen, Nordland klimatilpasning 7 april 2016 mia.ebeltoft@fno.no Fagsjef/Advokat Medlem av NOUutvalget

2 Globalt risiko: naturulykker og menneskeskapte ulykker Mennskeskapte ulykker øker med naturkatastofer Kilde: Sigma Swiss Re 2

3 Globalt: hvor mange er uforsikret Globalt mål: «closing the gap» Kilde: Swiss Re 3

4 Insurance loss data help authorities (mitigators) understand risk Source: IPCC 4

5 Fokus på klima og risiko globalt To sentrale styrende internasjonale avtaler som legger føringer fremover: 1) Sendai Framework for disaster risk reduction Reduserer risiko og sårbarhet Forstå risikobildet grunnet klimaendringene Bruke skadedata (forsikring) 2) Parisavtale ( Klimaavtalen) Utslipp og tilpasning; herunder tap og skade og finansielle mekanismer (forsikring/ Risikoforståelse / risk management Norske myndigheter deltar aktivt (DSB, NVE, Miljødirektoratet) Forpliktet til å følge opp 5

6 Klimaskader hva er det? Mest fokus på «naturskader» - men treffer mange type skader Frå NOU2010:10 Eit klima i endring: «Fleire flaumar, skred og meir nedbør vil føre til auka skadar på materiell, bygningar og utstyr. Kraftigare nedbør med meir tore og lynnedslag kan auke brannfaren - gir fleire overspenningsskadar. Vindretning eller stormbaner endrar seg, bygningar og installasjonar kan bli meir utsette. Havnivåstigning, kombinert med stormflod eller springflod, gir skadar for sjønære bygningar og anlegg.» 6.Betyr også Overvann Tilbakeslag Forurensning Fukt Rørbrudd svinginger i temperatur Biler som drukner i flom og overvann

7 Vi må forstå det helhetlige risikobildet: De totale samfunnskostnadene må synliggjøres Forsikringsselskapene (private eiendommer, strømbrudd, brann, motorvogner, kommunale bygninger, avbrudd ) Norsk Naturskadepool Statens naturskadefond Jernbaneverket Statens vegvesen Kommunene (veier, bygninger, VA ) Ekstratilskudd fra Fylkesmannen+ NVE Rettsaker og tvister om ansvar Andre økonomiske forhold ikke minst hva koster de ikke-økonomiske kostnadene for alle innbyggerne som blir berørt? ergraver fokus og diskusjon 7

8 Damages - mill NOK Norge Totale vannskader vs (elve-)flom og andre naturskader Total water damage Land flooding

9 Trend Norge Værrelaterte vannskader og naturskader Erstatning i 1000 kr (nominelt) Vanninntrengning utenfra Tilbakeslag. Stopp i avløp Flomskader - NP Stormflo - NP Skred - NP

10 Overvann spiser opp 70 % av kostnadene 2/3 av Europa bor i byer 10

11 Overvann og tilbakeslag vs naturskader Flomskader - NP 10 % Stormflo - NP 4 % Snitt årlig erstatning Stormflo - NP 8 % Vanninntrengning utenfra 59 % Flomskader - NP 25 % Snitt årlig antall meldte skader Vanninntrengning utenfra 43 % Tilbakeslag/ stopp i avløp. 27 % Tilbakeslag/ stopp i avløp. 24 % Kilde: Finans Norge 11

12 Risiko knyttet til overvann (og tilbakeslag) Klimaendring: hyppigere og kraftigere nedbør Sårbarhet: Ledningsnettet er ikke tilpasset dagens eller fremtidens vær og klimaendringer Konsekvens: mer og oftere overvann (og flom) flere skader på infrastruktur og bygninger Tilpasning: Regelverket er ikke tilpasset situasjonen Uklare ansvarsregler mellom kommune og huseier Ansvar og oppfølging av regelverket på myndighetssiden uklar Behov for nye tekniske bærekraftige løsninger 12

