Statens naturskadefond

Transkript

1 Årsmelding 2011 Statens naturskadefond 1 Årsmelding Statens naturskadefond

2 Innhold Melding fra styret for Styret for Statens naturskadefond 4 Ankenemnda for Statens naturskadefond 4 Regnskap 5 Den norske modellen for dekning av naturskader 6 Tilbakeblikk på naturskadeåret år med naturskadeloven 10 Erstatningssaker 11 Klagesaker i Ankenemnda 14 Tallenes tale 16 Design: Millimeterpress AS Foto: NVE 2 Årsmelding Statens naturskadefond

3 Melding fra styret for var et merkeår for naturskadeordningen. 9. juni var det 50 år siden naturskadeloven trådte i kraft, og styret markerte jubileet med en fagkonferanse uka før pinse. Konferansen ble lagt til Sunnmøre og Ålesund. Jeg er glad for at konferansen både feiret lovens betydning i de femti årene som har gått, og pekte på utfordringer i framtida. Jeg håper deltakerne hadde like stort utbytte av konferansen som jeg. Etter fire år med relativt få og små naturskadehendelser, ble det i 2011 meldt ca krav om statlig naturskadeerstatning. Ikke siden nyttårsorkanen på Vestlandet i 1992 har vi sett et slikt skadeomfang. De mest omfattende hendelsene var pinseflommen i Hedmark/Oppland, flom i Sør-Trøndelag og stormene Berit og Dagmar som særlig gjorde skade langs kysten i vest og nordover. Det årlige kontaktmøtet med Landbruks- og matdepartementet (LMD) er en viktig arena for direkte kommunikasjon med overordnet myndighet. Møtene i Kontaktutvalget med Norsk Naturskadepools organer er viktige og nyttige for erfaringsutveksling om utfordringer som er felles for privat naturskadeforsikring og den statlige ordningen. I desember 2010 ble styret for Statens naturskadefond i sin helhet oppnevnt for en ny femårsperiode Som styreleder vil jeg takke for et godt samarbeid med engasjerte medlemmer og varamedlemmer i styret. På vegne av styret vil jeg også få takke administrasjon for godt utført arbeid, alltid god tilrettelegging av saker og et fint samarbeid i Det store skadeomfanget siste år har vært krevende, både for de som ble rammet, for lensmenn og takstmenn som har taksert skadene, og for styret og administrasjonen. Styret har lagt vekt på at de berørte skulle få rask og god informasjon og veiledning, både styreleder og administrasjon har deltatt på folkemøter og møter med lensmenn og takstfolk i de mest berørte områdene. Styret holdt 6 styremøter i 2011, og behandlet 1671 erstatningssaker. Styret har i 2011 gitt delfinansiering til Vestlandsforskings prosjekt «Arealplanlegging og beredskap for fremtidens klima». Gjennom deltakelse i TNS Gallups Klimabarometer i 2010 og 2011 har vi fått økt kunnskap om folks holdninger til naturskade og kjennskap til erstatningsordningen. Bror Yngve Rahm styreleder 3 Årsmelding Statens naturskadefond

