Erstatning etter naturskadeloven

Transkript

1 Revidert pr. 7.juni 2013 Erstatning etter naturskadeloven Håndbok for takststyrer i lensmannsskjønn

2

3 Rapport: Avdeling: Erstatning etter naturskadeloven Håndbok for takststyrer i lensmannsskjønn ARA/Seksjon landbruks- og naturskadeerstatning Dato: Revidert pr. 7. juni 2013 Ansvarlig: Gunn Eide Bidragsytere: Rapport-nr.: Erstatning etter naturskadeloven 1

4 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse Innledning Gangen i en naturskadesak Takststyrere for erstatning etter naturskadeloven Meldefrist Skal det holdes lensmannsskjønn? Annen takseringsmåte Behov for umiddelbar utbedring Rapport til SLF om antall saker Innholdet og gangen i et lensmannsskjønn De ulike rollene i en skjønnsforretning Gangen i et lensmannsskjønn taksering Veiledende retningslinjer for taksering Veiledende retningslinjer for taksering Taksering av skader i og ved vassdrag Takstregninger Takseringsforskriftens 6 og Merkostnader Mindre sikringstiltak Viktige definisjoner Skadeårsak Naturskade- begrepet Naturulykker som kan medføre erstatningsmessige naturskader Skadeobjekt Erstatning etter naturskadeloven

5 7.1 Eiendomsforhold Eksempler på objekter som er dekket Nøkkelinformasjon til skadelidte Minstebeløp/egenandel Merverdiavgift Utbetaling av erstatning/forskudd Frist for utbedring av skade Erstatning etter naturskadeloven 3

6 1 Innledning Naturskadeloven 1 (lov av nr.7 om sikring mot og erstatning for naturskader) bestemmer at Statens naturskadefond har til oppgave å yte erstatning for naturskader i de tilfeller hvor det ikke er adgang til å forsikre seg mot skaden ved en alminnelig forsikring. For å fastsette hva som er nødvendige kostnader til gjenoppretting/utbedring av skadene bestemmer naturskadeloven, 8 flg., at det skal avholdes takst og at lensmann, eller takststyrer oppnevnt av tingretten, har rollen som takststyrer i saker som gjelder erstatning etter naturskade. Hvert år utfører nye takststyrere denne oppgaven som er gitt i naturskadeloven. Både takstapparatet selv, styret for Statens naturskadefond og Statens landbruksforvaltning SLF (som administrerer ordningen), har sett behovet for en håndbok som enkelt sammenfatter hovedpunktene i takststyrerens oppgaver, og gir tips og råd om utføring av arbeidet. Det er viktig å merke seg at håndboka bare er et hjelpemiddel. Forvaltningen av naturskadeordningen skal skje ved bruk av bestemmelsene i naturskadeloven, skjønnsprosessloven og naturskadeforskriften - og ikke håndboka som kildehenvisning. Det er ikke foretatt noen vesentlige lovendringer siden forrige versjon av håndboka, men det er kommet til ny domstolspraksis blant annet om hvordan begrepet eier, se bl.a. naturskadeloven 3, skal tolkes og hvordan begrepene gjenoppretting og sikring samt skillet mellom disse skal forstås. Statens landbruksforvaltning er sekretariat for naturskadeordningen. Lov og forskrift samt skadeskjema og informasjon om naturskadeordningen kan hentes direkte fra våre internettsider Takstapparatet kan få informasjon om ordningen og reglene som gjelder takst og rollen som takststyrer gjennom henvendelse til Statens landbruksforvaltning, telefon ved seksjon landbruks- og naturskadeerstatning (SLN). 4 Erstatning etter naturskadeloven

7 2 Gangen i en naturskadesak Skademelding Skadelidte må melde skaden innen tre måneder Lensmannen påser at skademelding fylles ut og dateres, og sendes til SLF Lensmannen undersøker reelle eierforhold, forhold rundt naturulykken samt skadeobjektet og avgjør om skaden er en naturskade som skal takseres Hvis skadelidte ønsker forenklet taksering må lensmannen sende forespørsel om dette til SLF Taksering Taksering skal skje ved lensmannsskjønn jfr. nl. 8 Forenklet taksering kan godtas i visse tilfeller Taksten skal både gi en god beskrivelse av skaden, alle nødvendige tiltak for å gjenopprette skaden og fastsette kostnadene ved gjenopprettingen (reparasjon av skaden) Taksten skal avgrenses mot tiltak som ikke dekkes av naturskadefondet, som f.eks. sikring mot nye skader Erstatning etter naturskadeloven 5