13 Aktørene og forholdet til forsikring Hvilke aktører blir berørt Huseiere kjøper forsikring (tingskader) Næringsliv kjøper forsikring Kommuner kjøper både tingskadeforsikring og ansvarsforsikring Staten - selvassurandør Hvem er nærmest til å forebygge mot økte skader? 13

14 Klimatilpasningen: hvilken løsning er mest langsiktig samfunnsoptimalt? Innbyggernes pengene bør gis til de som har størst mulighet til å forebygge Direkte og indirekte økonomiske konsekvenser av vannrelaterte skader Forsikring erstatninger skader, vedlikehold og forebygging Kommune - egen risiko - verditap av bolig - driftstap Premier Skatt & avgift - egen forebygging Regningen ender (uansett) hos innbyggere/borgere og virksomheter! 14

15 Det politiske bildet uklart ansvar Landbruksdep Naturskadeloven Justisdep. (Lov om Naturskadeforsikring + ROS/sivilbeskyttelse) Klimaog miljødep Olje- og energidep forvalte, sikre mot flom og skred Kommunalog mod-dept Plan og bygning/kartverket Statens naturskadefond Erstatning til private ingen mandat for forebygging Norsk Naturskadepool Klimatilpasning Forurensning/ vassdrag/avløp Skader som ikke dekkes av forsikring Skadeforsikringsselskap Tettere samarbeid NVE Kommuner, og fylkesk Forebrygging og sikring : NVE og kommunene (plan og bygningsloven) Skadelidte Flom Overvann 15 15

16 NOU 2015: 16 Overvann i byer og tettsteder - Som problem og ressurs Desember 2015

17 17

18 Utfordringen Norge må forberede seg på mer nedbør og mer intens nedbør frem mot Fortetting i byer og tettsteder har vært en del av norsk arealpolitikk siden 1990-tallet Har ledet til at grønnstrukturer bygges ned og erstattes av tette flater Tette flater gir økt og hurtig avrenning som må håndteres 18

19 Mandat Bygge på Stortingmelding 33 ( ) Klimatilpasning i Norge og NOU2010:10 eit klima i endring Gi kommunene tilfredsstillende og tydelige rammebetingelser for å kunne håndtere overvann i byer og tettsteder - både dagens klima og etter forventede klimaendringer Tydeliggjøre ansvarsforhold se hen til andre relevante lands lovgivning Vurdere gjeldende lovgivning og rammebetingelser for overvannshåndtering. Foreslå konkrete endringer i regelverk 19

20 Mål og prinsipper for utvalgets forslag Forebygge skade på bebyggelse, infrastruktur, helse og miljø, og samtidig utnytte overvann som en ressurs. Tiltakene skal være samfunnsøkonomisk lønnsomme. Den enkelte - håndtere overvann på egen eiendom Stat og kommune - overordnet ansvar Må ta hensyn til regionale og lokale klimaforskjeller.

21 Overvann som problem prosent av kommunene mener at kapasiteten i overvannssystemet ikke er tilstrekkelig for å håndtere fremtidens nedbør prosent av kommunene sier at overvannsutfordringene utgjør en stor velferds- og kostnadstrussel.

22 Overvann som ressurs kartlegge områder som er sårbare for skader som følge av overvann og planlegge for gjennomføring av forebyggende tiltak. tiltakene bør planlegges og dimensjoneres med hensyn på fremtidige endringer i klima, havnivå og fortetting.

23 Overvann som ressurs Åpne overvannstiltak kan bidrar til at overvannet blir en ressurs kan utnyttes og skape gode bymiljøer med blågrønne strukturer som kan infiltrere, fordrøye eller avlede vannet uten at det påfører skade.

