Huseiernes Landsforbund - Ekstremvær 18. mars 2015

Transkript

1 Tema i Hus&Bolig nr. 5/2015 Ekstremvær hva skjer med klimaet? hva er egentlig en naturskade? hva dekker forsikringene mine? hva bør jeg passe på selv? Historisk punkt nås i 2015: Jorden én grad varmere siden 1900 Varmeste november i vente! Kan vi bli rammet av ekstremvær?? Kan vi bli rammet av ekstremvær?? 1

2 Ekstremvær i Norge Ekstreme værforhold i Norge er nært knyttet til dannelse, bevegelse, utvikling og utstrekning av lavtrykk over Nord-Atlanteren. Hvordan lavtrykkene beveger seg og utvikles i forhold til fjellformasjonene i Norge og kystlinjen avgjør fordelingen av nedbør, vind og ekstremvær mellom landsdelene. De siste årene har vi sett en betydelig endring av lavtrykkenes systematiske oppførsel, noe som er med på å forklare de uvanlige værtypene vi har hatt i det siste. Vi kan ikke si med sikkerhet om dette skyldes økning i klimagasser eller om det har vært naturlige svingninger som uansett ville ha kommet. 2

3 Ekstremnedbør Den årlige nedbøren i Norge har økt med 20 prosent siden 1900, kraftigst økning siden Nedbørsmengden vil øke ulikt rundt i landet de neste 75 årene, totalt mellom fem og 30 prosent. Det blir flere dager med mye nedbør, og nedbørsmengden disse ekstremdagene blir høyere over hele landet og for alle årstider. Ekstremnedbør Vestlandet spesielt Midtre strøk på Vestlandet har landets høyeste nedbørverdier for nedbør over 12 timer. Fremskrivningene indikerer en økning på prosent i antall dager med mye nedbør, og at nedbørintensiteten for slike døgn vil øke med ca. 15 prosent. Størst økning i nedbørintensitet, mellom 15 og 20 prosent, er forventet om høsten. Økt sannsynlighet for hyppigere og kraftigere regnskyll som kan gi store skader på infrastruktur. Økt sannsynlighet for kombinasjon snøsmelting og kraftig nedbør senere på høsten enn i dagens klima, og dermed i perioder der kraftverksmagasin har høy fyllingsgrad. Større flommer i de aller fleste vassdrag. Størst økning i små, bratte nedbørfelt. Nedbørsutviklingen fra 1900! Hva er ekstremnedbør Hvor ofte? Hvor mye? Er det forventet? Skader som følge av ekstremnedbør Eksempler på ekstremnedbør: Jørpeland nov. 2005: 150 mm, 24 timer Dyrdalsvatn nov. 2005: 200 mm, 24 timer Lom høsten 2006: Skjold høsten 2006: >200 mm, 24 timer 200 mm, 24 timer Nesbyen sommer 2007: 170 mm, 10 timer Lillehammer : 140 mm, 12 timer Bilde lånt fra NNP 3