8 Lensmannsskjønn Lensmannsskjønn skal foregå etter reglene i lov om skjønn og ekspropriasjonssaker, skjønnsloven Skjønnet innledes ved at lensmannen ber tingretten oppnevne skjønnsmenn fra det offentlige utvalget. Lensmannen kan selv foreslå skjønnsmenn som har riktig kompetanse Når tingretten har oppnevnt skjønnsmenn kan lensmannen innkalle til skjønn. Lensmannen er rettens formann og administrator ( dommeren ) Lensmannsskjønn forts. Når sted (skadelidtes eiendom/skadestedet) og tid er fastsatt i innkallingen til skadelidte og skjønnsmenn oppnevnt kan skjønnet avholdes. Under befaringen på skadestedet skal skaden besiktiges, beskrives og måles opp, og gjenopprettingstiltakene vurderes. Under senere skjønnskonferanse mellom lensmann og skjønnsmennene skrives skjønnet ut og spesifiseres mht. beskrivelse av skadestedet før og etter naturulykken, nødvendige tiltak og kostnader. 6 Erstatning etter naturskadeloven

9 Avsluttende arbeid med skjønnet Det ferdige lensmannsskjønnet med vedlegg, bilder, kart og dokumentasjon, sendes skadelidte og naturskadefondet v/slf Forkynnelsen må inneholde opplysninger om klageadgangen, som er å begjære overskjønn til tingretten jfr. skjønnsprosessloven 32 Partenes frist for å begjære overskjønn er 1 måned Erstatning etter naturskadeloven 7

10 3 Takststyrere for erstatning etter naturskadeloven Taksten fastsettes ved skjønn som styres av lensmannen, namsfogden eller politistasjonssjef med sivile rettspleieoppgaver, jf. 8 i naturskadeloven. 3.1 Meldefrist Skadelidte etter en naturskade må melde skaden til lensmannen, namsfogden eller politistasjon med sivile rettspleieoppgaver innen 3 måneder etter at skaden inntraff. Av bevismessige grunner bør skadelidte melde skaden skriftlig. Skaden anses rettidig meldt dersom den er meldt til forsikringsselskap, kommunal etat eller lignende innen 3 månedersfristen. Alle søknader må påføres et organisasjons-/foretaksnummer for veilag, selskap eller andre foretak, et fødselsnummer for private skadelidte. 3.2 Skal det holdes lensmannsskjønn? Takststyreren skal vurdere om det er grunnlag for å avholde takst, jf. naturskadeloven 8 tredje ledd. Takststyreren skal ikke holde takst i saker som åpenbart faller utenfor naturskadeordningen, i så fall sender takststyrer saken til SLF der han redegjør for hvorfor takst ikke bør holdes. Kopi av uttalelsen skal sendes til skadelidte. SLF avgjør på fullmakt fra styret for Statens naturskadefond om takst skal holdes eller ikke for fondets regning. Hvis det besluttes at takst ikke skal holdes kan skadelidte kreve takst for egen regning, jf. naturskadeloven 8 fjerde ledd. 3.3 Annen takseringsmåte Dersom det er ønske om å fravike hovedregelen om lensmannsskjønn, må lensmannen avklare dette skriftlig med SLF før alternativ takseringsmåte iverksettes. Takststyreren må gjøre skadelidte oppmerksom på at alternativ takseringsmåte eller egen skadeoppgave gjør at han/hun mister den klagemulighet over taksten som et skjønn gir. En skriftlig bekreftelse fra skadelidte om at takseringsmåten godtas, må foreligge. Etter dette bestemmer Statens naturskadefond om annen takseringsmåte skal benyttes. Alternativ taksering kan skje ved privat taksering eller lignende og kan være aktuelt i akuttilfeller hvor det er påkrevet med hurtig gjenoppretting av skaden eller hvor det er mange saker som skal takseres og hvor kostnadene til utbedring er relativt lave, p.t. kr ,-. Ved mindre skader hvor kostnadene til å avholde skjønn lett overstiger selve skaden kan SLF bestemme at innsendt skadeoppgave fra skadelidte legges til grunn som takst. I slike tilfeller må det alltid tas bilder av skadestedet før skaden gjenopprettes, og taksten må inneholde slik beskrivelse som naturskadeforskriften 4 4. ledd bestemmer. Oppgaven/taksten er endelig. Tilleggskrav blir normalt ikke innfridd. 8 Erstatning etter naturskadeloven