24 Hovedpunktene i utvalgets Nybygg nye virkemidler forslag Styrking av planbestemmelsene i plan- og bygningsloven. Overvannstiltak inn i planer (kommuneplan, arealplan) Kartlegge avrenningslinjer (kartforskriften) Endringer i plan- og bygningslovens gjennomføringsregler Byggetillatelse: Krav om opparbeidelse av kommunal infrastruktur Ekspropriasjon for å fremføre overvannsanlegg Kan foreta tiltak på nabogrunn for å forebygge skade som følge av overvann Risiko og sårbarhetsanalyse (ROS) Kommunen skal lage risiko- og sårbarhetskart (sivilbeskyttelsesl 15) Her vil skadeforsikringsdata gi større forståelse for skaderisiko og sårbare områder

25 Hovedpunkter i utvalgets forslag Eksisterende bygg Virkemidler: Pålegge hel eller delvis frakobling av overvann fra ledningsnettet Pålegge etablering av overvannsanlegg, eller tilknytning til overvannsanlegg Gebyrfinansierte tilskudd der tiltakskostnadene regnes som uforholdsmessige Håndtering av forurenset overvann Krav om systematisk tømming av sandfang i tettsteder Veieier ansvarlig for slik tømming

26 Hovedpunkter i utvalgets forslag Finansiering. Innføring av et eget overvannsgebyr Gebyrfinansiere etablering og drift av overvannsanlegg Gebyrfinansiere tilskudd til private overvannstiltak Overvannsgebyr fra alle som i dag betaler avløpsgebyr Gebyret omfattes også eiendommer som er tilknyttet offentlig hovedanlegg for overvann, med unntak av veier

27 Ansvar - Gjeldende rett 27 Overvann: Overflateavrenning som følge av nedbør og smeltevann Årsak - ulike kilder Grannelova 2 og Vannressursloven 47, Skadeerstl, Plan- og bygn Vann- og avløp: Forurensningsloven 24a (i kraft ) Obj ansvar for skader grunnet utilstrekkelig vedlikehold og manglende kapasitet Rettspraksis Rt s. 715 vannledningsdommen Rt s. 218 kloakkledning Rt s. 431 Stavanger-dommen (fraskrev seg det obj ansvaret) Rt s Alta-dommen Rt s. 820 Fylkeskommunal vei-eier ansvar Rt s. 656 Molde-dommen

28 Utvalgets anbefaling - ansvar Utvalget delt: Fem medlemmer anbefaler objektivt ansvar på både avløp og overvann Tre utvalgsmedlemmer anbefaler ulike regler for spillvannsanlegg og overvannsanlegg Spillvannsanlegg = objektivt ansvar uten adgang til ansvarsfraskrivelse Overvannsanlegg = alminnelig skyldansvar Ett utvalgsmedlem anbefaler dagens rettstilstand Vedlikehold = objektiv ansvar Kapasitet = alm. skyldansvar Overvann = alm. skyldansvar

29 Forslag til ny hjemme forurl. 24 a 24a. (særlige erstatningsregler for avløpsanlegg) Anleggseieren kan bli ansvarlig etter alminnelige erstatningsregler for skader forårsaket av avløpsanlegg og er ansvarlig uten hensyn til skyld for skade som anlegget volder fordi kapasiteten ikke strekker til eller fordi vedlikeholdet har vært utilstrekkelig. Ansvaret gjelder ikke skader som skyldes ekstraordinære hendelser. Ansvar etter denne bestemmelsen kan ikke fravikes ved avtale. 29

30 NOU Kap 20: Forsikring Fulgt opp forslag i NOU2010:10 et klima i endring Bør se på naturskadeordningen - mangler et forebyggende element etableres ein database til offentleg bruk og forsking med eit samla, anonymisert datagrunnlag over klimarelaterte skadar frå forsikringsselskapa og Naturskadepoolen.» 30

31 Kap 20 Forsikring Må bruke skadedata i forståelse av risiko og i forebygging Nasjonal skadedatabase? (NOU2010:10 eit klima i endring) Skadedata gir info om risiko og sårbarhetsområder hvor forebygge Staten bør bygge videre på erfaringene fra Finans Norges pilotprosjekt Arbeidet bør inn i pågående nasjonalt arbeid med registrering av naturskadehendelser (del av implementering Sendai Framework for Disaster Risk Reduction) 31