4 Snø De siste femti årene har snødybden økt i fjellområdene, mens den er blitt mindre i lavlandet og langs kysten. Frem til 2050 vil økt nedbør føre til økte snømengder i fjellet, mens i resten av landet vil økt temperatur føre til at mer nedbør kommer som regn også om vinteren. Snøsesongen blir mindre. I lavtliggende områder blir snøen nesten helt borte i mange år, men det kan fortsatt komme enkelte år med betydelig snøfall. Snø Vestlandet spesielt Fremskrivningene indikerer at i ytre kyststrøk vil snøsesongen bli ca. 20 dager kortere; dvs. at snødekke på bakken blir en sjeldenhet. I høyereliggende og midtre strøk er det i dag mer enn 150 døgn med snødekke, og her vil snøsesongen i enkelte områder bli mer enn 80 dager kortere. Store snødybder vil bli sjeldne ytterst på kysten, men det vil fortsatt kunne forekomme år med betydelige snøfall. I enkelte områder i midtre strøk vil maksimal snømengde avta med mer enn 80 prosent. Antall dager med snødekket bakke vil minke over hele Vestlandet. Flom Vestlandet spesielt Større flommer i alle vassdrag i fylket. Størst økning i små, bratte nedbørfelt. Større regnflommer i vassdrag i lavlandet og langs kysten som i dag har regnflom som årets største flom. Gradvis mindre snøsmeltingsflommer etter hvert som temperaturen stiger og snømengdene reduseres mot slutten av århundret. Mot slutten av århundret anslås en havnivåøkning på 0,2 til 0,8 meter i ytre strøk. I fjordstrøk kan verdiene bli ca. 0,1 m lavere enn dette. I flate elveutløp kan sammenfall av stormflo og regnflom øke problemene. Sannsynligheten for høy vannstand vil øke på hele Vestlandet. Skred Vestlandet spesielt Skredfare er sterkt knyttet til terrengforhold, men været er en av de viktigste årsakene for å utløse skred. Endringer i nedbørsmønstre kan gi økt fare for flomskred og sørpeskred i områder av landet som har liten erfaring med slike skred. Oftere ekstremnedbør vil øke faren for flomskred og jordskred i bratt terreng over hele landet Vind Vestlandet spesielt Sannsynligheten for sterke vinder beregnes å øke litt i hele området. Det gjelder Vestlandet og Trøndelagsfylkene også. Tørke og skogbrann Vestlandet Mange klimafremskrivninger gir redusert sommernedbør i sørlige deler av Vestlandet. Samtidig beregnes økt fordampning. Dette fører til økt maksimalt markvannsunderskudd om sommeren i deler av området. Sannsynligheten for skog-/lyngbrann om sommeren beregnes å øke. 4

5 Hvordan virker dette inn på eiendommer Kan dette skje hos oss? Skred i Halden plutselig er hele hagen borte Flom i Fredrikstad sentrum 31.juli 2009 Storåa i Kvam, Gudbrandsdalen, sommeren 2011 Endring i midlere døgnnedbør i 2025 Sammenlignet med normalperioden

6 Fra Sårbarhetsanalyse om bygninger Råterisiko! Høyere temperaturer og mer nedbør vil gi et våtere klima i i de fleste kommuner på Østlandet.! Dette vil medføre økt risiko for råteskade i trebygninger. Hele bygningsmassen ligger i dag i middels råterisikoklasse.! I år 2100 vil alle bygninger være over i høy risikoklasse for råteskade. I tillegg forventes det at råte vil kunne oppstå i bygninger som tidligere ikke har hatt problemer md råteskade.! Strenger krav til utførelse og riktig materialbruk blir viktig i fremtiden. Hva er egentlig en Naturskade?!! Erstatningsordninger ved naturskader PAUSE!! Statens Naturskadefond og Norsk Naturskadepool!! Hva er en naturskade?!! Melding av naturskader forsikringsdekninger!! Kort om de enkelte skadetypene!! Koordinering av større naturulykker Lyngseidet okt Skred i Trøgstad, oktober 1967 Flom i Gudbrandsdalen (Lauta)

7 Naturskader i alt. erstatninger i mill. kr. (nom. og kpi-just.) Samlet erstatningsfordeling Øvrige naturskader (storm) 14 % Vannskader, årsak "været 21 % NNP flom, stormflo, skred 12 % Øvrige vannskader 53 % Erstatningsordninger ved naturskade I Norge har vi en todelt erstatningsordning ved naturskader på ting, og hvem som erstatter skaden er avhengig av om objektet kan forsikres eller ikke. Alle bygninger og løsøre som forsikres mot brannskader blir automatisk også forsikret mot naturskade. Dette følger av naturskadeforsikringsloven. Ordningen administreres av Norsk Naturskadepool hvor alle skadeforsikringsselskaper i Norge er medlemmer. Erstatning på verdier som ikke kan brannforsikres dekkes gjennom Statens naturskadefond. Dette er det offentlige organet som erstatter naturskader. Slike skader er f.eks skade på dyrka mark og bruer. Statens naturskadefond Hvis man søker dekning fra Statens naturskadefond for skader på eiendom eller gjenstander som ikke kan dekkes ved en alminnelig forsikringsordning, må skaden meldes fra til lensmannen (utenfor lensmanndistrikt til namsfogden eller politi med sivilrettslige oppgaver). Meldingen må sendes innen 3 måneder etter skadetidspunktet. Denne fristen tolkes strengt. Hvis en skade er meldt til forsikringsselskapet eller til en statlig eller kommunal etat, kan fondet likevel akseptere meldingen. Skader takseres ved lensmannsskjønn og fraviker rutinene ved taksering i Poolens regi. NATURSKADEFORSIKRING I NORGE 1 TING I NORGE SOM ER FORSIKRET MOT, ER OGSÅ FORSIKRET MOT, DERSOM SKADEN PÅ VEDKOMMENDE TING IKKE DEKKES AV ANNEN FORSIKRING. 7