11 3.4 Behov for umiddelbar utbedring Dersom det er nødvendig med umiddelbar utbedring av skaden bør den dokumenteres med bilder som kan brukes ved takseringen. 3.5 Rapport til SLF om antall saker Ved større skadehendelser ber vi takststyrer gi melding til Statens landbruksforvaltning om et forventet omfang av skadene. Dette vil være til hjelp ved budsjettering og øvrig planlegging av aktiviteter. Erstatning etter naturskadeloven 9

12 4 Innholdet og gangen i et lensmannsskjønn 4.1 De ulike rollene i en skjønnsforretning Saksøker Saksøkt Takststyrer/takstnemnd Den som er eier av det skadde objektet Statens naturskadefond ved styret Lensmannen og 2 skjønnsmenn oppnevnt fra det offentlige utvalget. Tingretten skal oppnevne skjønnsmennene. Tingretten oppnevner også settelensmann hvis lensmannen anses inhabil. 4.2 Gangen i et lensmannsskjønn taksering Vi minner generelt om at reglene i naturskadeloven med forskrift og skjønnsprosessloven må ivaretas. Oppnevning av skjønnsmedlemmer Takststyreren ber tingretten om å oppnevne takstmenn. Ved lensmannsskjønn skal det være 2 skjønnsmedlemmer. Takststyreren kan foreslå skjønnsmedlemmer som har kyndighet i det skaden gjelder. Takststyreren kan anmode om at det oppnevnes skjønnsmenn fra utvalgene i andre fylker eller utenfor utvalgene, jf. skjønnsloven 11 og 12. Særlig sakkyndig bistand kan innhentes, jf. takseringsforskriften 4 andre ledd. Takststyrer avklarer dette skriftlig (brev eller e-post) med SLF. Partene skal få anledning til å uttale seg om oppnevningen av skjønnsmedlemmer. Innkalling til takst Det innkalles til takst. Vedtak om at takst skal holdes samt sted og tid for skjønns-forretningen (herunder befaring) skal sendes skadelidte. Fondsstyret frafaller generelt innkalling og skal derfor ikke innkalles til forretningen. Ved skader i og ved vassdrag må NVEs regionkontor få kopi av innkalling til taksten. Taksten holdes Skadelidte får legge fram sin sak. Skjønnsretten foretar befaring og nødvendige undersøkelser, oppmåling og fotografering på stedet slik at den får nødvendig grunnlag for å beskrive objektet før og etter skaden, beregne nødvendige kostnader for å gjenopprette tidligere bruksverdi og for å foreta avgrensning mot evt. sikring, tiltak for å hindre videre skadeutvikling. 10 Erstatning etter naturskadeloven

13 Avhjemling Skjønnet avhjemles og skrives ut etter reglene i skjønnsprosessloven. Nærmere veiledning om taksering finnes i skjønnsprosessloven kap. 1 samt i naturskade-forskriften 4. Skadeskjema skal fylles ut og legges ved sammen med kartmateriale og bilder. Utgifter ved taksten Naturskadefondet bærer kostnadene ved lensmannsskjønnet. Det betales ikke gebyr til staten jf. naturskadeloven 9 fjerde ledd. Det gis ikke godtgjørelse til lensmannen som takststyrer, jf. takseringsforskriften 22. Takststyrer fastsetter skjønnsmennenes godtgjørelse i henhold til rettsgebyrforskriften 1-2 og 1-6. Forkynning Skjønnet forkynnes skriftlig for begge partene samtidig. Det skal opplyses om fristen for å begjære overskjønn. Fristen er 1 måned regnet fra forkynnelsen. Hvis det er mangler ved forkynnelsen av lensmannsskjønnet kan partene gis oppreisning for oversittelse av frist for å begjære overskjønn, jf. Eidsivatings lagmannsretts kjennelse av i kjæremålsak nr K. Nytt skjønn og retting av skjønn Nytt skjønn i samme sak skal normalt ikke holdes. Det er kun i de tilfeller der en skade er meldt, men ikke tatt med (taksert) i det opprinnelige skjønnet at dette kan godtas. I slike tilfeller kreves det en begrunnelse av hvorfor nytt skjønn er holdt. Ny taksering over noe som allerede er skjønnet over (etterpåklokskap) skal ikke foretas. I disse saker må skadelidte begjære overskjønn innen fristen, dvs. vanlig klage over lensmannsskjønn, dersom han ønsker ny taksering av skaden. Retting av et avhjemlet skjønn kan kun skje etter reglene i tvisteloven 19-8 og Det vil si at det bare er rene, åpenbare skrive- og regnefeil og lignende som kan rettes. Det er ikke mulig å endre opplysninger, faktagrunnlag eller annet i taksten ved retting. Har skjønnsretten tatt feil av for eksempel masser, oppmåling eller lignende og selv blitt oppmerksom på dette må feilen evt. rettes av partene selv (skadelidte eller naturskadefondet) gjennom bruk av rettsmidler, i regelen begjæring om overskjønn. Dersom skadelidte eller styret for Statens naturskadefond mener det er feil ved lensmannsskjønnet er klagemuligheten å begjære overskjønn. Erstatning etter naturskadeloven 11