4 Styret for Statens naturskadefond Styreleder: Bror Yngve Rahm Nestleder: Arne Bergland Styremedlem: Åse Egeland Styremedlem: Kristin Marie Sørheim Styremedlem: Per Arne Skjeflo Styret for Statens naturskadefond er vedtaksmyndighet i erstatningssaker etter lov om sikring mot og erstatning for naturskader (naturskadeloven). Fondsstyret avgjør også søknader om midler til Forsknings- og utredningsprosjekt (FoU-midler). Styret for Statens naturskadefond er et forvaltningsorgan direkte underlagt Landbruks- og matdepartementet. Styret har fem medlemmer med personlige varamedlemmer. Styret blir oppnevnt av Landbruks- og matdepartementet for fem år. Funksjonstiden til det sittende styret er fra den til den Styret har 6 ordinære møter i året og drar normalt på en befaringsreise i året. Personlige varamedlemmer: Andreas Kjær Laila Bjerke Johan J. Jülke Tora Husan Turid Mette Nilsen Ankenemnda for Statens naturskadefond Leder: Marte Reier Nestleder: Ann Gunn Edvardsen Medlem: Aage Stenrød Medlem: Hallvard Berg Medlem: Steinar Tveitnes Ankenemnda for Statens naturskadefond behandler klager over styret for Statens naturskadefond sine vedtak i erstatningssaker etter naturskadeloven. Videre kan forsikringsselskap og forsikringstakere kan be Ankenemnda ta stilling til om en skade skyldes en erstatningsbetingende skadeårsak, og/eller om vilkårene for hel eller delvis avkorting av erstatningen etter denne loven er til stede i naturskadeforsikringssaker. Ankenemnda består av fem medlemmer med personlige varamedlemmer. Ankenemnda blir oppnevnt av Landbruks- og matdepartementet for fem år. Funksjonstiden til den sittende Ankenemnda er fra den til den Personlige varamedlemmer: Marit Eriksson Bjørn Hovstad Ole Øyvind Moen Roar Øvre Jon Landvik 4 Årsmelding Statens naturskadefond

5 Regnskap Erstatning Kapittel 1148 POST 71 Bevilgning FOU Taksering Utbetalt 2011 Erstatninger Takst IT FOU-midler Ansvar Overført fra Nye tilsagn Redusert ansvar i 2010 Erstatningsutbetalinger Forelda saker (3 års frist) Ansvar pr Oslo Bror Yngve Rahm Arne Bergland Åse Egeland Kristin Sørheim Per Arne Skjeflo 5 Årsmelding Statens naturskadefond

6 Den norske modellen for dekning av naturskader Naturskadedekning gjennom boligforsikringen I Norge er alle objekt som er brannforsikret automatisk forsikret mot naturskade. Det betyr at så lenge et objekt kan brannforsikres, så kan objektet også forsikres mot naturskade. Dette følger av naturskadeforsikringsloven. Skade på slike objekt meldes til forsikring. Egenandelen ved naturskadedekning gjennom forsikring er 8000 kroner. Dekning gjennom forsikring forutsetter at det var tegnet forsikring før skaden inntraff. Men det er muligheter for å tegne en forsikring som markerer grensen mot rett til dekning gjennom den statlige naturskadeerstatningsordningen. Et praktisk eksempel på slik dekning er brannforsikring på bygninger. I tillegg til selve bygningsmassen omfatter en slik forsikring også skade på løsøre og for bolig- og fritidshus også skade på hage, hageanlegg og gårdsplass oppad begrenset til 5 dekar, inkludert den delen av tilførselsvei som ligger innenfor hage, hageanlegg og gårdsplass. Det finnes også et generelt forsikringstilbud for stormskader på skog. Den statlige erstatningsordningen Statens naturskadefond dekker skade på objekt som det ikke er mulig å forsikre mot naturskade gjennom en al- I Norge har vi en kombinasjonsløsning for dekning av naturskader. Det betyr at en skal kunne få dekket en slik skade enten gjennom: 1. En alminnelig forsikring. 2. Den statlige erstatningsordningen. 6 Årsmelding Statens naturskadefond

7 minnelig forsikringsordning. Praktiske eksempler på slike objekt er jordbruksareal, private veier (unntatt tilførselsvei som ligger innenfor hage, hageanlegg og gårdsplass) og moloer. For å få erstatning må skaden meldes til lensmannen, namsfogden eller en politistasjon med sivile rettspleieoppgaver innen 3 måneder. Skader som er meldt senere kan likevel godtas på gitte vilkår. Den videre gangen i saken etter at skade er meldt, er at skaden som hovedregel blir taksert ved lensmannsskjønn. I noen tilfeller kan skadelidtes egenoppgave tre inn i stedet for lensmannsskjønn. I utgangspunktet er det kostnadene ved å gjenopprette det skadde objektet som takseres. Men dersom det ikke er mulig å gjenopprette skaden eller om det er for dyrt i forhold til nytten av tiltaket, er det verdiforringelsen som skal takseres. Når det foreligger en rettskraftig takst starter fondsstyrets behandling av saken. Fondsstyret, som normalt har møter seks ganger i året, avgjør om skadelidte har krav på erstatning og utmåler en eventuell erstatning på grunnlag av takst eller egenoppgave etter reglene i naturskadeloven og tilhørende forskrift. Ved den statlige ordningen er det en egenandel på kroner. Etter at egenandel og eventuelle avkortinger er trukket fra taksten, har en beregningsgrunnlaget. Skaden blir erstattet med 85 % av beregningsgrunnlaget. Den statlige naturskadeerstatningen finansieres ved årlige bevilgninger over statsbudsjettet. 7 Årsmelding Statens naturskadefond