8 HVA ER EN NATURSKADE? 1 forts... MED NATURSKADE FORSTÅS SKADE SOM DIREKTE SKYLDES NATURULYKKE, SÅ SOM SKRED, STORM, FLOM, STORMFLO, JORDSKJELV ELLER VULKANUTBRUDD. Eksempler på ikke naturskade : Lynnedslag Ekstrem nedbør Tilbakeslag i avløp Skogbrann Haglskurer Isgang i vann/elver Snøtyngde Ising, holke Håndtering av naturskader Skaden meldes til skadelidtes forsikringsselskap Forsikringsselskapet rekvirerer takstmann Takstmannen konkluderer med naturskade Forsikringsselskapet utbetaler erstatning i henh. til takst og trekker egenandel på 8.000,- (fast). Erstatningsbeløpet kan kreves utlignet i poolordningen i henhold til Poolens vilkår og selskapet sender krav til Norsk Naturskadepool Alle større skader blir revidert av et revisorutvalg Håndtering av naturskader forts! Det er forsikringsselskapet ditt som tar imot premie, beholder denne øremerket naturskader i sitt regnskap, behandler skader og utbetaler erstatning. Premien er for tiden 0,07 av brannforsikringssummen. En villa som er forsikret for 2 millioner kroner betaler 140 kroner i naturskadedekning. Skadeutbetaling skjer etter avregningsvilkår (fellesvilkår) og fordeles mellom medlemmene etter markedsandelene Eksempler fra Utlikningsgrunnlag pr gjeldende for forsikringsåret 2015 Kart over aktører i naturskadesammenheng Kode Selskap Brannfors.sum % 820 Gjensidige forsikring , If Skadeforsikring NUF , Tryg Forsikring , SpareBank 1 Skadeforsikring AS , Dnb Skadeforsikring AS , Tokio Marine Europe Insurance ltd/riskpoint , Wiener Städtische versich. AG ,0005 Landbruksdep. Statens landbruksforv. Statens naturskadefond Justisdep. Norsk Naturskadepool Skadeforsikringsselskap Finans Norge FNO Tot NVE - sikring/forebygg Skadelidte 8

9 Skyldes skaden menneskeskapt flom? Hva dekker naturskadeforsikringen? Dekningsmessig:! Redning! Skade på bygning o.l. (inkl. fast trebrygge)! Utvendige ledninger (begrenset til ,-)! Skade på hage og tomt (begrenset til 5 dekar)! Påbud (begrenset til ,-)! Riv og rydd (begrenset til ,-) IKKE dekningsmessig:! Sikring Hageanlegg/tomt er medforsikret DET ER VIKTIG Å HUSKE PÅ AT: FORSIKRINGSSELSKAPENES DEKNING KAN VÆRE BEDRE ENN VILKÅRENE I NATURSKADEFORSIKRINGEN! HVORFOR HAR SKADEN OPPSTÅTT Hva har sviktet?! Hva er skadeårsaken? Hva er den DIREKTE årsaken?! Takstmannen blir bedt om å gå opp skadeforløpet Er konstruksjonen bygget i henh. til forskrifter/lov? Er konstruksjonen svekket over tid? Er leverandørens anvisning fulgt? LOVER OG FORSKRIFTER OM BYGGVERK GENERELT 9

10 Krav til bygninger i lovverket Ansvar for sikringstiltak not naturskader Naturskadeloven 20 jf pbl 11-8, 28-1 Kommunen har ansvar for å ivareta sikring mot naturskader ved planlegging og oppføring av ny bebyggelse 20: Kommunen plikter å treffe forholdsregler mot naturskader slik som bestemt i pbl:! plan: hensynssoner i reguleringsplan (pbl 11-8)! byggesak (pbl 28-1) samt ved nødvendige sikringstiltak DE ENKELTE SKADETYPENE STORMSKADER!! Storm!! Flom!! Skred!! Stormflo!! Jordskjelv STORM Hva er storm? POOLENS STORMKRITERIER Storm vindstyrke i kastene (min. 20,8 m/s) Kastene varer typisk 1-5 sek Opptrer på det faktiske skadestedet Kastene kan være dobbelt så sterke som middelvindstyrken! Poolens stormkriterier kan derfor være oppfylt for målt vind langt under storm styrke! 10