14 Overskjønn Begjæring om overskjønn må framsettes innen 1 måned etter at lensmannsskjønnet ble forkynt. Begjæringen sendes takststyrer (lensmannen), som sender begjæringen sammen med sakens dokumenter til tingretten jf. skjønnssprosessloven 33-33a. I de sakene der skadelidte begjærer overskjønn ber SLF om at lensmannen straks sender oss en kopi av begjæringen, slik at den forvaltningsmessige behandlingen av saken stilles i bero til rettskraftig takst (overskjønn) foreligger. Retten sender så begjæring om overskjønn med vedlegg til partene med pålegg om tilsvar og frist for dette (normalt 3 uker). Partene gir tilsvar i brev til retten (prosesskrift) vedlagt eventuell dokumentasjon. Fondsstyret starter sin behandling av erstatningskravet, jf. naturskadeloven 11, først når det foreligger et rettskraftig skjønn. 4.3 Veiledende retningslinjer for taksering Etter naturskadeloven ytes erstatning for naturskade på fast gods og løsøre i Norge. En vanlig årsak til at saker går til overskjønn er at mottatte takster er mangelfulle eller har for lite opplysninger, eller at takstene ikke er godt nok spesifisert, jf. bl.a. kravene i forskriftens 4. Det er også et tilbakevendende tema at skjønnet ikke behandler spørsmålene om hva som er gjenoppretting (som det kan gis erstatning til) og sikring (som ikke dekkes), eller at spørsmål om bruksverdi/nytteverdi av det skadete området ikke er behandlet. Styret for Statens naturskadefond skal etter nl. 11 avgjøre erstatningssaken på grunnlag av taksten alene. Styret er ikke til stede under skjønnet og er avhengig av at skaden er tilstrekkelig godt beskrevet og at de sentrale spørsmålene som nevnt over er behandlet. Taksering For taksering av naturskader gjelder naturskadeloven 7-10, forskrift om taksering og erstatning av naturskader av nr 515 (takseringsforskriften), gitt ved kgl. res. av , samt skjønnsprosesslovens bestemmelser. Det presiseres at det som skal takseres er skader som skyldes naturulykken. Skader som er oppstått tidligere eller skader som har oppstått etter naturulykken skal holdes utenfor skjønnet. Det samme gjelder skadeutvikling over tid. Den sentrale bestemmelsen er nl. 10. Utgangspunktet er at taksten først skal ta stilling til om skaden, fysisk og økonomisk, kan gjenopprettes jfr ledd. Vi viser til Borgartings kjennelse av , RG 2006 s. 1615, og Høyesteretts dom i RT 2011 s. 105 om denne tolkningen av naturskadeloven 10. Etter naturskadeloven 10 første ledd skal taksten, når skaden kan gjenopprettes, settes til gjenopprettingskostnadene. Skjønnsretten skal gjøre en vurdering av forholdene mellom kostnaden 12 Erstatning etter naturskadeloven