8 Tilbakeblikk på naturskadeåret 2011 April Mye snøsmelting i store deler av landet førte til svært mange skader etter flom og jordskred. Blant annet fikk mange private veier i Hedmark og Oppland store skader. Mai Mai ble en rolig måned. Men det kom melding om noen skader også denne måneden fra Hedmark og Oppland, i tillegg til flomskader i Buskerud. Januar Naturskadeåret startet brått! Mildvær ga flom, flomskred og jord- og leirskred. Flest skader ble det i Rogaland, Hordaland, Møre og Romsdal og Sør-Trøndelag. Februar Februar var en rolig måned i naturskadesammenheng. Kun få skader ble meldt, men årsakene var de samme: flom og skred. Mars Det ble sendt ut flomvarsel i seks fylker langs kysten fra Hordaland til Troms siste halvdel av mars. Flom og snøskred førte til mange skader. To personer mistet livet i et sørpeskred i Balestrand. Juni 9. juni, uka før pinse, var det 50 år siden naturskadeloven ble vedtatt og markeringen av jubileet ble lagt til Vestlandet. I pinsehelga åpnet himmelens sluser seg for alvor, og flommen førte til svært mange skader både på hus, eiendeler, arealer, veier og bruer. Mange ble berørt og noen mistet også hus og hjem. Oppland ble hardest rammet, men det var også mange skader i Hedmark. Juli Været tar ikke sommerferie! Fortsatt store nedbørsmengder førte til mer flom- og jordskredskader. Denne måneden var det Sogn og Fjordane, Telemark og Hedmark som fikk flest skader. 8 Årsmelding Statens naturskadefond

9 August Sør-Trøndelag, Telemark og Vestfold fikk merke den våte sommeren, med nedbørsflommer og mange flomskader i august. De kanskje mest dramatiske skadene opplevde Holtålen i Sør-Trøndelag, der Gaula feide gjennom kommunesenteret og førte til enorme skader. September Flomskadene fortsatte også i september. Nå var det Telemark og Oppland som fikk mange skader, blant annet på arealer og veier. Desember Vinteren er vanligvis en periode med få skademeldinger til Naturskadefondet, bortsett fra enkelte spredte stormskader. Men det urolige året fortsatte, og toppet seg med orkanen Dagmar som slo til i romjula langs hele norskekysten, og førte til enorme skader på eiendom, infrastruktur og kommunikasjon. Til Naturskadefondet ble det meldt svært mange skader fra fylkene Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal. Oktober Endelig kom en måned med rolig vær og få skademeldinger! Noen flomskader i Møre og Romsdal og Buskerud ble likevel meldt. November Stille før stormen? Etter en nedbørsfattig og stille værperiode kom stormen Berit i slutten av november. Særlig Nordland og Nord-Trøndelag ble berørt av stormen som gjorde skader på mange moloer, veier og strandsonearealer. Gjennom hele året gjorde været svært mange og omfattende skader på bygninger, kjøretøyer, skog og offentlig infrastruktur. Slike skader dekkes av privat forsikring eller av det offentlige direkte, og ble derfor ikke meldt til den statlige naturskadeordningen. 9 Årsmelding Statens naturskadefond