32 Kap 20 Regress Hva er det? - Betaler skaden for huseier, men ser at årsaken skyldes offentlig rør eller overvannsanlegg - Parter: Tingforsikringselskap mot kommuner eller ansvarsforsikringsselskap - Ca 200 mill kroner siste tre år Hva må skje? - Behov for bedre dokumentasjon og bevissikring - Partene må komme på banen raskt - sentralt for å redusere konfliktnivået. - Regresselskapet bør koble på kommunen raskt - Kommunen må internføre hendelsen - Bedre opplæring av takstmenn - Utvikle (felles?) standardiserte rapporter 32

33 Høyne kunnskap om risiko og sårbare områder «For å styrkje arbeidet med tilpassinga til klimaendringane i forsikringsnæringa og forsikringsordningane si rolle i klimatilpassingsarbeidet tilrår utvalet: Etablere ein database til offentleg bruk og forsking med eit samla, anonymisert datagrunnlag over klimarelaterte skadar frå forsikringsselskapa og Naturskadepoolen» 33

34 Forstå risikobilde; gjøre riktige tiltak og prioritere: Kommunen må vite hvor problemet er størst (hvor er hot spots /sårbare området)! 34

35 Pilotprosjektet i regi av Finans Norge Mål: Teste muligheten for, og avklare nytten av at kommunene får tilgang til skadedata fra forsikringsbransjen Ni pilotkommuner + Oslo i høst Forskere: Vestlandsforskning og NTNU Geo 35

36 Finne en løsning på. Personvern og offentlighet Skadedata på adressenivå et krav fra kommunene. Da må vi: sikre at man ivaretar krav i Personopplysningsloven (piloten fikk disp fra Datatilsynet) og Offentlighetsloven (innsynsrett) Data på kart- konkurranseaspektet sikre at ivaretar fokus på konkurranse hos forsikringsnæringen (ønsker ikke å dele skadedata som viser risikoområder) 36

37 Prosjektets hovedkonklusjon : Nyttig for kommunene å få tilgang til forsikringsnæringens skadestatistikk -Styrker kommunenes arbeid for å forebygge vannskader og naturskader på følgende områder -Styrker samarbeidet mellom viktige aktører både innad i kommunene og på nasjonalt nivå -Styrker samarbeidet mellom forsikring og kommuner -Øker kompetansedeling og nye nettverk mellom sentrale aktører Konkret: Får frem kunnskap om risikoområder man ikke var klar over Bekrefter bildet av hvor de største overvannsutfordringer er Endrede prioriteringer innen VA sektoren og styrking av samarbeidet mellom VA og plan Nyttig å kombinere skadedata og dreneringslinjer - Gir mer effektive tiltak; kan prioritere mellom områder Forstår det reelle kostnadsbilde Prioritere sikringstiltak 37 Oppsummering av nytteverdi for kommunene

38 Erfaringer KRITISKE FORHOLD 1) Datakvalitet fra næringen? 2) Mulighet for geokoding? 3) Offentlighet? 4) Kommunal kompetanse og kapasitet? VURDERING AV NYTTEVERDI 1. Viktig bekrefting og utdyping av eksisterende lokal kunnskap særlig i områder som er eller i ferd med å bli fortettet nær vannveier 2. Inspirerer kommunen til mer systematikk på området særlig digitalisering av skadedata 3. Bidrag til å styrke tillitten mellom kommune og forsikringsnæring Forsikringsselskapene Finans Norge VF/NTNU Kommunen Skadedata Skadedata Skadedata Skadedata Sette sammen data Overføre data Import av data Analyse av data Bruk av data 38

39 39 Oslo innsamlede skadedata

40 40 Skadedata fra forsikringsselskapene

41 41 Takk for Takk meg! for meg!