15 ved å gjenopprette naturskaden og den økonomiske bruksverdien skadeobjektet har for skadelidte på skadetidspunktet (for eksempel avkastning av et skadet jordbruksareal). Dersom det ikke er et rimelig forhold mellom kostnaden ved gjenoppretting og verdien på objektet (nytten av tiltaket), skal skjønnsretten ikke gi takst for gjenoppretting. Kan ikke skaden utbedres, skal skjønnsretten i slike tilfeller taksere den verdireduksjon som skaden har ført til, jfr. Nl. 10 tredje ledd. Når skaden kan gjenopprettes, nl. 10 første ledd: Slå fast hvilke tiltak som er nødvendig for å utbedre skaden til samme tilstand som tidligere Fastsette forholdet mellom kostnaden ved gjenopprettingstiltaket og objektets økonomiske bruksverdi Tiltak som for det vesentligste har til hensikt å redusere faren for ny naturskade på samme objekt er sikringstiltak, og skal holdes utenfor taksten For å få et tilstrekkelig godt grunnlag for styrets behandling av erstatningssaken er det nødvendig at skjønnet i tilstrekkelig grad spesifiserer skadene og utbedringsarbeidene slik at styret skal kunne behandle sakene på en effektiv måte. For å beskrive skadeobjektet er det veldig nyttig å legge fram bilder. Når skaden ikke kan gjenopprettes, nl. 10 tredje ledd: Dersom det ikke er rimelig forhold mellom kostnaden ved gjenopprettingstiltaket og bruksverdien eller skaden fysisk sett ikke kan gjenopprettes skal verdireduksjonen takseres i stedet for gjenopprettingskostnaden Taksere verdiforringelsen/verdireduksjon (tap av bruksverdi) Krav til skjønnet Når det gjelder innholdet i et lensmannsskjønn viser vi til følgende punkter i naturskadeforskriften 4. Det skal avgis et takstbeløp for hvert skadeobjekt Det skal gis en beskrivelse av skadeobjektet før og etter skade Taksten skal spesifiseres (for eksempel hvor mange rør/ hvor mye masse osv) Verdiforringelse av skadeobjektet, på grunn av elde, nedsatt anvendelighet skal beskrives og beregnes Det presiseres at utgangspunktet for skjønnet må være tilbakeføring til samme tilstand som rett før skaden, for eksempel ved bruk av tilsvarende masser som skadeobjektet bestod av før skaden. Det vil si kostnader ved tilbakeføring til samme kvalitet som grøft, elveleie, skråning og voll o.l. hadde før skaden inntraff. Der gjenoppretting av praktiske/hensiktsmessige årsaker må skje på en måte som gir objektet en kvalitetsheving må skjønnsretten taksere en evt. verdiheving særskilt. Erstatning etter naturskadeloven 13

16 Det er videre grunn til å peke på at i den utstrekning skadelidte for egen regning har iverksatt tiltak som er mer enn det som er nødvendig for å gjenopprette skaden og bringe det skadde objekt tilbake til den stand det hadde før naturulykken inntraff, eller hvor skadelidte i forbindelse med skadesaken har utbedret skader som skyldes naturlig erosjon, utvasking over tid mv, eller har valgt å utføre sikringsarbeider som ikke dekkes av loven kapittel 2, må slike forhold, i den utstrekning de tas med i skjønnet, spesifiseres særskilt. Det samme gjelder hvor skadelidte ønsker eller vurderer å iverksette tilsvarende tiltak. Det presiseres for ordens skyld at slike arbeider og kostnader knyttet til dette, ikke er erstatningsbetingende etter naturskadeloven kapittel 2, men kan vurderes etter forskriftens 7. På denne bakgrunn vil Statens landbruksforvaltning presisere at det i situasjoner som nevnt ovenfor er viktig at skjønnet er tilstrekkelig spesifisert, slik at sakene kan forberedes og behandles av styret uten innhenting av ytterligere opplysninger i ettertid. Det er styret som tar stilling til om erstatningen kan nedsettes eller etter omstendighetene helt nektes, jf. naturskadeloven 11. Opplysninger som skal framgå av skjønnet slik at styret kan ta stilling til om eventuelle fradrag skal gjøres før erstatningen fastsettes. (se naturskadeloven 11): a) Om objektet ikke har vesentlig bruksverdi eller om gjenanskaffelsesverdien er større enn bruksverdien b) Om svak konstruksjon og/eller manglende vedlikehold har bidratt eller vært årsak til skaden c) Om evt. tidligere skader på samme objekt d) Om skadelidte har forsømt å avverge eller begrense skaden e) Om risikoen er påregnelig i skadelidtes virksomhet Naturskadeloven 10 andre ledd fastsetter at dersom skjønnsretten under takseringen finner at det er fare for naturskade på den tomt et skadet byggverk (f.eks veier, bruer mv) står på (jf. 22), eller at det kan være grunn til å treffe tiltak til sikring mot naturskade, skal dette framgå av taksten. I disse tilfelle skal for øvrig også kommunen underrettes om utfallet av taksten. 4.4 Veiledende retningslinjer for taksering Med virkning fra ble ansvaret for naturskade på hage, hageanlegg, gårdsplass og tilførselsvei overført fra Statens naturskadefond til forsikring. Arealet som det kan kreves erstatning for er oppad begrenset til 5 dekar. Med hageanlegg i lov om naturskadeforsikring forstås en opparbeidet hage knyttet til bolig- eller fritidshus. Forsikringen skal dekke skade på grunn, beplantning og forstøtningsmur, samt tekniske eller andre innretninger som er en naturlig eller nødvendig del av hageanlegget. Skader på gårdsplass i tilknytning til driftsbygning og våningshuset (tunet) skal dekkes av alminnelig forsikring (følger bolighuset). Hageanlegg tilknyttet bygninger som primært benyttes til næringsvirksomhet faller fremdeles utenfor forsikringsdekning og omfattes av den statlige ordningen. Skader på arealer knyttet til industrianlegg omfattes av den statlige ordningen. 14 Erstatning etter naturskadeloven