10 50 år med naturskadeloven jubileum i juni 2011 Styret for Statens naturskadefond og sekretariatet i Statens landbruksforvaltning ønsket i 2011 å markere de første 50 år med naturskadelov i Norge. Sammen med våre samarbeidspartnere på forebygging og håndtering av naturskader, markarte vi anledningen med fagkonferanse og festmiddag i Ålesund den 8. juni. Torsdag 9. juni ble det holdt en minnemarkering i Tafjord. I 1934 ble Tafjord og flere steder i Storfjorden rammet av en stor katastrofe da deler av fjellet raste ut i fjorden og utløste en flodbølge som gikk nær 80 meter inn over land i Tafjord der hele bebyggelsen ble berørt. 40 personer omkom som følge av ødeleggelsene flodbølgen medførte. Arbeidet med å etablere en ordning for å sikre økonomisk støtte til mennesker som rammes av en naturulykke startet på mange måter etter denne ulykken. Resultatet ble loven om sikring mot og erstatning for naturskader (naturskadeloven), som trådte i kraft den 9. juni Ordningen har bidratt til å skape trygghet for mennesker i et land med store variasjoner i klima og topografi. En utredning med forslag til ny naturskadelov tilpasset de neste 50 år ligger i 2012 til behandling i Landbruks- og matdepartementet. Foto: Scanpix, Ingvald Møllerstad Statens landbruksforvaltning (SLF) Statens landbruksforvaltning er sekretariat for styret for Statens naturskadefond og Ankenemnda. Sekretariatet forbereder saker for disse organene. Sekretariatet har også fått fullmakt fra fondsstyret til selv å utføre visse oppgaver for dem. Dette innebærer blant annet vedtaksmyndighet i saker med takst under kroner og å være fondsstyrets prosessfullmektig ved overskjønn for tingrettene. 10 Årsmelding Statens naturskadefond

11 Erstatningssaker Erstatning for naturskader 2011 Det ble fattet vedtak i 1671 erstatningssaker, og det ble tilkjent knapt 150,3 mill kroner i erstatning fra Statens naturskadefond i Både antall saker og tilkjent erstatning var høyere i 2011 enn gjennomsnittet for siste 10 år. Dette skyldes hovedsakelig mange og store flommer i flere deler av landet sommerhalvåret 2011, hvorav pinseflommen var den største. Rapporten omtaler vedtak om erstatning i Flesteparten av de rundt 3000 naturskadene som ble meldt i 2011 vil først komme inn og bli behandlet i I 2011 ble det tilkjent naturskadeerstatning til søkere fra samtlige fylker unntatt Oslo, fordelt på 202 av landets 430 kommuner. Oppland var det fylket som ble rammet hardest av pinseflommen, og topper også statistikken både i forhold til antall innvilgede søknader og tilkjent erstatningsbeløp. Søkere fra Oppland ble i 2011 tilkjent til sammen vel 69, 8 mill kroner i erstatning fordelt på 762 saker fra 23 kommuner. Ingen andre fylker hadde så mange berørte kommuner. Troms: Finnmark: ERSTATNING NATURSKADE Fylkesvis fordeling, NOK Nordland: < > Nord-Trøndelag: Møre og Romsdal: Sogn og Fjordane: Sør-Trøndelag: Hedmark: Oppland: Akershus: Hordaland: Rogaland: Vest-Agder: Oslo: 0 Østfold: Buskerud: Vestfold: Telemark: Aust-Agder: Årsmelding Statens naturskadefond

12 Erstatningssaker Erstatning fordelt på skadeårsak 2011 Flom er som tidligere den klart hyppigste skadeårsaken. Figuren viser at en svært stor andel av tilkjent erstatning i kroner gjaldt flomskader. Av de knappe 150,3 mill kroner som ble tilkjent gjaldt ca 140 mill kroner (93,3 %) flomskader. Skadeårsak Erstatning (kr) Flom Jord- og leirskred Flomskred Steinskred Snøskred Storm og stormflo % Jord og leirskred 3% Flomskred 2% Snøskred 1% Steinskred/-sprang 1% 3% Flom 93% rsak 0,5% 12 Årsmelding Statens naturskadefond