11 SNETYNGDESKADE MEN: - IKKE NATURSKADE - Snetyngde i kombinasjon med erstatningsmessig naturskade (f.eks storm) gir et tilleggsbidrag til skaden Analogt med bølger og stormflo/vann og storm Husk: Skaden må være direkte oppstått av naturskaden FLOMSKADE Fra Ålen, høsten 2011 FLOM - Definisjon Bekk/ elv/ vassdrag som får uvanlig høy vannstand, og går over sine bredder Gjelder også bekker/flomløp o.l. som periodevis er tørre Gjelder også villbekker NB! Ikke Naturskade:! Vann i naturlig løp! Overflatevann som ikke kommer fra bekk/elv/vassdrag Utsatte flomvassdrag (NVE) SKRED (RAS) Sneskred Steinskred, steinsprang Jordskred Leirskred 11

12 Mundheim, Eikelandsosen Mundheim, Eikelandsosen Skred - definisjon Skred som naturulykke forutsetter at det er masser som er opplagt av naturen selv som raser ut. Også steinsprang og blokkefall regnes som skred, forutsatt at hendelsen utløses plutselig. Oppfylte masser regnes som naturen selv når de har lagt i mer enn 30 år. Eksempler på skred Spydeberg Østfold våren 2015 STORMFLO Kombinasjon av storm og høy vannstand Jorda sola månen astronomisk tidevann (AT) Pålandsvind og lavt lufttrykk gir tilleggsoppstuvning (meteorologisk virkning) Poolens stormflobegrep krever vannstand høyere enn HØYESTE vannstand med 5-års gjentagelsesintervall. Til sammenligning krever NS3490 (1999) at alle konstruksjoner skal beregnes for naturlaster med 50 års returperiode. 12

13 JORDSKJELV Først nå stilles det krav til sikring mot jordskjelv Største jordskjelv i Norge på begynnelsen av 1900-tallet målte styrke 6 på Richters skala Småskjelv forekommer hele tiden Jordskjelv er utløsning av spenninger i jordskorpa - glideflate Hva vet vi og hva trenger vi å vite? Det eneste som er sikkert er at klimaendringer gjør fremtiden mer usikker. Tilpasning til klimaendringer handler om å gjøre valg under usikkerhet Informasjon om virkninger av klimaendringer og måter å tilpasse seg på er helt sentralt. Det er et offentlig ansvar å bringe den fram (lær av andre land) Hvilken informasjon som trengs avhenger av hvem som skal bruke den, og til hvilket formål Klare mål og tydelig ansvarsfordeling er en forutsetning for god tilpasning. Det er lite kunnskap om hva oppgavene til nasjonale myndigheter bør være i en tilpasningsstrategi. Har du tid til forebygging? Husk at du er forpliktet til å gjøre det du kan for å begrense skaden hvis det er tid til det, for eksempel:! bære opp innbo fra kjeller-etasjen til en høyere etasje! lage grøfter som avleder vannet! bygge en sandvoll som forhindrer vannet i å nå huset. I mindre vassdrag kan vannet ta et nytt løp i løpet av kort tid, og da rekker man ofte ikke å gjøre så mye annet enn å redde seg selv og de viktigste verdiene. I større vassdrag får man gjerne et varsel om at det kan bli høy vannstand. Hva må jeg som huseier passe på? Husk at takstmannen ALLTID skal vurdere om skaden skyldes eiers manglende vedlikehold eller andre forhold som kan ha karakter at eier har vært uaktsom! Når storm meldes: Lukk alle vinduer og dører/åpninger! Ved storm: Sikre trampoliner og hagemøbler. Når flom meldes: Løft varer i kjeller opp fra gulvet. Husk å holde huset vedlike. Sjekk takstein, ventilhatter og beslag. Lekkasjer gjennom utett tak dekkes kun dersom du har superforsikring! Norsk Naturskadepool Brosjyren er tilgjengelig for alle på 13