17 4.5 Taksering av skader i og ved vassdrag Det er særlig viktig å legge til rette for at skadeutbedringen etter skader i og ved vassdrag ikke kommer i konflikt med miljøhensyn, vassdragsforvaltningen, kommunale planer etc. Takststyreren bør understreke at skadelidte har ansvaret for at nødvendige tillatelser m.m. innhentes før utbedring skjer. Ved naturskader i og ved vassdrag skal NVEs regionkontor ha kopi av innkalling til taksten, jf. kapittel 6.2 pkt. 4. Det vises ellers til takseringsforskriften 20 og Takstregninger Godtgjørelse til takstmenn fastsettes i henhold til rettsgebyrforskriften 1-2 og 1-6. Ved innsending av takstregning benyttes skjema X-0095 (Statens reiseregningsskjema). I de tilfeller der det er benyttet selvstendig næringsdrivende takstmenn må faktura for arbeidet stiles til Statens landbruksforvaltning. Lensmannen må attestere fakturaene. Erstatning etter naturskadeloven 15

18 5 Takseringsforskriftens 6 og Merkostnader Ved takseringen kan takstnemnda finne at det bør settes vilkår om at det utføres tiltak som kan hindre nye skader i tillegg til ren skadeutbedring. Det kan gis tilskudd til slike merkostnader med inntil 75 %, jf takseringsforskriften 6. Landbruksdepartementet har satt en øvre grense for slike tilskudd på kr Merkostnadene må spesifiseres særskilt i taksten Mindre sikringstiltak Etter takseringsforskriften 7 kan takstnemnda taksere mindre sikringstiltak samtidig med at skaden takseres. Med sikringstiltak forstås tiltak som ikke er direkte knyttet til skadeutbedringen, men som kan medvirke til å hindre eller begrense framtidige skader. Kostnadene til slike mindre sikringstiltak må spesifiseres særskilt i taksten. Fondsstyret avgjør om sikringstiltaket eller deler av det skal tas med i erstatningsgrunnlaget når erstatning fastsettes. 16 Erstatning etter naturskadeloven

19 6 Viktige definisjoner 6.1 Skadeårsak Naturskade er i loven 4 definert som: skade som direkte skyldes naturulykke, så som skred, storm, flom, stormflo, jordskjelv, vulkanutbrudd eller lignende. 6.2 Naturskade- begrepet I forarbeidene til naturskadeloven Innstilling om sikring mot og erstatning for naturskader av 11. januar 1957 side 50 er det slått fast at: Første ledd fastslår at Loven ved naturskade forstår skade som umiddelbart skyldes naturulykke. Dette uttrykk er valgt for å fastslå at ikke all skade som oppstår ved naturkreftenes innvirkning omfattes av loven, skadeårsaken må ha karakteren av en ulykke. Skade ved at elven over tidens løp graver bort en del av eiendommen, erstattes ikke, men utløser erosjonen et ras, blir det en naturulykke som gir krav på erstatning (hvis man ikke kan bebreide eieren for at det er kommet så langt.) Det er bare skader som direkte skyldes naturulykke som regnes som naturskader. Dette årsaksbegrepet tolkes strengt, slik at en hver indirekte skade eller senere skadeutvikling etter en naturulykke ikke skal regnes som naturskade etter loven. 6.3 Naturulykker som kan medføre erstatningsmessige naturskader Storm Bare vind av storm styrke d.v.s over 20,8 på Beauforts skala. (Det er først fra full storm at en kan regne med skadestorm, men lokale forhold kan influere sterkt på vindstyrken.) Stormflo Stormflo oppstår når stormen presser sjøen inn over land, slik at bølgeslaget gjør skade eller det oppstår oversvømmelse. Ved stormflosituasjon er vannstanden betydelig over springflomålet. En slik situasjon vil ikke inntreffe jevnlig. I perioder med lavt lufttrykk og kraftig vind fra en retning som fører til oppstuvning, vil værets virkning på vannstanden bli ekstra stort. Dersom dette faller sammen med en spring- periode (høyeste målinger i den årlige tidevannsyklus) kan vannstanden bli ekstra høy og kalles stormflo. Vannstand over nivå for 5 års returperiode er en av grunnleggende erstatningsbetingelser. Flom Med erstatningsbetingende flom i vassdrag forstås en situasjon der ekstraordinær nedbør/sterk snøsmelting fører til unormalt høy vannstand med skadevoldende oversvømmelse. Det er også Erstatning etter naturskadeloven 17