13 Erstatningssaker Takst og erstatning per skadeobjekt 2011 Figuren gir et bilde av hvilke objekter som omfattes av den statlige naturskadeordningen. Tallene viser skadetakst fordelt på skadet objekt og hva som ble gitt i erstatning for slike objekter i I 2011 var veier/broer de skadeobjektene som det ble gitt mest erstatning for. Av tilkjent erstatning gjaldt ca 88 mill kroner skader på slike objekt. For skader på jordbruksareal ble det tilkjent nesten 34 mill kroner i erstatning. Frukttrær/planter Gjerder Bygninger, plasthaller m.m Anlegg for industri/idrett/turisme Murer/forbygningsanlegg Kaier/ moloer Skogbruksareal/utmark Elveløp/elvekant Gårdsplass/tomt Andre objekter, dammer, brønner, vannmagasiner m.m Jordbruksareal Veier/ broer mill. kr Skadetakst Erstatning 13 Årsmelding Statens naturskadefond

14 Klagesaker i Ankenemnda Klager i saker etter naturskadeloven I 2011 behandlet Ankenemnda 41 klager i saker etter naturskadeloven. Et klart flertall av klagene gjaldt spørsmål om det forelå en erstatningsbetingende skadeårsak. Klager fikk medhold i 3 av sakene. KLAGEGRUNN MEDHOLD IKKE MEDHOLD DELVIS MEDHOLD AVVIST Skadeårsak 2 20 Merkostnader 2 Egenandel 1 Forsikring 11 Meldefrist 2 Saksomkostninger 1 Erstatningsutmåling 1 Skade 1 Totalt 3 38 Klager i forsikringssaker I 2011 behandlet Ankenemnda 33 saker i forsikringssaker. Ingen fikk medhold. KLAGEGRUNN MEDHOLD IKKE MEDHOLD AVVIST Skadeårsak / Årsakssammenheng 29 Taksering 2 Avkorting 4 Totalt Årsmelding Statens naturskadefond

15 Klagesaker i Ankenemnda Klagesaker behandlet i perioden 2001 til 2011 Antall Saker etter naturskadeordningen Forsikringssaker Saker for domstolene i 2011 En sak etter naturskadeloven kan komme opp for domstolene i to forskjellige omganger. Lensmannsskjønn kan overprøves ved å begjære overskjønn for tingretten, mens Ankenemnda sine vedtak kan overprøves gjennom sivilt søksmål for tingretten. I 2011 ble det avsagt 13 overskjønn over lensmannsskjønn ved tingrettene. I januar 2011 avsa Høyesterett dom i sak som gjaldt spørsmål om tolkingen av begrepet verdiforringelse i naturskadeloven 10 tredje ledd. Overskjønnsretten hadde taksert det konkrete bruksverditapet for det skadde området ved anvendelsen av denne bestemmelsen. Høyesterett kom til at dette var riktig lovanvendelse. Statens naturskadefond sitt syn vant frem. 15 Årsmelding Statens naturskadefond

16 Tallenes tale Erstatning fordelt fylkesvis på skadeårsak 2011 Storm/ Stormflo Flom Flomskred Jord og leirskred Snøskred Steinskred sprang Annen årsak Østfold Akershus Oslo 0 Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Hele landet Sum 16 Årsmelding Statens naturskadefond

17 Tallenes tale Erstatning fordelt fylkesvis på skadeobjekt 2011 Dyrka mark jordbr. areal Skogbr. areal Gårdsplass/ tomt Veger/ broer Anl. ind./ turisme Murer/ forb.anl. Kaier/ moloer Gjerder Andre objekter Elveløp/ elvekant Frukttrær/ planter Sum Prosent Østfold ,1 Akershus ,3 Oslo 0 Hedmark ,2 Oppland ,5 Buskerud ,1 Vestfold ,8 Telemark ,7 Aust-Agder ,8 Vest-Agder ,7 Rogaland ,4 Hordaland ,4 Sogn og Fjordane ,2 Møre og Romsdal ,4 Sør-Trøndelag ,4 Nord-Trøndelag ,7 Nordland ,6 Troms ,6 Finnmark ,1 Hele landet Årsmelding Statens naturskadefond

18 Statens landbruksforvaltning Postadresse: Postboks 8140 Dep. NO-0033 Oslo, Norway Besøksadresse: Stortingsgt. 28 Telefon: Telefaks: E-post: 18 Årsmelding Statens naturskadefond