20 erstatningsbetingende flom når naturlig avrenning danner villbekker i skrånende terreng. Det forutsettes at situasjonen medfører ekstraordinær skade. Skred Skred omfatter snøskred, steinskred og steinsprang, jord og leirskred. Vasskred er en mellomting mellom skred og flom. Jordskjelv Jordskjelv i Norge (under styrke 5 på Richters skala) forventes ikke å ha slik styrke at det blir skader som utløser rett til erstatning. 18 Erstatning etter naturskadeloven

21 7 Skadeobjekt Statens naturskadefond har til oppgave å yte erstatning i de tilfeller hvor det ikke er adgang til å forsikre seg mot skaden ved en alminnelig forsikringsordning. 7.1 Eiendomsforhold Skade på eiendom som tilhører staten, en kommune eller en fylkeskommune, erstattes ikke. Det samme gjelder for eiendom som tilhører selskap eller stiftelse mv, som er dannet ved overføring av midler fra stat, kommune eller fylkeskommune, eller hvor noen av disse har fremtredende økonomisk interesse. Det følger av naturskadeloven 3 annet punktum at det er eier som har krav på erstatning. Hvorvidt man er eier beror på en helhetsvurdering. Det avgjørende er hvorvidt en er eier av det skadede objektet. For at et objekt skal kunne sees isolert fra grunneiendommen, stilles det krav til at objektet til en viss grad er opparbeidet. Dette betyr at det ikke er avgjørende om man er grunneier eller fester, men at man faktisk er reell eier av det skadede objektet. Dette må dokumenteres gjennom avtale, kontrakt el. 7.2 Eksempler på objekter som er dekket Objekt Hageanlegg/gårdsplass/ Veier/bruer Div anlegg Murer/forbygningsanlegg Kaier/moloer Gjerde Jordbruksareal og skogbruksareal Utmark Merknad gjelder bare areal ut over 5 dekar (Etter lovendring med virkning fra dekkes hageanlegg og gårdsplass oppad begrenset til 5 dekar og tilførselsvei som ligger innenfor dette området av boligforsikringen.) i privat eie skade på grunnen frittstående (ikke i forbindelse med bygning). elveforbygning småbåthavneanlegg av mur/stein i privat eie Dekkes ikke: Trekaier, flytebrygger m.v. som kan brannforsikres gjerder som det ikke er adgang til å forsikre skade på grunnen, hydrotekniske anlegg skade på grunnen Erstatning etter naturskadeloven 19

22 Skog Andre objekter skade på drivverdig skog ved annen skadeårsak enn storm. Videre dekkes kostnader ved pålagt opprydding i ikke drivverdig skog. (Stormskade på økonomisk drivverdig skog dekkes ikke. Økonomisk drivverdig skog kan dekkes gjennom en alminnelig forsikringsordning.) fiskehjeller/fiskehesjer av ikke brennbart materiale Det må gjøres en konkret vurdering i det enkelte tilfelle for eksempel brønn, jord- dam / fiskedam på land Naturskadeloven 4 annet ledd, siste pkt. og 5 første ledd, siste pkt. har regler om adgang til å søke om erstatning for visse objekter som faller utenfor hovedreglene om naturskadedekning. Styret kan gi hel eller delvis erstatning i slike tilfeller dersom det foreligger særlige forhold. For at særlige forhold etter loven skal foreligge, må skaden objektivt sett ha vært upåregnelig og uventet. I tillegg kreves det at skaden har rammet den skadelidte økonomisk særlig hardt. Fondsstyret stiller i denne forbindelse strengere krav til en bedrift eller et næringsselskap - enn til privatperson - fordi førstnevnte vil ha mulighet til å gardere seg mot de økonomiske følgene gjennom at disse innkalkuleres i driftskostnader mv. Dersom en skade som blir meldt til lensmannen evt. bare antas å gi grunnlag for slik såkalt billighetserstatning, som nevnt over skal det ikke holdes lensmannsskjønn. I slike saker ber lensmannen/takststyreren om at skadelidte selv legger fram en begrunnet søknad med opplysninger omkring skadesituasjonen, kostnadene ved reparasjon av skaden og sitt formues- og inntektsforhold. Saken sendes deretter til Statens landbruksforvaltning med takststyrerens uttalelse. 20 Erstatning etter naturskadeloven

23 8 Nøkkelinformasjon til skadelidte 8.1 Minstebeløp/egenandel Takststyreren må informere skadelidte om at minstebeløpet ( egenandel ) som en skadelidt må bære ved naturskade for tiden er kr og at erstatning gis med 85% av det gjenstående. Det trekkes en egenandel pr. skadelidt (juridisk person) pr. skadehendelse, selv om skadelidte får skade på flere objekter /eiendommer. Skadelidte som også har skade på forsikret objekt skal kun betale total egenandel på kr ,- og dersom vedkommende er blitt trukket for egenandel av sitt forsikringsselskap må dette dokumenteres. Egenandel til naturskadefondet reduseres med dette beløpet. Det kan gjøres avkorting i erstatning etter reglene i naturskadeloven 11 andre ledd. Rammes en skadelidt av en mindre skade, og det er tvil om den overstiger egenandelen på ,- kroner, bør skaden likevel meldes. Det kan foretas taksering av skaden. Viser det seg at omfanget ikke overstiger egenandelen, skal skadelidte ikke bli avkrevd kostnader i forbindelse med taksten. Tilhører skadeobjektet flere sameiere blir skaden fordelt på sameierne, og det trekkes egenandel for hver sameier. Tilhører skadeobjektet et lag eller en forening regnes denne som en juridisk person, og det trekkes en egenandel. Avgjørende her er om laget/foreningen har egne vedtekter, eget styre eller eget regnskap. Vi minner om at alle søknader må være påført skadelidtes organisasjons- / foretaksnummer eller fødselsnummer (11 siffer). 8.2 Merverdiavgift Takst/skjønn skal alltid avgis eks. merverdiavgift. Takststyrer gir opplysning på skadeskjemaet om skadelidte er registrert som selvstendig næringsdrivende eller ikke. I de tilfeller der det blir opplyst at skadelidte ikke er registrert som selvstendig næringsdrivende blir mva lagt til taksten under naturskadefondets behandling av saken. I enkelte tilfeller kan næringen være fritatt for avgift. Dette må i tilfelle dokumenteres. 8.3 Utbetaling av erstatning/forskudd Utbetaling vil normalt skje etter at skaden er utbedret, og SLF har mottatt bekreftelse fra takststyrer eller en av takstmennene om at skaden er utbedret. Sjekk med skadelidte at oppgitt kontonummer er det korrekte. Ved store skader kan det gis delutbetaling av erstatning. Det må gis bekreftelse fra takststyrer eller en av takstmennene om at skaden er delvis utbedret (Normalt prosentandel). Det kan også utbetales forskudd på erstatning i de tilfeller der takst foreligger, men det ikke er fattet vedtak om erstatning. Takststyrer sender søknaden med sin uttalelse til SLF. Erstatning etter naturskadeloven 21

24 8.4 Frist for utbedring av skade Når skadelidte har fått tilsagn om erstatning, må utbedringen foretas innen tre år etter at melding om vedtak ble mottatt. Etter tre år foreldes kravet på naturskadeerstatning, jf. naturskadeloven 15 tredje ledd. Det kan søkes om forlengelse av utbedringsfristen. Takststyrer sender søknaden med sin uttalelse til SLF. 22 Erstatning etter naturskadeloven

25 Erstatning etter naturskadeloven 23

26 POSTADRESSE: Postboks 8140 Dep, 0033 Oslo BESØKSADRESSE: Stortingsgt. 28, 0161 Oslo TELEFON: TELEFAKS: E-POST: